Klyvelia naturreservat Os kommune

Transkript

1 Klyvelia naturreservat Os kommune Vedlegg VII til Vegetasjon, bruk og skjøtsel i verneområdene for barlind og kristtorn i Hordaland Brith Natlandsmyr Lunde og Arnfinn Skogen Rapport til Fylkesmannen i Hordaland, miljøvernavdelinga Bergen 2001

2 VII. Klyvelia naturreservat, Os Den foreliggende skjøtselsplanen er utarbeidet av Brith Natlandsmyr Lunde og Arnfinn Skogen ved Botanisk institutt på oppdrag fra Miljøvernavdelinga hos Fylkesmannen i Hordaland. Hensikten med skjøtselen er å ta best mulig vare på naturmiljøet i reservatet innen rammene som er gitt i de vedlagte forskriftene. Særlig er det lagt vekt på å legge forholdene til rette for barlindpopulasjonen. Opplysningene i planen bygger i hovedsak på feltarbeid og kontakt med brukerne, og noe er hentet fra rapporten etter forundersøkelsene til vernet (Lindmo m.fl. 1991) og fra skogtakseringen (Hauge 2000 a,b). Innhold Verneformål... VII-3 VII.1. Beliggenhet og naturforhold... VII-3 VII.2. Vegetasjon og flora... VII-3 VII.2.1. VII.2.2. VII.3. VII.3.1. VII.3.2. VII.4. VII.5. VII.6. VII.7. VII.8. Vedlegg Verneforskrift Kulturpåvirkning og utviklingstendenser... VII-5 Dagens tilstand... VII-6 Barlind og kristtorn... VII-6 Barlind... VII-8 Kristtorn... VII-8 Tidligere bruk av området... VII-8 Dagens bruksinteresser... VII-9 Siktemål for skjøtselen... VII-10 Anbefalinger om skjøtsel og bruk... VII-10 Kilder... VII-14 Forside Klyvelia Klyvelia naturreservat omfatter det meste av lien fra bebyggelsen/veien og opp mot partiet med hugstfelt og granplantinger. VII-2

3 Verneformål "Føremålet med fredinga er å sikre eit naturmiljø med ein særs vital og god bestand av barlind på Bergenshalvøya. Området er lett tilgjengeleg og høveleg for undervisning og forsking." (se vedlagte forskrift). areal: 80 daa høyde: moh. eksposisjon: S-SV eiere: 67/ 1+3 Svein Tveit, Klyve, 5200 Os /8 Ruth Larsen Hatvik, Hatvikvegen, 5200 Os oppsøkt: BNL BNL AS, BNL, grunneier Svein Tveit og Gunnar Kleive, skogansvarlig i Os kommune VII.1. Beliggenhet og naturforhold Klyvelia naturreservat ligger ca. 3 km øst for Osøyro, like nordvest for riksvei 552 ved Hatvik ferjeleie (se fig. 1.1 i hovedrapporten). Verneområdet ligger på nordvestsiden av Moldadalen mellom Søre Revskaret og Steglet. Reservatet er lett tilgjengelig fra vei, og en lite trafikkert sidevei fra riksveien går langs reservatets sørøstre grense. Klyvelia er en tildels svært bratt li mellom 40 og 166 moh. Reservatet er eksponert mot sørøst med gjennomsnittlig 32 helning, og den øverste, nordvestre delen er svært bratt, tildels bergskrenter og stup (se forsiden og fig. VII.1). Berggrunnen opp mot berget nordvest for Klyvelia består av tonalitt, som er en relativt hard dypbergart, og har gitt opphav til et skrinnere, mer næringsfattig jordsmonn. Lengre nede i lien dominerer omdannete sedimentbergarter av kambrosilursk alder, og nederst kalkrik metabasalt (Ragnhildstveit og Helliksen 1997). Det finnes en god del forvitrings- og rasmateriale i lien. Jordsmonnet i selve Klyvelia er hovedsaklig næringsrik brunjord med tildels nokså mye stein, og i brattere partier finnes ur eller store steiner. Lengst sør i reservatet er et noe flatere parti, Stykkjet, hvor det ikke er så steinet. Klimaet i Os er oseanisk (se tab. 2.2, 2.3 og 2.4 i hovedrapporten), med milde vintre. Det er sjelden frost eller snødekket mark, og vekstsesongen er lang, mellom 210 og 220 døgn i året. Nærmeste klimastasjon er Fana forsøksstasjon, som har årsnedbør på 2231 mm, og gjennomsnittlig 13,6 o C i varmeste måned, juli, og 0,2 o C i kaldeste måned, februar. Eksposisjonen mot sørøst med åsene og bergskortene mot nordvest bidrar til et svært lunt og varmt lokalklima i Klyvelia. VII.2. Vegetasjon og flora Vegetasjonen i lien ved Klyvelia veksler i takt med berggrunnen, og domineres av løvskog i de laveste partiene, mens furu overtar på de skrinnere ryggene. Barlind inngår som underskog i hele reservatet, og er i noen partier skogdannende. I det meste av teig 67/8 er ung gran plantet inn mellom de eldre trærne, og i denne teigen står også noen små klynger med eldre plantet gran. Vegetasjon og jordsmonn er analysert i to merkete ruter i Klyvelia (vedlegg B til hovedrapporten), og liste over karplanter som ble funnet i reservatet finnes i vedlegg A. VII-3

4

5 Løvskogen er en blandingsskog, som domineres av høye eksemplarer av svartor og osp i sørvest, og hengebjørk og furu i nordøst. I løvskogen inngår også bl.a. morell, hegg, ask, alm og lind. Spredt i løvskogen står mange store eiketrær, og gamle styvingstrær av ask, alm og lind. I et lavere tresjikt dominerer barlind og hassel. Helt inn mot bergroten står det særlig mye barlind, som dels danner små skogholt hvor den dominerer tresjiktet. Kristtorn inngår jevnt i løvskogen. I noen partier kommer det opp mye ung ask, tildels ganske høye, spinkle trær som står ganske tett. Dette gjelder særlig i de to sørligste teigene i reservatet. Lengst i sørvest står trærne, blant annet flere store barlinder, nokså spredt, og gir inntrykk av gammel beitemark. Bergflette klatrer tildels høyt i trærne i løvblandskogen, også i furuene, og spredt finnes vivendel, trollhegg og krossved. I felter hvor det har vært hugget trær er busksjiktet tettere, ofte et ufremkommelig buskas, hvor også bringebær, blåbringebær, norsk bjørnebær og skogbjørnebær kommer opp, og i kantene finnes rødhyll og steinnype. Einer finnes i løvskogen, men buskene er oftest døde. Feltsjiktet er vekslende, men inkluderer over det meste mange næringskrevende arter. På relativt grunt jordsmonn, ofte mellom store steiner i rasmark, har feltsjiktet lavurtpreg (sml. Fremstad 1997), med ormetelg, fingerstarr, blåstarr, kornstarr, lundrapp, hengeaks, blåtopp, teiebær, markjordbær, småmarimjelle, tveskjeggveronika, legeveronika og skogfiol. I begynnelsen av mai preges feltsjiktet i en av rasmarkene av blomstrende skjellrot, som her ser ut til å snylte på hassel. I våraspektet inngår ellers bl.a. hvitveis, vårkål, kusymre, vårmarihand og senere jordnøtt. I løvskogen vokser høye varme- og næringskrevende starr og gressarter som skogstarr, lundgrønnaks, kjempesvingel og skogsvingel. Spredt inngår også andre krevende edelløvskogsarter som junkerbregne, falkbregne, raggtelg, stortveblad, grov nattfiol, myske, sanikel, skogsvinerot, skogfredløs, ramsløk, stortrollurt og mellomtrollurt. I fuktige partier finnes høye urter som sløke, skogstorkenebb, myskegress, skogburkne, sølvbunke, vendelrot og mjødurt, og på våt jord bl.a. sumphaukeskjegg og slakkstarr. Skogbunnen har mye mosekledd stein, men mosesjiktet på bakken mellom steinene er helst glissent. Ofte er det dominert av tujamoser, kystkransmose og storkransmose, ved siden av andre typiske løvskogsmoser. Under tette barlindbestander er det oftest bar jord eller stein. I det flate partiet sør i reservatet domineres feltsjiktet av krattlodnegress og andre gressarter, og det inngår middels næringskrevende skogsarter som maiblom, gjøkesyre, fugletelg og hengeving. Veien som går langs reservatgrensen i sørøst er kantet av en tett bord av trær, deriblant mye kristtorn og barlind, og grøften langs veien og skråningen opp fra den inneholder mange nærings- og varmekrevende arter. Disse gir dermed et ekstra tilskudd til reservatets artsrike og særpregete vegetasjon. Furuskogen på de bratte fjellskrentene er iblandet bjørk og lengst i sør endel eik, men her finnes omtrent ikke barlind. På skrinne partier inngår mye einer. Her vokser lite næringskrevende arter som einer, røsslyng, blokkebær, blåbær, tyttebær, skrubbær, smyle, blåtopp, hårfrytle, bjønnkam, maiblom, fagerperikum og skogstjerne, men også gjøkesyre og småbregner, som indikerer litt rikere jordsmonn. VII.2.1. Kulturpåvirkning og utviklingstendenser Over hele reservatet finnes en del arter som ofte vokser i gamle beitemarker, som myrtistel, lyssiv, knappsiv og krypsoleie. Særlig hyppig er innslaget av slike arter i den sørligste delen av reservatet. Her ble det også funnet nitrofile og tråkktolerante arter som tunrapp, VII-5

6 byhøymole, groblad, løvetann-arter og hundegress. Disse finnes ellers helst i moderne kulturmarker. Spredt i Klyvelia finnes også en god del andre arter som kan oppfattes som indikasjoner på tidligere slått og beite i området, både gress- og starrarter som engkvein, gulaks, rødsvingel, sølvbunke, harestarr og engstarr, og urter som jonsokkoll, tveskjeggveronika, kystgriseøre, smalkjempe, gjerdevikke, blåkoll, kystmaure, rød jonsokblom, engkarse og enghumleblom. Skogen i reservatet bærer preg av kulturpåvirkning, og det blandete tresjiktet er nok for en stor del forårsaket av hugst. Osp, hengebjørk og svartor, som nå dominerer tresjiktet i deler av løvskogen, er lyskrevende. På næringsrikt, dypt jordsmonn vil disse artene vanligvis utgjøre et relativt kortvarig pionerstadium. Uten fortsatt hugst vil derfor løvskogen i Klyvelia etterhvert endre karakter. Det øvre tresjiktet vil sannsynligvis fortettes og mer langlivete treslag vil overta dominansen. Dette vil få virkninger for de lavere sjikt av vegetasjonen, hvor de mest lyskrevende artene vil bli borte. VII.2.2. Dagens tilstand Området bærer preg av inngrep og hugst i tillegg til traktorspor- og veier. I teig 67/8 står noen små felt med ca. 30 år gammel plantet gran, bl.a. ved reservatgrensen mot nord og lengre sør i teigen, ca. 150 moh. Dessuten er ungplanter av gran plantet under skjerm i den vestre delen av denne teigen. De fleste av disse granplantene er mindre enn 2 m, og ble ifølge grunneieren plantet i I den sørlige delen av reservatet går en traktorvei, og her (teig 67/1) er det nylig (i siste 5- årsperiode) hugget et lite felt med furu, anslagsvis 1 daa. Barlind har fått stå. Inn mot den bratte fjellskrenten nord for Stykkjet står det noen trær av platanlønn, og det ble funnet noen få ungplanter av platanlønn i reservatet. Det finnes også flere arter av forvillet berberiss og mispel i lien. Hver eneste kristtornplante i reservatet er avgnagd og oppstammet av beite (se fig. i hovedrapporten). Beitet er også tydelig på barlind, men ikke i samme grad. Også løvtrærne i reservatet er påvirket av hjortebeitet, særlig gjelder dette ask. I flere tilfeller er barken på asketrærne så avbeitet at trærne nesten er døde. Det er også mye hjortetråkk og spor i stiene. Ifølge Olav Overvoll hos Fylkesmannens miljøvernavdeling ligger Klyvelia innen hjortens beiteområde nr.8. Også sau beiter i området. Bortover lien noen meter ovenfor skogsveien ligger en vannslange fra bekken i Søre Revskaret. VII.3. Barlind og kristtorn Barlindforekomstene er årsaken til opprettelsen av naturreservatet i Klyvelia (se de vedlagte forskriftene), og det vokser svært mye barlind i hele lien (se fig. VII.2). Kristtorn finnes mer spredt, og helst som små busker. Bare ett og annet treformet eksemplar ble observert. Det er god foryngelse av både kristtorn og barlind, men særlig kristtorn er mange steder helt avbeitet av hjort. VII-6

7

8 VII.3.1. Barlind Vegetasjonen i hele Klyvelia er preget av barlind (se fig. VII.2). I det meste av løvskogen i lien er det sterke innslag av barlind i underskogen, og inn mot de bratte bergene finnes flere grupper på barlinder som danner tett og mørk underskog. Vegetasjonen under barlindene er svært sparsom, og spredte eksemplarer av osp, svartor, hengebjørk eller furu står som overstandere i barlindskogen. Lindmo m.fl. (1991) telte ca 310 treformete barlinder i området, flere av dem over 8 m. Oppover i lien hvor furu overtar dominansen i tresjiktet, minker det på barlindtrær, og i den skrinne furuskogen på fjellryggen nordvest for selve reservatet ble det ikke observert barlind. Det ble observert en god del småtrær og ungplanter av barlind (høyder 0-2 m). Det ser altså ut til å være god foryngelse, men svært mange planter under 2 m er nesten helt avbeitet av hjort. Større trær er oppstammet av beitet (se figur i hovedrapporten), og barken er også avgnagd på mange barlinder. De fleste store barlindene i reservatet synes å være friske og vitale, tross hjortebeitet. Ved og like nordvest for reservatgrensen i teig 67/8 finnes en god del unge barlinder (< 30 år), også noen mindre enn 1 m høye og i god vekst. Årringer på trær som var felt i 1990 viste at et tre med 20 cm stubbediameter var 59 år og et med 40 cm stubbediameter var ca 110 år, og årringbredder opp mot 1 cm forekom (Lindmo m.fl. 1991). VII.3.2. Kristtorn Allerede i 1912 skrev Holmboe at "kristtorn er alminnelig i den sydlige delen av herredet (Os)", og han nevner Klyve som et av flere kjente voksesteder. Lindmo m.fl. (1991) oppgir totalt antall av kristtorn i reservatområdet til ca 50, hvorav noen treformete eksemplarer opptil 4-5 m, og dette samsvarer med inntrykket etter feltarbeidet i 1999 og I teig 67/8 ble det omtrent ikke observert kristtorn. Det ble forøvrig observert en god del småplanter (< 10 cm) av kristtorn, også inne i de tetteste barlindbestandene. Men kristtornbuskene i Klyvelia ser ut til å være sterkere preget av hjortebeitet enn barlind er, og ganske mye kristtorn i meterhøyde er kraftig avbeitet, og nesten uten blad. VII.4. Tidligere bruk av området Svein Tveit (teig 67/1+3) overtok etter sin far, og har drevet gården i år. Han kjøpte Gjeilane (teig 67/3) i Ingenting er opplyst om bruken i denne teigen før den tid. Ruth E. H. Larssen (teig 67/8) drev gården frem til ca Begge eierne har svart på spørsmål om tidligere bruk i Klyvelia. Husdyrbeite Husdyr beitet i nedre del av teig 67/8 om sommeren på 60-, 70- og 80-tallet. Området ble gjødslet og ryddet/raket årlig fra 1960 til 90-tallet. I teig 67/1 beitet 3-4 kyr og en hest frem til ca Det ble gjødslet med kunstgjødsel her på 70-tallet, og einer ble ryddet fra beitene så lenge det beitet kyr her. Slått og annen fôrsanking På Stykkjet (teig 67/1) ble det slått før krigen. Under krigen var det åker her, og det ble dyrket poteter. Eieren har kjørt her med traktor, og det har nok medvirket til at området fortsatt er nokså åpent. VII-8

9 Ruth E.H. Larsen (teig 67/8) opplyser at ask ble styvet til fôr da det beitet husdyr her. Svein Tveit (teig 67/1+3) har ikke styvet/lauvet trær i Klyvelia. Tømmer og ved I teig 67/8 er gran, furu og andre treslag hugget som ved og tømmer frem til nå, til eget bruk. Ruth E.H. Larsen opplyste i 1993 at 2000 granplanter ble plantet her for ca. 20 år siden. Det meste av teig 67/8 ligger utenfor reservatet, og det står bare noen få små samlinger av 30- årige grantrær i selve reservatet. Det ble også plantet gran i teigen for 5-6 år siden. Også i teig 67/1 er det tatt ut ved og tømmer. Nå er det bare til eget bruk, men Svein Tveit opplyser at han solgte mye da han overtok for vel 30 år siden. Tømmeret ble tatt ut med spel (løypestreng med motor) og traktor. Det går fortsatt en gammel løypestreng her som hans far brukte til ved og tømmer. Han lar store trær, først og fremst bjørk, furu og ask, men også andre arter, stå igjen for å frø seg. Når det kommer nye unge trær hugges de gamle. Hassel ble hugget til ved, ikke tønnebånd her, og det ble samlet nøtter under krigen. Det ble hugget mye stor fin, furu i teig 67/3 for år siden, og det står fortsatt en og annen furu igjen her. Barlind og kristtorn Svein Tveit forteller at barlindbuer med emner fra Klyvelia ble laget under krigen. De ble også brukt til jakt, fordi man ikke fikk ha kuler og krutt. Kulen ble tredd foran på pilen og det var tre fjær bak. Henrik Lyssand levde av dette. Barlindbar ble solgt til Berle i Bergen da Svein Tveit (f. 1936) var gutt. Den tette barlindbestanden inn mot berget i teig 67/3 har han ikke gjort noe med fordi han ikke har eid teigen så lenge. Barlind og kristtorn er klippet til pyntegrønt til eget bruk frem til nå i teig 67/8. VII.5. Dagens bruksinteresser Grunneierne Svein Tveit (teig 67/1+3) har tidligere uttrykt ønske om å utbygging i Klyvelia, og han kjøpte også teig 67/3 i 1990 med tanke på dette. Det er ikke plantet gran i disse to teigene. Svein Tveit ønsker å ruste opp i skogen, og ta ut tømmer og ved til eget og familiens bruk. Han mener at skjøtselsplanen må være slik at han ikke må ringe hver gang han vil hugge en bjørk til ved. Svein Tveit ønsker også å anlegge vei for å få tilgang til arealet nordøst for reservatet. Ruth E.H. Larsen (teig 67/8) har plantet gran i en del av teigen sin (se kap. VII. 2.2), og i spørreskjema fra 1993 nevner hun også området som mulig tomteland. Hun ønsker å fortsette å ta ut tømmer, ved og pyntegrønt til eget bruk fra teigen. Området brukes til jakt, og i Klyvelia felles det nesten 2 hjort i gjennomsnitt pr. år. Ingen av grunneierne har gårdsdrift som hovedinntektskilde, og de ønsker ikke å ha husdyr på beite i Klyvelia nå. Skogbruk Skogeigarlaget vest har registrert skogen i naturreservatet (Hauge 2000a,b). De tre teigene består av ca 79 daa produktiv skog, fordelt på 11 daa furuskog og 67 daa løvskog. VII-9

10 Løvskogsbestanden hvor det ble plantet inn gran i 1994/95 (teig 67/8) utgjør 15 daa av den produktive skogen. Ifølge skogansvarlig i Os kommune, Gunnar Kleive ( ), kan det drives et effektivt løvskogsbruk i Klyvelia. Dette forutsetter systematisk stell, bl.a. tynning av ungskog. Ved løvskogdrift i Klyvelia (teig 67/1+3) kan tynningsvirket utgjøre (10-) 15 m 3 pr. år. En enkel traktorvei går langs reservatgrensen i sør og innover i reservatet mot nordøst. Denne ligger ifølge Gunnar Kleive greit i terrenget. Men hvis det skal tas ut ungskog må den rustes noe opp ved å kjøre på masser og grave grøfter/stikkrenner der det er nødvendig. Tømmeret kan tas ut med spel fra traktorveien, men når bare det nærmeste, og for å nå lengre bort trengs fastspent wire. Han mener det helst bør lages en vei til, parallelt, lengre oppe i lien. Vei Det kan være nødvendig å rydde ved veien som går langs reservatgrensen i sørøst. VII.6. Siktemål for skjøtselen Ut fra verneformålet (se innledningen til kapitlet) er hensikten med skjøtselen å sikre naturmiljøet og ta best mulig vare på barlindbestandene. Derfor bør skogen holdes relativt lysåpen for å sikre barlind god fruktsetting og foryngelse. Naturreservatet bør fortsatt være tilgjengelig for allmennheten. VII.7. Anbefalinger om skjøtsel og bruk Ifølge verneforskriftene er vegetasjonen i naturreservatet fredet mot skade og ødelegging, og det er bl.a. forbudt å fjerne planter eller plantedeler fra reservatet. Vernereglene for naturreservatet er altså strenge. Heller ikke tradisjonell bruk er i utgangspunktet tillatt, med unntak for beiting. Likevel kan gran og andre treslag som ikke er stedbundne tas ut, og foretas tynningshugst etter godkjent skjøtselsplan. Nedenfor følger våre faglige råd for skjøtselen i reservatet. På fig. VII.3 er det skissert soner men ulik skjøtsel, nærmere beskrevet nedenfor. Skjøtsel eller bruk i naturreservatet må på forhånd vurderes og godkjennes av forvaltningsmyndighetene (sml. vedlagte forskrifter), og igangsetting av skjøtselstiltak avhenger også av ressurser. Svein Tveit (teig 67/1+3, f. 1936) er villig til å påta seg eventuell lønnet skjøtsel, og Ruth E. H. Larssen (teig 67/8, f. 1941) har også folk som kan hugge ved eller tømmer her. Dagens treslagsammensetning er delvis forårsaket av hugst av utvalgte treslag, og sammen med husdyrbeitet er nok hugsten en medvirkende årsak til at skogen nå er så rik på barlind. Lysåpen skog gir gunstige forhold for både kristtorn og barlind. Frøsettingen blir betydelig bedre i godt lys (se også kap. 1.2 og 1.3 i hovedrapporten), og barlind vil begunstiges dersom vegetasjonen fortsatt kan holdes relativt lysåpen. Ved å holde noen arealer av skogen lysåpne mens andre får gro fritt igjen, vil vegetasjonen bli variert og artsmangfoldet opprettholdes. Langs kantene vil det bli varme og lyse soner med gode vekst- og spredningsforhold for barlind og kristtorn og for lys og varmekrevende arter. For at dette skal oppnås, foreslås følgende: VII-10

11

12 Rotvelter bør få ligge fordi de bidrar til økt artsmangfold. Gamle styvingstrær bør få stå, og hvis mulig restaureres for å unngå at de blir så topptunge at de velter. Tømmerhugst og rydding er, sammen med husdyrbeite, den tradisjonelle bruken i Klyvelia. Reservatet er preget av denne bruken, og mangler det urørte preget en gjerne venter i et naturreservat. Hugst er nødvendig for å opprettholde den spesielle treslagssammensetningen (se kap. VII.2.1), og det anses ikke skadelig for barlindbestandene eller det øvrige naturmiljøet dersom det tas ut litt tømmer til eget bruk. Ved eventuell hugst bør treslagssammensetningen opprettholdes, men barlind må selvsagt ikke hugges, og heller ikke kristtorn. Det foreslås at det tas ut enkelttrær, opptil % av kubikkmassen. Det må opprettholdes et skogsbilde uten for store åpninger, for å unngå tette oppslag av uønskede arter som øker behovet for senere skjøtsel og hemmer oppslag av barlind. Små lysåpne flekker er derimot gunstig fordi de gir kanteffekter som bidrar til økt variasjon, og små flekker med bar jord gir spiringsmuligheter, noe som vil være til fordel for artsrikdommen, og gi gunstige forhold for barlindforyngelse. De tunge maskinene som brukes i moderne skogsdrift gir store skader på vegetasjonsdekket. For å unngå at naturreservatet preges for mye av inngrepene, foreslås det at tynningshugst og uttak av et og annet tømmertre avgrenses til den delen av reservatet som kan nås med vinsj fra den allerede opparbeidete traktorveien i teig 67/1. Traktorveien kan utbedres skånsomt som beskrevet i kap. VII.5. Dersom det lar seg gjøre uten for store inngrep, kan traktorveien også forlenges litt mot nordvest. Husdyrbeite er gunstig i naturreservatet, fordi det bidrar til å holde skogen lysåpen, og holder nede gjenvekst av løvtrær etter tynning og i hugstfeltene etter granplantingene. Sauer, ungdyr eller ponnier kan gjøre god nytte for seg uten å skade vegetasjonen. Dyrene kan gå fritt over hele reservatet, men beitepresset må ikke bli for hardt. Bruk Ifølge verneforskriftene er det forbudt å fjerne planter og plantedeler fra reservatet. Kristtorn er tydelig skadelidende av hjortebeitet, og bør ikke sankes til pyntegrønt innen reservatet. Derimot vil barlindbestanden tåle at moderate mengder barlind sankes som pyntegrønt til eget bruk dersom det er ønskelig. For å holde åpent langs bilveien ved reservatets grense mot sørøst kan det være nødvendig å rydde her en gang iblant. Den tette borden av trær, bl.a. barlind (se kap. VII.2) må beholdes, men greiner som strekker seg ut mot veien kan beskjæres. Det er ønskelig at vegetasjonen i og langs grøften på denne siden av veien slås med ljå eller kantklipper/ veps. Sprøytemidler må ikke brukes. På denne måten vil denne artsrike overgangssonen kunne opprettholdes. Det lar seg gjøre å bygge vei i Revskaret like vest for reservatet (se fig. VII.1) for å få tilgang til arealene nordøst for reservatet. Revskaret er bratt, men det er likevel enklere å legge veien her enn lengre nord, inne i naturreservatet, hvor det er svært bratte skrenter og små stup. Ved oppmerkingen ble reservatets sørgrense trukket litt lengre mot nord, og det bør nå la seg gjøre å legge veien utenom reservatet ved å utnytte første del av eksisterende traktorveitrasé, og fortsette veien langs bekken og opp Revskaret. Reservatet er lettest tilgjengelig av de 13 verneområdene for barlind og kristtorn, ved vei like ved Hatvik ferjeleie, ikke langt fra Bergen, og traktorveien inn i området øker tilgjengeligheten for almennheten. VII-12

13 Videre oppfølging Vegetasjonen i naturreservatet bør følges for å vurdere effekten av skjøtselen. Det er merket faste ruter hvor vegetasjon og miljø er analysert, og disse bør analyseres med noen års mellomrom. Klyvelia er sterkt preget av hjortebeite. Foreløpig synes likevel foryngelsen av barlindbestanden å være tilstrekkelig, men dersom hjortebeitet intensiveres, kan det bli nødvendig med tiltak for å bedre mulighetene for unge barlind- og kristtornplanter å vokse opp. VII-13

14 VII.8. Kilder Angell-Petersen, I Barlind og kristtorn i Vest-Norge. Utkast til verneplan. DN-rapport s. Fremstad, E Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte s. Hauge, S a. Takst for vern Klyvelia barlind/kristtorn Svein Tveit. Skogeigarlaget vest. 15 s. +kart (upubl.) Hauge, S b. Takst for vern Klyvelia barlind/kristtorn Ruth Larsen Hatvik. Skogeigarlaget vest. 14 s. +kart (upubl.) Holmboe J Kristtornen i Norge. Bergens Mus. Aarb. 1913, 7: 1-91+kart. Lindmo, S., Salvesen, P.H., Skogen, A Verneverdige forekomster av barlind og kristtorn i Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Bot. inst. Univ. Bergen. Rapp s. Ragnhildstveit, J. og Helliksen, D Geologisk kart over Norge, berggrunnskart Bergen M 1: Norges geologiske undersøkelse. VII-14

15 FORSKRIFT OM FREDING AV KLYVELIA SOM NATURRESERVAT I OS KOMMUNE, HORDALAND FYLKE. I I medhald av lov om naturvern av 19.juni 1970 nr. 63 8, jf. 10 og 21, 22 og 23, er eit område med barlind i Os kommune i Hordaland fylke freda som naturreservat ved kgl. res. av under namnet Klyvelia naturreservat. II Det freda området femner om gnr./bnr.: 67/1,8. Reservatet dekkjer eit areal på omlag 75 dekar. Grensene for naturreservatet er vist på kart i målestokk 1:5 000 datert Miljøverndepartementet oktober Kartet og forskrifta vert lagra i Os kommune, hjå Fylkesmannen i Hordaland, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Dei nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkast i marka. Knekkpunkta skal koordinatfestast. III Føremålet med fredinga er å sikre eit naturmiljø med ein særs vital og god bestand av barlind på Bergenshalvøya. Området er lett tilgjengeleg og høveleg for undervisning og forsking. For reservatet gjeld følgjande reglar: IV 1. Vegetasjon, medrekna daude busker og tre, er freda mot skade og øydelegging. Det er forbode å fjerne planter eller plantedelar frå resarvatet. Nye planteartar må ikkje førast inn. Planting og såing av tre og buskar er ikkje tillate. 2. Dyrelivet, medrekna reirplassar og hiområde, er freda mot skade og øydelegging. 3. Det må ikkje setjast i verk tiltak som kan endre naturmiljøet, som t.d. oppføring av bygningar, anlegg og faste innretningar, parkering av campingvogner, brakker o.l., framføring av kloakkleidningar og luftleidningar, bygging av vegar, drenering og anna form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller anna konsentrert ureining, tømming av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske plantevern- eller skadedyrmiddel. Forsøpling er forbode. Opplistinga er ikkje fullstendig. 4. Idrettsarrangement, jaktprøver og anna organisert bruk av naturreservatet er forbode. Dette gjeld likevel ikkje organisert ferdsel i reservatet i samband med undervisning. 5. Bruk av sykkel, hest og kjerre og riding utanom eksisterande vegar er forbode. 6. Motorisert ferdsel er forbode, inkludert start og landing med luftfartøy. Reglane i kap. IV er ikkje til hinder for: V 1. Gjennomføring av militær operativ verksemd og tiltak som gjeld ambulanse, politi, brannvern, redning, oppsyn, skjøtsel og forvaltning, medrekna naudsynt motorferdsel i desse høve. 2. Sanking av bær og matsopp. 3. Jakt og fiske. 4. Tradisjonell beiting. Direktoratet for naturforvaltning kan av omsyn til verneformålet ved forskrift regulere beitetrykket i heile eller delar av reservatet. 5. Uttak av innplanta gran og andre treslag som ikkje er stadbundne, samt tynningshogst etter godkjent skjøtselsplan. Forvaltningsstyresmakta kan etter søknad gje løyve til: VI 1. Organisert verksemd. 2. Naudsynt motorferdsle i samband med tiltak nevnt under kap.v pkt.5. VII Forvaltningsstyresmakta, eller den forvaltningsstyresmakta gjev fullmakt, kan gjennomføre skjøtsel for å fremme føremålet med fredinga, herunder kanalisering av ferdsel. Det kan utarbeidast forvaltningsplan, som kan innehalde nærare retningslinjer for gjennomføring av skjøtselen. VIII Forvaltningsstyresmakta kan gjere unntak frå forskrifta når føremålet med fredinga tilseier det, samt for vitskaplege undersøkingar, arbeid av vesentleg samfunnsessig verdi og i særlege tilfelle om det ikkje strir mot føremålet med fredinga. IX Direktoratet for naturforvaltning fastset kven som skal ha forvaltningsmyndigheit etter denne forskrifta. Denne forskrifta trer i kraft straks. X VII-15