Børevika naturreservat Tysnes kommune

Transkript

1 Børevika naturreservat Tysnes kommune Vedlegg III til Vegetasjon, bruk og skjøtsel i verneområdene for barlind og kristtorn i Hordaland Brith Natlandsmyr Lunde og Arnfinn Skogen Rapport til Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvernavdelinga Bergen 2001

2 III. Børevika naturreservat, Tysnes Den foreliggende skjøtselsplanen er utarbeidet av Brith Natlandsmyr Lunde og Arnfinn Skogen ved Botanisk institutt på oppdrag fra Miljøvernavdelinga hos Fylkesmannen i Hordaland. Hensikten med skjøtselen er å ta best mulig vare på naturmiljøet i reservatet innen rammene som er gitt i de vedlagte forskriftene. Særlig er det lagt vekt på å legge forholdene til rette for barlindpopulasjonen. Opplysningene i planen bygger i hovedsak på feltarbeid og kontakt med brukerne, og noe er hentet fra rapporten etter forundersøkelsene til vernet (Lindmo m.fl. 1991) og fra skogtakseringen (Hauge 2000). Innhold Verneformål... III-2 III.1. Beliggenhet og naturforhold... III-2 III.2. Vegetasjon og flora... III-2 III.2.1. Kulturpåvirkning og utviklingstendenser... III-4 III.2.2. Dagens tilstand... III-4 III.3. Barlind og kristtorn... III-4 III.4. Tidligere bruk av området... III-4 III.5. Dagens bruksinteresser... III-5 III.6. Siktemål for skjøtselen... III-5 III.7. Anbefalinger om skjøtsel og bruk... III-5 III.8. Kilder... III-7 Vedlegg Verneforskrift Forside Børevika naturreservat

3 Verneformål "Føremålet med fredinga er å sikre eit naturmiljø der barlind er skogdannande saman med andre treslag som til dømes gråor." (se vedlagte forskrift) areal: 80 daa høyde: moh. eksposisjon: NØ eier: 124/1,2 Magne Olav Frekhaug, Gate 3, nr. 9, 6700 Måløy oppsøkt: AS, BNL III.1. Beliggenhet og naturforhold Børevika ligger i den bratte lien på østsiden av Tysnesøy ned mot Lokksundet (fig. 1.1 i hovedrapporten), sør for småbrukene Kroken og Rød. Naturreservatet strekker seg fra sjøen opp til 273 moh., og er eksponert mot nordøst, med gjennomsnittlig 40 helning (se foto på forsiden og fig. III.1). Brót og stup veksler med jevnere skred og ur, og langs de bratte bergene og i bekkedalene er det rasmark og mye ustabil masse. Berggrunnen består av fyllitt, glimmerskifer og stedvis sandstein (Ragnhildstveit og Helliksen 1997). Dette er kambrosilurske bergarter; særlig fyllitt og glimmerskifer forvitrer lett, og har gitt opphav til et fruktbart og kalkrikt jordsmonn i reservatet. Klimaet på Tysnesøy er oseanisk, og de lavereliggende delene av øyen har milde vintre (se tab. 2.2 og 2.3 i hovedrapporten). Marken er relativt sjelden snødekket, og vekstsesongen varer mer enn 200 døgn i året. Leirvik på Stord, som ligger sørvest for Børevika, har gjennomsnittstemperatur på 1,0 o C i kaldeste måned, februar, og 13,8 o C i varmeste måned, juli, mens Upsangervatn på østsiden av Hardangerfjorden, har henholdsvis 0,7 o C og 14,1 o C i de samme månedene. De nærmeste målestasjonene for nedbør, Børtveit og Hatlestrand, har årlig gjennomsnittsnedbør henholdsvis 2871 og 2031 mm. Reservatet er eksponert mot nordøst, og relativt høye fjell mot sør og vest bidrar også til at perioden med soleksponering i løpet av dagen blir nokså kort, selv om sommeren. Lokalklimatisk ligger derfor Børevika ikke så gunstig til som de øvrige verneområdene i denne delen av Sunnhordland. III.2. Vegetasjon og flora Reservatet er dekket av skog, for det meste av gråor, og med et tildels svært frodig feltsjikt. I et lite felt omkranset av gråorskog danner barlind tresjiktet i skogen, og like ved dette er det plantet gran. Ellers veksler bjørk og furu om å dominere tresjiktet, og det finnes en god del hassel og barlind. Vegetasjon og jordsmonn er analysert i to merkete ruter i Børevika (vedlegg B til hovedrapporten), og liste over karplanter som ble funnet i reservatet finnes i vedlegg A. Gråorskogen har i noen partier nesten utelukkende gråor i tresjiktet, og et feltsjiktet som flekkvis domineres fullstendig av storfrytle. Det inngår endel høye bregner, bl.a. skogburkne, smørtelg, raggtelg, broddtelg, geittelg og ormetelg. Bjørk- eller furudominert skog finnes i felter med relativt stabilt jordsmonn. Her vokser også spredte eksemplarer av alm, ask, sommereik og lind. Bergflette og vivendel finnes, og i lysåpne kanter vokser roser, bl.a. steinnype, kjøttnype og bustnype, og i furuskog på skrinn jord finnes mye einer. Forøvrig er busksjiktet svakt utviklet. Feltsjiktet har tildels lavurtpreg, med bl.a. markjordbær, tveskjeggveronika, legeveronika, skogfiol, teiebær, fingerstarr og hengeaks og i fuktige sig gulstarr, engstarr og gulsildre. I noen partier har feltsjiktet karakter av blåbærskog (sml. Fremstad 1997). III-2

4

5 Både i gråorskogen og i bjørk- eller furudominerte partier av skogen vokser jordnøtt, skogfredløs og kusymre, som er typiske for rike vestnorske løvskoger. I flekker finnes mye kystmaigull, stortrollurt og mellomtrollurt. Også andre næringskrevende løvskogsarter ble funnet her, bl.a. skogstarr, skogsvingel, lundrapp, skogkarse, myske, falkbregne, junkerbregne og skogsvinerot. III.2.1. Kulturpåvirkning og utviklingstendenser Vegetasjonen i reservatet inneholder en god del arter som indikerer tidligere kulturpåvirkning, deriblant engkvein, gulaks, hundegress, bråtestarr, engfrytle, kystmaure, føllblom, blåkoll, engsoleie og gjerdevikke. Innslagene av myrtistel, knappsiv, lyssiv og sølvbunke antyder beitepåvirkning, mens smørtelg og einstape indikerer gjengroing. Gråor dominerer skogsbildet i reservatet, og er tildels enerådende i tresjiktet. Vanlig levealder for gråor er år, og gråordominert skog er oftest et resultat av forstyrrelser, som ras, flom eller ulike former for kulturpåvirkning (se kap ). I Børevika er nok gråordominansen dels forårsaket av jordskred og ras i den bratte lien, og på ustabil mark og langs bekker eller på jord med rikelig sigevann vil gråorskogen kunne opprettholdes og fornyes. På relativt tørr og stabil mark har tidligere tiders slått, beite og hugst gitt flekker med åpen mark i skogen, hvor gråor har hatt gode vilkår i en relativt kortvarig suksesjonsfase. Med tiden vil den sannsynligvis i her erstattes av treslag med lengre levetid, og på dette jordsmonnet kan det med tiden utvikles alm-lindeskog (Fremstad 1997). Dette indikeres også av artene i feltsjiktet (se ovenfor), og alm og lind finnes allerede i reservatet. Bjørkedominert skog på næringsrikt jordsmonn i reservatet utgjør sannsynligvis lignende, men mer langvarige suksesjonsstadier etter jordbrukspåvirkning. Bjørke- eller furudominert skog på næringsrikt jordsmonn vil nok med tiden utkonkurreres av næringskrevende løvtrær som danner tettere skog, deriblant ask og alm. Ettersom løvskogen i reservatet er iferd med å fortettes, vil barlindene med tiden vil få mindre lys og plass, og foryngelsen bli dårligere (sml. kap. 1.2) III.2.2. Dagens tilstand Det står et par små bestander med plantet gran i reservatet. Vegetasjonen er tydelig beitepåvirket, og beitet, især av hjort, kan være en årsak til at det omtrent ikke ble funnet ungplanter av barlind annet enn i utilgjengelige stup og bergskorter. Reservatet ligger ved hjortens trekkvei der den krysser Lokksundet, og grunneieren opplyser at området brukes til jakt. For tiden beiter 30 sauer og 5-6 geiter fritt i området ved Børevika. III.3. Barlind og kristtorn Barlind er det viktigste verneobjektet i reservatet. Den danner tett underskog et par steder, og som nevnt over finnes det også et lite felt hvor barlind dominerer selve tresjiktet. Barlind forekommer fortrinnsvis på relativt stabil mark, og selv store trær vokser ofte direkte på det lett forvitrelige berget. De fleste av barlindene er i god vekst, men småplanter ble bare funnet hist og her, mest i utilgjengelige skrenter. Det ble observert en god del store trær, de høyeste opptil 11 m. Tilsammen er det telt over 280 trær, med overvekt av hunntrær (Lindmo m.fl. 1991). Kristtorn finnes bare spredt, men noen av trærne er store. Utenfor reservatet og videre nordover langs vestsiden av Lokksundet vokser mye kristtorn. Ved Kroken, noen hundre meter nord for Børevika, finnes en beitemark med bestand av barlind og store kristtorntrær. Dette området er også vurdert som verneverdig (Lindmo m.fl. 1991), men er ikke blant områdene som er vedtatt vernet. III.4. Tidligere bruk av området Grunneieren, Magne Frekhaug, har gitt opplysninger om tidligere bruk, og området er også omtalt i bygdeboken for Tysnes (Drange 1989: 797). Reservatområdet er bratt, og jordsmonnet er så ustabilt at det mange steder er vanskelig å gå. Likevel er bjørk, furu, or, ask, alm og andre treslag er hugget til ved over hele området frem til idag. Tidligere ble noe av veden herfra solgt. Frem til 1960 ble virke til tønnebånd, tønnestav og einerpåler tatt ut over hele området, og ask, alm og lind ble styvet til fôr. Furu ble hugget her senest i III-4

6 Det ble klippet små mengder kristtorn og barlind for salg i , men det har ikke vært ryddet eller gjødslet rundt dem. I lien ved Børevika har det også vært slått frem til 1960, men grunneieren kjenner bare til gamle slåtteteiger utenfor reservatområdet. Det kan likevel tenkes at granen i reservatet ble plantet inn i slåtte- eller beitemark etter at disse gikk ut av bruk, og at både de små granfeltene og partiene med gråor- og barlinddominert skog rundt disse er gamle slåtteteiger. Hele området har vært brukt til husdyrbeite, sauer fra 1700-tallet til idag, og fra 1997 også geiter. III.5. Dagens bruksinteresser Grunneier Magne Frekhaug (f. 1933) eier hele reservatområdet. Han bor i Måløy, men vurderer å bosette seg fast på Tysnes, og er villig til å utføre lønnet skjøtsel i reservatet hvis det blir aktuelt. Grunneieren vil gjerne fortsette å ta ut ved som hittil. Han nevner også tømmerhugst og uttak av pyntegrønt som aktuell fremtidig utnyttelse ved siden av husdyrbeite. I dag beites området rundt Børevika av sauer og geiter fra nabogården. Skogbruk Skogeigarlaget vest har registrert skogen i naturreservatet (Hauge 2000). Deres vurdering kan sammenfattes slik: Løvskog av middels bonitet (B14) dekker 46 daa av arealet og furuskog av lav bonitet (F8 og F6) 21 daa. All skogen er i hugstklasse 5 (gammel skog). Et lite felt med gran, ca 2,5 daa er plantet m fra sjøen. Ifølge grunneieren ble granen plantet på 50-tallet, og er hugstmoden nå. Noen få trær, noen av dem nokså unge, står i flere små ansamlinger lengre oppe i lien. Annet Da verneplanen for barlind og kristtorn på Vestlandet ble vedtatt ble følgende bemerket: Tysnes kommune og Landbruksnemnda påpekte etter høring mulig interessekonflikt i forhold til ny fylkesveg. Hordaland vegkontor nevner ikke noe om planlagt veg i sin uttalelse, men har senere opplyst at de har startet opp kommunedelplan for ny vegforbindelse gjennom Lokksundområdet i Tysnes kommune, hvorav det ene alternativet går gjennom det foreslåtte naturreservatet. Miljøverndepartementet er kjent med at i det pågående arbeidet med fylkesdelplan for kyststamveg foreligger det flere alternative korridorer og traseer i området, hvorav ett alternativ kan berøre det foreslåtte reservatet. Miljøverndepartementets vurdering er at hvis den aktuelle veitraséen eventuelt blir valgt i framtida, bør tunnelalternativet velges på den aktuelle strekningen. III.6. Siktemål for skjøtselen Ut fra verneformålet (se vedlagte forskrifter) er hensikten med skjøtselen å sikre hele naturmiljøet i reservatet, også barlindforekomsten. Det meste av skogen i naturreservatet utgjør ustabile regenerasjonsfaser etter kulturpåvirkning eller ras og jordskred (sml. kap. III.2.1). For at naturmiljøet skal kunne sikres slik det er i dag, må vegetasjonen fortsatt utsettes for tilsvarende påvirkning (se kap ). Fasen med gråorskog etter at beite- eller slåttemarker er gått ut av bruk, eller etter flatehogster o.l. er relativt kortvarig, og det lar seg vanskelig gjøre å opprettholde gråorskog på stabil mark på denne måten. I ustabil rasmark vil gråorskogen opprettholdes naturlig fordi den stadig fornyes etter jordskred og ras i den bratte lien. For å sikre barlindforekomsten på lang sikt bør deler av løvskogen holdes såpass lysåpen at barlind sikres god fruktsetting og foryngelse. III.7. Anbefalinger om skjøtsel og bruk Ifølge verneforskriftene er vegetasjonen i naturreservatet fredet mot skade og ødeleggelse, og tradisjonell bruk er i utgangspunktet ikke tillatt, med unntak for beiting. Det er bl.a. forbudt å fjerne III-5

7 planter eller plantedeler, unntatt innplantet gran, fra reservatet. Vernereglene for naturreservatet er altså strenge, men skjøtsel kan gjennomføres for å fremme formålet med fredingen. Nedenfor følger våre faglige råd, men skjøtsel eller bruk i naturreservatet må på forhånd vurderes og godkjennes av forvaltningsmyndighetene (sml. vedlagte forskrifter). Igangsetting av skjøtselstiltak avhenger også av ressurser. Prioritert skjøtsel: Det anbefales at feltene med plantet gran ryddes. Grunneieren kan påta seg å fjerne den hugstmodne granen. Han mener den kan fraktes ned til sjøen og fløtes eller transporteres videre med båt til et lokalt sagbruk. Uttak av granen må eventuelt avtales nærmere med forvaltningsmyndighetene. Ønskelig skjøtsel: Det er behov for tynning i noen partier av skogen. Tynningen kan skje ved at grunneieren får hugge ved i samme omfang som hittil, og de samme artene (se kap. III.4). Fortsatt sauebeite er gunstig fordi det også vil bidra til at partier av skogen holdes åpen. Det kan gjerne gå litt flere sauer i området enn det gjør nå. Bruk Noen geiter som hører til på nabogården går fritt i området ved reservatet, og det er uklart hvilken virkning geitebeite har på barlindforyngelsen. Barlind er giftig, og det er kjent at geiter har dødd etter å ha spist barlindbar. Geiter spiser både kvister og grener av ulike trær og busker, og det kan tenkes at geitene kan tåle litt barlind etter tilvenning, eller at de unngår å spise barlind (se kap ). På kort sikt innebærer ikke de få geitene noen direkte trussel mot barlindforyngelsen, og det anbefales at situasjonen avventes. Hvis det viser seg nødvendig kan det settes opp gjerde, men i samarbeid med eieren av geitene bør det kunne finnes løsninger som er enklere og bedre. Videre oppfølging Så lenge geitene beiter fritt i området ved Børevika, må det vurderes fortløpende hvilken virkning dette har, både på barlind og den øvrige skogen. Også hjort beiter i reservatet, og det ble omtrent ikke funnet unge barlindplanter på lett tilgjengelige steder. Fordi det er rikelig av småplanter i utilgjengelige stup og bergskorter, ser det foreløpig ikke ut til at beitet hindrer foryngelsen av barlindbestanden. Men med noen års mellomrom bør det likevel vurderes om det er nødvendig å sette opp gjerde rundt noen unge barlinder for å hindre at de blir avbeitet før de vokser opp. III-6

8 III.8. Kilder Angell-Petersen, I Barlind og kristtorn i Vest-Norge. Utkast til verneplan. DN-rapport s. Fremstad, E Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte s. Hauge, S Takst verneområde Børevika. Skogeigarlaget vest. 13 s. +kart (upubl.) Lindmo, S., Salvesen, P.H., Skogen, A Verneverdige forekomster av barlind og kristtorn i Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Bot. inst. Univ. Bergen. Rapp s. Ragnhildstveit, J. og Helliksen, D Geologisk kart over Norge, berggrunnskart Bergen M 1: Norges geologiske undersøkelse. Drange, E.B Tysnes: gards- og ættesoge. Bind s. III-7

9 FORSKRIFT OM FREDING AV BØREVIKA SOM NATURRESERVAT I TYSNES KOMMUNE, HORDALAND FYLKE. I I medhald av lov om naturvern av 19.juni 1970 nr. 63 8, jf. 10 og 21, 22 og 23, er eit område med barlind i Tysnes kommune i Hordaland fylke freda som naturreservat ved kgl. res. av under namnet Børevika naturreservat. II Det freda området femner om gnr./bnr.: 124/1,2. Reservatet dekkjer eit areal på omlag 78 dekar. Grensene for naturreservatet er vist på kart i målestokk 1:5 000 datert Miljøvendepartementet oktober Kartet og forskrifta vert lagra i Tysnes kommune, hjå Fylkesmannen i Hordaland, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Dei nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkast i marka der dei går over land, og knekkpunkta skal koordinatfestast. III Føremålet med fredinga er å sikre eit naturmiljø der barlind er skogdannande saman med andre treslag som til dømes gråor. For reservatet gjeld følgjande reglar: IV 1. Vegetasjon, medrekna daude busker og tre, er freda mot skade og øydelegging. Det er forbode å fjerne planter eller plantedelar frå resarvatet. Nye planteartar må ikkje førast inn. Planting og såing av tre og buskar er ikkje tillate. 2. Dyrelivet, medrekna reirplassar og hiområde, er freda mot skade og øydelegging. 3. Det må ikkje setjast i verk tiltak som kan endre naturmiljøet, som t.d. oppføring av bygningar, anlegg og faste innretningar, parkering av campingvogner, brakker o.l., opparbeiding av opplagsplass for båt, framføring av kloakkleid-nigar og luftleidningar, bygging av vegar, drenering og anna form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller anna konsentrert ureining, tømming av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske plantevern- eller skadedyrmiddel. Forsøpling er forbode. Opplistinga er ikkje fullstendig. 4. Idrettsarrangement, jaktprøver og anna organisert bruk av naturreservatet er forbode. Dette gjeld likevel ikkje organisert ferdsel i reservatet i samband med undervisning. 5. Motorisert ferdsel er forbode, inkludert start og landing med luftfartøy. V Reglane i kap. IV er ikkje til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ verksemd og tiltak som gjeld ambulanse, politi, brannvern, redning, oppsyn, skjøtsel og forvaltning. medrekna naudsynt motorferdsel i desse høve. 2. Sanking av bær og matsopp. 3. Jakt og fiske. 4. Tradisjonell beiting. Direktoratet for naturforvaltning kan av omsyn til verneformålet ved forskrift regulere beitetrykket i heile eller delar av reservatet. 5. Uttak av innplanta gran og andre treslag som ikkje er stadbundne. Forvaltningsstyresmakta kan etter søknad gje løyve til: VI 1. Organisert verksemd. 2. Naudsynt motorferdsel i samband med tiltak nevnt under kap.v pkt.5. VII Forvaltningsstyresmakta, eller den forvaltningsstyresmakta gjev fullmakt, kan gjennomføre skjøtsel for å fremme føremålet med fredinga, herunder kanalisering av ferdsel. Det kan utarbeidast forvaltningsplan, som kan innehalde nærare retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. VIII Forvaltingsstyresmakta kan gjere unntak frå forskrifta når føremålet med fredinga tilseier det, samt for vitskaplege undersøkingar, arbeid av vesentleg samfunnsessig verdi og i særlege tilfelle om det ikkje strir mot føremålet med fredinga. IX Direktoratet for naturforvaltning fastset kven som skal ha forvaltningsmyndigheit etter denne forskrifta. Denne forskrifta trer i kraft straks. X III-8