Forvaltningsplan for Alstranda naturreservat i Ulstein/Hareid kommuner i Møre og Romsdal
|
|
- Christopher Caspersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Forvaltningsplan for Alstranda naturreservat i Ulstein/Hareid kommuner i Møre og Romsdal Møre og Romsdal fylke Areal- og miljøvernavdelinga
2 FORORD Alstranda naturreservat ble formelt opprettet ved kgl. res av 7 juni 00 gjennom en tematisk verneplan for edellauvskogområder i Møre og Romsdal. Miljøfaglig Utredning as v/ Helge Fjeldstad har på oppdrag fra fylkesmannen i Møre og Romsdal, miljøvernavdelinga, utarbeidet et forslag til en forvaltningsplan for reservatet. (Kapittel -5 i godkjent forvaltningsplan). Planforslaget er utgitt i Miljøfaglig Utredning sin rapportserie. (Rapport 004: og ISBN ) Grunneier Lars Birger Ødegård har gitt konsulentfirmaet verdifulle opplysninger om blant annet brukshistorien i området. Planforslaget ble sendt på høring til aktuelle grunneiere, rettshaverer og kommunene, og etter en oppsummering etter høringen ble den lagt til grunn for godkjenningsvedtaket. Etter 7 i verneforskriften kan forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten gir fullmakt, gjennomføre skjøtselstiltak for å fremme formålet med fredingen. Det kan lages en forvaltningsplan som kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. Formålet med eventuelle skjøtselsforslag er med andre ord å foreslå tiltak som primært ivaretar verneformålet. I den sammenheng er det åpnet for at enkelte grunneierer blant annet kan søke om tillatelse etter 5 i verneforskriften for uttak av ved til egen bruk. Som grunnlag for fagdelen i denne planen er det utarbeidet en egen feltrapport. Den vil sammen med de andre områdene i verneplanen for edellauvskog i Møre og Romsdal bli sammenstilt i en samlerapport. Møre og Romsdal fylke, areal- og miljøvernavdelinga, er inntil annet eventuelt blir bestemt, forvaltningsmyndighet for området. Naturvernrådgiver Kjell Lyse har vært saksansvarlig for planen. Planen og annen informasjon om området blir tilgjengelig på Internett. Blant annet under miljøstatus på denne nettadressen:
3 Innhold FORORD... INNHOLD... SAKSBEHANDLING... 4 INNLEDNING... 6 OVERSIKTSKART... 7 METODE Naturfaglige registreringer Forvaltningsplanen Skoglige data Fremmede treslag...0 RESULTATER.... Naturfaglige verdier..... Generelle naturforhold..... Tidligere bruk/ utvikling..... Mulige trusler og skjøtselsbehov.... Forvaltningsplan..... Planformål..... Naturfaglig sammendrag... 4 RETNINGSLINJER VED PRAKTISERING AV EN DEL AV VERNEFORSKRIFTEN Generelle retningslinjer Bestandsvise retningslinjer ved praktisering av en del av verneforskriften KILDER Skriftlige kilder Muntlige kilder...6 GODKJENNINGSVEDTAK...7 VEDLEGG VEDLEGG (VERNEFORSKRIFT)...8 (KART)...0
4 Saksbehandling Melding om oppstart av arbeidet med en forvaltningsplan for reservatet ble sendt kommunene ved brev av Det ble opplyst at både kommune, grunneiere og andre kunne komme med innspill til forvaltningsplanarbeidet innen Grunneierne i området fikk melding om oppstart av planarbeidet ved brev av Det kom ingen skriftlige innspill til planarbeidet fra verken grunneierne eller kommunene. Forslaget fra Miljøfaglig Utredning til en forvaltningsplan for reservatet ble sendt på høring den og med som uttalefrist. Hareid kommune ved formannskapet kom med en uttalelse til planen og som ble sendt oss ved brev av Det blir kommentert at det vil være umulig å ta ut noen form for trevirke som krever vegløsning, og det blir stilt spørsmål til om en overgang til bare gammel skog kan føre til mindre biodiversitet, og at det derfor skulle vært åpnet for mer uttak av skog. Det blir protestert på forslaget i planen om en forsiktig beitebruk i reservatet. Både på grunn av de økonomiske konsekvensene for grunneierne ved en begrensning av dyreholdet samt økt fare for gjenngroing av kulturlandskapet. Kommunen vil at det blir presisert at verken den eller grunneierne har ansvar for å få fjernet bartrær fra reservatet. Som en kommentar til punkt 6 i retningslinjene blir det opplyst at Alstranda er et meget viktig regionalt vinteroppholdssted for hjort. Kommunen ønsker ikke overstyring av hjorteviltforvaltningen. Det blir protestert på punkt 7 i retningslinjene som innebærer et forbud mot tilrettelegging for allmenn ferdsel i reservatet. Ulstein kommune ved formannskapet ga en uttalelse til planen, og som ble sendt oss ved brev av Kommunen mener at det er nødvendig med flere endringer og justeringer på en rekke av de aktuelle punktene. Dette er nærmer utdypet i en omfattende saksutredningen, der det blant annet kommer fram at verneformålet er noe generelt utformet og at både det og planforslaget ikke fanger opp alle relevante naturfaglige verdier. Allmennheten sin rettsmessige bruk av området blir kommentert samt forvaltningen av hjort i regionen. I saksutredningen blir det videre kommentert at vernereglene sin formulering om beite er svært uklar og uheldig, og generelt at forvaltningsplanen legger en svært restriktiv profil på uttak av ved i forhold til det som etter vernereglene bør være påregnelig. Vår vurdering. Kommunene har i vesentlig grad lagt fram de samme synspunktene, og som således blir kommentert samlet. Vi vil merke at forvaltningsplanprosessen har hatt den vedtatte verneforskriften som rammegivende, og det har således ikke ligget i mandatet å foreslå endringer i verneforskriften. Vi ser imidlertid 4
5 synspunktene som har kommet som viktige, og de kan komme til nytte ved en framtidig revisjon av forskriften. Vi er enig i at forvaltningsplanforslaget ikke er så utdypende som ønskelig. Årsaken kommer fram av side 6 i planforslaget. Finansieringen er koblet opp til erstatningsoppgjøret. I den sammenheng har vi vurdert uttak av ved til egen bruk som den delen av verneforskriften som er mest relevant i erstatningsprosessen. Vi ser likevel gjerne at det i framtiden blir mulighet for å få finansiert et mer omfattende forvaltningsplanforslag. Vi er enig i at den framtidige artssammensetningen i vesentlig grad er avhengig av blant annet hogst og beitebruken. Et kulturlandskap med aktivitet i vil fremme andre arter enn de som en får ved en videre gjenngroing av området. For dette området prioriterer vi den utviklingen som er i gang. Vi vil likevel kommentere at ut fra verneformålet, kan beitetrykket øke ut over dagens nivå. Vi kan stadfeste at verken grunneierne eller kommunene har plikt til å fjerne bartrær. Dette er forvaltningsmyndigheten sitt ansvar. Når det gjelder forslaget til retningslinje om at hjortebestanden bør reduseres, er det punktet tatt ut, men er med som et råd i kapitel.., og da med tanke på verneformålet. Hjorteforvaltningen kan kun skje i medhold av viltloven. For å sikre de allmenne ferdselinteressene, er det nå tatt med et nytt punkt Det er også tatt med et nytt punkt 4..7 som åpner for å kunne søke om hogst av ved til bruk på Eiksundsetra. Plangodkjenning. I denne godkjente planen er redigeringen forandret, men planen er ellers i hovedsak som i høringsutkastet, men med unntak av de punktene som det redegjort for i denne saksgjennomgangen. Godkjenningsvedtaket er på side 7. 5
6 Innledning Formålet med vernevedtaket for Alstranda naturreservat, slik det er formulert i i verneforskriften, er å " ta vare på ei stor urørt lauvskogsli av internasjonal verde med det naturlege plante- og dyrelivet og med alle dei naturlege økologiske prosessane. Av spesiell verdi er at området har eit stort artsmangfald med ei rad sjeldne plante- og fugleartar. Reservat et er på ca 4669 dekar, og omfatter en sørøstvendt fjordli ved Vartdalsfjorden nord for Eiksund. Se kart på side 7. Verneforskriften (se vedlegg ) gir rammen for forvaltningsplanen. I verneforskriften kommer det fram hva som er forbudt, hva som uten videre er tillatt og hva som krever tillatelse fra forvaltningsmyndigheten for å kunne gjennomføres. I kapittel 4 i denne planen blir det gitt retningslinjer for praktisering av en del av verneforskriften. Planen vil blant annet bli lagt til grunn i erstatningsoppgjøret. Sentralt i erstatningsoppgjøret er 5, punkt i verneforskriften som åpner for hogst av ved til egen bruk. En eventuell dispensasjon for uttak av ved i reservatet kan imidlertid ikke gå ut over de rammer som er gitt i verneforskriften. På grunn av økonomiske årsaker tar ikke planen opp utfordringer som informasjon, ressursbehov ved framtidig forvaltning, forskning, allmenn tilrettelegging, bruk til undervisningsformål og lignende. Revisjon av forvaltningsplanen bør skje når forholdene i reservatet krever det, med bakgrunn i erfaringer og vurderinger av konsekvenser ved utførte skjøtselstiltak i reservatet. Bilde Alstranda naturreservat 6
7 Oversiktskart 7
8 Metode. Naturfaglige registreringer Kunnskapen om de biologiske verdiene innenfor lokaliteten er i hovedsak basert på to kilder: - Bugge (99) sitt utkast til verneplan for edellauvskog i Møre og Romsdal - egen (G. Gaarder og H. Fjeldstad) befaring i området I denne rapporten er det hovedsaklig Bugge (99) og resultater fra egne befaringer (Fjeldstad & Gaarder 005) som er sitert og benyttet som grunnlag. I tillegg er det utarbeidet skogtakst for området av Sogn og Fjordane Skogeigarlav v/ Dag Aamot (pers. medd.) og hans inndeling av reservatet i ulike skogbestand er også lagt til grunn i denne rapporten. Miljøvernkonsulent Alv O. Folkestad i Ulstein kommune har også bidratt med kommentarer på forvaltning og opplysninger om naturverdier. Ved egen befaring ble det lagt vekt på å registrere følgende forhold: - rødlistearter og potensielle signalarter - vegetasjonstyper - naturtilstand (suksesjonsfaser m.m.) - inngrep - innførte arter Det blir ikke nærmere redegjort for kilder og kartleggingsmetoder, f.eks. for utvalget av rødlistearter, signalarter eller vegetasjonstyper. Generelt benyttes vanlig brukte litteraturkilder og metoder.. Forvaltningsplanen Forvaltningsplanen er trinnvis oppbygd, på bakgrunn av; - planprinsipper (ut fra verneformål og andre retningslinjer fra forvaltningsmyndighetene) - retningslinjer (utledet av prinsippene, i kombinasjon med generell kunnskap om naturverdiene som finnes i reservatet, og hvordan disse bør bevares) - generelle forslag til tiltak (konkrete regler for forvaltningen av reservatet, basert på retningslinjene) - bestandsvise forslag til tiltak (konkrete regler for de enkelte bestand innenfor reservatet) Det blir i denne forvaltningsplanen ikke nærmere redegjort for eller gitt referanser som begrunner forslagene til tiltak, ut over det som kommer fram andre steder i planen. Foruten å bli benyttet som rettesnor ved framtidig forvaltning av reservatet, vil den godkjente forvaltningsplanen også bli lagt til grunn ved erstatningsoppgjøret for vernevedtaket. Dette gjelder spesielt eventuell mulighet for uttak av ved til egen bruk etter søknad. 8
9 . Skoglige data Skogtakst for naturreservatet er utarbeidet av Sogn og Fjordane Skogeigarlag v/dag Aamot. Hans inndeling av reservatet i ulike skogbestand er lagt til grunn i planen. Fra bestandsoversikten kan det trekkes fram følgende nøkkeltall, se tabell. Tabell. Utdrag fra bestandsoversikt for Alstranda naturreservat, utarbeidet av Sogn og Fjordane Skogeigarlag v/dag Aamot sommeren 004. Volum og tilvekst (pr bestand) er oppgitt i m og areal i dekar. Bestandsnummer 0,4 er skrap, bestandsnr 0,4 er ediment og 0,44 er vann. G.nr= gårdsnummer, B.nr=bruksnummer. G.nr. B.nr. Bestand Areal Bonitet H.kl Alder Volum Tilvekst 69 0,4 9, ,4 8, , ,5 69 4, ,0 69 0,4 6, ,4, , ,4 69 8, ,6 70 Same. 0,4 7, Same. 0,4 959, Same. 0,44 59,0 70 Same. 5, ,6 70 Same. 5, ,6 70 Same., ,4 70 Same. 4 9, ,8 70 Same. 5 5, ,5 70 Same. 6 8, ,5 70 Same. 7 4, ,8 6 0,4 6, ,4 54, , ,7 6 0, ,0 6 69, , , , ,4, ,4 6, , 6 0,4 60, ,4 55, , ,8 6, , 6 0,4 6, ,4 7, , ,5 8 Same. 0,4 59,
10 .4 Fremmede treslag Aktivt innplantede treslag i Møre og Romsdal vil særlig være norsk gran og nordamerikanske bartrær som sitkagran, men også bl.a. edelgran og lerk. Lauvtrær er sjeldent plantet inn i områdene, men ikke minst platanlønn har ofte spredt seg fra nærliggende hager og parker. Det er antagelig i første rekke tre former for trusler disse nye treslagene kan utgjøre mot naturverdiene; forsuring av marka, utskygging av den stedegne vegetasjonen og sekundærspredning fra plantefeltene. Trær fører i sin vekstfase ofte til en viss forsuring av jordsmonnet, opp mot en ph-enhet (Lundmark 986). Bartrærne gir gjennomgående lavere ph enn lauvtrær. Senkingen av ph skyldes aktive opptak av kationer, men siden disse frigjøres når trærne dør, blir forsuringseffekten midlertidig og betinget av skogbestandets alder (Horntvedt 989, Lundmark 986). Faren for forsuring er trolig størst på løsmassefattig eller utvasket mark på sur berggrunn. Utskygging er også en reell trussel, og effektene av dette er lett å observere ved studier av plantefelt i ulik alder. I alle reservat er det dokumentert viktige naturverdier knyttet til feltsjiktet, og dette dreier seg gjerne om middels til relativt lyskrevende planter. I områder med lavvokste yngre plantefelt som står i eller inntil naturfaglig sett verdifull markvegetasjon, vil derfor snarlig fjerning av disse vanligvis være nødvendig for å opprettholde naturverdiene. Sekundærspredning er også en meget aktuell problemstilling og kan observeres i flere av de opprettede naturreservatene. Innføring og spredning av fremmede arter anses som en av de alvorligste truslene mot det biologiske mangfoldet på kloden. Det har vært relativt lite fokusert på dette i Norge, sammenlignet med mange andre land, med unntak av for enkelte organismer i ferskvann (som Gyrodactylus). I forvaltningen av skogøkosystemene har forskningen på temaet vært begrenset, på tross av at innplanting av fremmede bartrær har skjedd i stort omfang. NIJOS (00) oppgir at,8 millioner dekar er tilplantet med fremmede treslag i Norge, og at det er påvist spredning av gran på ytterligere 0,6 millioner dekar. Siden de fleste plantede trærne i begrenset grad har kommet opp i frøproduserende alder, er det grunn til å regne med at omfanget øker. I alle reservat der spredning kan observeres eller dette vurderes som en potensiell risiko, tilrås det derfor å fjerne de innførte artene relativt raskt for å redusere faren for sekundærspredning. 0
11 Resultater. Naturfaglige verdier.. Generelle naturforhold Alstranda naturreservat omfatter en sørøstvendt fjordli ved Vartdalsfjorden om lag km nord for Eiksund. Reservatet strekker seg fra fjorden og opp til snaufjell på nesten 700 m. Landskapet bærer preg av å ha vært noe mer åpent, men er nå i sterk gjengroing. Bugge (99) beskriver området som en kystprega søraustvendt lauvskogsli med stor variasjon i skogtypar, og med eit stort mangfald av krevjande planteartar. Bjørk, hassel, gråor og rogn er dominerande treslag i sørdelen av lokaliteten, med markante innslag av alm og svartor. Eik er og registrert her, m.a. med eit mindre bestand på Laupsneset. Feltsjiktet er svært rikt og frodig med m.a. lundgrønaks, sanikel, skogstarr, myske, ramslauk, jordnøtt og kusymre i tildels svært store mengder. I tillegg kan nemnast kristtorn, vestlandsvikke, fuglereir og kvit skogfrue som sjeldne artar. Som nemnt er det noko fattigare frå Laupsneset til Alme, med bjørk som dominerande treslag, men det er betydelege innslag av varmekjær og rik vegetasjon også her. I tillegg til dei botaniske verneverdiane, er det og registrert ein svært stor tettleik småfugl og spettar, samt hekkande rovfugl i området. Vinterbeiteområde for hjort. Fjeldstad & Gaarder (005) har disse kommentarene: "Ved eget besøk ble mange av de tidligere kjente kravfulle karplantene påvist i området, inkludert arter som sanikel, ramsløk, fuglereir, jordnøtt, lundgrønnaks, myske, skogstarr, kusymre, svarterteknapp, breiflangre, kranskonvall og vestlandsvikke. I tillegg kommer funn av edellauvskogsarter som tannrot og falkbregne, der særlig sistnevnte er sjelden i Møre og Romsdal, og med bare en håndfull kjente forekomster. Lia består av rasmark med mye finkornete masser, vekslende med steinete urer, bergvegger og skredløp. Det er varierende fuktighetsforhold i lia noe som gjenspeiles i vegetasjonen. Vegetasjonen veksler mellom gråorskog, alm-hasselskog og lågurteikeskog. Gråor, hassel, rogn, bjørk og osp er dominerende treslag, men det er også spredt med alm, furu og selje i store deler av reservatet. Det forekommer også en del svartor i reservatet med bl.a sluttede bestand lengst i sørvest. Eik forekommer lokalt, spesielt i et bestand i midtre deler av området, nær kommunegrensa. Skogen har vært mer åpent tidligere, men er i sterk gjengroing. Bl.a. er einer i ferd med å skygges ut i enkelte områder. Det finnes en del død ved, spesielt av or og bjørk i ulike nedbrytningsstadier, men også av hassel og osp. Det er registrert noen få graner i reservatet. En spesiell kvalitet ved reservatet er gradienten fra fjord til snaufjell. Nord for Lauparneset ligger det et skjellanlegg med feste i land. Av sopp ble det registrert rustkjuke(dc) på hassel (Phellinus ferruginosus). Lungenerversamfunnet var velutviklet med arter som kystnever, lungenever og sølvnever. På eiketrær på Lauparneset ble det skorpelaven Pachyphiale carneola registrert. Funnet er ny nordgrense for Norge og arten er aktuell for en rødliste for skorpelav. Tidligere er det registrert hasselskrubb (R) (Leccinum psaudocabrum), grå trompetsopp (DC) (Pseudocraterellus undulatus) og kastanjelav (DC) (Fuscopannaria sampaiana) i reservatet (lav- og soppdatabasen UiO). Ikke minst lågurteikeskogen på Lauparneset har po-
12 tensiale for sjeldne og kravfulle marklevende skogsopp, men også i rike hasselkratt i sørlige halvdel av reservatet bør det være mulig å finne flere slike arter. Reservatet fremstår som relativt lite påvirket av nyere tekniske inngrep og av moderne skogbruk. Tidligere beite og skogsdrift har likevel påvirket det hardt over lang tid. Videre aldring av eksisterende rester av naturskog, samt gjengroing av tidligere mer eller mindre åpen mark vil på sikt medføre mer urskogsnære tilstander... Tidligere bruk/ utvikling Egne registreringer (Fjeldstad & Gaarder 005) har følgende vurderinger: Når det gjelder brukshistorie, så opplyste grunneier Lars Birger Ødegård (pers.medd ) at området i dag er beite for om lag 80 sauer. Tidligere har det vært lauving, vedhogst og slått i deler av reservatet, men det er om lag 50 år siden dette opphørte. I tillegg har det vært høstet nøtter, særlig i årene etter krigen. Driftsmåten ved vedhogst var å bunte sammen stokkene og velte dem utfor lia ned mot fjorden der de ble tatt om bord i båt og fraktet ut. Eiksundsetra var i aktivitet for år siden. Her var det bl.a. beite for kyr. I Laupsvatnet har det vært satt ut fisk tidligere, og det foregår noe fiske her. Bugge (99) skriver under punktet om utførte inngrep: Med unntak av ein beskjeden kjerreveg/sti i delar av lia, er ho så godt som urørt... Mulige trusler og skjøtselsbehov Fjeldstad & Gaarder (005) skriver at " reservatet bærer preg av kulturpåvirkning som bl.a. beite og vedhogst. I det siste halve århundret har området fått gro igjen og skjøtte seg selv. Gjengroinga er kommer for langt til at de kulturbetingete naturverdiene er tilstede. Innslaget av frøspredd gran i reservatet vurderes som negativt og denne bør fjernes fortløpende for å hindre videre spredning. Et moderat beite er ikke noe trussel mot naturverdiene. Vedhogst i reservatet er ikke å anbefale i store deler av reservatet, men i yttergrensa av reservatet i sør kan det tillates en forsiktig hogst. Hjortens gnaging av bark og beiting av unge trær har skadd alm i reservatet, både ved å redusere vitalitet og ved å forhindre foryngelsen å komme opp. Siden alm er en viktig kvalitet i reservatet bør derfor hjortebestanden reduseres. Sannsynligvis er det i første rekke vinterbestanden som må reduseres for å få ned skadeomfanget. Hjort fra hele regionen beiter i dette området (Alv O. Folkestad per.medd.). I tillegg til alm holder også hjorten forekomsten av kristorn nede ved beiting av blad og bark. Det er dokumentert verdier knyttet til sopp i rike hasselkratt i reservatet, og det er potensiale for et tilsvarende element av marklevende sopp i lågurtskogen på Lauparneset. I tillegg er det potensial for sopp på gammel og død osp i området. I reservatet er det og registrert rødlistede arter av spetter og rovfugl. Verdiene i reservatet tilsier at en bør være svært restriktiv til hogst. I reservatet er det flere stier som det vil være behov for å vedlikeholde, bl.a. hovedstien fra Gjerdet til Eiksunddalen (Ulstein kommune 004). Bugge (99) har under punktet om aktuelle skjøtselstiltak/merknader skrevet; Ingen tiltak nødvendig.
13 . Forvaltningsplan.. Planformål Planens primære formål skal være å bevare en lauvskogli med stor variasjon i skogtyper fra de varmekjære skogtypene alm-hassel og lågurt-eikeskog, via fuktighetskrevende svartorog gråorskoger til fattigere bjørke- og ospeskog med tilhørende mangfold av dyre- og plantearter. Som sekundære formål skal eventuelle andre naturverdier i området søkes bevart, samt andre bruksmåter tilgodesees. Som andre bruksmåter vurderes forholdet til å bruke området til friluftsliv, husdyrbeite, og uttak av ved og uttak av granbestand som aktuelle. Ambisjonsnivået for ressursinnsats i forhold til skjøtsel og andre aktive, kostnadskrevende tiltak for å fremme verneformålet settes lavt, d.v.s. ingen faste, årlige tiltak og en gjennomsnittlig innsats som ligger ned mot - dagsverk pr. år... Naturfaglig sammendrag. Generelt vurderes kulturlandskapsverdiene som små. Gjengroingen har kommet så langt at gjenopptak av gamle driftsmåter vil være negativt for naturverdiene i reservatet.. Verdiene i reservatet er knyttet til varmekjære lauvskoger som alm-hassel og lågurt-eik. Dokumenterte verdier er særlig knyttet til karplantefloraen, men også til soppfloraen.. Det er dokumentert verdier knyttet til gammel ospeskog i reservatet. 4. Det er dokumentert forekomster av rødlistede fugler i reservatet.
14 4 Retningslinjer ved praktisering av en del av verneforskriften 4. Generelle retningslinjer. Enhver form for hogst kan, etter egen søknad, bare imøtekommes under forutsetning av at den ikke gir større skader på markvegetasjonen, og ikke endrer dreneringsforholdene i lia. Hogsten må heller ikke forstyrre fugle- og dyrearter i sårbare perioder.. Husdyrbeite ut over dagens beitetrykk i reservatet kan imøtekommes, etter egen søknad etter 5 punkt i verneforskriften, men dette skal være ekstensivt. Noe øvre tak på antall dyr eller type dyr settes ikke, men det vil være aktuelt å sette inn restriksjoner på både dyreslag og antall hvis det skulle oppstå klare tegn på tråkkskader og hard nedbeiting av verdifull vegetasjon.. Hogst av innførte arter som gran anbefales innenfor hele området. Dette gjelder uten nærmere restriksjoner ut over de som er oppgitt i punkt. 4. Eksisterende forekomster av innførte bartrær skal være fjernet senest innen 5 år. 5. Ingen døde trær kan ryddes vekk, men skal ligge i ro på stedet. 6. Etter søknad er det tillatt med vedlikehold av eksisterende stier, som for eksempel hovedstien fra Gjerdet til Eiksunddalen. 7. Etter søknad kan det gis tillatelse til hogst av ved til bruk på Eiksundsetra. 8. Reservat et befares av kompet ent biolog minst hvert 0. år for å sjekke bl.a. skogt ilst anden, kulturlandskapsverdier, forekomst av gran og andre innførte arter og iverksetter tiltak hvis det oppstår fare for at verneverdiene forringes. 4. Bestandsvise retningslinjer ved praktisering av en del av verneforskriften Bestandsvise forslag til tiltak følger eiendommene og bestandsinndeling utarbeidet av Dag Aamot, vist på kartet i vedlegg, jfr. også tabell på side 9. Forutsetningene for at tiltak nevnt i dette kapittel skal kunne gjennomføres, er at retningslinjene i kapittel 4. blir fulgt. G.nr./B.nr. 69/ Bestand 0,4: Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel 4. punkt og. Bestand 0,4: Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel 4. punkt og. Bestand : Hogst av ved tillates etter søknad, under følgende forutsetninger (strekpunkt -4): - Hogsten skal ikke gi større skader på markvegetasjonen jfr. kapittel 4. punkt. - Hogst av eldre lauvtrær (diameter over 5 cm) tillates ikke. - Hogst av forekomster av osp, alm, hassel, svartor og eik tillates ikke. - Maksimalt uttak begrenses til m for en tiårs-periode (i snitt 0, m i året). Bestand : Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel 4. punkt og. 4
15 G.nr./B.nr. 69/ Bestand 0,4: Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel 4. punkt og. Bestand 0,4: Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel 4. punkt og. Bestand : Hogst av ved tillates etter søknad, under følgende forutsetninger (strekpunkt -4): - Hogsten skal ikke gi større skader på markvegetasjonen jfr. kapittel 4. punkt. - Hogst av eldre lauvtrær (diameter over 5 cm) tillates ikke. - Hogst av forekomster av osp, alm, hassel, svartor og eik tillates ikke. - Maksimalt uttak begrenses til 0 m for en tiårs-periode (i snitt m i året). Bestand : Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel 4. punkt og. G.nr./B.nr. 70/sameie Bestand 0,4: Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel 4. punkt og. Bestand 0,4: Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel 4. punkt og. Bestand : Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel 4. punkt og. Bestand : Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel 4. punkt og. Bestand : Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel 4. punkt og. Bestand 4: Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel 4. punkt og. Bestand 5: Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel 4. punkt og. Bestand 6: Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel 4. punkt og. Bestand 7: Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel 4. punkt og. G.nr./B.nr. 6/ Bestand 0,4: Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel 4. punkt og. Bestand 0,4: Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel 4. punkt og. Bestand : Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel 4. punkt og. Bestand : Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel 4. punkt og. Bestand : Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel 4. punkt og. Bestand 4: Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel 4. punkt og. G.nr./B.nr. 6/4 Bestand 0,4: Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel 4. punkt og. Bestand 0,4: Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel 4. punkt og. Bestand : Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel 4. punkt og. G.nr./B.nr. 6/ Bestand 0,4: Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel 4. punkt og. Bestand 0,4: Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel 4. punkt og. Bestand : Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel 4. punkt og. Bestand : Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel 4. punkt og. G.nr./B.nr. 6/ Bestand 0,4: Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel 4. punkt og. Bestand 0,4: Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel 4. punkt og. Bestand : Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel 4. punkt og. G.nr./B.nr. 8/sameie Bestand 0,4: Ingen uttak, med eventuelle unntak jfr. kapittel 4. punkt og. 5
16 5 Kilder 5. Skriftlige kilder Bugge, O.A. 99. Utkast til verneplan for edellauvskog i Møre og Romsdal fylke. Fylkesmannen i Møre og Romsdal, miljøvernavdelinga. Rapport nr s. Fjeldstad, H. & Gaarder, G. 005 Biologiske undersøkelser i edellauvskogsreservat i Møre og Romsdal 004. Resultater fra feltbefaringer. Miljøfaglig Utredning, rapport. Ulstein kommune 004. Verneplan for edelløvskog i Møre og Romsdal - Alstranda naturreservat i Ulstein og Hareid - Framlegg til forvaltningsplan. Høringsuttalelse fra Ulstein kommune med vedlegg, 0s. 5. Muntlige kilder Lars Birger Ødegård, grunneier 69/,, Alv O. Folkestad, miljøvernkonsulent Ulstein kommune 6
17 Godkjenningsvedtak Forvaltningsplanen for Alstranda naturreservat i Ulstein og Hareid kommuner, er med hjemmel i 7 og 8 i verneforskriften godkjent av Møre og Romsdal fylke den.0.05 Etter fullmakt Trond Haukebø Seksjonssjef 7
18 Vedlegg (Verneforskrift) FORSKRIFT OM VERNEPLAN FOR EDELLAUVSKOG I MØRE OG ROMSDAL FYLKE. FREDING AV ALSTRANDA NATURRESERVAT I ULSTEIN OG HAREID KOMMUNAR Fastsett ved kgl res. av 7. juni 00 i medhald av lov av 9. juni 970 nr. 6 om naturvern, 8, jf. 0 og, og. Fremja av Miljøverndepartementet. Avgrensing Det freda området vedkjem følgjande gnr./bnr. : i Ulstein kommune: 5/, 7/-6, 8/-6, 69/-4, 70/-9. i Hareid kommune: 6/-4. Naturreservatet dekkjer eit totalareal på ca dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk : datert Miljøverndepartementet juni 00. Dei nøyaktige grensene for reservatet skal merkast av i marka. Knekkpunkta skal koordinatfestast. Forskrifta med kart blir lagra i Ulstein og Hareid kommunar, hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. Formål Formålet med fredinga er å ta vare på ei stor urørt lauvskogsli av internasjonal verde med det naturlege planteog dyrelivet og med alle dei naturlege økologiske prosessane. Av spesiell verdi er at området har eit stort artsmangfald med ei rad sjeldne plante- og fugleartar For naturreservatet gjeld følgjande reglar: Vernereglar. All vegetasjon, medrekna daude buskar og tre, er freda mot skade og øydelegging. Det er forbode å fjerne planter eller plantedelar frå res ervat et. Nye planteartar må ikkje førast inn. Planting eller såing av tre er ikkje tillate.. Alt dyrelivet, medrekna reirplassar og hiområde, er freda mot skade og øydelegging. Nye dyrearter må ikkje førast inn.. Det må ikkje setjast i verk tiltak som kan endre naturmiljøet, som t.d. oppføring av bygningar, anlegg og faste innretningar, parkering av campingvogner, brakker o. l., opplag av båtar, framføring av luftleidningar og kloakkleidningar, bygging av vegar, drenering og anna form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller tilførsel av konsentrert forureining, tømming av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske plantevern- eller skadedyrmiddel. Forsøpling er forbode. Opplistinga er ikkje fullstendig. 4. Motorisert ferdsel på land og på vatn er forbode, medrekna start og landing med luftfartøy. 5. Bruk av naturreservatet til teltleirar, idrettsarrangement eller andre større arrangement er forbode. 6. Bruk av sykkel, hest og kjerre og riding utanom eksisterande vegar er forbode. 7. Direktoratet for naturforvaltning kan av omsyn til formålet med fredinga ved forskrift forby eller regulere ferdsla i heile eller delar av naturreservatet. 8
19 Reglane i er ikkje til hinder for: 4 Generelle unntak. Gjennomføring av militær operativ verksemd og tiltak som gjeld ambulanse, politi, brannvern, redning og oppsyn, samt gjennomføring av skjøtsel og forvaltning som er bestemt av forvaltningsstyresmakta. Motorferdsel i samband med øving krev særskilt løyve.. Drift og vedlikehald av anlegg for Kystverket og det kommunale havnevesenet, og ferdsel i sambande med dette. Reglane i unntatt nr. 4 er ikkje til hinder for:. Vedlikehald av faste innretningar og stigar som er i bruk på fredingstidspunktet. 4. Sanking av hasselnøtter, bær og matsopp. 5. Jakt. 6. Fiske. 7. Bålbrenning med tørr kvist på bakken og medbrakt ved. 8. Beiting på dagens nivå. Direktoratet for naturforvaltning kan av omsyn til verneformålet ved forskrift regulere beitetrykket i heile eller delar av reservatet. 5 Eventuelle unntak etter søknad Forvaltningsstyresmakta kan etter søknad gje løyve til:. Naudsynt motorferdsel i samband med aktivitetar nemnde i 4 nr. og 5 og 5 nr. og 4.. Hogst av ved til eige bruk.. Beiting utover dagens nivå. 4. Gjenoppbygging av gamle sel i tradisjonell stil og storleik på Eiksundsetra. 5. Avgrensa bruk av naturreservatet som angitt i nr Oppføring av nye anlegg, flytting av anlegg, og tilbygg til eksisterande anlegg for Kystverket og det kommunale havnevesenet. 7. Etablering av enkle landfester for båter og fiskeredskaper. 6 Generelle dispensasjonsreglar Forvaltningsstyresmakta kan gjere unntak frå forskrifta når formålet med fredinga krev det, eller for vitskaplege undersøkingar, arbeider av vesentleg verdi for sam funnet, og i spesielle tilfelle, dersom det ikkje strir mot formålet med fredinga. 7 Forvaltningsplan Forvaltningsstyresmakta, eller den forvaltningsstyresmakta gjev fullmakt, kan gjennomføre skjøtselstiltak for å fremje formål et med fredinga. Det kan lagast forvaltningsplan som kan innehalde nærare retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel. 8 Forvaltningsmynde Direktoratet for naturforvaltning fastset kven som skal ha forvaltningsmynde etter denne forskrifta. 9 Iverksetjing Denne forskrifta trer i kraft straks. 9
20 0 Vedlegg (Kart) 7 8/sameige 8/sameige 8/sameige 8/sameige 8/sameige 8/sameige 8/sameige 8/sameige 8/sameige 69/,, 69/,, 69/,, 69/,, 69/,, 69/,, 69/,, 69/,, 69/,, 70 70/sameige 70/sameige 70/sameige 70/sameige 70/sameige 70/sameige 70/sameige 70/sameige 70/sameige / 6/ 6/ 6/ 6/ 6/ 6/ 6/ 6/ 6/ /4 6/4 6/4 6/4 6/4 6/4 6/4 6/4 6/4 6/ 6/ 6/ 6/ 6/ 6/ 6/ 6/ 6/ 6/ 6/ 6/ 6/ 6/ 6/ 6/ 6/ 6/ Alstranda Edellauvskogreservat
Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625
Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625 Publisert II 2014 hefte 5 Ikrafttredelse 12.12.2014 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel FOR-2003-06-27-838
DetaljerForvaltningsplan for Grytahatlen naturreservat i Haram kommune i Møre og Romsdal
Forvaltningsplan for Grytahatlen naturreservat i Haram kommune i Møre og Romsdal Møre og Romsdal fylke Areal- og miljøvernavdelinga FORORD Grytahatlen naturreservat ble formelt opprettet ved kgl. res av
DetaljerForskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud FOR-2015-03-20-232
Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud Dato FOR-2015-03-20-232 Publisert II 2015 hefte 1 Ikrafttredelse 20.03.2015 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel
DetaljerForskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Geitungsholmen naturreservat i Røyken kommune, Buskerud fylke
Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Geitungsholmen naturreservat i Røyken kommune, Buskerud fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon av. i medhold av lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern
DetaljerVedlegg 1. miljødepartementet.
Vedlegg 1 Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud Fastsatt ved kongelig resolusjon 20. mars 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning
DetaljerForskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Bueskjær biotopvernområde i Horten kommune, Vestfold fylke
Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Bueskjær biotopvernområde i Horten kommune, Vestfold fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon av.. i medhold av lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet
DetaljerForskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus Dronningberget naturreservat i Oslo kommune, Oslo fylke
Vedlegg 2 Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus Dronningberget naturreservat i Oslo kommune, Oslo fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon med hjemmel i lov 19. juni 2009
DetaljerForskrift om vern av Gaulosen naturreservat, Trondheim og Melhus kommuner, Sør-Trøndelag 1. 2. 3.
Vedlegg 1 Forskrift om vern av Gaulosen naturreservat, Trondheim og Melhus kommuner, Sør-Trøndelag Fastsatt ved kongelig resolusjon 17. juni 2016 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av
DetaljerFORSKRIFT OM FREDNING AV BJERKADALEN NATURRESERVAT I HEMNES KOMMUNE, NORDLAND FYLKE
Vedlegg 1 FORSKRIFT OM FREDNING AV BJERKADALEN NATURRESERVAT I HEMNES KOMMUNE, NORDLAND FYLKE Fastsatt ved kongelig resolusjon 25.2.2011 i medhold av lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens
DetaljerForskrift om vern av Grytdalen naturreservat, Orkdal og Agdenes kommuner, Sør-Trøndelag Dato FOR
Forskrift om vern av Grytdalen naturreservat, Orkdal og Agdenes kommuner, Sør-Trøndelag Dato FOR-2014-12-12-1622 Publisert II 2014 hefte 5 Ikrafttredelse 12.12.2014 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel
DetaljerForvaltningsplan for Havågane naturreservat i Ulstein kommune i Møre og Romsdal
Forvaltningsplan for Havågane naturreservat i Ulstein kommune i Møre og Romsdal Møre og Romsdal fylke Areal- og miljøvernavdelinga FORORD Havågane naturreservat ble formelt opprettet ved kgl. res av 27
DetaljerForskrift om vern av Knipetjennåsen naturreservat, Krødsherad kommune, Buskerud
Vedlegg 29 Forskrift om vern av Knipetjennåsen naturreservat, Krødsherad kommune, Buskerud Fastsatt ved kongelig resolusjon 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens
DetaljerForskrift om vern av Svarverudelva naturreservat, Modum kommune, Buskerud
Forskrift om vern av Svarverudelva naturreservat, Modum kommune, Buskerud Fastsatt ved kongelig resolusjon 12. desember 2014 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)
DetaljerForskrift om vern av Stølsheimen landskapsvernområde, Høyanger og Vik kommunar, Sogn og Fjordane, Modalen, Vaksdal og Voss kommunar, Hordaland.
FOR 1990-12-21 nr 1087: Forskrift om vern av Stølsheimen landskapsvernområde, Høyanger og Vik kommunar, Sogn og Fjordane, Modalen, Vaksdal og Voss kommunar, Hordaland. DATO: FOR-1990-12-21-1087 KATEGORI:
DetaljerFOR 2005-06-10 nr 571: Forskrift om verneplan for barskog, vedlegg 8, fredning av... http://www.lovdata.no/for/lf/mv/xv-20050610-0571.html Page 1 of 2 HJEM RESSURSER TJENESTER HJELP LENKER OM LOVDATA KONTAKT
DetaljerForskrift om vern av Lillomarka naturreservat, Oslo og Nittedal kommuner, Oslo og Akershus Dato FOR-2015-03-20-235
Forskrift om vern av Lillomarka naturreservat, Oslo og Nittedal kommuner, Oslo og Akershus Dato FOR-2015-03-20-235 Publisert II 2015 hefte 1 Ikrafttredelse 20.03.2015 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel
DetaljerVedlegg 1 Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus Viernbukta naturreservat i Asker kommune, Akershus fylke
Vedlegg 1 Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus Viernbukta naturreservat i Asker kommune, Akershus fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon 27. juni 2008 med hjemmel i lov
DetaljerVedlegg 18 Forskrift om vern av Brånakollane naturreservat, Larvik kommune, Vestfold
Vedlegg 18 Forskrift om vern av Brånakollane naturreservat, Larvik kommune, Vestfold Fastsatt ved kongelig resolusjon 15. desember 2017 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens
DetaljerForskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Flakvarpholmen biotopvernområde i Skien kommune, Telemark fylke
Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Flakvarpholmen biotopvernområde i Skien kommune, Telemark fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon av. i medhold av lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet
DetaljerVedlegg 13 Forskrift om vern av Langåsen naturreservat, Flesberg kommune og Rollag kommune, Buskerud
Vedlegg 13 Forskrift om vern av Langåsen naturreservat, Flesberg kommune og Rollag kommune, Buskerud Fastsatt ved kongelig resolusjon 15. desember 2017 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning
DetaljerForskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Rogneskjær fuglefredningsområde i Asker kommune, Akershus fylke
Supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden DNs tilrådning for Oslo og Akershus fylke Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Rogneskjær fuglefredningsområde i Asker kommune, Akershus fylke
DetaljerForvaltningsplan for Gjevnesstranda naturreservat i Sykkylven og Ørsta kommuner i Møre og Romsdal
Forvaltningsplan for Gjevnesstranda naturreservat i Sykkylven og Ørsta kommuner i Møre og Romsdal Møre og Romsdal fylke Areal- og miljøvernavdelinga FORORD Gjevnesstranda naturreservat ble formelt opprettet
DetaljerVedlegg 32. Forskrift om vern av Granslia naturreservat, Hof kommune, Vestfold
Vedlegg 32 Forskrift om vern av Granslia naturreservat, Hof kommune, Vestfold Fastsatt ved kongelig resolusjon 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold
DetaljerFORSKRIFT OM VERN AV ROHKUNBORRI NASJONALPARK I BARDU KOMMUNE I TROMS FYLKE
FORSKRIFT OM VERN AV ROHKUNBORRI NASJONALPARK I BARDU KOMMUNE I TROMS FYLKE Fastsatt ved kongelig resolusjon av...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)
Detaljer1 AVGRENSNING. Landskapsvernområdet berører følgende gnr./bnr. i Tydal kommune: 168/1, 169/1, 169/2, 169/3, 182/1, 189/3, 189/7 og 190/6.
Vedlegg 1 Forskrift om vern av Sylan landskapsvernområde i Tydal kommune i Sør- Trøndelag fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon 11. april 2008 med hjemmel i lov 19.juni 1970 nr. 63 om naturvern 5, jf
DetaljerVedlegg 1 Forskrift om vern av Storvika naturreservat, Selbu kommune, Sør-Trøndelag
Vedlegg 1 Forskrift om vern av Storvika naturreservat, Selbu kommune, Sør-Trøndelag Fastsatt ved kongelig resolusjon 1. desember 2017 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens
DetaljerGRENSEENDRING TJØRVÅGOSEN NATURRESERVAT, HERØY KOMMUNE
HØYRINGSDOKUMENT GRENSEENDRING TJØRVÅGOSEN NATURRESERVAT, HERØY KOMMUNE Høyringsfrist: 20.12.2013 1 INNLEIING Fylkesmannen i Møre og Romsdal vil med dette høyre ei mindre grenseendring i Tjørvågosen naturreservat
DetaljerVedtak om endring i vernekart og -forskrift for Hurumåsen/Burudåsen naturreservat
Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 Drammen Trondheim, 11.11.2015 Deres ref.: 2013/5207 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/11766 Saksbehandler: Pål Foss Digre Vedtak om endring i vernekart og
DetaljerGRENSEENDRING TODALSØRAN NATURRESERVAT SURNADAL KOMMUNE
HØYRINGSDOKUMENT GRENSEENDRING TODALSØRAN NATURRESERVAT SURNADAL KOMMUNE Høyringsfrist: 15.09.2019 1 INNLEIING Fylkesmannen i Møre og Romsdal vil med dette høyre grenseendringar i Todalsøran naturreservat
DetaljerPrestegårdsskogen naturreservat
for Rapport TILGJENGELIGHET Internett: www.fylkesmannen.no/nordland www.miljostatus.no/nordland DATO: 23.06.2005 SIDETALL: 18 FORFATTER: PROSJEKTUTFØRELSE: SAMMENDRAG: har i samarbeid med Miljøfaglig Utredning
DetaljerForskrift om vern av Øvre Anárjohka nasjonalpark i Karasjok og Kautokeino kommuner, Finnmark fylke
Forskrift om vern av Øvre Anárjohka nasjonalpark i Karasjok og Kautokeino kommuner, Finnmark fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold
DetaljerForskrift om vern av Seiland nasjonalpark i Alta, Hammerfest og Kvalsund kommuner, Finnmark fylke
VEDLEGG 1 Forskrift om vern av Seiland nasjonalpark i Alta, Hammerfest og Kvalsund kommuner, Finnmark fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon 8.12. 2006 med hjemmel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern
DetaljerDispensasjon til oppsett av gjerde og beiting m.m. på gnr/bnr 5/1,7 i Linemyra naturreservat, Time kommune.
Dykkar ref.: «REF» Vår dato: 06.02.2014 Vår ref.: 2014/1051 Arkivnr.: 432.4 Oddmund Hognestad 4346 Bryne Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger T: 51
DetaljerForvaltningsplan for Berkneset naturreservat i Volda kommune i Møre og Romsdal
Forvaltningsplan for Berkneset naturreservat i Volda kommune i Møre og Romsdal Møre og Romsdal fylke Areal- og miljøvernavdelinga FORORD Berkneset naturreservat ble formelt opprettet ved kgl. res av 27
DetaljerForvaltningsplan for Mjølvabotnen naturreservat i Rauma kommune i Møre og Romsdal
Forvaltningsplan for Mjølvabotnen naturreservat i Rauma kommune i Møre og Romsdal Møre og Romsdal fylke Areal- og miljøvernavdelinga FORORD Mjølvabotn naturreservat ble formelt opprettet ved kgl. res av
DetaljerForskrift om vern av Krokskogen naturreservat, Ringerike og Hole kommuner, Buskerud
Forskrift om vern av Krokskogen naturreservat, Ringerike og Hole kommuner, Buskerud Fastsatt ved kongelig resolusjon...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)
DetaljerForvaltningsplan for Langmyra naturreservat i Rendalen og Tynset kommuner, Hedmark fylke
Forvaltningsplan for Langmyra naturreservat i Rendalen og Tynset kommuner, Hedmark fylke 3 4 INNLEDNING Langmyra naturreservat i Rendalen og Tynset kommuner i Hedmark ble opprettet ved kronprinsregentens
DetaljerFORVALTINGSPLAN FOR FLOTANESET NATURRESERVAT HESTABOTN NATURRESERVAT. Modalen kommune, Hordaland Naturkvalitetar, bevaringsmål og forvaltingstiltak
FORVALTINGSPLAN FOR FLOTANESET NATURRESERVAT HESTABOTN NATURRESERVAT Modalen kommune, Hordaland Naturkvalitetar, bevaringsmål og forvaltingstiltak MVA rapport 9 / 2013 FORVALTNINGSPLAN FOR FLOTANESET
Detaljer1.Formål. Vidare er formålet med vernet å ta vare på:
Forskrift om Utladalen landskapsvernområde, Luster og Årdal kommunar, Sogn og Fjordane Dato FOR-2014-11-14-1399 Publisert II 2014 hefte 5 Ikrafttredelse 14.11.2014 Sist endret Endrer FOR-1980-12-05-2 Gjelder
DetaljerI sone A er et viktig delmål å bevare det egenartede kulturlandskapet knyttet til to gjenværende «øygårdsbruk»hvor husdyrbeite har lang tradisjon.
Forskrift om Verneplan for Oslofjorden delplan Vestfold, vedlegg 26, vern av Vikerøya landskapsvernområde, Larvik kommune, Vestfold. Fastsatt ved Kronprinsreg.res. 30. juni 2006 med hjemmel i lov 19. juni
DetaljerForskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Gullholmen naturreservat i Moss kommune, Østfold fylke
Supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden DNs tilrådning for Østfold fylke Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Gullholmen naturreservat i Moss kommune, Østfold fylke Fastsatt ved kongelig
DetaljerForskrift om vern av Søm landskapsvernområde i Grimstad kommune i Aust-Agder fylke
Forskrift om vern av Søm landskapsvernområde i Grimstad kommune i Aust-Agder fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)
DetaljerForskrift om verneplan for skog. Forslag om vern av Veikulåsen naturreservat i Gol kommune i Buskerud fylke
Forskrift om verneplan for skog. Forslag om vern av Veikulåsen naturreservat i Gol kommune i Buskerud fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens
DetaljerVedlegg 1. Forskrift om vern av Strandaliane naturreservat, Suldal kommune, Rogaland
Vedlegg 1. Forskrift om vern av Strandaliane naturreservat, Suldal kommune, Rogaland Fastsett ved kongeleg resolusjon med heimel i Lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvalting av naturens mangfold (naturmangfoldloven)
DetaljerForskrift om vern av Trestikle naturreservat, Drammen kommune, Buskerud 1. (formål) 2. (geografisk avgrensning) 3. (vernebestemmelser)
Vedlegg 1. Forskrift om vern av Trestikle naturreservat, Drammen kommune, Buskerud Fastsatt ved kongelig resolusjon 15. mars 2019 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold
DetaljerProsjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark
Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark BAKGRUNN Gutulia nasjonalpark ble etablert i 1968 for å bevare en av de siste urskogene i Norge og et fjell- og myrlandskap som er karakteristisk
DetaljerVern av Folgefonna nasjonalpark i Etne, Kvinnherad, Jondal, Ullensvang og Odda kommunar i Hordaland fylke
Vern av Folgefonna nasjonalpark i Etne, Kvinnherad, Jondal, Ullensvang og Odda kommunar i Hordaland fylke Fastsett ved kgl. res. med heimel i lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern 3, jf. 4 og 21, 22 og
DetaljerForskrift om vern av Nærøyfjorden landskapsvernområde, Aurland, Vik og Voss kommuner, Sogn og Fjordane og Hordaland.
Forskrift om vern av Nærøyfjorden landskapsvernområde, Aurland, Vik og Voss kommuner, Sogn og Fjordane og Hordaland. DATO: FOR-2002-11-08-1280 KATEGORI: MV (Miljøvern/vilt) PUBLISERT: II 2002 hefte 7 IKRAFTTREDELSE:
DetaljerVedlegg 1 Forskrift om vern av Strandaliane naturreservat, Suldal kommune, Rogaland
Vedlegg 1 Forskrift om vern av Strandaliane naturreservat, Suldal kommune, Rogaland Fastsett ved kongeleg resolusjon 15. desember 2017 med heimel i Lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvalting av naturens mangfold
DetaljerForskrift om vern av Søm landskapsvernområde i Grimstad kommune i Aust-Agder fylke
Forskrift om vern av Søm landskapsvernområde i Grimstad kommune i Aust-Agder fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2016 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold
DetaljerForskrift om Verneplan for skog Tekssjøen naturreservat i Åfjord kommune, Sør- Trøndelag fylke
Vedlegg 1 Forskrift om Verneplan for skog Tekssjøen naturreservat i Åfjord kommune, Sør- Trøndelag fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon av 2.9.2005 i medhold av lov 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern
DetaljerForskrift om vern av Trestikle naturreservat, Drammen kommune, Buskerud 1. (formål) 2. (geografisk avgrensning) 3. (vernebestemmelser)
Vedlegg 1. Forskrift om vern av Trestikle naturreservat, Drammen kommune, Buskerud Fastsatt ved kongelig resolusjon 15. mars 2019 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold
DetaljerForvaltningsplan for Boksaspa naturreservat i Tingvoll kommune i Møre og Romsdal
Forvaltningsplan for Boksaspa naturreservat i Tingvoll kommune i Møre og Romsdal Møre og Romsdal fylke Areal- og miljøvernavdelinga FORORD Bokaspa naturreservat ble formelt opprettet ved kgl. res av 27
DetaljerDispensasjon for utvidet minkjakt i utvalgte verneområder i Arendal, Grimstad og Lillesand kommuner
Miljøvernavdelingen Bjørn Johannessen Sendes som e-post Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2015/299 / FMAAAGO 24.02.2015 Dispensasjon for utvidet minkjakt i utvalgte verneområder i
DetaljerForskrift om verneplan for skog. Vern av Juvsåsen naturreservat i Sigdal kommune i Buskerud fylke
Dato:11.05.2015 Forskrift om verneplan for skog. Vern av Juvsåsen naturreservat i Sigdal kommune i Buskerud fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning
DetaljerForskrift om verneplan for skog. Vern av Juvsåsen naturreservat i Sigdal kommune i Buskerud fylke
Dato:30.07.2015 Forskrift om verneplan for skog. Vern av Juvsåsen naturreservat i Sigdal kommune i Buskerud fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning
DetaljerVedlegg 6. Forskrift om vern av Urddalen naturreservat, Osen kommune, Sør-Trøndelag
Vedlegg 6. Forskrift om vern av Urddalen naturreservat, Osen kommune, Sør-Trøndelag Fastsatt ved kongelig resolusjon 12. desember 2014 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens
DetaljerTRILLEMARKA-ROLLAGSFJELL NATURRESERVAT Forvaltningsstyret
TRILLEMARKAROLLAGSFJELL NATURRESERVAT PROTOKOLL Utvalg: for TrillemarkaRollagsfjell Naturreservat Møtested: Kommunehuset, Rollag Dato: Mandag 27 mai 2013 Tidspunkt: Kl 12001400 Rollag, 29052013 Hege Jaren
DetaljerForskrift om vern av Møysalen nasjonalpark, vedlegg 2, Lødingen, Hadsel og Sortland kommuner, Nordland.
FOR 2003-08-29 nr 1100: Forskrift om vern av Møysalen nasjonalpark, vedlegg 2, Lødingen, Hadsel og Sortland kommuner, Nordland. DATO: FOR-2003-08-29-1100 DEPARTEMENT: MV (Miljøvern/vilt) AVD/DIR: PUBLISERT:
DetaljerAmundsgjerdlia naturreservat
for Rapport TILGJENGELIGHET Internett: www.fylkesmannen.no/nordland www.miljostatus.no/nordland DATO: 23.06.05 SIDETALL: 15 FORFATTER: PROSJEKTUTFØRELSE: SAMMENDRAG: har i samarbeid med Miljøfaglig Utredning
Detaljer1 Avgrensning Naturreservatet berører følgende gnr./bnr. i Halden kommune: 60/1, 60/3, 60/7, 60/8, 60/23, 62/572, 62/612, 62/618, 62/630 og 62/544.
Vedlegg 1 FORSKRIFT OM VERNEPLAN FOR OSLOFJORDEN - DELPLAN ØSTFOLD REMMENDALEN NATURRESERVAT I HALDEN KOMMUNE, ØSTFOLD FYLKE Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. april 2010 i medhold av lov 19. juni 2009
DetaljerForvaltningsplan for Sjøholt naturreservat i Ørskog kommune i Møre og Romsdal
Forvaltningsplan for Sjøholt naturreservat i Ørskog kommune i Møre og Romsdal Møre og Romsdal fylke Areal- og miljøvernavdelinga FORORD Sjøholt naturreservat ble formelt opprettet ved kgl. res av 27 juni
DetaljerForvaltningsplan for Todalssetra naturreservat i Aure kommune i Møre og Romsdal
Forvaltningsplan for Todalssetra naturreservat i Aure kommune i Møre og Romsdal Møre og Romsdal fylke Areal- og miljøvernavdelinga FORORD Todalssetra naturreservat ble formelt opprettet ved kgl. res av
DetaljerForskrift for Sjunkhatten nasjonalpark, Bodø, Fauske og Sørfold kommuner i Nordland fylke
Forskrift for Sjunkhatten nasjonalpark, Bodø, Fauske og Sørfold kommuner i Nordland fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon av...med hjemmel i lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern 3, jf 4 og 21, 22
DetaljerForskrift om vern av Guslia naturreservat i Grong kommune i Nord-Trøndelag fylke
Vedlegg 1 Forskrift om vern av Guslia naturreservat i Grong kommune i Nord-Trøndelag fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon 25. januar 2013 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens
DetaljerForvaltningsplan for Hagset naturreservat i Midsund kommune i Møre og Romsdal
Forvaltningsplan for Hagset naturreservat i Midsund kommune i Møre og Romsdal Møre og Romsdal fylke Areal- og miljøvernavdelinga FORORD Hagset naturreservat ble formelt opprettet ved kgl. res av 27 juni
DetaljerMelding om oppstart. Forvaltningsplan for Grunnfjorden naturreservat Øksnes kommune
Melding om oppstart Forvaltningsplan for Grunnfjorden naturreservat Øksnes kommune Grunnfjorden naturreservat i Øksnes kommune ble opprettet ved kongelig resolusjon 21. desember 2000. reservatet dekker
DetaljerForskrift om vern av Mulvikknuken naturreservat, Sunndal og Tingvoll kommunar, Møre og Romsdal 1. (føremål) 2. (geografisk avgrensing)
Vedlegg 1 Forskrift om vern av Mulvikknuken naturreservat, Sunndal og Tingvoll kommunar, Møre og Romsdal Fastsett ved kongeleg resolusjon 7. desember 2018 med heimel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning
DetaljerRislåknuten naturreservat
Fylkesmannen i Aust-Agder Forslag til vern av: Rislåknuten naturreservat Birkenes kommune AUST-AGDER Høringsforslag juni 2014 Foto: Arne Heggland 1 HØRING AV VERNEFORSLAG FOR RISLÅKNUTEN NATURRESERVAT
DetaljerForskrift om fredning av Sør-Gjæslingan kulturmiljø, Vikna kommune, Nord-Trøndelag
Forskrift om fredning av Sør-Gjæslingan kulturmiljø, Vikna kommune, Nord-Trøndelag Del I. Omfang og formål 1.Avgrensning Fredningsområdet er Sør-Gjæslingan i Vikna kommune, Nord-Trøndelag fylke. Det fredede
DetaljerNasjonalparkstyret for Skarvan og Roltdalen og Sylan fattet følgende vedtak 22.05.2015:
Aune sameie v/ Odd I. Flakne 7590 TYDAL SAKSBEHANDLER: MARIT SOPHIE BERGER ARKIVKODE: 2015/1016-432.3 DATO: 26.05.2015 SYLAN LANDSKAPSVERNOMRÅDE - FORLENGELSE AV TILLATELSE TIL TRANSPORT MED ATV TIL HYTTE
DetaljerBørevika naturreservat Tysnes kommune
Børevika naturreservat Tysnes kommune Vedlegg III til Vegetasjon, bruk og skjøtsel i verneområdene for barlind og kristtorn i Hordaland Brith Natlandsmyr Lunde og Arnfinn Skogen Rapport til Fylkesmannen
DetaljerTillatelse til å utføre enkle manuelle tiltak for å muliggjøre framkomst med hest og vogn til Osestølen i Hardangervidda nasjonalpark
Vår dato: 27.02.2014 Vår referanse: 2013/3058 Arkivnr.: 421.53 Deres referanse: 02.10.2013 Saksbehandler: Even Knutsen Karsten Isachsen Einvindsplass Fjellgard 3580 GEILO Innvalgstelefon: 32 26 68 17 Tillatelse
DetaljerForvaltningsplan for Nesplassen naturreservat i Stordal kommune i Møre og Romsdal
Forvaltningsplan for Nesplassen naturreservat i Stordal kommune i Møre og Romsdal Møre og Romsdal fylke Areal- og miljøvernavdelinga FORORD Nesplassen naturreservat ble formelt opprettet ved kgl. res av
DetaljerMøteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU
Møteinnkalling Stølsheimen verneområdestyre - AU Utval: Møtestad: Fjordsenteret, Aurland Dato: 30.09.2014 Tidspunkt: 11:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller e-post fmsfano@fylkesmannen.no.
DetaljerHøringsuttalelse til forslag til forskrift for prioriterte arter
Direktoratet for naturforvaltning Artsforvaltningsavdelingen v/terje Klokk Terje.Klokk@dirnat.no 23. juni 2010 Høringsuttalelse til forslag til forskrift for prioriterte arter SABIMA ser med glede på at
DetaljerBioFokus-notat 2014-47
Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune. Kommunen ønsker at tiltaket vurderes i forhold til naturmangfoldloven.
DetaljerSak 16-2015 Søknad om bruk av drone til fotografering ved Skardsenden i Hallingskarvet nasjonalpark.
MØTEPROTOKOLL FOR MØTE I HALLINGSKARVET NASJONALPARKSTYRE 26.05.15. Dato: 26. mai 2015 Tid: kl. 11:00 13:30 Sted: Reiselivssenteret Til stede: Erik Kaupang, Hol kommune (leder) Kjell Ålien, Buskerud fylkeskommune
DetaljerForvaltningsplan for Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat - faglig gjennomgang av utkast til forvaltningsplan
Forvaltningsstyret for Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat 3626 ROLLAG Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2011/708 2010/4370 NAT-VE-TSE 10.07.2012 Arkivkode: 423.0 Forvaltningsplan for
DetaljerMøteinnkalling. Nærøyfjorden verneområdestyre - AU
Møteinnkalling Nærøyfjorden verneområdestyre - AU Utval: Møtestad: Aurland Fjordsenter, e-post Dato: 06.03.2015 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf.99499753 eller e-post fmsfano@fylkesmannen.no.
DetaljerVedlegg 1. Forskrift om vern av Tingastad naturreservat, Sogndal kommune, Sogn og Fjordane
Vedlegg 1. Forskrift om vern av Tingastad naturreservat, Sogndal kommune, Sogn og Fjordane Fastsett ved kongeleg resolusjon 14. desember 2018 med heimel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens
DetaljerForskrift om vern av Sunndalslia naturreservat i Leka kommune i Nord-Trøndelag fylke
Vedlegg 1 Forskrift om vern av Sunndalslia naturreservat i Leka kommune i Nord-Trøndelag fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning
DetaljerDovrefjell nasjonalparkstyre Møte i Dovrefjell nasjonalparkstyre 05.03.2013. Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr.
Sak nr: 044-2013 Saksbehandler: Tore R. U. Arkivsak nr.: 2013/1285 Tilråding Nesset kommune Eikesdalsvatnet landskapsvernområde - Søknad om dispensasjon fra vernebestemmelsene i Eikesdalsvatnet landskaps-vernområde
DetaljerBiologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune
Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk
DetaljerInnvilget dispensasjon fra verneforskrift for Laugen landskapsvernområde i Harstad for bruk av friluftsscenen til arrangement i Festspillene 2014
Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Liv Mølster 77 64 22 04 08.04.2014 2014/1715-2 432.2 Deres dato Deres ref. 12.03.2014 Festspillene i Nord-Norge v/ Morten Markussen Postboks 294 9483 HARSTAD
DetaljerSølen verneområdestyre - politisk oppnevnte representanter fra kommune og fylkeskommune
Sølen verneområdestyre - politisk oppnevnte representanter fra kommune og fylkeskommune Faglig rådgivende utvalg - repr. for de ulike interessene i området - minst ett årlig dialogmøte - SØLENSEMINAR 2015
DetaljerMILJØDIREKTORATET SIN TILRÅDING TIL KLIMA- OG MILJØDEPARTEMENTET OM: VERNEPLAN FOR SKOG PÅ STATSKOG SF SIN GRUNN I TROMS 2014.
MILJØDIREKTORATET SIN TILRÅDING TIL KLIMA- OG MILJØDEPARTEMENTET OM: VERNEPLAN FOR SKOG PÅ STATSKOG SF SIN GRUNN I TROMS 2014 Forskrifter Januar 2014 FORSKRIFT OM VERN AV NJEMENJÂIKOJOHKA NATURRESERVAT/NJEMENAIKUNJOEN
DetaljerSjunkhatten nasjonalpark - Søknad om dispensasjon fra motorferdselsforbudet - Leon Pettersen
Besøksadresse Storjord 8255 Røkland Postadresse Moloveien 10 8002 Bodø Kontakt Sentralbord +47 75 53 15 00 Direkte 400 35 630 fmnopost@fylkesmannen.no Leon Pettersen Strømhaugvegen 17 8215 VALNESFJORD
DetaljerForskrift om vern av Mikkelsberget naturreservat i Grue kommune i Hedmark fylke
Vedlegg 1 Forskrift om vern av Mikkelsberget naturreservat i Grue kommune i Hedmark fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon 14. februar 2014 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens
Detaljer5. (regulering av ferdsel) All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner.
Vedlegg 1 Forskrift om vern av Lavangselva naturreservat, Balsfjord kommune, Troms Fastsatt ved kongelig resolusjon 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens
Detaljerrødliste eller uttak av særegne vekstformer på trær (for eksempel rilkuler).
Vedlegg 6. Forskrift om vern av Urddalen naturreservat, Osen kommune, Sor-Trøndelag Fastsatt ved kongelig resolusjon 12. desember 2014 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens
DetaljerRapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012.
Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Orkidéen rød skogfrue er rødlistet (kritisk truet (CR)) og fredet i Norge og en rekke europeiske land. I Norge har planten
DetaljerReferansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014
Husåsen - Referanse: Hofton T. H. 2015. Naturverdier for lokalitet Husåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.
Detaljer?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I)
?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8
DetaljerTilrådning til Miljødirektoratet - forslag til vern av Stilla og Brauterstilla naturreservat
Miljøvernavdelingen Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer
DetaljerForvaltningsplan for Skorgeura naturreservat i Ørsta kommune i Møre og Romsdal
Forvaltningsplan for Skorgeura naturreservat i Ørsta kommune i Møre og Romsdal Møre og Romsdal fylke Areal- og miljøvernavdelinga FORORD Skorgeura naturreservat ble formelt opprettet ved kgl. res av 7
DetaljerSandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier
AVINOR-BM-Notat 1-2013 Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 04.12.2013 Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 09.06.2013 av Geir Gaarder,
DetaljerForskrift om vern av Rundkollen og Sortungsbekken naturreservat, Nittedal kommune, Akershus
Forskrift om vern av Rundkollen og Sortungsbekken naturreservat, Nittedal kommune, Akershus Fastsatt ved kongelig resolusjon...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold
DetaljerRapport fra kartlegging av beiteskader og utbredelse av platanlønn i naturreservat og nøkkelbiotoper
Rapport fra kartlegging av beiteskader og utbredelse av platanlønn i naturreservat og nøkkelbiotoper 2009 Tore Chr Michaelsen & Oddvar Olsen Michaelsen Biometrika 2009 Forord Vi (Michaelsen Biometrika)
DetaljerForskrift om vern av Møysalen landskapsvernområde, vedlegg 1, Lødingen, Hadsel og Sortland kommuner, Nordland.
FOR 2003-08-29 nr 1099: Forskrift om vern av Møysalen landskapsvernområde, vedlegg 1, Lødingen, Hadsel og Sortland kommuner, Nordland. DATO: FOR-2003-08-29-1099 DEPARTEMENT: MV (Miljøvern/vilt) AVD/DIR:
Detaljer