Amundsgjerdlia naturreservat

Transkript

1 for

2 Rapport TILGJENGELIGHET Internett: DATO: SIDETALL: 15 FORFATTER: PROSJEKTUTFØRELSE: SAMMENDRAG: har i samarbeid med Miljøfaglig Utredning utarbeidet skjøtselsplan for i Sømna kommune, Nordland fylke. Reservatet er opprettet for å ta vare på en av de floristisk rikeste og mest verdifulle edelløvsskogsforekomstene i Nordland. en er bygd på planprinsipper, retningslinjer og generelle forslag til tiltak. Formålet med planen er å sikre en enhetlig, mer forutsigbar og bedre forvaltning av reservatet. EMNEORD NORSK Lauvskog Biologisk mangfold, Miljøvernavdelinga Roar Høgsæt TITTEL: for. Miljøvernavdelinga, Moloveien 10, 8002 Bodø

3 Forord Miljøfaglig Utredning AS v/ Geir Gaarder utarbeidet på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland utkast til skjøtselsplan for i Sømna kommune. Fra sin side ble det foretatt korrektur og formalkontroll av planutkastet før det ble sendt på høring til grunneiere og kommune. Det kom ikke inn uttalelser til skjøtselsplanen under høringsrunden. har på bakgrunn av dette utarbeidet og vedtatt den endelige skjøtselsplanen. Bodø, Roar Høgsæt

4 Innhold Forord... 3 Innhold Innledning Metode Naturfaglige registreringer Fremmede treslag en Resultater Naturfaglige verdier Generelle naturforhold Tidligere bruk/utvikling Mulige trusler og skjøtselsbehov Prinsipper Retningslinjer Generelle tiltak Kilder Skriftlige kilder... 12

5 1 Innledning ble opprettet ved kgl. res.12. desember 2000 av Regjeringen i statsråd. Formålet med fredningen, slik det er formulert i fredningsforskriftene, er å "bevare et løvskogsområde med innslag av alm og flere sjeldne og kravfulle plantearter, samt den tilhørende fauna." Reservatet er på 83 dekar, og ligger på nordsiden av Gjerdevatnet, vel 2 km øst for Vik sentrum, se vedlegg 2. Fredningsforskriftene gir rammene for forvaltningen, med sine regler om hva som er tillatt og forbudt innenfor reservatet. Disse er gjengitt i vedlegg 1. I kap. VII angis at forvaltningsmyndighetene "kan gjennomføre skjøtselstiltak for å fremme fredningsformålet. Det bør utarbeides skjøtselsplan som kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtselstiltak." Formålet med skjøtselsforslag er å foreslå tiltak som primært ivaretar fredningsformålet. Denne planens formål er å gi klare retningslinjer for forvaltningen av reservatet. Den inneholder forslag til skjøtselstiltak, samt prinsipper og retningslinjer for forvaltingen. Bilde 1: Utsnitt av skogsmiljø innenfor reservatet i Amundsgjerdlia. Frodig løvskog med mye bjørk, osp og gråor preger skogen, samt noe gran etablert i nyere tid. 5

6 2 Metode 2.1 Naturfaglige registreringer Kunnskapen om de biologiske verdiene innenfor lokaliteten er i hovedsak basert på tre kilder: - Utkastet til verneplan for rik løvskog i Nordland (Nettelbladt & Roll 1992) - Kristiansen (1982) sine feltundersøkelser i området - Miljøfaglig Utrednings forslag til skjøtselsplan (2003) Lokaliteten har også blitt besøkt av enkelte andre fagfolk, som Ove Dahl (1915) og Jarle I.. Holten (i 1979), men disse kildene er ikke benyttet nærmere i denne rapporten. Ved befaring i forbindelse med utarbeiding av skjøtselsplan ble det lagt vekt på å registrere følgende forhold: - rødlistearter og potensielle signalarter - vegetasjonstyper - naturtilstand (suksesjonsfaser m.m.) - inngrep - innførte arter Det blir ikke nærmere redegjort for kilder og kartleggingsmetoder, f.eks. for utvalget av rødlistearter, signalarter eller vegetasjonstyper. Generelt benyttes vanlig brukte litteraturkilder og metoder. 2.2 Fremmede treslag Plantede treslag er særlig norsk gran, men i noen tilfeller også norsk furu eller utenlandske bartrær (særlig nordamerikanske som sitka- og lutzgran). Det er antagelig i første rekke tre former for trusler disse kan utgjøre mot naturverdiene; forsuring av marka, utskygging av den stedegne vegetasjonen og sekundærspredning fra plantefeltene. Trær fører i sin vekstfase ofte til en viss forsuring av jordsmonnet, opp mot en ph-enhet (Lundmark 1986). Bartrærne gir gjennomgående lavere ph enn lauvtrær. Senkingen av ph skyldes aktive opptak av kationer, men siden disse frigjøres når trærne dør, blir forsuringseffekten midlertidig og betinget av skogbestandets alder (Horntvedt 1989, Lundmark 1986). Faren for forsuring er trolig størst på løsmassefattig eller utvasket mark på sur berggrunn, mens lauvskogsreservatene i Nordland gjennomgående står på meget kalkrik mark med høy naturlig bufferevne. Forsuring anses derfor ikke som noen alvorlig trussel mot naturverdiene. Derimot er utskygging en mer reell trussel, og effektene av dette er lett å observere ved studier av plantefelt i ulik alder. I de fleste reservat er det dokumentert viktige naturverdier knyttet til feltsjiktet, og dette dreier seg gjerne om middels til relativt lyskrevende planter. I områder med lavvokste, relativt unge plantefelt som står i naturfaglig sett verdifull markvegetasjon, vil derfor snarlig fjerning av disse vanligvis være nødvendig for å opprettholde naturverdiene. Sekundærspredning av bartrærne er også en meget aktuell problemstilling (dette gjelder også for enkelte innførte lauvtrearter), og kan observeres i flere av de opprettede naturreservatene. Innføring og spredning av fremmede arter anses som en av de alvorligste truslene mot det biologiske mangfoldet på kloden. Det har vært relativt lite fokusert på dette i Norge, 6

7 sammenlignet med mange andre land, med unntak for enkelte organismer i ferskvann (som Gyrodactylus salaris). I forvaltningen av skogøkosystemene har forskningen på temaet vært begrenset, på tross av at innplanting av fremmede bartrær har skjedd i stort omfang. NIJOS (2002) oppgir at 1,8 millioner dekar er tilplantet med fremmede treslag i Norge, og at det er påvist spredning av gran på ytterligere 0,36 millioner dekar. Siden de fleste plantede trærne i begrenset grad har kommet opp i frøproduserende alder, er det grunn til å regne med at omfanget øker. I alle reservat der spredning kan observeres eller dette vurderes som en potensiell risiko, tilrås det derfor å fjerne de innførte artene relativt raskt for å redusere faren for sekundærspredning. 2.3 en en er trinnvis oppbygd, på bakgrunn av; - planprinsipper (ut fra fredningsformål og andre retningslinjer fra forvaltningsmyndighetene) - retningslinjer (utledet av prinsippene, i kombinasjon med generell kunnskap om naturverdiene som finnes i reservatet, og hvordan disse bør bevares) - generelle forslag til tiltak (konkrete regler for forvaltningen av reservatet, basert på retningslinjene) Det blir i denne rapporten ikke nærmere redegjort for eller gitt referanser som begrunner forslagene til tiltak, ut over det som kommer fram andre steder i rapporten. Ett delvis unntak fra dette er forholdet til plantede bartrær, som er den hyppigste problemstillingen ved vurdering av aktive skjøtselstiltak innenfor reservatene. 7

8 3 Resultater 3.1 Naturfaglige verdier Generelle naturforhold Reservatet ligger sentralt på Sømna, i et lite dalføre som skjærer tvers over øya. Det består av ei li på sørsida av et et lite fjell (Amundsgjerdfjellet), og ligger ned mot et frodig lite tjern, Gjerdevatnet, som tidligere har blitt fredet, jf. kgl. res Reservatet er stort sett skogkledt, men går i øvre del over i rasmark og bergvegger. Berggrunnen er ganske kalkrik og består av glimmergneis (Kristiansen 1982). Området har vært besøkt av flere botanikere opp gjennom årene (jfr. kommentar i kap. 2.1), men viktigste kilde her er Kristiansen (1982). Han har bl.a. følgende omtale av området: "Området består av lauvskog med innslag av litt barskog og grunnlendt mark. Forekomsten av alm er begrenset til de bratte partier under bergrota mellom m o.h. Tresjiktet i almebestandet har osp, hassel og bjørk som meddominante arter. I vest er det rik lågurtbjørkeskog og småbregnebjørkeskog med varmekjære arter. Tysbast og hassel inngår i busksjiktet. Den rike urtefloraen i feltsjiktet har de fleste av almeskogens følgearter, bl.a. junkerbregne, vårmarihand, fingerstarr, trollbær, krattfiol, lodneperikum, kratthumleblom, skogvikke, vårterteknapp, kransmynte og myske. Amundgjerdsfjellet har verdens nordligste lokalitetet for kusymre. Botnsjiktet har også en rekke kalkkrevende arter av plantegeografisk interesse." Nettelbladt & Roll (1992) har følgende utsagn om området: "Området består av løvskog med innslag av litt barblandingsskog, delvis på grunnlendt mark. Alm forekommer i brattere partier under bergrota m o.h. Den floristisk rike almeskogen er på ca. 80 daa. Her er innslag av flere sjeldne urter, bl.a. kusymre på sin kjente nordgrense, junkerbregne, vårmarihand, kransmynte og myske. Det fins også plantegeografisk interessante moser. Fredningsformål: Å sikre en almeli med en helt spesiell utforming for Nordland, bl.a. med innslag av den sjeldne kusymra og andre kravfulle og sjeldne planter. Tilknytningen til Gjerdvatnet som både er botanisk og ornitologisk verneverdig, gjør at det her totalt er samlet store naturvitenskapelige verdier." Fjeldstad & Gaarder (2003) har disse kommentarene: "Lokaliteten har også blitt undersøkt av andre fagfolk, se ikke minst Kristiansen (1982), men resultater fra disse undersøkelsene gjentas ikke her. Et problem med eldre kilder er at disse omhandler et større areal enn det opprettede reservatet, og det kan være vanskelig å utlede fra disse om de registrerte kvalitetene er funnet innenfor eller utenfor reservatet. Egne registreringer var relativt raske og grove, og det ble ikke funnet spesielt store nye verdier i området ut over det som tidligere er påvist. Vegetasjonen bar tydelig preg av et omfattende tidligere husdyrbeite (som nå ser ut til å ha langt på veg opphørt), med mye ung gråor (på tidligere åpen mark?) og stedvis dominans av arter som sølvbunke og bringebær i feltsjiktet. På lauvtrærne ble det funnet noe av lungenever-samfunnet, inkludert sølvnever, uten at dette samfunnet kunne sies å være spesielt velutviklet her. 8

9 Skogen er gjennomgående ung til middelaldrende med lite dødt trevirke. Antagelig har det vært en langvarig og til dels hard tidligere utnytting av trærne til ved og tømmer. Flere kilder oppgir almebestand i området. Det ble ikke observert under Miljøfaglig Utrednings befaring og innenfor det etablerte reservatet ble det bare registrert enkeltindivider av alm i øvre deler av lia opp mot bergveggene." Tidligere bruk/utvikling Utdrag fra egne registreringer (Fjeldstad & Gaarder 2003) sitert i kapittel ovenfor viser at området har vært mye brukt tidligere, helst både som beitemark og til uttak av trevirke. Noen indikasjoner på forekomst av spesielt kultursky arter eller miljøer med lav påvirkningsgrad ble ikke registrert. På den andre siden er det heller ikke påvist spesielle kvaliteter avhengig av tradisjonell skjøtsel Mulige trusler og skjøtselsbehov Behovet for skjøtsel og hensyn er i første rekke kommentert og vurdert av Fjeldstad & Gaarder (2003), som skriver følgende: "Vernet medfører at evt. skogsdrift ikke utgjør noen aktuell trussel her. Derimot ble det ved besøket i 2002 observert omfattende beiteskader av elg på rognetrær, noe som indikerer at det kan være behov for å redusere elgstammen i området. Dette forutsettes gjort gjennom vanlig jakt Det er også ønskelig at det som måtte finnes av plantet gran innenfor området blir avvirket i nær framtid, helst før trærne blir for høye og tette. Det er litt mer usikkert hvordan en skal se på den naturlige etableringen av gran i området, men sannsynligvis bør også denne oppfattes som en klar trussel mot verdiene og også bekjempes." Også Nettelbladt & Roll (1992) har kommentarer til skjøtsel; "En viss beiting og husbehovshogst kan tillates etter nærmere bestemmelseer. Hogst av plantet gran bør vurderes. Nyplanting tillates ikke." 9

10 Prinsipper Planens primære formål skal være å bevare den varmekjære løvskogen med tilhørende mangfold av arter. Som sekundære formål skal eventuelle andre naturverdier i området søkes bevart, samt andre bruksmåter tilgodesees. Som aktuelle andre naturverdier i reservatet er reservatet leveområde for noe kravfulle lav knyttet til rikbarkstrær, og det kan være et potensiale for kravfulle marklevende sopp, bl.a. knyttet til hassel. Som andre bruksmåter vurderes forholdet til å bruke området til friluftsliv, husdyrbeite, uttak av ved og tømmer som aktuelle. Ambisjonsnivået for ressursinnsats i forhold til skjøtsel og andre aktive, kostnadskrevende tiltak for å fremme fredningsformålet settes lavt, d.v.s. ingen faste, årlige tiltak og en gjennomsnittlig innsats som ligger ned mot 1-3 dagsverk pr. år. Uttak av gran kan innebære større innsats enkelte år, men her legges det opp til at dette i stor grad kan utføres som vedhogst Retningslinjer 1. Generelt vurderes kulturlandskapsverdiene som små. En tilbakeføring til naturtilstand anbefales innenfor deler av området, mens det kan være mer aktuelt å bevare et sterkere kulturpreg i andre deler. Ut fra påvirkningsgrad, skogstruktur og praktisk forvaltning, anbefales mest mulig fri utvikling av skogen i øvre deler, mens det kan være mer aktiv skjøtsel i nedre deler. 2. Innplantet gran vurderes som en reell trussel mot naturverdiene og bør fjernes snarest mulig. Naturlig gran kan også være uheldig og kan med fordel fjernes. 3. Lauvtrær med rik bark (osp, hassel, rogn, selje, alm) kan være voksested for til dels kravfulle lav i lungenever-samfunnet, noe som innebærer at slike treslag ikke bør utnyttes særlig hardt. Høyere innslag av gamle og døde trær kan på sikt bli verdifullt. 4. Området har et lite potensiale for kalkkrevende, marklevende sopp, noe som bl.a. innebærer en restriktiv holdning til flatehogst og ingen hogst av hassel Generelle tiltak 1. Hogst av lauvtrær tillates ikke over kote Hogst av lauvtrær tillates under kote 75, under følgende forutsetninger: - Hogsten skal ikke gi større skader på markvegetasjonen, og ikke endre dreneringsforholdene i lia. Dette innebærer at den primært bør utføres på frossen mark, helst med vinsj/taubane/slepebane, og eventuelt manuelt uttak i vekstsesongen. - Det skal stå igjen minimum 30 middelaldrende til eldre trær pr. dekar etter hogsten (dvs. maksimalt 5-10 meters avstand mellom trærne). - De eldste lauvtrærne skal stå igjen. - Treslagene alm, hassel og rogn tillates ikke hogd eller ødelagt på annen måte. - For treslagene selje og osp tillates bare hogst av trær under 10 cm i brysthøydediameter. 3. Husdyrbeite tillates innenfor området, men bør begrenses til fortrinnsvis ekstensivt beite med sau og storfe. Ved tegn på skader på verneverdiene bør tiltak vurderes. 10

11 4. Hogst av gran tillates innenfor hele området og uten nærmere restriksjoner ut over at den ikke skal gi skader på annen vegetasjon jfr. første strekpunkt under punkt Alle døde trær skal ikke ryddes vekk, men få ligge i ro på stedet. 6. Reservatet befares av kompetent biolog minst hvert 10. år for å sjekke bl.a. skogtilstanden og spredning av innførte treslag, og iverksetter tiltak hvis det oppstår fare for at verneverdiene forringes. 11

12 4 Kilder 4.1 Skriftlige kilder Fjeldstad, H. & Gaarder, G Botaniske undersøkelser i Nordland Resultater fra feltbefaringer. Miljøfaglig Utredning, rapport.2003: s Gaarder G Forslag til skjøtselsplan for, Sømna. Miljøfaglia Utredning, rapport 2003:3. 17 s. Horntvedt, R Barskog og forsuring. NISK rapport 3/ s. Kristiansen, J Registrering av edellauvskoger i Nordland. DKNVS Museet, rapp. bot. ser Universitetet i Trondheim. Lundmark, J-E Skogsmarkens ekologi. Ståndortsanpassat skogsbruk. Del 2 - tillämpning. Skogsstyrelsen. 319 s. Nettelbladt, M.G. & Roll, E Utkast til verneplan for rike løvskoger i Nordland fylke., Miljøvernavdelinga. Rapport nr s. NIJOS Resultatkontroll Skogbruk og Miljø. Rapport. NIJOS nummer 6/ s. 12

13 Forskrift om fredning av, Sømna kommune, Nordland. Vedlegg 1: fredningsforskrift Fastsatt ved kgl.res. 15. desember 2000 med hjemmel i lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturfredning 8 jf. 10 og 21, 22 og 23. Fremmet av Miljøverndepartementet. I I medhold av lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturfredning, 8, jf. 10 og 21, 22 og 23, er et naturområde i Sømna kommune i Nordland fylke fredet som naturreservat ved kgl. res. av under betegnelsen. II Det fredede området berører følgende gnr./bnr.: 43/1, 44/4, 44/5, 44/6 og 44/1,8,10,11. Reservatet dekker et totalareal på 83 daa. Grensene for naturreservatet fremgår av vedlagte kart i målestokk 1:5.000, datert Miljøverndepartementet desember Kartet og fredningsforskriften oppbevares i Sømna kommune, hos, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøvern-departementet. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka, og knekkpunktene skal koordinatfestes. III Formålet med fredningen er å bevare et løvskogsområde med innslag av alm og flere sjeldne og kravfulle plantearter, samt den tilhørende fauna. IV For reservatet gjelder følgende bestemmelser: Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er fredet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter eller plantedeler fra reservatet. Nye plantearter må ikke innføres. Planting eller såing av trær er ikke tillatt. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er fredet mot skade og ødeleggelse. Nye dyrearter må ikke innføres. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, gjerder, anlegg og faste innretninger, hensetting av campingvogner, brakker o.l., fremføring av luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, drenering og annen form for tørrlegging, utføring av kloakk eller konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempningsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke fullstendig. Idrettsarrangement, jakthundprøver og annen organisert virksomhet i naturreservatet er forbudt. Motorisert ferdsel er forbudt. Start og landing med luftfartøy er forbudt. Bruk av sykkel, hest og kjerre samt ridning er forbudt. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til fredningsformålet forby eller regulere ferdselen i hele eller deler av reservatet. V Bestemmelsene i kap. IV er ikke til hinder for: Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i ambulanse-, politi-, brannfredning-, rednings-, oppsyns-, skjøtsels- og forvaltningsøyemed, med unntak av øvelseskjøring i den forbindelse.

14 Vedlegg 1: fredningsforskrift Sanking av bær og matsopp. Tradisjonell beiting, unntatt beiting med geit. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til fredningsformålet ved forskrift regulere beitetrykket i hele eller deler av reservatet. Jakt. Vedlikehold av bygninger og anlegg som er i bruk på fredningstidspunktet. Organisert ferdsel i reservatet av universitet, høgskoler, skoler og barnehager i undervisningssammenheng. VI Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan etter søknad gi tillatelse til: Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter nevnt i kap. V, pkt. 4 og 5. Uttak og skogskjøtsel av plantede trær, og nødvendig motorferdsel på frosset eller snødekt mark i den forbindelse. Vedhogst til husbehov. Bruk av reservatet i forbindelse med reindrift. Avgrenset bruk av reservatet som angitt i kap. IV, pkt. 4. VII Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan gjennomføre skjøtselstiltak for å fremme fredningsformålet. Det bør utarbeides skjøtselsplan som kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtselstiltak. VIII Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften når formålet med fredningen krever det, for vitenskapelige undersøkelser, og arbeider av vesentlig samfunnsmessig betydning og i andre særlige tilfeller dersom det ikke strider mot formålet med fredningen. IX Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. X Denne forskriften trer i kraft straks.

15 Vedlegg 2: vernekart