Ytre Klungset naturreservat

Transkript

1 Skjøtselsplan for Ytre Klungset naturreservat

2 Rapport TILGJENGELIGHET Internett: DATO: SIDETALL: 18 FORFATTER: PROSJEKTUTFØRELSE: SAMMENDRAG: har i samarbeid med Miljøfaglig Utredning utarbeidet skjøtselsplan for Ytre Klungset naturreservat i Fauske kommune, Nordland fylke. Reservatet er opprettet for å bevare et skogparti med stort mangfold og frodighet, og artsforekomstene gulveis og springfrø. Skjøtselsplanen er bygd på planprinsipper, retningslinjer og generelle forslag til tiltak. Formålet med planen er å sikre en enhetlig, mer forutsigbar og bedre forvaltning av reservatet. EMNEORD NORSK Ytre Klungset naturreservat Skjøtselsplan Lauvskog Gulveis Springfrø Biologisk mangfold, Miljøvernavdelinga Roar Høgsæt TITTEL: Skjøtselsplan for Ytre Klungset naturreservat. Miljøvernavdelinga, Moloveien 10, 8002 Bodø

3 Forord Miljøfaglig Utredning AS v/ Helge Fjeldstad utarbeidet på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland utkast til skjøtselsplan for Ytre Klungset naturreservat i Fauske kommune. Fra sin side ble det foretatt korrektur og formalkontroll av planutkastet før det ble sendt på høring til grunneiere og kommune. Det kom ikke inn uttalelser til skjøtselsplanen under høringsrunden. Fylkesmannen i Nordland har på bakgrunn av dette utarbeidet og vedtatt den endelige skjøtselsplanen. Bodø, Roar Høgsæt

4 Innhold Forord... 3 Innhold Innledning Metode Naturfaglige registreringer Fremmede treslag Skjøtselsplanen Resultater Naturfaglige verdier Generelle naturforhold Tidligere bruk/utvikling Forekomst av gulveis og springfrø Mulige trusler og skjøtselsbehov Skjøtselsplan Forslag til prinsipper Forslag til retningslinjer Generelle forslag til tiltak Kilder... 15

5 1 Innledning Ytre Klungset naturreservat ble opprettet ved kgl. res. 12. desember 2000 av Regjeringen i statsråd. Formålet med fredningen, slik det er formulert i fredningsforskriftene, er "å bevare et skogsområde med stort mangfold og frodighet, inkludert artsforekomstene av gulveis og springfrø, samt den tilhørende fauna." Reservatet er på 84 dekar, og omfatter gråor-heggeskog på leirbakker i sør og beitepåvirket lågurtskog i veksling med blåbærskog i øvre deler, se vedlegg 2. Fredningsforskriftene gir rammer for skjøtselsplanen, med sine regler om hva som er tillatt og forbudt innenfor reservatet. Disse er gjengitt i vedlegg 1. I kap. VII angis at forvaltningsmyndighetene "kan gjennomføre skjøtselstiltak for å fremme fredningsformålet. Det bør utarbeides skjøtselsplan som kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtselstiltak." Formålet med skjøtselsforslag er å foreslå tiltak som primært ivaretar fredningsformålet. Denne planens formål er å gi klare retningslinjer for forvaltningen av reservatet. Den inneholder forslag til skjøtselstiltak, samt prinsipper og retningslinjer for forvaltningen. Bilde 1: Springfrø i gråor-heggeskog 5

6 2 Metode 2.1 Naturfaglige registreringer Kunnskapen om de biologiske verdiene innenfor lokaliteten er i hovedsak basert på to kilder: - forundersøkelsene til verneplanarbeidet (Nettelbladt & Roll 1992) - Miljøfaglig Utrednings forslag til skjøtselsplan (2002) Ved Miljøfaglig Utrednings befaring i forbindelse med utarbeidelse av forslag til skjøtselsplan ble det lagt vekt på å registrere følgende forhold: - rødlistearter og potensielle signalarter - vegetasjonstyper - naturtilstand (suksesjonsfaser m.m.) - inngrep - innførte arter Det blir ikke nærmere redegjort for kilder og kartleggingsmetoder, f.eks. for utvalget av rødlistearter, signalarter eller vegetasjonstyper. Generelt benyttes vanlig brukte litteraturkilder og metoder. 2.2 Fremmede treslag Plantede treslag er særlig norsk gran, men i noen tilfeller også norsk furu eller utenlandske bartrær (særlig nordamerikanske som sitka/lutzgran). Det er antagelig i første rekke tre former for trusler disse kan utgjøre mot naturverdiene; forsuring av marka, utskygging av den stedegne vegetasjonen og sekundærspredning fra plantefeltene. Trær fører i sin vekstfase ofte til en viss forsuring av jordsmonnet, opp mot en ph-enhet (Lundmark 1986). Bartrærne gir gjennomgående lavere ph enn lauvtrær. Senkingen av ph skyldes aktive opptak av kationer, men siden disse frigjøres når trærne dør, blir forsuringseffekten midlertidig og betinget av skogbestandets alder (Horntvedt 1989, Lundmark 1986). Faren for forsuring er trolig størst på løsmassefattig eller utvasket mark på sur berggrunn, mens lauvskogsreservatene i Nordland gjennomgående står på meget kalkrik mark med høy naturlig bufferevne. Forsuring anses derfor ikke som noen alvorlig trussel mot naturverdiene. Derimot er utskygging en mer reell trussel, og effektene av dette er lett å observere ved studier av plantefelt i ulik alder. I de fleste reservat er det dokumentert viktige naturverdier knyttet til feltsjiktet, og dette dreier seg gjerne om middels til relativt lyskrevende planter. I områder med lavvokste, relativt unge plantefelt som står i naturfaglig sett verdifull markvegetasjon, vil derfor snarlig fjerning av disse vanligvis være nødvendig for å opprettholde naturverdiene. Sekundærspredning av bartrærne er også en meget aktuell problemstilling (dette gjelder også for enkelte innførte lauvtrearter), og kan observeres i flere av de opprettede naturreservatene. Innføring og spredning av fremmede arter anses som en av de alvorligste truslene mot det biologiske mangfoldet på kloden. Det har vært relativt lite fokusert på dette i Norge, sammenlignet med mange andre land, med unntak av for enkelte organismer i ferskvann (som Gyrodactylus). I forvaltningen av skogøkosystemene har forskningen på temaet vært 6

7 begrenset, på tross av at innplanting av fremmede bartrær har skjedd i stort omfang. NIJOS (2002) oppgir at 1,8 millioner dekar er tilplantet med fremmede treslag i Norge, og at det er påvist spredning av gran på ytterligere 0,36 millioner dekar. Siden de fleste plantede trærne i begrenset grad har kommet opp i frøproduserende alder, er det grunn til å regne med at omfanget øker. I alle reservat der spredning kan observeres eller dette vurderes som en potensiell risiko, tilrås det derfor å fjerne de innførte artene relativt raskt for å redusere faren for sekundærspredning. Bilde 2: Beitepåvirket vegetasjon med einstape i sentrale deler av reservatet 7

8 2.3 Skjøtselsplanen Skjøtselsplanen er trinnvis oppbygd, på bakgrunn av; - planprinsipper (ut fra fredningsformål og andre retningslinjer fra forvaltningsmyndighetene) - retningslinjer (utledet av prinsippene, i kombinasjon med generell kunnskap om naturverdiene som finnes i reservatet, og hvordan disse bør bevares) - generelle forslag til tiltak (konkrete regler for forvaltningen av reservatet, basert på retningslinjene) Det blir i denne rapporten ikke nærmere redegjort for eller gitt referanser som begrunner forslagene til tiltak, ut over det som kommer fram andre steder i rapporten. Bilde 3: Tromsøpalme har etablert seg i reservatet 8

9 3 Resultater 3.1 Naturfaglige verdier Generelle naturforhold Området ligger sørvendt til på nordsiden av Skjerstadfjorden i Klungsetvika. E80 avskjærer reservatet fra fjorden. Den nedre delen består av et m bredt og relativt slakt område etterfulgt av en m høy bratt skråning. Over skråningen er et slakt stigende parti som tiltar mot reservatgrensa i nord. En høyspentlinje går gjennom øvre deler av området, mens jernbanen krysser området i tunnel lengre ned. En bekk renner gjennom området i østre del. På leirbakke i nedre del vokser gråorheggeskog med bl.a. springfrø og gulveis, samt arter som mjødurt, bringebær, skogstjerneblom, hestehov m.v. Springfrø er registrert øst i området omkring bekken. Gråor-heggeskogen går over i høgstaudebjørkeskog med mye rogn, osp og selje mot skråningen. I den halvåpne skogen vokser en rekke høgstauder som tyrihjelm, storklokke, bringebær, turt, hvitbladtistel, skogsvinerot, sumphaukeskjegg, firblad og kranskonvall foruten krattmjølke, enghumleblom m.v. Tromsøpalme har etablert seg her og dekket opptil 0,5 daa. Skogen i dette området er middelaldrende med en god del død ved, men i øst er området påvirket av hogst og gamle utfyllinger/etc og har flere åpne partier som var tilgrodd med bl.a. bringebærkratt. Helt i østgrensa forekommer også humle. I den tørrere skrenten og beitepåvirkede marka lengre opp vokser lågurtarter som teiebær, markjordbær, hengeaks, hengeving, hvitmaure. Orkideene breiflangre og rødflangre er registrert i vest sammen med bl.a. tysbast. I lia forekommer flere bergvegger med lettforvitterlig kalkfjell og her ble det bl.a. registrert svartburkne og lodnebregne. Ovenfor den nedre skråningen er skogen forholdsvis ung, åpen og området er inngjerdet til utmarksbeite. Vegetasjonen er beitepåvirket og stedvis er det mye einstape og einer, sistnevnte ganske tett i øvre deler av reservatet. Lågurtbjørkeskog og blåbærbjørkeskog dominerer i denne delen av området. Lokalt langs bekken som renner gjennom området i øst vokser vendelrot, hengeving, rødsildre, gulsildre, kornstarr. Under kraftlinjen som krysser området er det åpent, stedvis tilgrodd av bjørkekratt, men også med åpne beitepåvirkede partier. I vest har mye bjørk vært tatt ut og området er svært åpent. Her fremstår grensen mot granplantefeltet i vest svært tydelig. Gran inngår i tre mindre grupper. Helt i vest mellom riksvegen og jernbanen er det et mindre bestand med m høy gran som er i ferd med å lukke seg, sentralt i lia rett sør for kraftledningen er et annet bestand med tilsvarende alder, og helt i overkant er en tredje bestand. I tillegg er det enkelte mindre gran spredd i hele området. Av kryptogamer er det påvist krokodillemose, labyrintkjuke på bjørk (bildet), bikkjenever, brunskrubb, rødskrubb og skjeggriske. Dette er alle ganske vanlige, vidt utbredte arter. 9

10 Bilde 4: Labyrintkjuke på bjørkegadd med tromsøpalme i bakgrunnen Tidligere bruk/utvikling Grunneier E. Lundli forteller til Miljøfaglig Utredning at reservatet over jernbanen er en del av et fellesbeite for sau som omfatter store deler av utmarka. De har selv hatt sau og storfe i området tidligere. Skogen har vært benyttet ifm. vedhogst, og sist de tok ut ved var for 2-3 år siden. På tallet har det vært plantet gran i området i noen mindre felt. Stemland forteller til Miljøfaglig Utredning at leirområdet i nedre deler var utsatt for ras på 1920-tallet. Dette området er også benyttet som anleggsområde ved etablering av jernbanen på 1960-tallet. I nyere tid (på 1990-tallet) har kommunen gravd ned vannledning parallelt med hovedvegen (2-3 m avstand). Forøvrig har denne delen av området ikke vært utnyttet i tida etter raset. Under egen befaring i 2002 ble det registrert granplanting i små grupper både i vest nedenfor jernbanen, sentralt i lia samt øverst i lia. I tillegg ble det registrert enkelte mindre graner i ulik størrelse i hele området. Området har mange spor av vedhogst, spesielt helt i vest over jernbanen, der det også lå igjen mindre hauger med hogstavfall, men også mer sentralt i lia ble det registrert områder med tidligere vedhogst. I tillegg var området under kraftlinjen holdt fritt for trær. Stemland forteller videre til Miljøfaglig Utredning at det ble registrert en del forstyrret mark på leirbakken i den sørøstre delen av området, noe som trolig skyldes leirraset som gikk i området i Anleggsaktiviteter etter jernbanen som ble etablert på 1960-tallet kan også ha medført forstyrrelser på området. 10

11 Generelt gir den øvre delen av området preg av å være et aktivt drevet skogsområde/kulturlandskap med middels til lite beitetrykk, mens nedre deler av området har et skogbilde som er mer uberørt (mye død ved/gamle løvtrær), mens artsinventaret i feltsjiktet (tromsøpalme) og den forstyrrede marka får området til å virke mer kulturpåvirket Forekomst av gulveis og springfrø Springfrø vokste tallrik på leirbakken omkring bekken i øst. De ustabile leirmassene her kan være positive for forekomst av arten. I litteraturen (Nettelbladt & Roll1992) beskrives det at gråorskogen har om våren et tett markdekke av gulveis, og dette bekreftes til Miljøfaglig Utredning av oppsynsmannen for området. Det synes som om forekomsten av de spesielle artene ikke er i umiddelbar fare Mulige trusler og skjøtselsbehov Det knytter seg stor usikkerhet til effekten av at tromsøpalme har etablert seg i området. Det er ikke kjent hvor lenge den har forekommet i reservatet eller om den er i spredning eller ikke. Den forekommer i de sentrale partier for gulveis. Dersom planten ikke er giftig for gulveis, vil tromsøpalme trolig være positiv da den skygger ut andre planter. For springfrø vil den imidlertid være uheldig og kan, dersom den er i spredning, true eller redusere forekomsten på lengre sikt. Gran har etablert seg i reservatet gjennom 3 mindre plantefelt, i tillegg til sekundærspredning. Granplantingene er 10-15m høye og i ferd med å lukke seg. På lengre sikt, år, kan granplantefeltene sammen med de spredte forekomstene endre skogbildet og skygge ut lågurtvegetasjonen i deler av området. Et stort plantefelt vest for reservatet (i dag ca 10 m høyt) vil også bidra med spredning av granfrø på sikt. Det ble ikke registrert spredning av gran i gråorskogen og høgstaudeskogen i nedre deler av området. Det anbefales at de mindre plantefeltene med gran tas ut i løpet av en 10-års periode for å hindre frøspredning. Granforyngelse forøvrig må holdes under oppsikt og eventuelt fjernes. Beite og uttak av ved over jernbanetunnelen kan med fordel opprettholdes som nå, men hogstavfall bør fjernes og uansett ikke legges i egne deponier. Nedenfor jernbanen bør området få utvikle seg fritt. Forekomst av tromsøpalme, springfrø og gulveis bør holdes under oppsikt. 3.2 Skjøtselsplan Forslag til prinsipper Planens primære formål skal være å bevare forekomsten av gulveis og springfrø i reservatet, innenfor et mest mulig naturlig skogbilde og/eller innenfor et kulturlandskap representativt for en bestemt tidsepoke. Som sekundære formål skal eventuelle andre naturverdier i området søkes bevart, samt andre bruksmåter tilgodesees. Som aktuelle andre naturverdier i reservatet vurderes her den kalkrike berggrunnen og bevaring av mangfold knyttet til lågurtskog, bl.a. av karplanter og sopp. Som andre bruksmåter vurderes forholdet til å bruke området til husdyrbeite, uttak av ved og ferdsel som aktuelle. 11

12 Ambisjonsnivået for ressursinnsats i forhold til skjøtsel og andre aktive, kostnadskrevende tiltak for å fremme fredningsformålet settes lavt, d.v.s. ingen årlige tiltak og en gjennomsnittlig innsats som ligger ned mot 1-3 dagsverk pr. år. I tillegg til dette kommer noe større innsats når granplantefeltene skal fjernes. Vurdering av arbeidsomfang og kostnader med dette anses å ligge utenfor rammene for dette prosjektet. Bilde 5: Hogstavfall vest i reservatet Forslag til retningslinjer 1. For nedre del av området (sør for jernbanen) vurderes kulturlandskapsverdiene som små, og en tilbakeføring til naturstilstand er ønskelig. 2. For nordlige, øvre del vurderes det å være kvaliteter knyttet til et åpent skogbilde, og her er skjøtsel som bevarer dette landskapsbildet og artsmangfoldet ønskelig. 3. Norsk gran og tromsøpalme vurderes som en reell trussel mot naturverdiene og bør overvåkes og tas ut. 12

13 4. Enkelte treslag som, bjørk, rogn og selje, inneholder små dokumenterte naturverdier, og har mindre betydning for naturverdiene under dagens forhold. Høyere innslag av gamle og døde trær kan på sikt bli verdifullt. 5. Reservatet er i en suksesjon som følge av redusert kulturpåvirkning og gjengroing etter leirras. Dette skaper usikkerhet omkring framtidig utseende på naturmiljøet, effekter av ulike tiltak og utvikling av bl.a. forekomst av gulveis og springfrø. En bør derfor være restriktiv med tiltak som kan forsterke graden av ustabilitet i naturmiljøet, og holde området under oppsyn for å observere framtidige endringer Generelle forslag til tiltak 1. Hogst av lauvtrær tillates ikke i sør for jernbanetunnel. 2. Nord for tunnelen tillates hogst av bjørk, gråor, rogn og selje under følgende forutsetninger: - Hogsten skal ikke gi skader på markvegetasjonen, herunder ikke endre dreneringsforholdene i lia. Dette innebærer at den primært bør utføres på frossen mark, eventuelt manuelt uttak i vekstsesongen. - Det skal stå igjen minimum 30 middelaldrende til eldre trær pr. dekar etter hogsten (dvs. maksimalt 5-10 meters avstand mellom trærne). - De eldste lauvtrærne skal stå igjen. 3. Husdyrbeite er tillatt innenfor området. Det anbefales fortrinnsvis storfe eventuelt ekstensivt beite med sau. Erfaringer viser at intensivt sauebeite er uheldig for forekomst av bl.a. orkideer og må derfor frarådes. Situasjonen bør overvåkes og om beite fører til negative konsekvenser for verneverdiene bør tiltak vurderes. 4. Grana innefor reservatet bør overvåkes. Om den på sikt har negativ innvirkning på verneformålet, bør skjøtselstiltak vurderes. 5. Hogst av innførte treslag, primært gran, tillates innenfor hele området og uten nærmere restriksjoner ut over at den ikke skal gi skader på annen vegetasjon, jfr. første strekpunkt under punkt Menneskelig ferdsel vurderes ut fra dagens situasjon som uproblematisk og ingen tiltak settes i verk i forhold til dette. 7. Reservatet befares av kompetent biolog minst hvert 10. år for å sjekke bl.a. forekomst av gulveis og springfrø og spredning av innførte treslag, og iverksetter tiltak hvis det oppstår fare for at verneverdiene forringes. 8. Tromsøpalmen vurderes som en trussel mot verneverdiene i naturreservatet, og bør overvåkes og fjernes i løpet av de første årene. 13

14 Bilde 6: Kalkrikt fjell i nedre deler av reservatet 14

15 4 Kilder Fjeldstad, H Forslag til skjøtselsplan for Ytre Klungset naturreservat, Fauske kommune. Miljøfaglig utredning, rapport 2003: s. Horntvedt, R Barskog og forsuring. NISK rapport 3/ s. Lundmark, J-E Skogsmarkens ekologi. Ståndortsanpassat skogsbruk. Del 2 - tillämpning. Skogsstyrelsen. 319 s. Nettelbladt, M.G. & Roll, E Utkast til verneplan for rike løvskoger i Nordland fylke., miljøvernavdelinga. Rapport nr s. NIJOS Resultatkontroll Skogbruk og Miljø. Rapport. NIJOS nummer 6/ s. 15

16 Vedlegg 1: fredningsforskrift Forskrift om fredning av Ytre Klungset naturreservat, Fauske kommune, Nordland. Forskrift om fredning av Ytre Klungset naturreservat, Fauske kommune, Nordland. Fastsatt ved kgl.res. 15. desember 2000 med hjemmel i lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern 8 jf. 10 og 21, 22 og 23. Fremmet av Miljøverndepartementet. Endret 21 jan 2005 nr. 37. I I medhold av lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern, 8, jf. 10 og 21, 22 og 23, er et naturområde i Fauske kommune i Nordland fylke fredet som naturreservat ved kgl. res. av 15. desember 2000 under betegnelsen Ytre Klungset naturreservat. II Det fredede området berører gnr./bnr.: 118/3, 118/4, 118/5, 118/11 og 118/13. Reservatet dekker et totalareal på 84 daa. Grensene for naturreservatet fremgår av kart i målestokk 1:5.000, datert Direktoratet for naturforvaltning januar Kartet og fredningsforskriften oppbevares i Fauske kommune, hos, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka, og knekkpunktene skal koordinatfestes. 0 Endret ved forskrift 21 jan 2005 nr. 37. III Formålet med fredningen er å bevare et skogområde med stort mangfold og frodighet, inkludert artsforekomstene av gulveis og springfrø, samt den tilhørende fauna. IV For reservatet gjelder følgende bestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er fredet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter eller plantedeler fra reservatet. Nye plantearter må ikke innføres. Planting eller såing av trær er ikke tillatt. 2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er fredet mot skade og ødeleggelse. Nye dyrearter må ikke innføres. 3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, gjerder, anlegg og faste innretninger, hensetting av campingvogner, brakker o.l., fremføring av luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, drenering og annen form for tørrlegging, utføring av kloakk eller konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempningsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke fullstendig. 4. Idrettsarrangement, jakthundprøver og annen organisert virksomhet i naturreservatet er forbudt. 5. Motorisert ferdsel er forbudt utenom eksisterende jernbane. Start og landing med luftfartøy er forbudt. 6. Bruk av sykkel, hest og kjerre samt ridning er forbudt. 7. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til fredningsformålet forby eller regulere ferdselen i hele eller deler av reservatet.

17 Vedlegg 1: fredningsforskrift V Bestemmelsene i kap. IV er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings-, oppsyns-, skjøtsels- og forvaltningsøyemed, med unntak av øvelseskjøring i den forbindelse. 2. Sanking av bær og matsopp. 3. Tradisjonell beiting, unntatt beiting med geit. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til verneformålet ved forskrift regulere beitetrykket i hele eller deler av reservatet. 4. Jakt. 5. Vedlikehold av bygninger og anlegg som er i bruk på fredningstidspunktet. Dette inkluderer rydding i og langs trasé for kraftlinje, samt drift, vedlikehold og fornyelse av kraftledninger, unntatt oppgradering som innebærer bredere linjetrasé. Oppgraving og rensing av overvannsgrøfter i tilknytning til jernbanelinjen. Fjerning/rydding av vegetasjon i tråd med jernbanelovens bestemmelser samt rydding av kantvegetasjon i samråd med forvaltningsmyndigheten. 6. Organisert ferdsel i reservatet av universitet, høgskoler, skoler og barnehager i undervisningssammenheng. VI Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan etter søknad gi tillatelse til: 1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter nevnt i kap. V, pkt Vedhogst til husbehov. 3. Bruk av reservatet i forbindelse med reindrift. 4. Avgrenset bruk av reservatet som angitt i kap. IV, pkt Oppgradering av kraftledninger som innebærer bredere linjetrasé. VII Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan gjennomføre skjøtselstiltak for å fremme fredningsformålet. Det bør utarbeides forvaltningsplan som kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtselstiltak. VIII Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften når formålet med fredningen krever det, for vitenskapelige undersøkelser, og arbeider av vesentlig samfunnsmessig betydning og i andre særlige tilfeller dersom det ikke strider mot formålet med fredningen. IX Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. Denne forskriften trer i kraft straks. X

18 Vedlegg 2: Vernekart