Mosaksla naturreservat

Transkript

1 for

2 Rapport TILGJENGELIGHET Internett: DATO: SIDETALL: 15 FORFATTER: PROSJEKTUTFØRELSE: SAMMENDRAG: har i samarbeid med Miljøfaglig Utredning utarbeidet skjøtselsplan for i Brønnøy kommune, Nordland fylke. Reservatet er opprettet for å ta vare på en av de floristisk rikeste og mest verdifulle edelløvskogsforekomstene i Nordland. en er bygd på planprinsipper, retningslinjer og generelle forslag til tiltak. Formålet med planen er å sikre en enhetlig, mer forutsigbar og bedre forvaltning av reservatet. EMNEORD NORSK Biologisk mangfold Lind Løvskog, Miljøvernavdelinga Roar Høgsæt TITTEL: for. Miljøvernavdelinga, Moloveien 10, 8002 Bodø

3 Forord Miljøfaglig Utredning AS v/ Geir Gaarder utarbeidet på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland utkast til skjøtselsplan for i Brønnøy kommune. Fra sin side ble det foretatt korrektur og formalkontroll av planutkastet før det ble sendt på høring til grunneiere og kommune. Under høringen kom det innspill fra Brønnøy kommune. har på bakgrunn av dette utarbeidet og vedtatt den endelige skjøtselsplanen. Bodø, Roar Høgsæt

4 Innhold Forord... 3 Innhold Innledning Metode Naturfaglige registreringer Fremmede treslag en Resultater Naturfaglige verdier Generelle naturforhold Tidligere bruk / utvikling Mulige trusler og skjøtselsbehov Prinsipper Retningslinjer Generelle tiltak Kilder Skriftlige kilder... 12

5 1 Innledning ble opprettet ved kgl. res. 12. desember 2000 av Regjeringen i statsråd. Formålet med fredningen, slik det er formulert i fredningsforskriftene, er å "bevare et av de floristisk rikeste områdene på Helgeland, med bl.a. verdens nordligst kjente lindeforekomst og andre geografisk interessante og sjeldne plantearter, samt den tilhørende fauna." Reservatet er på 342 dekar, og ligger i den sørvendte lia ovenfor Brønnøy Planteskole opp mot Storfjellet, se vedlegg 2. Fredningsforskriften gir rammer for skjøtselsplanen, med sine regler om hva som er tillatt og forbudt innenfor reservatet. Disse er gjengitt i vedlegg 1. I kap. VII angis at forvaltningsmyndighetene "kan gjennomføre skjøtselstiltak for å fremme fredningsformålet. Det bør utarbeides skjøtselsplan som kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtselstiltak." Formålet med skjøtselsforslag er å foreslå tiltak som primært ivaretar fredningsformålet. Denne planens formål er å gi klare retningslinjer for forvaltningen av reservatet. Den inneholder forslag til skjøtselstiltak, samt prinsipper og retningslinjer for forvaltningen. Bilde 1: Utsnitt av skogparti under Smørliklumpen i nedre del av reservatet. Et gjerde skiller her skog med ganske hardt sauebeite i forgrunnen og skog som blir lite beitet i bakgrunnen (skarp sol som gir store kontraster i bildet reduserer dessverre kvaliteten på bildet). Den eine lindeforekomsten ligger nær dette området, innenfor beitet skog. 5

6 2 Metode 2.1 Naturfaglige registreringer Kunnskapen om de biologiske verdiene innenfor lokaliteten er i hovedsak basert på fire kilder: - Utkastet til verneplan for rike lauvskog i Nordland (Nettelbladt & Roll 1992) - Kristiansen (1982) sine feltundersøkelser i området - Kjærem (1983) sitt supplement til Kristiansen (1982) - Dahl (1915) sitt besøk i området - Miljøfaglig Utrednings forslag til skjøtselsplan (Gaarder 2003) Dette er trolig en av de botanisk best undersøkte lokalitetene på Helgelandskysten, og mange botanikere har besøkt området opp gjennom tidene. Bl.a. har E. Marker (i 1975) og J.M. Norman ( ) besøkt området. Det er likevel her i dette planforslaget ikke benyttet andre skriftlige kilder enn de som er nevnt ovenfor. Ved Miljøfaglig Utrednings befaring i forbindelse med utarbeidelse av skjøtselsplan, ble det lagt vekt på å registrere følgende forhold: - rødlistearter og potensielle signalarter - vegetasjonstyper - naturtilstand (suksesjonsfaser m.m.) - inngrep - innførte arter Det blir ikke nærmere redegjort for kilder og kartleggingsmetoder, f.eks. for utvalget av rødlistearter, signalarter eller vegetasjonstyper. Generelt benyttes vanlig brukte litteraturkilder og metoder. 2.2 Fremmede treslag Plantede treslag er særlig norsk gran, men i noen tilfeller også norsk furu eller utenlandske bartrær (særlig nordamerikanske som sitka- og lutzgran). Det er antagelig i første rekke tre former for trusler disse kan utgjøre mot naturverdiene; forsuring av marka, utskygging av den stedegne vegetasjonen og sekundærspredning fra plantefeltene. Trær fører i sin vekstfase ofte til en viss forsuring av jordsmonnet, opp mot en ph-enhet (Lundmark 1986). Bartrærne gir gjennomgående lavere ph enn lauvtrær. Senkingen av ph skyldes aktive opptak av kationer, men siden disse frigjøres når trærne dør, blir forsuringseffekten midlertidig og betinget av skogbestandets alder (Horntvedt 1989, Lundmark 1986). Faren for forsuring er trolig størst på løsmassefattig eller utvasket mark på sur berggrunn, mens lauvskogsreservatene i Nordland gjennomgående står på meget kalkrik mark med høy naturlig bufferevne. Forsuring anses derfor ikke som noen alvorlig trussel mot naturverdiene. Derimot er utskygging en mer reell trussel, og effektene av dette er lett å observere ved studier av plantefelt i ulik alder. I de fleste reservat er det dokumentert viktige naturverdier knyttet til feltsjiktet, og dette dreier seg gjerne om middels til relativt lyskrevende planter. I områder med lavvokste, relativt unge plantefelt som står i naturfaglig sett verdifull markvegetasjon, vil derfor snarlig fjerning av disse vanligvis være nødvendig for å opprettholde naturverdiene. 6

7 Sekundærspredning av bartrærne er også en meget aktuell problemstilling (dette gjelder også for enkelte innførte lauvtrearter), og kan observeres i flere av de opprettede naturreservatene. Innføring og spredning av fremmede arter anses som en av de alvorligste truslene mot det biologiske mangfoldet på kloden. Det har vært relativt lite fokusert på dette i Norge, sammenlignet med mange andre land, med unntak av for enkelte organismer i ferskvann (som Gyrodactylus). I forvaltningen av skogøkosystemene har forskningen på temaet vært begrenset, på tross av at innplanting av fremmede bartrær har skjedd i stort omfang. NIJOS (2002) oppgir at 1,8 millioner dekar er tilplantet med fremmede treslag i Norge, og at det er påvist spredning av gran på ytterligere 0,36 millioner dekar. Siden de fleste plantede trærne i begrenset grad har kommet opp i frøproduserende alder, er det grunn til å regne med at omfanget øker. I alle reservat der spredning kan observeres eller dette vurderes som en potensiell risiko, tilrås det derfor å fjerne de innførte artene relativt raskt for å redusere faren for sekundærspredning. 2.3 en en er trinnvis oppbygd, på bakgrunn av; - planprinsipper (ut fra fredningsformål og andre retningslinjer fra forvaltningsmyndighetene) - retningslinjer (utledet av prinsippene, i kombinasjon med generell kunnskap om naturverdiene som finnes i reservatet, og hvordan disse bør bevares) - generelle forslag til tiltak (konkrete regler for forvaltningen av reservatet, basert på retningslinjene) Det blir i denne rapporten ikke nærmere redegjort for eller gitt referanser som begrunner forslagene til tiltak, ut over det som kommer fram andre steder i rapporten. Ett delvis unntak fra dette er forholdet til plantede bartrær, som er den hyppigste problemstillingen ved vurdering av aktive skjøtselstiltak innenfor reservatene. 7

8 3 Resultater 3.1 Naturfaglige verdier Generelle naturforhold Reservatet ligger på nordre del av halvøya utenfor Velfjorden, vel 5 km nord for Brønnøysund. Her hever Mosfjellet seg vel 500 m o.h. over strandflatelandskapet og de sørvendte liene til fjellet skaper kombinasjonen mellom berggrunn (glimmerskifer), topografi og geografisk beliggenhet grunnlag for en uvanlig rik flora med forekomst av mange varmekjære og kravfulle arter. I lia er det både lauvskog, rasmarker og bart fjell. Området har vært besøkt av en god del botanikere opp gjennom årene (jfr. kommentar i kap. 2.1), men her gjengis bare enkelte kilder, hvorav Kristiansen (1982) er viktigst. Når det gjelder naturkvalitetene så har Kristiansen (1982) delt sin omtale av disse etter de varmekjære treslagene. "Lindeforekomsten: Fra et plantegeografisk synspunkt er lindeforekomsten på Mosaksla av meget stor vitenskapelig interesse. I Norge går lind nord til Sunnmøre. Mellom Sunnmøre og Brønnøy er den ikke funnet spontan. Ifølge Lorentz Tilrem (pers. medd. pr. brev) skal det også finnes lind på sydsiden av "Skårfjellet" (lok. 7). Tilrem mener at en del undersøkelser kanskje kan bekrefte dette. Holten (1979) registrerte lind på 3 adskilte lokaliteter på Mosaksla. På to av lokalitetene når linden en høyde på 5 m, ellers når den bare buskhøyde (kratt). Almeforekomsten: Alm forekommer i en relativt åpen almeskogtype langs store deler av sørhellinga av Mosaksla. Den karakteristeres som et slags kantsamfunn. Under bergrota i ur er alm særlig vanlig. Rips, Rosa sp., tysbast og krossved inngår i busksjiktet. Feltsjiktet domineres av strutsveng, sølvbunke, kung og myske. Av andre arter skal nevnes junkerbregne, fingerstarr, piggstarr, vill-lauk, raudflangre, trollbær, tårnurt, lodneperikum, prikkperikum, skogvikke, vårerteknapp, skogsvinerot og kransmynte. Alm skal også finnes langs østsiden av Tilremshatten. Hasselkrattene: Vegetasjonen i disse er ikke kjent i detalj. Utbredelsen er omtrent den samme som for alm, men vesentlig lengst nede i lia. Hasselkrattene omfatter fattige blåbærutforminger til rike myskesamfunn. I tillegg til disse stedene, skal det finnes store mengder hassel i åsene rundt Tilremsvatnet. Vernevurdering: Mosaksla er ett av de floristisk rikeste områdene Helgelandskysten. Ved siden av verdens nordligste lindeforekomst, har området en interessant blanding av mange plantegeografiske elementer. I alt er det registrert 10 kystplaner, 38 varmekjære arter, 8 med østlig tendens, 1 nordlig og 26 fjellplanter." Også Dahl (1915) har en omfattende omtale av området, der han bl.a nevner at "av særlig interesse er vegetationen under Tilremshatten og Mosaksla. Den første av disse er en forholdsvis lav og jevnt skraanende aasryg (325 m.), skog- og kratbevokset til toppen. Mosaksla derimot er et helt fjeldparti, der har steile skrenter særlig mot vest og syd, naar med 8

9 sin høieste top op til 522 m., er oventil træløs og der væsentlig torvdækket. Det geologiske underlaget er glimmerskifer med kalkstrøk i skrentene. Imellem de nævnte fjeld ligger Tilremsdalen. Tilremshatten er allerede fra gammel tid kjendt for sin planterikdom (se s. 2 ovfr.). Fra urene og liene under begge fjeld skal av trær og busker nævnes birk, der i liene til ca. 100 m. o. h. danner tildels vakker skog, older, vidjearter (S. pentandra, S. caprea, S. nigricans. S. glauca i lavlandet), asp, heg, rogn, alm og hassel, begge disse i mængde, især i sydliene, under begge fjeld ( m. o. h.) samt korsved og ribs. Sammen med rogn og hassel fandtes høit oppe under Mosaksla i en ur, hvorover der oftere gaar skred, et over uren utbredt lavt krat av lind, der ei er fundet sikkert vildtvoksende længer nord end Søndmøre." Deretter ramser han opp artsfunn fra området over ei hel side. Nettelbladt & Roll (1992) har bl.a. følgende faglige vurdering av naturverdiene i området: " Området er blant de floristisk rikeste områdene på Helgelandskysten. Lokaliteten har verdens nordligste lindeforekomst, en utpost mer enn 45 mil nord for den nærmeste på Sunnmøre, og er således av stor vitenskapelig interesse. Det forekommer også alm i lia. Oppe i ura over skogen fins den sjeldne busken tindved. Blant busker ellers fins rips, nyperose, tysbast og krossved. Av kravfulle og sjeldne urter kan nevnes bergmynte, kransmynte, junkerbregne, tårnurt, prikkperikum og vårerteknapp. Området har dessuten en interessant blanding av mange plantegeografiske elementer. I alt er det registrert ti ulike kystplanter, mange varmekjære arter, åtte med østlig tendens, en nordlig og 26 fjellplanter." Fjeldstad & Gaarder (2003) har følgende tilleggskommentarer: "Egne undersøkelser innebar en runde i nedkant av Smørliklumpen og Mehatten og tilbake gjennom urene i Markadalen og ovenfor Kolåsen. Av karplanter ble det neppe påvist nye arter i forhold til tidligere undersøkelser, eksempel på observerte arter er rødflangre, stortveblad, junkerbregne, storfrytle og fjell-flokk. Det kan ellers nevnes at den vesle lindeforekomsten i sørkant av Smørliklumpen ble reinventert. Det ble her funnet et par busker som nærmest klemte seg inn til små bergvegger. De hadde blitt beitet litt, sannsynligvis av sau, i sommer, men så ikke ut til å ha tatt alvorlig skade av det. Når det gjelder andre treslag så er det verdt å nevne at i sørøstkant av Mehatten, rett utenfor reservatet, ble det registrert et middelaldrende sitkagranbestand som forynget seg og tydeligvis kan ha en effektiv sekundærspredning i området. I tillegg ble ei platanlønn funnet i lia opp mot Bjønnhiet. Når det gjelder lavfloraen, så ble det funnet en del arter knyttet til lungenever-samfunnet. Disse ble særlig registrert i nedre deler av lia, og var mest artsrikt helt i kanten av reservatet på sørsiden av Smørliklumpen (noen av forekomstene kan ha havnet utenfor reservatet som følge av grenseendringene som ble gjort etter høringsrunden). Av spesiell interesse var at flere arter vokste på små bergvegger, et fenomen som i første rekke opptrer langs Vestlandskysten og er sjeldent nord for Møre. Foruten typiske kravfulle arter som sølvnever og blåfiltlav, ble også blyhinnelav og rund porelav påvist. Begge er sørlige arter med få funn tidligere i Nordland og for sistnevnte representerer forekomsten ny nordgrense i landet." Tidligere bruk / utvikling Under Miljøfaglig Utrednings befaring i forbindelse med forslag til skjøtselsplan bidro grunneier Torgrim Tilreim med flere opplysninger om områdebruken. Det har vært tatt ut bl.a. ved fra området, og fram til 1950-tallet foregikk dette dels med løypestreng. Området er gammelt beiteland, og tidligere var det særlig viktig som vårbeite for dyrene. Nå har han vinterforede sau som beiter rundt garden også på sommeren. Dyrene går helt opp og 9

10 så vidt inn i reservatet, men det er satt opp gjerde for å stoppe dem fra å gå for langt opp i lia. Han hadde ellers registrert at elgen har beitet mye på almetrærne i området. Kristiansen (1982) skriver bare kort at; "Det foregår sauebeiting i området. Hvorvidt annen kulturpåvirkning forekommer er ukjent for forfatteren." Mulige trusler og skjøtselsbehov Generelle vurderinger av skjøtsel og hensyn er gjort av Fjeldstad & Gaarder (2003), som skriver følgende: "Det er ikke kjent noen store, umiddelbare trusler mot naturverdiene til området. For intensivt husdyrbeite (inkludert hardt vår- og forsommerbeite) kan trolig være noe skadelig, mens et mer ekstensivt beite sannsynligvis bare har mest positive effekter. Innførte treslag som kan spre seg eller er i ferd med å spre seg i og nær reservatet (aktuelle arter er platanlønn og sitkagran) bør fjernes snarest mulig." Kjærem (1983) har mer detaljerte vurderinger med fokus på bevaring av lindeforekomstene: "Lindelokalitetane har klart marginale miljøtilhøve. Berre på lokalitetane nr. 1 og 2 (fig. 4) har linda treform, på dei andre er det lindebusker med krypeform. Idag er arten trua av klimaskader, stein- og snøras og av at hageentusiastar hentar stiklingsmateriale." Videre skriv han bl.a. at "Trea omkring linda er nødvendig livd mot klima- og rasskader. Samtidig er dei potensielle konkurrentar. Eventuelle skjøtselstiltak må ta omsyn til dette. Hogst må ikkje skje anna enn etter skjøtselsplan. Sauebeite kan halde fram i det beskjedne omfanget det har idag, for ein del av den rike rasmarksvegetasjonen er beiting truleg ein føremon." Også Nettelbladt & Roll (1992) har kommentarer til skjøtsel: "Det er neppe behov for skjøtsel utenom tilpasning og evt. tilrettelegging av grensen mellom verneområdet og grustaket. Denne virksomheten bør utformes slik at det blir tatt landskapsestetiske hensyn. Det nære naboskapet til et naturvernområde med nasjonal verneverdi forplikter i så måte." Prinsipper Planens primære formål skal være å bevare den varmekjære lauvskogen og rasmarkene med tilhørende mangfold av arter. Som sekundære formål skal eventuelle andre naturverdier i området søkes bevart, samt andre bruksmåter tilgodesees. Fredningsformålet fanger opp det meste av aktuelle potensielle naturverdier i området. Det er likevel grunn til å presisere at kvalitetene ikke bare er knyttet til karplantefloraen, men at det også forekommer verdier knyttet til rikbarkstrær og bergvegger (lav og kanskje moser). I tillegg er det potensiale for kravfulle marklevende sopp. Som andre bruksmåter vurderes forholdet til å bruke området til husdyrbeite, friluftsliv og uttak av ved som aktuelle. Ambisjonsnivået for ressursinnsats i forhold til skjøtsel og andre aktive, kostnadskrevende tiltak for å fremme fredningsformålet settes lavt, d.v.s. ingen faste, årlige tiltak og en gjennomsnittlig innsats som ligger ned mot 1-3 dagsverk pr. år Retningslinjer 1. Generelt vurderes ikke kulturlandskapsverdiene som spesielt store. For rasmarkene med nærliggende skog er opprettholdelse/tilbakeføring til en naturstilstand ønskelig. For de 10

11 nedre delene av området er det mer aktuelt med et sterkere kulturlandskapspreg, men dette avhenger av aktuelle bruksformer. Dagens sauebeite innenfor inngjerdet areal virker såpass hard at det kan være fare for at kravfulle arter får problemer med sin langsiktige overlevelse i området. 2. Fremmede treslag, både innplantet og forvillede, vurderes som en reell trussel mot naturverdiene og bør fjernes snarest mulig. 3. Lauvtrær med rik bark (osp, hassel, rogn, selje, alm) og bergvegger i lavereliggende skog har forekomst av til dels sjeldne og kravfulle lav i lungenever-samfunnet, noe som innebærer at slike treslag ikke bør utnyttes særlig hardt. Høyere innslag av gamle og døde trær kan på sikt bli verdifullt. For bergveggene er det viktig at evt. vedhogst ikke medfører åpne flater (selv små flater kan være skadelig), men bare uttynning av skogen. 4. Området har et visst potensiale for kalkkrevende, marklevende sopp, noe som bl.a. innebærer en restriktiv holdning til flatehogst og ingen hogst av hassel. 5. Hjortedyr, hittil i første rekke elg, har gjort og kan gjøre skade på enkelte treslag gjennom beite. Dette gjelder bl.a. alm og rogn. Der bør derfor snarlig gis dispensasjon til felling av dyr hvis det er oppstår skade på trærne eller er stor fare for at slik skade kan oppstå Generelle tiltak 1. Hogst av lauvtrær tillates ikke over kote Hogst av lauvtrær tillates under kote 100, under følgende forutsetninger: - Hogsten skal ikke gi større skader på markvegetasjonen, og ikke endre dreneringsforholdene i lia. Dette innebærer at den primært bør utføres på frossen mark, helst med vinsj/taubane/slepebane, og eventuelt manuelt uttak i vekstsesongen. - Bare hogst av bjørk, gråor og hegg tillates, mens selje, rogn, osp, alm, hassel og lind skal stå i fred. - Det skal stå igjen minimum 30 middelaldrende til eldre trær pr. dekar etter hogsten (dvs. maksimalt 5-10 meters avstand mellom trærne). - De eldste lauvtrærne skal stå igjen. 3. Husdyrbeite er tillatt innenfor området. Det anbefales at beitinga begrenses til ekstensivt beite med sau. Situasjonen bør overvåkes, og ved tegn på skader på verneverdiene bør tiltak vurderes. 4. Hogst av innførte treslag tillates innenfor hele området og uten nærmere restriksjoner ut over at den ikke skal gi skader på annen vegetasjon, jfr. første strekpunkt under punkt Døde trær skal ikke ryddes vekk, men få ligge i ro på stedet. For innførte treslag bør det vurderes i hvert enkelt tilfelle hva som er formålstjenelig ut fra effekter på naturverdiene. Kan disse fjernes uten å komme i konflikt med første strekpunkt under punkt 2 vil dette være akseptabelt, men det anses samtidig ikke som nødvendig ut fra fredningsformålet å fjerne de døde trærne. 6. Reservatet befares av kompetent biolog minst hvert 10. år for å sjekke bl.a. skogtilstanden, evt. beiteskader på trær som rogn og alm og spredning av innførte treslag, og iverksetter tiltak hvis det oppstår fare for at verneverdiene forringes. Fram til innplantede, fremmede treslag er fjernet bør det utføres befaringer minst hvert 5. år. 11

12 4 Kilder 4.1 Skriftlige kilder Braanaas, T Verdens nordligste forekomst av lind. Blyttia 53:92. Dahl, O Botaniske undersøkelser i Helgeland. II. Vidensk. Selsk. Kra. Skri. Matnaturv. Kl (4): pl. Fjeldstad, H. & Gaarder, G Botaniske undersøkelser i Nordland Resultater fra feltbefaringer. Miljøfaglig Utredning, rapport. 2003: s. Gaarder, G Forslag til skjøtselsplan for, Brønnøy. Miljøfaglig Utredning, rapport 2003:5. 18 s. Horntvedt, R Barskog og forsuring. NISK rapport 3/ s. Kjærem, O Fire edellauvskogslokalitetar i Nordland. DKNVS Museet, rapp. bot.ser Universitetet i Trondheim. Kristiansen, J Registrering av edellauvskoger i Nordland. DKNVS Museet, rapp. bot. ser Universitetet i Trondheim. Lundmark, J-E Skogsmarkens ekologi. Ståndortsanpassat skogsbruk. Del 2 - tillämpning. Skogsstyrelsen. 319 s. Nettelbladt, M.G. & Roll, E Utkast til verneplan for rike løvskoger i Nordland fylke., miljøvernavdelinga. Rapport nr s. NIJOS Resultatkontroll Skogbruk og Miljø. Rapport. NIJOS nummer 6/ s. Norman, J.M Norges arktiske flora.i. Kristiania. 12

13 Vedlegg 1: Fredningforskrift Forskrift om fredning av, Brønnøy kommune, Nordland. Fastsatt ved kgl.res. 15. desember 2000 med hjemmel i lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern 8 jf. 10 og 21, 22 og 23. Fremmet av Miljøverndepartementet. I I medhold av lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern, 8, jf. 10 og 21, 22 og 23, er et naturområde i Brønnøy kommune i Nordland fylke fredet som naturreservat ved kgl. res. av under betegnelsen. II Det fredede området berører følgende gnr./bnr.: 83/20, 108/1 og 108/3. Reservatet dekker et totalareal på 342 daa. Grensene for naturreservatet fremgår av vedlagte kart i målestokk 1:10.000, datert Miljøverndepartementet desember Kartet og fredningsforskriften oppbevares i Brønnøy kommune, hos, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. De nøyaktige grensene for naturreservatet skal avmerkes i marka, og knekkpunktene skal koordinatfestes. III Formålet med fredningen er å bevare et av de floristisk rikeste områdene på Helgeland, med bl.a. verdens nordligst kjente lindeforekomst og andre geografisk interessante og sjeldne plantearter, samt den tilhørende fauna. IV For reservatet gjelder følgende bestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er fredet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter eller plantedeler fra reservatet. Nye plantearter må ikke innføres. Planting eller såing av trær er ikke tillatt. 2. Dyrelivet, herunder reirplasser og hiområder, er fredet mot skade og ødeleggelse. Nye dyrearter må ikke innføres. 3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks. oppføring av bygninger, gjerder, anlegg og faste innretninger, hensetting av campingvogner, brakker o.l., fremføring av luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, drenering og annen form for tørrlegging, utføring av kloakk eller konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempningsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke fullstendig. 4. Idrettsarrangement, jakthundprøver og annen organisert virksomhet i naturreservatet er forbudt. 5. Motorisert ferdsel er forbudt. Start og landing med luftfartøy er forbudt. 6. Bruk av sykkel, hest og kjerre samt ridning er forbudt. 7. Bålbrenning er forbudt. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til fredningsformålet forby eller regulere ferdselen i hele eller deler av reservatet.

14 Vedlegg 1: Fredningforskrift V Bestemmelsene i kap. IV er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings-, oppsyns-, skjøtsels- og forvaltningsøyemed, med unntak av øvelseskjøring i den forbindelse. 2. Sanking av bær og matsopp. 3. Tradisjonell beiting, unntatt beiting med geit. Direktoratet for naturforvaltning kan av hensyn til fredningsformålet ved forskrift regulere beitetrykket i hele eller deler av reservatet. 4. Jakt. 5. Vedlikehold av bygninger og anlegg som er i bruk på fredningstidspunktet. 6. Organisert ferdsel i reservatet av universitet, høgskoler, skoler og barnehager i undervisningssammenheng. VI Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan etter søknad gi tillatelse til: 1. Nødvendig motorferdsel i forbindelse med aktiviteter nevnt i kap. V, pkt. 4 og Vedhogst til husbehov. 3. Oppsetting av sikringsgjerder for husdyr. 4. Bruk av reservatet i forbindelse med reindrift. 5. Avgrenset bruk av reservatet som angitt i kap. IV, pkt. 4. VII Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan gjennomføre skjøtselstiltak for å fremme fredningsformålet. Det bør utarbeides skjøtselsplan som kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtselstiltak. VIII Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra forskriften når formålet med fredningen krever det, for vitenskapelige undersøkelser, og arbeider av vesentlig samfunnsmessig betydning og i andre særlige tilfeller dersom det ikke strider mot formålet med fredningen. IX Direktoratet for naturforvaltning fastsetter hvem som skal ha forvaltningsmyndighet etter denne forskriften. Denne forskriften trer i kraft straks. X

15 Vedlegg 2: Vernekart