Balsfjord kommune. - for framtida

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Balsfjord kommune. - for framtida"

Transkript

1 Balsfjord kommune - for framtida HANDLINGSPLAN SAMMEN MOT VOLD

2 1.0. INNLEDNING Bakgrunn for planen Formålet med planen Avgrensning VOLD I NÆRE RELASJONER Definisjon Konsekvenser av vold Lovgivning 3.0 SITUASJONSBESKRIVELSE Folketallsutvikling i Balsfjord kommune Vold og trusler mot barn og unge Vold og trusler mot eldre Vold og trusler mot personer med funksjonsnedsettelse eller funksjonshemming Vold og trusler utført i ruspåvirket tilstand Vold og trusler mot kvinner med minoritetsbakgrunn Atferdsproblematikk i barnehage og skolen 3.2 Kartleggingsundersøkelse i kommunens fagtjenester Kompetanseheving og opplæring Den vanskelige samtalen med barn MÅL Nasjonale føringer Balsfjord kommunes mål ETABLERTE TILTAK I BALSFJORD KOMMUNE Helhetlig og samordnet hjelpetilbud , Tverrfaglig ressursgruppe Kunnskap og kompetanse Fagdager med ulike tema 5,3,2 Kurs i terapeutisk mestring av vold 2

3 5.4. Tiltak overfor barn og unge som lever med vold / den voldsutsatte Tiltak overfor voldsutøver Kompetanseheving Funksjonsnedsettelse og eldre GJENNOMFØRING AV PLANEN Nødvendige forutsetninger for å gjennomføre planen Planens økonomiske konsekvenser TILTAKSPLAN 17 Vedlegg Litteraturliste Tjenester i Balsfjord kommune Pågående forebyggende arbeid i Balsfjord kommune 3

4 1.0. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for planen Regjeringen utarbeidet handlingsplan «Vendepunkt» en plan mot vold i nære relasjoner. Her oppfordres kommuner til å utarbeide egne handlingsplaner. Handlingsplanen skal blant annet bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget på området, utvikle tverrfaglig samarbeid samt tydeliggjøre de ulike ansvarsområdene. Balsfjord kommune har valgt å kalle handlingsplanen for Sammen mot vold basert på et prosjekt i forkant med samme navn. Gjennom tidligere prosjektperiode er det avdekket behov for kompetanseheving i forhold til vold, spesielt i nære relasjoner. På bakgrunn av dette startet det høsten 2010 et nytt prosjekt kalt Sammen mot Vold, der et av målene var å utarbeide en handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Prosjektet har vært forankret administrativt i styringsgruppe med kommunalsjef for oppvekst og kultur Marion Ursfjord / Britt Birkely, kommunalsjef for helse, barnevern og omsorg Karin Friborg Berger og enhetsleder for helse og barnevern Arnulf Meyer. Prosjektgruppen har bestått av enhetsleder for Enhet psykisk helse, rus og rehabilitering Rigmor Hamnvik, Lensmann Geir Harry Lofthus, representant fra rektornettverket Roy Hansen, helsesøstertjenesten Ann Solveig Skogvang, Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Bergljot Heim, barneverntjenesten Birgitte Andreassen og psykisk helsearbeider for barn og unge Mona Karlsen. Tanja Nilsen startet som prosjektleder og avsluttet plane, Maria Rosseland vikarierte en kortere periode. Jens Salamonsen fra Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, RVTS nord har vært en viktig ressursperson i arbeidet med planen. Takk til Tromsø kommune for ideer og nyttig informasjon gjennom planarbeidet. 1.2 Formålet med planen Kunnskap gir trygghet og et av formålene med planen er kompetanseheving. Prosjektgruppen mener det vil bidra til tryggere ansatte, et bedre faglig arbeid og et bedre arbeidsmiljø. Dette vil gi et bedre tjenestetilbud og tryggere oppvekstsvilkår for barn og unge. Videre er målet å utvikle, videreutvikle og styrke tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Dette vil gi ansatte i Balsfjord et bredere kunnskapsgrunnlag og klientene et mer helhetlig hjelpetilbud. 4

5 Balsfjord kommune ser en stigende tendens til vold og trusler blant elever i skolen. Det er derfor også et mål å redusere denne tendensen, samt å gi ansatte på skolen et bedre utgangspunkt for å håndtere problematikken. Det overordnede målet for handlingsplanen er å bidra til å forebygge vold og avdekke forhold hvor barn og unge er utsatt for eller er vitne til vold Avgrensning Denne planen er avgrenset til å omhandle vold i nære relasjoner. Årsaken til avgrensningen er et ønske om å styrke og forankre hjelpetilbudet til de som blir utsatt for vold av sine nærmeste. Det vil si at volden utøves av et menneske den utsatte i utgangspunktet har et tillitsforhold til og kanskje er avhengig av. Volden utøves ofte i eget hjem, altså et sted der en skal føle seg trygg. Bekjempelse av seksuelle overgrep mot barn og voksne, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, menneskehandel er områder som ikke omhandles spesifikt i planen. Rusmiddelpolitisk handlingsplan og boligsosial handlingsplan vil være tilgrensede kommunale planer VOLD I NÆRE RELASJONER 2.1. Definisjon Vold i nære relasjoner har mange uttrykksformer. Vold kan være psykisk, fysisk og av seksuell karakter, og mange utsettes i tillegg for trusler 1. Omfanget av vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt er i dag så omfattende at Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer det som et folkehelseproblem. Å vokse opp med vold eller leve med vold som voksen, kan gi alvorlige helsemessige og sosiale konsekvenser for den enkelte. Vold i nære relasjoner er et omfattende samfunnsproblem, både ut ifra et kriminalitets -, helse -, likestillings- og oppvekstperspektiv. Vold i nære relasjoner verken skal eller kan aksepteres. Vold skal forebygges, bekjempes og lindres. Særlig for barn og unge som utsettes for vold eller er vitne til vold i næreste relasjoner kan konsekvensene være store. Dette kan skade eller hemme deres utvikling, samt gi livsvarige konsekvenser, både innen psykisk og fysisk helse og innen deres sosiale liv. Volden utøves ofte i det skjulte av personer som er betydningsfulle i hverandres liv på ulike måter. Den voldsutsatte kan ofte bebreide seg selv, samt føle skam og ha skyldfølelse. I de tilfeller der volden er synlig, vegrer mange seg for å gripe inn i det 5

6 man tolker som private forhold. For dem som kunne yte hjelp, bidrar dette til å holde overgrepene skjult. Samfunnet har et særlig ansvar ovenfor svakere grupper, noe som inkluderer barn og ungdom. Planen anvender en kombinasjon av to definisjoner. Den første er Per Isdals definisjon som er brukt i Veileder for utvikling av kommunale handlingsplaner vold i nære relasjoner : Vold er enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre noe den vil. Isdal gir en generell definisjon på vold som kan brukes i de fleste sammenhenger. Den andre definisjonen er hentet fra Politiet og retter seg spesielt mot vold i nære relasjoner: Vold eller trusler om vold overfor personer som er eller har vært gift eller som lever eller har levd i ekteskapslignende forhold. Det gjelder også søsken, barn, foreldre, besteforeldre og andre i rett opp- eller nedadstigende linje, samt adoptiv-, foster- og steforhold. Voldsutøvelsen er stedsuavhengig. I plandokumentet brukes en vid versjon av denne definisjonen og inkluderer vold som blir utført også i andre tillitsforhold (eks. elev-lærer, elev-elev, pasient-behandler) på steder der man skal føle seg trygg (eks. hjemme, på skolen, på institusjon). De som utøver vold i nære relasjoner deles vanligvis inn i tre grupper: 1. De som utøver vold mot samlivspartner 2. De som utøver vold mot barn 3. De som utøver vold og trusler mot ansatte Faktaboks: Ulike former for vold I det følgende kommer beskrivelser av ulike former for vold for å skape en bedre forståelse av voldens bredde og innhold. Beskrivelsene er hentet fra Redd barna, Alternativ til vold, Senter for krisepsykologi og Norsk krisesenterforbund. Fysisk vold Fysisk mishandling er enhver form for fysisk handling som skader eller kontrollerer et annet menneske. Eksempler er blant annet slag, spark, dytt, binding og kvelning. Psykisk vold Psykisk mishandling er all bruk av ord, stemme, handling eller mangel på handling som kontrollerer, skader eller krenker dine nærmeste. Psykisk mishandling defineres som repeterende krenkelser uten hensyn til den andres følelser. I noen parforhold / familier forekommer kun psykisk mishandling, mens all fysisk mishandling også inneholder psykisk mishandling. Ofte utvikles mishandlingsforhold fra psykisk til fysisk mishandling. Eksempler er blant annet latterliggjøring, trusler, ignorering, forhør og utskjelling. Mobbing er også en form for psykisk vold. Seksuell vold Denne type adferd utføres for å kontrollere og ydmyke den andre, og retter seg mot den andres seksualitet. Handlingen baserer seg på overgripers behov, og inneholder ofte momenter av vold, tvang eller trusler. Eksempler er blant annet uønsket berøring, påtvunget seksuell aktivitet, voldtekt, påtvunget seksuell aktivitet med andre. 6

7 Materiell vold Materiell vold omfatter alle handlinger rettet mot ting eller gjenstander der disse handlingene søker å skremme eller krenke, for i neste omgang å påvirke. Mange vil si at dette ikke er vold, fordi det ikke går direkte utover andre mennesker. Likevel kan det hende at man ødelegger noe som har betydning for andre, og det å se et annet menneske ødelegge og knuse ting i sinne kan være svært skremmende og derved skadelig. Dette inkluderer for eksempel å knuse eller ødelegge vinduer og dører, kaste gjenstander (på noen), ødelegge ting andre er glad i/som betyr mye for dem osv. Latent vold Latent vold refererer til den makt som ligger i at volden faktisk kan skje, muligheten for ny vold. Risiko for ny vold kan styre alt den voldsutsatte gjør uten at det nå foreligger noen aktiv trussel. Nettovergrep Nettrelaterte overgrep omfatter derimot krenkelser og handlinger som ikke nødvendigvis innebærer et fysisk møte mellom offer og overgriper. Barn kan motta seksuelt krenkende tilbud og henvendelser på nettet. Det kan være en oppfordring om å sende sexy bilder av seg selv, motta pornografiske bilder/filmer, tilbud om å ha sex eller at man kan bli krenket av seksuelt språk Konsekvenser av vold Vold i nære relasjoner kan gi alvorlige og omfattende konsekvenser for de involverte. Det påvirker trygghetsfølelsen, følelsen av kontroll over eget liv og følelsen av forutsigbarhet i hverdagen. På den måten kan vold påvirke ofrenes sosiale liv da tilliten til omverden kan bli svekket. Isolasjon, ensomhet og taushet kan være noen av konsekvensene. Særlig gjelder dette for barn som utsettes for vold. Å leve med vold eller trusler om vold innebærer å leve under konstant beredskap og stress. Stress kan komme til uttrykk gjennom søvnproblemer, konsentrasjonsvansker, uro i kroppen, aggresjonsproblematikk eller som fysiske plager. Hos barn kan det gi symptomer i tråd med AD/HD, og kan derfor lett mistolkes. For barn er det like skadelig å være vitne til vold som å oppleve vold mot seg selv. En del mennesker som lever med vold eller trusler om vold kan streve med skam og skyldfølelse. Undersøkelser antyder at 20 % av barn som vokser opp som vitne til vold blir selv voldsutøver som voksne (ibid.). Å hindre, bekjempe eller lindre at enkeltpersoner får disse opplevelsene og etterfølgende plager er gode nok mål i seg selv. Men i tillegg følger det noen samfunnsøkonomiske gevinster. Hvis det for eksempel kan hindre institusjonsplassering av en enkelt ungdom vil en spare kommunen for en egenandel på omkring kr pr. år 1. I det lange løp kan vi 1 Det du gjør, gjør det helt. NOU 2009: 22. Barne- og likestillingsdepartementet, Flatø-utvalget 7

8 kanskje kunne forebygge offentlige utgifter og personlig lidelse i forhold til både fysiske og psykiske helseproblemer, eventuelt uføretrygd, fengselsopphold eller en ny generasjon barn i barnevernet. Dette er gode argumenter for å satse på forebyggende tiltak Lovgivning I formålsparagrafen til Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester heter det blant annet at en skal fremme folkehelse, trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold. Det skal også forebygges sykdom og skade. Som nevnt innledningsvis kan vold i nære relasjoner få konsekvenser på alle disse områdene. Kommunene er dermed pliktige til å forebygge vold og å iverksette tiltak der det er behov for det. Videre gis kommunene gjennom Samhandlingsreformen et tydelig ansvar for samarbeid på tvers av etater og profesjoner, slik at bruker og pasient får et helhetlig tilbud. Gjeldende lovverk pålegger de enkelte tjenestene å sikre nødvendig samarbeid. Lovgivningen har blitt skjerpet gjennom nye bestemmelser om forbud mot vold mot barn (Barneloven 30, endret april 2010), samt offentlig påtale i saker om vold mot tidligere eller nåværende ektefelle eller samboer, eller deres barn (Straffeloven 228, endret juni 2010). Straffelovens 219 sier: Den som ved å true, tvinge, begrense bevegelsesfriheten til, utøve vold mot eller på annen måte krenke, grovt eller gjentatt mishandler a) sin tidligere eller nåværende ektefelle eller samboer, b) sin eller tidligere eller nåværende ektefelles eller samboers slektning i rett nedstigende linje, c) sin slektning i rett oppstigende linje, d) noen i sin husstand, eller e) noen i sin omsorg straffes med fengsel inntil 4 år (www.lovdata.no). Kommunens ansvar for å gi sine innbyggere forsvarlige tilbud og tjenester er beskrevet i blant annet Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, barnevernloven og barneloven. I tillegg regler om kommunens opplysnings- og veiledningsplikt. Disse lovene gir kommunen ansvar for ivaretakelse av voldsutsatte voksne og barn. 8

9 3.0. SITUASJONSBESKRIVELSE 3.1 Folketallsutvikling i Balsfjord kommune Tabell nedenfor viser Folketallsutvikling i kommunen: Balsfjord Innbyggere totalt år år år år år år år år år år over 90 år Tallene er hentet fra SSB Vold og trusler mot barn og unge Det er en illusjon å tro at barn ikke påvirkes av å vokse opp i et hjem der mor blir mishandlet (Storberget mfl. 2007). NOVAs rapport om Vold og overgrep mot barn og unge viser at 2 % har rapportert at de har opplevd å bli slått av en voksen i familien, med vilje, mer enn 10 ganger, og 5 % har opplevd dette 2-4 ganger. Sammenlignbart ville dette for Balsfjord vært ca 26 barn og unge som blitt slått av en voksenperson i familien mer enn 10 ganger, mens ca 65 barn og unge i kommunen har opplevd det samme 2-4 ganger. 13 %, tilsvarende ca 168 barn i Balsfjord, var under 5 år første gang de ble utsatt for vold. Ca 1 % av barn og unge blir utsatt for seksuelle krenkelser fra et nært familiemedlem, det innebærer ca 13 barn eller unge under 18 år i Balsfjord kommune nesten en skoleklasse. Beret Bråten (ibid.) skriver at barn er de som har størst behov for hjelp, men at de oftest får minst hjelp Vold og trusler mot eldre Vold mot eldre er et underrapportert problem og er derfor vanskelig å kartlegge. For eksempel viser en undersøkelse gjort av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress at 70 9

10 % av deltakerne i undersøkelsen mener at hvis en nabo vet at et eldre menneske blir utsatt for overgrep eller omsorgssvikt av et familiemedlem, bør ikke naboen melde det til slike instanser som hjemmetjenestene, sosialomsorgen eller politiet. Undersøkelser viser at overgrep mot eldre skjer vanligvis av en person de kjenner. Samtidig er det viktig med oppmerksomhet ift institusjonsbeboere som kan utsettes for overgrep av ansatte. Det er grunn til å ha oppmerksomhet og kompetanse ift dette også i Balsfjord kommune Vold og trusler mot personer med funksjonsnedsettelse eller funksjonshemming Det er ikke blitt gjort noen omfangsundersøkelse angående vold mot personer med funksjonsnedsettelse. Undersøkelser fra bl.a. Sverige og Danmark viser at risikoen for overgrep øker med graden av funksjonsnedsettelse. Personer med funksjonsnedsettelse/funksjonshemming er også ofte mer avhengig av pårørende eller hjelpere på grunn av deres funksjonsnedsettelse. I tillegg til vold kan denne gruppen også oppleve omsorgssvikt, for eksempel at de ikke får dekket sine grunnleggende behov som mat og stell. Forskning dokumenterer at funksjonshemmede barn er mer utsatt for seksuelle overgrep enn andre barn. Også her er det viktig å ha oppmerksomhet og kunnskap om temaet Vold og trusler utført i ruspåvirket tilstand Forskning i mange land viser at en høy andel av drap og mishandling har foregått i forbindelse med alkoholbruk. I de nordiske land er denne andelen særlig høy. Norske undersøkelser viser at et høyt antall voldsepisoder har skjedd i forbindelse med bruk av alkohol. Rus er ofte med som en av bakgrunnsfaktorene i vold i nære relasjoner (www.helsedirektoratet.no). Dette er også utfordringer i Balsfjord kommune. Spesielt noen tjenesteområder som barnevernstjenesten, psykisk helse og rustjenesten. Dette fremkommer også i politiets statistikker og viser sammenhenger mellom rus og vold. Politiet og kommunens tjenester samarbeider og har god dialog med hverandre ift brukergrupper innen rus området Vold og trusler mot kvinner med minoritetsbakgrunn Kvinner med minoritetsbakgrunn som oppsøker krisesentre har økt fra 32 % til 56 % i perioden De har flere og mer omfattende utfordringer, få har tilknytning til 10

11 arbeidslivet, de har flere barn enn de etnisk norske og de har begrensede norskkunnskaper. Balsfjord kommune har pr d.d. ikke bosetting av flykninger og eller asylsøkere, men det er viktig å være forberedt på at dette er utfordringer som kan komme og kommunen har en andel kvinner med minoritetsbakgrunn. Forskning viser at kulturelle forskjeller gir sårbarhet og økt risiko ved eksempelvis samlivsbrudd. Behov for økt kompetanse ift andre kulturer er nødvendig Atferdsproblematikk i barnehage og skolen Vold og trusler i skolen, og også i barnehagen, er kjent som et økende problem både nasjonalt og i Balsfjord kommune. Det registreres problematferd i alle skoler i Balsfjord. Problematferd handler om i hvilken grad barn og unges atferd bryter med gjeldende normer, regler og forventninger i skolen. Uønskede hendelser vil ofte være situasjonsbetinget, og må ikke betraktes som problematisk atferd. Det er når den problematiske atferden vises regelmessig og over tid at vi kan betrakte det som problematferd. Den mest alvorlige formen for problematferd omfatter vold eller overgrep, hærverk, omfattende mobbing eller trakassering, skulking og liknende. Det meldes også om slik atferd i Balsfjordskolen. Våren 2012 ble det kjørt et kommunalt tverrfaglig atferdsprosjekt i Balsfjord med flere arbeidsmøter. Resultatet ble at det allerede fra barnehagen av skulle satses på programmet «De Utrolige Årene», et omfattende program som retter seg mot både ansatte, foresatte og barna. Å iverksette «De Utrolige Årene» allerede i barnehagen vil virke forebyggende i forhold til problematferd i skolen. Atferdsprosjektet resulterte ellers i at skolene jobber mer systematisk med «Inn På Tunet». Opplegget tilbys nå i større grad enn tidligere til elever som finner det vanskelig med lange skoledager i klasserommet. Skolene innfører også programmet «TrivselsLederne» fra og med 2013, et program for positiv engasjering i friminuttene. Erfaring fra andre kommuner og skoler som benytter dette programmet viser at problematferd avtar, og da spesielt mobbing, når programmet brukes aktivt. Tverrfaglig samarbeid er av stor betydning når skolen skal jobbe rundt de barna som har problemer med å innrette seg etter gjeldende normer og forventninger. 3.2 Kartleggingsundersøkelse i kommunens fagtjenester Våren 2011 utførte prosjektgruppen en kartleggingsundersøkelse ved alle enhetene i kommunen i forhold til rutiner, omfang, utfordringer og kompetansebehov. Undersøkelsen skulle besvares av verneombud, fagledere, enhetsledere og tillitsvalgte og leveres som en 11

12 felles besvarelse. Årsaken til denne undersøkelsen var å finne ut hvilke tema som var ønskelig på en planlagt fagdag i forbindelse med prosjektet Sammen mot vold. På spørsmål om hvor ofte episoder med trusler eller vold ble opplevd svarte nesten samtlige sjeldent eller aldri. En svarte at den ukentlig opplevde vold, og en annen svarte det samme angående trusler. Ca. 50 % svarte at de hadde rutiner for hvordan de skal håndtere episoder med vold og trusler. Over halvparten av disse nevnte debrifing/samtale med overordnet. 39 % hadde rutiner for kontakt med eksterne hjelpere, mens 21 % svarte delvis gjelder for eksempel ikke-skriftlige rutiner. Overvekten meldte at det er overordnede som hadde ansvar for denne kontakten, og den foregår stort sett via telefon eller skjema ved bekymring og via telefon i akutte situasjoner. Kun en enhet oppgav å ha egne avviksskjemaer for vold og trusler, men mange hadde skriftlige registreringsrutiner. Den økende problematikken med vold/trusler i skolen, samt problematisk atferd hos barn i barnehagen ble nevnt som en utfordring av flere. Av kompetansebehov ble skolering i HMS og bruk av kriseperm nevnt, og hvordan avdekke vold og hjelpe dem som opplever å være utsatt for vold. Flere ansatte ønsker videreutdanningen Vold og trusler i nære relasjoner og aggresjonsproblematikk, og behovet for skolering, særlig av ufaglærte, i skoler og barnehager ble trukket frem som viktig. Flere var usikre på hvordan de kan avdekke vold mot barn, og hvordan snakke med barn om mistanke om vold i hjemmet Kompetanseheving og opplæring «Den vanskelig samtalen med barn» Kartlegging i kommunens fagenheter avdekket behov for kompetanseheving innen området vold. Det førte til at ansatte i Balsfjord kommune som arbeider med barn og unge ble invitert til fagdag med «Den vanskelige samtalen med barn» som hovedtema. Er vi forberedt på det barn kan fortelle oss? Hvordan skal vi møte det barnet forteller? Hvilke tegn skal vi ser etter, og hvordan hjelpe barn der det er mistanke om at de utsettes for vold / seksuelle overgrep? Tilbakemeldingene fra deltakerne var gode, og ansatte mener det er behov for at temaet vold i nære relasjoner jevnlig settes på dagsorden. 12

13 4.0. MÅL 4.1. Nasjonale føringer I over 10 år nå har regjeringen hatt fokus på Vold i nære relasjoner. I 1999 la regjeringen frem handlingsplanene Trygghet i sentrum og Vold mot kvinner. Deretter kom en utvidet handlingsplan kalt Vold i nære relasjoner i 2004 og fikk en oppfølger i 2008 med navnet Vendepunkt. Ønsket med handlingsplanene var å sette fokus på temaet, skape større åpenhet og bedre tilbudet både til voldsofferet og voldsutøveren. Som en strategi ble kompetanseheving og utvikling av tverrfaglig og tverretatlig samarbeid fremhevet. Et av tiltakene i Vendepunkt var at RVTS (Ressurssenter for vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging) skal bistå kommuner i å utarbeide kommunale handlingsplaner på dette området. Dette tilbudet har Balsfjord kommune benyttet seg av. FNs barnekomité mener at det nasjonalt skal prioritere forebygging av vold mot barn, og styrke barns medvirkning i dette arbeidet. Videre styrker kompetansen til fagfolk som er involvert i veiledning, konfliktløsning eller saker som gjelder familieoppløsning, slik at barnet og foreldrene får best mulig hjelp. Det vil øke antallet ansatte med spesialutdanning innenfor psykisk helse og bedre arbeidet med barn og unges psykiske helse Balsfjord kommunes mål En kommunal handlingsplan skal omhandle og ta utgangspunkt i de samme overordnede målsettinger som regjeringens handlingsplan. Balsfjord kommune vil rette oppmerksomhet mot synliggjøring av vold i nære relasjoner og de som utsettes for volden. Utvikling av tilbud og iverksetting av tiltak skal innarbeides i alle enheter i Balsfjord kommune. Mål: 1. De som utsettes for vold eller utøver vold skal få et helhetlig og samordnet hjelpetilbud 2. Informasjon og oversikt over hjelpe- og behandlingstilbud skal være lett tilgjengelig for innbyggerne 3. Ansatte i Balsfjord kommune skal ha nødvendig kunnskap og kompetanse for å kunne avdekke og følge opp de som lever med vold i nære relasjoner 4. Barn som lever med vold skal ha rett til hjelp i rett tid 5. Det skal gis tilstrekkelig hjelp og støtte til den voldsutsatte ut fra prinsipper om medvirkning, selvstyring og mestring 13

14 6. Det kommunale hjelpeapparatet skal ha kunnskap om og samhandle med behandlingstilbudet til voldsutøver 7. Ansatte skal ha kompetanse på å håndtere situasjoner med vold og trusler i sin arbeidshverdag I arbeidet med voldsutsatte barn er det fem viktige mål: 1. Å stanse overgrep samt beskytte barnet for flere overgrep 2. Plassere ansvaret hos den som utøver volden 3. Behandle traumer og skader hos den voldsutsatte 4. Gi barnet støtte i dagliglivet, for eksempel i skolen 5. Hvis mulig; behandle / bedre familiesituasjonen 5.0. Etablerte tiltak i Balsfjord kommune 5.1. Helhetlig og samordnet hjelpetilbud Målet ved å utvikle systematiske rutiner for samarbeid og koordinering av arbeidet overfor dem det gjelder, kan flere få hjelp på et tidligere tidspunkt. Det bør etterstrebes å opprette samarbeid med tannhelsetjenesten og legetjenesten ift å oppdage de voldsutsatte på et tidligere tidspunkt. Det er etablert samarbeidsfora innen helse-, barnevernstjenester, skoler og barnehager. Fortsatt samarbeid med Barnehuset i Tromsø samt å opprette samarbeid med Alternativ Til Vold Tverrfaglig ressursgruppe Distribuere informasjonsbrosjyre om Tverrfaglig ressursgruppe seksuelle overgrep / vold i nære relasjoner som inneholder opplysninger om hvor i hjelpeapparatet man kan få hjelp. Tverrfaglig ressursgruppe møtes en gang pr mnd, og gir råd og veiledning til fagpersoner som er i kontakt med barn og unge. Dette i form av anonyme drøftinger ift konkrete bekymringer. Brosjyren finnes lett tilgjengelig i skoler og barnehager, på offentlige kontorer og på kommunens nettside. Brosjyren finnes som vedlegg til handlingsplanen. 14

15 5.3. Kunnskap og kompetansebehov Fagdager med ulike tema Kartleggingsundersøkelsen jfr 2.2. viser at ca 50 % av de spurte ikke har rutiner ift hvordan de handterer episoder med vold og trusler. Flere av de spurte melder behov for videreutdanning innen flere temaet. I løpet av 2011 arrangerte prosjektgruppen to fagdager med temaene Vold i nære relasjoner og Den vanskelig samtalen med barn. Tanken bak fagdagene var kompetanseheving for fagpersoner i kommunen som arbeider med barn og unge. Det var også ønskelig å utarbeide konkrete handlingsstrategier når det fremkommer at barn er utsatt for vold. Fagdagene inneholdt temaene: Hvilke tegn skal vi se etter? Hva kan vi snakke med barn om? Hvordan kan vi snakke med barn om dette? Det arrangeres nasjonale satsinger ift barnevold, Balsfjord kommune deltok med ansatte fra flere deltjenester på en slik konferanse i Temaer som ble belyst her var bl.a: Hvilke konsekvenser det har for en umoden barnehjerne å leve med omsorgssvikt og vold. Symptomer, tegn og avdekking av omsorgssvikt, vold og overgrep. Rett og plikt til å melde til barnevernet ved mistanke om vold og omsorgssvikt. Tverrfaglig ressursgruppe ift vold i nære relasjoner / seksuelle overgrep gjennomfører jevnlig en informasjonsrunde på kommunens skoler, barnehager, legetjenesten og tannhelsetjenesten for å informere om gruppens virkemåte; hvordan og når gruppen kan nåes og hva den kan brukes til Kurs i terapeutisk mestring av vold Ansatte i Enhet psykisk helse, rus og rehabilitering, omsorgstjenesten, barneverntjenesten og legetjenesten kurses jevnlig ift trusler og vold på arbeidsplassen. Kurset er knyttet til opplæring i forebygging, håndtering og oppfølging av episoder med trusler og vold i klientarbeid Tiltak overfor barn og unge som lever med vold / den voldsutsatte Kommunale tjenester gjennom helsesøster-, barneverns-, lege-, rus og psykiske heletjenester, Dette vektlagt gjennom tverrfaglig samarbeid også med skolene og barnehagene. 15

16 Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) for Tromsø og omland er poliklinisk tilbud (dagtilbud) for barn og ungdom mellom 0-18 år og deres foreldre/familier. BUP gir tilbud om utredning og/eller behandling av ulike typer problematikk knyttet til barn og ungdoms psykiske helse. BUP kan også gi et adferdsterapeutisk tilbud til barn mellom 4-8 år innenfor konseptet De utrolige årene. Det gis også tilbud om kurs til foreldre med barn i skolealder, 8-12 år. BUP kan også gi tilbud om foreldreveiledning knyttet til ungdom med atferdsproblematikk. Barnehuset i Tromsø er et tverretatlig mottak i helseregion Nord for barn, ungdom og psykisk utviklingshemmede voksne som har vært utsatt for vold, overgrep eller vært vitne til vold i familien. De ansatte har spisskompetanse på seksuelle overgrep, vold og vitne til vold i nære relasjoner. Barnehuset kan tilby å tilrettelegge for dommeravhør og medisinsk undersøkelse i barnevennlige omgivelser. Videre er de et tverrfaglig konsultasjonsteam for hjelpeapparatet som gir råd, konsultasjon og korttidsterapi. Barnehuset arbeider med koordinering av samrådsmøter mellom involverte instanser, samt støtte og veiledning til barn og pårørende Tiltak overfor voldsutøver Tilbudene til de som utøver vold i nære relasjoner bør inkludere et arbeid med familieperspektiv. Slike tilbud eksister for de som søker hjelp frivillig. Det må også gis tilbud og oppfølging for voldsutøver som en oppfølging f.eks etter krav fra for eksempel barneverntjenesten eller som en del av en dom fra rettsvesenet. Utover oppfølging og hjelp fra det kommunale hjelpeapparatet. kan voldsutøver tilbys hjelp fra : Sinnemestringskurs Voksenpsykiatrisk Poliklinikk Voldsbehandling Familievernkontoret Stormøte (se vedlegg 1) En del familievernkontor har spesialiserte tilbud eller samtalegrupper for menn som utøver vold. I Norge er det ingen spesialiserte tilbud til de som utøver vold mot barn. Kommunen vurderer å inngå samarbeid med Alternativ Til Vold og andre aktuelle instanser Kompetanseheving 16

17 I forhold til helse, miljø og sikkerhet skal kurset Trusler og vold på arbeidsplassen gis til utsatte ansatte i Balsfjord kommune. Kurset skal forankres i kommunens helse, miljø og sikkerhetsarbeid, og ansatte skal ha anledning til oppfriskning av kurset hvert 3 år. Noen fagområder er mer utsatte enn andre. Det er ønskelig å gjennomføre dagskurs eller todagskurs innenfor temaet, samt opplæring/oppfølging av nytilsatte som arbeider der dette vil være aktuelt. Det kan være aktuelt at utvalgte ansatte i Balsfjord kommune skal få tilbud å ta videreutdanningen Vold og trusler i nære relasjoner og aggresjonsproblematikk Funksjonsnedsettelse og eldre De kommunale råd har kommet med innspill ift aktuelle tiltak som omhandler vold og overgrep. Balsfjord kommune må ha dette som fokusområde. Kompetansehevende tiltak innen område for seksuelle -, fysisk-, psykisk- og økonomiske overgrep. Det er behov for at det lages handlingsplan for opplæring innen eldreomsorgen. Eldrerådet har drøftet tiltak, og ser også en generell informasjon og et fokus på temaet som aktuelle tiltak. Informasjon er forebyggende tiltak, og økt kompetanse hos ansatte styrker det forebyggende arbeid. Viktig at pårørende og ansatte kjenner til hvor de skal henvende seg for å få hjelp og veiledning om de har mistanke om at noen utsettes for vold. Vern mot eldre, en nasjonal kontakttelefon, har kontakt person i kommunen. Innen boligtjenesten for funksjonshemmede er det utarbeidet retningslinjer for ruiner ved mistanke om seksuelle overgrep GJENNOMFØRING AV PLANEN 6.1. Nødvendige forutsetninger for å gjennomføre planen Planen gjøres kjent på enhetene som arbeider med barn, unge, funksjonshemmede og eldre. Tiltakene innarbeides i enhetenes årsplaner og det iverksettes kompetansehevende tiltak Planens økonomiske konsekvenser For å få et nødvendig helhetlig tilbud til voldsutsatte, må områdene kompetanseutvikling, tverrfaglig samarbeid og samordning vektlegges. Noen av tiltakene utløser ingen ekstra kostnader, evt at de gjennomføres innen eksisterende rammer. Andre tiltak vil medføre kostnader ift kurs, utdanning og annen type skolering. Tjenester og tiltak må kobles opp mot gjeldende budsjett- og økonomiplaner og realiseres innenfor fastlagt ramme. Enhetsledere og Rådmann har ansvar for å innarbeide aktuelle tiltak i økonomiplaner. 17

18 7.0. TILTAKSPLAN Generelt for tiltakene er at enhetsleder tillegges ansvar for å kjenne til både tiltakene og andre føringer som legges i plandokumentet. Ellers henvises det til vedtak fattet i kommunestyret i denne planen. Balsfjord kommunes tiltaksdel bygger på nasjonale føringer og tiltak. Det etableres samarbeid med tannhelsetjenesten og legetjenesten ift økt fokus på tverrfaglig samarbeid, kunnskapsoverføring og mulighet til å avdekke overgrep tidligst mulig. Videreføre et nært samarbeid med Barnehuset i Tromsø. Innhente informasjon om Alternativ Til Vold, vurdere et samarbeid med organisasjonen. Informasjonsbrosjyre med lett tilgjengelig oversikt over hjelpe- og behandlingstilbud skal finnes i skoler og barnehager, på offentlige kontorer og på kommunens nettside Tverrfaglig ressursgruppe ift vold i nære relasjoner / seksuelle overgrep videreføres med månedlige møter. Gruppen gjennomfører jevnlig en informasjonsrunde på kommunens skoler, barnehager, legetjenesten og tannhelsetjenesten for å informere om gruppens virkemåte; hvordan og når gruppen kan nåes og hva den kan brukes til. Sørge for at fagpersoner kjenner til de hjelpetiltak som finnes og at dette formidles til både de voldsutsatte og voldsutøver. Kompetansehevende tiltak innen område for seksuelle -, fysisk-, psykisk- og økonomiske overgrep overfor eldre og mennesker med funksjonsnedsettelse. Utarbeide handlingsplan for opplæring. Kurset «Trusler og vold på arbeidsplassen» tilbys årlig til utsatte ansatte i kommunen. Kurset skal forankres i kommunens helse, miljø og sikkerhetsarbeid Utvalgte ansatte i Balsfjord kommune skal få muligheten til å ta videreutdanningen Vold og trusler i nære relasjoner og aggresjonsproblematikk Iverksette prosjekt med «De utrolige årene» Benytte forebyggende program som f.eks Zippys venner. Slike program lærer barni skolen å mestre dagliglivets utfordringer. Gir også barn redskap til å identifisere og snakke om følelser og utforske måter og handtere følelser på. Trivselsledere i skolen 18

19 Tilrettelegge undervisning på alternativ arena som f.eks bruken av «Inn på tunet» for elever i skolene Iverksette og gjennomføre prosjekt/opplæringsprogram i bruk av kartleggingsverktøy og samtalemetodikk i møte med gravide og småbarnsforeldre «Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner» (TWEAK og EPDS) og foreldreveiledningsprogrammet ICDP. 19

20 LITTERATURLISTE 20

21 VEDLEGG 1. Eksisterende hjelpe- og behandlingstilbud Statlige tjenester: RVTS Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging Har mye kompetanse på områdene vold og seksuelle overgrep, flyktninghelse og tvungen migrasjon, og selvmordsforebygging. RVTS er et tilbud til fagpersoner og virksomheter om undervisning, veiledning, konsultasjon og nettverksarbeid på tvers av etater og forvaltningsnivåer. Bufetat Har familievernkontor og fagteam for barnevern. Familievernkontoret tilbyr gratis parterapi, familieterapi og mekling ved samlivsbrudd. Fagteamet er tverrfaglig sammensatt og skal blant annet bistå kommunene faglig i vanskelige barnevernssaker, og de arbeider også med inntak til statlige og private barneverntiltak. Politiets fagteam for familievold og seksuelle overgrep Startet opp i september 2011 for å gi bedre og mer effektive tjenester til de voldsutsatte. Barnehuset Et tverretatlig mottak i helseregion Nord for barn, ungdom og psykisk utviklingshemmede voksne som har vært utsatt for vold, overgrep eller vært vitne til vold i familien. De legger blant annet til rette for dommeravhør og medisinsk undersøkelse i barnevennlige omgivelser. I tillegg har de et eget konsultasjonsteam som kan gi råd og veiledning til andre fagmiljøer i saker som omhandler mistanke om eller faktiske seksuelle overgrep mot barn og unge, vold i familien eller omsorgssvikt. Alarmtelefonen for barn og unge Gratis telefon , SMS , E-post: Den er åpen når barnevernskontorene er stengt: fra på hverdager, og hele døgnet i helgene. Alle telefoner blir besvart av voksne med lang erfaring i å hjelpe 21

22 barn. Voksne som er bekymret for barn eller unge kan også ringe. Vern for eldre Nasjonal gratis kontakttelefon: Tiltak fra regjeringen på bakgrunn av mistanken om store mørketall i forhold til vold mot eldre. Alle over 62 år kan ringe og få råd, veiledning og hjelp dersom de er utsatt for, eller står i fare for å bli utsatt for vold eller overgrep. Også andre som mistenker eller vet om overgrep som begås mot eldre kan ringe. Du kan være anonym. Alternativ til Vold, Tromsø ATV Tromsø vil primært fokusere på behandlingstilbud til menn og kvinner over 18 år, som utøver vold i nære relasjoner, og har bosted i Tromsø kommune. ATV tilbyr et spesialisert lavterskeltilbud. Man ikke trenger henvisning, men de tar også imot henvisninger fra leger, barnevern, familievernkontor og andre instanser. ATV tilbyr individuelle samtaler og behandling i grupper etter behov. Partnere til voldsutøvere som går i behandling ved ATV, kan få rådgivning eller et begrenset behandlingstilbud der. De vil bli invitert til en informasjonssamtale, der de får vite litt om hva behandling av volds- og aggresjonsproblemer ved ATV innebærer. Samtalen vil også berøre spørsmål angående deres egen og eventuelle barns situasjon, i tillegg til deres behov for videre rådgivning og behandling. Stormøte Stormøte er et frivillig møte mellom offer og gjerningsperson hvor den som har vært utsatt for en krenkende handling skal fortelle hvilke følger dette har hatt. Gjennom dette kan gjerningspersonen forstå konsekvensene av sin handling samtidig som gjerningspersonen får mulighet til å ta ansvar for handlingen. Gjennom en slik forståelse kan offeret lettere få bearbeidet og "reparert" skadene som handlingen har forårsaket. Alle som er berørt av hendelsen kan inviteres inn i et stormøte. Dette kan være medlemmer av lokalsamfunnet eller nettverket for øvrig. Eksempelvis kan en voldshandling i et skolemiljø / lokalmiljø berøre flere enn de som er direkte involverte, og man kan da invitere inn andre berørte. Det er viktig at gjerningspersonen erkjenner handlingen, slik at ikke offeret utsettes for et nytt "overgrep" i møtet. Sakene kommer til Konfliktrådet enten fra politiet / påtale, offentlige instanser eller som sivile saker fra publikum. 22

23 TJENESTER I BALSFJORD KOMMUNE: Følgende enheter og instanser har ansvar for tjenester som kan være aktuell for voldsutsatte, og skal bistå gruppen ved behov: Barnehage, skole, PPT, legetjenesten, helsesøstertjenesten, barneverntjenesten, enhet psykisk helse og rehabilitering, NAV og politi. Arbeidsutvalg for politirådet (sammensatt av personer fra): - Politiet - Enhet psykisk helse, rus og rehabilitering - Helsesøstertjenesten - Barneverntjenesten - Skolenettverk - Nordkjosbotn videregående skole - NAV Møtefora for formalisert og systematisk samarbeid mellom kommune og politi. Dette gir en arena for informasjonsutveksling, felles problemforståelse, felles idédugnader og for å omsette kunnskap om lokale problemer til en samordning av innsats, prioriteringer og beslutninger. Tverrfaglig ressursteam (sammensatt av personer fra): -Politiet -Helsesøstertjenesten -Enhet psykisk helse, rus og rehabilitering -Pedagogisk Psykologisk Tjeneste -Barneverntjenesten -Skolenettverk Fagpersoner kan kontakte ressursgruppen hvis de trenger råd i saker som somhandler seksuelle overgrep / vold i nære relasjoner. Bekymringer drøftes anonymt i gruppen, og det samarbeides tverrfaglig ift å videreformidle den hjelp det er behov for. Politiets fagteam Politiet har organisert seg som et team som jobber med familievoldssaker og seksuelle overgrep. Det er 3-4 personer fra politiet som er med i dette teamet. 23

24 De som jobber med disse sakene tar alle sakene innen dette fagfeltet som tilhører Målselv, Balsfjord og Bardu. De som jobber med disse sakene er motivert for å jobbe med dette fagfeltet og det er de som har mest kompetanse på området. 24

25 VEDLEGG 2. Pågående forebyggende arbeid i Balsfjord: Balsfjord kommune ble i 2009 et Lokalsamfunn med MOT. MOT er en holdningsskapende organisasjon som jobber for og med ungdom. MOTs mål er å bidra til robuste ungdommer og trygge ungdomsmiljø. MOT har en helhetlig modell hvor hvordan lokalsamfunn jobber sammen med ungdom. Helhetsmodellen består av program i ungdomsskolen og på ungdoms fritidsarena. Gjennom ung til ung formidling, øvelser, historier, dialog og rollespill bevisstgjøres ungdom til å ta egne valg, ta vare på hverandre og vise mot. Natteravnordningen er en frivillig ordning der voksne som ønsker at ungdom skal være trygge når de ferdes ute, gjør en innsats. Intensjonen er at voksnes tilstedeværelse skal virke kontaktskapende og støttende, forebyggende og dempende i forhold til vold, kriminalitet og rusmisbruk. I Balsfjord koordineres virksomheten gjennom Enhet psykisk helse, rus og rehabilitering. Det organiseres til natteravnvandring i forbindelse med arrangement som f.eks. Nordkjosmessa og Heiafestivalen. Det skal gjøres en innsats for å utvide virksomheten også til helger uten spesielle arrangement, da med BULA-huset som base for natteravnvandringen. Balsfjord kommune har et aktivt og engasjert ungdomsråd. Ungdomsrådet er satt sammen av ungdom fra alle skolene i kommunen, inkludert den videregående skole. Rådets sekretær er tillagt stilling for psykisk helsearbeider for barn og ungdom, og ordfører deltar i møtene. Ungdomsrådet har fokus på aktivitet og tiltak for ungdom slik som BULA-huset, og MOT programmet i skolene, UNG region-prosjektet og BRY DÆ. Ungdomsrådet jobber med å utvikle aktiviteter og prosjekter til ungdom i kommunen. Ungdomsrådet skal være representert i kommunestyremøter og de har uttalerett her. De kan uttale seg om saker som vedrører ungdom. BULAhuset har som utgangspunkt å være et forebyggende tiltak i forhold til rus og psykiske lidelser blant barn og ungdom i Balsfjord kommune. Tilbudet ble etablert i 2002 med midler fra kommunens psykiatriplan. Møtestedet har åpent 2 dager i uken med voksne til stede på huset. Tilbudet er gratis og åpent for ungdommer fra 6 klasse til 18 år. Oppmøte ligger i snitt på 70 ulike ungdommer pr. uke. I 2008 ble det startet et fritidsprosjekt hvor ungdom gjennom kreative utrykk lager ei forestilling som setter fokus på viktige oppveksttemaer. Ei tverrfaglig 25

26 samarbeidsgruppe ble opprettet på tvers av enheter, fagmiljø og frivillige miljø. Disse koordinerer og veileder ungdom i prosess, ide og arbeid med BRY DÆ-forestillingen. Samarbeidende tjenester er enhet Psykisk helse, Rus og ReHabilitering, BULA-huset, kulturskolen, MOT, Den Norske Kirke og ressurspersoner fra frivillige miljøer i kommunen. Formålet med prosjektet er å påvirke verdier, holdninger og kunnskap i forhold til temaer relatert til psykisk helse, rus og mobbing. Gjennom kreative utrykk blir ungdom bevisstgjort om å bry seg om hverandre, miljø og samfunn. Verdier fra MOT-programmet er også innlagt i visjoner for BRY DÆ, ift til å ha mot til å leve og ta egne valg i ungdomstiden. Det er også et mål at ungdommer fra hele kommunen deltar i prosjektet. Ungdommene samles om å skape en felles forestilling, og dette skaper læring og mestring, og bidrar til et godt samhold på tvers av bygder og skoler. De årlige forestillingene vises for alle elever fra 7. trinn og til og med videregående. Arbeidet er utviklet til et unikt samarbeidsprosjekt som er blitt anerkjent langt utover kommunen. Sjumilssteget tar utgangspunkt i FNs barnekonvensjon, og er en satsing som gjennom fokus på FNs barnekonvensjon skal gi et bedre tilbud til barn og unge i Troms fylke. Fylkesmannen vil stimulere kommunene i Troms, også Balsfjord, til å utvikle helhetlige tjenester for barn og unge med utgangspunkt i FNs barnekonvensjon. 26

STFIR 31.08.2011 Holdninger og tiltak mot vold i nære relasjoner. spesialfelt relasjonsvold

STFIR 31.08.2011 Holdninger og tiltak mot vold i nære relasjoner. spesialfelt relasjonsvold STFIR 31.08.2011 Holdninger og tiltak mot vold i nære relasjoner gerd-ingrid.olsen@trondheim.kommune.no samfunnsviter, voldskoordinator hanne.haugen@politiet.no klinisk sosionom, master familieterapi spesialfelt

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

Vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Line Nersnæs 29. oktober 2013 Innhold Satsing sentralt Hvor omfattende er volden? Meld. St. 15 (2012-2013) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner «Det handler om å

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER FOR ARENDAL KOMMUNE

HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER FOR ARENDAL KOMMUNE HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER FOR ARENDAL KOMMUNE HVA ER VOLD? Som vold regnes fysisk vold, psykisk vold, seksuell vold, materiell vold, latent vold og kontrollerende adferd. Vold i nære relasjoner

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,

Detaljer

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1 Menns vold mot kvinner - skal fagbevegelsen bry seg? Av Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet 2005 1 Livsmuligheter er de muligheter eller livsvilkår som det enkelte individ får til utvikling og utfoldelse.

Detaljer

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009:

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Medbestemmelse. Positivt: Etablert BUR og har startet prosessen med å få etablert barn- og ungdommens kommunestyre.

Detaljer

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Sjumilsstegkonferansen 2015 Psykolog Dagfinn Sørensen Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress - Nord Rus- og psykisk helseklinikk

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? Jeg vil at mitt mitt barn skal få det bedre enn jeg selv har hatt det. 2 Kommunepsykolog: Mulighetenes rom Oppdage

Detaljer

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015 INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL Fylkestinget 2011-2015 Dato: 23.04.2014 kl. 13:00 24.04.2014 Kl 09:00 Sted: Fylkestingssalen Arkivsak: 201400052 Saksliste 43/14 Interpellasjon fra Henrik Kierulf (H) - Fylkeskommunen

Detaljer

BARNEVERNVAKTEN. KOMITE FOR HELSE OG SOSIALKOMITE 16.10.2013. 16 oktober 2013

BARNEVERNVAKTEN. KOMITE FOR HELSE OG SOSIALKOMITE 16.10.2013. 16 oktober 2013 BARNEVERNVAKTEN. KOMITE FOR HELSE OG SOSIALKOMITE 16.10.2013 1 16 oktober 2013 ÅPNINGSTIDER Hverdager: 08.00 02.00 Helg: 17.00 02.00 Helligdager: 17.00 02.00 Kveldsvakter har bakvakt når kontoret er ubetjent.

Detaljer

Vold mot demente. Hva kan vi gjøre for å stoppe volden?

Vold mot demente. Hva kan vi gjøre for å stoppe volden? Vold mot demente Hva kan vi gjøre for å stoppe volden? Hvem er jeg? Frode Thorsås 48 år So-/familievoldskoordinator i Telemark politidistrikt Tlfnr. 35 90 64 66 eller e-post: frode.thorsas@politiet.no

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert april 2013 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G D A G OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» 1D E L EN Banana Stock Ltd Dag 1 del en side 1 Opplæringen handler om: Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmiddelbruk, og vold i nære relasjoner.

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert mars 2012 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

Saksframlegg LØTEN KOMMUNE

Saksframlegg LØTEN KOMMUNE Løpenummer: 11420/14 Saksnummer: 14/1840 Arkivkoder: Saksframlegg LØTEN KOMMUNE Saksbehandler: Elin Kleppe Ellingsen INNFØRING AV MOT I LØTEN KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Innhold 1. Forord av rektor 3 2. Definisjon mobbing 4 3. Forebygging av mobbing 5 God klasseledelse: 5 Samarbeid skole hjem: 5 Relasjoner mellom elever: 5 Relasjoner

Detaljer

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15.

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. 1. BAKGRUNN Visjon: Det er godt å vokse opp i Gjesdal. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanperioden 2011 2021. Den helhetlige oppvekstplanen

Detaljer

Berg kommune Oppvekst

Berg kommune Oppvekst Berg kommune Oppvekst Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen 9291 TROMSØ Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Vår dato: 09/894 233 ADM/OPV/SA Skaland, 28.10.2009 SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN

Detaljer

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 TIL BARN OG UNGES BESTE Tema: God oppvekst god folkehelse Røros Hotell Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet

Detaljer

BARNEVERNETS ARBEID I FORHOLD TIL BARN SOM UTSETTES FOR VOLD

BARNEVERNETS ARBEID I FORHOLD TIL BARN SOM UTSETTES FOR VOLD BARNEVERNETS ARBEID I FORHOLD TIL BARN SOM UTSETTES FOR VOLD STOPP VOLD MOT BARN FESTIVITETEN TORSDAG 25 SEPTEMBER 2008 Torill Moe, Barnevernleder Levanger, BaFa, 2008 Disposisjon Barnevernets arbeid med

Detaljer

- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal

- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal Screening av gravide - et forsøksprosjekt i fire kommuner Ole K Hjemdal Nasjonale retningslinjer for svangerskapsomsorgen: Vi anbefaler foreløpig ikke jordmor eller lege å bruke screeningverktøy for å

Detaljer

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner 25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner Vold stenger dører Kvinner som utsettes for vold blir svært ofte hindret fra aktiv deltakelse i samfunnet. Vi krever et

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Mobbing og krenkende adferd s. 1 ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Opplæringslovens 1og 9a Barnehagelovens 1 Om mobbing og krenkende atferd et forpliktende arbeid for et

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Foto: Inger Bolstad Innholdsfortegnelse Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke

Detaljer

Presentasjon av prosjektet:

Presentasjon av prosjektet: Presentasjon av prosjektet: «Forebygging av uønsket svangerskap og abort-strategier for bedre seksuell helse» - hvordan har vi brukt prosjektmidlene vi fikk i Fræna Presentasjonen i dag bakgrunn målsetting

Detaljer

Innledning. Dommeravhør

Innledning. Dommeravhør Årsrapport 213 1 2 Innledning Statens barnehuset Hamar dekker fylkene Hedmark, Oppland og de deler av Akershus som omfatter Romerike politidistrikt. I det geografiske området er det 61 kommuner med til

Detaljer

STATENS BARNEHUS KRISTIANSAND FUNKSJON OG ERFARINGER

STATENS BARNEHUS KRISTIANSAND FUNKSJON OG ERFARINGER STATENS BARNEHUS KRISTIANSAND FUNKSJON OG ERFARINGER Kort om bakgrunnen for opprettelse av barnehus Forslag fra Redd Barna om opprettelse av barnehus etter modell fra Island Tverrdepartmental prosjektgruppe

Detaljer

Arbeid for å hindre/stoppe vold i nære relasjoner eksempler fra Tromsø kommune PLANER UTVIKLINGSARBEID - STRUKTURER SAMHANDLING - KOMPETANSE

Arbeid for å hindre/stoppe vold i nære relasjoner eksempler fra Tromsø kommune PLANER UTVIKLINGSARBEID - STRUKTURER SAMHANDLING - KOMPETANSE Arbeid for å hindre/stoppe vold i nære relasjoner eksempler fra Tromsø kommune PLANER UTVIKLINGSARBEID - STRUKTURER SAMHANDLING - KOMPETANSE Mål: Barn som lever med vold skal ha rett hjelp til rett tid.

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN VOLD I NÆRE RELASJONER

LEIRFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN VOLD I NÆRE RELASJONER LEIRFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN VOLD I NÆRE RELASJONER 2011-2014 1.0 Innledning s 3-1.1 Bakgrunn for handlingsplanen - 1.2 Formålet med handlingsplanen - 1.3 Avgrensing - 1.4 Lovgivning - Nasjonale føringer

Detaljer

Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland

Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland Anskaffelsen skal oppfylle Bergen kommunes forpliktelse jfr krisesenterlovens 1 og 2 å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud

Detaljer

Behov for samordnet behandlingstiltak for familier der det har skjedd vold i nære relasjoner

Behov for samordnet behandlingstiltak for familier der det har skjedd vold i nære relasjoner Behov for samordnet behandlingstiltak for familier der det har skjedd vold i nære relasjoner v/ Mette Madsen, leder for Lister barnevern og Siri Fyllingen Johnsen, Familiekonsulent/ avd. leder ved Kvinesdal

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

Barn har rett til å være trygge på nettet

Barn har rett til å være trygge på nettet Barn har rett til å være trygge på nettet Redd Barna Verdens største barnerettighetsorganisasjon Barnekonvensjonen 1996 startet vi vårt arbeid med tipslinje om spredning av overgrepsmateriale på Internett

Detaljer

Psykososial beredskap i kommunene

Psykososial beredskap i kommunene 1 Psykososial beredskap i kommunene Konferansen Beredskap i etterpåklokskapens tid 13.-14. mai 2013 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Knut Hermstad Dr.art, fagkoordinator RVTS Midt 2 Hva har vi lært? Psykososial

Detaljer

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Oslo, 22.06.15 Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Vi takker for muligheten for å komme med våre innspill

Detaljer

SI DET VIDERE! -NOEN HEMMELIGHETER SKAL IKKE VÆRE HEMMELIGE

SI DET VIDERE! -NOEN HEMMELIGHETER SKAL IKKE VÆRE HEMMELIGE SI DET VIDERE! -NOEN HEMMELIGHETER SKAL IKKE VÆRE HEMMELIGE LaH NSF NORDLAND FYLKES FAGSEMINAR FOR HELSESØSTRE 2.-3.mars 2016 Inger Marie Otterdal Helsesøster Larvik kommune HVA KAN DU FORVENTE Å LÆRE

Detaljer

Handlingsplan mot «Vald i nære relasjonar»

Handlingsplan mot «Vald i nære relasjonar» Hå kommune Handlingsplan mot «Vald i nære relasjonar» Hå kommune (Mars 2014) 1. Bakgrunn og formål med planen. Vald i nære relasjonar har mange uttrykk og omfattar fysiske, psykiske, seksuelle og materielle

Detaljer

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 En stadig bredere, sentral satsing mot vold i nære relasjoner Regjeringens handlingsplaner:

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2008/321-9 234 Lena Hansson 06.10.2009

Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2008/321-9 234 Lena Hansson 06.10.2009 Torsken kommune Rådmannens stab Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen postboks 6600 9296 TROMSØ Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2008/321-9 234 Lena Hansson 06.10.2009 Sjumilsteget - egenrapportering

Detaljer

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark

Detaljer

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK 1 Temaplan RUSPOLITISK PLAN 2010-2013 Uttalelse fra n, Levanger kommune 1. Planens struktur, språk layout Planen er meget oversiktlig godt strukturert.(kollonner for ansvar kostnad bør utvides litt) Planen

Detaljer

TIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner

TIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner Opplæringsprogrammet TIDLIG INN Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner Opplæring i bruk av kartleggingsverktøy og samtale metodikk i møte med gravide

Detaljer

Presentasjon Risør Kommune 08.05.14. Inger Brit Line og Britta Tranholm Hansen

Presentasjon Risør Kommune 08.05.14. Inger Brit Line og Britta Tranholm Hansen Presentasjon Risør Kommune 08.05.14 Inger Brit Line og Britta Tranholm Hansen ALTERNATIV TIL VOLD - ARENDAL Statlig ønske om Alternativ til Vold kontor i alle fylker (2005) - 11 kontorer i 2014. ATV-Arendal

Detaljer

Gjøre noe med det! FRA BEKYMRING TIL HANDLING:

Gjøre noe med det! FRA BEKYMRING TIL HANDLING: FRA BEKYMRING TIL HANDLING: Gjøre noe med det! Tidlig intervensjon innen psykisk helse, alkohol og vold. Introduksjonskurs i bruk av kartleggingsverktøy og samtalemetodikk i møte med gravide og småbarnsforeldre.

Detaljer

Kommunale handlingsplanar mot vald i nære relasjonar Venke Johansen og Inge Nordhaug

Kommunale handlingsplanar mot vald i nære relasjonar Venke Johansen og Inge Nordhaug Kommunale handlingsplanar mot vald i nære relasjonar Venke Johansen og Inge Nordhaug Denne presentasjonen ligg på vår nettside: www.rvts.no/vest Kvifor laga ein handlingsplan mot vald i nære relasjonar?

Detaljer

Eldrerådskonferansen 2011. Vold i nære relasjoner. Ruth Elisabeth B. Holien Psykolog, Alderspsykiatrisk Seksjon Psykiatrisk Klinikk, Sykehuset Namsos

Eldrerådskonferansen 2011. Vold i nære relasjoner. Ruth Elisabeth B. Holien Psykolog, Alderspsykiatrisk Seksjon Psykiatrisk Klinikk, Sykehuset Namsos Eldrerådskonferansen 2011 Vold i nære relasjoner Ruth Elisabeth B. Holien Psykolog, Alderspsykiatrisk Seksjon Psykiatrisk Klinikk, Sykehuset Namsos Overskrifter i media Banket opp på sykehjemmet En 86

Detaljer

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Målsetting: Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen ved å: Forebygge og avdekke mobbing Følge

Detaljer

Trygg på jobben. - om vold og trakassering i skolen. www.utdanningsforbundet.no

Trygg på jobben. - om vold og trakassering i skolen. www.utdanningsforbundet.no Trygg på jobben - om vold og trakassering i skolen www.utdanningsforbundet.no Elev slo ned rektor på hans kontor Lærer slått ned bakfra Elev angrep lærer med balltre - Da jeg skulle ta bilen hjem fra skolen,

Detaljer

Karl Evang-seminaret 2006

Karl Evang-seminaret 2006 Karl Evang-seminaret 2006 Hvorfor er det så viktig å starte med forebyggende og tverrfaglig arbeid allerede mens barnet er i mors liv? Vi må tørre å bry oss-barnas fremtid et felles ansvar Oslo Kongressenter

Detaljer

Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging

Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging Etablert i 2006 Rogaland, Hordaland og Sogn & Fjordane Utfører oppgaver på oppdrag fra Helsedirektoratet Et av fem sentre i

Detaljer

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA Handlingsplan mot mobbing, rev.01.09.2014 Planen er under utarbeiding og vil bli revidert i løpet av skoleåret i samarbeid med FAU og skolens ledelse. Det er likevel et verktøy som skal tas i bruk fra

Detaljer

NFSS Årskonferanse 25.03.10

NFSS Årskonferanse 25.03.10 NFSS Årskonferanse 25.03.10 I drift 2008: Barnehuset Bergen Barnehuset Hamar I drift 2009: Barnehuset Kristiansand Barnehuset Trondheim Barnehuset Tromsø Barnehuset Oslo 2010 (høst) Barnehuset Stavanger

Detaljer

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av Mestre eget liv uten avhengighet av rusmidler Informasjon om tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk (TSB) i Midt-Norge og øvrige tilbud tilknyttet Rusbehandling Midt-Norge HF (RMN). www.rus-midt.no

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner

TIDLIG INTERVENSJON ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner TIDLIG INTERVENSJON ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner OPPLÆRINGSPROGRAMMET I BRUK AV KARTLEGGINGSVERKTØY OG SAMTALEMETODIKK I MØTE MED GRAVIDE OG SMÅBARNSFORELDRE

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

Retningslinjer for å avdekke og handle ved mistanke om seksuelle overgrep. Habiliteringstjenestens prosedyrer ved overgrep Wenche Fjeld

Retningslinjer for å avdekke og handle ved mistanke om seksuelle overgrep. Habiliteringstjenestens prosedyrer ved overgrep Wenche Fjeld Retningslinjer for å avdekke og handle ved mistanke om seksuelle overgrep Habiliteringstjenestens prosedyrer ved overgrep Wenche Fjeld Hensikt og omfang Rutiner for avdekking og håndtering av seksuelle

Detaljer

En voldsfri barndom. «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe

En voldsfri barndom. «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe En voldsfri barndom «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe BK artikkel 19 Barn har rett til å bli beskyttet mot vold og overgrep Omfang: norske tall (NOVA-rapport 2007) 20 % av jentene og 14

Detaljer

Avhør av barn barnehusets perspektiv og modell for samarbeid ved leder Statens Barnehus, Kristin Konglevoll Fjell

Avhør av barn barnehusets perspektiv og modell for samarbeid ved leder Statens Barnehus, Kristin Konglevoll Fjell Avhør av barn barnehusets perspektiv og modell for samarbeid ved leder Statens Barnehus, Kristin Konglevoll Fjell Familievold og strafferettsystemet funksjonalitetkriminalbekjempelse i grensesnittet mellom

Detaljer

MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN

MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN Tjenesteenhet barnevern Tlf 74 16 90 00 Unntatt offentlighet Offl. 13 jf. Fvl. 13 MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN 1. HVEM GJELDER BEKYMRINGEN BARNETS navn (etternavn, fornavn): Fødselsnummer Kjønn Gutt

Detaljer

OM BARNEVERNVAKTEN. Barnevernvakten Asker og Bærum

OM BARNEVERNVAKTEN. Barnevernvakten Asker og Bærum Barnevernvakten Asker og Bærum OM BARNEVERNVAKTEN Barnevernvakten ble opprettet som prosjekt i Asker og Bærum i 1991. Fra 1994 er Barnevernvakten en interkommunal tjeneste som dekker kommunene Asker og

Detaljer

Brukere KVINNER. gå i retning av mer alvorlige saker når det gjelder trusselbildet til kvinnene.

Brukere KVINNER. gå i retning av mer alvorlige saker når det gjelder trusselbildet til kvinnene. Krisesenteret i Stavanger Årsmelding 2013 Årsmelding 2013 De siste årene har Krisesenteret i Stavanger opplevd en betydelig økning i pågangen. Den største økningen kom i 2012, og da antallet beboere har

Detaljer

Vold i oppveksten Likestillingssenteret

Vold i oppveksten Likestillingssenteret Vold i oppveksten Likestillingssenteret - Hvilket tilbud finnes for voldtektsutsatte? Og hva er vanlige reaksjoner og senskader? Rannveig Kvifte Andresen DIXI Ressurssenter mot voldtekt DIXI Ressurssenter

Detaljer

SKOLEVEGRING, HVA ER DET? NÅR OPPSTÅR SKOLEVEGRING?

SKOLEVEGRING, HVA ER DET? NÅR OPPSTÅR SKOLEVEGRING? Skolevegring 2 SKOLEVEGRING, HVA ER DET? De fleste barn og unge går på skolen frivillig og uten problemer. Det er likevel noen som har vansker med å komme seg på skolen. Ugyldig skolefravær med total varighet

Detaljer

Handlingsplan for tiltak mot aggresjon og vold i Askøyskolen

Handlingsplan for tiltak mot aggresjon og vold i Askøyskolen Handlingsplan for tiltak mot aggresjon og vold i Askøyskolen Revidert august 2010 Vedtatt av undervisningssjef 18.8.10 1 Mandat og prosess fram mot plan. Etter oppdrag fra AMU har undervisningssjefen,

Detaljer

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11. Ungdom i svevet Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.2015 Fylkesmannen skal i saker som omfatter barn, oppvekst og læring, stimulere

Detaljer

Stafettloggen. Oslo 18. november 2015. Bedre tverrfaglig innsats. 24.11.2015 informasjon fra Haugesund kommune 1

Stafettloggen. Oslo 18. november 2015. Bedre tverrfaglig innsats. 24.11.2015 informasjon fra Haugesund kommune 1 Stafettloggen Bedre tverrfaglig innsats Oslo 18. november 2015 24.11.2015 informasjon fra Haugesund kommune 1 24.11.2015 informasjon fra Haugesund kommune 2 24.11.2015 informasjon fra Haugesund kommune

Detaljer

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Barnevernstjenesten i Bodø ved Bjørg Hansen Barnevernstjenesten i Nordland

Detaljer

Helsestasjonen. Hva gjør vi egentlig????

Helsestasjonen. Hva gjør vi egentlig???? Helsestasjonen Hva gjør vi egentlig???? Risør helsestasjon Ansatte på helsestasjonen 5 helsesøstre (2,93 stilling + 0,5 stilling tilknyttet asylmottaket) 1 jordmor (0,5 stilling) 1 sekretær (0,8 stilling)

Detaljer

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Samhandlingskoordinator Reidun Gutvik Korssjøen Temadag Tilskudd og innovasjon innen

Detaljer

Balsfjord kommune for framtida

Balsfjord kommune for framtida Balsfjord kommune for framtida Rådmannen Vår dato Vår referanse 17.09.2013 2012/1302-9860/2013 Arkivkode: F40/&00 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Karin Friborg Berger, tlf 77722050 13.05.13

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Målsetting: Alle elever skal ha et trygt skolemiljø, uten mobbing Definisjon: Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av

Detaljer

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2009/8518-12 Arkiv: C10 Saksbehandler: Gerd Steinnes Nilsen Dato: 24.09.2012 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato Kåfjord Kommunestyre Sjumilssteget

Detaljer

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Innholdsfortegnelse Innledning og lovgrunnlag 2 Hva er mobbing? 3 Ulike typer mobbing 3 Hvilket ansvar har vi? 4 Hva gjør vi i Kulturbarnehagen for å forebygge

Detaljer

Samarbeid som nytter. slik lykkes vi med tverrfaglig forebygging. SLT- koordinator Trondheim Even Ytterhus. Foto: Carl Erik Eriksson

Samarbeid som nytter. slik lykkes vi med tverrfaglig forebygging. SLT- koordinator Trondheim Even Ytterhus. Foto: Carl Erik Eriksson Samarbeid som nytter slik lykkes vi med tverrfaglig forebygging. Foto: Carl Erik Eriksson 1 Kriminalitetsutvikling. Drap pr. 1.mill innbyggere: Norge 6,2 Danmark 9,8 Sverige 13,2 Canada 15.1 USA 56,6 Latvia

Detaljer

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne sin tale på Fylkesmannen i Finnmarks Sjumilsstegkonferanse i Alta 27.

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne sin tale på Fylkesmannen i Finnmarks Sjumilsstegkonferanse i Alta 27. Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne sin tale på Fylkesmannen i Finnmarks Sjumilsstegkonferanse i Alta 27. oktober 2015 Hvordan gjøre barnekonvensjonen til et aktivt redskap for

Detaljer

Oppdatert Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2014-2017

Oppdatert Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2014-2017 Oppdatert Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2014-2017 1 2 1.0 Bakgrunn Den 22.09.10 vedtok kommunestyret «Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2010-2013». Planen ble utarbeidet etter at regjeringen

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Deres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

Deres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE TRANØY KOMMUNE L MANNEN I TROMS S.nr.oCa1 Dok.nr. 2 i OKT 2009 Fylkesmannen i Troms postboks 6105 9291 TROMSØ aisbek j,m P abr Saksnrisaksbeh. Arkivkode 09/1010/AR F40 &80 Deres ref Dato 20.10.2009 TILBAKEMELDING

Detaljer

Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014

Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014 Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014 TITTEL: MÅLGRUPPE: MØTEHYPPIGHET: DELTAKERE: MÅL/ ANNET: Tverretatlig tiltaksteam for barn og unge (TTT) Tverretatlig medarbeider

Detaljer

- VOLD I NÆRE RELASJONER

- VOLD I NÆRE RELASJONER Klepp kommune HELSE, SOSIAL OG OMSORG Postboks 25 4358 Kleppe Tlf 51429800 Org.nr.: 00864969682 Saksnr Løpenr Arkivkode Avd/Sek/Saksh Dykkar ref 12/1234-8 16355/12 F74 HSO/HSO/FK - VOLD I NÆRE RELASJONER

Detaljer

Alle barn og unge i Aremark skal ha det bra - Bli sett, hørt og ivaretatt

Alle barn og unge i Aremark skal ha det bra - Bli sett, hørt og ivaretatt Alle barn og unge i Østfold skal ha det bra - Bli sett, hørt og ivaretatt Alle barn og unge i Aremark skal ha det bra - Bli sett, hørt og ivaretatt Barn og unge skal ha rett hjelp til rett tid tidlig innsats

Detaljer

Handlingsplan for SLT/Politiråd

Handlingsplan for SLT/Politiråd SLT Handlingsplan 2014-2016 Handlingsplan for SLT/Politiråd i Søndre Land kommune 2014 2016 1 1. BAKGRUNN Den 4. juni 2003 besluttet Søndre Land kommune å inngå et forpliktende samarbeidsprosjekt med Søndre

Detaljer

Årsrapport 2014 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt

Årsrapport 2014 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt Årsrapport 2014 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Beskrivelse av tilbudet s. 3 2. Statistikk s. 4 o Tabell 1 - Antall pasienter s. 4 o Tabell 2 - Aldersfordeling s. 5 o Tabell 3

Detaljer

OMRÅDER UTTALELSER HØRINGSINSTANS I. Generelle. Stavanger kommune presenterer et godt gjennomarbeidet utkast til handlingsplan.

OMRÅDER UTTALELSER HØRINGSINSTANS I. Generelle. Stavanger kommune presenterer et godt gjennomarbeidet utkast til handlingsplan. 1 HØRINGSUTTALELESER TIL HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER Kursivert med fete typer = uttalelser som kommenteres i saksfremlegget Kursiv = andre uttalelser OMRÅDER UTTALELSER HØRINGSINSTANS I. Generelle

Detaljer

Tidlig intervensjon Unge & Rus

Tidlig intervensjon Unge & Rus Tidlig intervensjon Unge & Rus Problemer må identifiseres, tas på alvor og få en adekvat oppfølging Handlingsplan for forebygging av kriminalitet, 2013-2016 Ringsaker kommune Ca. 33 500 innbyggere 15 barneskoler,

Detaljer

Evaluering av Handlingsplan - Vold i nære relasjoner

Evaluering av Handlingsplan - Vold i nære relasjoner Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 13.08.2013 32262/2013 2010/13990 144 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/27 Komitè for levekår 29.08.2013 13/121 Bystyret 12.09.2013 Evaluering

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: 22.05.2008 kl. 08.00 STED: FORMANNSKAPSSALEN 2. ETG., RÅDHUSET Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 50 47. Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN TILTAKSPLAN Rulleres hvert år i sammenheng med økonomiplanen SMIL BAK HVER SKRANKE HOVEDMÅL 1 KOMMUNENS BEFOLKNING SKAL MØTE ET HELHETLIG OG SAMORDNET TJENESTETILBUD DELMÅL 1.1 BRUKERNE SKAL VITE HVOR

Detaljer

SAMLET MOT VOLD I NÆRE RELASJONER

SAMLET MOT VOLD I NÆRE RELASJONER SAMLET MOT VOLD I NÆRE RELASJONER LYNGEN KOMMUNE 2014 2017 Vedtatt i K-sak 32/14 i møte 18.06.2014 1. Innledning s. 3 1.1 Definisjon av vold i nære relasjoner s. 3 1.2 Bakgrunn for planen s. 3 1.3 Arbeidsgruppa

Detaljer