LEIRFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN VOLD I NÆRE RELASJONER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "LEIRFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN VOLD I NÆRE RELASJONER"

Transkript

1 LEIRFJORD KOMMUNE HANDLINGSPLAN VOLD I NÆRE RELASJONER

2 1.0 Innledning s Bakgrunn for handlingsplanen Formålet med handlingsplanen Avgrensing Lovgivning - Nasjonale føringer - Kommunens ansvar - Bestemmelser om samarbeid - Lovfestet opplysning, råd og veiledningsplikt - Lovfestet krav om individuell plan 2.0 Beskrivelse av situasjonen for voldsutsatte.s Omfang - Omfanget av vold mot kvinner - Lokalt omfang - Barnevern - Krisesenter - Menn som utsettes for vold - Erfaringer fra NAV sosial- og flyktning - Erfaringer fra psykisk helsearbeider - Erfaringer fra helsestasjonen - Erfaringer fra barnehage - Lysam - Vold mot eldre - Hjemmebaserte tjenester - Skole - Familievern kontoret - Rus og vold - Samarbeid mellom instansene 2

3 3.0 Mål.s Nasjonale mål og strategier 3.2 Leirfjord kommunes mål 4.0 Tiltak..s Tiltak overfor den voldsutsatte - Kvinner generelt - Kvinner- og barn med minoritetsbakgrunn - Rus avhengige kvinner - Eldre 4.2 Tiltak overfor barn som lever med vold 4.3 Tiltak overfor voldsutøver 4.4 Konkrete tiltak for å nå målsettingen 4.5 GENERELLE TILTAK - Krisesenteret - Konfliktrådet 5.0 Planens økonomiske konsekvenser s 21 3

4 1. Innledning Vi kan ikke akseptere vold, heller ikke den som foregår i det private rom. Det er et offentlig ansvar å bidra til å forebygge og hindre vold i alle grupper av befolkningen. (Handlingsplan mot vold i nære relasjoner, Vendepunkt 2007). Vold i nære relasjoner er et alvorlig og til dels skjult samfunnsproblem. Det er i hovedsak kvinner og barn som rammes av denne volden, men også menn. Volden kan være av både fysisk, seksuell og psykisk art. All bruk av vold strider mot norsk lov og krenker grunnleggende menneskerettigheter. Vold og overgrep i familien og i parforhold er særlig alvorlig, og får store følger for den som rammes. Vold i nære relasjoner aksepteres ikke, og skal forebygges og bekjempes. Vold i nære relasjoner utøves i de fleste tilfeller av menn og rammer i hovedsak kvinner og barn, men det finnes også kvinnelige voldsutøvere. Barn som lever med vold i hjemmet er spesielt sårbare. Mange er ofte utsatt for omfattende påkjenninger som gjør at de frarøves en trygg barndom og kan få redusert livskvalitet. Nære relasjoner kan være tidligere eller nåværende ektefelle, samboer, egne barn eller barn til ektefelle eller samboer, foreldre, søsken eller andre faste medlemmer av husstanden. Vold er enhver handling rettet mot en annen person som gjennom denne handling skader, smerter, skremmer, krenker eller får den samme personen til å gjøre noe mot sin vilje eller å slutte å gjøre noe som den ønsker. 1.1 Bakgrunn for handlingsplanen: I de to siste nasjonale handlingsplanene mot vold i nære relasjoner vektlegges samarbeid og samordning, tydeliggjøring av ansvar, styrking av kunnskap og kompetanse, et tilrettelagt og helhetlig tilbud til ofre for vold i nære relasjoner, samt behovet for å sette innsatsen mot vold i nære relasjoner på dagsorden. Det oppfordres til å utarbeide kommunale handlingsplaner som kan bidra til dette. 4

5 Etter hvert har vi fått mye kunnskap om skadevirkningene barn får av å oppleve vold i hjemmet. Norge har sluttet seg til FN barnekonvensjon og er forpliktet til å beskytte barn mot alle former for vold. Arbeidet med å beskytte barn mot vold og overgrep skal ha høy prioritet. Forskning viser at barn som opplever krenkelser i hjemmet som blant annet vold, har betydelig økt risiko for å utvikle psykiske vansker. Som samfunn og medmennesker har vi alle et ansvar for å handle. Bruk av vold er uakseptabelt og forbudt ved lov. Dette gjelder uansett motiv og om volden begås av nåværende eller tidligere partner, øvrige familiemedlemmer eller andre. 1.2 Formålet med handlingsplanen: Formålet med denne planen er å utrede dagens situasjon for voldsutsatte, beskrive lokale innsatsområder og målsettinger, samt foreslå konkrete tiltak som kan bidra til at målene nås. Vi må erkjenne at vold i nære relasjoner er et omfattende samfunnsproblem, både fra et kriminalitets,- helse,- likestillings- og oppvekstperspektiv. Målet er at de voldsutsatte skal oppleve å få riktig hjelp til rett tid, at de på en enkel måte får oversikt over og kontakt med hjelpetilbudet, informasjon om behandlingstilbud når det er nødvendig, og bistand til egen mestring. Intensjonen er at flere som utsettes for vold i nære relasjoner skal henvende seg til hjelpeapparatet. Hjelpeapparatet bør ha kompetanse til å motta henvendelsene, og kjennskap til hvem som kan bidra til at den voldsutsatte skal komme seg ut av et liv preget av vold. 1.3 Avgrensing: Denne planen er avgrenset til å omhandle vold i nære relasjoner. Årsaken til avgrensingen er et klart ønske om å styrke og forankre hjelpetilbudet til de som blir utsatt for vold av sine nærmeste. Det vil si at volden utøves av et menneske den utsatte i utgangspunktet har et tillitsforhold til og kanskje er avhengig av, og det skjer ofte i eget hjem, altså et sted hvor man skal føle seg trygg. Bekjempelse av seksuelle overgrep mot barn og voksne, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse, menneskehandel med mer, er områder som ikke spesifikt går inn planen, men innsatsen for å bekjempe vold i nære relasjoner vil innbefatte også disse formene for vold, selv om de ikke er spesifikt omtalt. 5

6 1.4 Lovgivning: Nasjonale føringer: I 1999 la regjeringen Bondevik fram handlingsplanen Vold mot kvinner. En ny handlingsplan om Vold i nære relasjoner ble utarbeidet for perioden Siste handlingsplan Vendepunkt kom i 2008 og er utarbeidet for perioden Ett av målene for regjeringens handlingsplan Vendepunkt er å løfte tilbudet til ofrene for vold i nære relasjoner opp på den politiske dagsorden i kommunene. Vendepunkt fremhever nødvendigheten av en lokal handlingsplan for å kunne gi voldsutsatte et forsvarlig tilbud. Videre framgår det at styrking av samarbeidskompetansen og kunnskapen i hjelpeapparatet må være sentralt i utarbeidelsen av lokale handlingsplaner; et bedre samarbeid mellom myndighetene og andre aktører som møter den voldsutsatte, er av vesentlig betydning for at det skal kunne gis nødvendig hjelp og støtte. Kommunenes ansvar: Etter norsk lov er kommunen forpliktet til å gi sine innbyggere, herunder voldsutsatte et forsvarlig tilbud. I forhold til kommunale tjenester er lov om sosiale tjenester, som forvaltes av NAV, kommunehelseloven, lov om barneverntjenester og krisesenterloven sentrale lover i dette arbeidet. Videre gir forvaltningsloven utfyllende regler om kommunens opplysnings- og veiledningsplikt. Lov om sosiale tjenester 1-1, er lovens formål: a) å sikre økonomisk og sosial trygghet, bedre levevilkår for vanskeligstilte, øke likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer. b) Bidra til at den enkelte får muligheten til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfull tilværelse i fellesskap med andre. Kommunen ved kommunehelse tjenesteloven 1-2 skal fremme folkehelse, trivsel og gode sosiale og miljømessige forhold, og søke å forebygge og behandle sykdom, skade eller lyte. Den skal spre opplysning om og øke interessen for hva den enkelte selv og allmennheten kan gjøre for å fremme sin egen trivsel, sunnhet og folkehelse. 6

7 I Lov om barneverntjenester 1-1, skal barneverntjenesten sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg i rett tid, samt bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. Kommunens plikter i forhold til krisesenterloven; Formålet med denne loven er 1: er å sikre eit godt og heilskapleg krisesenter tilbod til kvinner, menn og barn som er utsette for vald eller truslar om vald i nære relasjoner. Kommunen skal sørgje for eit krisesentertilbod som skal kunne nyttas av personer som er utsette for vald eller truslar om vald i nære relasjoner, og som har behov for rådgjeving eller eit trygt og mellombelst butilbod. Etter disse bestemmelsene har kommunen et ansvar for å påse at lovens formål blir ivaretatt ovenfor voldsutsatte voksne og barn. Bestemmelser om samarbeid: I henhold til lov om sosiale tjenester og lov om barneverntjenester 3-2 og 3-3 fastslår begge disse lovene at hensyn til de voldsutsatte blir ivaretatt av andre offentlige organer, samt samarbeide med andre sektorer og forvaltningsnivåer. I henhold til 4 i Krisesenterloven skal kommunen sørge for at kvinner, menn og barn som utsettes for vold eller trusler om vold, får en helhetlig oppfølging gjennom samordning av tiltak mellom krisesenter tilbudet og andre deler av hjelpeapparatet. Videre bør sosial- og barneverntjenesten samarbeide med brukergrupper og frivillige organisasjoner som hører naturlig inn under etatens ansvarsområder. Etter kommunehelse tjenesteloven 6-6a skal kommunehelsetjenesten samarbeide med sosialtjenesten. Etter disse lovbestemmelsene har kommunen et overordnet ansvar for å påse at samarbeid mellom de forskjellige forvaltningsetatene og nivåene sikrer voldsutsatte et helhetlig tilbud. Lovfestet opplysning, råd og veiledningsplikt: 7

8 I henhold til lov om sosiale tjenester 4-1 skal sosialtjenesten v/ NAV gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Videre skal kommunehelsetjenesten etter kommunehelse tjeneste loven ledd gi den enkelte opplysning om hvordan vedkommende skal ivareta sin rett på helsehjelp. Barneverntjenesten skal etter lov om barneverntjenester 6-1 følge forvaltningslovens 11 og 17 om alminnelig veiledningsplikt, utredningsplikt og informasjonsplikt. Bestemmelsene om opplysning, utredning og veiledningsplikt forplikter de kommunale aktørene til å gi relevante opplysninger om saksgang, tidsfrister og klageadgang. Videre er kommunen forpliktet til å gi de voldsutsatte opplysning og veiledning om deres rettigheter og eksisterende tilbud. Lovfestet krav om individuell plan Lov om sosiale tjenester 4.3 a og kommunehelse tjenesteloven 6-2 a gir voldsutsatte som har behov for langvarige og koordinerte tjenester rett på en individuell plan. Videre skal sosialtjenesten v/ NAV og kommunehelsetjenesten etter samme bestemmelser samarbeide for å bidra til et helhetlig tilbud til den voldsutsatte. Barneverntjenesten skal ta stilling til iverksettelse av hjelpetiltak og utarbeide en tidsbegrenset tiltaksplan for voldsutsatte barn og/ eller deres familier. Dersom barneverntjenesten iverksetter tiltak skal det utarbeides tidsbegrenset tiltaksplan, jfr bvl 4-5 og Individuell plan og tiltaksplan for barn forplikter den kommunale tjenesten til å ta et ansvar i en konkret situasjon. Videre vil en slik plan ofte inkludere tettere samarbeid mellom den enkelte tjenesten, brukeren og det øvrige kommunale hjelpeapparatet. 2.0 Beskrivelse av situasjonen for voldsutsatte: Vold i nære relasjoner er alvorlig kriminalitet, kan gi store helseskader og er brudd på grunnleggende menneskerettigheter. (Handlingsplan mot vold i nære relasjoner, Vendepunkt 2007). 8

9 Vold forekommer i de fleste former for relasjoner mellom mennesker, foreldre utøver vold mot barna, barn som krenker sine foreldre og søsken, både i hetro- og homofile parforhold opplever man vold. 2.1 Omfang: Som nevnt innledningsvis er det hovedsakelig kvinner og barn som utsettes for vold i nære relasjoner. Av disse kvinnene er noen spesielt sårbare, eksempelvis eldre kvinner, kvinnelig rusmisbrukere, kvinner med funksjonsnedsettelse og kvinner og barn med minoritetsbakgrunn Omfanget av vold mot kvinner: Det finnes ingen klare tall på forekomst av menns vold mot kvinner og barn i familier. En rekke undersøkelser gir imidlertid klare indikasjoner på at volden er utbredt. I 2005 var det en landsdekkende undersøkelse utført av NBIR (Norsk institutt for by- og regionsforskning) om Vold i parforhold. Den viste at ca 9% av kvinner over 15 år har vært utsatt for grov vold av sin nåværende eller tidligere partner. Rapporten dokumenterer at vold i nære relasjoner fører til et omfattende helseproblem. Nesten 30% av de voldsutsatte kvinnene oppgir å ha fått fysiske skade som brudd, kuttskader, hjernerystelser og blåmerker. Mange utvikler psykiske lidelser som selvmordstanker, depresjon, angst og post-traumatiske stressymptomer. Å bli utsatt for vold virker psykisk nedbrytende. Rapporten fra NBIR dokumenterer at vold mot kvinner er at alvorlig samfunnsproblem. I den ytterste konsekvens fører volden til tap av menneskeliv. Tall fra KRIPOS viser at mellom 20-30% av alle drap de siste ti årene er begått av nåværende eller tidligere partner. Lokalt omfang: Generelt kan man gå ut fra at mørketallene i forhold til vold i nære relasjoner er store. Det har ikke latt seg gjøre å få tak i noe statistisk materiale som viser omfanget av vold i nære relasjoner i Leirfjord kommune. De fleste aktørene har meldt tilbake at de har liten erfaring med temaet og at vold ikke er noen omfattende problematikk fra deres ståsted. Etter å ha satt fokus på temaet reflekterer flere over problemet og har tanker om hvordan vi kan bli bedre på å avdekke vold. Barnevern: 9

10 I løpet av de siste ca 2 årene har barneverntjenesten i Leirfjord kommune (før ) arbeidet med ca 36 registrerte barn. Av disse vet man med sikkerhet at 8 barn har vært utsatt for grov vold. Den volden disse barna har vært utsatt for er påført dem av deres nærmeste pårørende, og har bestått i seksuelle overgrep, fysisk vold og psykisk vold som direkte vanskjøtsel. Flere av disse barna er pr i dag plassert i fosterhjem. I samme tidsrom er det kjent for barneverntjenesten at i alle fall en kvinne har søkt tilflukt på krisesenter på bakgrunn av vold fra partner. Krisesenter: Det har vært vanskelig å få noen statistikk over hvor mange henvendelser som kommer til krisesenteret fra Leirfjord kommune. Årsaken til det er delt, den ene er at de som kontakter krisesenteret har anledning til å være anonym og den andre årsaken er at krisesenter driften lokalt er under omorganisering. Tidligere har de fleste henvendelsene til krisesenteret vært i Sandnessjøen, dette tilbudet er nå nedlagt. Etter omorganiseringen skal Vefsn kommune drive krisesenter etter vertskommune modellen fra Krisesenteret opplyser at det generelt er flest kvinner med minoritetsbakgrunn som benytter seg av døgntilbudet, med minoritetsbakgrunn menes kvinner som har kommet til landet som asylsøkere, flyktninger eller ved familie gjenforening. Krisesenterets erfaring er at volden disse kvinnene utsettes for er grovere og mer relatert til ære enn hos etnisk norske kvinner. Mange av disse kvinnene snakker dårlig norsk og har liten kjennskap til det norske samfunnet og lite kunnskaper om hvordan hjelpeapparatet fungerer. Disse kvinnene er ofte lengre ved krisesenteret enn eksempelvis etnisk norske kvinner. Etniske norske kvinner velger oftere enn minoritetskvinner å forlate voldsutøver, noe som blant annet kan forklares i at de har bedre nettverk rundt seg og de kjenner det norske samfunnet bedre. Flere minoritetskvinner enn etnisk norske har behov for å leve i skjul etter et samlivsbrudd, de er ofte veldig underkuet når de kommer til krisesenteret og har oftere et dårligere nettverk enn etnisk norske kvinner. Menn som utsettes for vold: I den nye loven om krisesenter er det lovfestet at menn skal ha samme tilbud om hjelp og beskyttelse som kvinner. Krisesenteret opplyser at de har flere menn som kontakter dem pr telefon og ønsker samtaler. Flere ganger har personell fra krisesenteret møtt menn til samtaler 10

11 utenfor senteret. Disse mennene forteller om vold fra partneren, ofte er det psykisk vold de utsettes for. En del forteller også om at de utsettes for fysisk vold fra partneren. Planen er at det fra nyttår 2011 skal være åpnet et krisesenter tilbud ved krisesenteret i Vefsn. Dette tilbudet skal være direkte rettet mot menn, der også menn kan få et døgntilbud. Erfaringer fra NAV sosial- og flyktning: NAV benytter seg av kartleggingsverktøy i vurderingen av hvilke trygdeytelser brukeren kvalifiserer for, og til vurdering av arbeidsevne hos den enkelte. Nav har ingen faste prosedyrer på at de spør om vold i familien. Ofte er tanken om at en person utsettes for vold en arbeidshypotese, ut fra en oppfatning av at brukeren har vært/ lever i et parforhold preget av vold. Personalet hos NAV har opplevd at flere brukere har vært utsatt for seksuell vold/ misbruk. I samtaler med flyktninger er språket et problem, og NAV erfarer at det er ulik kvalitet på tolkene som benyttes. Av den grunn kan det være vanskelig å få til en nyansert samtale om eksempelvis vold. NAV melder bekymring til barneverntjenesten, lege og psykisk helsearbeider alt etter hvor bekymringen hører hjemme. Erfaringer fra psykisk helsearbeider: Har erfaring på at flest brukere er utsatt for psykisk vold fra partner. Et par brukere forteller også om fysisk vold eller kombinasjon av både fysisk og psykisk vold. Psykisk vold er det vanskeligst å gjøre noe med og erfaringen er at de som utsettes for psykisk vold ofte strever med selvbildet og har vansker med å knytte sosiale relasjoner. Brukere utsatt for psykisk vold får også gjerne somatiske symptomer, som eksempelvis muskel og skjelettplager. Psykisk helsearbeider har også kontakt med brukere med annen etnisk bakgrunn enn norsk, disse har ofte vært utsatt for store traumer i hjemlandet som har påført dem psykiske lidelser. Psykisk helsearbeider forteller at det er rutine hos dem å spørre nye brukere om vold og rusproblematikk i familien. Erfaringer fra helsestasjonen: Helsestasjonen har en viktig forebyggende rolle i forhold til barn, unge og familier. Første leveår er det tett oppfølging fra helsestasjonen, blant annet med hjemmebesøk. Helsesøster spør alltid om relasjonen mellom foreldrene og de spør om foreldrenes forhold til rusmidler. I 11

12 de familiene som strever litt ekstra prøver helsesøster å følge dem litt tettere. Det blir ikke spurt spesielt om en av foreldrene utsettes for krenkende handlinger eller fysisk vold fra partneren. Helsesøster erfarer at det ofte er kun mor som følger barnet til kontroller på helsestasjon. Hvis helsesøster er bekymret for hvordan et barn har det melder hun fra til barneverntjenesten. Siste året har det vært tre episoder der hun har meldt fra om bekymring for barn. Det er utviklet et nasjonalt foreldreveilednings program som heter ICDP som tilbys fra helsestasjonene. Leirfjord kommune har ikke dette tilbudet. Det tilbys heller ikke kurs til førstegangs foreldre Godt samliv. Intensjonen bak dette kurset er å styrke parene i den nye rollen som foreldre. Erfaringer fra barnehage: Barnehagen opplever at de har et godt samarbeid med barnevernet og at terskelen for å drøfte saker anonymt er blitt lavere. Hvis barnehagen opplever at et barn utsettes for vold eller annen omsorgssvikt av sine foreldre, har de en lovbestemt plikt til å melde fra til barnevernet. Det oppleves frustrerende at det ikke gis tilbakemelding på hva som skjer videre i forhold til det barnet det er bekymring for. I løpet av de siste årene er ikke styrer kjent med at det har vært barn som har vært utsatt for vold i deres barnehage. Styrer i barnehagen reflekterer over om personalet skulle hatt mer kompetanse i forhold til dette temaet, og kunne eksempelvis tenkt seg tema kvelder der man kunne lære mer om temaet vold i nære relasjoner. En del av personalet har mottatt veiledning fra barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) i forbindelse med enkelte barn. Det som viktigst er at den voksne er tilstede og er mottakelig for det barnet sier. Barnehagen driver en del veiledning av foreldre i forhold til barnets utstyr, grensesetting og lignende. Hvis det er kriser/ problemer i en familie ønsker barnehagen å støtte barnet og foreldrene. Eksempelvis hvis en av foreldrene er psykisk syk, oppfordrer de foreldrene til å bruke barnehageplassen maksimalt. For at personalet i barnehagen skal kunne være gode støttespillere for barnet og foreldrene, er de avhengig av å bli informert om spesielle hendelser i barnets liv. Lysam: 12

13 Har gått på kurs for å lære og forhindre voldsepisoder. De som er på tiltak på Lysam har gjerne andre rundt seg som bistår dem i den øvrige hverdagen. Det er veldig sjelden at personalet har vært i befatning med denne type problematikk. Vold mot eldre Er ikke et kjent problem i Leirfjord kommune blant eldre som har ulike kommunale tiltak, eksempelvis sykehjemsplass. På landsbasis er det ca 4-6 % av den eldre befolkningen som utsettes for overgrep hvert år. Generelt er vold i nære relasjoner et skjult problem, og når vi vet at den eldre generasjon i tillegg vegrer seg for å bry andre med problemene sine, kan vi gå ut fra at det er store mørketall i forhold til hvor mange eldre som utsettes for vold. Overgrep mot eldre skjer både i private hjem og på institusjoner. Overgrepene kan ha mange former, ofte er de av psykisk, fysisk, økonomisk eller seksuell karakter. Mange eldre med nedsatt funksjonsevne er i tillegg avhengig av familie, nære personer og hjelpere i hverdagen. Vold mot eldre kan i verste fall føre til at liv, helse og sikkerhet ikke blir ivaretatt, og at de eldre blir alene med det vonde. Hjemmebasert tjenester Vold i nære relasjoner har ikke vært noe tema hos dem, og de har ingen prosedyrer på dette. Det finnes prosedyrer på oppfølging av ansatte som utsettes for vold fra brukerne. De ansatte har veiledning en gang pr måned, mulig at vold kan være et tema der. Har vært episoder der brukerer har vært krenket av folk utenfra, når dette har skjedd har tjenesten jobbet aktiv med problemet og løst det. Kjenner til at utviklingshemmet sønn har utøvd vold mot mor. Skole: Skolen har ikke opplevd situasjoner der de har vært kjent med at elever har vært utsatt for vold i nære relasjoner. Det har vært flere saker der skolen har vært bekymret for enkeltelever og på bakgrunn av dette kontaktet helsesøster og barnevern. Selv om skolen ikke har konkrete saker der vold har vært hovedproblematikken, antar de at mørketallene er store. Skolen starter gjerne med helsesøster hvis de er bekymret for en elev. Helsesøster kaller da inn eleven og snakker med denne. Hvis det er grunn til videre bekymring blir saken meldt til barnevernet. 13

14 I de siste årene har skolen hatt fokus på psykisk helse og hatt temadager med lærere og elever om dette. Målet har vært å ufarliggjøre psykisk sykdom gjennom å sette temaet på dagsorden. Skolen prøver å få til et par temadager hver høst der psykisk helse er tema, disse temadagene kunne også benyttes til å sette fokus på vold. For å sette vold på dagsorden har de ansatte behov for å bli tryggere på temaet. Hvordan sette fokus på dette og hva er vold? Hva gjør man hvis elever forteller om at de utsettes for vold? Skolen er opptatt av at det foregår en del seksuelle krenkelser blant elevene og at dette også kan defineres som vold. Spesielt er det unge jenter som utfører seksuelle handlinger som de egentlig ikke ønsker og dermed utsettes for krenkende opplevelser/ handlinger. Familievern kontoret: I inntakssamtaler spørres det etter om personen har følt seg redd eller truet av partner som en del av rutinene. Ofte opplever de ansatte at de får tilbakemelding på at personen har opplevd dette etter at de har spurt et par ganger. Familievern kontoret har mye fokus på vold i nære relasjoner og de samarbeider en del med Konfliktrådet. Familievern kontoret er opptatt av å ha en 0-toleranse for vold i familien, og har satt fokus på hvor skadelig vold i hjemmet er for barn, også spedbarn. Familievern kontoret har samtaler med både den voldsutsatte og voldsutøver. Voldsutøver kan komme til samtaler og behandling. Rus og vold: Man kan ofte se en sammenheng mellom rus og vold. I parforhold der det er et omfattende bruk av rusmidler, er det ofte en økt risiko for voldsutøvelse. Kvinnelige rusmisbrukere blir oftere mishandlet enn majoriteten av kvinner. I tillegg er de ofte mishandlet av flere og har mer komplekse problemstillinger de trenger hjelp til, enn kvinner uten rusbelastninger. Samarbeid mellom instansene: Lokalt samarbeider flere av instansene pr i dag. Meldeplikten til barneverntjenesten er godt kjent og flere sier de har sendt melding om bekymring for barn til barneverntjenesten. Flere av de som har meldt sak til barneverntjenesten uttrykker frustrasjon over at de ikke får informasjon om hva som skjer videre med barnet. I et par saker som er meldt til 14

15 barneverntjenesten har familiene valgt å reise fra kommunen. Melderene er fortsatt bekymret for hva som skjer med disse barna. De ulike instansene er godt kjent med hverandre og benytter seg av hverandres kompetanse i ulike saker. Krisesenteret ligger i Vefsn kommune og bør dras med i kommunalt samarbeid. Det er et ønske fra krisesenteret at det skal være en lokal koordinator/ kontaktperson i hver kommune. 3.0 Mål: 3.1 Nasjonale mål og strategier All bruk av vold strider mot norsk lov og krenker grunnleggende menneskerettigheter. Vold i det private rom aksepteres ikke. Den skal forebygges, bekjempes og lindres gjennom tiltak for å hjelpe og beskytte ofrene, og gjennom behandling og straffeforfølging av voldsutøveren. Regjeringens plan om Vold i nære relasjoner skisserer syv overordnede målsettinger for å sikre kontinuitet i arbeidet mot vold i nære relasjoner. Disse er: - Ofrene skal sikres nødvendig hjelp og beskyttelse - Voldsspiralen skal brytes ved å styrke behandlingstilbudet til voldsutøverern - Ofrene skal gis tilbud om tilrettelagte samtaler med voldsutøver - Kunnskap og samarbeid i hjelpeapparatet skal styrkes - Forskning og utviklingsarbeid skal iverksettes - Vold i nære relasjoner skal synliggjøres - Vold i nære relasjoner skal forebygges gjennom holdningsendringer Et samkjørt lokalt hjelpeapparat, lovfestet krisesentertilbud, alarmtelefon for barn og unge, landsdekkende behandlingstilbud til voldsutøvere. Dette er noen av Regjeringens 50 tiltak i Vendepunkt, den nye handlingsplanen mot vold i nære relasjoner. Alle har rett til å leve et liv i trygghet og sikkerhet. Den som utsettes for vold og trusler om vold, har krav på bistand og beskyttelse. Tilbudet skal være av god kvalitet, individuelt 15

16 tilpasset og tilgjengelig for alle som har behov for det. Den voldsutsatte samt barn som opplever vold mot nærstående, skal få samfunnets hjelp og støtte til å leve et normalt liv i frihet, med utgangspunkt i egne ressurser og behov (Vendepunkt, 2007). 3.2 Leirfjord kommunes mål Mål: Kommunale tjenester skal ha nødvendig kunnskap og kompetanse for å kunne avdekke og følge opp de som er utsatt for vold. En kommunal handlingsplan skal omhandle og ta utgangspunkt i de samme overordnede målsettinger som regjeringens handlingsplan. Leirfjord kommune vil med denne handlingsplanen rette oppmerksomhet mot synliggjøring av vold i nære relasjoner og de som utsettes for den. Utvikling av tilbud og iverksetting av tiltak må i størst mulig grad innarbeides i eksisterende tjenesteapparat. Kommunens oppgave er å bidra til utvikling av helhetlige, tilgjengelige og faglig gode tjenester, samt være en pådriver for å etablere gode samarbeidsrutiner med andre etater, institusjoner og organisasjoner som skal bistå voldsutsatte. Den voldsutsatte skal bli godt ivaretatt enten den henvender seg til krisesenteret, politiet, NAV, barneverntjenesten eller helsetjenesten. - De som utsettes for vold eller utøver vold skal få et helhetlig og samordnet tilbud - Informasjon og oversikt over hjelpe- og behandlingstilbudet skal være lett tilgjengelig for innbyggerne. - Det kommunale hjelpeapparatet skal ha nødvendig kunnskap og kompetanse for å kunne avdekke og følge opp de som lever med vold i nære relasjoner. - Barn som lever med vold skal ha hjelp til rett tid - Det skal gis tilstrekkelig hjelp og støtte til den voldsutsatte, dette ut fra prinsipper om medvirkning, selvstyring og mestring. - Det kommunale hjelpeapparatet skal ha kunnskap om og samhandle med behandlingstilbudet til voldsutøver. Styrking av kunnskap og kompetanse: I de samtalene som ble gjennomført med de ulike instansene i forbindelse med dette planarbeidet, kom det fram at instansene i varierende grad har fokus på temaet vold i nære relasjoner. Tjenesteområdenes kunnskap og bevissthet blir viktig dersom man skal ha evne og 16

17 mot til å avdekke vold og til å gjøre noe med det. Det er ikke nødvendig at de ansatte har spisskompetanse på vold for å kunne observere og tørre å stille spørsmål, det trengs likevel mer kunnskap og bevisstgjøring om hvordan man skal avdekke vold. Det vil være behov for kursing/ opplæring/ veiledning i forhold til dette temaet og hvordan man forholder seg til meldeplikten og taushetsplikten. Taushetsplikten må ikke være til hinder eller fungere som en sovepute for ikke å handle. 4.0 Tiltak: 4.1 Tiltak overfor den voldsutsatte: Mål: Det skal gis tilstrekkelig hjelp og støtte til den voldsutsatte, dette ut fra prinsipper om medvirkning, selvstyring og mestring. Kvinner generelt: Kvinner utsatt for vold i nære relasjoner trenger hjelp til å komme seg ut av det voldelige forholdet, de trenger hjelp til bearbeiding av traumer og eventuelt hjelp til ny etablering. Kvinnene trenger støtte og oppfølging for å ta ansvar og mestre eget liv. Samt å ivareta egne barn som også har vært en del av et voldelig familieforhold. Kommunen skal bidra med praktisk hjelp og koordinering av nødvendige tiltak. Den voldsutsatte bør ha en koordinator å forholde seg til som koordinerer tjenestene, samt har kontakt med interne og eksterne samarbeids instanser. Det bør vurderes om det skal utarbeides individuell plan (IP). En slik plan sikrer brukermedvirkning, og hjelper den voldsutsatte til å få en oversikt og mestre en ofte utrygg og kaotisk tilværelse både for seg selv og eventuelle barn. Tiltak som den voldsutsatte kan ha behov for kan være; bolig, økonomisk støtte, skifte av barnehage/ skole, avtaler med politiet om voldsalarm, barneverntiltak. Kvinner- og barn med minoritetsbakgrunn Denne gruppen er liten i Leirfjord kommune, de fleste tiltak som er nevnt i planen vil også gjelde for kvinner- og barn med minoritetsbakgrunn. Man må være oppmerksomme på at denne gruppen opplever krenkelser og voldshandlinger som ikke gjelder den øvrige befolkningen. I dette tenkes det spesielt på tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Kvinner- og 17

18 barn med minoritetsbakgrunn mangler gjerne nettverk og har vansker med språk og er ukjente med det norske hjelpesystemet. Av den grunn vil de kunne ha behov for mer omfattende og langvarig hjelp. Rusavhengige kvinner Krisesenteret avviser rus belastede kvinner. Pr i dag har disse kvinnene ikke noe lokalt tilbud. Eldre: Overgrepene kan skje i eget hjem, hos slektninger, på sykehus eller i institusjoner for eldre (sykehjem og eldreboliger). Både kvinner og menn er ofre for overgrep, og overgriperen er ofte ektefellen, barn, barnebarn, slekt, hjelpepersonell og andre nære. For de som bor på institusjon, kan det også være ansatte eller andre beboere. Å avdekke overgrep mot eldre er en viktig, men ikke helt enkel oppgave. Først og fremst er det vanskelig å avdekke fordi de eldre selv ikke er så villige til å si fra om dette. De eldre selv vet ikke at det finnes noen gode, hensiktsmessige tiltak i dag, og det kan være derfor de ikke ønsker å si noe. Vi må få en mer aktiv avdekking av overgrep mot eldre. I første rekke er det de som jobber med de eldre, som best kan oppdage overgrep, og som må melde fra om dette. Det er to ting som må til. Det ene er at vi må ha kvalifiserte instanser til å håndtere problemet. Det andre er at vi må ha en mer aktiv avdekkings strategi fra ulike instanser. For å kunne gjøre mer med problemet er det viktig med: Økt fokus og mer oppmerksomhet rundt problemet Mer kunnskap om hva du skal gjøre dersom du blir utsatt for vold eller oppdager andre som blir det. 4.2 Tiltak overfor barn som lever med vold Mål: Barn som lever med vold skal ha rett hjelp til rett tid. Volden kan stanses! Utøveren av fysiske overgrep er i de fleste tilfeller far, mor, stefar eller stemor. Små barn har generelt større risiko enn eldre barn for å bli utsatt for fysisk mishandling. Dette gjelder særlig barn under ett år, hvor også risikoen for dødelig utfall er større enn for eldre barn. Barn som utsettes for gjentatte voldshandlinger øker sannsynligheten for å få psykiske skader. Fysisk 18

19 vold ser ut til å ramme barn fra utsatte eller problem belastede familier i større grad enn andre familier. Med utsatte familier menes familier som sliter med fattigdom, rusmisbruk, psykisk sykdom eller voldsproblematikk eller en kombinasjon av slike belastninger (Strategi mot seksuelle og fysiske overgrep mot barn ). Offentlige ansatte har etter bestemmelsene i lov om barneverntjenester meldeplikt til barnevernet når det er grunn til å tro at barnet blir mishandlet eller utsatt for alvorlig omsorgssvikt: 6.4 (lov om bvtj): Offentlige myndigheter skal av eget tiltak, uten hinder av taushetsplikt, gi opplysninger til kommunens barneverntjeneste når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, eller at barnet har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker. For mange er det en høy terskel for å melde fra til barneverntjenesten om bekymring for et barn. Barneverntjenesten skal etter loven melde tilbake til offentlig melder om hva som skjer med det aktuelle barnet og om det iverksettes ulike tiltak i familien. Barn som utsettes for vold har krav på beskyttelse mot voldsutøveren! 4.3 Tiltak overfor voldsutøver Mål: Det kommunale hjelpeapparatet skal ha kunnskap om og samhandle med behandlingstilbudet til voldsutøver. Utøvelse av vold kan forstås som et psykologisk problem. Vold kan forstås som et symptom på at noe er, eller har vært galt eller skeiv utviklet i personens liv. Vold kan være et forsøk på å mestre avmakt og kan utvikle seg som et varig reaksjonsmønster. Å utøve vold kan få dramatiske konsekvenser for både utøver og dens familie. Familievern kontoret i Vefsn har tar i mot voldsutøver til samtaler og behandling. 4.4 Konkrete tiltak for å nå målsettingene: For å sette temaet vold i nære relasjoner på dagsorden, må hjelpeapparatet og lærere i skole og barnehage tørre å snakke om temaet. En del av instansene har utredning/ kartlegging av brukerne som en del arbeidet pr i dag, eksempelvis NAV, helsestasjon og psykisk helsearbeider. Ved å sette fokus på temaet vold i nære relasjoner blir det reflektert over temaet. Flere har nevnt muligheten for å legge spørsmål om psykisk/ fysisk vold i allerede eksisterende kartleggings skjema. 19

20 Barnehagen kommer med forslag om temakvelder der man får faglig påfyll og arbeide med temaet. Viktig at personalet i barnehagen tør å høre, og tør å snakke med barn som formidler vanskelige opplevelser. Det er utarbeidet en rekke program og faglitteratur om det å snakke med barn om vanskelige temaer. 1. Hjelpeapparatet må ha kunnskaper om temaet. Tema kvelder og kursing er gode muligheter for å øke kompetansen på området. 2. Det må utarbeides prosedyrer på hver enkelt etat for å kartlegge om klienten/ brukeren blir utsatt for vold. I disse prosedyrene må det komme klart frem hva som defineres under begrepet vold, seksuell, fysisk og psykisk vold. 3. I alle kartleggings samtaler med klient/ bruker bør det spørres direkte om bruker/ klient utsettes for vold lik definisjonen på hva som er vold. Temaet vold bør også tas opp i senere samtaler med bruker/ klient, dette kan være vanskelig for mange å snakke om derfor bør man bruke tid på temaet. 4. Ved akutte tilfeller eller spesielt traumatiske hendelser bør kommunens kriseteam inntre. Alle må være kjent med hvem som er med der og hvordan de kontaktes. 5. Helsestasjonen er et viktig forebyggende tiltak til kommunens innbyggere. For å forebygge vold og annen omsorgssvikt overfor barn burde helsestasjonen kunne tilby kurs til alle førstegangs foreldre, eksempelvis kurset Godt samliv og foreldre veilednings programmet ICDP. 4.5 Generelle tiltak Krisesenteret: Krisesenteret som server Leirfjord kommune ligger i Mosjøen. Fra nyttår 2010/11 skal dette tilbudet utvides til også å gi menn et døgntilbud. Mennesker som lever i forhold preget av vold kan kontakte krisesenteret for å få hjelp. Mange benytter seg av tilbud om dag samtaler og andre har behov for opphold over tid. De som har behov for hjelp av krisesenteret må selv komme til Mosjøen. Krisesenteret driver Jentevakta som er et tilbud til unge jenter som har behov for noen å rådføre seg med. Dette 20

21 tilbudet drives av frivillige jenter og kommunikasjonen foregår ofte på ungdommenes arenaer, som eksempelvis chatting på msn og via andre sosiale medier. Krisesenteret ønsker å ha en kommunal kontaktperson som de kan kontakte ved behov og at denne personen kan koordinerer de tjenestene som den enkelte brukeren har behov for. Konfliktrådet Ofte er det barn i forhold som går i oppløsning etter vold. Konfliktrådet kan megle mellom foreldrene slik at eventuelt samvær og samarbeid i forhold til barna kan skje på beste måte. Konfliktrådet kan bistå med megling i uenigheter mellom partene, de vil ikke ta stilling til hvor barna eventuelt skal bo- kun i forhold til hvordan samværet kan praktiseres. 5.0 Planens økonomiske konsekvenser Samordning, tverrfaglig samarbeid og kompetanseutvikling er områder som bør vektlegges for å få et helhetlig tilbud til voldsutsatte. Enkelte tiltak utløser ingen ekstra kostnader og kan gjennomføres innen eksisterende rammer. Det er ønskelig med en kommunal kontaktperson som kan koordinere hjelpen til familier utsatt for vold, denne bør kunne finnes i eksisterende personalgruppe. Flere instanser ønsker seg kompetanse heving innen for temaet og dette bør prioriteres. 21

22 Barneverntjenesten i HALD 8890 LEIRFJORD TLF: Barnevernvakt: NAV Kommunehuset 8890 LEIRFJORD Tlf Krisesenteret i Vefsn Tlf Jentevakta Tlf Åpent: tirsdag og torsdag Konfliktrådet i Helgeland Rådhuset 22

23 8654 MOSJØEN Tlf Familievolds koordinator i politiet Mo Rana Tlf SMISO- Senter mot incest og seksuelle overgrep Peter Bechs gate MOSJØEN Tlf Alarmtelefon for barn og unge Landsdekkende telefon for barn og unge Tlf Familievern kontoret i Vefsn Torolfs gt MOSJØEN Tlf Landsdekkende kontakt telefon for eldre (grønt nummer) Tlf

Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland

Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland Anskaffelsen skal oppfylle Bergen kommunes forpliktelse jfr krisesenterlovens 1 og 2 å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud

Detaljer

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1 Menns vold mot kvinner - skal fagbevegelsen bry seg? Av Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet 2005 1 Livsmuligheter er de muligheter eller livsvilkår som det enkelte individ får til utvikling og utfoldelse.

Detaljer

Vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Line Nersnæs 29. oktober 2013 Innhold Satsing sentralt Hvor omfattende er volden? Meld. St. 15 (2012-2013) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner «Det handler om å

Detaljer

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015 INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL Fylkestinget 2011-2015 Dato: 23.04.2014 kl. 13:00 24.04.2014 Kl 09:00 Sted: Fylkestingssalen Arkivsak: 201400052 Saksliste 43/14 Interpellasjon fra Henrik Kierulf (H) - Fylkeskommunen

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Handlingsplan for bekjempelse av vold i nære relasjoner

Handlingsplan for bekjempelse av vold i nære relasjoner Barneverntjenesten Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 13.09.2010 50069/2010 2010/1399 0 Saksnummer Utvalg Møtedato 10/11 Komite for oppvekst og kultur 30.09.2010 10/114 Bystyret 28.10.2010 Handlingsplan

Detaljer

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner 25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner Vold stenger dører Kvinner som utsettes for vold blir svært ofte hindret fra aktiv deltakelse i samfunnet. Vi krever et

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert april 2013 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal

- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal Screening av gravide - et forsøksprosjekt i fire kommuner Ole K Hjemdal Nasjonale retningslinjer for svangerskapsomsorgen: Vi anbefaler foreløpig ikke jordmor eller lege å bruke screeningverktøy for å

Detaljer

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,

Detaljer

Helhetlig bo- og støttetilbud for unge over 18 år som har vært utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte

Helhetlig bo- og støttetilbud for unge over 18 år som har vært utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte Helhetlig bo- og støttetilbud for unge over 18 år som har vært utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte Årsrapport 2009 og erfaringer 2010 ved prosjektleder Anne Bøhm 13.04.2010 Bo- og støttetilbud

Detaljer

STFIR 31.08.2011 Holdninger og tiltak mot vold i nære relasjoner. spesialfelt relasjonsvold

STFIR 31.08.2011 Holdninger og tiltak mot vold i nære relasjoner. spesialfelt relasjonsvold STFIR 31.08.2011 Holdninger og tiltak mot vold i nære relasjoner gerd-ingrid.olsen@trondheim.kommune.no samfunnsviter, voldskoordinator hanne.haugen@politiet.no klinisk sosionom, master familieterapi spesialfelt

Detaljer

Psykososial beredskap i kommunene

Psykososial beredskap i kommunene 1 Psykososial beredskap i kommunene Konferansen Beredskap i etterpåklokskapens tid 13.-14. mai 2013 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Knut Hermstad Dr.art, fagkoordinator RVTS Midt 2 Hva har vi lært? Psykososial

Detaljer

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012 Ringsaker kommune 10. mai 2012 Landsforeningen for barnevernsbarn For sent For lite Faglige og politiske føringer Barneombudet Barne og likestillingsministeren Justisministeren Forskningsmiljøene Media

Detaljer

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 TIL BARN OG UNGES BESTE Tema: God oppvekst god folkehelse Røros Hotell Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet

Detaljer

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Sjumilsstegkonferansen 2015 Psykolog Dagfinn Sørensen Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress - Nord Rus- og psykisk helseklinikk

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert mars 2012 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging

Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging Etablert i 2006 Rogaland, Hordaland og Sogn & Fjordane Utfører oppgaver på oppdrag fra Helsedirektoratet Et av fem sentre i

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Foto: Inger Bolstad Innholdsfortegnelse Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BEKJEMPELSE AV VOLD I NÆRE RELASJONER

HANDLINGSPLAN FOR BEKJEMPELSE AV VOLD I NÆRE RELASJONER BODØ KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR BEKJEMPELSE AV VOLD I NÆRE RELASJONER Bodø kommune september 2010 1 INNLEDNING... 2 1.1 Bakgrunn for handlingsplanen... 2 1.2 Formålet med handlingsplanen... 2 1.3 Avgrensning...

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER FOR ARENDAL KOMMUNE

HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER FOR ARENDAL KOMMUNE HANDLINGSPLAN MOT VOLD I NÆRE RELASJONER FOR ARENDAL KOMMUNE HVA ER VOLD? Som vold regnes fysisk vold, psykisk vold, seksuell vold, materiell vold, latent vold og kontrollerende adferd. Vold i nære relasjoner

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Oslo 8. mai 2012 Gullhaug Torg 4a 0484 Oslo

Justis- og beredskapsdepartementet Oslo 8. mai 2012 Gullhaug Torg 4a 0484 Oslo Storgt. 11 0155 Oslo, Norge Tlf: 47-90579118 Fax: 47-23010301 tsm@krisesenter.com http://www.krisesenter.com Justis- og beredskapsdepartementet Oslo 8. mai 2012 Gullhaug Torg 4a 0484 Oslo Høring vedrørende

Detaljer

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 En stadig bredere, sentral satsing mot vold i nære relasjoner Regjeringens handlingsplaner:

Detaljer

Barne- og likestillingsdepartementet Samlivs- og likestillingsavdelingen Postboks 8036 Dep. 0030 OSLO. Grimstad 13.01.2008

Barne- og likestillingsdepartementet Samlivs- og likestillingsavdelingen Postboks 8036 Dep. 0030 OSLO. Grimstad 13.01.2008 Barne- og likestillingsdepartementet Samlivs- og likestillingsavdelingen Postboks 8036 Dep. 0030 OSLO Grimstad 13.01.2008 Høringssvar forslag om lovfesting av krisesentertilbudet Stine Sofies Stiftelse

Detaljer

MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN

MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN Tjenesteenhet barnevern Tlf 74 16 90 00 Unntatt offentlighet Offl. 13 jf. Fvl. 13 MELDING TIL BARNEVERNTJENESTEN 1. HVEM GJELDER BEKYMRINGEN BARNETS navn (etternavn, fornavn): Fødselsnummer Kjønn Gutt

Detaljer

RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN

RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN Kriminalomsorgsdirektoratet Nr: KDI 10/2015 Bufdir 22/2015 ISBN-nr: 978-82-8286-258-5 Dato: 06.11.2015 RUTINER OG REGLER FOR INFORMASJONSUTVEKSLING MELLOM KRIMINALOMSORGEN OG BARNEVERNTJENESTEN 1. Innledning

Detaljer

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Barnevernstjenesten i Bodø ved Bjørg Hansen Barnevernstjenesten i Nordland

Detaljer

Tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet. Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge

Tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet. Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge Tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge Forebyggende arbeid og styrking av kompetansen i hjelpeapparatet

Detaljer

Plan mot vold i nære relasjoner

Plan mot vold i nære relasjoner Plan mot vold i nære relasjoner 2010 2013 1 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning... 3 1.1 Bakgrunn for handlingsplanen... 3 1.2 Formålet med handlingsplanen... 4 1.3 Avgrensning... 4 1.4 Lovgivning... 4

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? Jeg vil at mitt mitt barn skal få det bedre enn jeg selv har hatt det. 2 Kommunepsykolog: Mulighetenes rom Oppdage

Detaljer

Innspill til barnevernslovutvalget

Innspill til barnevernslovutvalget Innspill til barnevernslovutvalget April 2015 Innspill til barnevernslovutvalget Barneombudet takker for anledningen til å gi innspill til barnevernlovsutvalget. Utvalget har et viktig og sammensatt mandat,

Detaljer

til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1

til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1 KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager 1 KRÅD gir råd til helsestasjoner og barnehager Barn i Norge har hovedsakelig gode oppvekstsvilkår. De har omsorgsfulle

Detaljer

Vold mot demente. Hva kan vi gjøre for å stoppe volden?

Vold mot demente. Hva kan vi gjøre for å stoppe volden? Vold mot demente Hva kan vi gjøre for å stoppe volden? Hvem er jeg? Frode Thorsås 48 år So-/familievoldskoordinator i Telemark politidistrikt Tlfnr. 35 90 64 66 eller e-post: frode.thorsas@politiet.no

Detaljer

Handlingsplan mot «Vald i nære relasjonar»

Handlingsplan mot «Vald i nære relasjonar» Hå kommune Handlingsplan mot «Vald i nære relasjonar» Hå kommune (Mars 2014) 1. Bakgrunn og formål med planen. Vald i nære relasjonar har mange uttrykk og omfattar fysiske, psykiske, seksuelle og materielle

Detaljer

LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008

LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008 LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008 BARN I KRISE LEGEVAKTAS ROLLE OG SAMSPILL MED BARNEVERNET V/Torill Vibeke Ertsaas BARNEVERNET I NORGE OPPGAVEFORDELING 1) DET KOMMUNALE BARNEVERNET UNDERSØKE BEKYMRINGSMELDINGER

Detaljer

Hva gjør jeg når jeg er bekymret for at noen utsettes for vold i nære relasjoner?

Hva gjør jeg når jeg er bekymret for at noen utsettes for vold i nære relasjoner? Hva gjør jeg når jeg er bekymret for at noen utsettes for vold i nære relasjoner? En rådgivende handlingskjede for alle som bor og jobber i Skien kommune www.skien.kommune.no «Kan du leve med at du ikke

Detaljer

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström Barn som pårørende Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15 Kerstin Söderström Psykologspesialist PhD, prosjektleder Barnet i mente v/si og postdoktor i Mosaikkprosjektet v/hil

Detaljer

Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Hva som er nytt? Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge

Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Hva som er nytt? Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Hva som er nytt? Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge 26.05.2015 Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse

Detaljer

BARNEVERNVAKTEN. KOMITE FOR HELSE OG SOSIALKOMITE 16.10.2013. 16 oktober 2013

BARNEVERNVAKTEN. KOMITE FOR HELSE OG SOSIALKOMITE 16.10.2013. 16 oktober 2013 BARNEVERNVAKTEN. KOMITE FOR HELSE OG SOSIALKOMITE 16.10.2013 1 16 oktober 2013 ÅPNINGSTIDER Hverdager: 08.00 02.00 Helg: 17.00 02.00 Helligdager: 17.00 02.00 Kveldsvakter har bakvakt når kontoret er ubetjent.

Detaljer

Brukere KVINNER. gå i retning av mer alvorlige saker når det gjelder trusselbildet til kvinnene.

Brukere KVINNER. gå i retning av mer alvorlige saker når det gjelder trusselbildet til kvinnene. Krisesenteret i Stavanger Årsmelding 2013 Årsmelding 2013 De siste årene har Krisesenteret i Stavanger opplevd en betydelig økning i pågangen. Den største økningen kom i 2012, og da antallet beboere har

Detaljer

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål fra 2009 Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,

Detaljer

Barnevernet - til barnets beste

Barnevernet - til barnets beste Barnevernet - til barnets beste I Norge er omsorg og oppdragelse av barn i første rekke foreldrenes ansvar. Men noen ganger kan foreldre trenge hjelp til å ta vare på barnet sitt. Foreldre kan ha behov

Detaljer

Sladrehank skal selv ha bank eller? Meldeplikt til barnevernet

Sladrehank skal selv ha bank eller? Meldeplikt til barnevernet Sladrehank skal selv ha bank eller? Meldeplikt til barnevernet Malin Bruun rådgiver oppvekst- og utdanningsavdelinga Ingunn Aronsen Brenna rådgiver sosial- og vergemålsavdelinga «jeg tenker nok du skjønner

Detaljer

Berg kommune Oppvekst

Berg kommune Oppvekst Berg kommune Oppvekst Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen 9291 TROMSØ Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Vår dato: 09/894 233 ADM/OPV/SA Skaland, 28.10.2009 SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN

Detaljer

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn April 2013 Dette er Lfb s sin politiske plattform. Lfb arbeider kontinuerlig med den og vil kunne føye til flere punkter etter hvert og eventuelt

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Alvorlig og kompleks problematikk

Alvorlig og kompleks problematikk DAG Alvorlig og kompleks problematikk Dag 4 side 1 Hva er en alvorlig og kompleks problematikk? DAG Dag 4 side 2 Hvem er foreldrene og hva strever de med? Psykisk vansker og psykiske lidelser Fra foreldre

Detaljer

Karl Evang-seminaret 2006

Karl Evang-seminaret 2006 Karl Evang-seminaret 2006 Hvorfor er det så viktig å starte med forebyggende og tverrfaglig arbeid allerede mens barnet er i mors liv? Vi må tørre å bry oss-barnas fremtid et felles ansvar Oslo Kongressenter

Detaljer

Sikkerhetsarbeid. v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg

Sikkerhetsarbeid. v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg Sikkerhetsarbeid v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg Vold i barns liv skiller seg fra andre tema vi jobber med Vold er forbudt og straffbart. Vold er sterkt skadelig, og kan være dødelig (potensielt akutt

Detaljer

BARNEVERNETS ARBEID I FORHOLD TIL BARN SOM UTSETTES FOR VOLD

BARNEVERNETS ARBEID I FORHOLD TIL BARN SOM UTSETTES FOR VOLD BARNEVERNETS ARBEID I FORHOLD TIL BARN SOM UTSETTES FOR VOLD STOPP VOLD MOT BARN FESTIVITETEN TORSDAG 25 SEPTEMBER 2008 Torill Moe, Barnevernleder Levanger, BaFa, 2008 Disposisjon Barnevernets arbeid med

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn

Detaljer

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10.

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Definisjoner: Barn som pårørende: Skal tolkes vidt, uavhengig av formalisert omsorgssituasjon omfatter både biologiske barn, adoptivbarn, stebarn og fosterbarn.

Detaljer

Bekymring for kjønnslemlestelse - Hva gjør du?

Bekymring for kjønnslemlestelse - Hva gjør du? Bekymring for kjønnslemlestelse - Hva gjør du? Janne Waagbø, Bufdir og Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse og Wolela Haile Helsedir og Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Side 2 av 11 Innledning Inndeling og innhold vurderes og revideres fortløpende. Konstruktive innspill fra poster/enheter/samarbeidspartnere

Detaljer

Taushetspliktreglene et hinder for forebygging av vold og overgrep? 6. November 2014, Sarpsborg Elisabeth Gording Stang Høgskolen i Oslo og Akershus

Taushetspliktreglene et hinder for forebygging av vold og overgrep? 6. November 2014, Sarpsborg Elisabeth Gording Stang Høgskolen i Oslo og Akershus Taushetspliktreglene et hinder for forebygging av vold og overgrep? 6. November 2014, Sarpsborg Elisabeth Gording Stang Høgskolen i Oslo og Akershus 1. Taushetsplikt, opplysningsrett og -plikt Taushetsplikt:

Detaljer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer 1. JEG ER BEKYMRET Hver dag et barn vi er bekymret for blir gående uten at vi gjør noe, er en dag for mye. Hensynet til

Detaljer

SJUMILS- STEGET. - Hvordan sikrer kommunen at enkeltbarn blir hørt når det treffes avgjørelser i kommunale organer som angår dem direkte?

SJUMILS- STEGET. - Hvordan sikrer kommunen at enkeltbarn blir hørt når det treffes avgjørelser i kommunale organer som angår dem direkte? SJUMILS- STEGET STEG NR. 1 - Medbestemmelse Barnet har rett til selv- og medbestemmelse (Artikkel 12) - Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse? Arbeidet starter

Detaljer

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE Fra: Sylvi Sande[sylvi.sande@ibestad.kommune.no] Mottatt: 03.11.2009 16:52:49 Til: Postmottak Fylkesmannen Tittel: VS: Sjumilssteget Fra: Sylvi Sande Sendt: 3. november 2009 16:49 Til: 'gha@fmtr.no' Emne:

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

Sjumilssteget Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2012-2016 Vedtatt i kommunestyresak 97/11, 15.12.11

Sjumilssteget Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2012-2016 Vedtatt i kommunestyresak 97/11, 15.12.11 Sjumilssteget Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2012-2016 Vedtatt i kommunestyresak 97/11, 15.12.11 Lenvik kommune Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Side 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Kapittel 1

Detaljer

Meldeplikt og årsaker til at vi ikke melder

Meldeplikt og årsaker til at vi ikke melder Meldeplikt og årsaker til at vi ikke melder Børge Tomter, seksjonssjef Bufdir Side 1 Barne-, ungdoms og familiedirektoratet Et fagorgan for barnevern, familievern, adopsjon, likestilling og ikke diskriminering,

Detaljer

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering

Retningslinjer for vold, trusler og trakassering Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Mobbing og krenkende adferd s. 1 ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Opplæringslovens 1og 9a Barnehagelovens 1 Om mobbing og krenkende atferd et forpliktende arbeid for et

Detaljer

Barnehuset Oslo. Erfaringer fra arbeidet med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep. Hønefoss 16.03.11. Marit Bergh seniorrådgiver

Barnehuset Oslo. Erfaringer fra arbeidet med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep. Hønefoss 16.03.11. Marit Bergh seniorrådgiver Barnehuset Oslo Erfaringer fra arbeidet med barn utsatt for vold og seksuelle overgrep Hønefoss 16.03.11 Marit Bergh seniorrådgiver Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2008 2011 Vendepunkt Tiltak

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARN OG UNGE I VANSKELIGE LIVSSITUASJONER 2010-2014 BYDEL GRÜNERLØKKA

HANDLINGSPLAN FOR BARN OG UNGE I VANSKELIGE LIVSSITUASJONER 2010-2014 BYDEL GRÜNERLØKKA HANDLINGSPLAN FOR BARN OG UNGE I VANSKELIGE LIVSSITUASJONER 2010-2014 BYDEL GRÜNERLØKKA 1 1. Innledning Byrådsavdelingen for velferd og sosiale tjenester vedtok 23.05.07 en plan for å forebygge og bekjempe

Detaljer

Udir-10-2012 - Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten

Udir-10-2012 - Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Vår saksbehandler: Marianne Føyn Berge Fylkeskommuner Fylkesmenn Kommuner Statlige skoler Private grunnskoler Private skoler med rett til statstilskudd Udir-10-2012 - Skolepersonalets opplysningsplikt

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Grunnkurs vold og traumer

Grunnkurs vold og traumer Grunnkurs vold og traumer Notodden 20.september 2012 Psykologspesialist Heine Steinkopf og Seniorrådgiver Ragnhild Laukvik Leite Målsetting for dagen Sinna Mann Forståelse av vold og voldens betydning

Detaljer

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus «Jeg er gravid» Svangerskap og rus Oppfølging og rutiner TWEEK-verktøyet FRIDA-prosjektet Rusvernkonsulent Lise Vold Jordmor Solfrid Halsne FRIDA tidlig samtale med gravide om alkohol og levevaner Prosjekter

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

Utfordringer og erfaringer. -Et innblikk i fire historier fra Krisesenter for Sunnmøre -avd. kvinner og barn

Utfordringer og erfaringer. -Et innblikk i fire historier fra Krisesenter for Sunnmøre -avd. kvinner og barn Utfordringer og erfaringer. -Et innblikk i fire historier fra Krisesenter for Sunnmøre -avd. kvinner og barn -familier som har bli utsatt for tvangsekteskap, eller trussel om æresdrap eller kjønnslemlesting.

Detaljer

for vold menn utsatt Fakta og myter om i nære relasjoner

for vold menn utsatt Fakta og myter om i nære relasjoner Fakta og myter om menn utsatt for vold i nære relasjoner Menn utsatt for vold i nære relasjoner er omfattet av Lov om krisesentertilbod (Krisesenterlova) Ansvarlig utgiver: Reform ressurssenter for menn

Detaljer

SI DET VIDERE! -NOEN HEMMELIGHETER SKAL IKKE VÆRE HEMMELIGE

SI DET VIDERE! -NOEN HEMMELIGHETER SKAL IKKE VÆRE HEMMELIGE SI DET VIDERE! -NOEN HEMMELIGHETER SKAL IKKE VÆRE HEMMELIGE LaH NSF NORDLAND FYLKES FAGSEMINAR FOR HELSESØSTRE 2.-3.mars 2016 Inger Marie Otterdal Helsesøster Larvik kommune HVA KAN DU FORVENTE Å LÆRE

Detaljer

Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov»

Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov» Helsedirektoratet postmottak@helsedir.no Oslo, 30. september 2013 Vår ref: 1137-TLH/ste Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Samhandlingskoordinator Reidun Gutvik Korssjøen Temadag Tilskudd og innovasjon innen

Detaljer

Tiltak for ungdom konkurranseutsatt hva tilbyr Styve våre ungdommer eksempler på hvordan arbeide med enkeltungdommer

Tiltak for ungdom konkurranseutsatt hva tilbyr Styve våre ungdommer eksempler på hvordan arbeide med enkeltungdommer Tiltak for ungdom konkurranseutsatt hva tilbyr Styve våre ungdommer eksempler på hvordan arbeide med enkeltungdommer Om Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste Styve Gard en del av en landsdekkende ideell stiftelse

Detaljer

Færre på krisesentre, flest har innvandrer bakgrunn

Færre på krisesentre, flest har innvandrer bakgrunn Færre på krisesentre, flest har innvandrer bakgrunn I 2007 bodde nesten 1 800 personer på krisesentrene, som er 5 prosent færre enn i 2006. Alle var kvinner, med unntak av syv menn der tre var under 18

Detaljer

Deres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

Deres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE TRANØY KOMMUNE L MANNEN I TROMS S.nr.oCa1 Dok.nr. 2 i OKT 2009 Fylkesmannen i Troms postboks 6105 9291 TROMSØ aisbek j,m P abr Saksnrisaksbeh. Arkivkode 09/1010/AR F40 &80 Deres ref Dato 20.10.2009 TILBAKEMELDING

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. HANDLINGSPLAN - VOLD MOT KVINNER Arkivsaksnr.: 06/38124

Saksframlegg. Trondheim kommune. HANDLINGSPLAN - VOLD MOT KVINNER Arkivsaksnr.: 06/38124 HANDLINGSPLAN - VOLD MOT KVINNER Arkivsaksnr.: 06/38124 Saksframlegg Forslag til vedtak: Formannskapet tar Handlingplan vold mot kvinner til orientering. Saksfremlegg - arkivsak 06/38124 1 Bakgrunn Trondheim

Detaljer

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G D A G OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» 1D E L EN Banana Stock Ltd Dag 1 del en side 1 Opplæringen handler om: Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmiddelbruk, og vold i nære relasjoner.

Detaljer

En voldsfri barndom. «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe

En voldsfri barndom. «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe En voldsfri barndom «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe BK artikkel 19 Barn har rett til å bli beskyttet mot vold og overgrep Omfang: norske tall (NOVA-rapport 2007) 20 % av jentene og 14

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: 22.05.2008 kl. 08.00 STED: FORMANNSKAPSSALEN 2. ETG., RÅDHUSET Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 50 47. Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2012-2016 Vedtatt i kommunestyresak 97/11, 15.12.11

Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2012-2016 Vedtatt i kommunestyresak 97/11, 15.12.11 Sjumilssteget Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2012-2016 Vedtatt i kommunestyresak 97/11, 15.12.11 Lenvik kommune Handlingsplan mot vold i nære relasjoner Side 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Kapittel 1

Detaljer

Visste du at: Norge har hatt tre nasjonale handlingsplaner for vold mot kvinner sistnevnte het Vendepunkt 2008-2011

Visste du at: Norge har hatt tre nasjonale handlingsplaner for vold mot kvinner sistnevnte het Vendepunkt 2008-2011 Voldens bilde? Visste du at: Norge har hatt tre nasjonale handlingsplaner for vold mot kvinner sistnevnte het Vendepunkt 2008-2011 At punkt D i handlingsplanen omhandler: samarbeidskompetansen og kunnskapen

Detaljer

VEDTEKTER FOR LUND BARNEHAGE

VEDTEKTER FOR LUND BARNEHAGE VEDTEKTER FOR LUND BARNEHAGE Lund barnehage AS har i styremøte den 2. mai 2016 fastsatt vedtekter for Lund barnehage i medhold av Lov om barnehager LOV-2005-06-17-64. Vedtektene er sendt Kristiansand kommune

Detaljer

- du ser det ikke før du tror det.

- du ser det ikke før du tror det. - du ser det ikke før du tror det. Hvordan lage gode beredskapsplaner mot vold og seksuelle overgrep i barnehager, skoler og helsestasjoner. Workshop for ansatte i barnehager, skoler og helsestasjoner.

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Gjøre noe med det! FRA BEKYMRING TIL HANDLING:

Gjøre noe med det! FRA BEKYMRING TIL HANDLING: FRA BEKYMRING TIL HANDLING: Gjøre noe med det! Tidlig intervensjon innen psykisk helse, alkohol og vold. Introduksjonskurs i bruk av kartleggingsverktøy og samtalemetodikk i møte med gravide og småbarnsforeldre.

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING

MØTEINNKALLING FOR KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING Aurskog-Høland kommune TID: 01.12.2014 kl. 18:00 STED: VESTSTUA MØTEINNKALLING FOR KOMITE FOR HELSE OG REHABILITERING Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat på telefon 63852517. Varamedlemmer

Detaljer

Arbeid på Krisesenteret

Arbeid på Krisesenteret Arbeid på Krisesenteret Krisesenteret Er et lavterskel tilbud, åpent 24 timer i døgnet hele året Holder til på hemmelig adresse Skal gi et midlertidig botilbud til personer utsatt for vold i nære relasjoner

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer

Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge. Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge

Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge. Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge 02.04.2014 Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger

Detaljer