OMRÅDEREGULERING FOR SLEMMESTAD SENTRUM VEDLEGG: OVERVANN OG FORURENSNING VIA AVRENNING

Transkript

1 OMRÅDEREGULERING FOR SLEMMESTAD SENTRUM VEDLEGG: OVERVANN OG FORURENSNING VIA AVRENNING

2

3 Oppdragsgiver: Oppdrag: Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: Områderegulering Slemmestad Områderegulering Slemmestad Kim Haukeland Paus Jon Brandt NOTAT - OVERVANNSHÅNDTERING OG FORURENSNING VIA AVRENNING INNHOLD Innhold... 1 Innledning... 2 Beskrivelse og Metode Beskrivelse av Bøbekken og tilhørende nedbørfelt Beregning av forurensning Flomveier... 6 Resultater Forurensningsregnskap Prinsipper overvannssystem Lokal og blågrønn overvannshåndtering Flomveier...12 Konklusjoner og oppsummering...14 Vedlegg

4 Side 2 av 15 INNLEDNING I forbindelse med områdereguleringen i Slemmestad skal det utarbeides en overvannsplan. Som vist i Figur 1 er utbyggingen av Slemmestad planlagt i totalt 5 trinn. Dette notatet er utarbeidet for å redegjøre for følgende aspekter ved utbyggingen: (1) Vurdere hvilken effekt utbyggingen i planområdet har for forurensningstransporten til havnebassenget. (2) Vurdere hvilke prinsipper for overvannshåndtering som bør legges til grunn i de ulike byggetrinnene. (3) Vurdere flomveier i planområdet. Figur 1: Utbyggingsområder med arealbruk og etappevis utbygging av Slemmestad. Det vil komme endringer i den etappevise utbyggingen. Rekkefølgen på trinn 1 og 2 er imidlertid avklart.

5 Side 3 av 15 BESKRIVELSE OG METODE 2.1 Beskrivelse av Bøbekken og tilhørende nedbørfelt Bøbekken har utløp i havnebassenget og en andel av forurensningen i Bøbekken vil derfor avsettes i havnebassenget. Nedbørfeltet til Bøbekken preges av fortettede områder, skog og dyrket mark og har en estimert utstrekning på totalt 785 ha (lavvannskart fra NVE, 2015). En endring i arealbruk i Slemmestad iht. Figur 1 vil kunne medføre en endring i mengden avsatt forurensning i havnebassenget. Figur 2 illustrerer nederste del av nedbørfeltet til Bøbekken/havnebassenget. Delfeltet som overlapper med planområdet hvor endret arealbruk planlegges er markert. Figur 2: Nedbørfelt til havnebassenget totalt 785 ha. Mørkeblått areal (ca. 13 ha) representerer del av nedbørfelt som begrenses av planområdet (Figur 1). Siste del av Bøbekken går i dag lukket gjennom planområdet ved Vaterlandsveien/Bryggeveien med utslipp under kaianlegget. Som en del av områdereguleringen legges det opp til at Bøbekken skal åpnes gjennom planområdet. Vannkvaliteten i Bøbekken er derfor av stor betydning for fremtidig rekreasjon og estetisk opplevelse av både den åpne Bøbekken og havnebassenget. Iht. Vann-Nett.no er Bøbekken klassifisert med antatt dårlig økologisk tilstand, og udefinert kjemisk tilstand. Det har vært rapportert om periodevise svært lave ph-verdier, som følge av at Bøbekken mottar avrenning fra områder med alunskifer (Røyken og Hurum avis, 2011). I tillegg eksisterer det flere tilkoblinger med avløpsvann til bekken. I felles hovedplan for vannforsyning og avløp i Drammensregionen (Godt Vann, 2009) ble det rapportert at vannkvalitet i Bøbekken mht. tarmbakterier var i meget dårlig tilstand. Videre, i Røyken kommune - Hovedplan avløp og vannmiljø (Røyken kommune, 2013) rapporteres

6 Side 4 av 15 at resultater fra prøvepunkt i Bøbekken tilsier at vannkvaliteten ikke er egnet for bading og rekreasjon (klasse 4) og mindre egnet for jordvanning (klasse 3). I et saksfremlegg ifm. detaljregulering av Rortunet (Røyken kommune, 2015) fremkommer det at de siste vannprøvene i Bøbekken ble tatt i Prøvene viste at tilstanden mht. turbiditet, fosfor og nitrogen var dårlig. Det fremkommer videre at prøvetaking vil gjenopptas i Beregning av forurensning Med bakgrunn i forventete konsentrasjoner av forurensning i Bøbekken er det beregnet totalt forurensningsutslipp via avrenning til havnebassenget for eksisterende situasjon og med endret arealbruk iht. Figur 1. Beregning av forurensningsutslipp er utført iht. Rapport LNR , Miljøgifter i overvann fra tette flater (Lindholm m.fl., 2004). Metoden baserer seg på å beregne års-avrenning fra delfelt, og multiplisere verdien med forventet forurensningskonsentrasjon. Følgende formel er benyttet for å beregne årlige mengder overflateavrenning: QQ årr = aa AA (PP bb) 10 3 Hvor QQ årr er årlig overflateavrenning [m 3 /år], aa er andelen deltagende aktive tette flater som drenerer til overvannsystemet [ - ], AA er totalareal tette flater i avrenningsområdet [m 2 ], PP er årlig nedbør [mm], og bb er mengden av årlig nedbør som blir borte via fordampning [mm]. For områder med helning mindre enn 1,5 % er bb satt til 100 mm. For områder med helning større enn 1,5 % er bb satt til 50 mm. Benyttede verdier for tette flater i % av totalt areal og andel deltagende tette flater (aa) er oppsummert i Tabell 1. Tabell 1: Benyttede verdier for andel tette flater og andel deltagende tette flater i typeområder. Type område Tette flater i % av totalt areal Andel deltagende tette flater Grønne arealer 15 0,55 Villa/eneboliger 15 0,55 Rekkehus 30 0,60 Blokk 45 0,65 Forretningsområder 85 0,90 Industriområder 85 0,90 Sentrumsområder 85 0,90 Veger 100 1,00 Årlig nedbør er hentet fra eklima for Asker (stasjonsnr ). For normalperioden ( ) er årlig nedbør 940 mm. Det forventes en økning i årsnedbør som følge av klimaendringer. I bakgrunnsmateriale til NOU klimatilpasning (2009), Klima i Norge 2100 oppgis det en forventet økning av årsnedbøren på mellom 6 til 19 % for Østlandet, frem mot år For å ta høyde for fremtidig endring i nedbørmengde er årsnedbøren i normalperioden multiplisert med 1,12 (middelestimat). Sjablongverdier for forurensning fra typeområder definert i Tabell 1 er hentet fra StormTac sin database (2015). Benyttede forurensningskonsentrasjoner er oppsummert i Tabell 2. Det

7 Side 5 av 15 bemerkes at det ikke er gjort særskilte vurderinger av forurensningstilførsel knyttet til betongblandeverket, Norcem sin virksomhet og evt. utslipp ifm. distribusjon av betong/sement. Områdetype industriområde (Tabell 2) er antatt være representativ til Norcem sine områder. For veger med årlig døgntrafikk (ÅDT) mellom verdiene gitt i Tabell 2, er det interpolert mellom kjente punkter. Verdier for ÅDT oppgitt i Notat Slemmestad KDP Trafikkutredning av utbyggingsscenarier (Asplan Viak, 2010) er benyttet som utgangspunkt for beregning av forurensningsproduksjon fra veg for eksisterende og fremtidig situasjon. Det er benyttet verdier for utbyggingsscenario middels (kap. 4 i trafikkutredningen). Tabell 2: Benyttede forurensningskonsentrasjoner for ulike typeområder. Verdier er hentet fra StormTac sin database (2015). Alle verdier er gitt i µg/l. Områdetype P N Pb Cu Zn Cd Cr Ni Hg SS Grønne arealer , , Villa/eneboliger , , Rekkehus , , Blokk , , Forretningsområder , , Industriområder , , Sentrumsområder , , Veg (ÅDT = 1 000) ,3 7,4 4 0, Veg (ÅDT = 2 000) ,3 7,9 5 0, Veg (ÅDT = 5 000) ,3 9,1 6 0, Veg (ÅDT = ) , , Veg (ÅDT = ) , , Veg (ÅDT = ) , , Veg (ÅDT = ) , , I tillegg til det som måtte genereres av forurensning innenfor planområdet (Figur 2), vil også Bøbekken føre forurensning fra områder oppstrøms og avsette dette i havnebassenget. I mangel på kjemiske vannkvalitetsparametere for Bøbekken, er midlere konsentrasjoner estimert gjennom å vurdere arealbruken i nedbørfeltet. Midlere konsentrasjoner i Bøbekken beregnet ved å vekte verdier fra StormTac sin database mot den arealbruken som eksisterer nedbørfeltet (Tabell 3). Eksisterende arealbruk er basert på lavvann sine resultater (NVE, 2015) og viser at følgende fordeling: dyrket mark (13 %), skog (58 %) og urban (29 %). Tabell 3: Benyttede midlere konsentrasjoner i Bøbekken i beregning av forurensningstransport til havnebassenget. Alle verdier er gitt i µg/l. Metode P N Pb Cu Zn Cd Cr Ni Hg SS Bøbekken , , Data fra lavvann (NVE, 2015) er i tillegg benyttet til å beregne at Bøbekken har en midlere vannføring på 128 l/s. Estimatet stemmer relativt godt med tidligere estimat på 0,1 m 3 /s (Multiconsult Rapport om Slemmetad Sentrum Gjenåpning av Bøbekken).

8 Side 6 av Flomveier Flomveier i planområdet er estimert ved å vurdere terrengkoter, data lavvann (NVE, 2015) og bilder fra google street view. Det er i tillegg gjort grove anslag på flomvannføring i flomveiene ved å benytte den rasjonelle formel: QQ = AA φφ II KK ff Hvor QQ er beregnet flomvannføring [l/s], AA er nedbørfeltets utstrekning [ha], φφ er midlere avrenningskoeffisient [ - ], II er dimensjonerende nedbørintensitet [l/(s ha)] og KK ff er klimafaktoren [ - ], et uttrykk for den forventede økningen i nedbørintensitet som følge av klimaendringer. Nedbørfeltets areal er manuelt estimert ved å se på terrengkoter og fotografier fra områder. Midlere avrenningskoeffisient er satt til å være 0,75 og klimafaktor til 1,40. Nedbørintensitet er hentet fra IVF-data fra Asker (Tabell 4). Det er benyttet en regnvarighet på 60 minutter. Tabell 4: IVF-data fra stasjon Asker perioden (uten krav om sammenhengende nedbør). Data er hentet fra eklima. Regnvarighet [min] Gjentaksintervall [år]

9 Side 7 av 15 RESULTATER 3.1 Forurensningsregnskap Vedlegg 1 oppsummerer størrelser, endret arealbruk og årsavrenning for delfeltene i planområdet. Totalt for planområdet er det beregnet at årsavrenningen vil få en netto økning fra fra ca til ca m 3 /år (8 % økning) som følge av planlagt utbygging og klimaendringer. Isolert bidrar klimaendringene til en økning på 12 % mens endret arealbruk (hovedsakelig endring fra industri til bolig) bidrar til en reduksjon på 4 %. Eksisterende og fremtidig forurensningstransport til havnebassenget er oppsummert i Tabell 5 og viser at det generelt må forventes liten endring i forurensningsproduksjonen som følge av endret arealbruk og klimaendringer. Tabell 5: Årlig produksjon av fosfor (P), nitrogen (N), bly (Pb), kobber (Cu), sink (Zn), kadmium (Cd), krom (Cr), nikkel (Ni), suspender stoff (SS) og kvikksølv (Hg), for eksisterende situasjon og etter utbygging. Alle verdier er gitt i kg/år med unntak av relativ endring som er gitt i %. P N Pb Cu Zn Cd Cr Ni Hg SS Eksis. Frem. Planområdet , , Bøbekken , , SUM , , Planområdet , , Bøbekken , , SUM , , Endring , ,0 3 Relativ endring 0 % 0 % -2 % -3 % -4 % -2 % -2 % -1 % -1 % 0 % I Figur 3 er fordelingen av tilførselen av suspendert stoff til havnebassenget angitt for Bøbekken samt deler av nedbørfeltet som overlapper med planområdet. Bøbekken må ansees som den klart største kilden til suspendert stoff i havnebassenget (96 %) og øvrige arealer innen planområdet bidrar med kun mindre andeler (ca. 4 %). Liten påvirkning fra planområdet er i overenstemmelse med arealutstrekningen av planområdet i forhold til Bøbekkens totale nedbørfelt (ca. 1,7 %).

10 Side 8 av 15 Figur 3: Fordeling av kilder til suspendert stoff i havnebassenget etter utbygging. Områdebeskrivelsene samsvarer med feltene i planområdet (Figur 1). Ved å anta at den totale mengde sedimenter som tilføres via Bøbekken avsettes i indre halvdel av havnebassenget (et areal på ca m 2 ) kan verdiene i Tabell 5 benyttes til å beregne avsettingsrater. Under forutsetning av at sedimentene har en tetthet på kg/m 3, vil tilførsel av sedimenter tilsvare en sedimentavleiring i havnebassenget på ca. 16 mm/år. Bidraget fra feltene innen planområdet utgjør ca. 0,7 mm/år. Basert på resultatene er det vurdert som mest hensiktsmessig å gjøre tiltak for å bedre vannkvaliteten i Bøbekken og i Havnebassenget. Som bemerket tidligere er det ikke gjort særskilte vurderinger knyttet utslipp av forurensning til havnebassenget fra sement/betong-virksomheten i området. I Kommunedelplan for Slemmestad - Forslag til planprogram (Røyken kommune, 2009) fremkommer det at forekomst av forurenset grunn er påvist men at dette bør utredes nærmere både i det gamle industriområdet og havnebassenget. Vannkvaliteten i havnebassenget vil i tillegg til Bøbekken kunne påvirkes av eksisterende forurensede masser og utlekking av forurensning fra disse. En ytterligere utredning av forurensede masser i havnebassenget er nødvendig for å vurdere hvilke tiltak som er nødvendig for å heve vannkvaliteten i dette området. 3.2 Prinsipper overvannssystem I det videre er det foreslått løsninger og prinsipper for overvannshåndtering for hvert byggetrinn iht. Figur 1.

11 Side 9 av Trinn 1: Vaterland Området Vaterland drenerer i stor grad til Bøbekken. Som en del av utbyggingen skal Bøbekken åpnes og fremtidig bekkeåpning vil bli dimensjonert for en vesentlig kapasitetsøkning. Generelt skal bekkeåpningen kunne håndtere en 200-års vannføring som med klimafaktor på 1,4 er beregnet til 18,3 m3/s (e-post fra Olsen/Berg, Cowi fra 26. februar 2015). Dagens kulvert er antatt å ha en kapasitet på 6 til 7 m 3 /s. Et nytt åpent bekkeløp vil få et betydelig større tverrsnittsareal enn dagens situasjon med kulvert og risikoen for oversvømmelse i området vil reduseres. Havnivået vil påvirke vannstanden i bekkeløpet. Dagens 200-års stormflonivå er på kote 1,66 moh. Fremtidig 100 års stormfloverdi ved Nærsnes er estimert til 1,81 i år 2050 og 2,22 i år 2100 (fra DSB Havnivåstigning 2009), E- post fra Gunnar Berg, COWI. Basert på data fra lavvann.no har Bøbekken et nedbørfelt med størrelse på ca. 785 ha og en totalt feltlengde på ca. 4,3 km. Høydeforskjellen i feltet er ca. 206 m. Ved å bruke formel for beregning av konsentrasjonstid for naturlige felt i Håndbok N200 (Statens Vegvesen, 2015), er det estimert at Bøbekken har en konsentrasjonstid mellom 180 og 360 minutter. Det vil si at ved ekstreme nedbørhendelser, vil flomtoppen i Bøbekken kunne opptre 3 til 6 timer etter nedbørstart. For å utnytte kapasiteten i bekken best mulig kan overvannssystemet i planområdet som drenerer til Bøbekken, med fordel ha en relativt kort konsentrasjonstid. I praksis betyr dette at fordrøyning av overvannet, ut i fra et mengdeperspektiv, ikke er hensiktsmessig i området. Imidlertid, for å redusere tilførselen av forurensning til Bøbekken kan avrenning fra trafikkerte arealer (veger, parkeringsplasser etc.) med fordel håndteres lokalt via åpne grøfter, fordrøynings- og infiltrasjonsløsninger. Med hensyn til estetikk og opplevelse anbefales det også å lede overvannet åpent frem til Bøbekken f.eks. via renner og vegeterte forsenkninger. Dette gjelder særskilt områder nært opp til vassdraget. Det eksisterer i dag en DN225 overvannsledning som fører avrenning fra området tilknyttet Geologisenteret/sekkefabrikken kulturhus, til avløp fellesledning. Ved gjenåpning av Bøbekken bør denne frakobles. Gis det tilstrekkelig areal kan overvann fra området føres åpent til Bøbekken. Det eksisterer også flere overvannsledninger som fører avrenning lukket til Bøbekken (DN160, DN230, etc.). VIVA oppgir at det er variabel kvalitet på eksisterende overvannsledninger innenfor planområdet. Ved gjenåpning av bekken vil det kunne være aktuelt å utbedre disse og/eller lede overvannet åpent frem til bekken hvis mulig Trinn 2: Fabrikktomta mm. Det går i dag en DN300 overvannsledning i området, fra fabrikktomta til Vaterland hvor dimensjonen økes til DN450 nedstrøms, og videre ut under kaianlegget. Med et forutsatt fall på 10 vil ledningen ha kapasitet på ca. 250 til 300 l/s. Hvis denne ledningen skal benyttes som utløp for fremtidig bebyggelse på Fabrikktoma, vil det medføre strenge krav til fordrøyning i området på 3 til 4 l/(s ha). Til sammenlikning er f.eks. Oslo kommunes veiledende krav til fordrøyning fra 30 til 50 l/(s ha). Grunnen området består av fyllmasser og er sannsynligvis uegnet for infiltrasjon. I tillegg er kvaliteten på overvannsledningen ukjent. For å unngå omfattende fordrøyning i området anbefales det derfor å legge en ny ledning og/eller erstatte eksisterende overvannsledning. Dimensjon på ny OV-ledning må evt. vurderes opp mot de krav en stiller til overvannshåndteringen i området.

12 Side 10 av Trinn 3: Norcemkaia Det eksisterer ingen overvannsledninger i området i dag. Nærheten til fjorden medfører at det ikke er behov for fordrøyning og overvann kan føres enten lukket eller åpent ut. Overvannssystemet bør samordnes med flomveien for Fabrikktomta (se kap. 3.4) Trinn 4: Norcem- og Tåjestranda + marina Området har i dag ikke noe system for håndtering av overvann. Nærheten til fjorden medfører at det ikke er behov for fordrøyning og overvann kan føres enten lukket eller åpent ut. Overvannssystemet bør samordnes med flomveien i området (se kap. 3.4) Trinn 5: Tåjeåasen Området har i dag ikke noe system for håndtering av overvann. Nærheten til fjorden medfører at det ikke er behov for fordrøyning og overvann kan føres enten lukket eller åpent ut. Overvannssystemet bør samordnes med flomveien i området (se kap. 3.4). 3.3 Lokal og blågrønn overvannshåndtering Basert på områdets nærhet til fjorden er behovet for fordrøyning av mindre betydning. Dette er imidlertid ikke synonymt med at overvann best håndteres via sluk, sandfang og rør. Det eksisterer flere gode argumenter for implementering av blågrønne løsninger for håndtering: Åpne løsninger med vegetasjon (f.eks. regnbed, gresskledde forsenkninger) er i tråd med 3-trinnsstrtegien for håndtering av overvann og vil gi en mer robust overvannshåndtering som ikke er avhengig av sårbare punkter (sluk etc.). Åpne overvannsløninger bidrar med blågrønne verdier til området deriblant økt biologisk mangfold. Blågrønne løsninger for overvann bidrar til estetikk, flerbruk av arealer, trivsel, rekreasjon og en bedre utnyttelse av vann som ressurs i byen. Åpne løsninger bidrar til at vannets naturlige kretsløp opprettholdes og tilrettelegger for etterfylling av grunnvann og dermed mindre risiko for setningsskader. Infiltrasjonsløsninger for overvann vil bidra til å heve vannkvaliteten gjennom tilbakeholdelse av partikler og tilknyttet forurensning. Det er normalt lettere å observere nødvendig drift og vedlikehold i åpne løsninger sammenliknet med lukkede løsninger. Nødvendig vedlikehold i lukkede løsninger vil typisk registreres når det er for sent. Erfaring tilsier at kostnader tilknyttet anlegging og drift av lokale overvannsløsninger ikke er høyere enn for tradisjonelle løsninger. Tabell 6 oppsummerer type-tiltak for overvannshåndtering samt deres forventede effekt ift. fordrøyning, volumreduksjon og renseevne mht. partikler.

13 Side 11 av 15 Tabell 6: Typetiltak for overvannshåndtering Tiltak Grønne tak Scharnhauser Park i Stuttgart Regnbed Beskrivelse Vannhåndtering: Tiltak for å håndtere nedbørhendelser med høy intensitet og kort varighet (vil normalt kunne tilbakeholde de første 5 til 15 mm). Etter vekstmediet er vannmettet vil den fordrøyende effekten være begrenset. Effekt mht. til fordrøyning og volumreduksjon ved nedbørhendelser med lengre varighet er derfor begrenset. Rensing: Grønne tak mottar nedbør direkte og vil derfor ikke gi stor effekt på reduksjon av partikler. Takvann regnes normalt som rent. Luftbåren forurensning vil tilbakeholdes. Vannhåndtering: Vegeterte forsenkninger for å håndtere små til moderate nedbørmengder (normalt mindre enn 20 års gjentaksintervall). Ytelse avhenger av tilgjengelig areal, dybde på forsenkning og infiltrasjonskapasitet. Regnbed gir normalt fordrøyende effekt og volumreduksjon for alle typer nedbør. Avlaster nedstrøms dimensjoner. Rensing: Gjennom infiltrasjon vil partikler effektivt fjernes fra overvannet. Normalt ligger renseeffekter over 95 %. Partikler i overskytende vann som ikke infiltrerer vil i tillegg sedimentere på overflaten. Normalt liten risiko for gjentetting av partikler så lenge vegetasjonsdekke er godt etablert. Grøfter og kanaler Vannhåndtering: Tiltak for å håndtere mindre til moderate nedbørmengder samt transportere vann til nedstrøms system. Tiltaket fungerer også som flomvei hvis det er tilstrekkelig erosjonssikret. Ytelse avhenger av dimensjoner, overflatedekke (brostein, gress etc.) og helning. Foto: Thomas Engineering Rensing: Partikler fjernes til en viss grad gjennom sedimentasjon i kanalen. Om infiltrasjon er tilrettelagt i kanalbunn vil partikler kunne fjernes via filtrering. Dammer Vannhåndtering: Tiltak for å håndtere moderate til store nedbørmengder. Dammer vil kunne ha betydelig fordrøyende effekt hvis utløpet strupes. Normalt plassert nederst i nedbørfeltet. Rensing: Partikler fjernes hovedsakelig via sedimentasjon. Rensing kan optimaliseres ved å ha en dypere sone ved innløpet og vegetasjon. Sentraldammen på Fornebu

14 Side 12 av Flomveier Figur 4 illustrerer mulige flomveier i planområdet. Det er funnet totalt 8 traséer hvor overvann ved store nedbørmengder vil kunne føres. Beskrivelser, estimert vannføring og mulige hindringer for flomveiene er oppsummert i Tabell 7. Figur 4: Oversikt over mulige flomveier i planområdet. Se Tabell 7 for beskrivelse. Tabell 7: Beskrivelse av flomveier, estimert vannføring og mulige hindringer i planområdet. Pkt. Beskrivelse A B Det er beregnet via lavann at Eternitveien/Bjerkåsholmen og evt. tilhørende grøftsystem leder vann fra et nedbørfelt med størrelse på ca. 70 ha. Størrelsen på nedbørfeltet samt en betydelig andel tett overflate på nordsiden av veien, tilsier at det potensielt kan forventes betydelig vannføring ved ekstreme nedbørhendelser. Terrengkoter tilsier at trasé B er en dreneringslinje i området. Traséen starter ved et høybrekk og feltets utstrekning er liten. Det Estimert flomvannføring 1 ~ 10 m 3 /s ~0,5 m 3 /s Hindringer Basert på terrengkoter er det antatt at vannet ledes vestover ned til Tajetbukta. Det må undersøkes om vannet følger veien, og om det finnes lokale hindringer som ikke synes på kart. Traséen krysser Tåjeveien. Tåjeveien er imidlertid lokalisert så høyt i feltet at det

15 Side 13 av 15 Pkt. Beskrivelse C D E F G kan derfor ikke forventes betydelig vannmengder ved ekstremtilfeller ut i fra dagens arealbruk. Terrengkoter tilsier at trasé C er en dreneringslinje i området. Traséen starter på en høyde i skogholtet. Feltets utstrekning er imidlertid liten og det kan ikke forventes betydelig vannmengder ved ekstremtilfeller ut i fra dagens arealbruk. Trasé D starter ved en høyde i skogholtet i vest, og går via verket og ut i sjøen. Feltets utstrekning er imidlertid liten og det kan ikke forventes betydelig vannmengder ved ekstremtilfeller ut i fra dagens arealbruk. Et høybrekk på Vaterlandsveien like øst for krysset til Slemmestadveien avskjærer trolig et stort nedbørfelt. Med dette som utgangspunkt starter trasé E rett utenfor planområdet, og vannmengder i forbindelse med ekstremnedbør må først og fremst knyttes til det som genereres i det regulerte området (fabrikktomta). Videre vil utformingen av veien på nordsiden av området (vei uten navn) avgjøre om flomveien føres gjennom eller på nordsiden av utbyggingsområdet. Tilsvarende som for trasé E, er det antatt at nedbørfeltet tilknyttet denne flomveien avskjæres av høybrekk i Vaterlandsveien like vest for krysset mot Slemmestadveien. Ut i fra terrengkart vurderes flomveien som godt definert og følger veisystemet syd for utbyggingsområdet og ut til havna. Bøbekken er en naturlig flomvei for store deler av Slemmestad. Nedbørfeltet tilknyttet Bøbekken er estimert å være ca. 785 ha, og har en treg respons på nedbør ift. omkringliggende områder i Slemmestad. Estimert flomvannføring 1 ~ 0,5 m 3 /s ~ 0,4 m 3 /s Se trasé F ~ 1,6 m 3 /s ~ 18,3 m 3 /s 2 Hindringer trolig ikke er behov for evt. tiltak. Vann ledes via boligfelt til Tajetbukta. Traséen krysser Tåjeveien og mulig boligfelt før utløp ved Dørstubukta. 3Som illustrert i Figur 4 er det flere mulige flomveier ned til Dørstubukta. Pga. utgravingen av verket, og eksisterende terrengdata, er vurdering av dages utløp ikke mulig. Det bør undersøkes hvor vidt Vaterlandsveien fungerer som flomvei evt. nedbørfeltet tilknyttet Slemmestadveien. Hvis veien nord for området utformes uten lavbrekk mot veien som går igjennom området, må flomveien sikres ned gjennom fabrikkområdet og ut til fjorden via kaia. Det er ellers ikke funnet noen åpenbare hindringer. Avslutningen av Vaterlandsveien ned mot havnen må utformes slik at overskytende vannmengder blir ført sikkert ut til fjorden. Bøbekken åpnes og dimensjoneres for å håndtere 200 år i tillegg til klimapåslag på 40 %. 1 Flomvannføring er beregnet via den rasjonelle formel for en nedbørhendelse med gjentaksintervall på 200 år, klimafaktor 1,4 og varighet 60 minutter. Det er antatt at feltene har en midlere avrenningskoeffisient på 0,75. 2 Flomvannføring er tidligere beregnet for Bøbekken (e-post fra Olsen/Berg, COWI fra 26.februar 2015). Flomveiene må tre i funksjon når kapasiteten til overvannsystemet er nådd, og kunne lede vannet trygt ut av område og videre til egnet resipient. Ved en flomsituasjon vil flomsonen kunne omfatte store omkringliggende områder som ballbaner, parkeringsplass og liknende. Det er derfor anbefalt at den detaljerte arealbruken innenfor feltene samordnes med flomveiene. Områder som benyttes til rekreasjon, parkering, lekeplasser etc. kan med fordel omfatte en del av flomsonen. Generelt gjelder følgende retningslinjer (VA miljøblad nr. 93, 2009): Flomveier må driftes og vedlikeholdes (reparasjon av erosjonsskader etter flom og fjerning av hindre). For å sikre at drift og vedlikehold kan utføres maksinelt bør ikke skråninger som slås ha helning større enn 1:4. Om mulig bør det unngås at flomveier føres over privat grunn. Flomveier må erosjonssikres.

16 Side 14 av 15 KONKLUSJONER OG OPPSUMMERING Resultatene fra forurensningsregnskapet viser at ca. 4 % av sedimentene som tilføres havnebassenget vil tilføres fra den delen av nedbørfeltet som overlapper med planområdet. Med hensyn til usikkerheten i beregningene må det antas at forurensningsproduksjonen ikke blir betydelig endret som følge av endret arealbruk (iht. områdereguleringen) og klimaendringer. Det er videre estimert at sedimentavleiringen i havnebassenget er på ca. 16 mm/år. Bidraget fra feltene innen planområdet utgjør ca. 0,7 mm/år. Basert på resultatene er det vurdert som mest hensiktsmessig å gjøre tiltak for å bedre vannkvaliteten i Bøbekken. Det er foreslått prinsipper for overvannshåndteringen for de ulike byggetrinnene. Dette kan oppsummeres som følgende: Trinn 1 (Vaterland): Overvann føres primært åpent til den gjenåpnede Bøbekken. Generelt ikke behov for fordrøyning/lokal håndtering av overvann. Eksisterende overvannsledninger må tilpasses gjenåpningen av Bøbekken. Trinn 2 (Fabrikktomta): Det eksisterer en overvannsledning med dim. 450 mm i området. For at det ikke skal settes meget strenge krav til fordrøyning i området er det nødvendig å erstatte ledningen og/eller legge ny ledning. Trinn 3, 4 og 5: Det eksisterer ikke overvannssystem i dag. Nærheten til fjorden gjør fordrøyning uhensiktsmessig. Overvann kan føres åpent eller lukket til fjorden. Basert på områdets nærhet til fjorden er behovet for fordrøyning av mindre betydning. Dette er imidlertid ikke synonymt med at overvann best håndteres via sluk, sandfang og rør, og det eksisterer flere gode argumenter for implementering av blågrønne løsninger for håndtering deriblant trivsel, estetikk, rekreasjon og biologisk mangold. Ang. flomveier, er Bøbekken en naturlig flomvei i sentrum. I tillegg viser terrengdata at området knyttet til Vaterlandsveien og området i nærheten av Eternitveien/Bjerkåsholmen vil fungere som flomveier. Øvrige flomveier er av mindre størrelse, men må hensyntas ved detaljreguleringen.

17 Side 15 av 15 VEDLEGG 1 Oversikt over delfelt med areal, arealbruk og beregnet avrenning eksisterende og fremtidig situasjon. Delfelt Eksisterende Fremtidig Areal [m 2 Avrenning Avrenning ] Arealbruk [m 3 Arealbruk /år] [m 3 /år] Vaterland eks. veier Sentrumsområder Sentrumsområder Fabrikktomta mm Industriområder Sentrumsområder Norcemkaia Industriområder Sentrumsområder Norcem- og Tåjestranda+marina Industriområder Blokk Tåjeåsen Villa/eneboliger 665 Blokk Vaterlandsveien (Fabrikktomta) Veger (ÅDT = 2370) Veger (ÅDT = 2610) Vaterlandsveien (Sentrum) Veger (ÅDT = 1500) Veger (ÅDT = 1790) Bryggeveien 700 Veger (ÅDT = 530) 530 Veger (ÅDT = 600) 593 SUM