MØTEBOK. Styre, råd, utvalg Møtested Møtedato: Kommunestyret Lunner rådhus, kommunestyresalen SAKER TIL BEHANDLING:

Transkript

1 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Styre, råd, utvalg Møtested Møtedato: Kommunestyret Lunner rådhus, kommunestyresalen SAKER TIL BEHANDLING: Sak 29/09 Sak 30/09 Sak 31/09 Sak 32/09 Sak 33/09 Sak 34/09 Sak 35/09 Sak 36/09 Sak 37/09 Sak 38/09 Referater kommunestyret 2009 Resultatrapportering 1 tertial 2009 Budsjettjusteringer per 1 tertial 2009 Kommunedelplan Samfunnsutvikling Samlokalisering av nødetater Gran Lunner - felles brann- og redningssentral Forvaltningsplan for helhetlig vannforvaltning i Vannregion 2 Vest-Viken høringsuttalelse Forvaltningsplan Vannregion 1 Glomma/Indre Oslofjord Høring Forskrift for piggtråd i Lunner kommune - merknads- og sluttbehandling Interkommunal legevaktsentral Lunner og Gran Lunner boligstiftelse - Årsberetning og Årsregnskap 2008 Valg av styremedlemmer for perioden Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

2 LUNNER KOMMUNE Sak 39/09 Sak 40/09 Sak 41/09 Sak 42/09 Sak 43/09 Sak 44/09 Sak 45/09 Sak 46/09 Sak 47/09 Sak 48/09 Opprettelse av felles politiråd for Lunner og Gran Fritak fra politisk verv - Eigil Morvik Søknad om fritak fra politiske verv - Siri Hagen Kjølaas Valg av ny varaordfører fra og ut valgperioden Utviklingsutvalg Konstituering av nytt Hadelandsprodukter - repr. til generalforsamling valg av ny representant Vannverk (interkommunalt)-styre valg av nytt medlem Reglement for Lunner utviklingsutvalg - justeringer Revisjon av delegasjonsreglementet for Lunner kommune Jernbaneverkets handlingsprogram Høringsuttalelse

3 LUNNER KOMMUNE Arkivsaksnr.: 09/214-8 MØTEBOK Ark.: MPROT Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 29/09 Kommunestyret Saksbehandler: Inger-Lise Trehjørningen, Sekretær REFERATER KOMMUNESTYRET 2009 KOMMUNESTYRETS VEDTAK: Referatene ble tatt til orientering uten protokollerte merknader. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

4 Ref.nr.: 21/09 Møteprotokoll fra møte i kommunestyret Vedlagt. 22/09 Møteprotokoll fra møte i eldrerådet Vedlagt. 23/09 Oppland bygdekvinnelag brev av uttalelse fra Oppland bygdekvinnelags årsmøte Vedlagt. Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær

5 LUNNER KOMMUNE Arkivsaksnr.: 09/ MØTEBOK Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 30/09 Kommunestyret /09 Formannskapet Ark.: Saksbehandler: Kirsti Nesbakken, Controller RESULTATRAPPORTERING 1 TERTIAL 2009 KOMMUNESTYRETS VEDTAK: Resultatrapportering per 1 tertial 2009 tas til etterretning. Behandling og avstemming: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. FORMANNSKAPETS INNSTILLING TIL KOMMUNESTYRET: Resultatrapportering per 1 tertial 2009 tas til etterretning. Behandling og avstemming: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling til kommunestyret. Rådmannens innstilling: Resultatrapportering per 1 tertial 2009 tas til etterretning. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

6 Saksutredning: FAKTA: Det vises til vedlagte resultatrapport for 1 tertial Rådmannens innstilling er at kommunestyret tar rapporten til etterretning. Det blir opp til de politiske organer å komme med eventuelle merknader. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Resultatrapportering per 1 tertial Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Revisjonen Kontrollutvalget Stein Briskeby Kirsti Nesbakken Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær

7 LUNNER KOMMUNE Arkivsaksnr.: 09/ MØTEBOK Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 31/09 Kommunestyret /09 Formannskapet Ark.: Saksbehandler: Kirsti Nesbakken, Controller BUDSJETTJUSTERINGER PER 1 TERTIAL 2009 Hjemmel: Kommuneloven 47 KOMMUNESTYRETS VEDTAK: 1. Budsjettjusteringer per 1 tertial 2009 vedtas i tråd med saksutredningens konklusjon. 2. Sluttregnskap for prosjekt 605, Roa boligfellesskap, godkjennes og prosjektet avsluttes. Behandling og avstemming: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. FORMANNSKAPETS INNSTILLING TIL KOMMUNESTYRET: 1. Budsjettjusteringer per 1 tertial 2009 vedtas i tråd med saksutredningens konklusjon. 2. Sluttregnskap for prosjekt 605, Roa boligfellesskap, godkjennes og prosjektet avsluttes. Behandling og avstemming: Ordfører Anders Larmerud fremmet følgende tilleggsforslag: Nytt pkt. 2: Sluttregnskap for prosjekt 605, Roa boligfellesskap, godkjennes og prosjektet avsluttes. Ordfører Anders Larmeruds tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling med vedtatt tillegg ble enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling til kommunestyret. Rådmannens innstilling: 1. Budsjettjusteringer per 1 tertial 2009 vedtas i tråd med saksutredningens konklusjon. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

8 Saksutredning: FAKTA: Budsjettjusteringer drift Det vises til egen sak vedrørende rapportering per 1 tertial Budsjettjusteringer per 1 tertial er vurdert på bakgrunn av denne rapporteringen og det behov vi har for å skape balanse mellomdriftsnivået og økonomiske ressurser. De foreslåtte budsjettjusteringer er også kommentert i rapportering per 1 tertial. Det er identifisert et behov for budsjettjusteringer utover det som er foreslått. Per 1 tertial har vi en prognose på ca kr 400 i merforbruk. Det er i forslaget til budsjettjustering ikke foreslått bruk av midler til nye tiltak jmf. ønsket om å unngå budsjettjusteringer gjennom året. Innen FO er det utfordringer på til sammen kr 2,6 mill etter at det i forbindelse med årsoppgjørsdisposisjonene er tilført kr 800 til barnevern. I det vesentlige skyldes avvikene nye vedtak etter lov om sosiale tjenester. De største utfordringene er innen områdene dagaktivitet kr 1 mill, psykisk helse kr 400, rus kr 500 og økonomisk sosialhjelp kr 400. LOS har en utfordring på ca kr 600. Dette er kostnader knyttet til å opprettholde eksisterende tjenester og skyldes til dels dyrere pasienter og til dels høyt sykefravær. Dette er ikke foreslått budsjettjustert pga. manglende ressurser. Det arbeides videre med å finne løsninger på denne utfordringen. I forbindelse med revidert statsbudsjett og oppjustering av årets skatteanslag vil vi bli tilført ca kr 2 mill i økte frie inntekter. Tilskudd til ressurskrevende brukere vil bli kr 600 høyere enn vi forventet i opprinnelig budsjett. Tilrettelagte tjenester forventer et mindreforbruk på kr 200. Disse merinntektene finansierer i stor grad behovet for budsjettjusteringer. Budsjettjusteringer investering Det foreslås ingen budsjettjusteringer investering per 1 tertial VURDERING/DRØFTING: Budsjettjusteringer drift Budsjettjusteringssaken legges frem for formannskapet i balanse.

9 KONKLUSJON: Budsjettkorrigeringer drift per 1 tertial 2009 Ktoar t Ansv Tjen Tekst Utgift Inntekt Økning Reduksjon Reduksjon Økning Dagaktivitet omsorgslønn Dagaktivitet omsorgslønn Dagaktivitet BPA Dagaktivitet BPA Dagaktivitet institusjonsplass Legetjenesten, red. brukerbetaling med mer Fysioterapi, ikke realisert kutt, Bal Psykisk helse, klage på opphør institusjon Økte utgifter legevakt Rus - botilbud Økonomisk sosialhjelp Tilskudd ressurskrevende brukere Økte frie inntekter Økte frie inntekter Til reservert tilleggsbevilgning Sum Netto 0 DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rådmannen Revisjonen Kontrollutvalget Stein Briskeby Kirsti Nesbakken Rett utskrift av møtebok. Roa,

10 Utvalgssekretær

11 LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 07/ Ark.: 033 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 32/09 Kommunestyret /09 Formannskapet /09 Utviklingsutvalget /09 Eldrerådet /09 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /08 Eldrerådet 130/07 Kommunestyret /07 Formannskapet Saksbehandler: Anne Grønvold, Rådgiver politikk og samfunn KOMMUNEDELPLAN SAMFUNNSUTVIKLING Hjemmel: Plan og Bygningsloven KOMMUNESTYRETS VEDTAK: Kommunedelplan Samfunnsutvikling vedtas. Behandling og avstemming: Repr. Bjørn H. Morstad fremmet følgende endringsforslag: Side 38 Arealforvaltning: 1. 4 pkt. Ambisjon: stryke skal bør 2. 5 pkt. Målsetting: erstatte skal med kan Ambisjon: erstatte skal med bør 3. 6 pkt. Målsetting: erstatte skal med kan Ambisjon: erstatte 30% med 20% 4. 7 pkt. strykes Repr. Bjørn H. Morstads endingsforslag i pkt. 4 falt med 14 mot 11 stemmer. Repr. Bjørn H. Morstads endingsforslag i pkt. 5 falt med 17 mot 8 stemmer. Repr. Bjørn H. Morstads endingsforslag i pkt. 6 falt med 16 mot 9 stemmer. Repr. Bjørn H. Morstads endingsforslag i pkt. 7 falt med 17 mot 8 stemmer. Formannskapets innstilling ble vedtatt med 21 mot 4 stemmer. FORMANNSKAPETS INNSTILLING TIL KOMMUNESTYRET: Kommunedelplan Samfunnsutvikling vedtas. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

12 Behandling og avstemming: Ad hoc-utvalgets innstilling ble enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling til kommunestyret. Ad hoc-utvalgets innstilling: Kommunedelplan Samfunnsutvikling vedtas.

13 Saksutredning: FAKTA: Det vises til forslag til Kommunedelplan Samfunnsutvikling Dette er utarbeidet av ad hoc-utvalg nedsatt av kommunestyret. Planforslaget har vært ute til offentlig ettersyn og det har vært tema på åpent møte på Lunner rådhus 9. mai. Det har kommet inn høringsuttalelser fra følgende: Oppland fylkeskommune Fylkesmannen i Oppland Oslo og Omland Friluftsråd Ester Haga Norges vassdrags- og energidirektorat, region øst Statens vegvesen, region øst Naturvernforbundet i Gran og Lunner Følgende utvalg har fremmet uttalelser: Utviklingsutvalget Eldrerådet Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Gran kommune har ønsket å uttale seg til planen, men på grunn av politisk behandling av uttalelsen vil den først foreligge til kommunestyrets behandling. Ad hoc-utvalget gjennomgikk på sitt siste møte innspill og uttalelser som er kommet inn. En del av innspillene vurderes av utvalget til å falle inn under andre kommunedelplaner. Som eksempel kan nevnes at innspill angående gang- og sykkelveier og vann- og vassdrag bør formidles til ad hoc-utvalget for utarbeidelse av Kommunedelplan Teknisk. Andre innspill er vurdert av utvalget til å falle utenfor tiltaksdelen i denne planperioden. Et eksempel her kan være kartlegging av alle kulturminner i kommunen, ikke bare nyere kulturminner i Myllaområdet. Utvalget er ikke uenig i innspillet, men ser at ikke alt kan gjøres de neste fire årene. Som følge av høringsuttalelsene er flere mindre mangler og feil rettet opp. Disse er ikke av prinsippiell politisk betydning. Dette dreier seg om skrivefeil, uteglemte henvisninger og lignende. Korrigeringer av betydning er følgende: Planens navn. Arbeidet med ny planstruktur i Lunner kommune er på mange måter en nyskapning hvor noe av det blir til mens en går. Utgangspunktet var 6 sektorplaner inn under kommuneplanen. Dette ble etter hvert til kommunedelplaner. Denne aktuelle planen fikk da navn Kommunedelplan Samfunn. Dette har vist seg å være til forveksling likt Kommuneplanens samfunnsdel. Ad hoc-utvalget foreslår derfor at planen kalles Kommunedelplan Samfunnsutvikling. Dette for å skape et tydeligere skille. Planens sammendrag. Dette er oppdatert i forhold til at sammendraget var utformet med henblikk på høringsfasen. Den synliggjorde dissenser i ad hoc-utvalget. Dette er oppdatert i

14 forhold til ad hoc-utvalgets endelige innstilling til formannskapet. Dette betyr ikke at det er full enighet blant utvalgets medlemmer i alle spørsmålene. Kap. 9 Landbruk. Målsettingen om at antall produsenter av økologiske varer skal utgjøre 15% i løpet av perioden er tatt ut. Kap. 10 Generelt. Den strategiske føringen med tilhørende forklaring vedr. kommunestruktur er justert. Ad hoc-utvalgets leder og medlemmer vil redegjøre for planen i formannskapets og kommunestyrets møter ved behandling av denne. Rådmannens vurdering: Prosessene knyttet til utarbeidelse av kommunedelplanene er politiske prosesser som rådmannen har stor respekt for. Det oppleves imidlertid som et positivt samspill mellom administrasjon og politikk når en gjennom arbeidet skaper samhandling som kan bidra til innsikt og kloke beslutninger. Så er det mange hensyn som skal ivaretas, og for å ha en ryddighet er det da slik at planprosessen har et politisk eierskap, som da rådmannen i denne fasen formelt kan ytre sine vurderinger i forhold til. Rådmannen finner planen god i forhold til at den gir klare føringer på mange forhold. Planer hvor alle syn skal imøtekommes kan lett bli en plan som ikke fører noe steds hen. Det er derfor viktig at kommunestyrets behandling av planen fortsatt ivaretar dette. Skal planen bli det verktøyet for politisk styrt utvikling av Lunner-samfunnet er det viktig at den viser klare retninger. Rådmannen opplever at spørsmålet om en evt. endring av kommunestruktur fortsatt er lagt på is. Dette er en situasjon som ikke avklarer spørsmålet. Utviklingen i kommunestruktur er allikevel ikke statisk, i den forstand at kommunene på Hadeland hele tiden utvikler interkommunale samarbeider. Denne utviklingen skjer imidlertid stykkevis og delt og gjenspeiler ikke en klar langsiktig vilje. Fra rådmannens ståsted er det ønskelig å forholde seg til et klart standpunkt i saken, slik at en enten kan arbeide for mest mulig felles ved en sammenslåing av kommuner eller sikre at kommunen selv har de tjenester den bør ha dersom den skal bestå som egen kommune. Dette må ikke sees på som en argumentasjon for verken det ene eller det andre, men som et behov for avklaring. Rådmannen ser at planen tar inn over seg den økonomiske situasjonen i kommunen og har en realistisk tiltaksplan. Denne må samordnes med de øvrige kommunedelplanene via handlingsprogrammet. Konklusjon: Ad hoc-utvalget fremmer følgende innstilling: Forslag til Kommunedelplan Samfunnsutvikling vedtas.

15 DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Forslag til Kommunedelplan Samfunnsutvikling Innkomne høringsuttalelser Øvrige dokument: Kommunedelplan Samfunn offentlig ettersyn Kommunedelplan Samfunn offentlig ettersyn NVEs merknader Høringsutalelse til Kommuneplan Samfunn Høringsutalelse Kommunedelplan Samfunn Lunner kommunedelplan samfunn - Høringsutalelse Lunner kommunedelplan samfunn - Høringsutalelse Lunner kommunedelplan samfunn - Vedrørende høringsutalelse Svar - Lunner kommunedelplan samfunn - Vedrørende høringsutalelse Uttalelse til kommuneplanens samfunnsdel Uttalelse til kommuneplanens samfunnsdel Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Revisjonen Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær

16 LUNNER KOMMUNE Arkivsaksnr.: 07/ MØTEBOK Ark.: M74 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 33/09 Kommunestyret /09 Formannskapet /08 Kommunestyret /08 Formannskapet /07 Kommunestyret /07 Formannskapet Saksbehandler: Ingvald Struksnes, Tjenesteleder SAMLOKALISERING AV NØDETATER GRAN LUNNER - FELLES BRANN- OG REDNINGSSENTRAL KOMMUNESTYRETS VEDTAK: 1. Kommunestyret gir sin tilslutning til den skisserte samlokaliseringen i felles bygg. 2. Bygget prosjekteres og bygges som offentlig/privat samarbeide, OPS. Gran kommune tillegges framdriftsansvar for prosjektet. Lunner kommunes rådmann forutsettes å være representert i prosjektorganisasjonen. 3. Lunner kommunes andel av leiekostnadene, ca kr/år, innarbeides i økonomiplanen fra Behandling og avstemming: Repr. Elin Håkonsløkken fremmet følgende endringsforslag: 1. Kommunestyret gir sin tilslutning til samlokalisering i fellesbygg. Stryke punkt 2 og 3. Nytt punkt 2; Det utredes hva det vil koste å bygge dette bygg i egen regi, sammen med Gran kommune i tillegg til å vurdere et OPS samarbeid. Repr. Elin Håkonsløkken trakk sitt forslag. Repr Elin Håkonsløkken fremmet følgende endringsforslag: Stryke 1. setning i pkt.2. Repr. Elin Håkonsløkkens endringsforslag falt med 22 mot 3 stemmer. Formannskapets innstilling ble vedtatt med 23 mot 2 stemmer. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

17 FORMANNSKAPETS INNSTILLING TIL KOMMUNESTYRET: 1. Kommunestyret gir sin tilslutning til den skisserte samlokaliseringen i felles bygg. 2. Bygget prosjekteres og bygges som offentlig/privat samarbeide, OPS. Gran kommune tillegges framdriftsansvar for prosjektet. Lunner kommunes rådmann forutsettes å være representert i prosjektorganisasjonen. 3. Lunner kommunes andel av leiekostnadene, ca kr/år, innarbeides i økonomiplanen fra Behandling og avstemming: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret gir sin tilslutning til den skisserte samlokaliseringen i felles bygg. 2. Bygget prosjekteres og bygges som offentlig/privat samarbeide, OPS. Gran kommune tillegges framdriftsansvar for prosjektet. Lunner kommunes rådmann forutsettes å være representert i prosjektorganisasjonen. 3. Lunner kommunes andel av leiekostnadene, ca kr/år, innarbeides i økonomiplanen fra 2011.

18 Sammendrag: Med utgangspunkt i tidligere vedtak (K-sak 51/08) er det utredet muligheten for samlokalisering av nødetater i Gran og Lunner. Foranledningen til utredningen er at det er bestemt at Gran lensmannskontor og Lunner lensmannskontor skal slås sammen og samles på ett sted i Gran sentrum. Dette skjer samtidig med at Gran og Lunner har vedtatt å slå sammen sine brannvesen Ei styringsgruppe med Lunners rådmann som leder har fått utarbeidet en rapport som viser rombehov og kostnader. Et bygg som vil romme brannvesen, lensmannskontor, ambulanse, legevakt og Gran legesenter (privat) har en total prosjektkostnad på i størrelsesorden 70 mill kr. Fordelt etter areal og innbyggertall vil årskostnadene for Lunner bli i størrelsesorden kr som må regnes å komme i tillegg til dagens kostnader. Gran kommune har gjort intensjonsavtale med grunneier om kjøp av ei aktuell tomt. (Vis a vis Shell/Texaco-stasjonen sør for Gran sentrum). Gran kommune har gjort en intensjonsavtale med Vestoppland politidistrikt om leie av lokaler og forutsetter å få tilsvarende avtale med Sykehuset Innlandet. Gran legesenter ønsker primært å eie sin andel. Forutsatt endelig tilslutning av forannevnte aktører har Gran kommune behandlet saken i formannskapet og gjort vedtak om å gi sin tilsutning til prosjektet, at det skal bygges som offentlig/privat samarbeid, OPS slik at kommunen nedbetaler bygget i form av årlig leie, og at årlige leiekostnader innarbeides i økonomiplanen fra Gran kommunestyre skal behandle saken slik at det vedtaket der vil være kjent før behandling i Lunner kommunestyre. Saksutredning: FAKTA: Det er vedtatt at Gran lensmannskontor og Lunner lensmannskontor skal slås sammen til ett kontor beliggende i Gran sentrum. Dette var utløsende for å få utredet muligheten for å lokalisert de tre nødetatene brann, politi og ambulanse på ett sted. Tilslutning fra Gran kommune foreligger. Bindene tilslutning fra Vestoppland politidistrikt og Sykehuset Innlandet foreligger ennå ikke. Gran legesenter (privat) er blitt invitert inn i prosjektet og har sagt seg interessert uten at det foreligger noen bindende avtale.

19 Politiet har som mål å være på plass i nytt kontor fra årsskiftet 2010/11 og har i forhold til det bedt om en avklaring innen d.å. VURDERING/DRØFTING: 1. Forhold til gjeldende handlingsplan og annet planverk Prosjektet er ikke innarbeidet i gjeldende handlingsplan/økonomiplan. 2. Personalmessige forhold En tilslutning til prosjektet har ingen personalmessige konsekvenser for Lunner kommune. 3. Økonomiske forhold/forhold til budsjett og økonomiplan Prosjektet må realistisk regnes å påføre Lunner kommune en årlig merkostnad på i størrelsesorden kr i forhold til dagens utgifter til brann/redningstjenesten isolert. Lunner har i dag et meget billig brannvesen, 344 kr/innbygger, mens f.eks gjennomsnittet for Oppland er 525 kr/innbygger kr tilsvarer en økning på i underkant av 100 kr/innbygger. 4. Annet Selv om man forventer en viss økonomisk synergieffekt av samlokaliseringen er det først og fremst forventingen om bedre beredskap og bedre tjenester som har ligget bak tanken om samlokalisering. Det er ikke tvil om at samfunnsutviklingen generelt fører til at mange risikoer øker, at forventningene til offentlige tjenester generelt og beredskap spesielt øker og at "folk flest" i mindre grad er innstilt på og i stand til å hjelpe seg selv. Det er grunn til å tro på at en samlokalisering av nødetatene vil gjøre dem til sammen bedre forberedt på å takle større, komplekse hendelser og dermed sikre en god tverrfaglig beredskap i kommunen. At brannvesenet får base i Gran sentrum i stedet for på Roa har i den sammenheng marginal betydning. 5. Alternative løsningsforslag. Dette prosjektet er antakelig et spørsmål om "alt eller ingenting". Hvis Lunner kommune, politiet eller ambulansetjenesten trekker seg blir det antakelig ikke noe av. Da vil alternativet være å holde seg til den avtalen som eksisterer mellom Gran og Lunner kommuner med en dagbemannet brannstasjon på Roa, lensmannskontoret på et annet sted i Gran sentrum og ambulansen på et tredje sted. 6. Konklusjon med begrunnelse Rådmannen mener det framlagte prosjektet innebærer en framtidsrettet, robust og varig løsning som i overskuelig framtid sikrer innbyggernes trygghet. Selv med de økte kostnadene vil Lunner kommune ha en billig beredskap sammenlignet med de fleste andre kommuner. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt:

20 Øvrige dokument: Forprosjekt vedr. Samlokalisering av brannvesen, politi, ambulanse og legevakt i Gran og Lunner kommune Pilotprosjekt samlokalisering av nødetater på Hadeland Kopi av brev til Justis- og politidepartementet Samlokalisering av nødetater og poliklinisk dagtilbud på Hadeland Kopi av brev til Sykehuset innlandet v/sykehusdirektøren Beredskapsenhet Lunner og Gran kommune - muligheter for utnytting av lokaler. Kopi av brev til Gran kommune Samlokalisering av nødetater og poliklinisk dagtilbud for Hadeland Melding om vedtak: Samlokalisering av nødetater - politi, helse og brann Samlokalisering av nødetater m.m. Gran oversendelse av rapport Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær

21 LUNNER KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/ Sak nr MØTEBOK Styre/råd/utvalg: Møtedato: Ark.: K37 34/09 Kommunestyret /09 Utviklingsutvalget /08 Utviklingsutvalget Saksbehandler: Kari-Anne Steffensen Gorset, Miljøvernkonsulent FORVALTNINGSPLAN FOR HELHETLIG VANNFORVALTNING I VANNREGION 2 VEST-VIKEN HØRINGSUTTALELSE KOMMUNESTYRETS VEDTAK: Lunner kommune avgir følgende høringsuttalelse til Forvaltningsplanen for Vannregion 2 Vest-Viken: De store investeringsbehov som gjør seg gjeldende innenfor kommunaltekniske tiltak, vil nødvendigvis medføre betydelige økninger i avløpsgebyrene til abonnentene. Det må derfor etableres statlige finansieringsordninger som gir kommunene både subsidiert og tilgjengelig kapital til de store investeringsoppgavene en står ovenfor på det kommunaltekniske området. Hvis ikke dette etableres, ber Lunner kommune om utsatt frist for tiltaket tilknytning av Oppdalen til kommunalt avløp til Det er betydelige kostnader som blir pålagt de tiltakshavere som må utbedre private avløpsanlegg. Det må etableres finansieringsordninger i forbindelse med utbedring av private avløpsanlegg. Det påpekes at det er en del usikre beregninger når det gjelder tiltakene bl.a p.g.a knapphet på tid til å utføre beregningene. I forbindelse med arbeidet etter høringen må det jobbes med å kvalitetssikre tallene og prioriteringen av tiltak. På en del av tiltakene i tiltaksprogrammet er det ikke avklart hvem som er ansvarlig for å gjennomføre tiltakene og det er heller ikke avklart i forhold til virkemidler. Det forventes at dette kommer på plass så raskt som mulig hvis en skal ha ambisjoner om å nå miljømålene innen Behandling og avstemming: Utviklingsutvalgets innstilling ble enstemmig vedtatt. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

22 UTVIKLINGSUTVALGETS INNSTILLING TIL KOMMUNESTYRET: Lunner kommune avgir følgende høringsuttalelse til Forvaltningsplanen for Vannregion 2 Vest-Viken: De store investeringsbehov som gjør seg gjeldende innenfor kommunaltekniske tiltak, vil nødvendigvis medføre betydelige økninger i avløpsgebyrene til abonnentene. Det må derfor etableres statlige finansieringsordninger som gir kommunene både subsidiert og tilgjengelig kapital til de store investeringsoppgavene en står ovenfor på det kommunaltekniske området. Hvis ikke dette etableres, ber Lunner kommune om utsatt frist for tiltaket tilknytning av Oppdalen til kommunalt avløp til Det er betydelige kostnader som blir pålagt de tiltakshavere som må utbedre private avløpsanlegg. Det må etableres finansieringsordninger i forbindelse med utbedring av private avløpsanlegg. Det påpekes at det er en del usikre beregninger når det gjelder tiltakene bl.a p.g.a knapphet på tid til å utføre beregningene. I forbindelse med arbeidet etter høringen må det jobbes med å kvalitetssikre tallene og prioriteringen av tiltak. På en del av tiltakene i tiltaksprogrammet er det ikke avklart hvem som er ansvarlig for å gjennomføre tiltakene og det er heller ikke avklart i forhold til virkemidler. Det forventes at dette kommer på plass så raskt som mulig hvis en skal ha ambisjoner om å nå miljømålene innen Behandling og avstemming: Repr. Ulf O. Rogneby fremmet følgende endringsforslag: Stryke andre setning i første avsnitt. I Lunner kommune Repr. Ulf O. Rognebys endringsforslag ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling med vedtatt endring ble enstemmig vedtatt som utvalgets innstilling til kommunestyret. Rådmannens innstilling: Lunner kommune avgir følgende høringsuttalelse til Forvaltningsplanen for Vannregion 2 Vest-Viken: De store investeringsbehov som gjør seg gjeldende innenfor kommunaltekniske tiltak, vil nødvendigvis medføre betydelige økninger i avløpsgebyrene til abonnentene. I Lunner kommune er det allerede høye avløpsgebyrer. Det må derfor etableres statlige finansieringsordninger som gir kommunene både subsidiert og tilgjengelig kapital til de store

23 investeringsoppgavene en står ovenfor på det kommunaltekniske området. Hvis ikke dette etableres, ber Lunner kommune om utsatt frist for tiltaket tilknytning av Oppdalen til kommunalt avløp til Det er betydelige kostnader som blir pålagt de tiltakshavere som må utbedre private avløpsanlegg. Det må etableres finansieringsordninger i forbindelse med utbedring av private avløpsanlegg. Det påpekes at det er en del usikre beregninger når det gjelder tiltakene bl.a p.g.a knapphet på tid til å utføre beregningene. I forbindelse med arbeidet etter høringen må det jobbes med å kvalitetssikre tallene og prioriteringen av tiltak. På en del av tiltakene i tiltaksprogrammet er det ikke avklart hvem som er ansvarlig for å gjennomføre tiltakene og det er heller ikke avklart i forhold til virkemidler. Det forventes at dette kommer på plass så raskt som mulig hvis en skal ha ambisjoner om å nå miljømålene innen 2015.

24 Sammendrag: Det er utarbeidet forslag til Forvaltningsplan for Vannregion Vest-Viken som er lagt ut til høring med høringsfrist Vannområde Hadeland, som består av de vassdrag som drenerer til Randsfjorden fra øst i kommunene Lunner, Gran og Jevnaker, inngår i forvaltningsplanen. Vannområde Hadeland har store utfordringer når det gjelder forurensning bl.a i vannforekomstene Vigga og kransalgesjøene. Det må gjøres betydelige tiltak innenfor ulike sektorer i vannområdet for å kunne nå miljømålene innen fristen som er satt til Arbeidet med forvaltningsplanen har gått raskt og det er en del virkemidler og ansvarsfordeling i forhold til tiltak som er på plass ennå. Tiltakene som de ulike sektorer må utføre medfører betydelige kostnader. De nødvendige tiltakene innenfor det kommunaltekniske området er det i utgangspunktet abonnentene som må bekoste siden området er selvkostfinansiert. Dette vil bety en betydelig økning i gebyrene og det foreslås i uttalelsen at staten bidrar med midler for å gjennomføre disse tiltakene. Saksutredning: FAKTA: Hovedmålet med EU s rammedirektiv for vann er å beskytte og forbedre miljøtilstanden i alt vann både vassdrag, grunnvann og kystvann. Vannforvaltningen skal være helhetlig og kunnskapsbasert og gå på tvers av geografiske og administrative grenser i nedbørsfeltet. Vanndirektivet gjennomføres i norsk rett ved Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforvaltningsforskriften). Forskriften beskriver hvordan arbeidet med helhetlig vannforvaltning skal gjennomføres i Norge. Målet med forvaltningsplanen er at elver, innsjøer, kystvann og grunnvann som omfattes av planen skal ha minst god tilstand innen Vann og vassdrag som allerede har god tilstand skal ikke forringes. Det vil være behov for omfattende og kostnadskrevende tiltak innen flere sektorer for å nå miljømålet. Ansvaret for gjennomføring og finansiering av tiltak vil påligge den sektor som forårsaker belastningene på vannmiljøet. Forvaltningsplanen gir en samlet og bearbeidet oversikt over arbeidet i vannregionen. Forvaltningsplanen omfatter fem utvalgte vannområder. Den gir et sammendrag av karakterisering, overvåking, målformuleringer og tiltaksanalyser og prioriteringer. Forvaltningsplanen er retningsgivende for sektormyndighetenes beslutninger i enkeltsaker og vassdragsforvaltningen skal innarbeides i forvaltningens ordinære planverktøy for å bli integrert i det daglige arbeidet. Tiltaksprogrammet er en viktig del av forvaltningsplanen. Hensikten med tiltaksprogrammet er å sørge for at de miljømålene som er fastsatt for vannforekomstene oppnås innen utgangen av Det kan bli gitt utsatt frist for enkelte vannforekomster etter vannforskriften. Tiltaksprogrammet omfatter vannforekomster som har risiko for å ikke oppnå god status i 2015 i de fem utvalgte vannområdene i regionen. Av tiltaksprogrammet fremgår det hvilke tiltak som er aktuelle, og hvilken myndighet som har ansvaret for gjennomføring av tiltaket.

25 Organisering av arbeidet Det er Fylkesmannen i Buskerud som er vannregionmyndighet for vannregion Vest-Viken. Fra 2010 skal vannregionmyndigheten flyttes til fylkeskommunene. For flere opplysninger om organisering av arbeidet vises det til Lokalt har arbeidet vært organisert med et vannområdeutvalg for vannområde Hadeland bestående av frivillige lag/foreninger, interesseorganisasjoner, aktuelle statlige myndigheter m.fl. Vannområdeutvalget har nedsatt ei arbeidsgruppe som har bestått av folk fra administrasjonen i de tre Hadelandskommunene og fylkesmannen. Vannområde Hadeland Vannområdet består av flere mindre sidevassdrag på østsida av Randsfjorden. Vannområdet har flere miljøutfordringer. Vannkvaliteten er preget av at vassdraget ligger i et intensivt jordbruksområde. I tillegg er det vannkvalitetsproblemer knyttet til avløp fra offentlig renseanlegg og spredt avløp. Særlig Viggavassdraget er sterkt påvirket av fysiske inngrep i form av kanalisering og flomsikring. Det er betydelige vannuttak til jordbruksvanning, som tidvis kan gi svært lav vannføring i flere av elvene. Vassdraget er også betydelig påvirket av introduserte ferskvannsorganismer som vasspest, gjedde og mort. Planer for ny rv 4 kan medføre ytterligere inngrep i vassdraget. Vannområdet omfatter flere kalkrike kransalgesjøer. Området har derfor et nasjonalt ansvar for å sikre naturtypen og de rødlistede kransalgene i innsjøene. Kransalgene er imidlertid i flere lokaliteter direkte truet som følge av stor næringssalttilførsel til innsjøene. Vigga og flere av de andre elevene er gyteelver for storaurestammen fra Randsfjorden. Det er også kreps i vannområdet. Tidligere var det også elvemusling i deler av Viggavassdraget. Vannområdet er befolkningsnært og har betydning for friluftsliv. Vannforekomstene i vannområdet er karakterisert for å finne ut hvilken tilstand de er i og om det er mulighet for å nå miljømålene innen Nedenfor er det et kart som oppsummerer karakteriseringen innenfor vannområde Hadeland og som viser hvilke forekomster som har risiko for ikke å nå miljømål, mulig risiko og ingen risiko.

26 Beskyttede områder I følge vannforskriften skal det innen utgangen av 2009 opprettes et eget register over beskyttede områder i vannregionen. Registeret skal inneholde alle vannforekomter i regionen som har blitt utpekt til å kreve spesiell beskyttelse. Alle områder hvor det er lagt føringer på bruken for å ta vare på overflate- eller grunnvann eller for å beskytte livsmiljøer og arter som er direkte avhengige av vann skal med i registeret. Registeret skal holdes oppdatert og presenteres i den nasjonale databasen Vann-Nett ( Her kan alle se hvilke områder som er beskyttet og hvorfor. Alle vannforekomster i vannregionen som brukes til uttak av drikkevann og hvor uttaket er større enn 10m3 vann pr dag i gjennomsnitt eller forsyner mer enn 50 personer, skal inkluderes i registeret over beskyttede områder. Overvåking For å kunne vite dagens status mer eksakt og for å følge opp om en når miljømålene, må det gjøres overvåking av vannforekomstene. Det er utarbeidet kart som viser overvåkingsbehov for ulike parametre. Under er eksempel på kart som viser behovet for overvåking når det gjelder overgjødsling.

27 Miljømål Miljømålet for naturlige vannforekomster av overflatevann er at de skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand. For grunnvann er målet å oppnå god kjemisk og kvantitativ tilstand. Hvis en vannforekomst i utgangspunktet har god tilstand, vil miljømålet være å opprettholde den gode tilstanden. Hva som er god økologisk tilstand for en vannforekomst er gitt i veiledningsmaterialet på vannportalen ( Vannforekomster som ikke har god status i dag, har blitt klassifisert til å ha risiko for ikke å nå god status i 2015, eller mulig risiko for ikke å nå god status i Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) er vannforekomster med tekniske inngrep av så stor samfunnsmessig verdi at det ikke er aktuelt å fjerne inngrepet for å oppnå god økologisk tilstand. For en del strekninger som er vurdert som SMVF, er kunnskapen om økologien for svak til både å fastslå dagens tilstand og å sette miljømål. For de vannforekomstene vil målet i første planperiode være å skaffe tilstrekkelig kunnskap. For mange sterkt modifiserte vannforekomster kan det bety at de trenger utsatte frister for å nå miljømålene. Dette skal likevel ikke være til hinder for å gjennomføre opplagte tiltak der det er nødvendig. I beskyttede områder skal vannkvaliteten være god nok til at årsaken til at området er beskyttet, blir ivaretatt.

28 Fristen for å nå miljømålene er i utgangspunktet Vannforskriften gir mulighet for å forlenge fristene med seks eller tolv år. En forutsetning er at det ikke skjer en ytterligere forverring av tilstanden i denne perioden. Videre må minst et av følgende forhold gjøre seg gjeldende: Forbedringen kan av tekniske årsaker ikke gjennomføres innen fristen Det vil være uforholdsmessig kostnadskrevende å gjennomføre forbedringen innen fristen Naturforholdene tilsier at en forbedring innen fristen ikke lar seg gjennomføre Miljømål Hadeland Det er et må at det skal være levedyktige bestander av kransalger i innsjøer der det er eller har vært kransalger tidligere Bestander av sårbare arter, som edelkreps og storaure skal beskyttes og bevares Drikkevannskildene må stå i fokus en stor andel av husstandene i vannområdet har privat vannforsyning fra brønner og overflatevann. Disse må opprettholde sin gode kvalitet, og i enkelte tilfeller forbedres Vigga og de andre småvassdragene skal ha en hygienisk tilfredstillende kvalitet med hensyn til jordvanning og bading og fristidsfiske Tiltaksprogrammet Tiltaksprogrammet, som er en del av forvaltningsplanen, omfatter de planlagte tiltakene i vannområdene. Programmet gir ingen detaljert plan, men gir en overordnet prioritering som kan danne grunnlaget for mer detaljert planlegging fra den enkelte tiltaksansvarlige. Det er lagt stor vekt på å hente ut alle tiltak, effekter, kostnader o.l som er funnet i de lokal tiltaksanalysene og legge disse inn i tiltakstabellene. Det er knyttet varierende grad av usikkerhet til tallene i tabellene. Det er størst usikkerhet knyttet til effekten og kostnaden av jordbrukstiltak (i kg P og kr) og størrelsen på avlastningsbehovet der en har hatt lite grunnlagsinformasjon fra tiltaksanalysene. Tabellene må derfor leses som et budsjett på estimerte kostnader og effekter. En har valgt å prioritere opp tiltak som både reduserer tilførsel av næringssalter og bakterier til vann. Det innebærer at avløpstiltak i stor grad er prioritert høyere enn landbrukstiltak, til tross for at landbrukstiltakene er langt billigere hvis man ser på kost-effekt på næringssalter. Årsaken er at mange kommuner har prioritert reduksjon av bakterier høyt for å kunne oppnå brukermål som badevannskvalitet og egnethet for jordvanning og fritidsfiske. I henhold til 8 i vannforskriften skal miljømålet om god økologisk og kjemisk tilstand i utgangspunktet nås innen 6 år etter at første forvaltningsplan har trådt i kraft, dvs innen Dette krever en høy grad av oppslutning og stor gjennomføringskraft for alle nødvendige tiltak. Det må derfor forventes at alle virkemidler er på plass senest innen Dette gjelder også hvis målene skal nås innen 2021 fordi det vil ta tid før tiltakene virker. Siden de mest kostnadseffektive tiltakene finnes innen jordbruket vil utvikling av hensiktsmessige virkemidler innenfor jordbruket være helt avgjørende for å oppnå målsettingen om god økologisk og kjemisk tilstand. Det er varierende hvor lett det er å få penger til å gjennomføre tiltak. Noen typer tiltak har en klar ansvarlig som har ressurser og regelverk til å gjennomføre tiltakene. For andre typer tiltak kan det være vanskelig både å få plassert ansvar og å skaffe finansiering.

29 Tematiske problemstillinger og mulige tiltak Landbruk En betydelig del av tilførslene av næringsstoffene nitrogen og fosfor i vannområdene skriver seg fra menneskelig aktivitet som diffus avrenning fra jord- og skogbruk. Utfordringene i vannområdene med hensyn til overgjødslingsproblematikk kan knyttes til: -stort omfang av bakkeplanerte arealer og hydrotekniske anlegg i dårlig forfatning -store arealer blir liggende blottlagte for erosjon over lengre tid uten plantedekke/åkerstubb -økt erosjon fra ravineområdene og jordbruksarealer, også knyttet til hyppigere ras og flomsituasjoner, pga klimaendringer Overgjødslig kan bl.a gi fiskedød og ødelagte gyteområder og fravær av bunndyrsamfunn. Data viser at en mindre del av fosforbidraget fra jord- og skogbruk kan knyttes direkte til biologisk produksjon. Mye av dette tilføres vassdragene gjennom flom på vårparten. Avløp Forurensning gjennom kloakkavløp kan skape uakseptable hygieniske forhold i en vannforekomst. Høye konsentrasjoner av bakterier har ikke direkte effekt på den økologiske tilstanden i vassdraget, men måling av bakteriologisk vannkvalitet indikerer om det er knyttet vesentlig kloakk- eller landbruksforurensning til vannforekomsten. I likhet med mange av de andre kommunene i vannregionen har Lunner satt i gang arbeid med kartlegging og opprydding i forbindelse med separate avløpsanlegg. Det foregår også en kontinuerlig utskiftning av ledningsnett i forbindelse med offentlig kloakk i tillegg til oppgradering av kommunale renseanlegg. Tilsig fra avløpsanlegg er hovedårsaken til forurensning av grunnvann i bebygde områder. Biologisk mangfold Introduserte arter er for eksempel vasspest, ørekyt, sandkryper, mort, gjedde og lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Disse artene kan endre økosystemene i vassdrag vesentlig. Det er ikke enkelt å bli kvitt disse artene. Bruk av rotenon er ikke ønskelig å benytte i vassdrag med flere fiskearter siden giften dreper alle andre fiskearter også i tillegg til den som er uønsket.. Det viktigste tiltaket mot fremmede arter i denne planperioden er å hindre videre spredning. Miljøgifter For kommunene og Fylkesmannen vil oppgavene fremover være å identifisere kildene og å hindre utslipp. Kommunene kan gjennom påslippsavtaler, regulere hva som slippes på det kommunale nettet, vurdert utfra driftsforhold, krav til slamkvalitet og krav til utslippene fra de kommunale renseanleggene. Fylkesmannen/SFT har ansvaret for å sette utslippskrav til de kommunale renseanleggene samt til næringsmiddelvirksomhet som har utslipp direkte til resipient. Tiltak i vannområdene Vannregionmyndigheten har overført data fra de lokale tiltaksanalysene til enhetlige tiltakstabeller. Det er knyttet varierende grad av usikkerhet til tabellene og dette er bl.a knyttet til varierende grad av detaljering av beregninger og estimater fra tiltaksanalysene. Det er størst usikkerhet knyttet til effekten og kostnaden av jordbrukstiltak (i kg P og kr) og størrelsen på avlastningsbehovet der en har for lite grunnlagsinformasjon fra tiltaksanalysene.

30 For mange vannforekomster mangler det data for å kunne fastsette tilstanden. For mange vannforekomster er derfor det første tiltaket å overvåke og kartlegge problemene. Mangel på kunnskap kan føre til at ikke alle nødvendige tiltak settes i gang i tide til at miljømålet kan nås innen For å kunne sette opp en prioritering av tiltak, har vannregionmyndigheten funnet det nødvendig å få utarbeidet et enkelt forurensingsregnskap for fosfor i hvert vannområde. Fosforregnskap gir kun grunnlag for å prioritere eutrofieringstiltak. Andre tiltak er derfor prioritert ut fra skjønn. Selv om bakteriologisk belastning strengt tatt ikke er en del av EU s vanndirektiv har en funnet det utarbeide tiltaksplan og gjennomføre tiltak uten at det settes mål og foreslås tiltak også med tanke på bakteriologisk kvalitet på vannet. Et vesentlig moment med tiltak mot bakteriologisk forurensning er at fosforavlastning ofte følger med på lasset. Dette gjelder særlig i forhold til tiltak innen spredt avløp. Selv om tiltak på totalfosfor innen avløp ofte er langt mindre kostnadseffektivt enn fosfortiltak (totalfosfor) innen jordbruket vil likevel avløpstiltak måtte gjennomføres pga den bakteriologiske belastningen. Det eventuelle resterende avlastningsbehovet på fosfor må da ofte tas fra jordbruk da dette som regel er det mest kostnadseffektive. Vannområde Hadeland Det er satt opp et forurensningsregnskap som også viser nødvendig avlatsningsbehov (se tabell under). Dette viser en totalbelastning på ca 9,2 tonn P i året. Avlastningsbehovet er beregnet til ca 4 tonn P/år. Biotoptiltak og hydromorfologi Remeandrering (tilbake til det opprinnelige løpet) av Vigga oppstrøms Jarenvann må til dersom vannforekomsten Vigga ikke skal klassifiseres som SMVF. Det er imidlertid lite trolig at dette vil bli gjennomført da det kan føre til vesentlige arronderingsmessige ulemper og kreve at store jordbruksarealer tilbakeføres til elveareal med kantsone. Tiltaket er tatt med som uprioritert og er ikke med i summering av kostnadene for tiltakene. Noen av de øvrige tiltakene er alternative tiltak for å bøte på skadene utrettinger m.m har ført til. Alle kostnader som er estimert er våre anslag. For Strømforsterkere, terskler, steingrupper m.m på strekningen Jarenvannet-Roa er estimatet basert på 300 tiltakspunkter av kr 3000,- pr punkt. Landbruk

31 Vannområdets beregning av potensiale for P-reduksjon ved opphør av høstpløying er 3659kg/ år. Det er ikke realistisk å kreve 100% av arealene i stubb om vinteren. I tillegg til erosjon fra høstpløyde arealer vil erosjon i vannveier på jordet, rundt hydrotekniske anlegg og ras og erosjon i elv- og bekkekant m.m være betydelige bidragsytere. En betydelig del av avlasningsbehovet fra jordbruket kan derfor hentes med tiltak på disse områdene. Effektene av tiltakene innen jordbruk er ikke spesifisert på tiltakstype, men ført opp som en sum for alle tiltak. Denne summen er framkommet som resten av det totale avlastningsbehovet når potensialet i tiltak innen spredt og kommunalt avløp er trukket fra. Kommunalt og spredt avløp Kostnader og effekter av tiltak innen kommunalt og spredt avløp er ført inn i tiltaksplanen. Vurdering av forurensningsregnskapet og tiltaksbehovet inne hver sektor Sammenlignet med forurensningsregnskapet for de andre vannområdene står landbruket for en svært stor andel av tilførslene i Vannområde Hadeland. Tiltaksprogrammet anbefaler derfor at det tidlig i tiltaksfasen gjøres en grundig gjennomgang av forurensningsregnskapet og beregningene av avlastningsbehov som grunnlag for videre detaljert planlegging og prioritering av tiltak. Vedlagt er tabeller som viser tiltak, effekt, kostnader og ansvarlig for gjennomføring av de ulike tiltakene. VURDERING/DRØFTING: Arbeidet med kommunaltekniske tiltak samt opprydding av spredte ikke-tilfredstillende avløp jobbes det med kontinuerlig i Lunner kommune. Aktuelle tiltak er forankret i kommunedelplan avløp og vedtak i forbindelse med spredte avløp. Kommunedelplan avløp skal inngå i Teknisk plan og denne jobbes det med nå. Målsettingen er å kontrollere spredt avløp i nedslagsfeltet til Vigga før andre deler av kommunen siden det er her forurensningsproblemene er størst. Utbygging av kommunalt avløp bør også i fortsettelsen prioriteres der en har størst forurensningsproblemer. Det er viktig at tiltakene i tiltaksprogrammet tilhørende forvaltningsplanen også inngår i teknisk plan. For å nå miljømålene innen 2015 kreves betydelig ressursinnsats fra mange parter. Når det gjelder tiltak innenfor kommunalt avløp så vil investeringskostnadene for Lunner kommune beløpe seg til en estimert kostnad på kr ,-. Det er abonnentene som må betale dette i form av kommunale avløpsgebyrer siden dette er et selvkostområde. Dette vil bety en betydelig økning i gebyrene for abonnentene hvis ikke det kommer noen midler fra statlig hold for å bidra med finansiering av tiltakene. Lunner kommunes avløpsgebyrer ligger på et relativt høyt nivå pr i dag. Utbedring av private avløpsanlegg som forurenser er det tiltakshaver selv som bekoster i sin helhet. Dette kan beløpe seg til en kostnad fra kr ,- til ,- pr husstand. Estimert kostnad for alle anlegg totalt i Vannområde Hadeland er satt til kr ,-. Det bør vurderes å innføre en tilskuddsordning for utbedring av private avløpsanlegg, f.eks gjennom Husbanken.

32 Når det gjelder tiltak innenfor landbruket, så kreves det også her innsats og betydelig med midler og det er ikke avklart hvordan en skal finansiere tiltakene. Estimert foreløpig kostnad når det gjelder investering er her satt til ,-, men det er da mange tiltak som ikke er kostnadsberegnet. Det må jobbes mer med å planlegge og kostnadsberegne aktuelle tiltak før en setter i gang arbeidet. I forhold til biotoptiltak og hydromorfologi er det satt opp en kostnad på kr ,- for utbedring av kulvert under kommunal veg ved Vassjø. Tiltaket reetablering av kantvegetasjon er ikke kostnadsberegnet. Konklusjon med begrunnelse De store investeringsbehov som gjør seg gjeldende innenfor kommunaltekniske tiltak, vil nødvendigvis medføre betydelige økninger i avløpsgebyrene til abonnentene. I Lunner kommune er det allerede høye avløpsgebyrer. Det må derfor etableres statlige finansieringsordninger som gir kommunene både subsidiert og tilgjengelig kapital til de store investeringsoppgavene en står ovenfor på det kommunaltekniske området. Hvis ikke dette etableres, ber Lunner kommune om utsatt frist for tiltaket tilknytning av Oppdalen til kommunalt avløp til Det er betydelige kostnader som blir pålagt de tiltakshavere som må utbedre private avløpsanlegg. Det må etableres finansieringsordninger i forbindelse med utbedring av private avløpsanlegg. Det påpekes at det er en del usikre beregninger når det gjelder tiltakene bl.a p.g.a knapphet på tid til å utføre beregningene. I forbindelse med arbeidet etter høringen må det jobbes med å kvalitetssikre tallene og prioriteringen av tiltak. På en del av tiltakene i tiltaksprogrammet er det ikke avklart hvem som er ansvarlig for å gjennomføre tiltakene og det er heller ikke avklart i forhold til virkemidler. Det forventes at dette kommer på plass så raskt som mulig hvis en skal ha ambisjoner om å nå miljømålene innen DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Høringsbrev Utdrag fra tiltaksprogrammet Det vises til forvaltningsplanen i sin helhet som kan leses på under Vest-Viken Øvrige dokument: Rammedirektivet for vann - forslag til vannområde i første planperiode - Kopi av brev til Statens forurensningstilsyn Vannregion 2 - Utvelgelse av vannområde i Oppland til første planfase og oppfølging av dette EU's vanndirektiv - oppstartsmøte "Vannområde Hadeland" Referat arbeidsgruppe Referat arbeidsgruppe