ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING. Utvalg for helse og omsorg

Transkript

1 ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg for helse og omsorg Møtested: Ignagard 2. etg. Dato: Tid: 19:00 Medlemmer som ikke kan møte på grunn av lovlig forfall må omgående melde fra til INTERNE FELLESTJENESTER tlf eller Varamedlemmer vil bli innkalt herfra. Dersom det er behov for ytterligere opplysninger vedrørende den enkelte sak, ber administrasjonen om å bli kontaktet i god tid før møtet.

2 Saksnr. PS 38/09 PS 39/09 Innhold GODKJENNING AV INNKALLING OG MØTEPROTOKOLL FRA FORRIGE MØTE AREALDISPONERING KOMMUNALE BYGG - KIRKEBYGDA PS 40/09 ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER I 2010 PS 41/09 PS 42/09 PLEIE- OG OMSORGSPLAN FOR ENEBAKK KOMMUNE RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR ENEBAKK KOMMUNE REFERATSAKER EVENTUELT Enebakk, 4. november 2009 Nina E. Wold leder

3

4 PS 38/09 Godkjenning av innkalling og møteprotokoll fra forrige møte /

5 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2009/722 Arkivkode: 612 Saksbehandler: Sonja Nordhagen Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: Utvalg for helse og omsorg Utvalg for kultur, oppvekst og skole Utvalg for teknikk og utvikling 39/09 Utvalg for helse og omsorg /09 Utvalg for kultur, oppvekst og skole /09 Utvalg for teknikk og utvikling Formannskapet Kommunestyret Arealdisponering kommunale bygg - Kirkebygda Vedlegg: Utredning RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Anbefalinger i utredningens pkt. 7.2 vedtas. Dette innebærer: Postens lokaler og underetasjen i Strømsborgbygget disponeres til familiens hus og evt. åpen barnehage, samt lager for vedlikeholdsavdelingen. Helsestasjonen utvides med nødvendig areal. Lensmannen og frisøren beholder sine lokaler inntil videre. Deler av familiens hus, NAV, evt. redusert lensmannstjeneste, disponerer lokalene når/dersom lensmannstjenesten reduseres. Biblioteket utvides med legesenterets lokaler. Det etableres nytt legesenter. Skolebrakka rives. Fagforeninger/HVO får tilbud om kontorer i 2. etg. i gamle Kirkebygden skole. 2. Nødvendig planlegging i forhold til de enkelte prosjekter igangsettes, bl.a. nærmere utredning i tilknytning til Familiens hus. 3. Det opptas forhandlinger med legene med tanke på bygging av nytt legesenter. 4. Prosjekter og konsekvenser innarbeides i budsjett/øp fra 2011.

6 SAKSUTREDNING: Sammendrag Det framlegges utredning om arealdisponering for kommunale bygg i Kirkebygda. Saken legges fram for sektorutvalgene og formannskap/kommunestyre. Bakgrunn Kommunestyrets vedtak i sak 117/08, pkt. 48, vedrørende utredning av arealplan for kommunale bygg i Kirkebygda og kommunestyrets vedtak i sak 75/09 om ikke å etablere helsebygg i Strømsborgbygget, men utrede mulighetene for et familiens hus. Saksopplysninger I forbindelse med behandling av budsjett for 2009, fattet kommunestyret i sak 117/08, pkt. 48, følgende vedtak: Det utredes arealplan for bruk av kommunale bygg i Kirkebygda. Planen skal ta høyde for muligheten for å disponere Strømsborgbygget som et slags helsebygg og fremtidig plassering av nytt bibliotek. Planen legges fram til behandling i løpet av Spørsmålet om etablering av helsebygg er behandlet av kommunestyret i sak 75/09, hvor det ble fattet følgende vedtak: 1. Enebakk kommune etablerer ikke Helsebygg i Strømsborgbygget. 2. Rådmannen utreder mulighet for etablering av Familiens hus i Strømsborgbygget. Arealmessig blir dette synliggjort i kommunens samlede arealplan for Kirkebygda, som skal behandles av kommunestyret i 2009, jfr. KST-sak 117/ Rådmannen legger fram en innholdsmessig utredning av Familiens hus for kommunestyret 1. kvartal Utredning over dagens bruk av arealer, behov for arealer og alternativ bruk av arealer vedlegges. Det er lagt til grunn følgende forutsetninger: Etablering av tilfredsstillende lokaler for biblioteket og familiens hus Legesenterets behov for 1-2 nye kontorer Posten flytter ut av Strømsborgbygget Det er ledige lokaler i underetasjen i Strømsborgbygget Situasjonen for lensmannskontoret er ikke avklart Skolebrakka er oppført som midlertidig løsning og tilfredsstiller ikke dagens krav til kontorlokaler NAV har nye lokaler, men disse bør utvides på sikt KOS-administrasjonens og kulturskolens lokaler, ut over PPT, berøres ikke Lokaler i Herredshuset, ut over paviljongene, berøres ikke I denne saken vurderes kun tjenester og lokalisering. Det må utredes nærmere planer for de enkelte prosjektene. Det forutsettes derfor en etappevis oppfølging av saken. HOS-sjefen har satt en arbeidsgruppe som skal arbeide videre med Familiens hus. Dersom alternativ om bygging av nytt legesenter velges, må det startes opp forhandlinger med legene om dette, og utvidelse av biblioteket kan først foretas når legesenteret er flyttet ut. Vurderinger og begrunnelse Rådmannen anbefaler alternativ som innebærer bygging av nytt legesenter. Dette innebærer følgende prioriteringer i budsjett/øp: Pri. Tiltak Tidsramme 1. Etablering av familiens hus, inkl. utvidelse av 2011

7 Pri. Tiltak Tidsramme helsestasjonen i Strømsborgbygget 2. Flytting av fagforeningskontor/hvo Riving av skolebrakka Bygging av nytt legesenter 2011/ Utvidelse av biblioteket 2012/2013 I tillegg til investeringskostnader, må også driftskostnader i tilknytning til alternativene innarbeides. Det vises bl.a. til tap av husleieinntekter.

8 1 AREALDISPONERING KOMMUNALE BYGG KIRKEBYGDA

9 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Dagens bruk av arealer Gamle Kirkebygden skole Gamle herredshuset Strømsborgbygget Herredshuset Bruk av gamle Kirkebygden skole Bruk av gamle herredshuset Bruk av Strømsborgbygget/ pavlijonger Herredshuset Familiens hus Alternativer for Familiens hus Bibliotek Alternativer for bibliotek Legesenter Alternativer for legesenter Økonomiske forhold Alternativer Familiens hus i Postens lokaler/biblioteket flyttes ikke/nytt legesenter Familiens hus i Postens lokaler/legesenteret flyttes ikke/nytt biblioteket Bibliotek i Postens lokaler/familiens hus i lensmannskontoret/legesenteret og lensmannen får kontorer i biblioteket Konklusjon/anbefaling: Vurderinger Anbefaling... 8

10 3 1. Dagens bruk av arealer 1.1 Gamle Kirkebygden skole Aktivitet Areal m² Antall kontorer/rom PPT, 2. etg kontorer, 1 arkivrom, 1 spiserom Kursrom, 2. etg rom Kulturskolen, 1. etg rom til dans, 1 rom til tegning/maling, 3 kontor/ øvingsrom 1.2 Gamle herredshuset Aktivitet Areal m² Antall kontorer/rom KOS-avdelingen, 1. etg kontorer, 1 arkivrom, 1 spiserom Utstilling 2 etg rom 1.3 Strømsborgbygget Aktivitet Areal m² Antall kontorer/rom Frisørsalong 53 Frisørsalong, 1 bakrom Posten rom for postsortering, 2 kontorer, 1 kjøkken/ spiserom Helsestasjon, underetg lager, 1 kjøkken/ spiserom, 3 unders.rom, 1 kontor, 1 venterom NAV 1. etg. Underetg tilb. Resepsjon/venterom, 4 samtalerom Kontorlandskap, 2 kontor, 2 arkivrom, 1 møte-/ spiserom, 1 møterom, 2 kontorer, 1 kopirom Lensmannen kontorer, venteareal, 1 kjøkken/spiserom, 1 kopirom, 1 arkivrom, 2 lagerrom Tidligere lager/kontor underetasjen (lageret benyttes av vedlikeholdsavdelingen) 342 Forr.lokale, 1 lager, 1 kjøkken/spiserom, 2 kontorer? (PS)

11 4 1.4 Herredshuset Aktivitet Areal m² Antall kontorer/rom Paviljongene Legesenter legekontor, 1 akuttrom, 1 undersøkelsesrom, 1 lab., 1 resepsjon, 1 kjøkken/ spiserom/kontor, 2 venterom Biblioteket, 1 etg kontor, 1 kontor/ kjøkken, 3 rom til bøker, magasin kjeller 70 2 rom, arkiv øk., kjeller Skolebrakka, Barnevern Fagforeninger/HVO Hovedbygget, inkl. h-sal kontorer, 1 spise-/møterom, 1 lager 2 kontorer 2. Bruk av gamle Kirkebygden skole Ved etablering av Familiens hus vil arealene som i dag disponeres til PPT, 168 m², frigjøres helt eller delvis. Det bør vurderes om hele PPT skal inn i Familiens hus. Dersom skolebrakka rives må fagforeningene/hvo skaffes nye kontorer, noe som kan løses i 2. etg. Kursrommet anbefales ikke flyttet, og det kan igjen bli møterom i tidligere kjøkken/møterom som i dag delvis også brukes til kontor. 3. Bruk av gamle herredshuset Det foreslås ikke endret bruk av gamle herredshuset, da det ses som viktig at KOS-avdelingen har nærhet til kunstsamlingene i 2. etg. Bygget er verneverdig, og det kan ikke gjøres utvendige endringer. Det er tilpasset dagens bruk. 4. Bruk av Strømsborgbygget/ pavlijonger Herredshuset Når/dersom Posten og lensmannen flytter ut, frigjøres ca. 690 m² i Strømsborgbygget. Arealer i underetasjen som dels er ledige og dels er disponert til vedlikeholdsavdelingen utgjør ca 240 m². Vedlikeholdsavdelingen er flyttet hit etter at brannvesenet ønsker å disponere tidligere lokaler i brannstasjonen. Helsestasjon, inkl. svangerskapsomsorg og helsestasjon for ungdom disponerer i dag 132 m².

12 5 4.1 Familiens hus Helsedirektoratet anbefaler et samordnet og helhetlig tilbud hvor følgende tjenester bør inngå: Svangerskapsomsorg Helsestasjon/skolehelsetjeneste, helsestasjon for ungdom Barnevern/sosialtjeneste Pedagogisk/psykologisk tjeneste Åpen barnehage Arealbehov Antall kontorer Areal i m², ca. Barnevern 8 80 PPT 7 70 Tillegg helsestasjonen Felles spiserom 20 Felles arkivrom 20 Sum areal ? (midlertidig) Alternativer for Familiens hus Familiens hus kan arealmessig få plass i Postens lokaler. Dersom man velger å kun ha en helsestasjon i Enebakk, vil behovet for arealer til helsestasjonen bli større enn en midlertidig løsning, men dette er ikke utredet. Dette alternativ innebærer at deler av familiens hus, NAV og evt. et redusert lensmannskontor kan dele nåværende lensmannskontor når/hvis dette frigjøres. Helsestasjonen kan midlertidig få tilleggsareal i underetasjen. Åpen barnehage kan få plass i underetasjen, men dette må vurderes opp mot vedlikeholdsavdelingens behov. 4.2 Bibliotek Biblioteket disponerer i dag ca 225 m² + magasin på ca 70 m². Normen for bibliotek er 100 m² pr innbygger, men dette følges opp i liten grad Alternativer for bibliotek Dersom man velger å flytte biblioteket til Strømsborgbygget, vil man måtte benytte både Postens lokaler og lokaler i underetasjen for at arealbehovet skal bedres. Arealet vil utgjøre ca 600 m². I tillegg kan lensmannens lokaler vurderes. Et bibliotek over to etasjer er ikke ideelt. Alternativt kan nåværende legesenter disponeres til bibliotek. Arealet vil da utgjøre ca 547 m² + dagens magasin. 4.3 Legesenter Legene ønsker lokalisering i Kirkebygda. I løpet av kort tid er det behov for 1-2 nye kontorer. Legene leier i dag lokaler av Enebakk kommune. De er ikke avvisende til selv å bygge nye lokaler. Enebakk kommune vil da miste leieinntektene for legesenteret. Disse utgjør kr pr. år og inkluderer renhold/hovedrengjøring og vaktmestertjenester.

13 Alternativer for legesenter Dersom biblioteket flytter ut, vil legene kunne disponere arealer i nåværende bibliotek. Det er også vurdert å bygge til nåværende legesenter med 2 kontorer for å dekke behovet i dagens lokaler. Andre alternativer er bygging av ny fløy på Ignagard eller nytt bygg der skolebrakka ligger i dag. I denne forbindelse vurderes flytting/ombygging av modulbygget på Bjerkely. 5. Økonomiske forhold Enebakk kommune har følgende leieinntekter: (ekskl. NAV): Leietaker Årlig leie Frisør Posten Lensmannen Sum Strømsborgbygget Legesenteret Sum utleie I tillegg til at man ved omdisponering av byggene mister disse inntektene, kommer utgifter til el./oppvarming, renhold, vaktmestertjenester o.a. Dette må ses opp mot lokaler som frigjøres/rives; 2. etg. i gamle Kirkebygden skole og skolebrakka. På bakgrunn av Enebakk kommunes meget anstrengte økonomiske situasjon de nærmeste årene, må man være restriktiv når det gjelder nye tiltak. Et familiens hus vil ikke innebære økt aktivitet i særlig grad, men samlokalisering som bør komme brukerne til nytte. Enebakk kommune er interessert i å beholde lensmannen i bygda. Disse lokalene bør derfor ikke inngå i umiddelbare planer. Det vises også til at utleien genererer betydelige inntekter. Det må avsettes midler i budsjett/økonomiplan til utbedringer/nødvendig inventar, drift av nye lokaler m.v. når lokaliseringen er vedtatt. 6. Alternativer 6.1 Familiens hus i Postens lokaler/biblioteket flyttes ikke/nytt legesenter Posten lokaler og underetasjen i Strømsborgbygget disponeres til familiens hus, inkl. åpen barnehage, evt. lokaler for vedlikeholdsavdelingen. Helsestasjonen får dekket nødvendig behov. Det vurderes alternativ plassering av vedlikeholdsavdelingen, for eksempel i kjeller på Ignagard. Lensmannen og frisøren beholder sine lokaler inntil videre. Deler av familiens hus, NAV, evt. redusert lensmannstjeneste, disponerer lensmannslokalene når/dersom tjenesten reduseres. Biblioteket utvides med legesenterets lokaler. Det bygges nytt legesenter. Modulbygg på Bjerkely vurderes brukt til nytt legesenter.

14 7 Arealbruk Aktivitet Areal, m² Familiens hus 297 Lager for vedlikeholdsavdelingen/åpen 300 barnehage Tillegg helsestasjon 40? (midlertidig) Lensmann 392 Frisør 53 Nytt legesenter (bygges evt. av legene) Utredes 6.2 Familiens hus i Postens lokaler/legesenteret flyttes ikke/nytt biblioteket Som alternativ 1, men at legesenteret utvides med bibliotekets lokaler og det bygges nytt bibliotek. Arealbruk Aktivitet Areal, m² Familiens hus 297 Lager for vedlikeholdsavdelingen/åpen 300 barnehage Tillegg helsestasjon 40? (midlertidig) Lensmann 392 Frisør 53 Legesenter Nytt bibliotek Utredes 6.3 Bibliotek i Postens lokaler/familiens hus i lensmannskontoret/legesenteret og lensmannen får kontorer i biblioteket Postens lokaler og underetasjen i Strømsborgbygget disponeres til bibliotek. Helsestasjonen får dekket nødvendig behov. Lensmannen og frisøren beholder sine lokaler inntil videre. Lensmannens lokaler disponeres til familiens hus når/dersom disse frigjøres. Nåværende bibliotek disponeres til utvidelse av legesenteret og evt. lensmannen. Skolebrakka stilles til disposisjon til åpen barnehage eller rives. Arealbruk Aktivitet Areal, m² Bibliotek 599 Tillegg helsestasjon 40? (midlertidig) Lensmann (benyttes til familiens hus når/ 392 dersom lensmannen flytter ut)

15 8 Aktivitet Areal, m² Frisør 53 Utvidelse legesenter/evt. redusert 225 lensmannstjeneste 7. Konklusjon/anbefaling: 7.1 Vurderinger Det anbefales ikke endringer i bruk av gamle herredshuset og hovedbygget i herredshuset. Beliggenheten for dagens bibliotek anses som mest hensiktsmessig med nærheten til herredshuset/servicetorget og Ignagard. Det er også mest hensiktsmessig å ha bibliotek i en etasje, noe som er vanskelig i Strømsborgbygget. Alternativ 6.1 og 6.2 forutsetter nybygg, noe alternativ 6.3 ikke gjør. Samtlige alternativ innebærer at skolebrakka frigjøres til annet bruk, for eksempel åpen barnehage (alt 6.3), eller rives. Bygget, som er oppført på 70-tallet, var ment som en midlertidig løsning og tilfredsstiller ikke dagens krav til kontorlokaler. 2. etg. i gamle Kirkebygden skole frigjøres også. Dersom skolebrakka omdisponeres eller rives, kan fagforeningene flyttes tilbake til gamle Kirkebygden skole. Nytt legesenter eller bibliotek kan plasseres enten på denne tomta eller i ny fløy på Ignagard. Dersom modulbygget på Bjerkely ikke skal brukes til skoleformål, kan bygget for eksempel vurderes brukt til nytt legesenter (alt. 6.1). 7.2 Anbefaling 1. Posten lokaler og underetasjen i Strømsborgbygget disponeres til familiens hus og evt. åpen barnehage, samt lager for vedlikeholdsavdelingen. 2. Helsestasjonen utvides med nødvendig areal. 3. Lensmannen og frisøren beholder sine lokaler inntil videre. 4. Deler av familiens hus, NAV, evt. redusert lensmannstjeneste, disponerer lokalene når/dersom lensmannstjenesten reduseres. 5. Biblioteket utvides med legesenterets lokaler. 6. Det etableres nytt legesenter. 7. Skolebrakka rives. 8. Fagforeningene/HVO får tilbud om kontorer i 2. etg. i gamle Kirkebygden skole.

16 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2007/815 Arkivkode: F31 Saksbehandler: Mona Habiba Pettersen Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 40/09 Utvalg for helse og omsorg Formannskapet Kommunestyret Anmodning om bosetting av flyktninger i 2010 Dokumenter som er vedlagt: 1. Anmodning fra IMDI om bosetting av 20 flyktninger i Enebakk. Dokumenter som ikke er vedlagt: 2. Rapport: Evaluering av tiltak rettet mot flyktninger i perioden Handlingsplan for bosetting av flyktninger i Enebakk. RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Enebakk kommune bosetter ikke enslige mindreårige flyktninger i Enebakk kommune bosetter inntil 10 flyktninger i Bosettingen fordeler seg som følger: a. Vår 2010 en familie med inntil fire medlemmer, og en enslig voksen b. Høst 2010 en familie med inntil 4 medlemmer, og en enslig voksen 3. Familiegjenforening er utenom. SAKSUTREDNING: Sammendrag Enebakk kommune har blitt anmodet av IMDI, Integrerings og mangfoldsdirektoratet om å bosette 20 flyktninger hvor av fem er enslig mindreårige. Rådmannen vurderer det som et kommunalt ansvar å bosette flyktninger som har fått oppholdstillatelse i landet. Rådmannen vurderer det videre som at Enebakk kommune ikke har kapasitet eller kompetanse til å motta enslig mindreårige, men at kommunen har forutsetninger for å få til en vellykket bosetting på inntil 10 flyktninger. Med bakgrunn i dette anbefaler rådmannen å bosette to små flyktningfamilier og to enslige voksne i Familiegjenforening er utenom.

17 Bakgrunn Det er forventet en flyktningstrøm på opptil personer til landet i Myndighetene antyder at det i 2010 vil være behov for å bosette flyktninger. Presset på kommunene er derfor stort i forhold til å ta medansvar og lette trykket på asylmottakene og gi flyktninger med oppholdstillatelse et verdig liv. De andre kommunene i Follo har hatt en aktiv bosettingspolitikk og vurderer i 2010 å bosette mellom flyktninger i hver kommune. Dette er et medansvar også Enebakk kommunen nå er klar til å ta men har ikke kapasitet til å imøtekomme IMDIs anmodning fullt ut i Den viktigste begrensningen ligger i at det ikke vil være realistisk å kunne disponere et tilstrekkelig antall kommunale boliger til formålet. Saksopplysninger Enebakk kommune har i flyktninger som følger introduksjonsprogrammet. Av disse blir seks skrevet ut i 2009 og fem i De to siste vil bli skrevet ut i I kst sak 92/08 ble det vedtatt følgende: 1. Enebakk kommune bosetter ikke flyktninger i Enebakk kommune arbeider for at en eventuell fremtidig anmodning om bosetting av flyktninger kan imøtekommes Som følge av dette ble det for kst. i møte framlagt en handlingsplan for integrering av flyktninger (90/09). Følgende ble vedtatt: 1. Handlingsplan for integrering av flyktninger godkjennes og benyttes ved eventuell fremtidig mottak av flyktninger i Enebakk kommune 2. Handlingsplanen rulleres i I tillegg til forhold omhandlende integrering slik det fremkommer fra handlingsplanen vil følgende elementer være viktige for vellykket bosetting: Bolig: Enebakk kommune har pr i dag ikke ledige boliger til mottak av flyktninger. For å gjennomføre bosettingen på en god og forsvarlig måte forutsetter det at kommunen kjøper egnede kommunale boliger. De bør være av en slik prisklasse at flyktningene evt. kan kjøpe boligen selv etter introduksjonsperioden ved hjelp av Husbanken. På den måten får kommunen frigjort kapital til å kjøpe nye boliger til andre brukere. Barnehage: En vellykket integrering er avhengig av tilgjengelige barnehageplasser. Barna skal ha tilgang til andre barn og en mulighet til å lære seg norsk før skolestart. KOS avdelingen kan skaffe fire barnhageplasser i løpet av våren og høsten Dette vil sørge for at barnas egen integreringsprosess starter straks de kommer til Enebakk. Skole plasser: En forutsetning for vellykket integrering er språkopplæring. Enebakk kommune vil arbeide for å sikre tilstrekkelig språkopplæring og et godt skoletilbud for de flyktninger som bosettes.

18 Et godt skoletilbud vil medføre behov for styrking til tospråklige elever og/eller særskilt språkopplæring. Arbeid: Bedriftene i kommunen har gitt positive tilbakemeldinger i forhold til å tilby språkpraksisplasser med mulighet for arbeid senere skulle det være mulighet for det. Kommunen har også et ansvar her og må anmode sine enheter så langt som mulig å ta i mot personer til språk- og arbeidspraksisplasser. Etnisk mangfold på arbeidsplassen er en berikelse og gir en viktig signaleffekt om Enebakk som en inkluderende kommune. Ressurser i flyktningtjenesten: Flyktningtjenesten er organisert under NAV Enebakk, hvor av arbeidet i all hovedsak er tillagt en flyktningkonsulent i 80 % stilling. Stillingsstørrelsen vil være tilstrekkelig for å ivareta oppgaver omhandlende mottak av flyktninger, jfr. rådmannens innstilling i denne sak. NAV Enebakk vil tilrettelegge for at sårbarheten ved organiseringen av flyktningtjenesten blir redusert til et minimum. Økonomiske forhold: Satsene for å bosette flyktninger i 2010 er som følger: År for bosetting Satser 2009 Foreslått satser 2010 Sum integreringstilskudd ved mottak av 10 flyktninger (6 voksne) (4 barn) (voksne) (voksne) (barn) (barn) Total (voksne) (voksne) (6 voksne) (barn) (barn) (4 barn) Fra er utbetalingen av integreringstilskuddet likt for barn og voksne. Integreringstilskuddet har som intensjon å dekke kostnadene til flyktningene. Det har vist seg at mange har likevel vært avhengig av supplerende sosialhjelp. Ved å gjennomføre den nye Handlingsplanen for flyktninger har kommunen et mål om at flyktningene blir mer økonomisk selvhjulpne. Gjennom statlige tilskudds ordninger støtter også IMDI frivillige organisasjoner som medvirker til å øke innvandreres deltaking i samfunnet. Totalt er det foreslått å bevilge 47 millioner kroner til dette formålet, og frivillig sektor i Enebakk kommune har anledning til å søke av disse midlene. Enslig mindreårige flyktninger Enebakk kommune har liten erfaring med mottak av enslige mindreårige flyktninger, men har blitt anmodet av IMDI om å bosette fem stykker. Forutsetning for dette er å bosette i kollektiv,

19 fosterhjem eller egne hybler/leiligheter. Mottak av enslige mindreårige vil kreve mer oppfølging og flere ressurser for å sikre en god og forsvarlig integrering. VURDERINGER Arbeidet som administrasjonen har nedlagt for tilrettelegging er betydelig, og viser til en rekke potensialer som tidligere ikke er fult ut utnyttet. Rådmannen mener at Enebakk kommune ikke pr i dag har tilstrekkelig med forutsetninger til å motta enslig mindreårige flyktninger, og fraråder at ønsket fra IMDI imøtekommes. Rådmannen er allikevel av den oppfatning at Enebakk kommune bør imøtekomme IMDIs anmodning om å bosette familier og enslig voksne. Dette bør begrenses i antall oppad slik at kommunen gis en god anledning til å prøve ut handlingsplanen og sikre en vellykket bosetting. Rådmannen anbefaler derfor at Enebakk kommune bosetter inntil 10 personer i 2010.

20 11 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet IMDi Øst r, K,: ^ -:.,.Kr...a,rn^;NE Enebakk kommune Prestegårdsveien Enebakk i Rn 11 Henvendelsen bes distribuert til: Ordfører Rådmann Flyktningtjenesten Arkkode P: Arkkode S: I DERES REF VÅR REF DATO sna Anmodning om bosetting av flyktninger 2010 I 2010 er det behov for å bosette mer enn flyktninger. De fleste kommer fra Eritrea, Afghanistan, de palestinske områdene og Somalia. I motsetning til tidligere, da det store flertallet av dem som skulle bosettes var i familier, er nå over halvparten av dem som skal bosettes enslige. De aller fleste er unge menn. Flere steder har bofellesskap blitt brukt som løsning for bosetting av disse, men kommunene vet selv hvilken løsning som er den beste lokalt. Andelen enslige barn og unge under 18 år har økt dramatisk, og det er en spesielt stor utfordring å bosette disse. Samarbeidet om bosetting av flyktninger er nedfelt i en egen avtale mellom Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) og Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Det er viktig for integreringsarbeidet at flyktningene raskt får opplæring i norsk og samfunnskunnskap slik at de kan klare seg selv så snart som mulig. For å oppnå dette spiller gode introduksjonsprogram en nøkkelrolle. Økningen i bosettingsbehovet innebærer at flere har behov for dette tilbudet. Det blir flere elever i voksenopplæringen og flere trenger plass for språktrening og arbeidspraksis. For alle arbeidsgivere, også for kommunens mange virksomheter, blir det en utfordring. Resultatene så langt er gode. Kommunene rapporterer- at hele sju av ti deltakere klarer seg selv økonomisk etter fullført introduksjonsprogram. Staten har økt satsene for integreringstilskuddet, tilskudd til voksenopplæring og bedret Husbankens støtteordninger for å sikre finansieringen av integreringsarbeidet. For å styrke det lokale integreringsarbeidet i kommunene har IMDi inngått samarbeidsavtaler med seks store frivillige organisasjoner. IMDi vil oppfordre kommunene om å vurdere utvidet samarbeid med lokale organisasjoner bl.a. for å skape møteplasser, deltakelse i lokale aktiviteter og andre tilbud til nye innbyggere utover ordinær undervisnings- og arbeidstid.

21 Behov 2010 Nasjonalt utvalg for bosetting av flyktninger har vurdert bosettingsbehovet for 2010 til å være på over flyktninger av disse er enslige barn og unge under 18 år. Behovet er basert på antallet personer som bor i mottak og som har, eller er ventet å få, oppholdstillatelse på bakgrunn om søknad om asyl, samt overføringsflyktninger som Norge forplikter seg til å ta i mot. Dette er første gang man har sett et såpass høyt bosettingsbehov som også er vedvarende. Anmodningen er basert på samme nasjonale fordelingsnøkkel som tidligere. På grunn av økt behov blir kommunene bedt om å ta i mot flere personer i 2010 enn tidligere. Anmodning På bakgrunn av det økte bosettingsbehovet og samarbeidsavtalen anmoder IMDi Enebakk kommune om å bosette 20 personer i IMDi anmoder også kommunen om å bosette 5 enslige mindreårige flyktninger i 2010, som del av det totale tallet på 20 personer. Bufetat har ansvaret for bosetting av enslige mindreårige flyktninger under 15 år. Anmodningstallet på 5 enslige mindreårige inkluderer også disse barna. Familiegjenforente kommer i tillegg. Ønske om møte Det er svært viktig at hver enkelt kommune bosetter på nivå med anmodningen. Konsekvensen av manglende vedtaksplasser er at antallet bosettingsklare flyktninger i mottak vil øke, noe som innebærer sløsing av både menneskelige og økonomiske ressurser. IMDi ønsker å ha et møte med kommunen for å sikre en best mulig dialog i arbeidet med å bosette flyktninger. Vi ønsker bl.a. å drøfte når kommunen har plassene klare. Det beste er om en fjerdedel av plassene blir tatt i bruk hvert kvartal. Dersom kommunen ønsker det kan Husbanken, og eventuelt Bufetat, også delta på møtet. IMDi vil ta kontakt per telefon for å avtale dette nærmere. Svarfrist og ytterligere informasjon For å følge opp avtalen om bosetting og for å sikre rask og god bosetting ber vi om svar på anmodningen innen 30. november Vedtaket bes sendt på e-post til post(abimdi.no med kopi til KS v/ Nina Gran; For informasjon om tilskuddsordningene knyttet til bosetting, se: Rundskriv IMDi Integreringstilskudd for år - 1 og år 2-5 i 2009 Rundskriv IMDi Tilskudd ved bosetting av personer med alvorlige, kjente funksjonshemminger og adferdsvansker Rundskriv IMDi Særskilt kommunalt tilskudd for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger Rundskriv IMDi Tilskudd til norsk og samfunnskunnskap 2009 Disse rundskrivene og annen relevant informasjon om bosetting av flyktninger i Norge, finnes på IMDi sine hjemmesider : Tilskuddssatsene for 2010 vil bli oppdatert når statsbudsjettet foreligger. Integreringstilskuddet skal dekke de gjennomsnittlige beregnede utgiftene kommunene har ved bosetting og integrering av flyktninger i bosettingsåret og de neste fire årene. For kommuner som gjennomfører et planmessig og aktivt bosettings - og integreringsarbeid, slik at flyktningene raskest mulig kommer i arbeid

22 og utdanning og blir i stand til å forsørge seg selv, er denne ordningen svært gunstig økonomisk. For å vurdere de økonomiske konsekvensene for kommunen av å bosette flere flyktninger kan dere bruke IMDis bosettingskalkulator: Randi Kleven Sadegh Nazarzadeh Leder Rådgiver

23 ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2007/729 Arkivkode: 144 Saksbehandler: Rune Hallingstad Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 41/09 Utvalg for helse og omsorg Formannskapet Kommunestyret Pleie- og omsorgsplan for Enebakk kommune Dokumenter som ikke er vedlagt (ettersendes ved henvendelse til interne fellestjenester): Vedlegg 1 - Prosjektplan Vedlegg 2 Nå-situasjon og fremtidig situasjon Vedlegg 3 Design av løsninger Dokumenter som er vedlagt: Pleie- og omsorgsplan for Enebakk kommune RÅDMANNENS INNSTILLING: 1. Pleie- og omsorgsplan for Enebakk kommune godkjennes 2. Planen rulleres i løpet av 2011 når konkretisering og planarbeid tilknyttet St. meld 47 (samhandlingsreformen) er iverksatt. SAKSUTREDNING: Sammendrag Pleie- og omsorgstjenestene i Enebakk kommune står ovenfor store muligheter og utfordringer i tiden fremover. Forhold omhandlende Samhandlingsreformen, samt kommunal aktivitetsøkning, legger føringer for endret tjenestetilbud og organisering av tjenestene. I pleie- og omsorgsplanen er det gjort en analyse av dagens drift og fremtidig drift, og skisserer føringer for hvilke strategiske valg som pleie- og omsorgstjenestene i Enebakk kommune bør gjøre i tiden fremover. I pleie- og omsorgsplanen er det synliggjort en konkret handlingsplan for å skissere fremdrift på denne utviklingen.

24 BAKGRUNN Arbeidet med pleie- og omsorgsplanen startet opp høst 2008, og ble organisert som et prosjekt innad i helse- og omsorgsavdelingen. Brukerrepresentanter, politikere, tillitsvalgte, verneombud og ansatte, og har vært involvert i ulike deler av prosjektarbeidet. I tråd med prosjektdirektivet ble det utformet delleveranser omhandlende 1) Nå-situasjon og fremtidig situasjon, og 2) Design av løsninger. Disse har vært fremlagt styringsgruppen for godkjenning. Prosjektplanen var planlagt politisk behandet våren 2009, men grunnet fremlegg av St. meld 47 (Samhandlingsreformen) ble det i prosjektet besluttet å avvente dette, da stortingsmeldingen ville ha stor innvirkning på kommunehelsetjenesten i tiden fremover. Saksopplysninger Analyse av dagens og fremtidig situasjon viser behov for en rekke nye tiltak for å ivareta lovpålagte oppgaver, samt imøtekomme fremtidens muligheter. Dette er konkretisert i den operative handlingsplanen, hvor følgende tiltak er vektlagt: Enebakk sykehjem (kvalitet, IKT, ny organisering) Enhet for psykisk helsearbeid (miljøarbeid og boliger) Nytt bosenter til tjenestemottakere med nedsatt funksjonsevne (Nylendeveien og Gaupeveien) Tiltaksenheten (forebygging) Hjemmetjenester (økt kapasitet) IKT strategi Forberedelse mot St. meld 47 Samhandlingsreformen Vurderinger og begrunnelse Enebakk kommune står ovenfor store muligheter og utfordringer i tiden fremover, noe som særlig synliggjøres utfra dagens aktivitet samt sentrale føringer. Rådmannen er av den oppfatning av vedlagte pleie- og omsorgsplan vil være et viktig strategisk dokument i tiden fremover for pleie- og omsorgstjenestene i Enebakk kommune.

25 Pleie- og omsorgsplan for Enebakk kommune

26 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning Rammer St. meld 47 (Samhandlingsreformen) Forutsetninger og avgrensninger Avhengigheter Nå-situasjon og fremtidig situasjon Nå-situasjonen Fremtidig situasjon GAP analyse Design av løsninger Overordnede målsetninger Overordnet visjon for pleie- og omsorgstjenestene Kvalitet Helhetlig tjenesteproduksjon Attraktiv arbeidsplass Effektiv tjenesteproduksjon Lærende, nyskapende og utviklende organisasjon Konkretisering av løsninger Generelle organisatoriske endringer Tjenestemottakere med nedsatt funksjonsevne Tjenestemottakere på sykehjem Hjemmeboende tjenestemottakere Tjenestemottakere med rehabiliteringsbehov Tjenestemottakere med psykiske lidelser Analyse av foreslåtte tiltak Styrker Svakheter Trusler Muligheter Plan for implementering Forutsetninger for implementering Implementeringsplan Kostnadsaspektet Avslutning 20 2

27 1.0 Innledning Dette dokumentet utgjør Pleie- og omsorgsplan for Enebakk kommune i perioden Innledningsvis i dokumentet synliggjøres hvilke rammer og forutsetninger som ligger til grunn for arbeidet, før det redegjøres for hovedtrekkene ved dagens organisering og tjenesteproduksjon. Etter dette gis en kort redegjørelse for trekk ved fremtidens pleie- og omsorgstjenester. Videre gjøres en analyse av gapet mellom dagens situasjon og fremtidens situasjon, før det konkretiseres hvilke løsninger som skal legges til grunn for å sikre en god tjenesteproduksjon i tiden fremover. Avslutningsvis i dokumentet legges det til grunn en implementeringsplan basert på utfordringene og mulighetene i løsninger for å sikre gode tjenester til befolkningen i Enebakk kommune. Ved oppstarten av arbeidet omhandlende pleie- og omsorgsplanen tok man sikte på at den skulle rulleres i I ettertid har regjeringen lagt frem St.meld 47 (Samhandlingsreformen) som legger sterke føringer for utviklingen av kommunehelsetjenesten. Dette innebærer at pleie- og omsorgsplanen for Enebakk kommune bør rulleres på et tidligere tidspunkt enn anslått, gjerne i årsskiftet 2011/2012. På tross av dette har styringsgruppen for pleie- og omsorgsplanen vedtatt at arbeidet i denne planen bør videreføres og være gjeldende fremover. Det er en rekke tiltak som bør videreutvikles uavhengig av føringer i St.meld 47, men med bakgrunn i kommunens nåværende og fremtidige behov. Dette synliggjøres ytterligere i kap Rammer Arbeidet med dette dokumentet ble startet høsten 2008 og ble organisert i et prosjekt med deltakelse både fra administrasjon, tillitsvalgte og verneombud, brukerrepresentanter og politikere. Resultatet har blitt to delplaner; 1) Nå-situasjon og fremtidig situasjon, og 2) Design av løsninger, som supplerer dette hoveddokumentet. Begge delplanene er vedlagt dette dokumentet. Sentrale dokumenter og føringer som har vært styrende for prosessen omhandlende utarbeidelse av pleie- og omsorgsplanen er: Kommuneplan for Enebakk kommune Budsjett og økonomiplan Enebakk kommune Omsorgsplan 2015 Demensplan 2015 St. melding 47 Samhandlingsreformen (se nedenfor) I tillegg har det vært et aktivt arbeid omhandlende retninger innenfor pleie- og omsorgstjenesten synliggjort i seminarer, rundskriv mv for å sikre gode tjenester i tråd med forventet kvalitet, effektivitet og tilgjengelighet. 3

28 1.1.1 St. meld 47 (Samhandlingsreformen) I juli 2009 la regjeringen frem St. meld 47 Samhandlingsreformen. Denne reformen er tenkt implementert fra 2012 og vil legge store føringer for hvordan kommunehelsetjenesten vil utformes i tiden fremover. Sentralt i reformen er betydningen av å styrke kommunehelsetjenesten slik at kommunene i større grad kan håndtere innbyggernes behov for helsetjenester, både i et forebyggende, diagnostiserende, behandlende og rehabiliterende perspektiv. Dette fordrer annen organisering av dagens kommunehelsetjeneste enn det som har vært tradisjonen, med vekt på økt kompetanse og ressurser, samhandling på tvers av kommunegrenser og forvaltningsnivåer, samt etablering av nye tilbud og tiltak. Hvilke implikasjoner St. meld 47 vil ha på Enebakk kommune vites pr i dag ikke, men kommunen er av den oppfatning at det er viktig å legge et godt grunnlag både planleggingsmessig og implementering av nødvendige tiltak, i tiden frem mot Det vil derfor arbeides aktivt fra kommunens side for å avklare hva kommunen skal gjøre i tiden fremover, samt hva vi skal samarbeide med andre om. 1.2 Forutsetninger og avgrensninger Følgende forutsetninger er lagt til grunn for pleie- og omsorgsplanen: Vedtak i økonomiplanen, herunder bygging av bolig til brukere med nedsatt funksjonsevne og bygging av nye Ignagard Begrenset sentral økning i inntekter og rammer for helse- og omsorgsavdelingen Mulighet for økning i kommunens inntekter ved salg av tjenester til andre kommuner Følgende avgrensninger er lagt til grunn for pleie- og omsorgsplanen: Konkretisering av St.meld 47 Konkrete forhold omhandlende Familiens hus vil ikke bli omtalt i dette dokumentet 1.3 Avhengigheter Flere forhold i denne planen vil ha konkrete avhengigheter til andre pågående og kommende prosjekter i Enebakk kommune. Det vil særlig nevnes følgende: Arealplan for offentlige bygg i Kirkebygda Plan for utarbeidelse av familiens hus Planer for videreutvikling av IKT satsing i regi av Øyern IKT Samarbeidsavtale med Akershus universitetssykehus HF Videreutviklet samarbeid med Romerikskommuner og Follokommuner Avhengighetene og de konkrete forhold omhandlende disse vil fortløpende bli orientert om til politiske organer og brukergrupper i Enebakk kommune. 4

29 2.0 Nå-situasjon og fremtidig situasjon I dette kapittelet redegjøres det for hovedtrekkene i delrapport 1 Nå-situasjon og Fremtidig situasjon. Det vises for øvrig til vedlagte delrapport for utfyllende dokumentasjon. 2.1 Nå-situasjonen Først i nå-situasjonen vil det understrekes at pleie- og omsorgstjenesten pr i dag håndterer de henvendelser de mottar på en meget god måte. Dette bekreftes blant annet av tilbakemeldinger fra samarbeidende aktører (spesialisthelsetjenesten, legetjenesten mv), få om ingen - klager fra pårørende og brukere, lite/inget overbelegg ved sykehjemmene, samt god bruk av avviksmeldingssystem i avdelingen som avdekker begrenset med kritikkverdige forhold. Det er derfor grunn til å anta at tjenestene som leveres innenfor tjenesteområdet er av god kvalitet og i henhold til overordnede føringer og målsettinger. I arbeidet med nå-situasjonen har det allikevel fremkommet visse forhold som særlig ønskes trukket frem i denne oppsummeringen. Personell personalet ved enheten bærer preg av å være engasjerte, faglig sterke og tilpasningsdyktige, noe som gir betydelig god kvalitet i tjenesten. Det gjenspeiler også den gode kulturen som fremheves ved flere av enhetene. På den andre siden viser nå-situasjonen at det generelt er for lite (fag) personell ved enhetene, noe som gir en betydelig sårbarhet knyttet til fravær av personell. Dette påvirker både bemannings- og økonomiske forhold. Faglig kvalitetssikringsarbeid - Mangel på faglært personell påvirker arbeid omhandlende kvalitet (bruk av kvalitetslos, rutinebeskrivelse, internundervisning, opplæring mv). Dette bekreftes av relativt nylig gjennomførte forvaltningsrevisjoner og tilsynsbesøk. Samarbeid analysen viser at det er godt samarbeid mellom enheter til det beste for tjenestemottakerne. Det er også godt samarbeid med eksterne aktører og da særlig spesialisthelsetjenesten noe som trolig vil være veldig viktig i tiden fremover. IKT Enhetene mangler IKT løsninger tilknyttet arbeidsplanlegging, elektronisk pasientjournal og mobile terminaler for hjemmetjenesten. Dette påvirker både effektiviteten og kvaliteten ved tjenesten. I tillegg avdekker analysen at det er et betydelig forbedringspotensial omhandlende bruk av eksisterende IKT løsninger (kvalitetslos mv). Kapasitet Analysen av nå-situasjonen viser at det pr i dag er tilstrekkelig kapasitet til de tjenestene som er etterspurt, men at det går uttover de ressurser som er forutsatt skal brukes til å dekke tjenestenivået. Særlig vil det trekkes frem forhold omhandlende hjemmetjenesten og demensomsorgen som særlig presset. Videre viser analysen av dette gir liten/begrenset med mulighet til å utvide den kapasiteten som foreligger med de ressursene som er tilgjengelig. Dette gir liten fleksibilitet og trygghet i tjenestetilbudet med tanke på eventuelle krav til økning i tjenestetilbud fra brukerne/nye brukere. Ved sykehjemmet påpekes herunder utfordringer tilknyttet daglige aktiviteter som ville gitt beboerne et bedre og mer meningsfylt tjenestetilbud, samt at det ville lagt grunnlag for bedret egenomsorg. Tjenester omhandlende tjenestemottakere med nedsatt funksjonsevne er også i stor grad presset, og det planlagte bosenteret vil være et nødvendig tiltak for å sikre gode tjenester til denne brukergruppen i tiden fremover. 5

30 Totalt sett viser analysen av nå-situasjonen for pleie- og omsorgstjenestene i Enebakk kommune at vi pr i dag leverer gode tjenester i tråd med de krav og føringer vi er gitt. Samtidig viser analysen at det er lite å gå på med tanke på økt aktivitet, med den måten tjenesten er organisert på og med de gitte ressurser tjenesten innehar. 2.2 Fremtidig situasjon På mange måter er det vanskelig å skulle si noe sikkert om fremtiden, noe også stortingsmelding 25 (omsorgsmeldingen) og prognoser fra SSB indikerer. Det er allikevel flere faktorer som peker i retning av at tjenestemottakernes behov og forventninger, samhandling med spesialisthelsetjenesten, utvikling av behandlingsmetoder, tekniske og IKT løsninger mv, i betydelig grad vil påvirke tjenesteproduksjonen til kommunene. Stortingsmelding 25 peker på mange sentrale utfordringer, og i tillegg til befolkningsøkning og medisinsk utvikling, er det verdt å merke seg forhold omhandlende tjenestemottakernes krav og forventninger. Det er rimelig å anta at fremtidens eldre vil etterspørre andre tjenester enn det dagens eldre gjør. Befolkningsøkningen i kommunen viser en relativ moderat vekst av eldre over 80 år, men en betydelig vekst av eldre mellom år. I tillegg vet vi at det er en kraftig økning i behovet til yngre tjenestemottakere, og at disse i snitt krever mer tjenester enn eldre (ref data fra Iplos). Totalt sett så innebærer dette en økning i antall tjenestemottakere enn det vi har i dag. Kompleksiteten i sykdomsbildet endrer også behovet for kompetanse i kommunen, både når det gjelder spesialistkompetanse og antall fagpersoner. Som stortingsmelding 25 eksplisitt sier vil det herunder være behov for et betydelig satsing på rekruttering av personell. Psykiatrien og rusomsorgen vil også ha en betydelig vekst, og vi kan forvente at enkelte tjenestemottakere innenfor psykisk helsevern og rusomsorg vil ha behov for mer tilrettelagt døgntilbud enn det kommunen pr i dag har tilbud om. Tilsvarende økning antas for tjenestemottakere med nedsatt funksjonsevne. 2.3 GAP analyse Nedenfor gis en analyse av gapet mellom dagens situasjon og fremtidens situasjon basert på momenter fremkommet i utarbeidelse av nå-situasjonen og fremtidig situasjon. Personell for å imøtekomme fremtidens utfordringer vil det være behov for økt antall fagpersoner i pleie- og omsorgstjenesten. Dette gjelder både innenfor fagområdet vernepleie og sykepleie. Vedrørende sistnevne kan man anta at det vil være behov for spesialisering knyttet opp imot enkelte fagfelt (kols, geriatri, psykiatri, diabetes mv). Kapasitet Kapasiteten ved sykehjemmet antas å være tilstrekkelig i tiden fremover, men kapasiteten tilknyttet bolig til tjenestemottakere med nedsatt funksjonsevne 1 og tilknyttet tjenestemottakere med psykiske lidelser, antas å øke. Det antas også at det vil være behov for økt kapasitet i hjemmetjenesten med økte antall stillinger. Tilsvarende vil det være innenfor området rehabilitering og opptrening. 1 Denne er under planlegging, jfr kst vedtak høst

31 Kapasiteten innenfor psykisk helsearbeid og rusomsorgen må styrkes, og da særlig omhandlende bosituasjonen for tjenestemottakere med komplekse behov. Dette understøttes av Helsetilsynets gjennomgang av rusomsorgen i Enebakk kommune (rapport pr i dag under utarbeidelse). Kvalitet Kvaliteten i tjenesten henger blant annet sammen med personell og kvalitetssikrede prosesser. Det kan antas at kompleksiteten i tjenestemottakernes lidelser, samt samarbeidsløsninger med sykehusene, genererer et behov for økt kvalitet i tjenesten. Herunder vil det være viktig at kommunen bygger opp tilstrekkelig med systemer (IKT og prosedyrer) som fremmer kvalitet i tjenesteproduksjonen. Samarbeid Enhetene har i dag et godt samarbeid seg imellom og imellom ulike tjenestenivåer. Det kan allikevel antas at det er et forbedringspotensial både internt i avdelingen, mellom ulike avdelinger i kommunen og med eksterne samarbeidspartnere. Man kan blant annet anta at enkelte tjenestemottakere har behov for omfattende tjenester som ikke kan leveres av kommunen alene, men at det i samarbeid med andre kommuner etableres gode tilbud. Tilsvarende vil arbeidsdeling med spesialisthelsetjenesten trolig generere nye samarbeidsformer. Alternative tilbud som nevnt i stortingsmelding 25 kan man forvente andre krav til de tjenestene som tilbys. Tiltak omhandlende sosiale aktiviteter, kultur mv vil trolig være viktige faktorer. Det vil derfor være viktig å samarbeide med aktører som kan tilby dette i tråd med etterspørselen. 3.0 Design av løsninger Nedenfor gis en oppsummering av tiltak styringsgruppen mener er nødvendig å iverksette for å sikre gode tjenester til tjenestemottakerne i tiden fremover. For mer utfyllende dokumentasjon se vedlegg 2 Design av løsninger. 3.1 Overordnede målsetninger Med utgangspunkt i utfordringer beskrevet i fremtidig situasjon anser styringsgruppen det som særs viktig å sikre en organisering som i betydelig grad kan ta innover seg de utfordringer som er forventet. I tillegg vil det være viktig å sikre en organisasjonsform som i betydelig grad kan tilpasse seg endringer som ikke er forventet med utgangspunkt i dagens kunnskaper, men som allikevel må løses dersom (evt når) de kommer. For å imøtekomme dette er det viktig med en organisasjonsform som kan ta innover seg følgende aspekter: Fleksibilitet Styrbarhet Lærende (åpen) Kunnskapsorientert Effektiv Brukerorientert 7

32 Ovennevnte punkter vil i betydelig grad kunne legge til rette for en organisasjon som klarer å adoptere kommende muligheter og utfordringer. For å sikre dette er det viktig å arbeide kontinuerlig med organisasjonsprosesser, samt tilrettelegge for å etablere en organisasjonskultur hvor utvikling, læring og tilpasninger er sentrale nøkkelord. Dette fordrer gode ledelsesnivåer som setter fokus på medvirkning både fra ansatte og brukere, og sikrer samhandling på tvers av enheter internt i kommunen og på tvers av forvaltningsnivåer. 3.2 Overordnet visjon for pleie- og omsorgstjenestene Styringsgruppen har foreslått følgende overordnede visjon for pleie- og omsorgstjenestene i kommunen: Pleie- og omsorgstjenesten i Enebakk kommune skal tilby kvalitetsbaserte tjenester med fokus på hele mennesket. For å sikre en operasjonalisering av visjonen, samt måloppnåelse i henhold til prosjektdirektiv, har styringsgruppen valgt å operasjonalisere følgende delmål Kvalitet Styringsgruppen er av den oppfatning at kvalitet både skal og må være det førende for tjenestene i tiden fremover. Kvalitet vil kunne ha ulik betydning for de involverte parter, eksempelvis vil kvalitet for tjenestemottakerne trolig være av en annen karakter enn hva kvalitet vil ha for ansatte eller ledelsen. Dette er et forhold som er viktig å ta inn over seg i konkretisering av tjenestene. Styringsgruppen er allikevel av den oppfatning at kvalitet kunnskapbasert medisin må være førende for all tjenesteproduksjon, og har valgt følgende aspekter som er viktige å ha fokus på i tiden fremover. Kunnskapsbasert tjenesteproduksjon sikre et godt og oppdatert kvalitetssystem samt et godt faglig prosedyreverk.. Fokus på kvalifisert personell legge til rette for gode rekrutteringsmuligheter samt tilstrebe å beholde fagpersonell i kommunen. Herunder vil det være viktig med god opplæring av ny ansatte samt regelmessig undervisningsopplegg, kurs mv. I tillegg vil fokus på tverrfaglige faggrupper (eksempelvis diabetes, kols, slag mv) være medvirkende til å arbeide kvalitetsfokusert til det beste for brukerne. Sikre god brukermedvirkning brukernes syn på hva som er god kvalitet bør være førende for hvilke tjenester vi tilbyr og hvordan disse er utformet. Herunder vil brukerundersøkelser, brukerforaer mv være viktige bidragsytere til videreutvikling av tjenestene. IKT systemer pleie- og omsorgssektoren i kommunen må tilrette legge for økt bruk av IKT verktøy for å sikre at tjenestene blir i henhold til gjeldende kvalitetskrav. Herunder er prosjektgruppen av den oppfatning av at videreføring av kvalitetslosen, innføring av PPS, innføring av håndholdte terminaler for hjemmetjenesten, implementering av elektronisk pasientjournal, videreutvikling av Helsenett mv er viktige systemer som vil bidra til kvalitetsheving av tjenesten. 8

33 3.2.2 Helhetlig tjenesteproduksjon Det er en generell utfordring i helsevesenet at pasientenes lidelser og behov er sammensatte, og at tjenestene som tilbys i noe grad er spesialiserte og fragmenterte. Dette synliggjøres særlig av sentral satsing og fokus på helhetlige tjenester ved store og omfattende reformer (eks NAV-reformen). Styringsgruppen er av den oppfatning at tjenestene som tilbys i kommunen i dag bærer preg av å være helhetlige, og ønsker dermed en styrkning av eksisterende tiltak som skal sikre helhetlige tjenester. Individuell plan det er viktig at brukere med sammensatt tjenestebehov gis mulighet for individuell plan innenfor de forskrifter og lovverk som gjelder. Dette vil være et viktig tiltak for å sikre styring og kontroll av tjenestene, samt samordning av disse. Pleieplaner Styringsgruppen er av den oppfatning at sterkere satsing på pleieplaner i større grad bidrar til helhetlige tjenester, og at bruk av IKT verktøy vil kunne gjøre dette mer tilgjengelig for de virksomheter som er inne hos tjenestemottaker Primærsykepleie fokus på at enkeltpersoner har totalansvaret og koordineringsansvaret vil sikre en kontinuitet i behandlingsopplegget og bidra til mer helhetlige tjenester for tjenestemottaker Ansvarsgrupper videreføring av ansvarsgrupper vil sikre gode helhetlige tjenester Attraktiv arbeidsplass Som nevnt tidligere er en av hovedutfordringene til helse- og omsorgsavdelingen i kommunen å sikre rekruttering av faglært personell samt ivaretakelse og videreutvikling av eksisterende personell. Styringsgruppen er av den oppfatning at dette er helt sentralt for å sikre kvalitative tjenester samt effektiv tjenesteproduksjon. Gruppen er dermed at den oppfatning at et av hovedsatsingsområdene til pleie- og omsorgssektoren i tiden fremover bør være å legge til rette for en god personalpolitikk som sikrer tilstrekkelig fagpersonell. Følgende tiltak er operasjonalisert: Godt arbeidsmiljø et arbeidsmiljø som ivaretar enkelt personen og som sikrer at helhetlige personalhensyn ivaretas. Det er herunder viktig å skille mellom de ulike ansattes behov og individuelt tilrettelegge for at den enkelte får oppfylt sine behov som ansatt i kommunen Faglig utviklingsplan Den enkelte ansatt bør få en personlig utviklingsplan synliggjort via medarbeidersamtaler hvor faglig utvikling hensyntas både mtp den ansatte sine enkeltbehov og tjenesteområdets totalbehov Konkurransedyktige betingelser for å sikre rekruttering må Enebakk kommune være konkurransedyktige på lønn, boliger mv. Dette må samordnes av personalavdelingen Effektiv tjenesteproduksjon Effektiv tjenesteproduksjon er et begrep som ofte oppfattes som negativt for brukerne. Styringsgruppen er av den oppfatning at tjenestemottakerne bør ha en tjeneste som oppleves som positivt effektiv for brukerne ved at de raskt får de vedtak og tjenester de har behov 9