bladet USA-utvekslingen Treffer blink SHV Navn på nye fartøyer

Transkript

1 HV bladet SHV Navn på nye fartøyer 21: Påmelding til Nijmegen 22: Bosnia-soldater kommer hjem 30: Oppkledning av HV-kvinner nr USA-utvekslingen Treffer blink mars 08 // HVbladet 1

2 // leder HVbladet 60. årgang nr. 5 desember 2007 Forsiden Heimevernet prøvde seg på skiskytting under utvekslingen med USNG i Minnesota. Foto: Marius Vannum. Trivsel i et godt miljø GIHV Brovold Redaksjonen Heimevernsbladet Oslo mil/grev wedelsplass 9, 0015 OSLO e-post: redaksjonen@hvbladet.no Tlf: Fax: Jeg tror de aller fleste som har sitt daglige virke i Heimevernet trives på jobben til tross for et stort arbeidspress. Arbeidsmiljøet er også noe vi har fokus på, og helse, miljø og sikkerhet (HMS) er et av satsingsområdene i kulturreformen. I disse dager er det sendt ut en medarbeiderundersøkelse til alle ansatte i Forsvaret. Resultatene av denne undersøkelsen er viktige for meg som sjef og for Heimevernet som organisasjon, og vil gi oss et godt grunnlag for videreutvikling av hver enkelt driftsenhet og Heimevernet totalt sett. Heimevernet har gjennom HVSKS vært en viktig bidragsyter i utviklingen av et nytt system for rapportering av hendelser i Forsvaret og vi har gitt ut en sikkerhetshåndbok for Heimevernet. HMS er en viktig del av kulturreformen, og vi vil holde trykket på denne oppe i Vi må erkjenne at arbeidet vi har gjort med å rekruttere kvinner til HV ikke har vært godt nok. Vi er fortsatt et stykke unna målet vårt og vi har derfor iverksatt tiltak for å bedre rekrutteringen. I februar var HVUV åsted for årsmøte til Nettverk for Kvinnelig Befal (NvKB), hvor jeg holdt et innlegg om hva Heimevernet kan tilby som arbeidsplass. I tillegg skal vi før sommeren gjennomføre en rekrutteringskampanje med det mål for øye å rekruttere flere kvinner til Heimevernet. Jeg har også gitt sjefene i Heimevernet i oppdrag å aktivt rekruttere kvinner, både til fredsstrukturen og til den operative strukturen. Dette gjør jeg fordi jeg er overbevist om at en større andel kvinner vil gi Heimevernet en ny dimensjon. Kvinner har andre egenskaper og andre måter å løse oppdrag på, og et slikt mangfold vil gi Heimevernet flere verktøy i verktøykassen for å løse allsidige og uforutsigbare oppdrag. Samtidig som vi rekrutterer nye skal vi også ta vare på dem vi har. Vi skal oppmuntre dem til å sette seg karrieremål og vi må også ta familiepolitikk på alvor og legge forholdene til rette for at kvinner skal trives i vår organisasjon. Ansvarlig redaktør Brigader Geir Olav Kjøsnes redaktør / REDAKSJONEN Stian B. Støvland Vpl grafiker Roy Kenneth Jacobsen RedaksjonskomitÉ Brigader Geir Olav Kjøsnes Kommandør Vidar Tollefsen Oberst Karl Egil Hanevik Gen. sekr. Kolbjørn Schei Major Harald Rist Aamoth FASTE BIDRAGSYTERE: Rune Haartstad Rolf Kullsang Ytterstad Vpl journalist Marius Vannum Trond Setså Tore Ellingsen Pål Engh Nytt for Heimevernet er deltakelsen i utenlandsoperasjoner. Det vil si nytt er det egentlig ikke, for Heimevernssoldater har lenge deltatt i utlandet og i dag er det rundt 100 soldater som er utlånt til forsvarsgrenene. Det er imidlertid nytt at Heimevernet får oppdrag om å styrkeprodusere for utenlandsoperasjoner som nå er godkjent i Stortinget. Blant annet adopterer vi 11 stillinger i utlandet vi har ansvaret for å stille personell til, og vi har fått et oppdrag i Afghanistan vi skal styrkeprodusere for. Dette er oppdrag Heimevernet er spesialisert for, og som jeg er sikker på vi vil løse like godt som vi løser oppdrag hjemme. Noe er nytt, men fortsatt er vi Heimevernet som skal VERNE over mennesker og viktige samfunnsressurser, VOKTE over lokalsamfunnet og VIRKE i hele landet. Verner Vokter Virker Opplag Ansvarlig Ansvarlig for Heimvernsbladet utgivelse og redaksjon: Generalinspektøren for Heimevernet. Redaksjonen påtar seg ikke ansvar for artikler og foto som sendes inn uoppfordret. Manus til HV Bladet sendes til: redaksjonen@hvbladet.no Annonsering For priser og betingelser for annonsering ta kontakt på tlf: Grafisk produksjon John Grieg AS - Bergen HVbladet HVbladet // // desember mars 08 07

3 // innhold alist // 17 Kongelige Navn Heimevernets fartøyer har fått nye navn. Reine-klassen har fått kongenavn. // 24 - Lavmålet er Nådd Tidligere HVU-leder i Steinkjer er kritisk til sentralisering av våpenlagere. // 26 Winter warfare Heimevernets skole- og kompetansesenter har gjennomført vintertrening med 21 deltakere fra Balkan og de Baltiske stater. // 32 7 UTVEKSLING Øvelse Christiania USNG Heimevernet gjennomførte i slutten av februar sin 35. utveksling med United States National Guard Minnesota. Quipisit, vel dunt am inibh eummolor sis acipisl dolore modolen dreetue raesecte feugiam ad tie modionu llandreet do consequat luptate consequ ipsummo diamcorem amconsequi ex eu facidunt nissenit, sim irit duissequisi eleniam irit lute dolobor sim dion veliquate eum velit veliquis nim ex eugiat utat. desember mars // HVbladet 3

4 HV-norge på kryss og tvers Hundetroppene skal avlønnes likt Personell som er med i en av de ti hundetroppene i Heimevernet, får ikke nødvendigvis den samme kompensasjonen, selv om lønna er lik. Det skal det gjøres noe med. TEKST : Rolf Kulseng Ytterstad PIO HV-region 4 han tar det med seg i sitt arbeid som etter hvert skal legges frem som en anbefaling til Heimevernsstaben, sier Hansen. Grepene han sikter til var rundt forhold som har med den frivillige ukentlige treningen å gjøre, hvem som skal ha betaling for denne og hvilke krav som skal stilles til de som mottar treningen. godt hundemiljø i HV-16. Entusiasmen og ildsjelene der vil jeg rose opp i skyene. Det fungerer meget bra oppe i nord, og dette ikke til forkleinelse for andre distrikters hundeavdelinger, sier han. Ansvarlig for hundetjenesten i HV, major Øistein Omholt ved HVSKS, er den som står for arbeidet med å samkjøre lik tildeling av kompensasjon for godtgjørelse, helsesjekk og forsikringer. Bakgrunnen er at IBHV tolkes noe forskjellig fra distrikt til distrikt. Derfor ønsker vi å rydde opp i dette, sier Omholt. Sammen med sjef for HV-16s i-styrke og hundetropp hadde Omholt et arbeidsmøte i uke to rundt dette temaet. Major Trond Magne Hansen, innsatsstyrkesjef i HV-16, forteller at de endret vilkårene for lønn og godtgjørelser overfor hundeeierne i august i fjor. Dette videreformidlet vi til Omholt, og Omholt forteller at etter planen skal anbefalingen legges frem i løpet av mars. Detaljene går på kompensasjonen som godkjente ekvipasjer skal tilkomme i forhold til de nevnte punktene. Det skal ikke være forskjell på å drive en godkjent ekvipasje i HV-16 eller HV-07. Samarbeidet mellom Forsvarets hundeskole og HVSKS fungerer meget bra, ifølge Omholt. Det er gjort mye for å kvalitetssikre ekvipasjene i HV, sett i forhold til godkjente program og opp mot testene som gjøres før en hund blir tatt opp til tjeneste. De siste tre årene har det vært en betydelig kvalitetsheving av ekvipasjene våre, og det er ikke lenger forskjell på tjenestehunder i HV eller i forsvaret forøvrig. Jeg vil også poengtere at det er et meget Ross griper tak i hundetroppssjef Geir Ove Sørensen og prøver å rokkere på rangstigen, uten helt å lykkes. (Foto: Privat) FIELD MEAL TJENESTE eller FRITID? LEVERER MATEN DU TRENGER! Telefon: HVbladet // mars 08

5 Den ukjente HV-ungdommen Under utdanningsmessen i Oslo Spektrum i januar stilte ungdommen fra HV-02 opp for å rekruttere nye medlemmer. Mange unge vet ikke at Heimevernet har et tilbud til dem før førstgangstjenesten. TEKST: Marius Vannum Journalist HVST P&I FOTO: Roy Kenneth S. Jacobsen Grafiker HVST P&I Instruktør i HV-02, Morten Norholm, tror HV-ungdommen kunne hatt flere medlemmer dersom flere hadde vært klar over tilbudet Heimevernet har for ungdom. Norholm tror samtidig at flere unge som vil starte i Heimevernsungdommen (HVU) ikke får begynne grunnet skepsis fra foreldre som ikke har grunnleggende kunnskap om hva HVU driver med. - Jeg tror de fleste ungdommer som vi har i HVU i dag er der grunnet foreldre som har vært eller er medlemmer av Heimevernet. Jeg tror andre foreldre kan ha litt fremmedfrykt for hva Heimevernet er for noe, og vil ikke sende barna sine til oss, forteller Norholm. Derfor hadde Vegard Kippersund (17) og André Bakke (17) stilt seg bak standen for å informere de unge om hva HVU driver med. De to Bærums-guttene stilte i uniform, noe som tiltrakk seg mange unge studenter som lurte på hva de hadde å tilby. REKRUTTERER: Vegard Kippersund (17) fra HVU rekrutterer ungdommer. - Vi er her i dag for å rekruttere flere til HVU. Det vil si jenter og gutter i alderen fra 15 til 18 år, forteller Kippersund. Videre kunne Bakke fortelle at flere jenter tar initiativet til å bli med i HVU. - Det har vel vært like mange jenter som det har vært gutter innom oss i dag, og det er nesten sånn som det er i troppen vår i dag. Det er en god blanding av gutter og jenter, sier Bakke. Forskjell i interessen En kasse er fylt opp med svar-ark fra unge gutter og jenter som ønsker seg mer informasjon om hva HVU kan tilby bekrefter at standen har vært godt besøk. - Noen er mer interessert enn andre. Noen blinker det i øynene på med en gang de ser den grønne fargen. Men noen har jo andre interesser og går videre, forteller Bakke. Kippersund har i hvert fall sine salgsargumenter klare for å rekruttere ungdom til Heimevernet. - Det er veldig bra å kunne få en forsmak på hva som venter under førstegangstjenesten. Det er lærerikt, og hvis du blir lagfører får du en god erfaring i det å kunne lede en gruppe mennesker. Til slutt kan jeg si at man får mange gode venner her i HVU. Man skaffer nye bekjentskaper, sier Kippersund. mars 08 // HVbladet 5

6 // FS07 FPU Sjøheimevernsungdommen på vestlandet hadde i februar blant anna sanitet, samband, våpentrening, fysisk fostring og generell sjødisiplinsøving på Haakonsvern. Inngangsport til Forsvaret I februar hadde Sjøheimevernets ungdom i vest ein av mange øvingar på Haakonsvern. Leiaren, løytnant Anders Walaker håper fleire vil få opp auga for den unike moglegheita ungdomsgruppa gir. TEKST & FOTO : Marita Myklebust Tonning Sjøforsvaret Ungdomsgruppa driftast av frivillig befal og er ei av tre resterande Sjøheimevernsgruppene i Noreg. Gruppa består av 20 ungdomar og 9 aspirantar i tillegg til dei frivillige. Dei har møter kvar veke og ei øving i månaden. Førre helg var minefartyet KNM Hinnøy arena for ei øving i mellom anna sanitet. Marinens første mineryddarskvadron får ros for alltid å stille opp, både med lån av farty, personell og opphaldsstad. I tillegg får ungdomsgruppa nytte ressursane Haakonsvern elles har å by på. Genialt I Sjøheimevernet lærer medlemmane generell militær disiplin. - Vi øver slutta orden, blankpuss av sko, sanitet, samband, våpentrening, fysisk fostring, felt, segling og generell sjødisiplin, fortel løytnant Jo Strømseng, maskinmeister på KNM Hinnøy. Han starta sjølv i ei av Sjøheimevernets ungdomsgrupper, og er no eit av befala som er med på drifte gruppa i Vest-Noreg. - Å vere med på driftinga av ungdomsgruppa er heilt genialt for meg som er yrkesoffiser. Det er fint å bruke fritida på å gje ungdomen moglegheiter, fortel Strømseng. 6 HVbladet // mars 08 Gullgruve å ta vare på Strømseng og Walaker er einige i at når det kjem til rekrutteringsverdi, er ungdomsgruppa ei gullgruve. Begge tykkjer Forsvaret er flink til å marknadsføre seg og få ungdomen interessert. - Men på dette tidspunktet er det gjerne eit år eller fleire til dei skal inn i førstegongstenesta, og interessa minkar med tida. Då er ungdomsgruppene til Heimevernet ein fin måte å halde dei interesserte varme på, seier Walaker. - Det er ingen løyndom at både Sjøforsvaret og Forsvaret generelt manglar folk. Her finns det unike rekrutteringsmoglegheiter. Vi gir og får tilbake. Mange som er i Forsvaret i dag, er her fordi dei starta i ei ungdomsgruppe, påpeikar Strømseng. Utveksling til USA Blant alle aktivitetane ungdomen deltek på gjennom Sjøheimevernet, er det ein som er spesielt ettertrakta. Kvart år drar i overkant av 100 heimevernsungdomar og soldatar frå heimevernets innsatsstyrke på utveksling til Camp Riley i Minnesota, USA saman med befal og offiserar. Blant dei er det alltid med ein til tre ungdomar frå Sjøheimevernet Ungdom Vest-Noreg. - I år reiser eg saman med to av ungdomane frå gruppa vår til Camp Riley. Der skal vi mellom anna prøve amerikansk utstyr, amerikanske våpen, vinterteneste under andre forhold og vi skal ha ein todagars felt. Deltakarane får og vere med på å arrangere norsk kveld og prøve å bu hjå ein amerikansk vertsfamilie ei helg, fortel Walaker. Det er ungdomar som utmerka seg ved god innstilling, utvikling og godt frammøte som vert plukka ut til å delta på utvekslinga. Når målet - For oss som er frivillige er det ein motivasjonsfaktor å sjå ungdomens utvikling, at dei bryr barrierar. Øvingane dei går gjennom er varierte. Mellom anna har vi ei leiarskapsøvingar som kan minne om befalsopptak. Men hensikta er aldri å psyke nokon ut, berre å lære dei å kjenne eigne grenser, fortel Walaker. I tillegg til dei praktiske øvingane får ungdomen klasseromundervisning. - Vi har mellom anna hatt besøk av befal som har vore i Afghanistan, ein kadett frå krigsskulen og ein marinejeger som har fortalt om sine opplevingar. Ein tidlegare ungdom som ynskja å bli marinejeger fekk trene saman med dåverande marinejegerar gjennom ungdomsgruppa. I dag er han kystjeger, og på god veg til å nå målet, fortel Walaker. - Det gler meg å sjå at ungdomen vår lykkast med det dei vil, då er målet nådd, fortset ein stolt Walaker. Anbefalast Silje Aastvedt (17) blei med i sjøungdomsheimevernet fordi ho har lyst å søkje seg inn i Forsvaret. Ho fann informasjon om gruppa på nettet, og fatta interesse umiddelbart. - Eg vil bli hundeførar i militærpolitiet, men først må eg bli ferdig på vidaregåande. Då er ungdomsgruppa sosialt og kjekt, samstundes som det gir eit godt forsprang til eg skal inn på skikkelig. Dessutan modnast man fortare, og man vert meir disiplinert fortel Aastvedt. - Dette er absolutt noko eg vil anbefale andre med interesse for Forsvaret, avslutta ho.

7 // innhold USA-utveksling Venner i 35 år mars 08 // HVbladet 7

8 // Forsvarsstudie 07 TIDSFORDRIV. Mathias Ness (til venstre) og Stian Sommer slår i hjel tiden med bordtennis. Slo i hjel ventetiden 103 amerikanere ankom i februar HVUV på Værnes. USNG på Værnes I midten av februar begynte det store innrykket av Heimevernsungdom (HVU) på Værnes. Flere benyttet ventetiden mellom stasjonene med en omgang bordtennis. TEKST: Marius Vannum Journalist HVST P&I FOTO: Rolf Kulseng Ytterstad PIO HV-region4 Stian Sommer (19) og Mathias Ness (18) var to spente gutter som møtte opp da innrykket for USA-utvekslingen startet. Ungdommene skulle gjennom flere stasjoner før innrykket var komplett. Køene ble lange utenfor de respektive stasjonene, så Sommer og Ness var ikke blant dem som la seg ned for å sove i morgentimene. Utstyrt med rekkerter og ball ble det en liten turnering inne i gangen. Foruten om bordtennisen gledet de to guttene seg enormt til turen over dammen. - Jeg er veldig spent, og har store forventninger. Det blir spennende å se hvordan ting fungerer der borte. Tidligere har jeg kun sett det på film, så det blir interessant å se hvordan det fungerer i virkeligheten, forklarer Sommer fra Bjerkvik. For ventetiden har vært lang for 19-åringen. - Jeg fikk vite at jeg hadde kommet med for en tre måneder siden. Det har gått utrolig sakte. Slik blir det når man venter på noe stort, understreker han. Uvirkelig Mathias Ness hadde ikke helt forstått 8 HVbladet // mars 08 at han endelig skulle få være med på utvekslingsturen til USA da han møtte opp på Værnes. Ungdommen fra Koppang har lenge ventet på sjansen til å få være med. - Det har ikke gått opp for meg helt enda at jeg endelig, etter tre år, skal få lov til å være med, mens vennene mine sitter på skolebenken, flirer 18-åringen fra Østerdalen. Han gledet seg mest til å få kjennskap til det amerikanske utstyret. - Det er nok mange forskjeller i forhold til det materiellet vi har her i Norge. Jeg er åpen for å lære alt nytt, kommenterer en engasjert Ness. 18-åringen tror at alt som skjer i USA vil bli en positiv opplevelse, det eneste han gruer seg litt til blir flyturen over Atlanterhavet. - Når vi er i flyet over til USA, da er det ikke så mye man kan gjøre, annet enn å sitte og vente. Fornøyd med innrykket Major Odd Thomassen, som er kompanisjef, var meget godt fornøyd med innrykket, som ble gjennomført i løpet av mandag formiddag. Befalet hans hadde planlagt og gjennomført mottaket av personell, både HV-ungdom og OPL/K-befal, på en særdeles tilfredsstillende måte. - De første HV-ungdommene startet innrykket klokken sju om morgenen, og de siste ankom ut på formiddagen, prosessen har gått fint for seg. Innrykket var organisert med fire stasjoner, mottak/registrering, mønstring, fotografering, og legesjekk, forklarer majoren, som konkluderer med at alle har jobbet som et team, og vil fortsette med dette ut over hele USA-oppholdet. VÆRNES: Da flyet med soldatene fra US National Guard landet var det 103 spente soldater og befal fra USNG som gikk av flyet ved Værnes militære terminal. TEKST & FOTO: Petter Rian Skog United States National Guard og det Norske Heimevernet har en gjensidig årlig utveksling. Årets utgave er den 35. i rekken. Dette er den 5. gangen HVUV er vertskap for den amerikanske kontingenten. Programmet for amerikanerne i Norge strakk seg over 2 uker, og omfattet vintertrening med norsk utstyr, sightseeing i Stjørdal, Trondheim og Røros, utplassering hos en norsk vertsfamile og sosiale sammenkomster. Noe er kjent og kjært Det ble en tøff start for de amerikanske soldatene. Etter velkomstfesten var det kun en kort natt med søvn, før den amerikanske kontingenten ble fraktet med buss til Haltdalen for å drive vintertrening. Allerede neste dag var det uttak av materiell og klargjøring for vintertrening. Etter en uke i de norske fjell var målet at kunnskapen rundt vintertjeneste skulle være forbedret hos de aller fleste.

9 // USA - utveksling Fyrer i ovnen for 35. gang HV-ungdommene har en lang tradisjon i å lære om det amerikanske utstyret. Den 35. utvekslingen mellom Heimevernet og USNG Minnesota er historie. TEKST & FOTO: Marius Vannum Journalist HVST P&I Utvekslingen mellom Heimevernet og US National Guard er den lengste pågående utvekslingen USA gjennomfører. Det har blitt et symbol på en sterk allianse over Atlanterhavet. Det første Martin Haugland (18) fra Hønefoss fikk prøve seg på var de amerikanske ovnene. Selv om det var noen startproblemer, løste han det sammen med gruppen på en god måte. - I dag lærte vi hvordan vi skulle få fyrt opp i ovner. Jeg har lært nå at hvis man fyrer med diesel istedenfor bensin, går det veldig dårlig, ler Haugland. - Vi fikk utlevert feil kanne, så det ble litt vanskelig. Men det har ordnet seg nå, forklarer han. Sammen med Haugland jobbet også Ingrid Marie Warren (18). Hun syntes utstyret var litt i overkant komplisert i forhold til det hun var vant med i Norge. - Ovnene her er veldig vriene å bruke. Det er mange deler som må settes sammen. Så må man hugge trær for å kunne henge opp kannen med bensin, forteller Mandalsjenta. Haugland er enig i det og nikker. - Jeg tror vi heller ville hatt med den norske primusen, men ovnene her er nok mye varmere enn en norsk primus. Her i Minnesota er det jo ett helt annet klima, påpeker Haugland. Men det var ikke bare ovnen ungdommene skulle bli kjent med. Gjennom hele dagen var det flere stasjoner med nytt utstyr de skulle innom. - Etter vi har lært oss å fyre opp ovnen skal vi lære hvordan vi pakker sammen utstyret i pulken. Så skal vi lære mer om M-16 som er det våpenet vi skal få bruke her nede, sier en spent Haugland. Warren ser også frem til å lære mer. - Jeg er veldig glad for å få prøve ut nye ting. Det er en stor opplevelse å få være med hit, forteller hun. For med den nye forståelsen av det amerikanske utstyret vil HV-ungdommen være klar for en overnatting ute i skogen, hvor de skal sette opp telt og fyre opp ovnen for å kunne holde varmen om natten. FØLGER MED. Bjørn Tore Mathisen følger konsentrert med på hva instruktør Anderson har å vise. mars 08 // HVbladet 9

10 // Forsvarsstudie 07 Orlogskaptein og prest Gaute Norbye tar i mot deltakere under gudstjenesten i Camp Ripley, Minnesota. Fremst i køen Jarl Christian Saugdahl, Sondre Angel Nordheim, Jeanette Torbjørnsen og Kristian Bronken. Presten, en støttespiller for alle Heimevernskontigenten i USA har med seg både prest og lege fra Norge. Legens oppgave er mer eller mindre selvforklarende, men hvorfor har vi med en prest? TEKST & FOTO: Rolf Kulseng Ytterstad PIO HV-region4 Orlogskaptein og prest Gaute Norbye forteller at kirken også er der soldater befinner seg, og han utdyper: Som representant for kirken så har verken jeg eller noen andre prester noe med å velsigne forsvarets handlinger, men vi skal sørge for den kirkelige betjening av og overfor forsvarets personell, sier han. Et eksempel på den kirkelige betjening er oppdraget Norbye har fått i forbindelse med de daglige morgenoppstilingene. Det er å bringe inn ord til ettertanke. Å få reisedeltakerne til å tenke og reflektere. 10 HVbladet // mars 08 I dag (søndag 17. februar, red. anm) var budskapet å være tilstede for hverandre. Ifølge presten er det et bibelsk prinsipp at hvert enkelt individ er spesielt og hellig. Utvekslingen dreier seg om vennskap og fred. Det får man ved å være inkluderende. De man har inkludert er det vanskeligere å holde ufred med, og bånd bygges så lenge man klarer å være der for hverandre. Ikke bare overfor amerikanerne, men også internt blant de norske. Hva slags respons får du på dette? Flere har sagt at de har satt pris på det som ble sagt og gjort på Værnes. Blant annet i forbindelse med gudstjenesten vi hadde der. Mange, og da tenker jeg først og fremst på HV-ungdommene, har kanskje ikke vært så langt og så lenge hjemmefra som nå. Det er forskjellig hvordan den enkelte opplever sånt. For noen kan det være nok at jeg som prest bare er her. For eksempel som en mulig samtalepartner ved hjemlengsel eller andre ting som måtte dukke opp. Talerør For kontigentsjefen, oberstløytnant Odd Skotnes, virker Norbye som et talerør rundt noe av det han som sjef ønsker å formidle til deltakerne på utvekslingen. Da rundt temaene tro, etikk og moral. Ifølge Skotnes er prest og jurist, som en del av det nye HV, to av sjefens viktigste medarbeidere. Presten er min rådgiver i alle spørsmål, også operativt, som har med etikk og moral å gjøre. Nå som vi er langt hjemmefra, og hvis behovet for sjelesorg skulle dukke opp, så er det Gaute som tar seg av den jobben. Bare det at han er her, kan for mange være med på å skape en ekstra trygghet i tilværelsen, sier Skotnes. Norbye poengterer at under gudstjenestene han holder for kontigenten, så møter de respektive opp som privatpersoner. Samtidig er gudstjenesten en arena som kan være et verktøy for å ivareta sin person og tro når man står overfor militære utfordringer. Men også en arena der man kan ta seg tid til å tenke på de der hjemme, sier Gaute Norbye.

11 // USA - utveksling Drillet rydding av hus I USA terpet innsatsstyrken på rydding av hus. Gulroten som venter er å gjøre det samme med skarp ammunisjon. TEKST & FOTO: Rolf Kulseng Ytterstad PIO HV-region4 Troppen startet tørrtrening på rydding av hus i en hall hvor rom og dører var markert med teip på gulvet, deretter beveget de seg til skogen hvor de gjennomførte det samme med løsammunisjon. I skogen var det et hus med ordentlige rom, dører og vinduer å øve i. Ulf Mathisen fra HV-18 og innsatsstyrke Delfin forteller om en flott onsdag. Øving på forskjellige driller, enkeltmann og lag, rundt temaet rydding av hus er noe han har satt pris på. Det er ganske grunnleggende ting vi har øvd på, men det er likevel mye å lære av våre dyktige instruktører. Dette er helt klart matnyttig, sier Mathisen. Ei heller synes han det er slitsomt å terpe på det samme om og om igjen. Tvert i mot er ordet motiverende det han velger å bruke for å beskrive dagen ytterligere, for han vet hva som ligger foran dem: REALLISTISK DRILLING. Lagene startet ute, og jobbet seg gjennom første etasjen i huset på bildet. Gjennomføre rydding av hus med skarp ammunisjon. Det har jeg ikke vært med på før, så det ser jeg frem til. For sjefen i innsatsstyrketroppen, major Fred Eilers, har dagen i dag så langt vært den faglig mest interessante. Som Mathisen beskriver han drillene de har vært gjennom som grunnleggende, men forklarer at amerikanerne må sikre seg at alle kan rutinene godt siden det er et veldig viktig sikkerhetsmessig aspekt i det hele når skarp ammunisjon tas i bruk. Selv om det er ganske grunnleggende, har de en del teknikker som er noe annerledes enn våre. Disse tar vi med oss hjem i kunnskapssekken med tanke på å forbedre våre egne rutiner, sier Eilers. Hele 14 instruktører følger troppen majoren er sjef for, og han kan fortelle at disse jobber mye ut over kveldene for å samkjøre seg, siden det internt bare i US National Guard er forskjellige måter å gjennomføre eksempelvis ryddedriller på. Instruktørene vil han beskrive som flinke, engasjerende og motiverende. Vi er ikke klare for eksamen ennå. I morgen skal vi trene på øyeblikksskuddet og bedrive nærstridsskyting for den videre oppbygging mot den skarpe gjennomføringen i rydding av hus, sier Eilers, som også skryter av troppen sin: Det er en engasjert og motivert gjeng, så det her er bra. Virtuell sirkeltrening Lørdag 16/2 brukte OPL/K-troppen til å teste tre forskjellige simulatorer. Eller avanserte dataspill, om du vil. TEKST & FOTO: Rolf Kulseng Ytterstad PIO HV-region4 De respektive postene tok for seg kjøring i konvoi, blinkskyting med M-16 automatgevær og en slagmarksimulator. Virtuellt alt sammen. På sistenvnte spill var det tre lag bestående av fire til fem medlemmer. Mål: Trene på samarbeid og kommunikasjon internt i den lille avdelingen. Blinkskyting er blinkskyting. Her med målskiver som dukket opp og var synlige i forskjellige antall sekunder og på forskjellige avstander. Og sist, men ikke minst, konvoisimulatoren. Tre kjøretøy på rekke og rad inne i en tilhenger. Sjåføren ser 180 grader foran seg på tre dataskjermer. Sikreren på 12,7 millimeter mitraljøse ser det samme gjennom brillene han har på hodet, og, når det virker, skal vedkommende ved siden av sjåføren ha tilsvarende briller på seg. På spørsmål om hvorfor denne formen for trening, svarer nestkommanderende i innsatsstyrketroppen, Johan Rist, at noe av poenget er å få erfare og føle på kroppen amerikanernes måter å trene på, og deres treningssystemer. - Vi bruker M-16 riflen i et virtuelt scenario, det samme med taktiske forflytninger og lagsdriller. Det er veldig profesjonelt og interessant, sier Rist. En ulempe er at styrken hans ikke får utnyttet systemene fullt ut. Rett og slett fordi de ikke har nok tid til å bli ordentlig kjent med knapper og funksjoner i de respektive systemene. - Men Rist, er det gøy? - He he he, ja, helt klart. - Husk at utfordringen med simulatorer er at det aldri blir helt ekte. Samtidig så er fordelen at alt foregår i et kontrollert stridsmiljø hvor man får drillet mye, og at treningen i seg selv er billig. mars 08 // HVbladet 11

12 // Maktanvendelse 12 HVbladet // mars 08

13 // HMS i Forsvaret HV-system skal forebygge ulykker Et nytt HMS-rapportering- og styringssystem er under etablering i Forsvaret. Systemet baserer seg på det HV har brukt siden Målet er å komme så nær null ulykker som mulig. Et felles rapporteringssystem for hele Forsvaret vil gi mulighet til å forebygge ved å komme i forkant av hendelser. TEKST & FOTO : Mulighetenes Arena - Sikkerhet i Forsvaret er veldig viktig. Det er derfor vi nå etablerer et nytt HMS-rapporteringssystem. Det sier Kåre Halden, som har vært med å utvikle det nye systemet som skal brukes til å rapportere hendelser i Forsvaret i bred skala. Halden var også sentral i utviklingen av Heimevernets system da han jobbet ved HVSKS på Dombås. - Det var HVs løsning som ble lagt frem for Forsvarets hoved- AMU i desember Det ble så bestemt å videreføre dette arbeidet, og se på en løsning for hele Forsvaret, forteller Halden. - Det skal brukes i alle forsvarsgrenene, og det skal rapportere om ulykker, årsak til ulykken, skaden, skadens omfang og alvorlighetsgrad, fortsetter han. Hjelp til å ta gode beslutninger Systemet vil være til hjelp i det forebyggende arbeidet. Ut ifra de erfaringene de rapporterte hendelsene gir, kan beslutningstakerne i Forsvaret få relevant informasjon og tiltak iverksettes. Dette synes Halden er et svært viktig poeng. - Dette er helt avgjørende for vår rolle i Forsvaret. Beslutningstakerne har fagkompetansen, men vi må få fram informasjon slik at de kan ta gode beslutninger. Med dette systemet vil man kunne se hele Forsvaret under ett, og få signalene på et mye tidligere tidspunkt. Enhetlig system - Det er en utfordring at det ikke eksisterer et slikt felles system i Forsvaret i dag. Hæren har et eget system, og det har også Heimevernet. I det nye systemet vil alle få tilgang til den samlede informasjonen. Det vil styrke det forebyggende arbeidet. Det er nå fastsatt tidpunkt for overlevering av det nye HMS-systemet til FSJ. Nå starter en utviklingsperiode som vil vare frem til august I september vil systemet bli testet, rettet og satt i produksjon. Det vil si: * Superbrukere utdannes * Informasjon fra lokale avdelinger legges inn * Fagansvarlig HMS avstemmer leveransen i forhold til bestilling * Sendes til godkjenning i FHAMU * taes det nye HMS-systemet i bruk * avleveres HMS-systemet til FSJ Kåre Halden, tidligere HVST, har vært med på å utvikle et nytt HMS-rapportering- og styringssystem. - Jeg har forventning om at vi kan begynne å jobbe pro-aktivt, og i et fellesskap. Vi må utvikle HMS-nettverket. Gjennom det arbeidet vi nå går inn i, tror jeg vi som jobber med HMS til daglig også kan bli mer relevante i forhold til å styrke operativ virksomhet, forklarer Halden. Godt forankret - Dette arbeidet har en bred og god forankring sentralt, helt opp på stabssjefsnivå i Forsvaret. Oppdraget er i sin tid gitt av FHAMU. Nå er vi avhengig av å få systemet til å fungere for brukergruppen. Det er ikke vits i å ha et system for systemets skyld. Det må fungere både for bruker og beslutningstaker. Får vi til det, så lykkes vi. // FAKTA Det nye systemet vil blant annet inneholde: - Et oppslagsverk med regler, lover og prosedyrer som er allmenngyldige i Forsvaret. - En elektronisk og enhetlig rapporteringsportal. Også hendelsesrapportering går inn i denne rapporteringsportalen. Dette er et avvikssystem hvor vi rapporterer inn hendelser for å kunne dokumentere behov for endringer. - En portal som heter risikohåndtering. Her etablerer vi en felles måte å håndtere risiko på. Vi bruker UD-21 som TRADOK i Hæren har utviklet, og som allerede foreligger i skriftlig form. mars 08 // HVbladet 13

14 // LRHV Originale historiske våpen (plombert - fritt salg) Fra militært arsenal Orig. Nagant karabin m Kal. 7,62x54R. Arsenalvåpen. Som ny nummerlik bajonett. Komplett med rem og patrontaske. Mekanismen fungerer. Plombert. 875,- Orig. Tommy gun M1A1 Kal. 45. I stand som ny. Mekanismen fungerer. Plombert ,- ærlig talt reklame Orig. Tommy gun 1928 Kal. 45. I stand som ny. Mekanismen fungerer. Plombert ,- Orig. tysk MG 34 W.A.-merket Kal. 7,92. Arsenalvåpen. Som ny. Mekanismen fungerer. Plombert ,- Originalt løpskogger med rem W.A.-merket. 450,- Originalt trommelmagasin W.A.-merket. 475,- Orig. Walther P38-P1 Kal. 9 mm. I stand som ny m/originalt lærhylster og magasin. Mekanismen fungerer. Plombert ,- Orig. Maxim m Kal. 7,62x54R. Arsenalvåpen. Som ny. Mekanismen fungerer. Plombert. Leveres som avbildet. Vekt 40 kg ,- Vinjesgate 10, Drammen Tlf post@hunt.as Fokus på langtidsplanen I april samles Landsrådet til møte på Kjevik. Landsrådet er opptatt av å beholde dagens volum i Heimvernet og følgelig blir dette tema på møtet. TEKST: Stian B. Støvland Redaktør HV-bladet Siden Forsvarssjefen offentliggjorde sin Forsvarsstudie i fjor har Landsrådet jobbet utrettelig med å synliggjøre hvilke konsekvenser forslagene i FS 07 vil få for Heimevernet. I en uttalelse etter forrige landsrådsmøte konkluderte de med at en nedskjæring til mann og 10 distrikter ville være en rasering av Heimevernet, og de håper nå innsatsen de har lagt ned siden skal bidra til at Heimevernet vil beholde en styrke på mann. På landsrådsmøtet vil de gjennomgå langtidsplanen for Forsvaret som legges frem i slutten av mars og legge den videre strategien. - Vi har ikke sakslisten ferdig ennå, men en ting som er helt sikkert er at langtidsplanen for Forsvaret blir en av hovedsakene, sier generalsekretær i Landsrådet, Svein Haugen. Gjenganger på Stortinget Gjennom de siste månedene har landsrådsrepresentantene rundt om i landet besøkt både lokale og sentrale politikere med sitt budskap. Strategien videre vil de bestemme seg for i løpet av møtet. - Vi har en flertallsregjering, så det som blir lagt frem på Stortinget blir etter all sannsynlighet vedtatt. Det er imidlertid litt tid igjen til det skjer, så vi vil jobbe ufortrødent videre for sikre Heimvernet i sitt nåværende volum. Hvordan vi skal jobbe vil vi finne ut av på Kjevik, sier Kolbjørn Schei. Det er imidlertid ikke sikkert at regjeringen vil trumfe sitt syn igjennom på Stortinget, mener Schei. - Vi har jo hørt rykter om at regjeringen ønsker et bredt forlik. Så det er ikke sikkert det er for sent å komme med innspill helt til planen er vedtatt i Stortinget, sier han. - Men nå får vi jo først og fremst håpe at vårt arbeid har hatt effekt og at langtidsplanen blir som vi håper. Vi har i hvert fall fått tilbakemeldinger på at mange kommuner og politikere, både lokale og sentrale, er enige i vår uttalelse og at de vil ha Heimevernet som det er i dag, samt at det skal være finansiert, avslutter Schei. 14 HVbladet // mars 08

15 // Evaluering mars 08 // HVbladet 15

16 // Nytt fra HVST Kvalitetsreformen skyter fart 2008 er året da leveransene av nytt og viktig materiell virkelig skyter fart. Både Lett feltradio (LFR) og Multitrolleradioer (MRR) kommer ut til brukerne i stor skala. Skarpskyttervåpen HK 417 og erstatning for AG-3, HK 416 starter leveranser i år. Nye støvler til I-styrken og håndvåpenbeskyttelsesvest vil også leveres ila Samband Det er en revolusjon på KKIS i Heimevernet. Først kom kommandoplasscontainerne, deretter Battlefield Management Systems (BMS). Nå kommer LFR og MRR. LFR er et prosjekt som har eksistert lenge; 2008 er året da radioene endelig kommer ut til brukerne. Radioen er en meget avansert arvtaker etter den velkjente 77 og 1077 radioen. MRR er en radio som har vært i bruk i Forsvaret i flere år. I år vil den for alvor komme til HV. For en tid siden kom et antall kjøretøymonterte MRR ut til distriktene. Planen er at resterende MRR, både kjøretøymonterte og bærbare, leveres brukerne ila Våpen Det nye skarpskyttervåpenet HK 417 vil erstatte en rekke våpen i Forsvaret. I HV vil HK 417 erstatte skarpskyttervåpnene NM-149 og MSG-90. HK 417 vil benyttes av skarpskyttere i I-styrken. De første våpnene tas i bruk i HV ila våren. Erstatning for AG-3, HK 416 leveres fra høsten. Det er i hovedsak I-styrken som vil få HK 416 med Aimpointsikte og taktisk lys. Bekledning og beskyttelse Den nye støvelen til I-styrken er stødig og godt egnet til bruk i vått terreng. Støvelen vil trolig leveres ila Heimevernet vil få levert over 5000 stk håndvåpenbeskyttelsesvester ila Vesten vil være en ressurs for alle HVs mannskaper, men vil deles ut til I-styrken da de trener mest. Den nye håndvåpenbeskyttelsesvesten vil gi lettere bevegelse, lavere vekt og bedre passform enn tidligere vester. Det jobbes med en ny stridsvest (bærevest) tilpasset de nye håndvåpnene. Per i dag er det ikke klart når denne leveres, men det er trolig at denne kan leveres i Til F- og O-styrken er det et stort prosjekt som fremskaffer personlig bekledning og utrustning (PBU), med leveranser i Prosjektet leverer undertøy, sokker, stridshansker, vernebriller, vinterkamuflasje samt en rekke andre artikler. ABC-materiell I senere tid har våre regionale ABC-tropper mottatt følgende nytt utstyr: Personlig kjemisk detektor, dosemåler og avleserenhet til dosemåler. I 2008 forventer vi omfordelt radiacmeter og kjemisk monitor. Dermed skulle ABC-troppene være godt oppsatt med materiell. Alle distriktene vil få utlevert NBC Analysis - et rapporteringssystem. Litt lenger frem i tid ligger nye vernedrakter; her har Heimevernet prosjektlederansvaret. Sanitetsmateriell I 2007 er det levert en god del sanitetsutstyr, både til enkeltmann og lag. Dette vil fortsette i 2008; en prioritert oppgave vil være å utruste ambulansene til F-stryken, samt få sanitetsutstyr nivå 3 til sanitetsbefal og -korporaler i områdene i F-styrken. Omfordeling av kjøretøyer Heimevernet har de siste tre årene fått omfordelt en rekke kjøretøyer. Det gjelder bl a lastevogner, ambulanser og et større antall MB 240 kjøretøyer. De aller fleste av disse kjøretøyene er nå levert. Heimevernet adopterer stillinger Intensjonen med adopterte stillinger til utenlandsoperasjoner er å forankre en forpliktelse hos alle sjefer til å levere offiserer til internasjonale stillinger. Forsvarets Personelltjeneste (FPT) fikk i oppdrag å koordinere stillingene opp mot de ulike kapitelleierne og på sjefsmøtet den 14. desember 2007 bestemte FSJ at dette skulle iversettes. GIHV fikk i oppdrag å levere offiserer til 11 stillinger. Disse 11 stillingene er: 5 observatørstillinger i Midt-Østen, Sudan og Eritrea 1 LO i UNMIK (Kosovo) G-2 i NCC/ISAF Ass G-3 i NCC/ISAF 3 opsoff/vakthavende i RC N og OMLT i Afghanistan Tidsperspektivet i oppdraget på disse 11 stillingene er tom Etter s knadsfristen har HV klart å dekke ca 50%. GIHV henstiller alt personell som har interresse for utenlandstjeneste om å melde dette til distriktene. HVST vil i samarbeid med FPT evaluere denne ordningen, mange gode synspunkter og momenter kom fra våre DIFer i denne prosessen. GIHV ønsker så langt som mulig ikke beordringer uten villighet. Utenlandstjeneste vil telle positivt ved søknader på stillinger og utdanning. 16 HVbladet // mars 08

17 // Nytt Fra HVST Kongelige navn på nye fartøyer // fakta Olav Tryggvason - Regnes som en av våre sentrale konger. Regjerte Sentral i kristningen av landet og bygget Norges første kirke på Moster i 995. Grunnla Trondheim i 997. Falt under Slaget ved Svolder. Navnet Olav Tryggvason har tidligere vært benyttet av marinen som navn på en minelegger. Magnus Lagabøte - Inngikk fredsavtale med Skottland, avga Man og Hebridene for å oppnå frihandelsavtale med England. Reformerte Landskapsloven, Kirkeloven og var den første som innførte en lov som var gyldig i hele riket. Reformerte leidangen ved å bygge opp en profesjonell hær på 1200 mann (mobiliserbar). Første konge som bygget opp et diplomatapparat (utenrikspolitisk). Kommandørkaptein Erik Pettersen (t.v.) og oberst Karl-Egil Hanevik var godt fornøyd etter befaring på et av kystvaktens fartøy i Nornen-klassen - tilsvarende Heimevernets Reine-klasse. Heimevernet har nå gjort det klart hvilke to navn de nye fartøyene i Reine-klassen skal ha. TEKST: Marius Vannum Journalist HVST P&I TEKST & FOTO: Stian B. Støvland Redaktør HV-bladet Heimevernet oppgraderer for tiden fartøystrukturen til å representere en militær kapasitet med relevans og kvalitet. Dette fordrer at fartøystrukturen forankres i de etablerte systemer og rutiner som gjelder maritime kapasiterer innen NATO, herunder nummerering og navn. Ettersom de to store fartøyene fra Reine-klassen skal stå klare til dåp i slutten av 2009 har de nå fått navn. Valget falt på Olav Tryggvason og Magnus Lagabøte som generalinspektøren for Heimevernet, generalmajor Bernt Iver Ferdinand Brovold har fått godkjent av Hans Majestet Kong Harald V. - Navn for disse fartøyene er valgt blant en rekke som har hatt en nasjonal rolle på et overordnet nivå. Navn fra kongerekken har også tidligere vært benyttet på Forsvarets fartøyer, og en videreføring innebærer å ta vare på tidligere benyttede navn i marinen, sier kommandørkaptein Erik Pettersen i Heimevernsstaben. Byggeprosessen har startet denne våren med skjæring av stål. Fartøyene skal være ferdigstilt i slutten av Reine og Shetland De store fartøyene som går under klassenavnet Nornen i Kystvakten har fått klassenavnet Reine i Heimevernet. Navnet kommer fra Sjøheimevernets første gjennomføring av samlinger og kurs senhøsten 1951 på Reine i Lofoten. Men også de mindre flerbruksfartøyene har fått nytt klassenavn. GIHV ønsker nå å samordne prosjekterte og eksisterende flerbruksfartøyer under klassenavnet Shetland, et navn som henspeiler på fartøyene som ble brukt til spesialoppdrag på norskekysten under annen verdenskrig. Disse fartøyene og personellet er kjent som Shetlands-gjengen. Heimvernet bygger også nye flerbruksfartøy som skal leveres i 2009/2010. Disse har tatt navn etter skøytene til Shetlandsgjengen; Arthur, Bergholm, Brattholm, Aksel, Mars I og Jakk. Shetlandsgjengen - Shetlandsgjengen var det populære navnet på en norsk marineavdeling under andre verdenskrig. Special Operations Executive, Norwegian Section, opprettet høsten 1940 basen på Shetland for operasjoner mot Norge. Shetlandsgjengen seilte i hemmelige oppdrag mellom Norge og Shetland, og fraktet Linge-karer, etterretningsfolk, flyktninger og militære forsyninger. Bergholm - Rekvirert som bevoktningsfartøy i Norge, senere seilt til Island og rekvirert av Royal Navy før den ble overført NNSU. Fartøyet sank etter tysk flyangrep vest av Frøya. Ledet av Leif Larsen. Arthur - Kapret av Leif Larsen i Grytefjord og ført til Shetland. Senket av samme mann utenfor Tautra i Trondheimsfjorden under et mislykket angrep på Tirpitz (Operation Title). Brattholm Senket i kamp med tysk kanonbåt i Troms Aksel - Forliste under tokt på Nordmøre. Ukjent årsak. Mars I - Senket av tysk Voorpostenboot i Feiefjorden. Jakk - Utførte to vellykkede operasjoner i det okkuperte Norge mars 08 // HVbladet 17

18 // Lottene Sersjant Marianne Swan Nilsen har langsiktige planer og regner med å bli værende i Forsvaret i mange år. Ønsker flere HV-kvinner VÆRNES: Heimevernet har startet en prosess for å rekruttere flere kvinner, beholde dem som finnes, og motivere til videre karriere. TEKST & FOTO: Rune Haarstad PIO Heimevernet Årsmøtet i Nettverk for Kvinnelig befal er en viktig arena for HV. Heimevernet var vertskap for årets samling. I underkant av 50 kvinner, fra sersjant til brigader var samlet på Heimevernets Utdanningssenter. Målrettet arbeid - Vi jobber med å rekruttere flere kvinner til Heimevernets operative struktur. Alle kvinner som har utdanning i Forsvaret, men som har sluttet, vil i juni 08 bli tilskrevet og kontaktet per telefon. Målet er å få inn mannskaper og befal til innsats- og forsterkningsstyrker, og er vi riktig flinke kan vi kanskje motivere krigsskoleutdannede kvinner til å komme tilbake, smiler generalmajor Brovold. HV skal bli flinkere til å verdsette de feminine verdiene kvinnene 18 HVbladet // mars 08 har med seg, for å skape en kultur der alle får være seg selv og ikke føler at de må være kopier av menn for å bli akseptert. - Vi må motivere kvinnene til å søke utfordringer, vi må ta familiepolitikk på alvor og legge forholdene til rette for at kvinnene skal trives, poengterer han. Sersjant med langsiktige planer En av dem som allerede er inne er sersjant Marianne Swan Nilsen. For tiden er Nilsen engasjert som Kp adjutant i HMK Garde, til høsten drar hun nordover til samme stilling i CSS- bataljonen. Nilsen har klare og langsiktige planer og regner med å bli værende i Forsvaret i mange år. Utenlandsoperasjoner står også på ønskelista, men jeg vil vente litt og bygge meg opp litt erfaring først. Sin bakgrunn har hun fra førstegangstjeneste i HVUV og UB-utdannelse ved Heimevernets befalsskole. At hun tok sin utdannelse i HV var litt tilfeldig. - Jeg hadde en venninne som avtjente verneplikten på Værnes og som overtalte meg til å prøve. For mange jenter tror jeg Forsvaret er noe de rett og slett må oppleve selv for å kunne vurdere om det passer, sier Nilsen. Selv startet hun som vernepliktig rekrutteringsassistent før hun bestemte seg for en befalsutdanning. Jobber med bevisstgjøring Heimevernet jobber konkret og aktiv for å få frem kvinnelige ledere. GIHV har hatt en samling med alle de militært ansatte kvinnene i HV. Jeg har kvinner i HV som eget tema på mine sjefsmøter, jeg ønsker å bevisstgjøre Heimevernets sjefer på relevante problemstillinger, og alle mine sjefer har stående ordre om å arbeide for å rekruttere og beholde kvinner i HV, sier en engasjert generalinspektør, og legger til, - jeg oppmuntrer også kvinner i egen organisasjon til å sette seg karrieremål og gjøre disse kjent for meg og sine sjefer. - Det er viktig å få inn flere kvinner på alle nivåer i Forsvaret. Kvinnene representerer andre egenskaper, verdier og måter å løse oppdrag på, og vil gi Forsvaret og Heimevernet flere verktøy i verktøykassen når allsidige og uforutsigbare oppdrag skal løses.

19 // avdelingsbefal Avdelingsbefalsordningen Forsvaret trenger alltid fagfolk. I dagens teknologiske og kvalitetsbevisste samfunn som Forsvaret er en del av, er kravet til fagkompetanse større enn noen gang. Dette innvirker også på hvordan vi utdanner våre offiserer. TEKST & FOTO: Kapt. Trond Setså PIO - HVSKS - Avdelingsbefalordningen ble innført i sammenheng med stortingsproposisjon nr. 42 i 2004, hvor man da så behovet for å gjennomføre en reinkarnasjon av fagkompetanse, presiserer sjef HVSKS, oberstløytnant Knut Nytun. - Man så jo at den forvitret på lavere nivå. Folk var ikke lenge nok i sine stillinger, og nå snakker jeg om særlig på de laveste nivåene de fikk med andre ord ikke lang nok tid i faget sitt til at de ble virkelig gode. - Dette gjaldt særlig innenfor fagfeltene våpentjeneste og stridsteknikker, hvor man så tydelige forvitringer. Enten forsvant personellet ut av Forsvaret etter gjennomført grunnleggende utdanning, eller så startet de rimelig straks på krigsskole eller annen utdanning. Det gikk rett og slett på bekostning av utdanning av soldatene i grunnleggende ferdigheter og detaljer i soldatfaget kommer man ikke utenom, forteller Nytun. Avdelingsbefalsordningen - Vi har ordningen med engasjement. Tidligere hadde vi også åremål-systemet, for ikke å snakke om underoffiserskorpset før Den Andre Verdenskrig, forteller Nytun videre. - Avdelingsbefalsordningen er slett ingen videreføring av alt dette, men man søkte altså etter metoder for å beholde folk lenge nok, slik at kunne utvikle seg til å bli virkelig dyktige fagfolk. - Avdelingsbefalsordningen er i praksis at man inngår avtale/kontrakt med arbeidsgiver fram til man er 35 år med muligheter til utvidelse av kontrakten fram til 38. I forlengelse av kontrakten, noe avhengig av varighet, kan man søke om å få inntil to års Avdelingsbefalordningen skal sørge for å gjøre soldater bedre innen fagfeltene våpentjeneste og stridsteknikker, mener Knut Nytun. lønnet skole/studie, eller man kan søke om yrkestilsetting, noe som flere har gjort og faktisk fått. - En slik yrkestilsetting fordrer da etter hvert normalt krigsskolens seks måneders kvalifiseringskurs, legger han til. Det er lagt til grunn at den høyeste grad enn kan ha som avdelingsbefal er løytnant, slår han fast. To veier inn - Den ene normale veien inn i Forsvaret bør være engasjement, avdelingsbefal og så søke yrkestilsetting, eventuelt krigsskole underveis. Den andre veien er at man fullfører plikttjenesten, eventuelt tar et begrenset engasjement og så søker krigsskole. Antall hjemler - Det er definert hvor mange hjemler i Fredsorganisasjonen den enkelte avdelingen har til å sette inn avdelingsbefal, skisserer han. - Som eksempel kan jeg jo nevne at her på HVSKS har vi tre hjemler. Tilsetting av avdelingsbefal følger normalt de tradisjonelle rundene, men det har også vært ekstrarunder. Forsvarssjefens målsetting - Forsvarssjefen har uttrykt at han har som målsetting at han ønsker mer lokal bestemmelsesrett i forhold til det å engasjere og tilsette avdelingsbefal, påpeker Nytun. - Men inntil nå har dette ikke kommet til anvendelse, og har derfor blitt styrt sentralt Man søkte etter metoder for å beholde folk lenge nok, slik at de kunne utvikle seg til å bli virkelig dyktige fagfolk! En god ordning - Personlig synes jeg dette er en veldig god ordning. En av de store fordelene er at den øker muligheten for personell fra UB og befalsskolen å gjøre seg kvalifisert til og komme inn på krigsskoler. Grunnet at man har lagt ned flere og flere avdelinger, har tilgangen på engasjementsmuligheter derved blitt redusert. - I tillegg kommer selvsagt dette med spesialiseringen. En fordel både under gjennomføringen av utdanning, men like mye er det behov for detaljkunnskaper under reglementsarbeid og i materiellprosjekter, noe vi helt klart ser som HVs våpenskole, avslutter han. mars 08 // HVbladet 19

20 // leder Nijmegenmarsjen juli 2008 Norge skal stille med en militær kontingent i år også. Støtteelementet er lite så du må være mest mulig selvhjulpen når det gjelder stell av føtter osv. All påmelding for militært personell vil bli gjort av oss. Transport til og fra Nijmegen må ordnes av den enkelte. Seneste oppmøte i leieren er søndag 13. juli kl Dersom du ønsker busstransport tur/retur Schiphol flyplass Camp Heumensoord, kryss av i feltet i påmeldingsskjemaet. Tidspunkt for bussavganger kommer senere. Dere må oppgi ankomsttidspunkt til/fra Schiphol flyplass senest onsdag 18. juli til oss. For å få plass på bussene må alle ha betalt på forhånd. Pris pr deltager er kr 2.400,- inkl. diplom. Prisen på buss kommer i tillegg til påmeldingsavgiften og vil bli 20! tur/retur. Prisen inkluderer startkontingent, medalje, forlegning i Camp Heumensoord fra lørdag 14/7, og mat fra lunsj søndag 15/7 til frokost lørdag 21/7. Prisen inkluderer også mat og drikke på rasteplassene, sanitetshjelp på rasteplassene og på sykestuen, samt T-skjorte og drift av støtteapparatet før, under og etter marsjen. Påmelding skal sendes til e-post: Betaling til kontonr: paamelding@nijmegenmarsjen.info (Kontoinnehaver er Knut G. Solberg) Våre hjemmesider er: Seneste registreringsdato og innbetaling er: 20. mars for avdelinger og 25. mars for individuelle.. For avdelinger holder det med at de har akseptert fakturaen og at betaling er inne før 15/ Alle som melder seg på blir satt på venteliste inntil kontingenten er betalt. Først når vi har mottatt påmeldingsavgiften har man sikker plass. Det vil bli sendt ut bekreftelse på at påmelding er registrert når betaling er mottatt. Vi forventer at alle som melder seg på til Nijmegenmarsjen er i god fysisk form og ikke har skader av en slik art som gjør det vanskelig å gjennomføre marsjen. Vi forventer også at alle har gjennomført marsjtrening slik at alle er forberedt til å møte de utfordringene og belastningene det vil påføre bein, hofter og rygg ved å gå på asfalt i ca 17 mil Vi har kun 288 plasser til disposisjon. Ved avbestilling etter 25. mars 2008, vil ikke beløpet bli refundert. Ved avbestilling før denne dato, vil det bli trukket fra et adm gebyr på kr 500,-. Kun skriftlig avmelding vil bli registrert og akseptert. Vi henstiller til at dere fyller ut skjemaet nøye og skriver med blokkbokstaver for å unngå misforståelser. Vær spesielt nøye med å skrive riktig e-postadresse så seinere informasjon kommer til riktig adressat. Last ned skjemaet, fyll ut skjemaet nedenfor og send filen til paamelding@nijmegenmarsjen.info Etternavn: Fornavn: Fødselsdato (dd.mm.åååå): Adresse: Tlf priv: Tlf arb: Mobil nr: E-postadresse: Kjønn (Mann/Kvinne): Grad: Forsvarsgren: Pårørendes navn, adresse, tlf: Andre opplysninger: Avdelingens navn (min 11 stk som går samlet + sykkelordonnans): Ønsker billett til åpningsseremonien (Ja/Nei) (bindende påmelding): Fullført antall ganger (unntatt 2006): Siste år fullført (unntatt 2006): Ønsker å delta på gudstjeneste (Ja/Nei): Ønsker å bo sammen med (navn, grad, avdeling) T-skjorte (skriv størrelse: S / M / L / XL) Ønsker buss lør 12/7 (Ja/Nei): Ønsker buss søn 13/7 (Ja/Nei): Ønsker buss lør 19/7 (Ja/Nei): Ankomstdato: Avreisedato: Jeg bekrefter at jeg har lest og forstått bestemmelsene ovenfor, herunder spesielt informasjon og forslag om forberedelser til marsjen (bekreft ved å skrive navnet ditt i feltet nedenfor): Påmeldingsavgift på kr 2400 er betalt til kontonr (Ja/Nei) 20 HVbladet // mars 08