Legeplan HELSE OG OMSORG > TEMAPLAN [Skriv inn tekst]

Transkript

1 Legeplan HELSE OG OMSORG > TEMAPLAN [Skriv inn tekst]

2

3 ASKER KOMMUNE L.nr.: / 16 S.nr.: 15 / Arkivnr.: / G21 / Dato: Saksbeh.: Meera Prakash Grepp Utvalg Kommunestyret Møtedato Utvalgssak 84 / 16 Saksprotokoll - Temaplan - legeplan Behandling: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Temaplan legeplan med følgende innsatsområder tas til orientering: Styrke og videreutvikle og samle legetjenestene Mål 1. Legetjenestene er tilgjengelige, helhetlige og koordinert. Mål 2: Legetjenestene utvikles i tråd med tjenesteutvikling og demografi. Fremme aktiv bruker og pårørende rolle Mål: Brukere er delaktige i utformingen av et individuelt tilpasset tjenestetilbud. Sikre kvalitet, kompetanse og innovasjon Mål: Systematisk kvalitetsarbeid og kompetanseheving er iverksatt i planperioden. Sikre tilstrekkelig personell med nødvendig kompetanse Mål: Legetjenestene sikres nødvendig rekruttering og kompetanse. 1

4 2

5 Innholdsfortegnelse Forord Innledning Forankring i kommunens styringssystem Kommuneplan Handlingsprogram Helse og omsorg - Strategi Hensikt og behov... 8 Hensikt... 8 Behov Nasjonale og kommunale føringer, lov- og avtaleverk Nasjonale føringer... 9 Samhandlingsreformen, Meld. St Fremtidens primærhelsetjeneste, Meld. St. 26 ( )... 9 Nasjonal helse og sykehusplan , Meld. St Folkehelsemeldingen 2015 Meld. St Kommunale føringer Strategi 2020 helse og omsorg Temaplan demensomsorg Temaplan psykisk helse og rus Temaplan eldre omsorgstjenester for eldre Temaplan for mennesker med nedsatt funksjonsevne Lov- og avtaleverk Aktuelle lover Lov om vern mot smittsomme sykdommer Aktuelle forskrifter og avtaler Dagens tjenester Organisering Nøkkeltall og fakta Befolkningsutvikling Allmennlegetjeneste i kommunal virksomhet Fastlegetjenesten Status Allmennlegetjeneste i kommunal virksomhet Fastlegeordningen Utfordringer Tjenesteutfordringene

6 4.1.1 Allmennlegetjeneste i kommunal virksomhet Fastlegeordningen Forebygging Primærhelseteam Helsehus Aktiv bruker og pårørenderolle Kvalitet og kompetanse Tilstrekkelig personell med nødvendig kompetanse Innsatsområder, mål og tiltak Styrke og videreutvikle og samle legetjenestene Fremme aktiv bruker og pårørende rolle Sikre kvalitet, kompetanse og innovasjon Sikre tilstrekkelig personell med nødvendig kompetanse

7 Forord Asker kommune ønsker en samfunnsutvikling som styrker innbyggernes og lokalsamfunnets mulighet til å ta ansvar for helse, trivsel og mestring. Helse skapes ikke primært i helse og omsorgssektoren, men på mange arenaer og livsområder som på ulik måte har betydning for folks helse. Det er bred oppslutning om at en godt utbygget allmennhelsetjeneste skal være grunnmuren i helsetjenesten i Norge. Og en god allmennlegetjeneste har stor betydning for alle innbyggerne Asker. Enten det gjelder å få en fastlege, benytte seg av forebyggende helsetjenester eller motta behandling. Endringer i ulike lovverk og nye reformer innen helse og omsorgsfeltet stiller krav til at både kommunen og legene er i stand til å omstille seg. Økning i befolkningen, økte krav fra befolkningen, større andel eldre og innføring av nye reformer er eksempler på endringer i arbeidsoppgaver og kompetansekrav for legene. Dette medfører krav om mer samarbeid eksternt så vel som internt. Asker kommune skal sikre fremtidig god dekning av fastlegetjenester til befolkningen gjennom riktig dimensjonering av ordningen. Tjenestene skal være tilgjengelige for alle og bære preg av kontinuitet, samt høy grad av kvalitet. Et nytt Helsehus er under utreding i tilknytning til Søndre Borgen sykehjem hvor det allerede er etablert syv kommunale akutte døgnplasser (KAD plasser), korttidsplasser, samt et kommunalt fastlegekontor. Fase 1 i utviklingen av et Helsehus er dermed allerede i prosess og mulighetsstudie som nå utredes vil bygge videre på dette når nye tjenester skal etableres i et nytt Helsehus. I denne temaplanen gis det et overordnet og langsiktig perspektiv på fastlegetjenesten i kommunen og dimensjonering av legetjenestene i henhold til befolkningsvekst og helsetilstanden i kommunen. Planen skal i tillegg sikre at krav til tilgjengelighet, kvalitet og samhandling følges i henhold til lovverket. Planen beskriver videre legetjenestene i kommunen, utfordringer, innsatsområder, mål og tiltak. Det har i planarbeidet vært en bred involveringsprosess med workshop med politikere, fastleger/kommuneleger og virksomhetsledere. Temaplanen er en delplan under Strategi 2020, helse og omsorg. Planen rulleres etter fire år. Asker, april 2016 Aud Hansen Direktør 5

8 6

9 1. Innledning Strategi 2020 er Helse og omsorgstjenestens overordnede styringsdokument for utvikling av tjenestene i årene som kommer. Planen bygger på Nasjonal helse og omsorgsplan , hvor kursen legges for helse og omsorgstjenesten og folkehelsearbeidet i årene fremover. I Strategi 2020 klargjøres og konkretiseres utfordringer og muligheter kommunen står ovenfor. Fem strategiske innsatsområder er lagt til grunn for hvordan ressursinnsatsen i helse og omsorgstjenesten skal snus fra reparasjon og behandling til tidlig innsats og forebyggende arbeid. Gjennom en slik dreining av tjenesteprofilen åpnes muligheter for aktiv omsorg slik at brukere kan leve et trygt, meningsfullt og mest mulig selvstendig liv. I Samhandlingsreformen legges det til grunn at det skal arbeides mer forebyggende og at en større del av helsetjenestene må skje nær pasienten, i kommunene. Økning i befolkningen, økte krav fra befolkningen, større andel eldre og innføring av samhandlingsreformen gir endrede og økte arbeidsoppgaver og kompetansekrav for fastlegene og kommunelegene. Temaplan for legetjenesten i Asker kommune er en strategisk temaplan for all legetjeneste i kommunen. Den gjelder for den allmennmedisinske- og samfunnsmedisinske virksomhet som utføres av fastlegene og andre leger med kommunale oppgaver. Dimensjonering og kvalitet av legetjenesten ved legevakten er ikke omtalt i denne planen, men forutsettes integrert i virksomheten sine egne planer. Legevakten i Asker og Bærum er organisert etter vertskommunemodellen der Bærum er vertskommune Forankring i kommunens styringssystem Helse og omsorgstjenestene har utviklet et planhierarki som skal sikre sammenhengene mellom Kommuneplanen, Strategi 2020, temaplaner og virksomhetsplaner. Dette illustreres i figuren under: Visjon Strategi 2020 viser retning HVA Temaplan Delmål og tiltak HVORDAN Fem strategiske innsatsområder: Forebyggende helse og omsorgstjenester Helse og omsorgstjenester Aktiv brukerrolle Kvalitet, kompetanse og innovasjon Personell Virksomhetsplan GJENNOMFØRING 7

10 1.1.1 Kommuneplan Kommuneplanen er kommunens overordnede strategiske styringsdokument og inneholder mål og retningsvalg for kommunens utvikling. Kommuneplanen består av en samfunnsdel og en arealdel. Planen utarbeides for en periode på 12 år og revideres hvert fjerde år. Den skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål og interesser. Kommuneplanen har en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp i fireårsperioden. Handlingsdelen skal revideres årlig. «Livsløps Asker» er et av hovedtemaene i gjeldende kommuneplan. Målet er at det skal være godt å bo i Asker i alle livssituasjoner, også om helsa svikter. Tjenestene skal støtte opp under prinsipper om selvstendighet, uavhengighet og innflytelse over eget liv, til tross for sykdom og nedsatt funksjonsevne Handlingsprogram Handlingsprogrammet for perioden ble vedtatt av kommunestyret Mål og rammer for hele kommuneorganisasjonen er vedtatt her. Her er definert fem gjennomgående hovedutfordringer for handlingsprogramperioden. Disse ligger som føring for kommunens virksomhet: Medborgerskap og samskaping Forebygging og tidlig innsats God helhet og samhandling God kvalitet Nødvendig kompetanse Det ble vedtatt at det skal fremmes sak om temaplan for kommunale legetjenester i forbindelse med handlingsprogrammet Helse og omsorg - Strategi 2020 Strategi 2020 er en overordnet strategiplan for utvikling av tjenesteområdet helse og omsorg. Planen ble vedtatt av kommunestyret den (utvalgssak 6/13). Planen blir nærmere omtalt under punkt Hensikt og behov Hensikt Legetjenesten er en viktig del av kommunens totale helsetjeneste og legenes oppgaver finnes innen så vel forebyggende oppgaver, som de miljørettede og rent kurative. Denne planen skal bidra til en helhetstenkning innen legetjenestene i kommunen samt å sikre en fortsatt forsvarlig dimensjonering og god kvalitet på offentlige allmennlege- og samfunnsmedisinske tjenester. Denne temaplanen angir retning og mål for utvikling av all legetjeneste i kommunen og viser sentrale satsningsområder som må legges til grunn for å nå målene. Temaplanen viser hvordan Strategi 2020 s føringer om endret tjenesteprofil, styrket brukerrolle, innovasjon, faglig kvalitet og kompetanse bidrar til å nå målene. 8

11 Behov Det er bred oppslutning om at en godt utbygget allmennhelsetjeneste skal være grunnmuren i helsetjenesten i Norge. Legetjenesten er en viktig del av kommunens totale vel forebyggende oppgaver, som de miljørettede og rent kurative. En god allmennlegetjeneste har stor betydning for alle som lever og oppholder seg i Asker. en fastlege, beholde godt drikkevann, benytte seg av forebyggende helsetjenester, motta behandling hvis en lever i et sykehjem eller hvis en trenger akutt medisinsk behandling, er det legenes tjenester som etterspørres. Temaplanen er utarbeidet for å sikre en utvikling av legetjenestene i Asker de neste fire årene i tråd med nasjonale- og lokale føringer, demografiutviklingen, helsetilstanden i befolkningen samt nye og endrede oppgaver. 2. Nasjonale og kommunale føringer, lov- og avtaleverk Nasjonale føringer Samhandlingsreformen, Meld. St. 47 Samhandlingsreformen er en velferds- og forvaltningsreform som skal sikre et bærekraftig, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud av god kvalitet, med høy pasientsikkerhet og tilpasset den enkelte bruker. Reformen har medført en ny kommunerolle og ansvar for nye pasientgrupper. Kommunene skal tilby tjenester som omfatter forebyggende tiltak, utredning, behandling, pleie og omsorg, akuttberedskap, habilitering og rehabilitering og oppfølging på tvers av sektorer. Tjenestene skal organiseres slik at den enkelte kan fortsette å leve et trygt, meningsfullt og mest mulig selvstendig liv til tross for sosiale og helsemessige problemer eller funksjonssvikt. Tilgjengeligheten til tjenestene skal økes i tillegg til kvaliteten og kompetansen. Fremtidens primærhelsetjeneste, Meld. St. 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjenestemelding - nærhet og helhet har fokus på helhetlige pasientforløp og tilbud og er en oppfølging og konkretisering av samhandlingsreformen. Pasientens helsetjeneste er i fokus og tjenester levert i nærhet til innbyggerne sentrale. Kommunene skal gjøres i stand til å oppfylle samhandlingsreformens intensjoner om koordinerte og helhetlige pasientforløp, mer forebygging og tidlig innsats, flere tjenester nær der brukerne bor, og at en større andel av tjenestene leveres i kommunene. For å sikre en fremtidsrettet og pasientorientert tjeneste må samfunnsoppdraget i sterkere grad enn i dag legge vekt på brukermedvirkning, forebygging, proaktiv oppfølging og gode forløp. Da er det behov for en annen type og flerfaglig oppfølging over tid, mens personen bor hjemme. Denne utviklingen stiller økte krav både til kapasitet og kompetanse samt samarbeid og god ledelse i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Dette tenkes oppnådd bl.a. ved opprettelse av primærhelseteam og oppfølgingsteam. Nasjonal helse og sykehusplan , Meld. St. 11 En større desentralisering av og fleksibilitet på hvordan spesialisthelsetjenester leveres skal styrke samarbeidet med kommunal helse og omsorgstjenester. Samhandling med kommunenes helse- og omsorgstjeneste vil være avgjørende for at både primær- og 9

12 spesialisthelsetjenesten kan gi et samlet, godt og lokalt basert tilbud. For å sikre tilgjengelighet for pasienter og god utnyttelse av personell ressurser vil det stimuleres til nye arbeidsformer med mer bruk av ambulering, tverrfaglige team og teknologiske løsninger som telemedisin og e-konsultasjoner. De akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus løftes også opp som et viktig samarbeidsområde da AMK sentraler og ambulansetjenester levers av spesialisthelsetjenesten og legevakt, legevaktssentraler, kommunale akutte døgnplasser og fastleger er kommunens ansvar. Folkehelsemeldingen 2015 Meld. St.19 Det forebyggende og helsefremmende helsearbeidet skal styrkes med fokus på mestring. Arbeidet med livsstilsendring skal få en ny og mer positiv vinkling og helse og omsorgstjenesten skal legge til rette for at folk holder seg friske lengst mulig, gi god behandling og gi hjelp til å mestre livet med sykdom og lidelser. Det skal utvikles en ny og moderne eldrepolitikk som retter oppmerksomheten mot betydningen av aktiv aldring. Fysisk aktivitet samt sammenheng mellom kosthold og helse fremheves også. Psykisk helse og rus er også områder som har fokus i meldingen. 2.2 Kommunale føringer Strategi 2020 helse og omsorg Strategi 2020 er kommunens overordnede strategiplan for utvikling av helse og omsorgstjenestene. Planen beskriver et behov for bærekraftig tjenesteutvikling gjennom blant annet et paradigmeskifte fra reparasjon til forebygging og tidlig innsats. Dette vil ha betydning for styrkning av legetjenester på alle tjenesteområder samt øket fokus på samhandling mellom fastleger og øvrige kommunale tjenester. Planen fremhever betydningen av arbeidsmetoder i møte med enkeltmennesker som skal stimulere til størst mulig grad av egenmestring og selvstendighet på sikt. Den enkeltes ønsker og erfaring om hva som hjelper og ikke hjelper er viktig å ta hensyn til for å kunne yte god hjelp og støtte og sørge for minst mulig inngripen og derigjennom understøtte den enkeltes evne til selvhjelp og mestring. Fremtidens tjenesteutvikling må være bærekraftig, sett i forhold til kommunens ressurser, både økonomiske og faglige. En endring av tjenesteprofil ligger til grunn for de anbefalte strategiene og er en forutsetning for å møte fremtidsutfordringene. Dette betyr blant annet at de tjenesteområder som skal utvikles må styrkes og organisering av tjenestene må underbygge en slik utvikling. Oppgaveoverføringen fra spesialisthelsetjenesten og tjenestens endrede profil medfører at brukergruppen har mer komplekse medisinske problemstillinger, både blant institusjonsbrukere, brukere som bor i omsorgsbolig og i eget hjem. Legebemanning er en av faktorene som påvirker kommunens bruk av spesialisthelsetjenester og de beskrevne endringene vil utfordre de kommunale legetjenestenes kapasitet og medisinskfaglige kompetanse. Fastlegetjenesten vil oppleve økt behov for samhandling med blant annet hjemmesykepleien. Kommunen plikter å tilrettelegge samarbeide med fastlegene på en best mulig måte. I tråd med dette skisseres det i strategiens punkt 8.2, punkt 11 følgende: «Videreutvikle legetjenestene i kommunen med fokus på kapasitet, kompetanse, organisering og samhandling i tråd med nasjonale føringer». 10

13 Temaplan demensomsorg Planen beskriver planlagt utvikling av demensomsorg. Personer med demens er avhengig av den familiebaserte omsorgen. Dialog og samarbeid med pårørende er basis for å avklare og tilpasse riktig tjenestetilbud. Brukergruppen er sårbar og det er viktig å sikre helhetlige og sammenhengende helse og omsorgstjenester. Et av utfordringsområder er tilstrekkelig med medisinskfaglig oppfølging og kompetanse og sikring av tverrfaglig samarbeid. God tilgjengelighet til informasjon, råd og veiledning i tidlig fase kan virke forebyggende og tryggende i forhold til sykdomsutvikling og livssituasjon. Temaplan psykisk helse og rus Planen beskriver blant annet at fastlegedekning har betydning for tilgjengelighet og systematisk samarbeid innen fagfeltet. Fastlegene er sentrale i forbindelse med tidlig innsats siden de ofte er første kontakt for pasientene, før problemene er så store at det er behov for øvrige kommunale tjenester. Det er viktig at legetjenestene er tilgjengelige for de sykeste personene innen tjenesteområdet. Dette er ofte beboere med flere diagnoser, og som er på et høyt omsorgsnivå, omsorgsbolig med heldøgnstjenester. Det er også fokus på intern samhandling, som samarbeidsarena med fastleger, samt koordinerte og helhetlige tjenester. Det er behov for å øke kompetanse om rusavhengighet hos fastleger. Temaplan eldre omsorgstjenester for eldre Planen er en strategisk plan for utvikling av helse og omsorgstjenestene til eldre. Det tas sikte på å arbeide mer forebyggende slik at mennesker kan bo lengst mulig i eget hjem. I denne forbindelse vil hjemmebaserte tjenester øke og dermed også behov for bedre medisinsk og tverrfaglig oppfølging i hjemmet. Kommunestyret har vedtatt en dekningsgrad på 21 % for heldøgnsomsorg for eldre (sykehjem og omsorgsboliger). For å sikre fremtidig dekningsgrad i tråd med måltallet er det planlagt nye sykehjemsplasser i Det vil være behov for legetjenester til disse plassene. Temaplanen anbefalte videre at det etableres et Helsehus i tilknytning til Søndre Borgen sykehjem. Arbeidet med et mulighetsstudie for Helsehuset er nå i prosess. Temaplan for mennesker med nedsatt funksjonsevne Planen angir retningen og målene for utvikling av tjenester til mennesker med nedsatt funksjonsevne med behov for langvarige og koordinerte tjenester. Temaplanen viser hvordan Strategi 2020s føringer om endret tjenesteprofil, styrket brukerrolle, innovasjon, faglig kvalitet og kompetanse bidrar til å nå målene. Legetjenester er ikke nevnt spesifikt, men inngår i innsatsområde: «Styrke, videreutvikle og samle de forebyggende helse- og omsorgstjenestene med spesiell oppmerksomhet på helhet og tilgjengelighet». Politiske vedtak I Handlingsprogrammet for er det vedtatt følgende: Utviklingen av et Helsehus i tilknytning til sykehjemmet på Søndre Borgen er en del av det lokalmedisinske senteret. Fase 1 i utviklingen av Helsehus er i prosess gjennom etablering av korttidsplasser, kommunale akutte døgnplasser (KAD-plasser), samt kommunalt legekontor som åpnet i april Videre mulighetsstudie planlegges gjennomført i 2015/

14 Det ble i Handlingsprogram signalisert et behov på 150 mill. kroner i perioden inntil mulighetsstudiet er gjennomført og politisk vedtak er fattet. Prosjektet er i investeringsfase F0. Budsjettavsetningen knytter seg til et nybygg tilknyttet Søndre Borgen sykehjem Lov- og avtaleverk Aktuelle lover Helse- og omsorgstjenesteloven Loven beskriver kommunenes ansvar for å tilby nødvendige helse og omsorgstjenester, herunder allmennlegetjenester. Loven har blant annet fokus på pasient- og brukersikkerhet, kommunens plikt til å sørge for at representanter for pasienter og brukere blir hørt, systematisk innhenting av pasienters erfaringer og synspunkter og systematisk kvalitetsforbedring. Folkehelseloven Loven pålegger kommunene å fremme befolkningens helse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt. Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal ha nødvendig samfunnsmedisinsk kompetanse for å ivareta oppgaver etter loven her. Lov om vern mot smittsomme sykdommer Loven skal sikre at helsemyndighetene og andre myndigheter, herunder kommunen, setter i verk nødvendige smitteverntiltak og samordner sin virksomhet i smittevernarbeidet. Fastlegene er også underlagt denne lovgivningen. Lov om psykisk helsevern Loven beskriver offentlig myndighets, herunder kommunens og kommuneoverlegens, plikt til å sikre at etablering og gjennomføring av psykisk helsevern skjer på en forsvarlig måte. Kommunelegen har plikt til å vedta tvangsundersøkelse om behov for legeundersøkelse er tilstede, når vedkommende unndrar seg slik undersøkelse. Fastlegen vil ofte være den legen som bes om å gjøre undersøkelsen. Lov om helsepersonell Loven regulerer legers yrkesutøvelse og rettigheter og plikter i yrkesutøvelsen. Loven stiller krav om medisinsk faglig forsvarlig yrkesutøvelse for den enkelte helsepersonell. Paragraf 10a pålegger helsepersonell å bidra til å ivareta mindreårige barn som pårørende. Fylkesmannen har tilsynsrolle overfor den enkelte. Kommune har plikt til å tilrettelegge for at loven kan oppfylles. 12

15 Aktuelle forskrifter og avtaler Forskrift om fastlegeordning i kommunene (Fastlegeforskriften) Ansvarsfordelingen mellom kommunen og fastlegene i fastlegeordningen er definert i Fastlegeforskriften av Forskriften stiller blant annet krav om at pasientene skal få enklere tilgang til fastlegekontoret, tilbud om hjemmebesøk, i større grad tilbud om forebyggende tiltak, og følges opp også når de selv ikke klarer å etterspørre tjenesten. Det er fokus på fastlegens rolle som henviser til spesialisthelsetjenesten, medisinskfaglig koordinator samt samarbeid med øvrige kommunale tjenester. Forskriften presiserer at kommunene har ansvar for at fastlegene fyller tydelige kvalitetskrav til tjenesten, skal sikre god integrering av fastlegeordningen med øvrige kommunale tjenester samt tilrettelegge for godt samarbeid mellom fastleger, øvrige kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten. Forskrift om verdig eldreomsorg (Verdighetsgarantien) Fra 1. januar 2011 trådte en ny forskrift om verdighet i eldreomsorgen i kraft. Forskriften har som formål å sikre at eldreomsorgen tilrettelegges på en slik måte at den bidrar til en verdig, trygg og meningsfull alderdom. Verdighetsgarantien påpeker kravet om faglig forsvarlig oppfølging av lege og annet relevant personell, som sikrer kontinuitet i behandlingen. Individuell avtale mellom kommunen og fastlegen Dette er en avtale mellom kommunen og selvstendig næringsdrivende leger om allmennpraksis i fastlegeordningen. Avtalen reguleres av fastlegeforskriften. Her bestemmes blant annet åpningstid, telefontid og annen kommunal oppgave. Det fremgår av den individuelle avtalen hvilke leger som inngår i kollegial fraværsordning. 3 Dagens tjenester 3.1 Organisering Den allmennmedisinske- og samfunnsmedisinske virksomhet utføres av fastlegene og andre leger med kommunale oppgaver. Med allmennmedisinsk virksomhet menes i denne sammenheng fastlegetjenester og kommunale oppgaver ved legevakt, sykehjem, bo- og behandlingssenter, helsestasjon- og skolehelsetjenesten, samt legetjenester ved asylmottak. Med samfunnsmedisinsk virksomhet menes medisinskfaglig rådgivning og lokal helsemyndighetsoppgaver. Allmennlegetjeneste i kommunal virksomhet Kommunen organiserer allmennmedisinske oppgaver i kommunale institusjoner og samfunnsmedisinsk virksomhet. De kommunale legetjenestene er organisert i virksomhet Samfunnshelse og integrering, avdeling helsetjenester. En kommuneoverlegefunksjon er tilknyttet direktør for Strategi og samfunn. Fastlegetjenesten Formålet med fastlegeordningen er å sikre at alle får nødvendige allmennlegetjenesten til rett tid, og at personer bosatt i Norge får en fast allmennlege å forholde seg til. Ordningen er hjemlet i Lov om helse og omsorgstjenester. 13

16 Fastlegene utfører den største andel av allmennmedisinske tjenester i kommunen, og er en integrert del av kommunehelsetjenesten. Kommunen har ansvar for å sikre tilstrekkelige legeressurser gjennom inngåelse av individuelle fastlegeavtaler og å følge opp disse avtalene i samarbeid med legene. Kommunen koordinerer også legetilgjengeligheten, turnuslegeordningen og fastlegenes offentlige kommunale oppgaver. I forskrift om fastlegeordningen i kommunen er det definert følgende i forhold til listetak, jfr. 34 «Fastlegen skal ikke ha flere enn 2500 personer på sin liste. Et listetak lavere enn 500 personer må avtales med kommunen». Fastlegens listeansvar dekker alle allmennlegeoppgaver innen somatikk, psykisk helse og rus for innbyggerne på listen dersom ikke annet er presisert i lov eller forskrift. Kommunalt legeråd (KLR) og Allmennlegeutvalget (ALU) Fastlegene og kommunen har formalisert sitt samarbeid gjennom et samarbeidsutvalg, Kommunalt legeråd (KLR) hvor et utvalg av fastleger sitter. Utvalgets oppgaver angis nærmere i rammeavtale ASA 4310, se vedlegg. Fastlegene har et eget allmennlegeutvalg (ALU), hvor formålet er å bidra til nødvendig samarbeid mellom legene i kommunen for å ivareta legenes oppgaver i fastlegeordningen. Alle kommunens fastleger er medlemmer av ALU. Finansiering Legenes drift finansieres gjennom basistilskudd, trygderefusjoner og pasientenes egenandeler. Kommunen får fullfinansiert disse kostnadene i rammetilskuddet fra staten. Takster for egenandeler fra pasientene og takster for trygderefusjonene er fastsatt nasjonalt. 3.2 Nøkkeltall og fakta Befolkningsutvikling Asker kommune er en kommune med innbyggere (SSB 1. jan 2016). Kommunen har vært og er i sterk vekst. Kommuneplan legger opp til en årlig befolkningsvekst på 1,5 %. Dette tilsvarer +/- 900 nye Askerbøringer årlig i planperioden. Asker kommune har over lang tid hatt en stabil befolkningssammensetning. Det er en relativt ung befolkning med mange barnefamilier, men med en underrepresentasjon av unge voksne i alderen år. Trekk ved alderssammensetningen i framskrivingen viser en ganske stor stabilitet i aldersgruppen 0 ca. 50 år, mens det vil komme en kraftig vekst i andelen eldre. Det forventes at det vil være en økning i antall friske eldre men likevel vil antall personer som trenger mere oppfølging øke når andel eldre øker. 14

17 Fig.: Liggende befolkningspyramide 2012 til Veksten er gapet mellom blå pyramide og rød/grønn strek. Vekstområder - Senterstruktur Asker har vedtatt en langsiktig arealstrategi hvor senterstruktur og knutepunktutvikling står sentralt. Senterstrukturen i Asker kommune består av tre nivåer; kommunesenteret Asker sentrum, fire lokalsentre Heggedal, Holmen, Vollen og Dikemark, og 17 nærsentre. Kommuneplanen slår fast at lokalsentrene skal være lokale servicesentre i kommunen og det tas sikte på å lokalisere sykehjem og omsorgsboliger til lokalsentrene. Folkehelseprofil Asker kommune skårer bedre enn landsgjennomsnittet på de fleste av indikatorene i folkehelseprofilen Enkelte områder skiller seg ut psykisk helse hos ungdom, sosial ulikhet og alkoholbruk hos ungdom. Arbeid med disse områder beskrives i kommunedelplan for folkehelse ( ). 15

18 3.2.2 Allmennlegetjeneste i kommunal virksomhet I tabellen nedenfor vises det en oversikt over kommunens allmennmedisinske offentlige oppgaver. Stilling - kan pålegges Antall legeårsverk fastleger Antall fastleger Antall legeårsverk kommuneleger Antall kommuneleger Helsestasjon/skolehelse 1, ,4 6 Svangerskapsomsorg 0,25 1 Asylmottak for enslige mindreårige 0,2 1 Legevakt 4 3 (legevakt turnus) Sykehjem kommunalt (inkl. KAD) 0,22 1 2,0 (i tillegg kommer vaktordning på KAD) Sykehjem privat og vertkommunesesamarbeid 2,5 3* Omsorgsbolig eldre (systemrettet arbeid) 0,17 1 0,2 1 Turnusleger 2 2 Turnusveileder 0,16 2 Samfunnsmedisin/ kommuneoverlegefunksjon 2,5 3 Tall pr * Ansatt i Aleris Omsorg og i vertkommunesamarbeidet med Røyken kommune. Det er 14 av 44 fastleger som har allmennmedisinsk offentlig legearbeid. Gjennomsnittlig stillingsprosent for de som har kommunal oppgave er 13 %. I det videre vil det bli knyttet kommentarer til noen av tjenestene fra tabellen over. Helsestasjon, skolehelsetjeneste, svangerskapsomsorg Legebemanningen ved helsestasjon og skolehelsetjeneste blir dekket av fastleger og fast ansatte leger i kommunen. I tillegg er det en fastlege i deltidsstilling tilknyttet svangerskapsomsorgen. Asylmottak Hvalstad transittmottak for enslige mindreårige har 140 plasser ved mottaket. Asylmottaksdrift er anbudsregulert og styrt av UDI. Opprettelse og nedleggelse av mottak er uforutsigbart og kan endre seg i planperioden. Derav vil også legebehov endre seg. Ordinært asylmottak for voksne på Dikemark har 150 plasser ved mottaket. Legebehovet til disse asylsøkerne dekkes ved at de har rett til å stå på liste til fastlegene i kommunen. Asylsøkere som ikke har personnummer har ikke oppnevnt fastlege. Disse personene får legetjenester ved kommunalt fastlegekontor på Søndre Borgen. Legevakt Asker og Bærum legevakt (ABLV) driftes som en vertskommuneavtale med Bærum som vertskommune. Legevakten er organisert ved Bærum sykehus. Helseradio tilknyttet nødnett er plassert på Asker og Bærum legevakt. Legevakten er bemannet med fast ansatte leger på dagtid og natt, mens fastlegene i Asker og Bærum kommune er ansvarlig for legevaktsordningen på hverdager kveld. Pr i dag deltar 3 16

19 3 av 44 fastleger i Asker i legevaktsarbeid. Fastlegers deltagelse i legevaktsordningen omtales i egen plan for legevakten. Legebil Legebilen inngår som en del av den ordinære driften tilknyttet legevakten for Asker og Bærum. Et team på fire sykepleiere dekker drift av legebilen, sammen med en lege i vakt. Personer over 70 år de som hyppigst får besøk av legebilen. Videre er det pårørende som er den største gruppen som henvender seg i tillegg til institusjon (sykehjem) og hjemmetjenesten. Legebilen utførte ca. 860 sykebesøk for Asker i Legetjenesten ved Kommunalt akutt døgntilbud (KAD) Asker kommune etablerte i november 2014 kommunalt akutt døgntilbud (KAD). KAD Asker er betjent av legene som jobber ved det kommunale fastlegekontor på dagtid hverdager samt en kommunal tilsynslege. Det er telefonberedskap fra kl på hverdager samt visittgang og telefonberedskap i helg. Tilsynslege i sykehjem KOSTRA sammenligning I tabellen nedenfor vises legetimer per beboer i sykehjem. Tallene viser at Asker kommune ligger under de vi sammenligner oss med når ikke Bråset er inkludert. Legetimer per uke per beboer i sykehjem (eksklusiv Bråset) Legetimer per uke per beboer i sykehjem (inklusiv Bråset) KOSTRA tall per 2015 Asker Bærum Oppegård KOSTRA gruppe 13 Landet forøvrig 0,36 0,52 0,50 0,63 0,53 0,56 Tilsynslege i sykehjem Asker kommune (kommunale og private) Per januar 2016 er det 2,2 årsverk knyttet til tilsynslegefunksjon i de kommunale sykehjemmene. Bråset Bo og omsorgssenter (Avtale om vertskommunesamarbeid med Røyken kommune) og Risenga bo og omsorgssenter (privat) har henholdsvis 1,5 og 1 legeårsverk. Legetjenesten på Risenga dekkes av egne sykehjemsleger ansatt i Aleris omsorg. 17

20 Tabellen nedenfor viser fordeling av legetimer per uke i sykehjem fordelt på ulik type plass. Sykehjem Langtidsplasser Korttidsplasser Rehabilitering, lindrende, forsterkete plasser * Legetimer pr. uke Solgården Søndre Borgen KAD 45 Gullhella Bråset Risenga ,5 Tall per januar * Legetimer pr. uke inkluderer systemoppfølging, personalveieledning og undervisning. Turnusleger Autoriserte leger søker koblet turnuslegestilling på sykehus og i kommunen med henholdsvis tolv måneders sykehustjeneste og seks måneder tjeneste i kommunehelsetjenesten. Asker kommunene tar imot to turnusleger hvert halvår. Kommunen ansetter fastleger i 8 % stilling som veiledere for hver av turnuslegene. Samlet sett har kommunen en tilleggs utgift pr turnuslege på ca kr. Praksiskonsulentordningen Praksiskonsulentordningen PKO, innebærer at fastleger er ansatt hos helseforetakene i en mindre stilling. Ordningen har til hensikt å fremme og utvikle samarbeidet mellom fastleger og sykehus. Det er per i dag to fastleger i Asker som er praksiskonsulenter og en fastlege som har deltidsstilling som rådgiver i Helse Sør-Øst Fastlegetjenesten Nasjonale tall viser at på landsbasis besøker befolkningen fastlegen sin gjennomsnittlig 2,6 ganger per år. KOSTRA sammenligning I tabellen under vises det en oversikt over antall legeårsverk per innbyggere og gjennomsnittlig listelengden per fastlege. Asker ligger under når det gjelder legeårsverk i forhold til Bærum, Oppegård, KOSTRA gruppe 13 og landet for øvrig. Når det gjelder listelengde ligger Asker over sammenlignbare kommuner. 18

21 Legeårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten Gjennomsnittlig listelengde KOSTRA tall per 2015 Asker Bærum Oppegård KOSTRA gruppe 13 Landet forøvrig 7,2 9,3 10, ,4 Kommunalt og privat ansatte leger Fastlegedekning Asker kommune I tabellen nedenfor vises det en oversikt over fastlegedekningen i Asker kommune. Antall hjemler Antall avtaler Antall legepraksiser Antall listepasienter * 44 (herunder fire solopraksiser) (herunder fire solopraksiser) Kommunale tall per * To av hjemlene er tilknyttet kommunalt fastlegekontor på Søndre Borgen Av de totale 44 fastlegehjemlene er 20 kvinner og 24 menn. Årsak til at det er flere avtaler enn hjemler knytter seg til vikarer og leger som starter nedtrapping mot pensjonsalder. Det er ca færre pasienter på fastlegene sine lister enn det er innbyggere i kommunen. Dette har sammenheng med at innbyggere velger fastlege i annen kommune. Legekontorene og lokalisering Legekontor Lokalisasjon Antall leger Asker legesenter Asker sentrum 7 Sentrumsklinikken Asker sentrum 6 Trekanten legesenter Asker sentrum 4 (+ vikar) Asker legene Asker sentrum 2 Viken legesenter Asker sentrum 1 Bleiker legekontor Asker sentrum 1 Dr. Nilsens legekontor Asker sentrum 1 Vettre legekontor Vettre 2 Vollen legekontor Vollen 3 Maudbukta legekontor Vollen 3 (+ vikar) Nesbru legesenter Nesbru 6 (+ 3 delehjemler) Holmenlegene Holmen 2 Borgen legekontor Borgen 1 *Søndre Borgen legesenter Borgen 2 Heggedal legekontor Heggedal 3 Totalt 44 (+ 3 delehjemler) *Kommunalt fastlegekontor knyttet til Søndre Borgen sykehjem 19

22 Listelengde Det vil forekomme variasjon av listelengden (fra 300 til 2000) bl.a. knyttet til stillingsprosent og fastlege med liste under oppbygging. Tall fra HELFO viser at det for Asker kommunes del er noen variasjoner per fastlegeliste. De fleste har stort sett fulle lister. Fem lister er under oppbygging og fem hjemler har et høyt antall ledige plasser. Kommunalt fastlegekontor Asker kommune organiserte våren 2015 deler av fastlegeordningen som kommunal tjeneste for å sikre tilgang til allmennlegetjenester til de som står utenfor fastlegeordningen, som for eksempel asylsøkere, sikre større fleksibilitet for å dekke kommunale legeoppgaver samt sikre utviklingsarena for samarbeidsrutiner mellom fastleger og øvrige kommunale tjenester. Kommunalt fastlegekontor har to årsverk, der ordinær fastlegevirksomhet utgjør 60 % og kommunale legeoppgaver 40 %. Det kommunale fastlegekontoret er lokalisert ved Søndre Borgen sykehjem hvor også de kommunale akutte døgnplassene (KAD) er etablert. 3.3 Status Kommunen skal sikre at innbyggere har tilgjengelige legetjenester av god kvalitet og som samhandler godt med øvrige kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten. Målet er endring i fra reparasjon og behandling til forebygging og tidlig innsats. Oppgaveoverføringen fra spesialisthelsetjenesten og tjenestens endrede profil medfører at brukergruppen i dag har mer komplekse medisinske problemstillinger enn tidligere Allmennlegetjeneste i kommunal virksomhet Helsestasjon, skolehelsetjeneste, svangerskapsomsorg Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal ha et friskfokus og skal vektlegge ressurser som fremmer helse og positiv utvikling hos barn, unge og familier. Oppfølgingen skal omfatte barnets fysiske og psykososiale utvikling og bidra til gode oppvekstsvilkår. I tillegg skal tjenestene fange opp risikofaktorer, problemer og skjevutvikling, samt sette inn nødvendige forebyggende tiltak. Tjenester knyttet til helsestasjon, skolehelsetjeneste og svangerskapsomsorg er knyttet til tjenesteområdet Oppvekst. Legetjenesten i disse tjenestene er organisert under helse og omsorg. Svangerskapsomsorgen er en del av helsetjenesten, og skal primært ivaretas av fastlegen, optimalt i samarbeid med jordmor. Den omfatter alle kontroller, tiltak og henvisninger som det er behov for i et normalt svangerskap. I Asker kommune oppsøker ca. 30 % av de gravide den kommunale legen i svangerskapsomsorgen, resterende følges opp av sin fastlege. Ca. 80 % av de gravide benytter kommunale jordmortjenester. Fastlegen kjenner ofte kvinnen og hennes families helse forøvrig og vil slik sett kunne følge opp ved eventuelt sykdomstilfeller. Det er viktig at fastlegen kjenner kvinnens svangerskap om det blir behov for oppfølging av sykdommer underveis. Svangerskapsomsorgen, helsestasjon og skolehelsetjenesten vil i løpet av våren 2016 sikres elektronisk kommunikasjon med fastlegene. 20

23 Legetjeneste ved Kommunalt akutt døgntilbud (KAD) Kommunalt akutt døgntilbud somatikk/eldre Kommunalt akutt døgntilbud (KAD) er kommunale sengeplasser som allmennleger, legevakt og akuttmottak kan henvise brukere til som har en avklart diagnose og som er i behov av innleggelse i institusjon, men ikke behøver sykehusinnleggelse. Fra er KAD en lovpålagt tjeneste som er lokalisert til Søndre Borgen sykehjem. Tjenesten er i full drift med 7 sengeplasser. KAD-tilbudet krever en høyere legedekning enn andre kommunale institusjonssenger. Det skal være daglig visitt og tilgang til leger på kveldstid. Øyeblikkelig hjelp på natt i varetas av legevakten. Tall i årsrapporten for helse og omsorg 2015 viser at det vært 145 innlagte pasienter med en gjennomsnittlig liggetid på 3,3 døgn og et gjennomsnitt belegg på 25 %. Tall fra andre kommuner som startet opp viser noe av den samme tendensen. Kommunene som startet opp med KAD-plasser i 2013 har en høyere beleggsprosent enn de som startet opp i Vi forventer derfor en høyere beleggsprosent de neste årene. De fleste legges inn fra Legevakten. Den ledige kapasiteten utnyttes i perioder til korte korttidsopphold. Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud, psykisk helse og rus Det blir fra 2017 en lovpålagt innføring av kommunale øyeblikkelige døgnplasser (KAD) også for psykisk helse- og rusfeltet. I følge Helsedirektoratet vil omfanget av disse kommunale akutte døgnplassene være mindre enn innenfor somatikken. Det kommer en veileder for etablering og drift av tilbudet våren Tilsynslege i sykehjem Sykehjem er et tilbud til eldre med stort behov for medisinskfaglig tilsyn, pleie og omsorg, samt plasser for demente med behov for et skjermet tilbud. Det gis både tidsbegrenset opphold (korttidsopphold) og langtidsopphold. Legeoppgavene skal sikre at alle pasienter i sykehjemmene får nødvendige legetjenester. KOSTRA tall for 2015 viser at Asker kommune er på nivå med Kommunegruppe 13 når det gjelder legetimer per uke per beboer, og over Bærum og landet for øvrig når Bråset er inkludert. (viser til tabell i kap.3.2.3). For å sikre fremtidig dekningsgrad i tråd med måltallet er det planlagt 72 nye sykehjemsplasser i Det vil være behov for legetjenester til disse plassene. Forsterket korttidsplass Forsterket korttidsplasser er et tilbud for brukere som for en kort periode har behov for heldøgns pleie- og omsorg eller rehabilitering. Brukerne krever økende grad av medisinskfaglig tilsyn i det det er stadig sykere pasienter som skrives ut fra sykehus og til korttidsplass eller tilbake til langtidsplass. Sykehjemsleger tilknyttet KAD plasser er pr i dag tilgjengelig på telefon kveldstid, og supplerer tidvis de forsterkede korttidsplassene. De siste årene har kommunen ansatt flere leger i fulle stillinger for å betjene sykehjemmene. Legetjenester i omsorgsbolig med heldøgnstjenester Kommunen skal utvikle omsorgstjenester slik at tjenesten i større grad støtter brukere i å leve lengst mulig i eget liv med størst mulig grad av selvstendighet. Omsorgsboliger med heldøgnstjenester er utviklet for å sikre innbyggere med helsebehov et nivå mellom eget 21

24 hjem og institusjon. Beboeren eier/leier sin bolig selv og mottar heldøgnstjenester fra kommunen. Legetjenester skal i utgangspunktet ytes av den enkeltes fastlege. Asker kommune har omsorgsboliger for eldre, utviklingshemmede og for mennesker med psykiske og/eller rusrelaterte lidelser. Omsorgsbolig for eldre Eldre i omsorgsbolig er til dels selvhjulpen, men de fleste har behov for regelmessig helse- og omsorgstjenester gjennom døgnet. Det er også et førende prinsipp at beboere blir boende i omsorgsbolig inntil livets slutt. Dette innebærer at mange beboere etterhvert har et økende behov for omsorg og regelmessig medisinskfaglig oppfølging - tilsvarende til dels nivået på sykehjem. Det er videre også varierende hvor tilgjengelig beboerens fastlege er for hjemmebesøk. Asker kommune har siden 2007 lagt til rette for at beboerne selv kan velge om de ønsker legetjeneste fra sin fastlege eller fra en fastlege som kommunen har tilknyttet boligen. Erfaringen viser at de fleste beboerne har valgt dette, og det er stor grad av tilfredshet med tilbudet. Omsorgsboliger for mennesker med utviklingshemming Ca. 89 % av utviklingshemmede over 18 år har i dag et botilbud i omsorgsbolig. I tråd med antatt forekomst betyr det at en gjennomsnittlig fastlege vil ha ansvar for 4 10 mennesker med utviklingshemning. For de fleste mennesker med utviklingshemming er det stort behov for helhetlige og koordinerte tjenester gjennom hele livsløpet. De er mer utsatt både for psykiske og fysiske sykdommer enn andre, og det fordrer at fastlegen har jevnlig kontakt med «sine» brukere. De fleste utviklingshemmede har hatt kontakt med Habiliteringstjenesten (spesialisthelsetjenesten) fra de var barn og videre gjennom hele livsløpet. I forskrift om fastlegeordningen er fastlegen pålagt å ivareta en medisinsk koordineringsrolle og samarbeide med andre relevante tjenesteytere om egne listepasienter. Omsorgsboliger for mennesker med psykiske og/eller rusrelaterte lidelser Omleggingen av psykisk helsevern har medført at kommunene har fått større ansvar for flere brukere med omfattende psykisk helse- og rusproblematikk. Fastlegen har et ansvar for et helthetlig perspektiv, som gjelder utredning, behandling og oppfølging av sine pasienters psykiske helse og/eller rusmiddelproblemer på lik linje med somatisk sykdom. Fastlegen skal henvise sine pasienter til spesialisthelsetjenesten og til andre kommunale helsetjenester ved behov. Fastlegen er hovedansvarlig for somatisk utreding og oppfølging av pasienten selv om spesialisthelsetjenesten er koblet inn for å bistå med utredning, behandling og oppfølging. Endringen i spesialisthelsetjenesten, hvor innsatsen gradvis har dreid over fra langtids døgnbehandling til oppsøkende, tilgjengelige og polikliniske tjenester, betyr at kommunene må innrette tjenestene på en ny måte. Det er fortsatt behov for en tydeligere rolle og ansvarsfordeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten, og dette har betydning for hvordan utvikling av legetjenesten innrettes i forhold til denne målgruppen. Samfunnsmedisinsk rådgivning - Kommuneoverlegefunksjon Tjenesten sikrer det strategiske arbeidet med samfunns- og medisinskfaglig rådgivning, i 22

25 tillegg til lokale myndighetsoppgaver som tvungen psykisk helsevern, miljørettet helsevern, beredskap og smittevern. Kommuneoverlegetjenesten er rådgivende på samfunns- og tjenestenivå, samt utøvende lokal helsemyndighet. Videre følger tjenesten opp fastlegeordningen og har regelmessig samarbeid med fastlegene Fastlegeordningen Fastlegeordningen har som formål å bidra til kontinuitet i lege-/brukerforholdet og bedre tilgjengeligheten til allmennlegetjenester for mennesker med sammensatte og kroniske utfordringer. Fastlegen har ansvar for å utrede, behandle og følge opp sine listepasienter. Fastlegene utgjør ofte det første møtet med helsetjenesten og er en sentral samarbeidspart i det totale brukerforløpet. De er en viktig veiviser for brukeren til det kommunale tjenesteapparatet, en samarbeidspart for medarbeidere i de kommunale tjenestene, spesialisthelsetjenesten og for brukerne selv. Samarbeid og samhandling er nødvendig for å sikre helhetlige, gode, forsvarlige og samordnete tjenester med tydelig ansvars- og oppgavedeling. I Asker kommune har fastlegetjenesten vært stabil over tid med lite utskiftning. Ca. 70 % av fastlegene i kommunen er spesialister i allmennmedisin og flere er godt i gang med spesialisering. På landsbasis er om lag 40 % av alle fastleger spesialister. Pr i dag er nesten alle legekontorer tilgjengelig på e-link og kan kommuniserer sikkert elektronisk med hjemmesykepleien og sykehjem. Elektroniske verktøy som SMS og websider er i dag tilgjengelig ved de fleste fastlegekontor. I dag er det ulikheter når det gjelder størrelse på de ulike fastlegekontorene. Fastlegene velger selv sin organisasjonsform, men kommunen kan stimulere til faglig større enheter. Samlokalisering av fastlegepraksiser vil gi økt tilgjengelighet til fastlegetjenester. Større legepraksiser gir også rom for å inkludere annet helsepersonell som kan utføre forebyggingsoppgaver med veiledning fra fastlegen. Et legesenter med flere leger gir et faglig fellesskap og bidrar dermed til å øke kvaliteten på tjenesten. Fastlegen har videre en viktig rolle i henvisning til spesialisthelsetjenesten og har ansvaret for medisinskfaglig koordinering for den enkelte pasient. Forebygging Kommunen er pliktig til å ha en oversikt over helsetilstanden i befolkningen. Fastlegene har god kjennskap til helsen til befolkningsgruppen de har ansvar for. Fastlegene er sentrale for kommunen i arbeidet med planlegging av folkehelsetiltak og i vurdering av fremtidige helseutfordringer. Fastlegen skal tilby forebyggende tiltak overfor personer der det avdekkes betydelig risiko for utvikling av sykdom eller funksjonssvikt, eller forverring av etablert sykdom eller funksjonssvikt. Barn og unge er den viktigste målgruppen i kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid. Arbeidet rettet mot barn handler om å påvirke de grunnleggende årsakene til at sykdom og dårlig helse utvikles, herunder å avdekke der det begås vold og seksuelle overgrep overfor barn og unge. For å avdekke alvorlig omsorgssvikt og mishandling er det viktig at fastlegene samarbeider nært med Barnevernet og andre kommunale instanser. 23

26 Strategiske dokumenter i tjenesteområdet Oppvekst sikrer fokus blant annet på det forebyggende arbeidet for barn og unge. Øyeblikkelig hjelp Fastlegene skal innrette sin praksis slik at pasientene som må ha øyeblikkelig hjelp, kan mottas og vurderes i åpningstiden. Det skal være tilstrekkelig med timer avsatt til øyeblikkelig hjelp til at fastlegens egne listepasienter kan i varetas i avtalt åpningstid. Det er fare for at det settes av for lite øyeblikkelig-hjelp timer på legekontorene. Manglende robusthet med hensyn til legekontorstørrelse kan føre til dårligere tilgjengelighet. Legevakten rapporterer om et økende antall henvendelser som kan oppfølges av fastlegen dagen etter. Sykebesøk Fastlegeforskriften presiserer at fastlegen har plikt til å oppsøke sine brukere i hjemmet når det er behov for konsultasjon og brukeren ikke er i stand til å møte på legekontoret. Flere hjemmeboende kronisk syke brukere og raskere utskriving fra sykehus øker behovet for sykebesøk. Hos kronisk syke brukere kan det være behov for regelmessig blodprøvetaking og fastlegen skal sikre at de som ikke kan møte på kontoret skal få utført dette i eget hjem. 4. Utfordringer Legetjenesten i kommunen må videreutvikles i tråd med endringer som gjøres i den øvrige helse og omsorgstjenesten. Paradigmeskiftet fra reparasjon til forebygging og tidlig innsats medfører også en endring i kultur, holdninger, organisering og ledelse. Beskrivelsen i kapittel 3 viser at Asker har et godt fundament for videreutvikling og styrking av legetjenestene. Her vises også nøkkeltall som illustrer behovet for endring i dimensjonering av legetjenestene, videreutvikling av samhandlingsrutiner og kompetanseutvikling. I dette kapittelet beskrives tjenesteutfordringer, og utfordringer knyttet til aktiv bruker/pårørenderolle, kvalitet, kapasitet og kompetanse. Allmennlegetjenesten er en viktig faktor som bidrar til at kommunen kan løse sitt viktige samfunnsoppdrag knyttet til økt oppgaveoverføring fra spesialisthelsetjenesten og tjenestens endrede profil med forebygging og tidlig innsats fremfor reparasjon og behandling. Et av målene er å kunne yte gode legetjenester på kommunalt nivå for at brukere skal få flest mulig tjenester lokalt, og for å bidra til å dempe presset på spesialisthelsetjenesten. 4.1 Tjenesteutfordringene Allmennlegetjeneste i kommunal virksomhet Helsestasjon og svangerskapsomsorgen Som beskrevet i kapittel 3. skal svangersomsorgen ivaretas av fastlege, gjerne i samarbeid med kommunal jordmor. Med muligheter til elektronisk kommunikasjon og gode samarbeidsrutiner bidrar dette til å sikre en god svangerskapsomsorg. 24

27 Asker kommune har per i dag knyttet 0,25 % legetjenester til svangerskapsomsorgen. For å sikre en bærekraftig utvikling er det et viktig prinsipp ikke å doble tjenester, og en må dermed se på den fremtidige organisering. Legetjeneste ved Kommunale akutte døgnplasser (KAD) Kommunalt akutt døgntilbud somatikk/eldre For å sikre en økt og riktig bruk av KAD plasser er det behov for en ytterligere styrking av legetjenesten på ettermiddag og kveld. Dette må ses i sammenheng med legetjenester tilknyttet Søndre Borgen sykehjem. Kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud, psykisk helse og rus Dette tjenestetilbudet er foreløpig uklart og det kan være vanskelig å se hvilke pasienter/brukere som er målgruppe for denne tjenesten da grenseoppgangen mot spesialisthelsetjenesten foreløpig er uklar. Dette vil bli utredet nærmere i tråd med nasjonale føringer. Tilsynslege i sykehjem KOSTRA tallene (inkludert Bråset) i kapittel 3 viser at Asker kommune har legedekning per beboer i sykehjem på linje med Kommunegruppe 13, og over Bærum Kommune og landet for øvrig (se tabell i kap ). Dette viser at Asker kommune har en rimelig legedekning på sykehjem. Imidlertid er det viktig for Asker kommune å differensiere legedekningen med en større legetetthet i plasser med beboere som har behov for høy grad av medisinskfaglig tilsyn og behandling. Forsterket korttidsplass De forsterkede korttidsplassene er lokalisert på Søndre Borgen sykehjem hvor også KAD plassene er lokalisert. Dette må ses i sammenheng. For å sikre fortsatt god kvalitet i legetjenesten til disse plassene er det behov for å øke legetilgjenglighet både på ettermiddag og kveld. Samt sikre tilstrekkelig kompetanse hos sykehjemslegene. Legetjenester i omsorgsbolig med heldøgnstjenester Omsorgsboliger for eldre Det er et økende behov for regelmessig tilsyn da beboere på omsorgsboliger med heldøgnstjenester skrives tidligere ut fra sykehus og er sykere enn før samhandlingsreformen. Risiko for svikt i tjenesten øker når personalbasen må forholde seg til mange ulike leger. Asker kommune har sikret god kvalitet ved å tilby beboere i omsorgsbolig «tilsynslege». Ved denne ordningen er det færre leger som behandler beboerne og dermed sikrer økt kompetanse og samhandling med helsepersonellet. God legedekning i omsorgsboligene kan bidra til utsettelse av behov for sykehjemsplass, samt unødvendig innleggelse i sykehus. Det er en økende forekomst av demens blant beboerne i omsorgsbolig. Fastlegene har ansvar for diagnostisering og behandling av disse brukere både før og under opphold i omsorgsboliger. Omsorgsboliger for mennesker med utviklingshemming For å sikre utviklingshemmede optimal medisinskfaglig koordinering må samhandlingsrutiner videreutvikles med dette formål. Fastlegens medisinske koordineringsansvar innebærer å 25