PLAN FOR BRUK AV KOMPENSASJONSMIDLAR

Transkript

1 2012 PLAN FOR BRUK AV KOMPENSASJONSMIDLAR Foto: Umoe Schat Harding Bømlo Etne Jondal Kvam Kvinnherad Modalen Tysnes

2 Forord Styringsgruppa for bruk av kompensasjonsmidlar i Hordaland har i samarbeid med næringslivet i kommunane utarbeidd Plan for bruk av kompensasjonsmidlar Styringsgruppa har prioritert å fordela midlane etter Handlingsregelen, der nokre av midlane går til fellestiltak innan samferdsle og kompetanse, men og til større prosjekt i enkeltkommunar. I denne fordelinga har styringsgruppa lagt vekk på kva kvar enkelt kommune bidreg med inn i ordninga for auka arbeidsgjevaravgift. I denne planen er det og fordelt rentemidlar for Dette er den åttande utgåva av Plan for bruk av kompensasjonsmidlar i Hordaland, og resultat frå tidlegare løyvingar gjennom ordninga er byrja å koma på plass. Dette er og delvis synleggjort i planen. Os, 30. mai 2012 Sveinung Hansen, Wärtsila AS, Bømlo Leif J. Johansen, Johansen Rør, Etne Nils Aadland, Fjellstrand AS Per Øyvind Sævartveit, Søral AS, Kvinnherad Ove Rosvold, Windsor Door AS, Tysnes Knut Prestnes, HMR Group AS, Kvinnherad Ordførar Sigve Sørheim, Etne Ordførar Asbjørn Tolo, Kvam Ordførar Knut Moe, Modalen Ordførar Kjetil Hestad, Tysnes Ordførar Jon Larsgard, Jondal Ordførar Synnøve Solbakken, Kvinnherad Ordførar Odd Harald Hovland, Bømlo Jan Erik Andersen, BKK Produksjon, Modalen Gro Jensen Gjerde Samarbeidsrådet for Sunnhordland sekretariat 2

3 INNHALDSLISTE 1.0 Bakgrunn Side Mandat Side Føringar frå departementet Side Føringar frå Hordaland fylkeskommune Side Andre føringar Side Plan for bruk av kompensasjonsmidlar i i Hordaland 2012 Side Styringsgruppe Side Arbeidsutval Side Mandat for arbeidsutvalet Side Metode Side Handlingsregelen Side Rentemidlar Side Fordeling av rentemidlar Side Hovudprioriteringar 2012 Side Samferdsle Side Bakgrunn Side Bømlopakken Side E 39 Ferjefri Kyststamveg Sunnhordlandssambandet Side Infrastruktur på Tysnes Side Rv 49 Holmalia Side Rv 49 Gjersvikmarka Side Avkøyring frå Rv 49 til byggjefelt i vågsmarka Side Tilrettelegging for infrastruktur i Kvam Side Mobiltelefondekning i Bømlo Side Kompetanseheving Side Bakgrunn Side Situasjonsanalyse Side Kompetansetiltak Side Kostnadsramme Side Samarbeid Skule - Næringsliv Side Møt skolen Side Realfag prosjekt - Ters Side Ungt Entreprenørskap Side Multidisiplin maskinrom Rubbestadneset vg. skule Side Kompetanse i Kvam Side Kompetanseutvikling i landbruket grovfôr i pluss Side Etablering av Hardanger Kunstskule Side Hardanger talentutvikling Side Teknisk fagskule Side Andre prioriterte tiltak Side Kultursenter på Husnes Side Næringsutvikling i Kvinnherad Side Infrastruktur industriområdet Husnes Side Folgefonnsenteret Side Rehabilitering av Husnes stadion Side Kystkultursenteret på Sunde Side 38 3

4 5.6 Galeas Gurine Side Valenparken Side Infrastruktur Modalen Side Utvikling, kultur og reiselivstiltak i Kvam Side Hardanger Bade- og velværesenter (HBV) Side Rehabilitering av idrettsanlegg i Skånevik Side Tapt arbeidsforteneste AU / sekretariat Side Lokal prosjektadministrasjon Kvam Side Fordeling av prosjekt 2012 Side Kommunevis fordeling 2012 Side 45 4

5 1.0 BAKGRUNN Frå fekk delar av dei områda som sidan 2004 har hatt full arbeidsgjevaravgift gjeninnført differensiert arbeidsgjevaravgift. Dei kommunane som ikkje fekk gjeninnført differensiert arbeidsgjevaravgift fortsette i ei kompensasjonsordning tilsvarande den som var for perioden 2004 til Dette er kommunane Modalen, Kvam, Jondal, Tysnes, Kvinnherad, Etne og Bømlo. I samband med tilskotsbrevet frå KRD for Kap Tilskot til fylkeskommunar for regional utvikling kom det nye felles retningsliner som også skal gjelde for forvaltninga av midlane som blir løyva over Kap Næringsretta midlar til regional utvikling, kompensasjon for auka arbeidsgjevaravgift. Hordaland fylkeskommune har motteke tilsegnsbrev frå departementet på kr mill. kroner som kompensasjon for auka arbeidsgjevaravgift for Desse tala er rekna ut av Møre forsking på bakgrunn av tal frå Hordaland fylkeskommune har sidan juni 2009 hatt midlar som ikkje er utbetalt på ein eigen konto. Rentene frå desse midlane er på kr , der kr er disponert av Hordaland fylkeskommune. 1.1 Mandat Det vart i 2007 gjennomført ein prosess i regi av Hordaland fylkeskommune på korleis midlane skal forvaltast i perioden På bakgrunn av denne prosessen vedrørande forvaltning og organisering av arbeidet med kompensasjonsmidlane gjorde fylkestinget i møte 12.oktober 2007 følgjande vedtak: 1. Fylkestinget sluttar seg til den i saka føreslegne modellen for forvaltning av kompensasjonsmidlane i perioden , basert på Ei felles styringsgruppe Strategiske føringar for fordeling av midlane Ansvars- og oppgåvefordeling mellom fylkesutvalet, regionalt Næringsforum og den regionale styringsgruppa Sekretariat lagt til Samarbeidsrådet for Sunnhordland Forvaltningsoppgåver lagt til fylkeskommunen Utarbeiding av årleg handlingsplan Forvaltning av bedriftsretta midlar gjennom Innovasjon Norge 2. Fylkestinget delegerer det overordna ansvaret for vidare forvaltning av kompensasjonsmidlane til fylkesutvalet, inkl. mynde til å godkjenne årlege handlingsplanar og gjere eventuelle endringar i forvaltningsmodellen. 1.2 Føringar frå departementet (kursiv frå saksutgreiinga til fylkesutvalet) Endringar frå 2007: 5

6 1. Ordninga er endra slik at berekningane skjer på grunnlag av kor verksemda er lokalisert og ikkje lengre kor den tilsette har sin bustad. Grunngjevinga er at ESA ikkje lengre godtar at støtte kan bli gitt til bedrifter utafor det geografiske virkeområdet (pendlarar). 2. Ordninga med differensiert arbeidsgjevaravgift innafor fribeløpsgrensa for bagatellmessig støtte er vidareført. Grensa for bagatellmessig støtte er samtidig auka frå euro til euro siste 3 år. Dette inneber at bedrifter med kostnader til løn på mindre enn ca 15 mill kr blir fullt kompensert og vil framleis betale 10,6 % arbeidsgjevaravgift. For bedrifter som dei siste 3 åra har motteke andre former for bagatellmessig støtte kan fribeløpet bli lågare for ikkje å overskride maksimalgrensa på euro siste 3 år. 3. Omlegginga skal gjennomførast på ein provenynøytral måte (nasjonalt nivå). Det inneber at avgiftsauken skal bli tilbakeført til dei områda som ikkje får gjeninnført ordninga. 4. Sjølve kompensasjonsordninga har no skifta namn til Næringsretta midlar til regional utvikling, - kompensasjon for auka arbeidsgjevaravgift. Tidlegare var namnet Næringsretta utviklingstiltak, - kompensasjon for auka arbeidsgjevaravgift. 5. Det er regjeringa sitt mål at kompensasjonsordninga skal ligge fast til Midlane kan nyttast til å finansiera ei regional/fylkeskommunal transportstøtteordning. Nærare om bruken av midlane: Som nemnt har det kome nye felles retningsliner for og Føremålet med retningslinene er å fastsette og formidle mål og avgrensingar som er knytt til bruk av disse virkemidlane hos fylkeskommunane og dei som blir sett til å forvalte midlar på vegne av fylkeskommunen. Her er nokre hovudpunkt frå retningslinene: 1. Midlane skal vere med på å realisera nasjonale og fylkeskommunale mål for regional utvikling tilpassa regionale føresetnader. 2. Fylkeskommunen skal utarbeide eit mål- og resultatstyringssystem med indikatorar og resultatkrav som svarer til fylkeskommunen sine mål for regional utvikling. Fylkeskommunen må også syta for å definere målgrupper og nærare tildelingskriterium for midlane. 3. Forvaltninga skal byggja på auka folkevalt styre og ansvar gjennom fylkeskommunane som har det strategiske ansvaret for forvaltninga. 4. Fylkeskommunen kan delegere det operative ansvaret til andre aktørar der det er naturleg og ønskeleg. 5. Det skal vere eit skilje mellom strategisk og operativt styrings- og ansvarsområde. Det operative ansvaret for bedriftsretta virkemiddel skal i hovudsak liggja hos IN. 6. Sentral godkjenning hos KRD av handlingsplanane fell bort. 7. Samstundes med å ivareta kravet om god folkevalt styring og kontroll, skal fylkeskommunen sikre sterk brukarmedverknad gjennom aktiv medverknad i planprosessarbeidet. Fylkeskommunen skal forvalte verkemidla i forpliktande partnarskap med andre aktørar, i dette tilfelle særleg kommunar og næringsliv. 8. Det er viktig å bygge vidare på næringslivet sitt sterke engasjement. Dei skal fortsett vere ein sentral premissleverandør. Fylkeskommunen skal i nært samarbeid med lokale og regionale aktørar finne fram til gode rolleavklaringar, utarbeide og avklare mandat for partnarskapen og avgjerde korleis dei ulike aktørane skal delta i planleggings- og avgjerdsprosessar. 9. Avgjersler om bruk skal ta utgangspunkt i dei utfordringar og behov som blir prioritert av næringslivet. 10. Avgjersler i partnarskapen bør i størst mogleg grad byggja på konsensusprinsippet. 11. Fylkeskommunen skal sjå til at midlane blir forvalta i tråd med det til einkvar tid gjeldande statsstøtteregelverket i EØS-avtalen. 12. Direkte bedriftsstøtte, med unntak av bagatellstøtte, kan berre bli gitt innafor Sone III og IV i DU-området. Støtte til grunnlagsinvesteringar kan bli gitt i alle område unntatt Sone I. 13. Midlane kan ikkje nyttast til å finansiera offentleg velferdsproduksjon eller offentleg forvaltnings- eller forretningsverksemd. 14. Eventuelle næringsavgrensingar blir overlate til det einskilde fylke. 15. Midlane kan normalt ikkje nyttast til direkte eller indirekte investering i eigenkapital Hordaland fylkeskommune sine strategiske føringar for virkemiddelbruken 6

7 Det blir lagt til grunn at styringsgruppa legg vekt på å prioritera større prosjekt kor ei medfinansiering med kompensasjonsmidlar vil vere det som skal til for å få ein større finansieringsplan på plass. Det bør også bli lagt vekt på å prioritera prosjekt som går på tvers av kommunegrensene eller omfattar meir enn ein kommune. Prosjekta bør også ha ei anna innretning enn dei som blir finansiert gjennom dei andre regionale virkemidla fylkeskommunen rår over inkludert dei regionale næringsfonda. I eit langsiktig utviklingsperspektiv er det viktig at det i det regionale næringsutviklingsarbeidet er ein viss balanse mellom hovudområda infrastrukturtiltak, generell bedriftsutvikling/kompetanseheving og bruk av bedriftsretta virkemidlar. Sjansane er då større for å få til ei god næringsutvikling på brei front. Det er opp til styringsgruppa å prioritere eventuelle bransjesatsingar lokalt og regionalt dersom dei ønskjer dette. 1.4 Andre føringar 2009 Då Fylkesutvalet godkjente Plan for bruk av kompensasjonsmidlar for 2009 den 21 januar 2010 sak 10/10 var det med følgjande merknader: 1. Bedriftsretta verkemidlar skal forvaltast etter same praksis som andre fylkeskommunale midlar til Innovasjon Noreg og bør frå 2010 utgjere minst 10 % av den årlege ramma. 2. Det er ein føresetnad at den resterande løyvinga til Jondaltunnelen vert innarbeidd i planane for 2010 og Felles kompetansetiltak og bedriftsretta virkemidlar gjennom Innovasjon Noreg må omfatte bedrifter i alle dei aktuelle kommunane Då fylkesutvalet godkjente plan for bruk av kompensasjonsmidlar for 2010 den 8.desember 2010 sak 264/10 var det med følgjande merknader: Fylkesutvalet legg vekt på at dei lokale prioriteringane som dei råka bedriftene og kommunane kjem med, vert følgd opp. 2. Fylkesutvalet tek difor til etterretning at bedriftene på Bømlo og Bømlo kommune så sterkt prioriterer midlar til samferdselsprosjekt på Bømlo, og vil av den grunn ikkje krevja at Bømlo tek del i felles kompetanseprosjekt og bedriftsretta verkemiddel. 3. Kompensasjonsmidlar kan ikkje nyttast som grunnkapital i kommunale næringsfond. 4. Det er viktig at framdrifta i prosjekt og aktivitetar finansiert med kompensasjonsmidlar er tilfredstillande. Styringsgruppa for bruk av kompensasjonsmidlar hadde eit førebuande møte 19. januar 2011 for å drøfta fordeling av midlar og innspel til ny plan for I dette møte vart ein samde om å be fylkesutvalet om ei avgjerd på korleis bundne midlar til Jondalstunnelen skal fordelast, og om det let seg gjera å endra den prosentvise fordelinga mellom satsingsområda. Fylkesutvalet vedtok i møte 27 april 2011 følgjande: 1. Fylkesutvalet legg til grunn at midlane til Jondalstunnellen skal takast frå "potten" til dei tre kommunane Kvam, Kvinnherad og Jondal, i tråd med føresetnadene i planen for 2010vedteken i desember 2010, og finansieringsplanen for Jondalstunnellen. 2. Punktet om retningsgjevande rammer for fordeling av kompensasjonsmidlane på definerte hovudområde vert teke ut av gjeldande Retningsliner for forvalting av kompensasjonsmidlane

8 Rentemidlar I september 2011 sende Hordaland fylkeskommune eit brev til styringsgruppa om renter på ikkje utbetalte kompensasjonsmidlar for 2009 og 2010 på til saman 5,693 mill. kroner. Dette brevet kom for seint til å bli med i handlingsplanen for I samband med at fylkesutvalet godkjente plan for 2011 vart det gjort vedtak om at rentene for ettertid skulle leggjast til ramma. Samstundes vedtok fylkesutvalet at kr av desse rentene skulle gå til å fullfinansiera Jondalstunnelen. I 2011 er det ytterlegare kr i renter. I 2011 opna Kommunal og regionaldepartementet for at fylkeskommunen og andre forvaltarar av midlane kan nytta inntil 5% av ramma til forvaltning. Fylkeskommunen har valt å nytta denne moglegheita til å styrkja forvaltninga av kompensasjonsmidlane. I 2011 vart det sett av kr til dette føremålet, og i 2012 vil fylkeskommunen halde attende kr av ramma til dette føremålet. 2.0 PLAN FOR BRUK AV KOMPENSASJONSMIDLAR I HORDALAND 2012 I Hordaland er det kommunane Etne, Bømlo, Jondal, Kvam, Kvinnherad, Modalen og Tysnes som kjem inn under denne ordninga. I styringsgruppa er det ein representant frå bedriftene i kvar kommune - utpeika av NHO og ordførar i kvar kommune. I tillegg er det ein representant frå bedriftene som ikkje er med i NHO. 2.1 Styringsgruppe Sveinung Hansen, Wärtsila AS, Bømlo, medlem Jakob Særsten, LOS Elektro AS, Bømlo, vara Leif J. Johansen, Johansen Rør, Etne, medlem Bjarne Sævereid, Etne Elektrisitetslag, Etne, vara Jondal, medlem, ikkje valt Lars T. Haugen, Pan Fish Norway AS, Jondal, vara Nils Aadland, Fjellstrand AS, Kvam, medlem Nils Valland, Norheimsund Industrier AS, Kvam, vara Per Øyvind Sævartveit, Søral AS, Kvinnherad, medlem Ole Meyer, Umoe Schat-Harding AS, Kvinnherad, vara Jan Erik Andersen,BKK Produksjon, Modalen, medlem Ove Eidsnes, Modalen Kraftlag BA, Modalen, vara Ove Rosvold, Windsor Door AS, Tysnes, medlem Dag Christensen, Ensy AS, Tysnes, vara Knut Prestnes, HMR Group AS, Kvinnherad, representant for alle bedriftene som ikkje er medlem I NHO. Ordførar Sigve Sørheim, Etne kommune, Ordførar Asbjørn Tolo, Kvam kommune, Ordførar Knut Moe, Modalen kommune, Ordførar Kjetil Hestad, Tysnes kommune, Ordførar Jon Larsgard, Jondal kommune, Ordførar Synnøve Solbakken, Kvinnherad kommune, Ordførar Odd Harald Hovland, Bømlo kommune, Leiar og nestleiar Knut Prestnes, leiar Jon Larsgard, nestleiar 8

9 Observatørar: Ole Andreas Smette, Innovasjon Noreg, Tom Knudsen, NHO, Arthur Arnesen, Hordaland fylkeskommune. Observatørane er ikkje personlege, men representantar for sine respektive organisasjonar. Sekretariat Samarbeidsrådet for Sunnhordland ved dagleg leiar Gro Jensen Gjerde, vara næringskonsulent Reidun B. Rykkje 2.2 Arbeidsutval Det vart i 2007 vedteke å velja eit arbeidsutval som skal ha ei tettare oppfølging av handlingsdelen i planen. Det føreligg eit eige mandat for dette utvalet. Medlemmer: Knut Prestnes, HMR Group, Kvinnherad, leiar Jon Larsgard, Jondal, nestleiar Nils Aadland, Fjellstrand, medlem Per Øyvind Sævartveit, Søral AS, Kvinnherad, medlem Odd Harald Hovland, Bømlo, medlem Varamedlemmer: Ove Rosvold, vara for bedriftsrepresentantane Sigve Sørheim, vara for Odd Harald Hovland Knut Moe, vara for Jon Larsgard 2.3 Mandat for arbeidsutvalet AU skal utarbeida framlegg til årlege planar for bruk av kompensasjonsmidlane. AU skal følgja opp tiltaka i handlingsdelen. AU innstiller til styringsgruppa. AU kan løyva midlar frå ein disponibel pott. AU har fullmakt til å løyva til / og eller setja i gang prosjekt som er prioritert i planen med ei kostnadsramme på inntil 1. mill. kroner. 2.4 Metode Styringsgruppa har lagt til grunn kriteria frå Departementet og frå Hordaland fylkeskommune for sitt arbeid. Det har vore dialog med næringslivet i kvar kommune for å få innspel til prioriteringane. Arbeidsutvalet har ut i frå desse innspela laga framlegg til plan. Planen vart deretter lagt fram til godkjenning i styringsgruppa. Budsjetta i planen er utarbeidd av prosjekteigarane, så styringsgruppa kan ikkje gjera justeringar i desse. 2.5 Handlingsregelen Bedriftene i dei ulike kommunane bidreg med ulike summar inn i ordninga med kompensasjonsmidlar. Tala vil variera frå år til år og skal sjåast på som anslagsvise. Det ei klar føring av at midlane og skal nyttast til fellestiltak som og gjeld bedrifter og tiltak i kommunar som er med i ordninga, men som er registrert som 0 kommunar. Tala er henta frå Møre forsking. Anslag på kommunevis fordeling: Kommune Bømlo Etne Kvinnherad Kvam Jondal

10 Modalen Tysnes Til saman Styringsgruppa har kome fram til at ein handlingsregel for kor mykje av midlane som går til fellestiltak kan vera med på å gjera fordelinga meir forutsigbar. Handlingsregelen skal vera styrande for fordelinga av midlane: Summen av direkte tiltak og fellestiltak skal utgjera minst 95 % av det den einskilde kommune bidreg med. Fordeling 2012 til felles prosjekt frå kvar kommune ut i frå handlingsregelen: Kommune Bømlo Kvinnherad Kvam Jondal Tysnes Modalen Etne Maksimalt til fellestiltak Rentemidlar Frå juni 2009 ba Kommunal og regionaldepartementet fylkeskommunane om at rentemidlar på unytta kompensasjonsmidlar skulle på eigen konto og tilbakeførast til bedriftene gjennom ordninga med kompensasjonsmidlar. Rentemidlane for 2009 og 2010 er slege saman. 2.7 Fordeling av rentemidlar Ramme Renter frå 2009 og 2010 kr Renter for 2011 kr Disponert: Jondaltunnelen kr Forvaltning HFK 2011 kr Disponert til forvaltning 2012 kr Kr Netto disponibel ramme kr Styringsgruppa går inn for følgjande prinsipp for fordeling av rentemidlar: 1. Rentene skal fordelast etter ei prosentvis fordeling mellom kommunane ut i frå den same fordelinga som kommunane bidreg med inn i ordninga for året renteinntektene skal fordelast frå. 2. Rentene skal i hovudsak fordelast kommunevis til prosjekt som allereie inngår i handlingsplanen. 3. Dersom det er kommunar som ynskjer å nytta midlar til prosjekt som ikkje inngår i handlingsplanen må det snarast lagast ein kort plan over tiltaket midlane skal nyttast til. Til fordeling 10

11 2009/10 kr , kr ,- Kommune 2009 /10 Renter 2009/ Renter 2011 Renter til saman Bømlo 53,69% ,36% Kvinnherad 33,23% ,82% Kvam 12,94% , 50% Jondal 0 % 0 0% 0 0 Tysnes 0, , Modalen 0 % 0 0% 0 0 Etne 0, , Totalt 100 % % Hovudprioriteringar 2012 Det er brei semje om at tiltaka som har fungert bra er viktige å vidareføra. Det er og prioritert å bruka midlar til delfinansiering av større prosjekt og til nye utviklingstiltak. Fylkestinget sitt vedtak om å finansiera restbeløpet for Jondaltunnelen over to år har fått konsekvensar for planlagde nye prosjekt. Det er teke utgangspunkt i at bedriftene får 46,92 millionar kroner i kompensasjon i 2012 i tillegg kjem netto renteinntekter på kr ,-. Totalramma på kr Bedriftene har prioritert følgjande fordeling: Næringsretta utviklingstiltak inkludert infrastrukturtiltak Kompetanseheving Administrasjon / tapt arbeidsforteneste 3. SAMFERDSLE 3.1 Bakgrunn Det er stort behov for opprustning og utbetring av vegnettet i Hardanger og Sunnhordland. Dette gjeld særleg sekundærvegane som er flaskehalsar for godstrafikk og store kjøretøy med m.a. restriksjonar på akseltrykk. Men det er også fleire parsellar på hovudvegane som ikkje har god nok standard. Difor er det innan samferdsle prioritert å bruka kompensasjonsmidlar til delfinansiering av større riksveganlegg, planlegging av nye stamveganlegg og lokale veganlegg. 3.2 Bømlopakken Bakgrunn: Bømlo har i dag passert innbyggarar, og har om lag 4800 arbeidsplassar i eit høgt teknologisk og variert næringsliv. Gjennom Trekantsambandet som vart opna i 2001, har Bømlo fått brusamband til Stord og tunnelsamband mot Haugalandet / Haugesund. Sør i kommunen er det ferjesamband frå Langevåg 11

12 til Buavåg i Sveio kommune. Vegstandaren på Bømlo stettar i dag ikkje behova til eit ekspansivt og eksportretta næringsliv. I tillegg er det for mange ulykker på deler av dagens vegnett. Bømlopakken er ein plan for utbetring av dei to fylkesvegane på Bømlo, Fv 541 og Fv 542, til tilfredstillande standard i høve til trafikk og næringslivet sine behov, samt utbetring av dei andre viktige fylkesvegane i kommunen. Bømlopakken har ein samla rammekostnad på 1004 mill kr. (2009 kroner) Utbygginga starta opp i 2007 og ein har som mål å vera ferdig med heile prosjektet i NTP planperioden 2018/2022. Bømlopakken og mogleg finansieringsopplegg vart første gong omtala i Nasjonal Transportplan (NTP) for perioden RV 541 og 542 inngår frå årsskifte 2009/2010 i det vegnettet som fylkeskommunen skal ha ansvaret for jamfør forvaltningsreforma. Dersom rammer til investeringar i nye veganlegg ikkje vert reduserte, er det pårekna at Bømlopakken vil få statlege midlar (frå 2010 fylkesvegmidlar) til prosjektet i planperioden med hovudtyngda i siste del av perioden. Lokalisering: Prosjektet gjeld utbetring og ei monaleg standard heving av det mest sentrale vegnettet i Bømlo kommune. Målsetjing: Målsetjinga med Bømlopakken er å få utbetra vegstandarden på Bømlo slik at næringslivet og i framtida kan vera lokalisert i ein distriktskommune som Bømlo, samt at talet på ulykker på vegnettet vert monaleg redusert. Organisering: Arbeidet med å få realisert Bømlopakken starta i eit nært samarbeid mellom kommunen og lokalt næringsliv. Kommunen og lokalt næringsliv etablerte difor i 2004 eit eige selskap, Bømlo Vegselskap AS, som skulle vera eit pådrivarselskap for å få ein raskast mogleg prosess fram til godkjenning av prosjektet i Stortinget og med det ei realisering av Bømlopakken. Prosjektet er godkjent av Stortinget og Bømlo Vegselskap er omorganisert til eit finansieringsselskap (bompengeselskap) for prosjektet der dei private eigarane har trekt seg ut og Fylkeskommunen er komen inn som hovudeigar av selskapet i saman med Bømlo kommune. For styring av Bømlopakken er det etablert eit eige kontaktutval / styringsgruppe som har i oppgåve å sikra framdrift, gjennomføring og tilstrekkeleg finansiering av dei ulike prosjekta/ tiltaka i Bømlopakken. Her er både kommune, fylkeskommune, bomselskapet og Statens Vegvesen med. Forvaltningsreforma tredde i kraft frå Tidlegare riksvegar i Bømlo vart overført til fylkeskommune. Etter dette er Hordaland Fylkeskommune ansvarleg for å løyve føresette statlege midlar til Bømlopakken frå Prosjektorganisasjon: Statens vegvesen har frå bygd opp ein prosjektorganisasjon for Bømlopakken og tilsett ein plankoordinator. Prosjektleiar er Roberto Balzer. Det er oppretta eit prosjektkontor i Brubakken på Innvær. Aktivitetar og innhald: Bømlopakken er ein plan for utbetring av dei to riksvegane på Bømlo, Rv 541 og Rv 542, til tilfredstillande standard i høve til trafikk og næringslivet sine behov, samt enklare utbetring av dei viktigaste fylkesvegane i kommunen Prioriterte riksvegstrekningar: (frå 2010 fylkesvegar) 12

13 Prioritet Vegnr. Strekning Rammekostnad Status 1 Rv 542 Svortland Stokkabekken 112 mill.kr. Opna mars Rv 541 Stokkabekken Rubbestadneset 145 mill.kr. Oppstart våren Rv 541 Stokkabekken-Siggjarvåg 211 mill.kr Oppstart Rv 541 Sakseid Langevåg 289 mill.kr Oppstart 2008 pågår 5 Rv 542 Ekornsæter Sakseid 108 mill.kr Oppstart Rv 542 Røyksund Mosterhamn 46 mill.kr. Oppstart 2013 Sum 911 mill.kr Prioriterte fylkesvegstrekningar: Prioritet Vegnr. Strekning Rammekostnad Status 1 Fv 14 Svortland Økland 20 mill.kr. Oppstart hausten Fv 18 Urangsvåg Brandasund 40 mill.kr. Opna Fv 11 Langevåg Eidesvik 2 mill.kr. Opna august Fv 19 Rubbestadneset Rolfsnes 18 mill.kr. Oppstart Fv 12 Sakseid Grønnevik 7 mill.kr. Oppstart Fv 23 Thormodsæter Gilje 6 mill.kr. Oppstart 2021 Sum 93 mill.kr Kostnad: Bømlopakken er kalkulert til ein samla kostnad på 1004 mill (2009 kroner) Føresetnader som er lagt til grunn Utbyggingskostnader Trafikkgrunnlag i mill kr køyretøy (ÅDT) i bomstasjonen 125 kjøretøy (ÅD) i ferjesambandet 52 kr. i bomstasjonen og 16 kr. i ferjesambandet, omrekna til 2009 prisnivå. Gjennomsnitt inntekt pr. køyretøy Årelg trafikkvekst 1,1% frå 2014 til 2020 og 1,5 % frå 2020 til 2030 Årleg prisstigning 2,5% Lånerente 6,5% 13

14 Årelege innkrevjingskostnader 2,8 mill. kr Finansieringsplan Statlege midlar Fylkeskommunale midlar Kommunale midlar Kompensasjonsmidlar Kompensasjonsmidlar 2007 Kompensasjonsmidlar 2008 Kompensasjonsmidlar Bompengar Til saman Finansiering mill.kr mill.kr mill.kr mill.kr mill.kr. 16,8 mill.kr. 120,9 mill.kr mill.kr mill.kr. Kompensasjonsmidlar 2012: 30,07 mill. kroner 3.3 E 39 Ferjefri kyststamveg Bergen - Aksdal Bakgrunn: Kyststamvegen E39 er av stor betyding for utvikling av Vestlandet. Fleire aktørar frå det offentlege og næringslivet har arbeidd for å få utgreidd ein ferjefri kyststamveg mellom Bergen og Stord vart eit gjennombrot for dette arbeidet, då Samferdsledepartementet bad Statens vegvesen om å gjennomføra ein KVU for strekninga Aksdal Bergen. Tysnes Industriforum og Sunnhordlandsambandet AS har vore og er sentrale aktørar i dette arbeidet. Arbeidet ligg no i departementet, men det må gjerast eit arbeid for å sikra prosjektet med i NTP , ikkje berre med omtale, men og med midlar. Målsetjing: Ferjefri kyststamveg mellom Stord og Bergen prioritert i NTP Organisering: Oppdragsgjevar: Styringsgruppe: Tysnes Industriforum Styret i Sunnhordlandsambandet AS Aktivitet og innhald: Møte med sentrale aktørar (politikarar, næringsliv og næringslivsorganisasjonar) både lokalt og sentralt for å påverke og oppretthalde fokus på ferjefri kyststamveg E39) Utarbeida profileringsmateriell Kjøp av tenester innan blant anna tekniske utgreiingar Tiltak Utarbeiding av analyse Hordfast Domene og nettside Utarbeiding av materiell Kjøp av tenester / kompetanse Kostnad Finansiering frå komp Andre Totalt

15 Tiltak 2011 Kostnad Finansiering frå komp Andre Utarbeiding av , ,- 0 profileringsmateriell Kjøp av tenester/ kompetanse , ,- 0 Diverse , ,- 0 Tiltak 2012 Kostnad Finansiering frå komp Andre Kjøp av tenester /kompetanse Framdrift/ status: KVU var på høyring hausten 2011, og det vart vedteken å gå vidare med ein KS1 på to av alternativa. Dette var den indre traseen om Fusa, og midtre, med bru over Bjørnefjorden. Strekninga E39 Aksdal Bergen kom ikkje med transportetatane sitt framlegg til NTP for Dersom denne strekninga skal koma med i den endelege planen, må det gjerast eit aktivt informasjonsarbeid mot sentrale politikarar. NTP skal opp i vårsesjonen på Stortinget i Målet er at anlegget skal ha oppstart i 2019, og for at dette skal verta ein realitet må det straks traseval er gjort utarbeidast kommunedelplanar og konsekvensutreiingar på trasevalet. Det er lagt opp til at det kan nyttast kompensasjonsmidlar til å dekkja delar av desse kostnadane. Finansiering frå kompensasjonsmidlar : Kompensasjonsmidlar 2006 kr ,- Kompensasjonsmidlar 2007 kr ,- Kompensasjonsmidlar 2008 kr ,- Kompensasjonsmidlar 2009 kr ,- Kompensasjonsmidlar 2010 kr ,- Kompensasjonsmidlar 2011 kr ,- Kompensasjonsmidlar 2012 kr ,- 3.4 Infrastruktur på Tysnes Bakgrunn: Tysnes har mange kilometer med smal veg og mange flaskehalsar. Fylkeskommunen har under utarbeiding ein ny Fylkesvegplan for Hordaland. Tysnes formannskap har prioritert 4 strekningsvise utbetringar som er meldt inn til planarbeidet. Næringslivet i kommunen ynskjer å bruka kompensasjonsmidlar til eit spleiselag Infrastrukturtiltak i Tysnes. Målsetjing Etablera eit prosjekt til infrastrukturtiltak i Tysnes. Organisering Styringsgruppe frå næringsliv og kommune. Prosjektansvarleg Tysnes kommune Aktivitetar og innhald Utarbeida plan for arbeidet 15

16 3.4.1 Rv 49 Holmalia Dette er ein bratt, smal og svingete strekning. På vinterføre vert bilar og trailerar ofte ståande fast. Rv 49 er ein veg som vert nytta av pendlarar og andre som skal til og frå Stord. Strekninga er ikkje planlagt, men har vore med i Tysnes sine prioriteringar. Kommunen ønskjer å nytta kompensasjonsmidlar til planlegging av ny trase for Holmalia. Traseen er lagt inn i kommuneplanen som ikkje juridisk bindande Rv 49 Gjersvikmarka Dette er den største flaskehalsen på Rv 49 mellom Våge og Lukksund. Vegen er svingete og smal. Det skjer mange utforkøyringar her. Strekning på meter. Planstatus Teknisk plan. Grunneigarane er positive Avkøyring frå Rv 49 til byggjefelt i Vågsmarka. Som strakstiltak må Tysnes kommune leggja om veg frå Rv 49 til Vågsmarka. Arbeidet omfattar gangveg langs Rv 49, busstopp og kommunal veg inn til byggjefeltet. Planstatus Godkjent reguleringsplan. Kompensasjonsmidlar 2009 kr ,- Kompensasjonsmidlar 2010 kr ,- Kompensasjonsmidlar 2011 kr ,- Kompensasjonsmidlar 2012 kr ,- Det er Tysnes kommune i samråd med næringslivet som avgjer kor midlane skal nyttast. 3.5 Tilrettelegging for infrastruktur i Kvam Bedriftene i Kvam har prioritert å bruka ein del av kompensasjonsmidlane til å tilrettelegga for infrastruktur. I dette ligg blant anna at det må gjerast eit arbeid i høve til å få på plass avtalar med grunneigarar og fysiske tilretteleggingar for å få starta arbeidet. Dette er blant anna: Fjerning av løe på Kvitastein Fjerning av gamalt busdtadhus i Tørvikbygd. Arbeidet skal gjerast i samarbeid med Statens vegvesen. Bru Mødalsveg- Furedalen. Kvamskogen Næringslag ynskjer å laga køyrbar gangbru til å binda saman desse to vegane slik at det ikkje er nødvendig å bruka FV 7 på intern trafikk. Etablering av felleshus/område i Tyrvefjøra, Ålvik. Det føreligg planar om å etablera eit felleshus/ område i Ålvik. Området skal opprustast til å verta eit attraktivt friluftsområde både for innbyggjarane i Ålvik og reisande på FV7 Utarbeiding av plan for nytt vegkryss og utretting av sving på FV 7. 16

17 Innkøyringa til den kommunale vegen til Krokatveit er så trong at store lastebilar med tilhengar ikkje kan svinga austover. Dette skapar problem når det dei næraste10 åra skal takast ut ca m 3 tømmer i området og storparten av dette skal gå til sagbruket i Granvin. Tiltak på FV 7 og Fv Ferdiggjering av påbegynt arbeid mellom Bakka og Oma på Fv 49 i Skjering, slik at det vert samanhengande 2 køyrefelt. 2. Vegutbetring ca 100m. sør for Dragsbrua på FV 49 med fylling og fjerning av fråflytta gamalt bustadhus. 3. Samanhengande sykkel og gangfelt på FV 49 Ådland - Liarende Organisering : Prosjektansvarleg: Kvam kommune 2012 Det er prioritert å bruka kr ,-l vegutbetring på fylkesvegnettet i Kvam. Dette vil koma som tillegg til ein sum som frå tidlegare er avsett til dette føremålet. Det er ei nemnd som er oppretta av heradstyret i Kvam som prioriterer bruk av desse midlane. Kompensasjonsmidlar 2010 kr Kompensasjonsmidlar 2011 kr Kompensasjonsmidlar 2012 kr ,- 3.6 Mobiltelefondekning i Bømlo Bakgrunn. I Bømlo kommune er det til dels store områder som ikkje har god nok dekning for bruk av mobiltelefon. Dette er eit problem og ei utfordring både for næringslivet og innbyggjarane. Kommunen sette difor i gong ei kartlegging av kor stort dette problemet er, og for å avdekka kva for område i kommunen problema er størst. Etter at denne kartlegginga var ferdig er det teke kontakt med både Telenor og Netcom for å få til eit samarbeid. Begge gjev uttrykk for at dei ynskjer å delta, men gir samtidig uttrykk for at skal ein få gjort noko med dette problemet, må det på plass ekstern finansiering. I kommunen sin strategiske næringsplan som er utarbeida i nært samarbeid med lokalt næringsliv er betre mobildekning teke med som eit av dei nye tiltaka. Lokalisering Gjeld store deler av Bømlo kommune. Målsetjing. Få på plass ei tilfredstillande mobildekning i kommunen Organisering. Bømlo kommune ved næringsavdelinga vil vera ansvarleg for gjennomføringa av prosjektet i god dialog med lokalt næringsliv og andre. 17

18 Aktivitetar og innhald. Basert på den kartlegginga som er gjort i kommunen har dei to teleselskapa kome opp med ei løysing som gjer at det må etablerast fire nye basestasjonar i kommunen. Ein i nord (Rolfsnes/ Brandasund område) ein i vest (Urangsvåg område) ein i midt (Finnås område) og ein i sør (Vika område). Kostnad. I avtalen med teleoperatørane inngår at desse selskapa står for alt sendeutstyr som trengst i basestasjonane medan ein lokalt må stå for infrastrukturen som må til (master/ straum/ fiber tilknyting og liknande). Dette er kostnadsrekna til om lag 2,1 mill kroner. Status Prosjektet har ikkje hatt framdrift i samsvar med oppsett tidsplan, men no har Telenor utført dei analysane som har vore naudsynt for vidare framdrift. Det er mogleg at prosjektet krev ein ekstra basestasjon for å oppnå den dekning som er ønskjeleg. Prosjektet kan difor verte noko dyrare enn tidlegare estimert. Dette vert venteleg avklart i løpet av veke 16. Det er no særs viktig at prosjektet vert realisert. Mellom anna så har viktige bedrifter i industriområdet Brubakken dårleg/manglande mobildekning. Det vert difor prioritet å nytta kompensasjonsmidlar til å delfinansiera fullføring av prosjektet. Finansiering Finansieringskjelder Beløp Bømlo kommune ,- Hordaland Fylkeskommune ( statlege midlar til betring av mobildekning) ,- Lokalt næringsliv ,- Kompensasjonsmidlar Kompensasjonsmidlar ,- Total finansiering ,- Kompensasjonsmidlar 2012 kr ,- 4.0 KOMPETANSEHEVING 4.1 Bakgrunn Uro i marknaden, ny teknologi, nye bedriftsøkonomiske og politiske utfordringar. Verda er heile tida i endring, men aldri har endringane vore så omfattande som no. Eit viktig tiltak for å kunna møta moglegheiter og utfordringar er blant anna kompetanseheving. Industriverksemdene som konkurrerer internasjonalt med sine produkt og tenester, må vera i front teknologisk, organisatorisk og ikkje minst innan kompetanse. Ei framtidsretta industriverksemd arbeider også profesjonelt utafor eigne verkstadsvegger, og må føra ein tett dialog med kundar og leverandørar, både nasjonalt og internasjonalt. Samarbeid må til, ikkje berre mot kundar og leverandørar, men også mot FoU- institusjonar og offentlege/private interessentar og skular/ utdanningsinstitusjonar. Samtidig er det viktig at entreprenørane framleis får sleppa til, og at entreprenørskapet blir oppmuntra. 18

19 For å leggja tilrette for ei utvikling som tek vare på verksemdene sine interesser, er det også viktig å peika på organisatoriske grep som må takast for å fremja utviklinga. Ei kartlegging gjennomført vinteren 2010 syner at verksemdene har stor trong for tilrettelagde opplæringstilbod, både korte kurs og meir langvarige kompetansegjevande kurs. Dei ulike kompetanseområda kan gjevast av ulike kompetanseleverandørar. Der det er mogleg skal det nyttast leverandørar der kompetansehevinga vil gje studiepoeng, eller regionale kompetansesentera / vidaregåande skular som ledd i ei fagutdanning, sertifisering språkutdanning med meir. Programma er opne for alle, men bedrifter som er med i grunnlaget for kompensasjonsordninga får dekka delar av kostnadane ved deltaking. 4.2 Situasjonsanalyse I 2010 vart det gjennomført ein situasjonsanalyse i 14 utvalde industribedrifter. Hovudmålet med analysen var ei kartlegging for å skaffa grunnlag for vidare prioritering av tiltak for å få til auka kompetanseheving i bedriftene. Dette var blant anna: - få innspel frå bedriftene på deira mål, status og utfordringar - prioritera, forankra og få fram moglege fellestiltak - prioritera, forankra og få fram moglege bedriftsinterne tiltak - utarbeida eit grunnlag for avgjerd for vidareføring av ulike tiltak Bedriftene har prioritert kompetanseheving innan følgjande områder: Fellestiltak - Nyskaping - FoU - Innovasjon - Marketing / marknadskommunikasjon - Logistikk - Prosjektstyring - Prosjektleiing - Leiaropplæring leiarar, mellomleiarar og linjeleiarar - Organisasjonsutvikling - Administrasjon HMS - I fellestiltaka ligg og implementering i bedrift. Bedriftsintern opplæring - Nyskaping - FoU - Innovasjon - Marketing / marknadskommunikasjon - Logistikk - Prosjektstyring - Prosjektleiing - Leiaropplæring leiarar, mellomleiarar og linjeleiarar - Organisasjonsutvikling - Administrasjon HMS Kompetansetiltak Mål Tilrettelegga og gjennomføra kompetanseprogram ut i få dei behova bedriftene har. Dette er både fellestiltak og bedriftsinterne tiltak. 19

20 Det er viktig at programma er så målretta at dei treff behovet til den enkelte bedrift slik at den enkelte sin kompetanse kan omsetjast i synlege resultat i bedrifta. Målgruppe: Bedrifter i Modalen, Kvam, Jondal, Kvinnherad, Etne og Tysnes innan produksjon, service- og tenesteyting. Organisering : Styringsgruppe: representantar frå næringslivet og organisasjonane. Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Leverandørar Leiaropplæring, prosjektstyring mm. har vore ute på offentleg anbod. EuroMarketing v / August Kjærland fekk anbodet med å gjennomføra denne opplæringa. Ein del av opplæringa skal gjennomførast i regi av Kvinnherad Vidaregåande skule, NAV og /eller Innovasjon Noreg mfl. Innhald : Det skal gjennomførast ulike opplæringsprogram som tek føre seg følgjande tema: - Nyskaping - FoU - Innovasjon - Marketing / marknadskommunikasjon - Logistikk - Prosjektstyring- Prosjektleiing - Leiaropplæring leiarar, mellomleiarar og linjeleiarar - Organisasjonsutvikling - Administrasjon HMS - Forståing av og opplæring i EPCI kontraktar - Innkjøpsstrategi / prissettingsstrategi - Ettersal Budsjett: Skal utarbeidast i prosjektplan for dei ulike programma. Finansiering: Eigendel deltakarar og kompensasjonsmidlar Kostnadsramme Det er sett av ei ramme på kr ,- til fordeling innan kompetanse. Det er ikkje sett opp kostnad for kvart program då dette vil variera ut i frå behov og deltakarar og ein del av programma går over fleire år. Kompensasjonsmidlar 2009 kr ,- Kompensasjonsmidlar 2010 kr ,- Kompensasjonsmidlar 2011 kr ,- Kompensasjonsmidlar 2012 kr ,- 4.3 Samarbeid Skule Næringsliv Det er i perioden gjennomført eit prosjekt innan auka samarbeid skule næringsliv ved Kvinnherad Vidaregåande skule. I prosjektperioden har det vore arbeidd innan mange ulike områder. 20

21 KVV Kompetanse fase 2. Bakgrunn Bedriftene i Sunnhordland, og særleg i Kvinnherad, har gjennom fleire år prioritert å bruka ein del av kompensasjonsmidlane for auka arbeidsgjevaravgift til samarbeidsprosjekt mellom skule næringsliv. Eit stikkord her er eit utdanningssystem som medverkar til positiv utvikling av næringslivet. Det er viktig å ha fokus på gründerkultur og samarbeid / erfaringsutveksling internasjonalt. Prosjektet arbeider for å få dette til, mellom anna ved kurs og kompetanseheving både innan skuleverket og innan arbeids-/ næringslivet. Satsing på eit auka samarbeid mellom skule næringsliv er forankra i både nasjonale og regionale mål. I Regionalt utviklingsprogram for Hordaland 2010 står det mellom anna: Hordaland skal vere ein lærande region der kompetanse vert systematisk utvikla og nytta i eit samspel mellom dei som tilbyr utdanning og opplæring, arbeidslivet, organisasjonane og den enkelte innbyggjar. For arbeidet med næringsutvikling inneber dette særleg satsing på: Samhandling mellom kunnskapsmiljø og næringsliv Entreprenørskap i utdanninga Utvikling av vidaregåande skular som ressurssentra for lokalsamfunnet Sikring av kunnskaps- og kompetansemiljø med internasjonal forankring og relasjonar KRD (Kommunal- og regionaldepartementet) er oppteken av at kompensasjonsmidlane skal gje positive effektar for næringslivet og regionane. Her er det fokus på kompetanseheving og på samarbeid mellom skule og næringsliv. For KVV er det viktig å vera med å bidra til å oppfylla målsetjingar nasjonalt og lokalt. Skulen vil arbeida i tråd med Kunnskapsløftet, strategiske planar regionalt og lokalt og ønskja for bruk av kompensasjonsmidlane. Gjennom prosjektet Samarbeid skule-næringsliv har Kvinnherad vidaregåande skule fått etablert og utvikla gode relasjonar til lokalt næringsliv. I dette nye prosjektet vil KVV arbeida vidare med desse relasjonane, og få etablert eit meir permanent kompetanse- og studiesenter ved skulen. For skulen er det viktig å utdanna elevar som kan gå inn som både arbeidstakarar og arbeidsskaparar i eit framtidsretta næringsliv. Det vil vera sentralt korleis KVV som kompetansebedrift kan vera med å vidareutvikla næringslivet. Reforma Kunnskapsløftet stiller store krav til at KVV skal vera ein lærande organisasjon. Samarbeidet skule og næringsliv skal generelt styrkast i reforma. Læreplanane til dei ulike yrkesfaga vart endra i 2010, og fellesfaga (norsk, engelsk osv) vart yrkesretta i større grad enn tidlegare. KVV ønskjer med dette prosjektet å arbeida vidare med røynsler frå prosjektarbeidet fram til no, for å gjera skulen enno viktigare for næringslivet, og omvendt. KVV ønskjer å vera ein levande stad for kunnskap, og ønskjer å bidra til ei positiv utvikling for kommunen/ regionen og næringslivet. 21

22 Hordaland Fylkeskommune ønskjer òg at dei vidaregåande skulane i fylket skal vera læringssenter innanfor sine fagområde for regionen, der utdanning og læring vert sett i eit livslangt perspektiv. Det er særs interessant å vidareutvikla KVV som eit lokalt læresenter som kan tilby samordna og fleksible utdannings- og læretilbod. Dette prosjektet er tenkt å realisera eit permanent kompetanse-/ studiesenter. Prosjektmål KVV skal framstå som ein moderne, næringsorientert vidaregåande skule med høg kvalitet og kompetanse og gjennom KVV kompetanse vera ein attraktiv stad for vidare- og etterutdanning for arbeidslivet i regionen. Samarbeidet mellom skule og næringsliv skal vera med på å utdanna arbeidstakarar og arbeidsskaparar i eit framtidsretta og konkurransedyktig næringsliv i regionen. Rammer Prosjektet er føreslege finansiert ved bruk av Næringsretta midlar til regional utvikling. (Kompensasjonsmidlar, Arbeidsgjevaravgifta.) Dei økonomiske rammene vil vera avgjerande for omfanget av opplæringstiltak. Sjå framlegg til budsjett under punkt 7, Økonomi. Oppgåveomfang og avgrensing Dette hovudprosjektet skal vidareutvikla KVV som ein attraktiv lærestad for næringslivet i regionen. Kompetansen ved KVV skal vidareutviklast, for framleis å gje næringslivet eit best mogeleg tilbod, samstundes som skulen vert enno dyktigare til å gje elevane eit heilskapleg og godt tilbod. Næringslivet si trong for arbeidskraft i dag og i framtida vil òg vera viktige parameter for kva tilbod ein skal gje ved skulen. Det er samstundes av stor verdi å sjå på krava som vert stilt til KVV gjennom Kunnskapsløftet i høve til gjennomføring av dei ulike programområde. Gjennom prosjektet Samarbeid skule-næringsliv har KVV utvikla ulike samarbeidsopplegg. Desse bør arbeidast vidare med, samstundes som det vert lagt vekt på kompetanseheving blant dei tilsette på skulen/ skulane i regionen. Organisering Oppdragsgjevar : Prosjektansvarleg : Prosjektleiar: Styringsgruppe: Arbeidsutvalet for bruk av kompensasjonsmidlar Kvinnherad vidaregåande skule ved rektor Audun Bjelland Ikkje avklara, bør ha organisatorisk tilknyting til KVV. Representantar frå næringsliv og det offentlege styringsgruppa for fase 1. i prosjektet Samarbeid skule-næringsliv vert føreslege som styringsgruppe for dette hovudprosjektet. Til gjennomføring av hovudprosjektet kan det vera aktuelt å trekkja på andre ressursar til gjennomføring Kritiske suksessfaktorar Personar og drivkrefter i næringslivet som brenn for saka Interesse, deltaking og forplikting frå det øvrige næringslivet i Kvinnherad/ regionen. Interesse, deltaking og forplikting frå KVV og lokalmiljøet som heilskap Rett prosjektleiar Finansiering Kvalitetssikring I prosjektet skal ein vera observant på dei kritiske suksessfaktorane og planlegga tiltak for å sikra god gjennomføring. Framfor alt må det stadig vera vilje til utstrakt samarbeid i næringslivet. Styringsgruppa si 22

23 prioritering av tid til prosjektet vil vera avgjerande. For næringslivet er det viktig å sjå at dette prosjektet kan vera med på å styrke den vidare utviklinga deira, og at til dømes opplæringstilboda vert av høg kvalitet. Hovudaktivitetar Byggja opp eit kompetanse-/ studiesenter ved KVV, som tilbyr utdanningar World-wide. Gje verksemdene eit variert opplæringstilbod, med vekt på høg kvalitet og nytteverdi. Vidareutvikla KVV som ein samarbeidspartnar og utviklar av opplegg for privat og offentleg verksemd som kan dekke kompetansetrongen til ei kvar tid. Undersøka jamleg kva trong for kompetanse næringslivet har i dag og på lang sikt (Gap-analysar) Gje etter- og vidareutdanningstilbod til ulike målgrupper. Tidsperiode Heile prosjektperioden Heile prosjektperioden Heile prosjektperioden Heile prosjektperioden Heile prosjektperioden Utvikla framtidsretta tilbod til elevane som næringslivet etterspør. Heile prosjektperioden (Til dømes gjennom sertifiseringar og internasjonal praksis) Utvikla skulen sine læringsressursar i tråd med dei ulike Heile prosjektperioden læreplanane, og næringslivet sitt kompetansebehov. Ha fokus på skulen si trong for tidsmessig utstyr av høg kvalitet, Heile prosjektperioden med tanke på næringsretta opplæring. Etablera samarbeidsavtalar med bedrifter, kommune, Heile prosjektperioden fylkeskommune med tanke på permanent drift frå Utarbeida sluttrapport og for hovudprosjektet Juni 2014 Tidsplan Frå 01. august 2011 til 31. juli (Alle beløp i 1000 kr.) ØKONOMI 2011* ** Samla Prosjektleiing, prosjektmedarbeidarar, kjøp av tenester til prosjektarbeid Administrative kostnader Reiser, deltaking konferansar osv Opplæringstilbod/ kompetanseheving Andre arrangement + marknadsføring Teknisk utstyr/ inventar Kursinntekter eigenandelar bedrifter Sum/ Søknadsbeløp *** * Gjeld for 5 månader, 1. aug 31. des. **Gjeld for 7 månader, 1. jan 31. juli. *** Beløpet for 2014 er tenkt overførte midlar frå Kompensasjonsmidlar 2010 kr ,- Kompensasjonsmidlar 2011 kr ,- 23

24 Kompensasjonsmidlar 2012 kr , Møt skolen Dei store endringane innan skulesektoren og i arbeidslivet generelt krev eit tettare samarbeid for å få til gode og tenlege tilbod for born og unge, både når dei er elevar og når dei er lærlingar / arbeidstakarar. Gjennom prosjektet KVV kompetanse og forprosjektet Møt skolen har ein erfart at der er utfordrande å få til eit godt system for samhandling mellom arbeidslivet og skulesektoren. Samhandling er oftast avhengig av eit stort engasjement i frå skulen si side, og tilsvarande engasjement frå inviterte personar frå arbeidslivet. I prosjektet Møt skolen vil ein få gode høve til å betra kvaliteten på opplæringa gjennom eit nært samarbeid med arbeidslivet. Næringslivet er positive til å bidra inn mot skulane både for å gjera sitt til å laga ein betre skule, men og for å skapa kontaktar blant elevane som seinare kan verta viktige arbeidstakarar. Sjølv om dette prosjektet har klare synergiar til noverande prosjekt ved Kvinnherad Vidaregåande skule, er det viktig å halda desse to prosjekta frå kvarandre. Ideen er inspirert av arbeidet ein har fått til i Sverige, gjennom organisasjonen Transfer ( Prosjektmål langsiktig Byggja eit nettverk av førelesarar til dei vidaregåande skulane i Noreg, gjennom eigne avdelingar i kvart fylke / landsdel. Mål for hovudprosjektet Dette prosjektet skal undersøkja og leggja til rette for eit betre samarbeid mellom arbeidslivet og elevar i vidaregåande skular i Hordaland, gjennom å etablera eit system for bruk av fagfolk frå arbeidslivet som førelesarar i skulen. Oppgåver Ferdigstilla databasen Gjennomføra opningsførelesning Rekruttere aktuelle gjesteførelesarar Registrere gjesteførelesarar i databasen Arbeide med å inkludere ny vidaregåande skule Presentera prosjektet for arbeidsutvalet i fht komp.midlane Annonse i lokalmedia med takk til gjesteførelesarar Kartlegga aktuelle "møtestadar" for presentasjon av prosjektet Innhente informasjon frå lærar i fht. navn på ønska førelesarar Planlegga/booka førelesningar Gjennomføra gjesteførelesningar Utarbeide evalueringsverktøy for gjesteførelesningane Kartlegga, vurdera og eventuelt ta i bruk ny teknologi i prosjektet Presentera/marknadsføra prosjektet for politikarar, andre skular og andre mogeleg samarbeidspartnarar Delta på konferansar og liknande innan skulesektoren Studietur for å hente inspirasjon til prosjektet 24

25 Det er også av stor verdi å sjå på krava som vert stilt til skulane i Kunnskapsløftet i høve til gjennomføring av programområda innan vidaregåandee utdanning og korleis arbeidslivet kan bidra til å styrkja tilboda våre. Organsering: Prosjektansvarleg : Prosjektleiar: Styringsgruppe: Audun Bjelland, Kvinnherad vidaregåande skule Silvia Tofte, Kvinnherad Næringsservice Styringsgruppa for prosjektet KVV kompetanse. MØT SKOLEN 2012 BUDSJETT 2012 Prosjektleiing/Kjøpte tenester Gjesteforeleserar Faste stillingar, statleg avtaleverk Statens pensjonskasse, premie Arbeidsgjevaravgift Kontorkostnader Reiseutgifter Reiseutgifter ikkje oppgåvepliktig Kostgodtgjerdsle 7000 Bevertning/matvarer Kontor- og datarekvisita Markandsføring (logo m.m Annonsar Database Diverse kostnader/inventar og utstyr IT-utstyr (videokonferanse, kamera, redigereingsutstyr) TOTALT Kompensasjonsmidlar 2010 Kompensasjonsmidlar 2011 Kompensasjonsmidlar 2012 kr ,- kr ,- kr , Realfag prosjekt Ters 25

26 Bakgrunn: Fleire internasjonale undersøkingar dei siste åra har vist at norske elevar har lågare kunnskapsnivå innan realreal naturfag enn gjennomsnittet i undersøkingane. Samstundes gjer næringslivet uttrykk for stor mangel på rekruttering innan realfag og ingeniørfag. iørfag. Kvinnherad har sama utfordringar som landet elles. Det er få lærarar med realfagkompetanse, høg alder på mange av dei og vanskar med rekruttering. Det er og behov for grunnleggjande instrument og utstyr til å gjennomføra gje ei tidsaktuell og spanande ande realfagundervisning. I Kvinnherad er det i perioden gjennomført eit prosjekt Realfagprosjektet. Målet med prosjektet har vore å få til auka interesse for realfag, og målgruppa har vore elevar i ungdomsskulen. Gjennom prosjektperioden en er det gjennomført ulike tiltak for å auka interessa hjå elevane og det er kjøpt inn ein del læremidlar til skulane. ne. Elevane har og vore med på Havforskingsinstituttet Havforskingsinstituttet sin båt og delteke på arbeidet som vert gjort i Hardangerfjorden. Frå 2009 vart realfagsatsinga eit delprosjekt under hovudprosjektet ved Kvinnherad vidaregåande skule. Erfaringane med TERS er at det framleis er eit stort sto behov for å styrkje realfaga,, både grunnskulen og vidaregåande. Ikkje minst er det stort behov for tiltak som kan motivera elevane og betra interessa for fagområda. Målsetjing: Styrkja real-// naturfagundervisninga ved ungdomsskulane og vidaregåande skular Skapa kontaktflater mellom m bedrifter og skular slik at ungdommen har gode relasjonar relasjonar til bedriftene Auka interessa for, og kunnskapsnivået innan realfag målbart hjå elevane i Kvinnherad Stoppa lekkasjen asjen av kompetanse kompetan og kreativitet vekk frå kommunen og regionen Sikra verksemdene i regionen tilgang på arbeidskraft med god realfagkompetanse. Organisering: Styringsgruppe: Prosjektansvarleg: Prosjektleiar: Representantar frå næringsliv, spisskompetanse innan realfag og skulane som deltak. Rektor Audun Bjelland, Kvinnherad Vidaregåande skule Lars Kallevik, Kvinnherad Vidaregåande skule Aktivitetar og innhald: Stimulera til nettverksbygging og samhandling mellom skular og næringsliv. Internasjonalt samarbeid gjennom t.d. Comenius og MAR-ECO MAR Satsingsområde: Det vert lyst ut ein 60% prosjektleiarstilling med tilsetjing 1.januar 2013 Valen energilaboratorium vert ferdigstilt og utprøvd i perioden. Teknologi, forsking og konstruksjon onstruksjon vert satsingsområde. satsingsområde. Dette er nye område i læreplanane som er krevjande og set store krav til rammene ramme for faga. Miljø og miljøteknologi bør utviklast vidare og knytast til lokale miljø rundt om på ulike oppvekstsenter. Biologi og geologi er fagområde som og er krevjande med omsyn til utstyr, undervisningsopplegg og kompetanse. Samarbeid med universitet, tet, havforskningsinstituttet, høgskular og andre undervisningsinstitusjonar bør utviklast vidare. Samarbeid med næringslivet bør styrkast og utviklast. TERS kan bidra til å leggja forholda til rette for ein betre og meir interessant realfagsundervisning ved å betre rammevilkåra. Dette kan gjerast ved å betre kompetansen kompetanse til lærarar, kjøpa inn utstyr,betra betra samarbeidsforholda til andre bidragsytarar og laga undervisningsopplegg og ekskursjonsmål i lokalmiljøet. 26

27 Delprosjekt og budsjett (i kroner) Økonomi: Delprosjekt Gjennomføring/ kompetanseheving: a. Utstyr / instrument b. Nettverksdanning c. Kurs/ etterutdanning d. Utvikling av digitale samarbeidsopplegg e. Internasjonalt samarbeid Ekskursjons- og besøksmål: a. Støtte til ekskursjonar b. Utvikling av ekskursjons/ besøksmål c. Innleiing av fagfolk. Utvikling av fysisk utstillingsmateriale: a. Geologi b. Industrielt t.d båtbygging og konstruksjon. c. Energi, Valen kraftverk d. Andre tema, Folgefonna, naturressursar Profileringsprodukt av næringslivet i Kvinnherad: Kvinnherad. a. Film/bilder/media som presenterar storparten av næringslivet i b. Delprojekt som den einskilde bedrift kan nytta i sine presentasjonar. Samarbeid skule næringsliv: a. Kontakt gjennom Kvinnherad næringsservice og Møt skolen om foredragshaldarar Sum b. Utvikling av bedriftsbesøk. c. Samarbeid om utvikling av undervisningsmateriell og liknande. Samarbeid med tunge realfagsmiljø: a. Havforskningsinstituttet, universiteta og høgskulane Administrasjon: a. Profilering av prosjektet. b. Lønna leiing. c. Rapportering. d. Evaluering og revisjon Sum:

28 Det er god framdrift i prosjektet i høve til prosjektplan. Det har likevel teke tid til å få ulike delprosjekta i gang, men det er no rimeleg stor aktivitet. Svært mange skular har gjennom prosjektet fått tilgang på undervisning, kurs og ikkje minst utstyr. Det vert gjennomført ennomført to store delprosjekt: Geologi og biologi i samband med Folgefonna nasjonalpark og i samarbeid med Steinparken i Rosendal. Valen "kraftverk". tverk". KVV/TERS har fått gjennom at Valen kraftverk blir lagt til KVV som eit skulebygg og kan nyttast som eit senter for å utforske og eksperimentera med fysikk/kjemi og biologi. Bygget og utstyr utst skal kunne lånast ut til vidaregåande regåande og grunnskular i regionen. Andre tiltak: Alle barneskulane har hatt besøk av Vilvitesenteret i Bergen. Naturfaglaboratoriet i Oslo. Kurs i biologi for 2 lærarar ved KVV. KVV Konkretiseringsmateriell i matematikk for fleire skular i Kvinnherad. Innkjøp av aktive tavler til 4 skular. CERN-ekskursjon skursjon for fysikkelevar i 2. og 3. klasse ved KVV. GPS klassesett til utlån. Lego NXT robotteknologi til utlån for skular Lego energisett til utlån på skular. Kikkertar til astronomi og fugleobservasjonar. Innkjøp av aktive tavler til grunnskular. Studietur for lærar til ASE i Reading, UK. Støtte til utvikling av ei geologisk tidslinje i steinparken, Rosendal. Utvikling og innkjøp av utstyr til biologiprosjekt for grunnskular i Valenområdet. Utvikling og implementering av nettside med utlånsmodul. Kompensasjonsmidlar 2008 Kompensasjonsmidlar 2009 Kompensasjonsmidlar 2010 Kompensasjonsmidlar 2011 kr ,kr ,kr ,kr ,- Kompensasjonsmidlar 2012 kr ,- 4.4 Ungt Entreprenørskap (UE) Bakgrunn Ungt entreprenørskap er ein fri og uavhengig medlemsorganisasjon som gjer born og unge opplæring i entreprenørskap, skaparglede, tru på eigne evner og kunnskap om arbeids og næringsliv. Sentralt i arbeidet står samspelet mellom skule, næringsliv og samfunnet elles. Engasjement frå desse er viktige i formidlinga av kunnskap og erfaringar. Resultata frå arbeidet med entreprenørskap i utdanning er godt dokumentert i forsking. Nokre av dei viktigaste resultata er: Fremje emje trivsel og skape motivasjon og sjølvkjensle. Moglegheita for at elevar som deltek i ungdomsungdoms eller studentbedrift etablerer eigen bedrift er minst dobbelt så stor som elles i befolkninga. Gjev auka kjennskap til eige nærmiljø, og styrkjer dermed tilknytinga tilknytinga til heimstaden. 28

29 Ungt entreprenørskap Hordaland, NHO Hordaland og Atheno AS har gått saman med kommunane Stord, Kvinnherad og Bømlo om eit treårig prosjekt for å styrkja satsinga på entreprenørskap i Sunnhordland. Målsetjing Auka entreprenørskapssatsinga i Sunnhordland. Organisering Styringsgruppa: Prosjektleiar : Styret for UE Hordaland Nina Østensjø Borrevik Aktivitetar og innhald Implementera metodikk og programma til UE i skular i alle alderstrinn frå grunnskule til vidaregåande og høgare utdanning. Budsjett pr. år Kostnader Sum Personalkostnader 100 % stilling Driftskostnader Reisekostnader Nettverksmøter Aktivitetskostnader Utvikling og følgekostnader Sum Finansiering Sum Kommunane Bømlo, Stord og Kvinnherad Bedrifter i Stord Kompensasjonsmidlar Atheno AS UEH Totalt Kompensasjonsmidlar 2009 Kr Kompensasjonsmidlar 2010 Kr Kompensasjonsmidlar 2011 kr Kompensasjonsmidlar 2012 kr

30 4.5 Multidisiplin maskinrom på Rubbestadnes vidaregåande skule Rubbestadneset vidaregåande skule har i over 60 år bidrege til stor verdiskaping gjennom utdanning av fleire tusen dyktige fagfolk. Desse fagfolka arbeider mellom anna i mange av bedriftene i regionen, og skaper store verdiar kvar einaste dag. Skulen sjølv, saman med næringsliv og kommune, arbeider no aktivt for å vidareutvikla tilbodet og har spanande planar for dette. Mellom dei prosjekta som no er klare for realisering er eit fullskala maskinrom som vil gje heilt spesielle opplæringsfordelar for elevane ved skulen, reieri og bedrifter som ynskjer vidare opplæring for sine tilsette. Dei sentrale aktørane er Wärtsilä, Eidesvik og LOS elektro. Prosjektet er forankra i leiargruppene i dei aktuelle verksemdene. I tillegg til desse har Finnås Kraftlag sagt at dei vil vera med. Målsetjing Etablering av eit maskinrom som innehar alle disiplinar som det vert gjeven opplæring i ved skulen på Vg2 og Vg3 nivå i maritime fag, industriteknologi, el-energi og automasjonsfag innan Dette vil : gje skulen sine elevar tilgong til eit unikt, moderne maskinrom i opplæringa. gje bedrifter tilgong til vidareutdanning av fagpersonell i eit fullskala, multidisiplint læringsmiljø. gje bedrifter høve til å testa og vidareutvikla ny teknologi og utstyr i eit moderne motorlaboratorium. gje utstyrsleverandørar høve til å kursa tilsette / kundar i eit autentisk læringsmiljø. Prosjekteigar Rubbestadneset vidaregåande skule. Styringsgruppe: Arne Mæland - Wärtsilä Paul Engseth Wärtsilä og opplæringskontoret for elektrofag og mekaniske fag (OME) Jan Lodden Eidesvik Rune Gåsland - skulen Prosjektgruppe: Harald Røksund leiar - innleidd konsulent Vidar Røksund - Wartsila Bjørn Ove Sørensen Wartsila Jacob Særstein (peikar ut person i verksemda) - LOS Elektro Jan Lodden (peikar ut person i verksemda) Eidesvik Oppdragsverksemd Foto Magne Langåker Eit topp moderne multidisiplint maskinrom vil gi gode moglegheiter for oppdragsverksemd. Dette vil vera eit viktig område i forhold til marknadsføringa mot aktuelle bidragsytarar. Lokalisering Dette moderne maskinrommet skal erstatte det som er der i dag. Dagens utstyr er i frå talet. Det er ikkje trong for å byggje på dagens bygningar for å få realisert prosjektet. Det kan bli snakk om å montere noko nytt utstyr på utsida av ein vegg og på tak. 30

31 Miljøprofil Prosjektet vil ha ein miljøvenleg profil. Dette gjeld og for drifta ved bruk av anlegget. Økonomi Prosjektet har ei økonomsk ramme på om lag 15 mill kroner og der Wärtsilä konsernet bidreg med om lag 50%. Dei andre midlane er førebels tenkt finansiert slik : Førebels forslag til finansieringsplan: Organisasjon Kostnad Finansiering Motorlaboratoriet/maskinrom ,- Wärtsilä ,- Fylkeskommunen(RUP /skule ) ,- Bømlo Kommune ,- Komp.midlar arb. avgift ,- Lokalt næringsliv ,- Oppsummert , ,- Framdrift og status: Prosjektet er starta opp og ein har som målsetnad å få dette realisert innan Så langt er har Wärtsila AS løyvd kr , Bømlo kommune og det er sett av kr frå kompensasjonsmildar Dette er ca halvparten av dei midlane som må til for å realisera prosjektet. Hordaland fylkeskommune har signalisert at dei er positive til prosjektet og vil bidra med midlar, men alle større prosjekt ligg no på vent til skulebruksplanen er klar. På bakgrunn av dette avventar og nokre av dei andre bedriftene med å seia noko om storleiken på sitt bidrag. Difor prioriterer bedriftene i Bømlo å løyva kr av kompensasjonsmidlar i 2012 slik at desse kan vera med på å sikra ei fullfinansiering av prosjektet. Kompensasjonsmidlar for 2011: kr ,- Kompensasjonsmidlar for 2012: kr ,- 4.6 Kompetanse i Kvam Kompetanseutvikling i landbruket - grovfôr i pluss Gjennom prosjektet Grovfôr i pluss ynskjer Norsk landbruksrådgjeving å utvikla og auka kompetansen til mjølkeprodusentane på grovfordyrking, slik at dei kan produsera meir grovfôr av betre kvalitet. Kvar prosjektdeltakar vert følgd tett opp av rådgjevarar, og i samråd med rådgjevar vert det utarbeidd individuelle tiltaksplanar. I tillegg vil deltakarane delta på felles fagmøte, studieturar og samlingar. Mål: Deltakarane skal i løpet av prosjektperioden auka grovfôrproduksjonen og betra kvaliteten på grovfôret, slik at grovfôropptaket pr. ku i prosjektperioden aukar med minst 1Fem (foreining mjølk) eigenprodusert pr. dag. Organisering: Prosjektansvarleg: Norsk Landbruksrådgjeving v/ Liv Lyngstad Prosjektleiar: Lise Austreim, Norsk landbruksrådgjeving Prosjektgruppe: PA, PL og rådgjevarane Bart Van Gool Og Mari Akre. 31

32 Omfang: Prosjektet skal gå over tre år. Kostnad kr ,- Finansiering : Deltakaravgift, FMLA, NLR mf. Kompensasjonsmidlar 2012 kr Etablering av Hardanger Kunstskule Det er planlagt oppstart av Hardanger Kunstskule frå hausten 2012, avhengig av at det er tilgang på eigna lokale i den tidlegare Norheimsund Ungdomskule. Føremålet med etableringa av Hardanger Kunstskule er at elevane skal læra seg den tekniske kompetansen til å verta utøvande kunstnarar. I tillegg skal etablerte kunstnarar verta tilbydt lokale dei kan arbeida i. Etablering av kunstskulen i Norheimsund vil både gje nye arbeidsplassar og styrkja Kvam sitt omdøme som ein god stad for kunstnarar å etablera seg. Status: Det vart ei forsinking ved tilrettelegging av eigna lokale, slik at oppstart vert ved Vikøy/ Aksnes i januar Flytting av elevar til Nordheimsund er planlagt i vinterferien Kostnad: kr ,- Kompensasjonsmidlar 2011 kr ,- Kompensasjonsmidlar 2012 kr , Hardanger talentutvikling Bakgrunn Hardanger Talentutvikling AS har saman med andre lag og organisasjonar i Kvam starta eit arbeid for å sjå på moglegheitene for å utvikla eit kompetansesenter i idrett i Kvam. Eit slikt kompetansesenter er tenkt å innehalda campus, testlab, basishall, sandareal og grasareal. Hardanger talentutvikling AS er eit selskap der representantar for handball, friidrett, volleyball, fotball og skiidrett utgjer styret. Selskapet driv idrettsskulen i Øystese, og bidreg på toppidrettslina ved Øystese Vidaregåande skule. Hardanger talentutvikling ynskjer å gjennomføra eit forprosjekt for å sjå om dette let seg realisera. Organisering Prosjektansvarleg: Kvam kommune Kostnad Kr

33 Finansiering Kompensasjonsmidlar og eigne midlar Innhald Skal utarbeidast gjennom eigen prosjektplan Kompensasjonsmidlar 2012 kr ,- 4.7 Teknisk fagskule - ingeniørutdanning Bakgrunn Sunnhordland har gjennom fleire tiår bygd opp ein industrikompetanse innan maritim verksemd og olje- og gass som vert etterspurt i prosjekt over heile verda. Marknaden er globalisert, og ein opplever større konkurranse frå utlandet og auka prispress. Dette fører til ein markant endring i kompetansestrukturen i industrien. Overordna skjer det ein dreiing frå ein situasjon kor bygging har vore det sentrale og over mot ein situasjon kor ingeniørarbeidet vert dominerande. Oppsummert kan ein sei at dreiinga har si årsak i ulike forhold: Konsernstrukturane som verksemdene er ein del av, er i endring. Den einskilde verksemd må ta på seg meir av designarbeidet enn tidlegare, arbeid som tidlegare vart utført av ulike engineeringshus Globaliseringa gjer at kostnadane ved å bygga i Noreg vart for høge. Difor vert meir av den fysiske bygginga gjort i land kor lønnskostnadane er lågare enn her. Å utføra ingeniørarbeid i Noreg er derimot framleis lønsamt. Internasjonalisering av verksemdene skjer gjennom at dei tek på seg oppdrag i andre marknader enn den norske. Norske arbeidstakarar reiser ut på slike oppdrag, men det er ikkje mogleg å senda ut alle typar personell. Mens spesialistkompetanse som ingeniørar er velkomne, vert fagmannsarbeidet forbeholdt lokalt personell. Desse endringane fører til eit auka behov for ingeniørar og teknikarar i tillegg til dei som må rekrutterast inn for å erstatta dei som kvart år forlèt verksemdene av ulike årsaker, såkalla turn-over. Dei deltakande verksemdene vil gjerne rekruttera ein del av ingeniørane ut frå staben sin av røynde fagarbeidarar. Det kan berre skje dersom desse går gjennom dei naudsynte skulane, teknisk fagskule og ingeniørhøgskule Hovudmål Etablering av eit utdanningstilbod lokalt for teknisk vidareutdanning av personell til leverandørindustrien i Sunnhordland. Med teknisk vidareutdanning meines her relevante liner på teknisk fagskule og ingeniørhøgskule samt dei forkursa som er naudsynte for å få folk inn på studia. Tilbodet skal vera eit fleksibelt vidareutdanningstilbod for personell som er i arbeid. Det bør og tilretteleggast for at dei aktuelle linene, a. rør/hvac, b. bygg/struktur, c. automasjon, d. elkraft, e. elektro og f. mekanisk, og blir gjort opne for fulltidsstudentar på ordinære dagtidskurs. Frå hausten 2011 er ambisjonen å gje tilbod for tre av desse faga, for resten av faga er målet å få desse i gong hausten Delmål: 1. å få utdanningsinstitusjonane med på å etablera slike tilbod, 2. å få til den naudsynte fleksibiliteten inn i studieopplegget og 3. å få verksemdene til å tilrettelegga for at dei tilsette kan bevega seg mellom jobb og utdanning. 33

34 Prosjektet skal resultera i etablering av eit lokalt tilbod som gjer teknisk vidareutdanning mogleg for personell med praktisk yrkesbakgrunn. Fire hjørnesteinsbedrifter tok i 2011 initiativet til å få til eit lokalt utdanningstilbod i Sunnhordland. Det vert gjennomført ein pilot med 32 deltakarar, finansiert av Hordaland fylkeskommune og bedriftene. Det vert no arbeid med å få i gang ei ny klasse med oppstart hausten Det er ikkje rekna med at bedriftene kan gå inn med så store eigen finansiering, og det er difor prioritert å nytta kompensasjonsmidlar til delfinansiering av eit slikt tilbod. Organisering Prosjektansvarleg. Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar. Trond Haga, Kværner Kostnader Estimert kostnad for gjennomføring av utdanning er kr Dette er tal frå Bergen Tekniske Fagskule. Finanseiring Hordaland fylkeskommune, bedrifter og kompensasjonsmidlar Kompensasjonsmidlar 2012 kr ANDRE PRIORITERTE TILTAK 5.1 Kultursenter på Husnes Bakgrunn: Eit aktivt kulturliv er og med på å gjera ein stad attraktiv å bu og arbeida i. Difor er kultur og eit virkemiddel for rekruttering til arbeidslivet. Kultursenteret er ein viktig bidragsytar for utvikling av kulturlivet i ein kommune og bedriftene i Kvinnherad ynskjer å bidra til at kulturen i kommunen skal få eit viktig og nødvendig løft. Kulturhuset på Husnes har stor aktivitet, og å knyta aktivitetane saman i større eit kulturbygg vil tena alle. Målsetjing: Styrkja og vidareutvikla kultursatsinga i Kvinnherad kommune. Heva kvaliteten i kulturskulen og gje minst 600 born pr skuleår ei fullverdig og tilpassa undervisning i eit variert fagtilbod. Betra arbeidsmiljø for personale ved å la dei få ein base og kompetansesenter for vidareutvikling innan sine fag. Organisering: Styringsgruppe: Prosjektansvarleg: Representantar frå kommune og næringsliv. Kvinnherad kommune Framdriftsplan: 34

35 Byggestart var 7.juni Prosjektet har god framdrift og det er forventa ferdigstilling i desember Status : Det har vore utfordringar med utvendig fasade. Det planlagde materialet er kutta på grunn av for høge kostnader. Det låg inne bruk av plater i eit materiale som har ein haldbarheit på 10 år. Eit anna materiale, Swiss Pearl, som har ein haldbarheit på 40 år har ein meirkostnad på ca. kr ,-Bedriftene i Kvinnherad har prioritet å nytta kompensasjonsmidlar til denne ekstra kostnaden. I arbeidet med tilrettelegging av park og uteområde planleg ein no å skifte ut planlagde betongheller med granitt same type som skal nyttast i alle trapper utvendig. Dette er kostnadsrekna til ca kr ,- Næringslivet i Kvinnherad vil bidra med desse midlane, med ei løyving gjennom plan for bruk av kompensasjonsmidlar for Kostnader : Kulturbygg kr Uteområde/ diverse kr Finansiering kulturhus Sum Kvinnherad kommune Kompensasjonsmidlar Kompensasjonsmidlar Kompensasjonsmidlar Kompensasjonsmidlar Kompensasjonsmidlar Kompensasjonsmidlar Sum Kompensasjonsmidlar 2012 kr ,- 5.2 Næringsutvikling i Kvinnherad Bakgrunn: Næringslivet i Kvinnherad har stort behov for nye næringsareal. Dette er areal til utvikling og ekspansjon i eksisterande næringsliv, men og til nyetableringar og til bedrifter som ynskjer å etablera seg i Kvinnherad. Bedriftene ynskjer å gå i eit samarbeid med kommunen for å kunna gjennomføra ei kartlegging av tilgjengleg areal og å kunna løysa inn nytt næringsareal. Målsetjing: Kartleggja og løysa inn næringsareal i Kvinnherad. Organisering: Det skal utarbeidast ein plan for organisering av drift. Aktivitetar og innhald: Det skal utarbeidast ein plan for organisering og innhald av satsinga. Budsjett: Det er ikkje utarbeidd budsjett for tiltaket enno, men det er forventa at bruk av kompensasjonsmidlar skal utløysa kommunale og andre midlar som til saman kan gje eit godt grunnlag for næringsutvikling i Kvinnherad. Finansiering: Kompensasjonsmidlar kr ,- Kompensasjonsmidlar 2007 kr ,- 35

36 Kompensasjonsmidlar 2008 kr ,- Kompensasjonsmidlar 2009 kr ,- Kompensasjonsmidlar 2010 kr ,- (må omdisponerast frå avsette midlar til fond) Kompensasjonsmidlar 2011 kr ,- Status Det har no vorte konkretisert eit konkret tiltak for bruk av dei avsette kompensasjonsmidlane avsett til næringsutvikling i Kvinnherad. Dette er prosjektet Infrastruktur industriområde Husnes Infrastruktur industriområdet Husnes Bakgrunn: Kvinnherad kommune og SØRAL inngjekk i 2008 ein 25 års festekontrakt. Dette gjeld eit 86 dekar stort område i nordaust, som delvis er teken i bruk. I tillegg omfattar avtalen eit utfyllingsområde i sjøen på ca.15.dekar. I tråd med avtale frå 2011 har Husnes industritomteselskap(hit) teke over administrasjonen av dei områda som kommunen festar frå SØRAL, dvs. totalt ca.100 da. HIT har vidare utarbeidd privat reguleringsplan for eit område på 200 da. Planen vart godkjent i Her er 42 da avsett til grøntareal. SØRAL er grunneigar. Det er pr. dato ikkje inngått nokon formell feste- eller kjøpskontrakt for området, men tydelege signal frå SØRAL tilseier at HIT, eller eventuelt Kvinnherad kommune, kan få hand om dette arealet dersom ynskjeleg. Skal området gjerast tilgjengeleg for industriføremål er det heilt avgjerande at god infrastruktur vert etablert. Dette gjeld i første rekkje ein hovudveg gjennom området fram til SØRAL sin parkeringsplass, med vatn, avløp, telekablar etc. Veglengda er om lag 1100 meter. Saman med nokre mindre stikkvegar vil dette føra til at ca. 150 da vert lagt til rette for industrietablering. Mål Tilrettelegga infrastruktur for industriområde på Husnes. Organisering Styringsgruppe: representantar frå Husnes industritomteselskap og Kvinnherad kommune og SØRAL Aktivitetar og innhald Planleggja og gjennomføra utbygging av infrastruktur med hovudveg, sykkel og gangveg, grøfter, vatn, avlaup, straum- og telekablar mm. Avklara følgjande: Få på plass festeavtale / kjøpsavtale for 200 da. Få på plass nødvendige avtalar mellom HIT, kommune og grunneigar. Budsjett: Grovkalkyle syner at investeringane vil ha ei kostnadsramme på ca ,-. Finansiering: Kommune Kompensasjonsmidlar Kompensasjonsmidlar 2012 kr ,- 36

37 5.3 Folgefonnsenteret Bakgrunn Det er gjennomført eit forprosjekt for å sjå på om det er mogleg å realisera eit Folgefonnsenter i Rosendal. Føremålet med Folgefonnsenteret er å samla, skapa og spreia kunnskap om brear, klima og økosystem. Det er inngått ein omfattande samarbeidsavtale mellom Bjerknessenteret om samarbeid innan forsking, formidling og verdiskaping. Folgefonnsenteret skal formidla kunnskap om geologi, natur og kultur med sterk fokus på informasjon, kunnskap og viten. Siktemålet er at senteret skal verta ein verdiskapar både for Kvinnherad og heile Folgefonnhalvøya. Forprosjektet har konkludert med at det både er finansielt og fagleg grunnlag for å gå vidare med realisering av senteret. Ein ser føre seg eit senter med eit nytt bygg mellom Skipsmuseet og Nasjonalparksenteret på i alt 600 kvm. Til saman utgjer dette Folgefonnsenteret. Det er i dag kommunen som eig bygga og tomta. Visjon Senteret skal dokumentera og formidla kunnskap om natur og kulturverdiar i området og vera ein pådrivar for å nytta desse verdiane som grunnlag for oppleving og undervisning, forsking og næringsutvikling. Senteret skal bidra til ei berekraftig utvikling som fremjar solidaritet på tvers av grenser og generasjonar. Strategiske mål: Skapa ein attraktiv innfallsport for opplevingar, besøksmål, turisme og næring. Skapa eit knutepunkt for formidling. Skapa eit pulserande tverrfagleg felleskap for forsking, forvaltning, tilsyn og næringsliv. Organisering: Prosjekteigar: Kvinnherad kommune Kvinnherad kommunestyret skal ta endeleg avgjerd til organisering og organisasjonsform. Aktivitetar og innhald: Mars.12 Kommunestyret vedtak om organisering. April mai.12 Konstituering av organisasjon, byggekomite og val av arkitekt Desember 12. Vedtak om løysing og utsending av anbodsdokument Juni/ Juli 13. Oppstart av bygging Ferdigstilling i mai Parallelt vil det verta arbeidd med å få på plass innhaldet i senteret. Kostnader: Kalkulert til kr ,- Finansieringsplan: Kvinnherad kommune kr. 7, 0 mill + verdi av tomt og bygningar Sunnhordland kraftlag kr. 3 0 mill Norsafe kr. 3, 0 Hordaland fylkeskommune kr. 2,5 mill Skålafjæra kr. 2,0 mill Kompensasjonsmidlar kr. 3,0 mill 37

38 Kompensasjonsmidlar 2012: kr ,- 5.4 Rehabilitering av Husnes stadion Bakgrunn: IL Trio har teke initiativ til rehabilitering av friidrettsdelen på Husnes stadion med fast dekke og bygging av ny trimløype. Husnes stadion er eit av dei kommunale anlegga i Husnes idrettspark. Trio har, etter løyve frå Kvinnherad kommune, fått utarbeidd forprosjekt for oppgradering av Husnes stadion med fast dekke på friidrettsdelen. Mål: Prosjektet består av 3 delar: - rehabilitering av friidrettsdelen med fast dekke - bruk av overskotsmassane til ny trimløype med universell utforming og ljos - flaumljos på stadion. Organisering: Utbygginga skal skje i kommunal regi. Finansiering: Spelemidlar Kvinnherad kommune Trio IL MVA refusjon Kompensasjonsmidlar Totalt Kompensasjonsmidlar 2012 kr ,- 5.5 Kystkultursenteret på Sunde Bakgrunn: Strandstaden Sunde vart i Kulturminneåret 1997 kåra som Kvinnherad sitt kulturminne. Med bakgrunn i Stadanalyse for Sunde i 2004 og pågåande reguleringsplanarbeid er det sagt noko frå Fylkeskommunen om Sunde og kulturminne/ kulturmiljø: Sunde sentrum har eit miljø med kulturminneverdi. Kulturminna må vektleggjast som premiss for planen. For å sikra kulturminna bør det utarbeidast meir eintydige arealbruksføremål og føresegner i planen. Det er viktig at denne reguleringsplanen får lagt ramme for ei framtidig positiv utvikling av Sunde sentrum som tek vare på kulturminna og utløyser det potensialet for kunnskap og samhandling som dei representerer. Stiftinga Sunde kystkultursenter Stiftinga vart skipa februar 2003 med det føremålet å samla inn og formidla kunnskap om kystkulturen i kommunen og i regionen Sunnhordland. Stiftinga har i mange år vore aktive med å skipa til årlege kystkulturdagar og i arbeidet med å sikra ein høvande plass for verksemda. I august 2007 kjøpte Kvinnherad kommune Andor Tveits båtbyggeri for 3 mill. kroner, og har stilt Bergslagen til disposisjon for stiftinga for at dei utvikla og drifta senteret. 38

39 Eigedomen ligg i eit maritimt miljø i innseglinga til båthamna, med 90 meter sjøline, kai, slipp, byggehallar, verkstad og bustadhus. Tidlegare eigar ynskjer at Bergslagen skal nyttast til kystkultursenter og at ein på den måten kan sikra ein av dei siste vervaplassane i Kvinnherad. Innhald Prosjektet kan delast i to: Steg 1: Sikra og utvikla vervaplassen Bergslagen til Sunde kyst- og litteratursenter Steg 2: Prosjektorganisering for Sunde som eit regionalt og nasjonalt ressurssenter for kystkultur, kystlitteratur og hermetikkindustrihistorie. Ei eiga regionsgruppe er alt i arbeid med å førebu Sunde som eit regionalt og nasjonalt ressurssenter for kystkultur, kystlitteratur og hermetikkhistorie. Sentrale aktivitetar framover vil vera: Boksamling som grunnlag for dokumentasjon Bokkveldar, bokbad og andre litteraturarrangement Tilbod til skular, pensjonistar og andre organisasjonar Forsking i samarbeid med Høgskulen Stord Haugesund Formidling i samarbeid med Sunnhordland Museum Festivalar i samarbeid med Kvinnherad kulturfestival og Falturiltu Stord. Skrivekurs for born og vaksne Plass for eit arbeidsopphald for forfattarar, medrekna Nordsjøforfattarane Sunde skule og andre skular vil ha faste aktivitetar på senteret. Organisering Prosjekteigar : Stiftinga Sunde kystkultursenter Prosjektleiar : Aina Solberg Styringsgruppa: representantar frå Sunnhordland Museum, Kvinnherad kommune og stiftinga. Kostnader: Skal utarbeidast gjennom eit pågåande forprosjekt. Kompensasjonsmidlar 2012 kr ,- 5.6 Galeas Gurine Bakgrunn Galeas Gurine blei bygd i Rosendal i Etter over 100 år i kommersiell drift blei ho på 1980 talet rigga om til galeas. Galeasen var i svært dårleg stand då Interesselaget overtok ho i Interesselaget er ei foreining som skal restaurera og ta vare på galeas Gurine. Gjennom dette arbeidet vil ein og ta vare på og utvikla mellom anna handverkstradisjonane som er knytt til fartøybygginga i Kvinnherad. Mål: Sjødyktig og galeasrigga Gurine Omfang: Skifta alt som er defekt. Nye rundholtar, innreiing og motor. Aktivitetar og innhald: 2012: Opptørking, planar og material : Skrog 2015: Dekkshus, innreiing og motor 2016:Sjøsetjing og rigging 39

40 Organisering Prosjekteigar : Interesselaget for Galeas Gurine Prosjektleiar : Anders Jordal Budsjett: Dugnadstimar i prosjektplan timar Dugnadstimar bygging av Verft og riving 2011/ timer Dugnad totalt: timer a kr 220 kr Budsjetterte arbeids- og materialkostnader kr Finansiering: Dugnad, sponsorar, sal av andelsbrev, støttemedlemskap, skog, tilskot, Kvinnherad kommune, kompensasjonsmidlar. Kompensasjonsmidlar 2012 kr ,- 5.7 Valenparken Valen er den av bygdene i Kvinnherad som har hatt størst auke i folketalet dei siste åra og har no snart 1050 innbyggjarar. På Valen har det vore lite utvikling i på idretts og aktivitetsfronten dei siste tiåra, og behovet er stort. Bygda treng ein sosial møteplass med tilbod for born, familiar og seniorar. Det føreligg no planar om utvikling av ein parkliknaden møteplass. Denne parken vil koma Valen oppvekstsenter til gode, men også Valen sjukehus vil verta brukarar av eit slikt anlegg. Mål Valenparken komplett ferdig innan 15.juni Organisering: Prosjekteigar Kvinnherad kommune Ressursar: Arbeidsgruppa for Valenparken mf. Framdrift: Utbygginga vil ha tre fasar 1. Ballbinge 2. Leike- og rekreasjonsområde med grøntareal. 3. Sjuar -, kunstgrasbane Kostnader: Kostnad på heile anlegget er ca. 4 mill. kr. Finansiering: Spelemidlar, sponsormidlar, dugnad og kompensasjonsmidlar Kompensasjonsmidlar 2012 kr ,- 40

41 5.8 Infrastruktur Modalen Bakgrunn: For å styrka satsinga på næringsutvikling har Modalen kommune starta arbeidet med planlegging av ei etablering av Modalen Næringspark. I dette ligg blant anna infrastrukturtiltak, tilrettelegging, organisering og marknadsføring. Reiseliv er eit satsingsområde i Modalen, og eit av tiltaka innan båtturisme er ei vidare utbygging av båthamna på Mo. Dette for å kunna auka både kapasiteten og kvaliteten på tilbodet. Bedriftene i Modalen ynskjer å prioritera bruken av kompensasjonsmidlar til desse tiltaka. Mål : Planlegga og tilrettelegga for nødvendige infrastrukturtiltak for etablering av Modalen Næringspark og gjestehamna på Mo. Organisering : Styringsgruppe med representantar frå reiseliv og kommune. Aktivitetar og innhald Kartlegga, prioritera og gjennomføra nødvendige tiltak. Budsjett: Kompensasjonsmidlar 2007 Kr ,- Kompensasjonsmidlar 2008 Kr ,- Kompensasjonsmidlar 2009 Kr ,- Kompensasjonsmidlar 2010 kr ,- Kompensasjonsmidlar 2011 kr ,- Kompensasjonsmidlar 2012 kr ,- 5.9 Utvikling, kultur og reiselivstiltak i Kvam Bedriftene i Kvam har drøfta ei felles satsing på infrastruktur for å vidareutvikla reiselivssatsinga i Kvam. Dette gjeld blant anna opparbeiding av rasteplassar, toalettanlegg og kaiar. Tiltaka er investeringar, forprosjekt eller utvikling av reiselivstilbodet i Kvam. Dei ulike tiltaka skal gjennomførast av ulike aktørar, men samla vil dette styrka vertskapsrolla i Kvam. Prosjekt: Merking av turstiar vidare utvikling Den kulturelle fjorden Folgefonna sommarskisenter Ballbinge i Tørvikbygd Kabuso James Turell utstilling Investeringar: Oppgradering Mundheim sentrum Øysteseparken Organisering: Styringsgruppe : Prosjektansvarleg : Prosjektleiar : Representantar frå reiselivsnæringa, næringsråd og grendalag Kvam kommune Kvam Næringsråd / prosjektleiarar for dei ulike tiltaka. 41

42 Kompensasjonsmidlar 2010: kr ,- Kompensasjonsmidlar 2011: kr ,- Kompensasjonsmidlar 2012 kr , Hardanger Bade- og velværesenter (HBV) Bakgrunn Hardanger bade &velværesenter har vore under planlegging i fleire år. I fase 1, som var initiert av Øystese Næringslag, vart tankar kring tomtespørsmål, innhald etc. konkretisert. Konsulentselskapet Asplan Viak vart engasjert for vidare arbeid. Asplan Viak utarbeidde ein plan i fleire fasar, der også risiko og realisme vart vurdert. Asplan Viak konkluderte positivt med omsyn til dei sistnemnde punkta. Det føreligg detaljert plan for utbygging av prosjektet, tomt er gjeven av Kvam herad, og eit samarbeid med Hardanger fjordhotell og intensjonsavtale med Hardanger treningssenter. Hardanger Bade- og velværesenter er eit anlegg planlagt med 2500m2 inneareal. Prosjektet har eit bade & sportssenter, med avdeling for helse og rehabilitering. Det er lagt inn ein SPA avdeling, eit treningssenter og avdeling for ulike mindre arrangement, samt ein kafekrok. Prosjektmål: Gjennomføra eit forprosjekt der alle tilhøve knytt til finansiering og driftsopplegg skal avklarast Organisering: Prosjektansvarleg: Kvam Herad Prosjektleiar : Kvam Næringsråd Aktivitetar og innhald: Innhenting av anbod Alle tal, ma. besøkstal, alle berekningar, romprogram, arkitektur etc. skal kvalitetsikrast. Arbeida fram ei fullfinansiering, med større innslag av privat kapital. Organisering Konkretisera og utforma området for helse og rehabilitering, der og det lokale helsevesen vert trekt inn. Det skal utarbeidast ein plan for forprosjektet. Kostnader: Forprosjekt : Skal utarbeidst gjennom plan for forprosjektet Kompensasjonsmidlar 2012 kr ,- 42

43 5.11 Rehabilitering av idrettsanlegg i Skånevik Bakgrunn Etter initiativ frå idrettslaget i Skånevik på 70-talet, vedtok Etne kommune å bygge Skånevik stadion slik den ligg i dag. Arbeidet vart påbyrja i Anlegget er over 30 år gammalt, og det er komme til naturlege setningar og forfall som krev omfattande reperasjonar - for at banen skal kunne brukast fullt ut. Tilstøytande område til sjølve Skånevik stadion er også i dårleg forfatning. Den gamle grusbanen må reparerast og det bør lagast ny tilkomst til stadion, samtidig som parkeringsareal bør leggjast meir til rette. Anlegget er viktig for buarane i Skånevik og har nå vore i svært dårleg stand over lengre tid. Det er gjort målingar, bl a for å berekne kor mykje masse som skal til får å fylle i setningar, og det er innhenta overslag over kostnader for ei utbetring. Mål : Utbetra og oppgradera Skånevik Stadion Kostnader Etne kommune løyvde i 2010 og i 2011 til oppgradering av sjølve Skånevik stadion. I tillegg er det stipulert ein kostnad på mva for å setje i stand resten av anlegget. Prosjektering og byggeleiing/oppfølging ligg ikkje inne i desse tala. Eit forsiktig estimat tyder på at heile prosjektet vil komme på over1 mill kr.. Organisering Prosjektansvarleg Etne kommune Gjennomføring Skånevik IL ynskjer å bidra i ein prosess for å få utbetre manglane, og har gitt mandat til konsulentar for prosjektering, tilbodsinnhenting og oppfølgingsarbeidet for å få tiltaket utført. Konsulentane sitt arbeide vert idrettslaget sin dugnadsinnsats i prosjektet, og er nærare omhandla i særskild avtale med kommunen. 43