Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for leteboring av brønn 7218/8-1 Byrkje i PL607

Transkript

1

2

3 Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for leteboring av brønn 7218/8-1 Byrkje i PL607 Sammendrag 1 Liste over forkortelser og definisjoner 3 1 Innledning 4 2 Overordnet ramme for aktiviteten Spesielle lisenskrav Akseptkriterier for miljørisiko 7 3 Boreplan 8 4 Ressurser som kan bli berørt Generell områdebeskrivelse Grunnlags- og områdeundersøkelsen Fysisk karakterisering av sedimentene Faunakarakteristikk 13 5 Forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø Vurdering av kjemikalier Planlagt bruk og utslipp av kjemikalier Borekjemikalier Sementeringskjemikalier Riggkjemikalier Kjemikalier for behandling av drenasjevann Hydraulikkvæsker i lukkede systemer 24 6 Andre planlagte utslipp til sjø Utslipp av drenasjevann Utboret masse 26 7 Utslipp til luft 28 8 Utslippsreduserende tiltak Utforming av riggen Mindre akutte utslipp Utfasingsplaner for kjemikalier Risikoreduserende tiltak 31 9 Behandling av avfall Tiltak for å redusere påvirkning på svamp Ytterligere analyser av data fra grunnlagsundersøkelsen Spredningsberegninger for borekaks Svamp risikovurdering Håndtering av borekaks Miljørisiko og beredskap ved akutte utslipp Innledning GDF SUEZ sine akseptkriterier for akutt forurensning ved boreoperasjoner Inngangsdata for analysene Lokasjon og tidsperiode Utslippsegenskaper Valg av dimensjonerende hendelser Naturressurser i analyseområdet Drift og spredning av olje 51

4 11.4 Oppsummering av miljørisiko Beredskap mot akutt forurensning Ytelseskrav til beredskap Beredskapsanalyse Kjemisk dispergering Effekt av beredskap GDF SUEZ sitt forslag til beredskap mot akutt forurensning Kontroll, måling og rapportering Oppsummering og konklusjon Referanser Omsøkte kjemikalier Beredskapskjemikalier Vedlegg 73

5 Figurliste 3.1 Lokasjon for letebrønn 7218/8-1 Byrkje Brønndesign for letebrønn 7218/8-1 Byrkje Særlig verdifulle og sårbare områder (Kilde: Direktoratet for naturforvaltning) DNV ROV (svarte linjer) og Fugro drop kamera (røde stiplede linjer) transekte Definisjon på tetthet av bløtbunnsvamp (DNV) Kartlagte svampforekomster på Byrkje Tetthetforekomster av svamp på Byrkje Ekstrapolerte svamptettheter Kartlagte forekomster av svamp som representerer "Store forekomster" på By Base Case - Beregnet sedimentering av de planlagte utslippene Slange Case - Beregnet sedimentering av de planlagte utslippene Konsekvensmatrise basert på påvirket areal og sediemtmengde uttrykt vha ni Risikomatrise for Base Case og Slange Case på Byrkje og akseptkriterier Influensområdet for overflateutblåsning fra Byrkje i de ulike sesongene Influensområdet for sjøbunnsutblåsning fra Byrkje i de ulike sesongene Beregnet miljørisiko forbundet med boring av letebrønn Byrkje, presentert so Tidsvindu for dispergering av Skrugard olje (SINTEF, 2012)

6 Tabelliste 1 L i s t e o v e r d e f i n i s j o n e r o g f o r k o r t e l s e r a n v e n d t i s ø k n a d e n U n d e r k a t e g o r i e r f o r g u l e s t o f f e r B e r e g n e t u t s l i p p a v g r ø n n e o g g u l e b o r e k j e m i k a l i e r F u n k s j o n o g m i l j ø e g e n s k a p e r t i l b o r e k j e m i k a l i e r m e d k o m p o n e n t e r i g u l k a t e B e r e g n e t u t s l i p p a v g r ø n n e o g g u l e s t o f f e r f r a s e m e n t e r i n g F u n k s j o n o g m i l j ø e g e n s k a p e r t i l d e s e m e n t e r i n g s k j e m i k a l i e n e s o m h a r e n e l l B e r e g n e t u t s l i p p a v g r ø n n e o g g u l e s t o f f e r a v r i g g k j e m i k a l i e r F u n k s j o n o g m i l j ø e g e n s k a p e r t i l r i g g k j e m i k a l i e r m e d k o m p o n e n t e r i g u l k a t e g B e r e g n e t u t s l i p p a v g r ø n n e o g g u l e s t o f f e r f r a s l o p b e h a n d l i n g M i l j ø e g e n s k a p e r t i l s l o p b e h a n d l i n g s k j e m i k a l i e r H y d r a u l i k k v æ s k e r i l u k k e d e s y s t e m e r M i l j ø e g e n s k a p e r t i l h y d r a u l i k k v æ s k e r O v e r s i k t o v e r e s t i m e r t m e n g d e b o r e k a k s f o r d e u l i k e s e k s j o n e n e i b r ø n n e n E s t i m e r t t o t a l e u t s l i p p t i l l u f t v e d b o r i n g a v l e t e b r ø n n / 8-1 B y r k j e E k s e m p l e r p å m u l i g e s c e n a r i e r s o m k a n m e d f ø r e m i n d r e a k u t t u t s l i p p R i s i k o - o g u t s l i p p s r e d u s e r e n d e t i l t a k f o r l e t e b o r i n g p å / 8-1 B y r k j e F e m o m r å d e r k l a s s i f i s e r t s o m " S t o r e f o r e k o m s t e r " l o k a l i s e r t s ø r v e s t f r a b o r e l A v s t a n d e r t i l y t t e r s t e g r i d ( r a d i u s ) s o m r e p r e s e n t e r e r s e d i m e n t a s j o n p å h e n h T a b e l l : G D F S U E Z ' o p e r a s j o n s s p e s i f i k k e a k s e p t k r i t e r i e r f o r m i l j ø s k a d e S a m m e n s t i l l i n g a v o l j e p a r a m e t e r e ( f o r f e r s k o l j e ) b e n y t t e t t i l s p r e d n i n g s b e r e g R a t e - o g v a r i g h e t s f o r d e l i n g f o r o v e r f l a t e - o g s j ø b u n n s u t b l å s n i n g f o r l e t e b r ø n n p e r s e n t i l a v s t r a n d e t o l j e - o g e m u l s j o n s m e n g d e l a n g s k y s t e n, s a m t a n k o A n b e f a l t e b e r e d s k a p s k r a v f o r l e t e b r ø n n / 8-1 B y r k j e T o t a l e p l a n l a g t e m e n g d e r f o r b r u k o g u t s l i p p a v k j e m i k a l i e r v e d b o r i n g a v l e t e T o t a l e m e n g d e r a v g r ø n n e, g u l e, r ø d e o g s v a r t e s t o f f e r s o m o m f a t t e s a v s ø k E s t i m e r t f o r b r u k o g u t s l i p p a v b o r e k j e m i k a l i e r, s a m t o v e r s i k t o v e r f o r b r u k o g E s t i m e r t f o r b r u k o g u t s l i p p a v s e m e n t e r i n g s k j e m i k a l i e r, s a m t o v e r s i k t o v e r f o E s t i m e r t f o r b r u k o g u t s l i p p a v r i g g k j e m i k a l i e r, i n k l u d e r t B O P v æ s k e, g j e n g e f e E s t i m e r t f o r b r u k o g u t s l i p p a v s l o p b e h a n d l i n g s k j e m i k a l i e r, s a m t o v e r s i k t o v e r O v e r s i k t o v e r b e r e d s k a p s k j e m i k a l i e r

7 Sammendrag GDF SUEZ E&P Norge AS (GDF SUEZ) søker om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven i forbindelse med boring av letebrønn 7218/8-1 Byrkje-prospektet i utvinningstillatelse PL607 i Barentshavet. Letebrønnen skal bores med riggen Transocean Barents. Riggen er designet for operasjoner i arktiske strøk med gjennomgående bruk av doble fysiske barrierer i systemer med risiko for akutte utslipp til sjø. Brønn 7218/8-1 Byrkje er en letebrønn som skal kartlegge hydrokarbonpotensialet i henholdsvis Kviting og Kolmue formasjonene i Kritt-alder. Brønnen skal bores med vannbasert borevæske. Det søkes om utslipp av totalt 41,7 tonn gule og 1918,4 tonn grønne stoffer i forbindelse med boring av brønnen. De gule kjemikaliene som skal benyttes er vurdert med hensyn til nedbrytningsprodukter, og ingen av kjemikaliene som går til utslipp er klassifisert som Y2 eller Y3. Brønnen skal bores til et dyp på ca m målt fra riggens boredekk. Brønnen er lokalisert ca. 260 km nordvest for Hammerfest, som skal være helikopter- og forsyningsbase under operasjonen. Vanndypet på lokasjonen er ca. 385 m, og brønnen er planlagt med oppstart i januar Varigheten av operasjonen er estimert til 47 døgn. Grunnlagsundersøkelsen har avdekket forekomster av svamp i området. Ingen rødlistearter er registrert. Kartleggingen av svampforekomster indikerer at den opptrer hovedsakelig som spredte forekomster og de største identifiserte områdene med store forekomster av svamp ligger ca m sørvest fra planlagt borelokasjon. Sedimentasjonen av de planlagte utslippene i dette området er modellert til < 1 mm. Risikovurdering av svamp som følge av de planlagte utslippene er i verste tilfelle forventet å gi liten påvirkning på store forekomster av svamp og GDF SUEZ har vurdert at de planlagte utslippene er miljømessig forsvarlig. GDF SUEZ sine akseptkriteriene for akutt forurensning ved boreoperasjoner uttrykker GDF SUEZ sin holdning om at naturen i størst mulig grad skal være uberørt av selskapets aktiviteter, samt grensene for hva GDF SUEZ har definert som en akseptabel miljørisiko for egen virksomhet (sannsynlighet for en gitt konsekvens). Kriteriene angir maksimal tillatt hyppighet av hendelser som kan forårsake skade på miljøet. Disse presenteres som skade på bestander, uttrykt ved varighet og ulik grad av alvorlighet. For eksempel aksepterer GDF SUEZ en hendelsesfrekvens på inntil 1*10-3 for mindre miljøskade (inntil 1 års restitusjonstid), altså én hendelse av denne alvorlighetsgraden per 1000 leteboringer. For alvorlig miljøskade (>10 års restitusjonstid) aksepteres én hendelse per leteboringer. Resultatene fra miljørisikoanalysen viser at miljørisikonivået knyttet til leteboringen av Byrkje er lavere enn Sammendrag 1

8 GDF SUEZ sine operasjonsspesifikke akseptkriterier. Miljørisikoanalysen viser at risikonivået er høyest for alke og krykkje i åpent hav i vinterperioden, med utslag på henholdsvis 11,8 % (alke) og 11,6 % (krykkje) av akseptkriteriet for moderat miljøskade 1-3 års restitusjonstid. Risikonivået i de øvrige sesongene er noe lavere (i underkant av 10 %), med samme arter dimensjonerende for risikonivået. Miljørisiko for strandhabitat og marine pattedyr er lav og under 1 % av akseptkriteriet i alle skadekategorier og sesonger. Fisk er ikke inkludert i miljørisikoberegningene grunnet at det ikke beregnet sannsynlighet for over 1/2 prosent tapsandel av egg og larver, og det forventes derfor små/ingen effekter på fisk gitt et akutt utslipp fra Byrkje. Liten justering i brønndesign etter ferdigstillelse av miljørisikoanalysen er vurdert til å gi ingen eller <1% endring av beregnet miljørisiko. Det er svært lav sannsynlighet for stranding, høyeste treffsannsynlighet er modellert til 7 % (sjøbunnsutblåsning i sommersesongen), mens høyeste akkumulerte mengde i en kystrute er modellert til 4,7 tonn oljemengde (med 1,1 % treffsannsynlighet). Korteste drivtid til land er 23 døgn (95 prosentil). Influensområdet omfatter ikke områder med havis. Den planlagte boreoperasjonen er vurdert å ikke medføre uakseptabel risiko for skade på det ytre miljø. På bakgrunn av beredskapsanalysen foreslår GDF SUEZ en beredskap mot akutt forurensning med totalt 3 NOFO-systemer på åpent hav med responstid på 3 timer for første system, og fullt utbygd barriere innen 39 timer. Den statistiske beredskapsmodelleringen viser at både uten og ved bruk av beredskapstiltak vil tilnærmet 0% av oljen (0-6 tonn emulsjon) strande langs kysten, uavhengig av sesong. Som følge av dette er det ikke dimensjonert beredskap for kyst- og strandsone (barriere 3 og 4). Skrugard råolje er brukt som referanseolje og denne har godt potensial for kjemisk dispergering i inntil 3 døgn gitt at det er lite vind (< 2 m/s). Ved økende vindstyrke reduseres tidsvinduet for dispergering. Kjemisk dispergering kan være et godt egnet alternativ eller supplement til mekanisk oppsamling gitt at værforholdene tillater det. Sammendrag 2

9 Liste over forkortelser og definisjoner Tabell 1: Liste over definisjoner og forkortelser anvendt i søknaden. Definisjon/ Forkortelse BOP GDF SUEZ HOCNF IMO ISO MAREANO MDir MD MEMW MIRA MRDB MSL NEMS Chemicals NOFO NOROG PLONOR ppm RKB SKIM SVO Forklaring Blow Out Preventer, utblåsningskontrollventil GDF SUEZ E&P Norge AS Harmonised Offshore Chemical Notification Format, skjema for dokumentasjon av miljøegenskaper kjemikalier International Maritime Organization Internasjonal standard for miljøstyring MAREANO programmet kartlegger dybde, bunnforhold, biologisk mangfold, naturtyper og forurensning i sedimentene i norske kyst- og havområder. Miljødirektoratet (tidligere KLIF, Klima- og forurensningsdirektoratet) Målt dyp Marine Environmental Modelling Workbench Metode for Miljørettet Risikoanalyse Marin ressurs database Mean Sea Level, middel havdyp, angir brønndybde fra havoverflate Database for miljødokumentasjon på kjemikalier, tidligere CHEMS Norsk oljevernforening for operatørselskapene Norsk olje og gass Chemicals that "Pose Little or No Risk to the environment" (grønne kjemikalier) Parts per million Rotary Kelly Bushing, rotasjonsbord på boredekk, referanse for angivelse av brønndybde fra boredekk Samarbeidsforum innen kjemikalier for myndigheter, leverandører og operatører Særlig verdifulle og sårbare områder Liste over forkortelser og definisjoner 3

10 1 Innledning I henhold til lov mot forurensning og om avfall 11 og HMS forskriftene søker GDF SUEZ E&P Norge AS (GDF SUEZ) om tillatelse til virksomhet for boring og tilbakeplugging av brønn 7218/8-1 i Byrkje prospektet i produksjonslisens 607 (PL607). Søknaden omfatter forbruk og utslipp av kjemikalier og utboret bergmasse, utslipp til luft og avfallshåndtering i forbindelse med boreoperasjonen. Søknaden er basert på en grundig kartlegging av havbunnen og miljøvurderinger av området og de utslippene der er søkt om. Rettighetshaverne i PL607 er GDF SUEZ (60%) og Concedo (40%). GDF SUEZ er operatør for lisensen og ansvarlig for gjennomføring av de aktivitetene som er omsøkt. GDF SUEZ er operatør med overordnet ansvar for boreaktiviteten, og har ansvar for å føre tilsyn med boreaktiviteten. Transocean Drilling er eier og drifter av riggen (riggoperatør) og utfører selve boringen på oppdrag fra operatøren Brønnen skal bores med boreriggen Transocean Barents. Denne riggen er spesielt utrustet for operasjoner i miljøsensitive arktiske farvann. Transocean Barents er en såkalt 6. generasjons borerigg. Riggen er designet etter strenge miljøkrav med fokus på lav risiko for akutte utslipp og å redusere operasjonelle utslipp mest mulig. Riggen er nærmere beskrevet under kapittel 8.1 Utforming av riggen. Vanndypet på borelokasjonen er ca 385 m MSL. Brønnen vil bli boret som en vertikal brønn. Planlagt boredyp er ca 3000 m MD RKB (målt fra boredekk). Innledning 4

11 2 Overordnet ramme for aktiviteten GDF SUEZ har planlagt aktiviteten i samsvar med de føringer som er gitt i utvinningstillatelsen og Stortingsmelding nr. 10, "Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten". GDF SUEZ har i tråd med selskapets HMS retningslinjer satt som mål at boring av brønn 7218/8-1 Byrkje skal gjennomføres uten at mennesker og miljø blir skadet som følge av aktiviteten. GDF SUEZ sine viktigste virkemidler i dette arbeidet er: grundige kartlegginger og analyser av naturforhold på borestedet risikostyring gjennom en omfattende og detaljert planleggingsprosess kvalifisering og valg av utstyr og tjenester som er egnet for oppgavene samordning av de leveranser og tjenester som inngår i brønnleveransen trening og forberedelser av involverte enheter og personell åpen kommunikasjon med myndigheter, samarbeidspartnere og eksterne interessenter overvåkning, kontroll og tett oppfølging under gjennomføring av aktivitetene rapportering og erfaringsoverføring internt og eksternt etter avsluttet operasjon. Transocean Barents har satt følgende miljømål for sin aktivitet: 1. Null utilsiktede utslipp 2. Minimum 75 % av avfallet som genereres skal være resirkulerbart 3. Dokumentere samsvar med ISO GDF SUEZ vil se til at disse målsettingene etterleves gjennom et tett samarbeid og oppfølging. Overordnet ramme for aktiviteten 5

12 2.1 Spesielle lisenskrav I utvinningstillatelse PL607 tildelt i 21. runde 2011 er det gitt flere vilkår med hensyn til miljø- og fiskeri. Kravene som omfatter leteboring er: Det må tas særlige hensyn til fiskeriaktiviteten og forekomst av levende marine organismer under planleggingen av boreaktiviteten Det skal i forkant av leteboringer iverksettes tiltak for å informere berørte interesser. Rettighetshaverne skal foreta nødvendig kartlegging av eventuelle forekomster av korallrev og andre verdifulle bunnsamfunn som kan bli berørt ved petroleumsaktivitet i de aktuelle blokkene, og å sikre at slike eventuelle forekomster ikke skades av petroleumsaktiviteten. Det kan stilles særskilte krav for å unngå skade på slike forekomster. Kartleggingen av sjøbunnen gjennomføres på et format som kan gå inn i MAREANO databasen før igangsetting av virksomhet i aktuelle blokker. Rettighetshaverne skal kartlegge og rapportere funn av skipsvrak og andre kulturminner som kan bli berørt ved aktivitet i de aktuelle blokkene og, i samarbeid med kulturminneforvaltningen, sikre at eventuelle kulturminner ikke skades av petroleumsaktiviteten. I samsvar med nullutslippsmålet slik det er definert i St.meld. nr. 25 ( ) skal det som hovedregel ikke slippes ut miljøfarlige stoffer til sjø. Det er videre et mål å minimere risiko for miljøskade forårsaket av utslipp av andre kjemiske stoffer. Gjennom (miljø) risikoanalyser skal det synliggjøres de miljøvurderinger som ligger til grunn for dimensjonering av beredskap mot akutt forurensning og og for iverksettelse av sannsynlighetsreduserende tiltak. Miljøvurderingen skal også omfatte en vurdering av konsekvensene av de operasjonelle utslippene under leteboring. Vilkårene som er beskrevet i St.meld. nr. 8 ( ) "Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan)" innebærer at borekaks og boreslam reinjiseres eller tas til land for deponering. Borekaks og boreslam fra boring av topphullet vil normalt kunne slippes ut. Forutsetningen er at utslippet ikke inneholder komponenter med uakseptable miljøegenskaper. Dette gjelder kun i områder hvor potensialet for skade på sårbare miljøkomponenter vurderes som lavt. Som grunnlag for slike vurderinger skal det foreligge grundige kartlegginger av sårbare miljøkomponenter (gytefelt, koralrev og annen sårbar bunnfauna). Slike utslipp vil være gjenstand for søknad og tillatelse fra konsesjonsmyndighetene Overordnet ramme for aktiviteten 6

13 Stortingsmelding nr. 10 "Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten" St.Meld.nr.10 ble fremlagt av Miljøverndepartementet den og endelig vedtatt i Stortinget Meldingen inkluderer endringer i vilkår for bl.a. utslipp til sjø. GDF SUEZ baserer sin søknad om utslippstillatelse på de rammer som er gitt i den nye stortingsmeldingen. I forhold til HMS-regelverket for petroleumsvirksomheten er også krav i aktivitetsforskriften 53 a) om grunnlagsundersøkelser relevant for Byrkje. 53 gir krav om kartlegging av miljøstatus "før leteboring i områder der det er påvist særlig sårbare miljøressurser (arter og habitater) eller der det er sannsynlig at slike forekommer" (paragraf b). Særlig sårbare miljøressurser kan blant annet være korallrev, gytefelt, marine pattedyr, fugl og strender. Det er gjennomført to visuelle havbunnsundersøkelser ved Byrkje. Den ene ble utført med grunnlagsundersøkelsen sommeren 2012 som en del av et samordnet program for operatørene i Barentshavet. Den andre som en oppfølgende kartlegging av svamp forekomster gjennomført i forbindelse med områdeundersøkelsen utført av Fugro høsten Akseptkriterier for miljørisiko GDF SUEZ har som mål å gjennomføre en miljømessig forsvarlig operasjon og minimere effekten av operasjoner på miljøet, være proaktive i forhold til å håndtere risiko for uønskede hendelser, samt kontinuerlig å forbedre sin ytelse innen helse, sikkerhet, miljø og kvalitet i henhold til selskapets HMS-retningslinjer. GDF SUEZ har etablert akseptkriterier (se kapittel 11 Miljørisiko og beredskap ved akutte utslipp) for aktiviteten i forhold til selskapets overordnende retningslinjer og kriterier for risikostyring. Overordnet ramme for aktiviteten 7

14 3 Boreplan Brønn 7218/8-1 Byrkje er en letebrønn som skal kartlegge hydrokarbonpotensialet i henholdsvis Kviting og Kolmue formasjonene i Kritt-alder. I henhold til lisenskrav skal brønnen bores ned til et dyp på 3000 m målt fra riggens boredekk. Brønnens totale dyp forventes å være i nedre del av Kolmule formasjonen. Brønnen er lokalisert 260 km nordvest for Hammerfest, som skal være helikopter- og forsyningsbase under operasjonen. Korteste avstand til land (Sørøya), er ca. 220 km. Vanndypet på lokasjonen er ca 385 m. Brønnen er planlagt med oppstart i medio januar Varigheten av operasjonen er estimert til ca. 47 døgn. Riggen vil operere med dynamisk posisjonering uten bruk av ankere. Lokasjon til brønnen er gitt i Figur 3.1, og skisse av brønndesign er vist i Figur 3.2. Figur 3.1 Lokasjon for letebrønn 7218/8-1 Byrkje. Boreplan 8

15 Figur 3.2 Brønndesign for letebrønn 7218/8-1 Byrkje. Boreplan 9

16 Brønnen planlegges boret som en vertikal brønn med følgende hullseksjoner: 9 7/8" pilothull skal bores 30 m øst av hovedhullet og ned til settedypet til 26" seksjonen (1015 m TVD RKB) for å identifisere eventuell grunn gass som et sikkerhetstiltak. Dersom det oppdages grunn gass i pilothull, vil det i hovedhullet bli boret et 17 1/2" hull med tilhørende 13 3/8" forlengelsesrør som settes gjennom en eventuell gass sone. Plan for hovedhullet er boring av en 42"x36" hullseksjon med tilhørende 36"x30" lederør som forankres med sement i hele seksjonslengden til havbunnen. Det øverste foringsrøret blir et 36" rør som skal sikre god mekanisk forankring og støtte for brønnkontrollventilen (BOP) som installeres senere. Boring av 26" hullseksjon ned til 1015 m og med setting av et 20" foringsrør ved 1010 m og opp til overflaten. Boring av 12 1/4" hullseksjon ned til 1740 m og med et 9 5/8" foringsrør satt ved 1735 m. Boring av 8 1/2" hullseksjon til 3000 m TVD RKB. En 6" hullseksjon vil bli benyttet dersom det blir gjort funn i øvre eller/og midtre målformasjon. Et 7" forlengelsesrør vil bli satt ved 2100 m (funn i øvre målformasjon), eller ved m (funn i midtre målformasjon). 6" hullseksjonen vil videre bli boret til 3000 m TVD RKB. Etter at brønnen er boret til planlagt dyp og all datainnsamling er gjennomført, vil brønnen bli plugget tilbake med sement. Det planlegges ikke for tradisjonell brønntest med brenning av hydrokarboner. Overflaterørene vil bli kuttet under havbunnen og området omkring borestedet vil bli sjekket med ROV før riggen går av lokasjonen. Boreplan 10

17 4 Ressurser som kan bli berørt 4.1 Generell områdebeskrivelse Barentshavet er et grunt sokkelhav. Området er preget av store variasjoner med hensyn til temperaturforhold og isdekke. Gjennomsnittlig dyp i den norske delen er omlag 230 m. Særlig verdifulle og sårbare områder (SVO) definert i forbindelse med Helhetlig forvaltningsplan for Lofoten og Barentshavet (HI, 2010) er henholdsvis kystbeltet, eggakanten og Tromsøflaket (Figur 4.1). Tromsøflaket er definert som SVO fordi det er et oppsamlingsområde for larver og yngel fra kommersielt viktige fiskearter, samt at det er store forekomster av svamp og koraller i området. Området er også viktig for hekkende, trekkende og overvintrende sjøfugl (HI & NP, 2003). Eggakanten er et området med stor produksjon av plante- og dyreplankton. PL607 er lokalisert i den sørlige delen av Barentshavet. Brønnen ligger ca. 220 km fra nærmeste land som er vestlige del av Sørøya i Hasvik kommune. Særlige viktige sjøfuglområder i Barentshavet er hekkeområder, næringsområder og myteområder. Hekkeområdene er hovedsakelig knyttet til store fuglefjell jevnt fordelt i kystområdene og er sentrale for bestander av hekkende alkefugler, krykkjer, havhest, lomvi og polarlomvi. Sjøfuglartenes viktigste byttedyr; dyreplankton, krepsdyr og små pelagiske stimfisker er spesielt tallrike i de næringsrike områdene knyttet til polarfronten og iskanten. Polarfronten er spesielt viktig for lomviartene og områder i tilknytning til iskanten er spesielt viktige for polarlomvi, alkekonge og teist. Barentshavet er et viktig oppvekstområde for fisk, og fiskefaunaen her omfatter om lag 150 ulike arter fordelt på 52 familier. Torsk, sild og lodde regnes som de viktigste artene både ut fra økologiske og økonomiske verdier. Andre viktige arter i Barentshavet er polartorsk, lusuer, kveite, hyse og sei. Barentshavet er et viktig habitat for sjøpattedyr. Isbjørn, hvalross, 6 selarter og 17 hvalarter har helt eller delvis tilholdssted her. Næringsgrunnlaget er bunnlevende og pelagiske byttedyr (Kovacs m. fl., 2009). Enkelte oppholder seg i Barentshavet hele året (f.eks. ringsel og storkobbe), mens andre kun i sommerhalvåret (f.eks. vågehval, knølhval og finnhval). De kvantitativt viktigste sjøpattedyrene i Barentshavet er isbjørn, ringsel, grønlandssel, storkobbe, hvalross og vågehval (Kovacs m. fl., 2009). Isbjørn har imidlertid tilholdssted i periodevis islagte områder i nordlige deler av Barentshavet, og er således ikke relvant i analyseområdet for letebrønnen Byrkje. Ressurser som kan bli berørt 11

18 Figur 4.1 Særlig verdifulle og sårbare områder (Kilde: Direktoratet for naturforvaltning). Ressurser som kan bli berørt 12

19 4.2 Grunnlags- og områdeundersøkelsen Det ble gjennomført en grunnlagsundersøkelse ved Byrkje sommeren 2012 (DNV, 2012 a, b). Undersøkelsen omfattet en kartlegging av havbunnen med sedimentprøver og kjøring av transekter med ROV med video- og stillbildekamera meter med videotransekt ble kjørt og 15 sedimentprøver (Van Veen grab), for biologi og kjemianalyser ble foretatt. Det ble tatt stillbilder ca. hver 20. meter. Undersøkelsen ble gjennomført med fokus på å identifisere mulige forekomster av sårbare arter, spesielt koraller og svamp. Høsten 2012 ble det gjennomført en områdeundersøkelse, inkludert en visuell kartlegging (Fugro 2012). Den visuelle oppfølgingskartleggingen ble utført for å få bedre grunnlag for analyse og klassifisering av forekomster av svamp ved loaksjonen. Det ble kjørt paralelle transekter med 25 og 50 meters mellomrom. Hvert transekt var 700 meter langt. Det ble tatt stillbilder ca. hver 20. meter og totalt ca stillbilder ble tatt for å klassifisere svamp forekomstene Fysisk karakterisering av sedimentene Sjøbunnstopografien på Byrkje er relativt flat og moderat dypt, stasjonsdypet på Byrkje varierer fra 382 til 387 m. Mudder og fin sand utgjør ca. 87 % av sedimentet, mens singel og grus utgjør ca. 13 %. Sedimentet på Byrkje består av silt og leire, andel sand varierer fra 12,5 til 24 %. Det ble kun obeservert 2 trålemerker i området. Området inneholder enkelte mindre isskuringsstriper Faunakarakteristikk Byrkje er et relativt fattig habitat når det gjelder bunnlevende organismer, totalt 19 arter ble registrert i grunnlagsundersøkelsen. Utbredelsen av individer er også lav. I tillegg inneholder store deler av området spredte til vanlige forekomster av bløtbunnsvamp, samt noen enkelte områder med store forekomster av bløtbunnssvamp ble funnet. Dominerende svamparter er Geodia barretti og Geodia atlantica. Hardbunnssvamp ble funnet i forbindelse med "boulders", men er uvanlig for feltet (DNV 2012 a, 2013 a). Ingen rødlistearter eller korallforekomster ble identifisert på Byrkje. Utvidet visuell kartlegging av feltet ble utført av Fugro i forbindelse med områdeundersøkelsen (Fugro 2012). Programmet for den visuelle oppfølgingskartleggingen ble utarbeidet av DNV, og spesielt tilpasset til gjeldende praksis og allerede utført svampkartlegging. Både video og still bilder ble samlet inn. Ressurser som kan bli berørt 13

20 Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for leteboring av brønn 7218/8-1 Byrkje i PL607 Transektlinjer og prøvetagningsstasjoner fra grunnlags- og områdeundersøkelsen er vist i Figur 4.2. Svart kryss i sirkel angir planlagt borelokasjon til brønnen. Røde stiplede linjer angir transektene med Fugro drop kamera, og svarte hele linjer angir DNV sine ROV transekter. Svarte kryss angir stasjoner hvor det er tatt sedimentprøver. Figur 4.2 DNV ROV (svarte linjer) og Fugro drop kamera (røde stiplede linjer) transekter, samt sedimentstasjoner (svarte kryss). For videre bruk av resultatene er tettheten av svamp definert som vist i Figur 4.3. Basert på denne definisjonen er registrerte forekomster av svamp langs de transektene som er kjørt presentert i Figur 4.4. Figur 4.3 Definisjon på tetthet av bløtbunnsvamp (DNV). Ressurser som kan bli berørt 14

21 Figur 4.4 Kartlagte svampforekomster på Byrkje. Kartleggingen og analyser har identifisert at områder med svamp definert som "Store forekomster" utgjør 0,71%, "Vanlig forekommende" utgjør 12,64%, "Spredte forekomster" utgjør 61,72% og "Enkelte forekomster" utgjør 24,91% av området som ble undersøkt som vist i Figur 4.5. Området sørvest for borelokasjonen har de høyeste tetthetene med svamp. Figur 4.5 Tetthetforekomster av svamp på Byrkje. Ressurser som kan bli berørt 15

22 5 Forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø 5.1 Vurdering av kjemikalier Kategoriseringen av kjemikaliene som planlegges benyttet er gjennomført på bakgrunn av økotoksikologisk dokumentasjon i form av HOCNF og utført i henhold til aktivitetsforskriften 62 og 63. De kjemikaliene som er valgt for bruk er vurdert både ut fra tekniske kriterier og HMS-egenskaper. Ingen av kjemikaliene som er planlagt sluppet ut fra denne boreoperasjonen er identifisert for utfasing, og kjemikaliene som planlegges sluppet ut vurderes å ha miljømessig akseptable egenskaper i kategori gul eller grønn. De gule kjemikaliene er vurdert mht nedbrytningsprodukter. Inndeling av gule komponenter i underkategorier er basert på SKIM sin veiledning, og i henhold til følgende kategorier: Tabell 5.1: Underkategorier for gule stoffer Y1 Y2 Y3 "The chemical is expected to biodegrade completely" "The chemical is expected to biodegrade to products which are not environmental hazardous" "The chemical is expected to biodegrade to products which may be environmental hazardous" Ingen av de gule stoffene som er planlagt sluppet ut er kategorisert i klasse Y2 eller Y Planlagt bruk og utslipp av kjemikalier GDF SUEZ tilstreber å bruke mest mulig miljøvennlige kjemikalier, samt å minimere bruk og utslipp. Det er etablert et tett samarbeid med leverandørene for å vurdere kjemikalienes egenskaper, og for å velge beste løsninger basert på en helhetlig vurdering. De kjemikaliene som skal benyttes, og som er underlagt krav om HOCNF, er sortert i følgende grupper i henhold til bruksområde: Borekjemikalier Sementeringskjemikalier Forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø 16

23 Riggkjemikalier Slopbehandlingskjemikalier Hydraulikkvæsker i lukkede systemer En oversikt over omsøkte kjemikalier er gitt i kapittel 16 Omsøkte kjemikalier. Beredskapskjemikalier som vil kunne være ombord på riggen under boreoperasjonen, og kriterier for bruk av disse kjemikaliene, er beskrevet i kapittel 17 Beredskapskjemikalier. Mengde forbruk og utslipp av kjemikalier viser andel grønne og gule stoffer og fraksjonene av grønne og gule stoffer i hvert kjemikalium er benyttet som utgangspunkt for utregningene. For eksempel er et kjemikalium som er kategorisert som gult, hvor 30 % er gult og 70 % er grønt, splittet slik at mengden av gult (30%) summeres i den totale mengden gult stoff, og mengden av grønt (70%) summeres i den totale mengden av grønt stoff. Det planlegges ikke for utslipp av røde eller svarte stoffer. GDF SUEZ har pågående et leirstabilitets studie, og anbefalinger fra denne studien kan medføre noe endring i omsøkte borekjemikalier. Eventuelle endringer som følge av studien i omsøkte bruk og utslipp av kjemikalier vil i så fall bli ettersendt så snart dette foreligger Borekjemikalier MI-Swaco er leverandør av borekjemikalier. Topphullseksjonene 42"x36" og 26", og et pilothull (hullseksjon 9 7/8") skal bores med sjøvann og Bentonitt (leire), samt fortrenges til vannbasert borevæske (Glydril). Hullseksjonene 12 1/4" og 8 1/2" skal bores med vannbasert borevæske (Glydril). Det kan bli behov for å bruke et sporstoff (tracer) i borevæsken i forbindelse med prøvetaking av vannprøver fra brønnen. Basert på egnethet og HMS-vurderinger er Deuterium (tungtvann) valgt som det best egnede sporstoffet. Deuterium er ikke radioaktivt, ikke skadelig å håndtere, og har de samme egenskapene som vanlig vann i forhold til ytre miljø. Dette kjemikaliet er fritatt kravet om HOCNF (Add Energy). Hensikten med bruk av Deuterium er å finne forholdet mellom boreslamsfiltrat og reservoarvæsker i prøver fra undergrunnen. Dette vil bidra til å gi bedre tolkning av prøvene. Deuterium benyttes i en konsentrasjon på ca. 400 ppm i borevæsken, og skal brukes ved boring i reservoarseksjonen. Forventet forbruk er ca 125 liter. Beregnet utslipp av grønne og gule stoffer fra boring av brønnen er vist i tabellen nedenfor. Forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø 17

24 Tabell 5.2 Beregnet utslipp av grønne og gule borekjemikalier. Forbruk av borekjemikalier (tonn) Utslipp av grønne stoffer (tonn) Aktivitet Utslipp av gule stoffer (tonn) Boring med vannbasert borevæske 1 890, ,5 39,5 Tabell 16.2 gir en detaljert oversikt over bruk og utslipp av borevæskekjemikalier fra brønnen. Tabell 5.3 viser funksjon og miljøegenskaper til de borekjemikaliene som er kategorisert gule. Tabell 5.3: Funksjon og miljøegenskaper til borekjemikalier med komponenter i gul kategori i vannbasert borevæske Produktnavn Hovedkomponent Funksjon Miljøvurdering Glydril MC Polyalkylenglykol Leirsvellingsinhibitor Produktet består av en kjemisk substans som brytes lett ned i marint miljø, har lavt potensial for bioakkumulering og lav giftighet på marine organismer. Kjemikaliet er vanlig brukt i vannbaserte boreoperasjoner og ikke planlagt skiftet ut Sementeringskjemikalier Halliburton er leverandør av sementeringskjemikalier. GDF SUEZ har valgt sementkjemikaliene ut fra en vurdering av miljøegenskaper og sikkerhetsforhold. Sement blir benyttet for å installere og isolere foringsrørene i brønnen. Lederør (30"/36") og det etterfølgende overflaterør (20") sementeres med retur til havbunnen. Sementen skal gi robust mekanisk støtte for brønnhodet/bop, og tilstrekkelig trykkintegritet for boring av de dypereliggende seksjoner hvor det kan påtreffes formasjoner med trykk som overstiger vanngradienten. Etter at brønnkontrollventilen (BOP) er installert på havbunnen, blir det gjennomført en formasjonsintegritetstest ved utboring av hver ny seksjon for å bekrefte integriteten til den installerte sementen og den omkringliggende formasjonen. Sement er et viktig element i brønnens Forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø 18

25 barrierer under boreoperasjonen, og også senere, når brønnen skal plugges permanent tilbake. Sementkjemikaliene blandes spesifikt for hver sementoperasjon, og etter utført arbeid må blande- og pumpeenheten vaskes. Utslipp av sementkjemikalier finner sted i forbindelse med sementering av overflaterørene og fra riggen når overflatesystemene rengjøres for sementrester. Overflaterørene sementeres med overskudd av sement i forhold til teoretisk utboret hullvolum. Dette gjøres fordi borehullet i de øverste seksjonene er utvasket og fordi det er viktig å sikre at sement når til overflaten og gir nødvendig støtte for brønnhodet og brønnkontrollventilen som senere skal installeres. Av den grunn vurderes det slik at henholdsvis 50% og 25% av ledesementen som benyttes ved boring av lederøret og forlengelsesrøret slipper ut til sjø. Sementmiksevann vil bli minimalisert ved hjelp av doseringsutstyr som gir god nøyaktighet. Dette gir minimalt med overskudd av miksevann. Alt miksevann i sementeringsenheten vil bli pumpet inn i brønnen. For å unngå at sementrester størkner og plugger sementlinjer, må sementlinjene vaskes og spylevann med sementrester vil gå til sjø. Beregnet utslipp per vaskejobb er ca. 300 liter. På grunn av usikkerhet i hullvolum er det beregnet en sikkerhetsmargin på sementmengden. En del av denne sikkerhetsmarginen vil gå med til å fylle opp hulrom i formasjonen. For topphullsseksjonen vil den resterende mengden sement bli pumpet ut på sjøbunnen. Tabell 16.3 gir en detaljert oversikt over bruk og utslipp av sementeringskjemikalier fra brønnen. Tabellene nedenfor gir en oppsummering. Tabell 5.4 Beregnet utslipp av grønne og gule stoffer fra sementering. Forbruk av sementkjemikalier (tonn) Utslipp av grønne stoffer (tonn) Aktivitet Utslipp av gule stoffer (tonn) Samlet forbruk og utslipp av sementkjemikalier 1 224,7 354,9 1,5 Tabellen nedenfor viser funksjon og miljøegenskaper til de sementeringskjemikaliene som er kategorisert gule. Forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø 19

26 Tabell 5.5: Funksjon og miljøegenskaper til de sementeringskjemikaliene som har en eller flere gule komponenter. Handelsnavn Hovedkomponent Funksjon Miljøvurdering CFR-8L Polymer Dispergeringsmiddel 36,0% gult, SKIM Y1, lite bioakkumulerende, lite giftig Foamer 1026 Surfaktant Skumdanner 57,8% gult, lite bioakkumulerende, lite giftig Halad-300L NS Polymer Kjemikalie for å unngå tap til formasjon Halad-350L Polymer Kjemikalie for å unngå tap til formasjon Halad-400L Glycol Kjemikalie for å unngå tap til formasjon 8,5% gult Y1, lite bioakkumulerende, lite giftig 15,1% gult, derav 14,6% Y1, lite bioakkumulerende, lite giftig 21,1% gult, SKIM Y1, lite bioakkumulerende, lite giftig NF-6 Planteolje Skumdemper 92,6% gult SKIM Y1, lite bioakkumulerende, lite giftig Riggkjemikalier Riggkjemikalier omfatter gjengefett, vaskemidler og BOP-væske. Tabell 16.4 gir oversikt over beregnet forbruk og utslipp av riggkjemikalier, samt oversikt over andelen av grønne og gule stoffer. Tabellen nedenfor gir en oppsummering. Beregningen av mengde kjemikalier som planlegges forbrukt og sluppet ut er basert på en estimering ut i fra faktiske operasjoner og riggens tekniske utstyr. Tabell 5.6 Beregnet utslipp av grønne og gule stoffer av riggkjemikalier. Aktivitet Forbruk av riggkjemikalier (tonn) Utslipp av grønne stoffer (tonn) Utslipp av gule stoffer (tonn) Riggkjemikalier 18,4 5,7 0,7 Forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø 20

27 Beregnet utslipp av grønne og gule stoffer av riggkjemikalier. Gjengefett skal brukes ved sammenkobling av borerør og foringsrør. Overskytende gjengefett vil bli sluppet ut til sjø sammen med borevæsken som vedheng til kaks. Utslippet er ut fra bransjestandard beregnet til 10% av forbruket. BOP-væske benyttes ved trykksetting og aktivering av ventiler og systemer på BOP. Riggen har et system for retur og gjenbruk av BOPvæske for å redusere utslipp til sjø. I forbindelse med BOP-testing vil imidlertid et begrenset volum BOP-væske bli sluppet ut til sjø i forbindelse med testing av sikkerhetsventilen. Søknaden omfatter derfor bruk og utslipp av BOP-væske. Riggvask benyttes for rengjøring av dekk og utstyr. Vaskevann samles opp i drenasjesystem og overføres til samletank. Riggvask blir derfor ikke sluppet ut direkte fra riggen, men sendt til land for behandling i godkjent avfallsmottak. Noe riggvask vil følge drenasjevann til renseanlegg for olje/vann-separering og kontroll før utslipp til sjø. Tabellen nedenfor viser funksjon og miljøegenskaper til de riggkjemikalier som har en eller flere gule komponenter. Tabell 5.7: Funksjon og miljøegenskaper til riggkjemikalier med komponenter i gul kategori. Handelsnavn Hovedkomponent Funksjon Miljøvurdering Cleanrig HP Overflateaktive stoffer Riggvask Produktet er vannbasert og består av en blanding overflateaktive stoffer, inneholder 88% grønne og 12% gule stoffer. Disse brytes lett ned og det er ikke knyttet spesiell miljørisiko til utslipp av disse stoffene. Produktet er 2. generasjons riggvaskemiddel, med forbedret effektivitet og miljøegenskaper. Produktet inneholder ingen stoffer som er prioritert for utfasing. Forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø 21

28 Pelagic 50 BOP Fluid Concentrate Jet Lube Seal Guard ECF Jet Lube NCS 30 ECF Glycolbasert hydraulikkvæske smørefett smørefett BOP-væske Produktet består av 64% gule stoffer og øvrige komponenter er i grønn kategori. Vil bli benyttet som en hydraulikkvæske for operasjon av ventiler i BOP. Dette produktet er valgt for å sikre operasjonell regularitet. Grønn BOP-væske er tidligere testet ut på denne riggen, men har vist seg mindre egnet. Gjengefett for fôringsrør Gjengefett for borstreng Valg av gjengefett er basert på tekniske egenskaper og at de er klassifisert gul i henhold til dokumentasjon. Gjengefett er basert på komplekse kjemiske sammensetninger. Innholdet av gule og grønne stoffer er henholdsvis 98% og 2%. Kjemikaliet er forventet å bli brutt fullstendig ned, men er klassifisert som Y2 da det mangler dokumentasjon på at det er Y1. Smørefettet er foreløpig ikke prioritert for utfasning, siden det i dag så langt GDF SUEZ kjenner til ikke finnes mer miljøvennlige produkter som har god ytelsesevne. Valg av gjengefett er basert på tekniske egenskaper og at de er klassifisert gul ihht dokumentasjon. Gjengefett er basert på komplekse kjemiske sammensetninger. Disse brytes ned over tid og er miljømessig akseptable ihht kriterier i Aktivitetsforskriften. Kjemikaliet inneholder 100% gule stoffer og er ikke prioritert for utfasing. Forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø 22

29 5.2.4 Kjemikalier for behandling av drenasjevann Vann som er forurenset med olje og andre kjemikalier (slop) skal behandles på riggen i størst mulig grad. Behandlingsenheten er basert på tredelt separering; grov utskilling, flokkulering og filtrering. Det er konservativt anslått at alle kjemikaliene som brukes går til utslipp. Kjemikaliene er vurdert ut i fra standardkriteriene i aktivitetsforskriften og interne HMS-krav, og anses å representere liten miljørisiko. Flokkulert materiale vil bli fraktet til land for destruksjon. Det er beregnet et utslipp på totalt 0,3 tonn slopbehandlingskjemikalier. Tabell 16.5 gir en oversikt over beregnet forbruk og utslipp av kjemikalier som planlegges benyttet til behandling av slop. Tabellen nedenfor gir en oppsummering. Tabellen inkluderer også kjemikalier som tilsettes slop som skal sendes til land, for å hindre dannelse av H 2 S. Tabell 5.8 Beregnet utslipp av grønne og gule stoffer fra slopbehandling. Aktivitet Forbruk av slopkjemikalier (tonn) Utslipp av grønne stoffer (tonn) Utslipp av gule stoffer (tonn) Slopkjemikalier 2,6 0,3 0,0 Tabell 5.9: Miljøegenskaper til slopbehandlingskjemikalier. Handelsnavn Hovedkomponent Funksjon Safe Scav HSB Miljøvurdering H 2 S-scavenger Fjerner H 2 S Består av en komponent som brytes raskt ned i marint miljø, har lavt potensiale for bioakkumulering og har liten akutt giftighet for marine organismer. Er vurdert på være miljømessig akseptabel. Forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø 23

30 NoBug Biocid Bakteriehemmende Består av en komponent som brytes raskt ned i marint miljø, har lavt potensiale for bioakkumulering og høy akutt giftighet for marine organismer. Lavt potensiale for bioakkumulering for en av komponentene. Testresultatet er angitt med referanse til rapport "R084/04". Er vurdert å være miljømessig akseptabel Hydraulikkvæsker i lukkede systemer Det er gjort en vurdering av hvilke hydraulikk væsker/oljer i lukkede systemer som omfattes av Aktivitetsforskriften 62 om krav om HOCNF. Det identifisert 3 ulike systemer med 2 hydraulikkvæsker som omfattes av kravet, ut i fra et forventet årlig forbruk høyere enn 3000 kg/år, inkludert "first fill". Tabellen nedenfor oppsummerer identifiserte systemer, kjemikalier, bruk og systemvolum. Tabell 5.10: Hydraulikkvæsker i lukkede systemer. Produktnavn Bruksområde Systemvolum (l) Shell Tellus S2 V 32 Hydraulikkolje i hovedhydraulikksystem Shell Tellus S2 V 32 Hydraulikkolje i dekkskraner Houghto-Safe 273 CTF Hydraulikkvæske i DAT-sylindre Hydraulikkvæskene Shell Tellus S2 V 32 og Houghto-Safe 273 CTF er testet i henhold til krav og godkjente HOCNF ligger inne i NEMS Chemicals. Miljøegenskapene er oppsummert i tabellen under. Forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø 24

31 Tabell 5.11: Miljøegenskaper til hydraulikkvæsker. Handelsnavn Hovedkomponent Funksjon Miljøvurdering Shell Tellus S2 V 32 Houghto-Safe 273 CTF Høyraffinerte mineraloljer og additiver Glykol Hydraulikkolje i hovedhydraulikksystem Hydraulikkvæske i DAT-sylindre Hydraulikkvæske i riggen sitt hovedsystem, samt dekkskraner. Lukkede systemer, uten utslipp til ytre miljø. Inneholder komponenter som er klassifisert i svart (6,8%) og rød kategori (93,2%). Hydraulikkvæske i DAT sylindre. Dette er et lukket system uten utslipp til ytre miljø. Inneholder én komponent i rød kategori (10-25%). Produktet inneholder i tillegg to komponenter i gul kategori med Y-klassifisering Y2. Dette tilsier at nedbrytningsproduktene ikke er miljøskadelige. Estimert mengde forbruk av hydraulikkoljer er gitt i Tabell Forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø 25

32 6 Andre planlagte utslipp til sjø 6.1 Utslipp av drenasjevann Drenasjevann fra hele riggen vil bli samlet opp og renset, eller pumpet rett til tanker og transportert til land for behandling. Drenasjevann fra boreområdet og tilstøtende områder som kan inneholde olje og kjemikalier vil bli renset, eller samlet opp og sendt til land. Vann som slippes ut vil i ethvert tilfelle inneholde under 30 ppm olje. Vannet vil bli målt og overvåket i henold til godkjent måleprogram og fastsatt prosedyre. Renseenheten for olje-vannseparasjon (Envirounit) består av ulike moduler for rensing av vann. Avhengig av type slop som genereres, tilpasses behandlingen med kjemisk emulsjonsbryting og flokkulering, sedimentering og eventuelt filtrering. Oljeinnhold måles for hver batch før utslipp. Målemetode som benyttes er en kalibrert Infracal, og prøver analyseres fortløpende på riggen. Representative prøver blir sendt til godkjente analyselaboratorier på land for uavhengig verifisering av resultater. Det utarbeides daglige rapporter som oppsummerer mengde vann behandlet, resultater fra analyser og forbruk av kjemikalier og filtermateriale. 6.2 Utboret masse Ved boring av hullseksjonene 9 7/8" (pilothull), 42x36", og 26" vil borekaks, sjøvann, bentonitt, barytt og fortrengningsvæske slippes ut. I 26" seksjonen vil borevæsken fortrenges til vannbasert borevæske (KCl/Glydril). Fra og med 12 1/4" hullseksjon vil boringen gjennomføres med vannbasert borevæske. Noe boreslam med sementrester, som ikke er egnet for gjenbruk, vil bli sluppet ut samm vei. For boring av letebrønn 7218/8-1 Byrkje er det beregnet at det totalt kan bli utboret ca. 429,8 m 3 kaks som blir sluppet ut. Tabellen nedenfor viser beregnet mengde kaks generert fra de ulike hullseksjonene. Estimatene er basert på en utvaskingsfaktor på 1,2 for topphullseksjonene og 1,1 for den dypere 8 1/2" seksjonen. Andre planlagte utslipp til sjø 26

33 Tabell 6.1 Oversikt over estimert mengde borekaks for de ulike seksjonene i brønnen. Hullseksjon Volum borekaks (m3) Masse borekaks (tonn) 9 7/8" pilot 34,7 90,2 42" x 36" 66,5 172,9 26'' 216,7 563,4 12 1/4'' 60,6 157,6 8 1/2'' 51,3 133,3 Totalt for brønnen 429,8 1117,5 Andre planlagte utslipp til sjø 27

34 7 Utslipp til luft Utslipp til luft i forbindelse med boring av letebrønn 7218/8-1 Byrkje vil være avgasser i forbindelse med kraftgenerering. Kraft genereres ved hjelp av dieseldrevne motorer. Forbruket av diesel er estimert til ca 60 tonn per døgn. Boreaktiviteten for boring av brønn 7218/8-1 er estimert til 47 døgn. For estimering av utslipp til luft er Norsk olje og gass standardfaktorerer benyttet. For NOx er riggen sitt maskineri sertifisert av Sjøfartsdirektoratet med en utslippsfaktor på 45,6 kg/tonn drivstoff, noe som er lavere enn standardfaktor på 70 kg/tonn. Estimert totale utslipp til luft er gitt i tabellen nedenfor. Tabell 7.1 Estimert totale utslipp til luft ved boring av letebrønn 7218/8-1 Byrkje. Diesel mengde (tonn) Estimert varighet (døgn) CO 2 Faktor (t/t) CO 2 Utslipp (tonn) NOx Faktor (t/t) NOx Utslipp (tonn) nmvoc Faktor (t/t) nmvoc (tonn) SOx Faktor (t/t) SOx (tonn) Sum per døgn ,17 190,2 0,0456 2,74 0,005 0,3 0,001 0,06 Totalt for boring og ,4 128,59 14,1 2,82 plugging, 47 døgn Utslipp til luft 28

35 8 Utslippsreduserende tiltak Under planlegging av letebrønn 7218/8-1 Byrkje er det lagt vekt på risikostyring hvor miljøhensyn er integrert i boreplanleggingsarbeidet. Design av brønnen og barrierer er gjort i henhold til regelverk, standarder og interne prosedyrer. Det er vektlagt at designet skal være robust slik at uforutsette hendelser ved boring av brønnen kan håndteres på en sikker måte. Risikoidentifisering og -oppfølging er dokumentert i risikoregistre med tilhørende aksjonsoppfølging. 8.1 Utforming av riggen Transocean Barents er utformet i henhold til strenge miljøkrav, blant annet med fokus på doble fysiske barrierer for væskesystemer med risiko for akutte utslipp til sjø. Områder hvor olje- og kjemikaliesøl kan oppstå er koblet til lukket drenasjesystem. Tanken for drenasjevann har stor kapasitet og kan lagre inntil 370 m 3 vann. Riggen er utstyrt med eget renseanlegg for drenasjevann. Drenasjevann vil enten bli renset og sluppet til sjø, eller sendt til land for videre håndtering. En effektiv separering og behandling av drenasjevann på riggen reduserer mengden som må sendes til land, og bidrar til avfallsminimering og gjenvinning. Alt boreslam som returneres til riggen vil bli renset for borekaks og brukt igjen. Eventuelle volumer i overskudd vil bli brukt, enten i andre seksjoner eller ved boring av neste brønn. Riggen er utstyrt med moderne separasjonskontrollutstyr, som effektivt vil rense ut borekaks fra boreslam. Riggen har et system for retur og gjenbruk av BOP-væske, og forbruket av BOP-væske er minimalt i dette systemet. Et visst utslipp må uansett påregnes i forbindelse med BOP-testing, og det er tatt høyde for dette i søknaden. De dieseldrevne generatorene (8 x kw, 720 rpm, Rolls Royce generators), genererer varme som slippes ut sammen med eksos og i kjølesystemet. Denne varmen utnyttes fra kjølevannsystemet. Overskuddsvarme benyttes i forbindelse med drift av HVAC-systemet og drikkevannproduksjon. Det er montert varmevekslere for hver generator, for uttak av varme fra kjølevann. Generatorene er NOx sertifisert ihht IMO standard, og bidrar med et lavere utslipp av NOx, enn estimert med bruk av standardfaktorer. Transocean Barents har et biologisk renseanlegg for behandling av sanitærvann før utslipp til sjø. Utslippsreduserende tiltak 29

36 8.1.1 Mindre akutte utslipp Vurderinger av risiko knyttet til mindre akuttutslipp omfatter utslipp av hydraulikkvæske, diesel, drenasjevann og vannbasert borevæske. Viktigste tiltak for å redusere risiko for mindre akutt utslipp er doble fysiske barrierer, prosedyrer og proaktiv operasjonsledelse. Tabellen nedenfor oppsummerer noen mulige scenarier for denne type hendelser, med referanse til barrierer og prosedyrer. Tabell 8.1: Eksempler på mulige scenarier som kan medføre mindre akutt utslipp. Hendelse Overfylling diesel/boreslam Brekkasje diesel/boreslam/s lop lasteslange Brekkasje på hydraulikkslange moonpool Overfylling Sloptank Brudd BOP slanger Brekkasje stykkgods kjemikalier Barrier mot utslipp til sjø Lukket drain/alarm Prosedyrer Vakt under operasjon Inspeksjon og vedlikehold Avstengingsrutiner for hydraulikksystem når ikke i bruk. Inspeksjon og vedlikehold Lukket drain /alarm Prosedyrer Alarm Vedlikehold og inspeksjon Prosedyrer Doble fysiske barrierer. Lukket drain Prosedyrer Jevnlig HMS tilsyn Referanse prosedyrer RRP-TBR Diesel load to Baseoil Tank RRP-TBR Diesel load from Baseoil Tank to Mudpit RRP-TBR Load and unloading of Slop RRP-TBR Diesel load to Baseoil Tank RRP-TBR Diesel load from Baseoil Tank to Mudpit NRY-TBR Winterization Manual NOR-OPS-PR-01 - Maintenance Manual HQS-HSE-PP-02 - Environmental Policies and Requirements NOR-OPS-PR-01 - Maintenance Manual HQS-HSE-PP-02 - Environmental Policies and Requirements Denne typen mindre akuttutslipp ventes bare å kunne medføre miljømessige virkninger lokalt ved borelokaliteten, og det kan normalt ikke påvises miljømessige virkninger av slike utslipp. Et mindre akuttutslipp av olje fra operasjonen kan ha lokal effekt på sjøfugl, biologiske ressurser i vannsøylen og fiskerier, mens andre typer mindre akuttutslipp antas å ha lokal effekt på ressurser i vannsøylen. Miljørisikoen for mindre akuttutslipp er vurdert å være lav og akseptabel. Utslippsreduserende tiltak 30

37 8.2 Utfasingsplaner for kjemikalier Kapittel 5 Forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø inneholder miljøvurderinger av de kjemikaliene som planlegges benyttet ved boring av brønnen. Ingen av de kjemikaliene som er planlagt sluppet ut ved boringen er identifisert for utfasing. I henhold til produktkontrolloven 3a om substitusjonsplikt gjøres en vurdering med tanke på utskifting av alle helse- og/eller miljøfarlige kjemikalier som er i bruk på riggen. Alle kjemikaliene som er i bruk ombord på Transocean Barents er vurdert i forhold til HMS-egenskaper. Det er etablert en utfasingsplan for disse kjemikaliene, blant annet er kjemikalier i helsefareklasse 4 og 5 identifisert. 8.3 Risikoreduserende tiltak Gjennom planleggingsfasen frem mot innsendelse av utslippssøknad er risikoer knyttet til den planlagte boreoperasjonen vurdert. I det videre arbeidet frem mot borestart vil det bli gjennomført ytterligere aktiviteter og tiltak som vil bidra til en sikkerhets- og miljømessig forsvarlig gjennomføring av boreoperasjonen. I påfølgende tabell er det gitt en oversikt over risiko- og utslippsreduserende tiltak som er implementert i prosjektet. Tabell 8.2: Risiko- og utslippsreduserende tiltak for leteboring på 7218/8-1 Byrkje. Utslippsreduserende tiltak 31

38 Risiko tema Større utslipp av olje (utblåsning/ brønnlekkasje) Mindre akutte utslipp Tiltak Frekvens for slike hendelser er svært lav, men miljøkonsekvensene kan være store dersom de inntreffer. Det viktigste bidraget til å redusere risikoen oppnås ved god risikostyring og brønnkontroll gjennom planlegging og operasjon, for å forhindre at uhellshendelser inntreffer. For utblåsningshendelser er det alltid to uavhengige fysiske barrierer, i form av borevæske med tilpasset slamvekt og BOP (Blowout Preventer). BOP er er i tillegg utstyrt med skjæreventil for kutting av fôringsrør. GDF SUEZ jobber med å få på plass en avtale som sikrer tilgang til brønndrepeutstyr og kompetent personell, inkludert utstyr for "subsea well capping". Dette vil være på plass før borestart. Tiltak for å redusere sannsynligheten for akutte utslipp er vurdert i arbeidet med brønndesign, bl.a. er program for setting av fôringsrør gjennomført iht retningslinjer og krav i NORSOK-standarder og etablerte barriereprosedyrer. Det er videre etablert prosedyrer for å kunne sette foringsrør og bore tynnere hull i tilfelle funn. En skipskollisjonsstudie er gjennomført for å analysere trafikkmønsteret i området. Konklusjonen er at skipskollisjon ikke er en vesentlig risiko. I tillegg vil oljevernberedskap utgjøre en siste barriere som bidrar til redusert miljørisiko. Oljevernberedskap er omhandlet i kapittel 12 Beredskap mot akutt forurensning i søknaden. Beredskapskrav og -løsninger vil inngå i en brønnspesifikk oljevernberedskapsplan. Prosedyrer og operasjonelle rutiner er implementert for å forhindre mindre akutte utslipp og for å begrense og samle opp utslipp dersom det skulle skje, før de går til sjø. Riggen skal opereres slik at det alltid er to barrierer, fysiske eller organisatoriske, mot søl av olje og kjemikalier. Dekkområdene er delt i prosessområder og rene områder. I rene områder vil det ikke bli lagret kjemikalier under vanlig drift og drenasje går enten til oppsamlingstank, eller til renseanlegg for utslipp. Prosessområder er fysisk atskilt med spillkanter. Drenasje fra prosessområdene, dvs områder med fare for utslipp fra utstyr som kan lekke olje, går til lukket avløp. Det er gjennomført verifikasjoner av barrierestatus på riggen. Dette omfatter kontroll og inspeksjon av bl.a. slanger, ventiler og dreneringssystem. Operasjonelle risikoanalyser vil bli gjennomført for å avdekke arbeidsoperasjoner og situasjoner som potensielt kan medføre hendelser med utslipp til sjø, og tiltak vil bli identifisert for å redusere risiko for slike hendelser. Utslippsreduserende tiltak 32

39 Utslipp av borekaks Substitusjonsvurderinger av kjemikalier Bruk av borevæske og sementeringskjemikalier Bruk av riggvaskemiddel Utslipp av BOP-væske Bruk av gjengefett Utslipp til luft Mengden av borekaks er bestemt av brønndesign og lengde av brønnbane. Det er ikke planlagt for reinjeksjon av borekaks. Utboret borekaks fra topphulls seksjonen 42"x36" vil bli sluppet ut på havbunnen. Dypere seksjoner (26" (inkludert pilothull), 12 1/4" og 8 1/2") bores med vannbasert borevæske og utboret masse vil bli sluppet ut fra riggen. Påvirkning på svamp har blitt risikovurdert og er nærmere beskrevet i kapittel 10. Selv om det ikke planlegges for utslipp av miljøfarlige kjemikalier, foretas det substitusjonsvurderinger av alle kjemikaliene som inngår i denne brønnen. Det vil være fokus på å redusere forbruk og utslipp av borevæske og sementkjemikalier. Gjenbruk vil gjøres så langt som mulig dersom borevæsken er akseptabel. Ubrukt borevæske vil bringes til land for gjenbruk. I forbindelse med sementjobber vil man tilstrebe å optimalisere bruk av miksevann. Ubrukte kjemikalier vil ikke gå til utslipp til sjø. Resterende miksevann vil kunne slippes til sjø. Tørr sement som er i tankene skal gjenbrukes, under forutsetning av at den er teknisk akseptabel. Prosedyrer og rutiner for bruk og oppsamling av vaskevann etter bruk av riggvaskemiddel vil bli gjennomgått før operasjonen. Vaskemidler med akseptable miljøegenskaper vil bli benyttet. Vaskevannet vil føres til lukket dreneringssystem og renseanlegg slik at oppsamlet regnvann og vaskevann ikke slippes direkte ut til sjø. Eventuelt innhold av olje i vaskevannet vil bli målt, og dersom konsentrasjonen er under 30 mg/l vil det bli sluppet til sjø, hvis ikke vil det bli brakt til land for behandling ved godkjent anlegg. Historiske data for riggen viser at det gjennomsnittlige oljeinnholdet for vann til sjø har vært under 15 mg/kg. Prosedyrer og operasjonelle rutiner er implementert for å forhindre mindre akutte utslipp til sjø. Periodisk vedlikehold og rigginspeksjon vil bli gjennomført for å verifisere barrierestatus før operasjon. Riggen har teknologi for retur og gjenbruk av BOP-kontrollvæske. Bruk av gjengefett på borestreng vil bli begrenset i størst mulig grad, men innenfor operasjonelle akseptable nivåer. Gjengefett i gul kategori vil bli benyttet på borestreng. Generatorene på riggen er NOx sertifisert ihht IMO standard (lav NOx generator), og dette bidrar til et lavere utslipp av NOx enn estimert med bruk av standardfaktorer. Utslippsreduserende tiltak 33

40 Utslippsreduserende tiltak 34

41 9 Behandling av avfall Mengde generert avfall vil bli forsøkt minimalisert, bl.a. ved kildesortering og fokus på avfallsreduksjon. Norsk olje og gass sine retningslinjer for avfallsstyring vil bli benyttet ved håndtering av avfall. En egen avfallsplan for riggen er utarbeidet. Avfall og farlig avfall vil bli håndtert i henhold til forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften). Avfallet vil bli sendt til land til godkjente avfallsmottak. Polarbase i Hammerfest og Maritime Waste Management (MWM) skal benyttes som henholdsvis baseleverandør og avfallsmottaker. Behandling av avfall 35

42 10 Tiltak for å redusere påvirkning på svamp 10.1 Ytterligere analyser av data fra grunnlagsundersøkelsen Resultatene fra den visuelle kartleggingen under grunnlags- og områdeundersøkelsene er presentert i kapittel 4.2. Resultatene viser at bløtbunnssvamp hovedsaklig ble funnet som spredte forekomster på Byrkje, men det ble funnet noen få områder med store forekomster. For å vurdere påvirkningen de planlagte utslippene vil ha på identifisert svamp, er det foretatt ytterligere analyser for å få et bedre bilde av forekomsten av svamp i området (DNV 2013a). DNV har på oppdrag fra GDF SUEZ foretatt analyser basert på dataene innhentet under planleggingen av brønnen. Følgende data ble benyttet i analysearbeidet: Data fra grunnlagsundersøkelsen Visuell kartlegging; ROV-video (3300 meter) og stillfoto Data fra områdeundersøkelsen Batymetridata; dybde, skråningsgrad, retning på skråning Visuell kartlegging; drop-kamera stillfoto (tyve 700 meters transekter) Dataene ble brukt til å ekstrapolere svamptetthetsverdier fra undersøkte områder til områder som ikke er undersøkt utenfor ROV og drop-kamera transektene. Figur 10.1 viser et kart over ekstrapolerete svamptettheter på Byrkje ved bruk av Kringing-interpolasjon. Kartleggingen og analysene er videre brukt i vurderingen av risiko for påvirkning på svamp som følge av de planlagte utslippene og alternative løsninger for utslipp til sjø. Kartet indikerer at område ca meter sørvest for borelokasjonen har størst svamptetthet. Områder definert som "Store forekomster" er vurdert til å samsvare med svamphabitat av typen "Deep sea sponge aggregations" definert i havmiljø.no og OSPAR (2010). Basert på denne definisjonen ble fem områder identifisert (B1-B5) som vist i Figur 10.1 og Figur De kartlagte forekomstene av svamp og analysene er videre brukt i vurderingen av to alternative utslippsløsninger for borekaks; Tiltak for å redusere påvirkning på svamp 36

43 Søknad om tillatelse til virksomhet etter Forurensningsloven for leteboring av brønn 7218/8-1 Byrkje i PL607 "Base Case": Konvensjonell boring hvor utslipp fra toppseksjonene slippes ut på havbunn i skurestripe, og de nedre seksjoner slippes ut fra riggen. "Slange Case": Utslipp fra både topp- og bunnseksjonene slippes ut på havbunn i skurestripe. Borekaks fra de nedre seksjoner vil da pumpes gjennom slange til havbunnen. Figur 10.1 Ekstrapolerte svamptettheter. Rødt angir store forekomster Orange angir vanlig forekommende Lys orange angir spredte og enkelte forekomster Hvitt angir ingen svamp Tiltak for å redusere påvirkning på svamp 37

44 Figur 10.2 Kartlagte forekomster av svamp som representerer "Store forekomster" på Byrkje (7218/8-1). Tabell 10.1 angir størrelsen på de identifiserte store forekomster med svamp og avstanden de er lokalisert fra den planlagte borelokasjon. Tabell 10.1: Fem områder klassifisert som "Store forekomster" lokalisert sørvest fra borelokasjon på Byrkje. Id Areal, m 2 B B B B B Avstand fra borelokasjon (m) Tiltak for å redusere påvirkning på svamp 38

45 10.2 Spredningsberegninger for borekaks DNV har på oppdrag for GDF SUEZ gjennomført spredningsberegninger på de planlagte utslippene med DREAM-modellen (DNV, 2013 b). Resultatene fra modelleringen er videre brukt som inngangsparametere for å vurdere risikoen de planlagte utslippene fra boringen vil ha på identifisert svamp med store forekomster i området. Spredning av kaks ble beregnet ut fra følgende alternativer for håndtering av kaks: Base Case: Utslipp av topphullseksjonene (9 7/8", 42"x36" og 26") på havbunnen, og utslipp av de nedre seksjonene (12 1/4" og 8 1/2") fra riggen 18 meter under sjøoverflaten. Slange Case: Utslipp av alle seksjonene (9 7/8", 42"x36", 26", 12 1/4" og 8 1/2") på havbunnen. Dette utslippsalternativet vil kreve at borekaks fra de nederste seksjonene slurrifiseres på riggen før pumping gjennom slange ned til havbunnen igjen for utslipp. Spredningsberegningene er basert på følgende inngangsparametere: Kartlegging og analyse av svamp i området Boreplan som angir boreoperasjon, forventet volum med borevæske og borekaks Modellerte strømdata fra Havforskningsinstituttet (HI) Vinddata fra meteorologisk institutt Høyoppløselige batemetridata Resultatet av spredningberegningene er presentert for Base Case i Figur 10.3 og for Slange Case Figur Grønne felt viser sedimentering på 0,1-1 mm, gule viser sedimentering på 1-3 mm, orange viser sedimentering på 3-10 mm, røde viser sedimentering på >10 mm. Oppsummert viser spredningsberegningene: Utslipp fra sjøbunn vil hovedsaklig spres i en østlig og nordøstlig retning for begge utslippsalternativene. Utstrekningen på fotavtrykket (grense på 0,1 mm) av utslippskyen er modellert til å være 906 m for Base Case og 907 m for Slange Case i østlig retning for begge utslippsalternativene. Utslipp fra sjøoverflaten (Base Case), vil hovedsaklig spres i en sørlig til sørvestlig retning. En liten fraksjon fra boringen av 8,5" og 6" seksjonene er modellert til å gå nordvest. Tiltak for å redusere påvirkning på svamp 39

46 Sedimentasjon av >10 mm er innenfor 64 m vest for boreloaksjon for Base Case og 67 m for Slange Case. Sedimentasjon av 3-10 mm er innenfor 118 m for boreloaksjon for Base Case og 82 m for Slange Case. Sedimentasjon av 1-3 mm er innenfor 190 m sørvest for borelokasjon for Base Case og 112 for Slange Case. Figur 10.3 Base Case - Beregnet sedimentering av de planlagte utslippene. Følgende sedimenteringskategorier er brukt: Grønn 0,1-1mm, gult 1-3mm, orange 3-10mm og rød >10mm. Svart sirkel har en radius på 250 m, brun sirkel har en radius på 500 m. Tiltak for å redusere påvirkning på svamp 40

47 Figur 10.4 Slange Case - Beregnet sedimentering av de planlagte utslippene. Følgende sedimenteringskategorier er brukt: Grønn 0,1-1mm, gult 1-3mm, orange 3-10mm og rød >10mm. Svart sirkel har en radius på 250 m, brun sirkel har en radius på 500 m. Sedimentasjon over tid for den største lokasjonen av de fem (B2), som er lokalisert 278 m sørvest fra borelokasjonen, ble modellert til å motta i overkant 0,022 mm sedimentasjon for Base Case og 0,0012 mm for Slange Case. Nærmeste lokasjon (B1), lokalisert 113 m fra borelokasjon, ble modellert til å motta 1,3 mm sedimentasjon for Base Case og 0,11 mm for Slange Case. Tiltak for å redusere påvirkning på svamp 41

48 10.3 Svamp risikovurdering DNV har på oppdrag av GDF SUEZ utført en risikovurdering av de planlagte boreutslippene på svamp. Utslippsalternativene Base Case og Slange Case har blitt risikovurdert (se beskrivelse av de to utslippsscenariene i kapittel 10.2). Videre har de to utslippsalternativene blitt vurdert opp mot hverandre som beslutningsgrunnlag for utslippsstrategi og eventuelt behov for tiltak som f.eks. å endre utslippsregime eller etablere et overvåkningsprogram. Metoden som er benyttet er utviklet av DNV som en tilnærming på risikovurdering til bruk i planlegging av operasjoner i områder med sensitive habitater. Risikovurderingen er basert på: Kartlegging og analyse av svamp i området DREAM simuleringene for de to utslippsalternativene (Base Case og Slange Case) Definerte grenseverdier på sedimentasjonsgrenser Identifiserte områder med store forekomster av svamp er vurdert å imøtekomme kriteriene for "Deep sea sponge aggregations" På grunn av at det ikke er etablert noen terskelverdi for toleranse overfor sedimentering på svamp, har grenseverdiene som er lagt til grunn for kaldtvannskoraller blitt benyttet (Norsk olje og gass 2013). Følgende sedimentasjonsgrenser er benyttet: Neglisjerbart (0,1-1 mm) Lav (1-3 mm) Signifikant (3-10 mm) Formidabel (> 10 mm) For å vurdere konsekvensen av utslippene, har kombinasjonen av påvirket areal og sedimentmengde med fire ulike nivåer blitt definert, og følgende konsekvensmatrise har blitt benyttet som vist i Figur På Byrkje er fem områder blitt identifisert å imøtekomme kriteriene for svamphabitat av typen "Deep Sea sponge aggregations" definert i havmiljø.no og OSPAR (2010); alle lokalisert sørvest for planlagt borelokasjon. Disse fem lokasjonene har blitt lagt til grunn i risikoanalysen. De identifiserte svamplokasjonene har blitt vektet i forhold til størrelsen; det vil si at jo større areal, jo høyere vekt har lokasjonen blitt gitt i konsekvensmatrisen. Tiltak for å redusere påvirkning på svamp 42

49 Figur 10.5 Konsekvensmatrise basert på påvirket areal og sediemtmengde uttrykt vha nivå 1-4. Nivå 1: Påvirkning på et lite område eller fra små mengder partikler Nivå 2: Påvirkning på enten et medium stort område eller påvirkning fra moderate mengder partikler Nivå 3: Påvirkning på enten medium til stort område eller påvirkning fra moderate til store partikkel mengder Nivå 4: Påvirkning på et stort område i kombinasjon med høye mengder partikler DREAM simuleringen som er utført er ikke stokastisk, men gir et øyeblikksbilde basert på modellerte strøm- og vinddata. Da det er knyttet usikkerhet til faktisk strømregime under selve boreperioden blir dette ivaretatt i risikoanalysen ved å sette sannsynligheten for strømretning mot svamp i høyeste kategori "forventet" for begge utslippsalternativene. Dette er å anse som konservativt da både modellerte data og erfaringer fra feltarbeid indikerer en østlig strømretning ved lokasjonen. Det kan derfor antas at en lavere sannsynlighet er mer realistisk spesielt for sjøbunns utslippene da svampområdene med store forekomster er lokalisert sørvest for borelokasjon. I risikoanalysen er videre lengste utstrekning i radius uavhengig av modellert retning for de ulike sedimenteringene 0,1 mm, 1 mm, 3 mm og 10 mm lagt til grunn (tabell 10.2). Radiusen er da antatt å være representativ selv om strømretningen skulle være en annen enn det som var lagt inn i DREAM modellen. Se mer detaljer vedrørende spredningsanalysen i kapittel Tabell 10.2: Avstander til ytterste grid (radius) som representerer sedimentasjon på henholdsvis 0,1 mm, 1 mm, 3 mm og 10 mm lagt til grunn i risikoanalysen. Sedimenttykkelse og radius (m) fra utslippslokasjon >10mm 3-10 mm 1-3 mm 0,1-1 mm Base Case 64 m 118 m 190 m 906 m Slange Case 67 m 82 m 112 m 907 m Konklusjon Alle de fem identifiserte svamplokasjonene med store forekomster av svamp ble i henhold til konskvensmatrisen rangert til Nivå 1 som betyr Tiltak for å redusere påvirkning på svamp 43

50 laveste konsekvensgruppe (Figur 10.6). Nivå 1 representerer påvirkning på et lite område eller fra små mengder partikler. I risikomatrisen er også angitt akseptkriterier for om de planlagte utslippene er akseptable eller ikke, og hva som eventuelt bør overvåkes under boringen. Dette er representert ved de diagonale linjene i tabellen som angir akseptkriteriene. Figur 10.6 Risikomatrise for Base Case og Slange Case på Byrkje og akseptkriterier. I henhold til Naturmangfoldloven 9 som sier at når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger det en risiko for alvorlig eller irreversibelt skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Det er forventet at både Base Case og Slange Case i verste tilfelle vil gi liten påvirkning på store forekomster med svamp. Resultatene fra risikoanalysen på svamp viser at de to utslippsaleternativene er likeverdig, og derfor ingen grunn til å velge det ene alternativet fremfor det andre. Ut fra kartleggingen av svampforekomster, spredningsberegningene og risikovurderingen som er gjennomført, er vurderingen at de planlagte utslippene er miljømessig forsvarlig for begge utslippsalternativene Base Case og Slange Case. Tiltak for å redusere påvirkning på svamp 44

51 10.4 Håndtering av borekaks GDF SUEZ har vurdert fordeler og ulemper med ulike metoder for avfallshåndtering av borekaks, samt sett på den totale miljøbelastningen og risikoen ved å slippe ut borekaks offshore kontra sende alt eller deler av borekakset til land. Følgende forutsetninger, begrunnelser og publikasjoner ligger til grunn for vurderingene: De visuelle kartleggingene av svampforekomster i området viser at Byrkje hovedsaklig består av spredte forekomster med svamp, og under 1% av området er definert med stor forekomst. Fem lokasjoner med store forekomster av svamp er identifisert og vurdert som sårbar i henhold til OSPAR kategorien "Deep sea sponge aggreations". Nærmeste lokasjon ligger 113 m fra planlagt borelokasjon (område på 2 m 3 ), mens det største området som er identifisert ligger ca. 280 m sørvest for planlagt borelokasjon. Spredningsberegninger viser at området m sørvest for planlagt borelokasjon er modellert til kun å motta relativt små mengder med sedimentasjon (< 1mm). Resultatene fra risikoanalysen viser at de to utslippsalternativene Base Case og Slange Case, i verste tilfelle vil gi liten påvirkning på store forekomster av svamp, samt er likeverdig ut fra risiko for påvirkning på svamp. Det er derfor ingen grunn til å velge det ene alternativet fremfor det andre. Det er høyere operasjonell risiko og kostnader forbundet med Slange Case kontra Base Case. En løsning som innbærer oppsamling av borekaks for transport til land kan gi høyere personell risiko og operasjonelle utfordringer. Oppsamling og frakt til land av borekakset ville også innebære merkostnader på minst 45 millioner i forhold til valgte løsning. En løsning som innbefatter transport, behandling, deponering og gjenvinning av borekaks på land vil gi en vesentlig miljøbelastning (Statens strålevern/od/sft, 2008 og Klif, 2010). Det er også et begrenset mottakstilbud for behandling og deponering av vannbasert borekaks. Så langt GDF SUEZ kjenner til, er det ikke etablert ordninger for gjenvinning av vannbasert borekaks. Naturmangfoldloven 9 Norsk Olje og Gass veileder rev 01; Monitoring of drilling activities in areas with presence of cold water corals OSPAR (2010) og havmiljø.no; Deep sea sponge aggregations Havbunnen rundt petroleumsinstallasjonene på norsk sokkel er godt undersøkt. Operatørene har overvåket kjemisk innhold og biodiversitet i Tiltak for å redusere påvirkning på svamp 45

52 sedimentene de siste 30 årene. Undersøkelsene viser at områdene som dekkes av vannbasert borekaks er begrenset, og havbunnen vil normalt restitueres etter få år. Det er imidlertid begrenset kunnskap om sårbarhet til svamp, og det er ikke etablert noen terskelverdi for toleranse overfor sedimentering (Forskningsrådet, 2012). Fra turbiditetsmålinger og visuelle kartlegginger vet man imidlertid at det er store variasjoner i partikkelmengde i vannmassene nær havbunnen (f.eks. fra fisk som virvler opp sediment). I tillegg er svamp kjent for både å kunne tilpasse seg og å være avhengig av disse partikkelstrømmene for å overleve. Et avbøtende tiltak i planleggingsfasen for Byrkje er å plassere borelokasjonen i en skurestripe. Intuitivt er det antatt at opphøyningene vil fungere som en barriere og at fordypningen vil holde på utslippene. Videre er det planlagt at riggen vil gå på DP uten oppankring. Med dette unngås en risiko for at svampforekomster berøres av ankere og ankerkjettinger. Basert på en helhetlig vurdering er GDF SUEZ sin vurdering at den beste løsningen for avfallshåndtering av borekaks er utslipp til sjø i henhold til Base Case og at dette ikke medfører uakseptabel risiko for miljøet. Tiltak for å redusere påvirkning på svamp 46

53 11 Miljørisiko og beredskap ved akutte utslipp 11.1 Innledning Som del av planleggingen av letebrønn 7218/8-1 Byrkje i PL607 er det gjennomført en miljørisiko- og beredskapsanalyse i tråd med styringsforskriften Analysen er utført av DNV og vil bli gjort tilgjengelig på forespørsel (DNV 2013 d). I analysen inngår oljedriftssimuleringer, miljørisikoanalyse av berørte naturressurser og analyse av beredskapsbehov for brønnen. Miljørisikoanalysen er gjennomført ihht Norsk olje og gass sin metodebeskrivelse for miljørettet risikoanalyse - MIRA (OLF 2007). Beredskapsanalysen er gjennomført i henhold til Norsk olje og gass /NOFO Veileder for miljørettet beredskapsanalyse (NOFO/OLF, 2007). Beredskapsbehovet er også vurdert i henhold til Miljødirektoratets retningslinje TA 2847 (Klif 2011) GDF SUEZ sine akseptkriterier for akutt forurensning ved boreoperasjoner Akseptkriteriene uttrykker GDF SUEZ holdning om at naturen i størst mulig grad skal være uberørt av selskapets aktiviteter og grensene for hva GDF SUEZ har definert som en akseptabel miljørisiko for egen virksomhet (sannsynlighet for en gitt konsekvens) ved boreoperasjonen. Kriteriene angir maksimal tillatt hyppighet av hendelser som kan forårsake skade på miljøet. Disse presenteres som skade på bestander, uttrykt ved varighet og ulik grad av alvorlighet. For eksempel aksepterer GDF SUEZ en hendelsesfrekvens på inntil 1*10-3 for mindre miljøskade (inntil 1 års restitusjonstid), altså én hendelse av denne alvorlighetsgraden per 1000 leteboringer. For alvorlig miljøskade (>10 års restitusjonstid) aksepteres én hendelse per leteboringer. GDF SUEZ anvender de samme akseptkriterier i alle regioner på norsk sokkel. Miljørisikoanalysen fanger opp eventuelle forskjeller i miljøsårbarhet i de ulike regionene fordi den tar hensyn til forekomst og sårbarhet av miljøressursene i det enkelte analyseområdet og fordi den beregner restitusjonstid for berørte ressurser. Dette fører til at det beregnes en høyere miljørisiko i områder der det er høy andel av berørte, sårbare bestander og ressurstyper. Akseptkriteriene setter derved strengere krav til operasjoner i denne type områder. Miljørisiko og beredskap ved akutte utslipp 47

54 I miljørisikoanalysen for letebrønn 7218/8-1 Byrkje er GDF SUEZ' akseptkriterier for operasjonsspesifikk miljørisiko benyttet for å vurdere risikonivået (se tabell under). Tabell 11.1: Tabell 10.1: GDF SUEZ' operasjonsspesifikke akseptkriterier for miljøskade definert ved restitusjonstid for en bestand eller et habitat. Miljøskade Varighet av skaden (restitusjonstid) Mindre 1 mnd - 1 år < 1x10-3 Moderat 1-3 år < 2,5x10-4 Betydelig 3-10 år < 1x10-4 Alvorlig > 10 år < 2,5x10-5 Operasjonsspesifikk risiko 11.3 Inngangsdata for analysene Lokasjon og tidsperiode Analysene er utført som helårlige analyser fordelt på fire sesonger for miljørisikoanalysen og to sesonger for beredskapsanalysen. Borelokasjonens posisjon 72 20' 0,7'' N, 18 28' 38,46'' Ø (geografiske koordinater) er brukt ved oljedriftssimuleringer Utslippsegenskaper Som analog for forventet oljetype i Byrkje prospektet er Skrugard råolje benyttet. Planlagt brønnlokasjon for Byrkje ligger om lag 65 km fra Skrugard, og forventet hydrokarbon i reservoaret har sammenliknbar tetthet og viskositet. Relevante parametere for Skrugard oljetype er sammenstilt i Tabell Skrugard råolje har middels tetthet (871 kg/m 3 ), lavt asfalteninnhold (0,05 vekt %) og lavt voksinnhold (1,89 vekt %). Fordampningstapet er lavt de første 3 timene på havoverflaten, men øker til om lag 20 % etter 2 døgn (forutsatt 5 C og 10 m/s). Oljetypen har høyt vannopptak, omkring 80 % etter 9 timers forvitring. Oljetypen danner emulsjoner med lavere viskositet enn andre sammenliknbare oljetyper. Miljørisiko og beredskap ved akutte utslipp 48

55 Tabell 11.2: Sammenstilling av oljeparametere (for fersk olje) benyttet til spredningsberegning av en utblåsning for oljetype Skrugard (SINTEF, 2012). Parameter Skrugard råolje Tetthet 871 kg/m 3 Maksimalt vanninnhold 80 % Voksinnhold 1,89 vekt % Asfalteninnhold 0,05 vekt % Viskositet 32 cp Valg av dimensjonerende hendelser En utblåsning fra sjøbunnen eller på overflaten vil være dimensjonerende for miljørisiko og beredskap fra letebrønn 7218/8-1 Byrkje. Som inngangsdata for analysene er det benyttet utblåsningssimuleringer og rate / varighetsfordelinger beregnet av Add Welflow (2013). Rate/varighetsfordelinger benyttet i analysene er gjengitt i Tabell Tabell 11.3 Rate- og varighetsfordeling for overflate- og sjøbunnsutblåsning for letebrønn 7218/1 (Add Energy, 2013; Scandpower; 2011). Basert på disse inngangsdataene er vektet utblåsningsrate og -varighet henholdsvis 902 Sm 3 /døgn og 9,4 døgn for overflateutblåsning og 660 Sm 3 /døgn og 12,8 døgn for sjøbunnsutblåsning. Etter ferdigstilling av analysene er det imidlertid besluttet å justere brønndesignet noe, noe som har medført mindre endringer i utslippsvolum Miljørisiko og beredskap ved akutte utslipp 49

56 som ble lagt til grunn for analysene. DNV har foretatt en evaluering av hvilken betydning disse endringene har for analysert miljørisiko og beredskapsbehov forbundet med aktiviteten. Basert på denne vurderingen er konklusjonen at endringen i miljørisiko forventes å være liten (< 1 %) eller ingen. På bakgrunn av modelleringsresultatene for de opprinnelige ratene anbefales det for de justerte ratene en dimensjonering på totalt tre NOFO-systemer i barriere 1 og 2, uavhengig av sesong, for å sikre en robust beredskapsløsning hele året. Responstid for de ulike systemene vil være uendret (DNV 2013 f) Naturressurser i analyseområdet Miljørisikoanalysen er utført for en lang rekke arter og bestander. I miljørisikoanalysen er data fra sist oppdaterte versjon av følgende datakilder benyttet: For sjøfugl er analysen basert på regionale datasett for sjøfugl i kystnære områder (Seapop, 2012) og sjøfugl i åpent hav (Seapop, 2013). Datasettene er inndelt etter havområde, og datasett for Barentshavet er inkludert i analysen. For sjøfugl forventes det at en utblåsning fra letebrønnen Byrkje vil medføre størst konsekvenser for sjøfugl i åpent hav, og i mindre grad påvirke sjøfugl kystnært. Det er likevel valgt å inkludere både pelagiske sjøfuglarter og arter som oppholder seg mer kystnært, samt hekkebestandene av de pelagiske artene. For lodde er det benyttet et datasett fra 2003 med gytedata fra perioden (HI, 2003). For torsk er det benyttet datasett fra HIs operasjonelle larvedriftsmodelle i perioden (Vikebø m fl. 2009; Vikebø m. fl Av marine pattedyr tilknyttet området er det valgt å analysere på regionale bestander av havert, steinkobbe og oter (DN & HI 2007). Datasettene for fisk som er benyttet er levert av HI (Vikebø m.fl. 2010) og dekker larvefordeling fra årene Strandhabitat er inkludert som naturressurs i analysen for Byrkje, selv om det forventes lite stranding av olje og således liten miljørisiko for strandhabitat. Referansen for data om strandhabitat er hentet fra Alpha miljørådgivning Rapport for OLF. Alpha rapport nr (Brude, O.W., Moe, K.A., Østby, C., Stige, L.C & Lein, T.E a. Strand - Olje. Implementering av Damα-Shore for norskekysten. Alpha Rapport pp.) Miljørisiko og beredskap ved akutte utslipp 50

57 Drift og spredning av olje Oljedriftsmodellen som er benyttet er SINTEFs OSCAR modell (Oil Spill Contingency And Response) (SINTEF & DNV 2009). Dette er en 3- dimensjonell oljedriftsmodell som beregner oljemengde på havoverflaten, på strand og i sedimenter, samt konsentrasjoner i vannsøylen. Utfallet fra modelleringen er beregnet i tre fysiske dimensjoner og tid. Modellen inneholder databaser for ulike oljetyper, vanndyp, sediment type, økologiske habitater og strandtyper. For å bestemme oljens drift og endringer på overflaten beregner modellen overflatespredning, transport av flak, nedblanding av olje i vannmassene, fordampning, emulsjon og stranding. I vannkolonnen blir det simulert horisontal og vertikal transport, oppløsning av oljekomponenter, adsorpsjon, avsetninger i sedimenter samt nedbryting. OSCAR anvender både 2- og 3-dimensjonale strømdata fra hydrodynamiske modeller. Det er generert historiske dagsmidlete strømdata fra perioden med 4 4 km oppløsning. Dette er kombinert med historiske vinddata fra Meteorologisk institutt med km oppløsning fra perioden med tidsintervall 3 timer. Oljedriftsimuleringene er utført for to utslippssteder: overflate- og sjøbunnsutslipp, og for fire sesonger: vår (mars-mai), sommer (juniaugust), høst (september-november) og vinter (desember-februar). Resultater fra oljedriftssimleringene er: Influensområder, det vil si det område som blir berørt med > 5% sannsynlighet over en grenseverdi. Grenseverdiene er 1 tonn i km ruter (0,01 tonn/km 2 ) for overflate/åpent hav, 0,01 tonn/km for kysthabitater og iskanten og 100 ppb for vannsøylen. Strandingsstatistikk presentert som prosentiler av strandingsmengder og drivtider til kystområder Influensområdet ( 5 % treff av olje over 1 tonn i km ruter) gitt en utblåsning fra henholdsvis overflate og sjøbunn under boring av letebrønnen i de ulike sesongene er presentert i Figur 11.1 og Figur Influensområdene er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Figurene viser at influensområdet inkluderer sentrale deler av Barentshavet, og i noen grad trekkes i sørøstlig retning. Treffsannsynligheten av over 100 tonn olje per km rute er % Miljørisiko og beredskap ved akutte utslipp 51

58 Figur 11.1 Influensområdet for overflateutblåsning fra Byrkje i de ulike sesongene. Figurene viser sannsynligheten for treff av > 1 tonn olje per km sjørute gitt en sjøbunnsutblåsning fra letebrønn 7218/8-1 Byrkje i hver sesong. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i mer enn 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong. Miljørisiko og beredskap ved akutte utslipp 52

59 Figur 11.2 Influensområdet for sjøbunnsutblåsning fra Byrkje i de ulike sesongene. Figurene viser sannsynligheten for treff av > 1 tonn olje per km sjørute gitt en sjøbunnsutblåsning fra letebrønn 7218/8-1 Byrkje i hver sesong. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i mer enn 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong. i nærområdet til utslippspunktet, mens treffsannsynligheten av over 500 tonn per km rute kun forekommer helt nært utslippspunktet. Effektgrensen for toksisitet av hydrokarboner (THC) på fiskeegg og -larver brukt i analysen er satt til 100 ppb. Denne grensen er basert på en doserespons funksjon som anbefalt gjennom et arbeid utført av DNV, Havforskningsinstituttet og Universitetet i Oslo i regi av Norsk olje og gass (OLF 2008). Resultatene av oljedriftsmodelleringen viser ingen ruter med vannsøylekonsentrasjoner 100 ppb. Høyeste vannsøylekonsentrasjon er 30 ppb i én rute nært utslippspunktet, gitt en sjøbunnsutblåsning i høstsesongen. Miljørisiko og beredskap ved akutte utslipp 53

60 Oljedriftsmodelleringen viser liten sannsynlighet for stranding av olje langs kysten, gitt en overflate- eller sjøbunnsutblåsning. I tabell 11.4 er det vist sannsynlighet (95-persentil) for drivtider og strandingsmengder. En utblåsning fra Byrkje medfører kun stranding innen 95-persentil av utfallsrommet i vintersesongen. 95-persentil av korteste ankomsttid er i overkant av 23 døgn. Høyeste treffsannsynlighet er modellert til 7% (for én km rute i Gamvik gitt en sjøbunnsutblåsning i sommersesongen), mens høyeste akkumulerte oljemengde i en kystrute er 4,7 tonn (med 1,1 % treffsannsynlighet). Tabell 11.4: 95- persentil av strandet olje- og emulsjonsmengde langs kysten, samt ankomsttid gitt vektet rate og varighet for overflate- og sjøbunnsutblåsning fra letebrønn Byrkje. Beredskapstiltak Sesong Emulsjon (t) 95 persentil Olje (t) 95 persentil Overflate Sommer Vinter ,0 Sjøbunn Sommer Vinter ,5 Ankomsttid til land (d) 95 persentil Oljedriftsmodelleringen viser ikke sannsynlighet for treff av > 1 tonn olje per km rute langs den definerte iskanten. Iskant er derfor ikke behandlet videre i miljørisikoberegningene Oppsummering av miljørisiko Miljørisikoanalysen er utført av DNV (2013 d) i henhold til MIRA-metoden (OLF, 2007). I kapittel Naturressurser i analyseområdet framgår det hvilke naturressurser som er analysert. Letebrønnen er lokalisert i god avstand til land (om lag 220 km). Oljedriftsmodelleringen av full rate- og varighetsmatrise viser liten treffsannsynlighet langs kysten ( 7 %) gitt en utblåsning fra letebrønnen. Størst treffsannsynlighet er det i Gamvik kommune (7 % sannsynlighet for treff av > 1 tonn olje i én km rute). Figur 11.3 viser at miljørisikoen er høyest for sjøfugl i åpent hav i vintersesongen med 11,8 % av akseptkriteriet for moderat miljøskade beregnet for alke, og tilnærmet like høy miljørisiko beregnet for krykkje (11,6 %). Risikonivået i de øvrige sesongene er noe lavere (i underkant av 10 %), med samme arter dimensjonerende for risikonivået. Miljørisiko for strandhabitat og marine pattedyr er lav og under 1 % av akseptkriteriet i Miljørisiko og beredskap ved akutte utslipp 54

61 Figur 11.3 Beregnet miljørisiko forbundet med boring av letebrønn Byrkje, presentert som andel av de operasjonsspesifikke akseptkriteriene for miljøskade i de ulike skadekategoriene. Figuren viser utslagsgivende art innen hver "VØK-gruppe", dvs. sjøfugl kystnært og i åpent hav, marine pattedyr og strandhabitat, i hver sesong presentert som andel av GDF SUEZ' operasjonsspesifikke akseptkriterier. alle skadekategorier og sesonger. Fisk er ikke inkludert i miljørisikoberegningene grunnet de lave THC-konsentrasjonene i vannsøylen (< 100 ppb), og det forventes derfor små/ingen effekter på fisk gitt en utblåsning fra Byrkje. Liten justering i brønndesign etter ferdigstillelse av miljørisikoanalysen er vurdert til å gi ingen eller <1% endring av beregnet miljørisiko (DNV 2013 f). Miljørisiko og beredskap ved akutte utslipp 55

62 12 Beredskap mot akutt forurensning 12.1 Ytelseskrav til beredskap GDF SUEZ har følgende ytelseskrav til beredskap: Åpent hav Hovedfokus i forbindelse med boreoperasjonen er å ha tilstrekkelige beredskapsressurser for bekjempelse av olje for å redusere skade på ytre miljø. Dimensjonerende parametere i barriere 1 og 2 er som følger: Barriere 1 og 2 skal ha en barrierekapasitet tilsvarende den mengde oljeemulsjon som tilflyter barrieren, beregnet ut fra vektet rate. Barriere 1 skal etableres ut fra best oppnåelig responstid, og skal være fullt utbygd senest innen korteste drivtid til land. Responstid for barriere 2 settes til maksimalt 95-persentilen av korteste drivtid til kyst og strandsone, fratrukket 6 timer. Kyst og strand Det skal være fokus på robuste løsninger for beskyttelse av sårbare naturressurser. Krav til beredskapens effektivitet i barriere 3 og 4 er lagt til grunn som følger: Barriere 3 skal ha en gjennomsnittlig opptakskapasitet per berørte IUA-region som tilsvarer tilgjengelig/bekjempbar emulsjonsmengde etter effekt av opptak i barriere 1 og 2. Barriere 4 skal ha en samlet opptakskapasitet per berørte IUA-region til bekjempelse av strandet emulsjon i akuttfase og strandrensefase som tilsvarer tilgjengelig/bekjempbar emulsjonsmengde etter effekt av opptak barriere 1-3. Det aktuelle antall systemer i barriere 3, samt ressurser i barriere 4 - akuttfase, skal være klar til innsats innen korteste drivtid til land (95 percentilen). Beredskap mot akutt forurensning 56

63 12.2 Beredskapsanalyse Beredskapsanalysen er utført av DNV (2013 d). Analysen er gjennomført i henhold til Norsk olje og gass/nofo Veileder for miljørettet beredskapsanalyser (NOFO/OLF, 2007). Analysen er gjennomført i henhold til barriereprinsippet, der fire ulike barrierer er definert; Barriere 1 - nær kilden, Barriere 2 - åpent hav, Barriere 3 - kystsone og fjordområder, Barriere 4 - strandsone. Det er videre forutsatt at første system plasseres på dedikert OR-fartøy ved borelokasjonen. For barriere 1 og 2 er det først beregnet nominelt systembehov på bakgrunn av NOFO kalkulatoren i henhold til veiledningen, og deretter gjennomført modelleringer av mulig oljeopptak og effekt av kjemisk dispergering med SINTEFs OSCAR modell, for ulike systemkonfigurasjoner. Beregningen av beredskap i barriere 3 og 4 har blitt dimensjonert etter 95 % persentil av strandingsmengde, korrigert for ytelsen i barriere 1 og 2. Analysen konkluderer med at det i henhold til NOFO/NOROG metodikk for beregning av systembehov (kalkulert effektivitet), er behov for totalt to NOFO OR-systemer både sommer (mar.-aug.) og vinter (sep.-feb.). Effekt av beredskap er videre modellert med OSCAR. Resultatene av modelleringen viser at totalt to opptakssystemer, eventuelt to dispergeringsfartøy utpeker seg som en tilstrekkelig beredskap vinterstid. Om sommeren vil to dispergeringsfartøy være tilstrekkelig, mens ved mekanisk oppsamling vil tre opptakssystemer gi tilstrekkelig effekt. Ytterligere opptakssystemer/dispergeringsfartøy i tillegg til disse to/tre systemene, gir minimal tilleggseffekt. På bakgrunn av mindre endringer i brønndesign etter at analysene ble gjennomført, anbefales det for de justerte ratene en dimensjonering på totalt tre NOFO-systemer i barriere 1 og 2, uavhengig av sesong, for å sikre en robust beredskapsløsning hele året. Responstid for de ulike systemene vil være uendret og det henvises til DNV (2013 d og f) for ytterligere detaljer. Miljørisikoberegningene med og uten effekt av beredskap viser at både mekanisk oppsamling og dispergering av oljen har positiv effekt, og beredskapsløsningen med 3 systemer synes mest gunstig, både for overflateutblåsning og sjøbunnsutblåsning, sett i et kost-nytte perspektiv. Dette innebærer at det er lite eller ingen tilleggseffekt med hensyn til reduksjon i miljøskade å hente ved å legge til ytterligere systemer. Modelleringen av utblåsning fra letebrønn Byrkje viser liten sannsynlighet for stranding av olje. Den statistiske beredskapsmodelleringen viser at både uten og ved bruk av beredskapstiltak vil tilnærmet 0 % av oljen (0-6 tonn emulsjon) strande langs kysten, uavhengig av sesong. Som følge av dette er det ikke dimensjonert beredskap for kyst- og strandsone (barriere 3 og 4). Beredskap mot akutt forurensning 57

64 Første system i barriere 1 kan etableres innen 3 timer, og fullt utbygd barriere innen 39 timer Kjemisk dispergering Skrugard råolje har godt potensial for kjemisk dispergering i inntil 3 døgn gitt at det er lite vind (< 2 m/s). Ved økende vindstyrke reduseres tidsvinduet for dispergering (SINTEF, 2012). Tidsvinduet for bruk av dispergering er vist i Figur Figur 12.1 Tidsvindu for dispergering av Skrugard olje (SINTEF, 2012). Effekt av dispergering er antatt i forhold til emulsjonens viskositet. Grønn: dispergerbar. Orange: redusert dispergerbarhet. Rød: ikke dispergerbar. Sesong*: sommer/høst; sesong** vinter/vår. Kjemisk dispergering kan være miljømessig gunstig for å framskynde prosessene med å redusere mengde olje på havoverflaten i perioder da større ansamlinger av sjøfugl opptrer i åpent hav (særlig vinter/høst). Dispergering kan være et godt egnet alternativ eller supplement til mekanisk oppsamling gitt at værforholdene tillater det Effekt av beredskap Både mekanisk bekjempelse og dispergering vil redusere miljøskaden ved et akutt utslipp fra Byrkje, fordi sannsynligheten for å skade større mengder sjøfugl på åpent hav vil bli redusert. Beredskap mot akutt forurensning 58