Boring av letebrønn 7218/8-1 Byrkje, PL 607

Transkript

1 GDF Suez E&P Norge AS Pb Stavanger Oslo, Deres ref.: DM Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4802 Saksbehandler: Anne-G.Kolstad Boring av letebrønn 7218/8-1 Byrkje, PL 607 Oversendelse av tillatelse etter forurensningsloven Miljødirektoratet har behandlet søknad fra GDF Suez om boring av letebrønn Byrkje i Barentshavet og fattet vedtak om tillatelse. Vedtaket omfatter bruk og utslipp til sjø av kjemikalier og drenasjevann, utslipp til luft og krav til beredskap mot akutt forurensning. Det er stilt krav om miljøovervåking under og etter aktiviteten. Forslag til program skal sendes inn før boringen starter. Tillatelsen for leteboring med tilhørende vilkår er vedlagt. Vi viser til søknad fra GDF Suez E&P Norge AS datert 29.august 2013 om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Vi viser også til brev av 27.november 2013 med enkelte mindre justeringer av søknaden. Miljødirektoratet gir med dette tillatelse til leteboring. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16. Krav til beredskap er gitt med hjemmel i forurensningsloven 40 jf. aktivitetsforskriften 73. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene plikter operatøren å redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom særskilte vilkår. En eventuell søknad om endringer i tillatelsen må foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. Miljødirektoratet kan også foreta endringer i tillatelsen på eget initiativ i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap som er forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Strømsveien 96, 0663 Oslo 1

2 I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen plikter operatøren å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven og andre forskrifter som er hjemlet i disse lovene, herunder HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven i tillegg til forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. 1. Bakgrunn GDF Suez E&P Norge AS har søkt om tillatelse til utslipp i forbindelse boring av letebrønn 7218/8-1, Byrkje, som ligger i Barentshavet i avstand ca. 260 km nordvest for Hammerfest. Korteste avstand til land er til Sørøya, 220 km. Brønnen vil bli boret med boreriggen Transocean Barents. Hensikten er å kartlegge hydrokarbonpotensialet i Kviting og Kolmue formasjonene i Kritt-alder. Operatøren planlegger å starte boring i januar Varighet av boreoperasjonen er estimert til 47 døgn. Ved boringen vil det bli brukt vannbasert borevæske. Søknaden omfatter utslipp av kjemikalier i grønn og gul kategori, samt utslipp av borekaks med vedheng av vannbasert borevæske og sement. Søknaden omfatter også utslipp til luft fra kraftgenerering. Vanndypet er ca. 385 meter. Kartlegging av havbunnen har vist at det er spredte forekomster av svamp i området. De største identifiserte områdene med store forekomster av svamp ligger ca meter sørvest for planlagt borested. Modelleringer og beregninger indikerer at de planlagte utslippene medfører sedimentasjon på de nærmeste svampforekomstene på mindre enn 1 millimeter. Operatøren konkluderer i sin risikovurdering med at utslippene i verste tilfelle er forventet å gi liten påvirkning på områder karakterisert som store forekomster av svamp. Riggen vil operere med dynamisk posisjonering uten bruk av ankere. Det er utført en miljørisiko- og beredskapsanalyse for leteboringen. I følge miljørisikoanalysen er risikonivået ved akutt forurensning i vinterperioden høyest for alke og krykkje i åpent hav. Maksimalt utslag er i konsekvenskategori moderat, med 11,8 prosent av akseptkriteriet for alke. Korteste drivtid til land er 23 døgn, og det er svært lav sannsynlighet for at olje vil nå land. Områder med havis er funnet å være utenfor influensområdet. GDF Suez vurderer den planlagte boreoperasjonen til ikke å medføre uakseptabel risiko for skade på det ytre miljø. På grunnlag av beredskapsanalysen anbefaler operatøren en beredskap mot akutt forurensning med totalt 3 NOFO-systemer på åpent hav. GDF Suez finner at det ikke er behov for å dimensjonere beredskap for kyst og strandsone fordi det i alle scenarier beregnes at mengde olje som strander vil være ubetydelig. For ytterligere beskrivelse viser vi til operatørens søknad. 2. Saksgang Miljødirektoratet behandler søknader i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. 2

3 Søknaden om boring av letebrønnen Byrkje ble sendt på høring med høringsfrist 7.oktober En kort oppsummering av uttalelsene og operatørens svar på uttalelsene følger nedenfor. Miljødirektoratet har vurdert høringsuttalelsene og operatørens svar i behandlingen av saken. GFD Suez har i brev av 27.november 2013 opplyst om behov for enkelte, mindre endringer i forbruk av gule og grønne kjemikalier i forhold til hva som opprinnelig ble søkt om. Miljødirektoratet vurderer disse endringene til å være av liten miljømessig betydning og vil følgelig ikke påvirke behandlingen av saken, og vi har derfor ikke funnet det nødvendig å sende denne endringen på høring. 2.1 Høringsuttalelser Fiskeridirektoratet ber om at all aktivitet i området kunngjøres på en tilfredsstillende måte og at det gjennomføres nødvendige avbøtende tiltak for å redusere utslipp av kjemikalier. Kystverket forutsetter at brønnspesifikk oljevernplan gjøres kjent for alle parter før leteboringen iverksettes. Kystverket forutsetter også at miljøundersøkelser etter akutte utslipp omfatter mer enn prøvetaking av vannsøyle og av oljens dispergerbarhet. Videre regner Kystverket med at risikoreduserende tiltak som beskrevet i søknadens kapittel 8.3 gjøres kjent for alle berørte parter. Statens Strålevern har meddelt at de ikke har kommentarer. 2.2 Operatørens kommentarer til høringsuttalelsene GDF SUEZ tar fiskeridirektoratets kommentarer til etterretning og vil søke å ivareta at aktiviteten blir gjort kjent på tilfredsstillende måte i forkant. Operatøren bekrefter at de, som beskrevet i søknaden, vil utarbeide egen brønnspesifikk oljevernplan i god tid før den planlagte aktiviteten. Plan for å håndtere akutt oljeutslipp vil bli distribuert og informert om til alle relevante parter i forkant av operasjonen. Tilgang på de planlagte ressursene vil også bli verifisert gjennom en verifikasjonsøvelse med NOFO før oppstart av operasjonen. Operatøren bekrefter også at de vil gjennomføre miljøundersøkelser i tråd med retningslinjer for miljøundersøkelser i marint miljø etter akutt oljeforurensning. Videre opplyser operatøren at tiltak som nevnes under risikoreduserende tiltak er relatert til risikoanalyser som er utført gjennom hele planleggings- og gjennomføringsfasen for prosjektet. I slike gjennomganger er alle berørte parter involvert. Tiltak som kommer som et resultat av slike risikoanalyser blir kommunisert til berørte parter ved at de er deltakere i selve gjennomføringen, samt at de får tilsendt rapport med tilhørende aksjoner. Operatøren er enig i innspillende fra Kystverket når det gjelder fjernmåling såfremt dette gjelder for en reell beredskapssituasjon. Utover dette mener GDF SUEZ at fjernmålingen er godt ivaretatt gjennom daglige rutiner. 3. Miljødirektoratets vurdering og begrunnelse for fastsatte krav Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet lagt vekt på å vurdere de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever. Ved fastsettingen av vilkårene har vi lagt til grunn hva som kan oppnås ved innføring av beste tilgjengelige teknikker (BAT). 3

4 Miljødirektoratet har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for behandlingen av søknaden. Vi har videre vektlagt de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet. Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (rammeforskriften) 11 omhandler prinsippene for risikoreduksjon. Paragrafen spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Forskriften presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at førevar-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller være til ulempe for miljøet Prinsippene i naturmangfoldloven 8-10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven. I denne saken har vi lagt særlig vekt på rammene som er gitt i Stortingsmelding nr. 8 ( ) "Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten" og Stortingsmelding nr. 10 ( ) "Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten". Vurderingene er basert på opplysninger i operatørens søknad og opplysninger fremkommet skriftlig under saksbehandlingen. I det følgende gir vi en omtale av de viktigste kravene som stilles i tillatelsen og en begrunnelse for fastsettelsen av disse. 3.1 Utslipp til sjø Målet om nullutslipp gjelder både tilsatte kjemikalier og naturlig forekommende miljøfarlige stoff i produsert vann og forutsetter at industrien utvikler teknologi som kan fjerne eller redusere utslippene. I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart og rød kategori dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner. I henhold til eksisterende forvaltningsplaner skal det tas spesielt hensyn til områder identifisert som særlig verdifulle eller sårbare. Dette er områder som ut fra naturfaglige vurderinger har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen, også utenfor disse områdene. Miljødirektoratet legger føre-var-prinsippet til grunn dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger aktiviteten kan ha for naturmangfoldet i området. Byrkje er lokalisert i den sørlige delen av Barentshavet, i ytterkant av Eggakanten og Tromsøflaket som begge er definert som særlig verdifulle og sårbare områder i Barentshavet. Områdene er viktige både for produksjon av plante- og dyreplankton, oppsamlingsområder for larver og yngel fra kommersielt viktige fiskearter, store forekomster av svamp og koraller og for hekkende, trekkende og overvintrende sjøfugl. Miljørisiko ved den planlagte aktiviteten er vurdert å være knyttet til skade på bunnfauna ved utslipp av kaks og borekjemikalier. Ved akutte utslipp av olje er det risiko for skade på plankton, fiskelarver og yngel, og sjøfugl. Bunnfaunaen er kartlagt gjennom to visuelle undersøkelser som ble gjennomført henholdsvis sommer og høst Undersøkelsene viser sjøbunnstopografi som er relativt flat og som utgjøres i hovedsak av mudder og fin sand. Området har lite trålemerker og enkelte mindre isskuringsstriper. 4

5 Bunnfauna er relativt fattig, med bare 19 arter registrert i grunnlagsundersøkelsen. Det er funnet store områder med spredte til vanlige forekomster av bløtbunnsvamp og enkelte områder med store forekomster av svamp. Det er ikke funnet koraller. Svampsamfunnene er svært viktige for økosystemet. En utvidet visuell undersøkelse ble foretatt for å kartlegge svampforekomstene nærmere. Dominerende svamparter er Geodia barreti og Geodia atlantica. Ingen rødlistearter ble funnet. På grunnlag av kartlegging og analyser er det undersøkte området karakterisert ved at "store forekomster" utgjør 0,7 %, "vanlig forekomster" utgjør 13 %, "spredte forekomster" utgjør 62 % og "enkelte forekomster" utgjør 25 %. Naturmangfoldloven 8 stiller krav til kunnskapsgrunnlaget i beslutninger som berører naturmangfoldet. Beslutninger skal baseres på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, og effekten av påvirkninger og kunnskapsgrunnlaget vil som regel være oppfylt dersom man tar i bruk eksisterende og allerede tilgjengelig kunnskap. Miljødirektoratet vurderer kravet om kunnskapsgrunnlag som ivaretatt gjennom at operatøren har framlagt vurderinger basert på oppdatert, tilgjengelig kunnskap om naturressursene i området og har supplert med stedspesifikke undersøkelser så langt det er rimelig i slike saker. Risiko for miljøskade for svampsamfunn ved utslipp av kaks er nærmere vurdert under kap Bruk og utslipp av kjemikalier Operatøren har plikt til å bytte ut helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer (jf. produktkontrolloven 3a, substitusjonsplikt). Denne plikten gjelder alle kjemikalier. Miljødirektoratet forutsetter at operatøren i planleggingen av operasjoner legger vekt på tiltak som reduserer behovet for kjemikalier i størst mulig grad, blant annet gjennom valg av materialer og løsninger for optimal dosering. Kjemikalier skal være kategorisert i fargekategori ut fra stoffenes iboende økotoksikologiske egenskaper i henhold til aktivitetsforskriften 63. Miljødirektoratets regulering baseres i hovedsak på enkeltstoff og ikke på stoffblandinger (kjemikalier). I tillegg til fargekategori legger vi vekt på operatørens vurderinger av mulige miljøeffekter etter utslipp av de ulike kjemikaliene både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp. Operatøren skal vurdere de aktuelle kjemikaliene og velge de som har minst potensial for miljøskade også om dette innebærer forbruk og utslipp av miljøfarlige kjemikalier i rød og svart kategori. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til bruk og utslipp av kjemikalier som bare inneholder stoff i gul eller grønn kategori. Operatøren har søkt om forbruk og utslipp bare av stoffer i gul og grønn kategori, med unntak av stoffer som benyttes i lukkede systemer. Bruk av kjemikalier i svart kategori i lukkede system er beskrevet i et eget avsnitt. Stoff i gul kategori Stoff i gul kategori har akseptable miljøegenskaper (gul kategori), brytes relativt raskt ned i marint miljø, og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftige. Operatøren har søkt om utslipp av 48,7 tonn stoff i gul kategori. Miljødirektoratet legger til grunn at omsøkt mengde stoff i gul kategori er nødvendig for å gjennomføre aktivitetene og at utslippet ikke er forventet å ha betydelig effekter for miljøet. Stoff i gul kategori tillates derfor brukt og sluppet ut i tråd med søknaden. Mengde brukt og sluppet ut skal også her minimeres. 5

6 Stoff i grønn kategori For stoff i grønn kategori, finnes det en liste vedtatt i OSPAR, PLONOR-listen. Operatøren har søkt om utslipp av ca tonn stoff i grønn kategori. Miljødirektoratet fastsetter normalt ikke utslippsgrenser for stoff i grønn kategori, men vi forutsetter at forbruk og utslipp minimeres. Vektstoffer i borevæsker består av barytt og bentonitt. Partikler av barytt og bentonitt har størrelse og form som kan skade visse organismer. Dette er nærmere omtalt og vurdert i avsnitt Utover dette, vurderer vi at utslippet av stoff i grønn kategori fra de aktivitetene og i det omfang det er søkt om, ikke medfører skade eller ulempe for det marine miljøet. Det er søkt om å bruke Deuterium (som tungtvann) som sporstoff i borevæsken. Deuterium er ikke radioaktivt og vurderes til ikke å ha miljømessig effekt og tillates som omsøkt med beregnet forbruksmengde og utslipp på 125 kg. Oljebaserte borevæsker Operatøren har ikke søkt om å bruke oljebasert borevæske. Kjemikalier i lukkede system GFD Suez har søkt om liter kjemikalier i lukkede system, hvorav 102 kg stoff i svart kategori og kg stoff i rød kategori. Det vil ikke være utslipp av kjemikalier i lukkede system. Additivpakkene i kjemikalier i lukkede system er unntatt testing. Stoff som ikke er testet kategoriseres som svarte. Miljødirektoratet anser at bruken av kjemikalier i lukkede system er nødvendig for gjennomføring av aktiviteten, og tillater derfor bruken som omsøkt Utslipp til sjø av borekaks Utslipp av borekaks er regulert i aktivitetsforskriften. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til utslipp av kaks utboret med vannbasert borevæske. Vannbaserte borevæskesystem har vanligvis høyt saltinnhold og inneholder lett nedbrytbare organiske komponenter. Disse kjemikalier gir liten virkning på det marine miljøet. Utslipp av kaks og borevæske med mineralbaserte vektstoffer fører imidlertid til fysisk nedslamming av bunnen nær utslippspunktet, og organismer eksponeres for kakspartikler i vannmassene og på havbunnen. På grunn av at svamp er filtrende organismer, er det grunn til å vente at de kan være følsomme for eksponering av kaks og borevæskesystemer. Det må derfor gjøres særskilte vurderinger av utslippet av kaks og borevæskesystemer i dette tilfellet. Operatøren har søkt om utslipp av ca. 430 m 3 eller tonn borekaks. Ved hjelp av spredningssimuleringer er det beregnet hvilken eksponering svampforekomstene vil bli utsatt for. Simuleringene er gjort på basis av modellerte strømdata, ikke faktiske strømdata fra Byrkje, og operatøren opplyser at det derfor er lagt inn konservative anslag for eksponering. Beregningene er gjort for to aktuelle utslippsarrangement, det ene hvor utslippet fra pilot 9 7/8" og topphull 42" og 26" skjer direkte på sjøbunn, mens utslipp fra boring av de dypere seksjonene skjer fra rigg (18 m under sjøoverflate). I det andre tilfellet skjer utslipp fra alle seksjonene på havbunnen ved at kaks som tas opp på riggen fra de dypeste seksjonene pumpes ned til havbunnen før utslipp. Sedimentasjonen av kakspartikler er noe mindre når all kaks pumpes ned til havbunnen før utslipp enn om kaks fra lavere seksjoner slippes fra rigg. I begge tilfeller er sedimentasjonen av kakspartiklene beregnet konservativt til 1-3 millimeter på nærmeste svamplokasjon og på godt under 1 millimeter for de største lokasjonene for begge utslippsarrangementer. 6

7 Operatøren har videre gjort en vurdering av hvilken miljøskade den beregnede eksponeringen ved de alternative utslippsarrangementene vil føre til. Fordi det ikke er etablert noen terskelverdi for toleranse overfor sedimentering på svamp, har operatøren basert vurderingen på terskelverdiene som benyttes for kaldtvannskoraller (Lophelia). For begge de to utslippsarrangementene finner operatøren at sedimentasjonsraten er lav og i verste fall innenfor terskelverdiene (kaldtvannskoraller) som er vurdert å gi "liten påvirkning" på de områdene (B1, B2, B3 og B4) som er karakterisert ved store forekomster med svamp og som befinner seg m sørvest for borelokasjon. Operatøren konkluderer på denne bakgrunn med at for de identifiserte svampforekomstene er det ingen forskjell av betydning i risiko for miljøskade som følge av eksponering for kakspartikler ved de to utslippsarrangementene. Den sikkerhetsmessig beste løsningen for utslipp av borekaks er å slippe ut kaks fra de nederste seksjonene fra rigg. Operatøren mener derfor at denne løsningen bør velges. Miljødirektoratet finner at det i utgangspunktet er en betydelig usikkerhet i vurderingsgrunnlaget for skadepotensial for svamp idet dette er basert på at sedimenteringsrater som fører til "liten påvirkning" på koraller (Lophelia) også vil føre til "liten påvirkning" på svamp. Etter Miljødirektoratets vurdering er heller ikke effektgrensene for koraller, som brukes i risikovurderingene, tilstrekkelig dokumentert. Dette forsterker usikkerheten i nytteverdien av slike risikovurderinger for svamp. Svamp er vannfiltrerende organismer og kan påvirkes av de små partiklene av barytt og bentonitt fra borevæsken ved at partiklene "klogger" systemet. Miljødirektoratet vil derfor legge til grunn at det er sannsynlig at den nærmeste svampforekomsten B5 (vanlig forekomst) blir skadet eller ødelagt. Risiko for skade på de store forekomstene B1-B4 synes liten, men kan ikke utelukkes. Som et mulig avbøtende tiltak har operatøren plassert borelokasjonen i en skurestripe, fordi det er antatt at opphøyningene vil fungere som en barriere og at fordypingen vil holde på utslippene og redusere spredningen. Det er usikkert om denne effekten blir ivaretatt i modellen. Det er derfor sannsynlig, men ikke sikkert, at spredningen og dermed sedimentasjonen av partikler på svampforekomstene blir mindre enn spredningsmodellen har beregnet. Riggen vil dessuten bruke dynamisk posisjonering og dermed unngå å skade svamp med ankere og ankerkjettinger. Vi har vurdert om føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven 9 bør tilsi at risiko for miljøskade bør unngås ved å la være å tillate kaksutslippet. Vi har kommet til kartleggingene av svampforekomstene, spredningsberegninger og vurderingen av risiko for miljøskade sammen med avbøtende tiltak som nevnt, tilsier at skadeomfanget ved denne boringen er begrenset. Selv om vi ikke har full kunnskap om hvilken betydning dette begrensede skadeomfanget har for svampforekomstene generelt i området eller hvor mye av svampforekomstene på Tromsøflaket som allerede er påvirket, finner vi det ikke sannsynlig at utslippet kan føre til vesentlig skade på naturmangfoldet. Vår vurdering er derfor at føre-var-prinsippet ikke er til hinder for å tillate utslippet. Utslipp av kaks kan unngås helt ved å transportere kaks til land. Dette har sikkerhetsmessige, miljømessige og økonomiske konsekvenser som også må tas med i vurderingen av hvilken løsning som gir minst samlet belastning. Operatøren har estimert en merkostnad på 45 millioner kroner for transport og behandling på land. Miljødirektoratet har i denne saken funnet at miljønytten ved transport til land i ikke står i forhold til ulempene. Vi finner derfor å kunne tillate utslipp av kaks slik det er søkt om. 7

8 Det ventes økende aktivitet i områder med svamp, og det er behov for mer kunnskap om effekter på svamp av utslipp av borekaks for at vi skal være sikrere på å stille riktige krav på riktige områder. Vi setter derfor som vilkår for utslipp av kaks at dette følges opp med undersøkelser under og i etterkant av aktiviteten for å verifisere nivå av partikler i vannkolonnen, sedimentering og for å se på virkninger på eksponert svamp. Operatøren skal sende sitt forslag til program til Miljødirektoratet før boringen starter opp. Utslippsvilkårene spesifiserer mengde borekaks som tillates sluppet ut. 3.3 Utslipp til luft Det er søkt om utslipp til luft av eksosavgassene CO2, NOx, nmvoc og SOx fra forbrenning av diesel til kraftgenerering for leteboringen. Dieselforbruket er beregnet til ca. 60 tonn per døgn. Riggen skal etter planen operere i ca. 47 døgn. Estimerte utslipp (tonn) Aktivitet CO 2 NOx nmvoc SOx Boring og plugging (47 døgn) ,8 På grunn av kort varighet av boreoperasjonene vurderer Miljødirektoratet at utslippene til luft fra de enkelte leteboringene isolert sett er relativt små. Borerigger og boreskip er imidlertid i aktivitet hele året på forskjellige boreoppdrag, og samlet sett gir boreaktiviteten et betydelig bidrag til de nasjonale utslippene, særlig av NOx. Vi ser det derfor som viktig at operatøren søker å minimere utslippene gjennom å velge borerigger og boreskip som gir det miljømessig beste alternativ for kraftgenerering og å holde høyt fokus på energieffektivitet i driftsperioden. Miljødirektoratet vurderer det ikke som hensiktsmessig å fastsette særskilte utslippsgrenser for utslippene til luft for den planlagte leteboringen, men har fastsatt vilkår om å etablere system for å sikre energieffektiv drift og å kunne dokumentere faktiske utslipp. 3.4 Krav til beredskap mot akutt forurensning Operatøren skal i henhold til forurensningsloven 40 sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av akutt forurensning. Beredskapsreglene i HMSforskriftene for petroleumsvirksomheten dekker de fleste områdene innenfor beredskap. Det stilles der blant annet krav til samarbeid, bistand, organisering, test av beredskapsmateriell, miljørisikoog beredskapsanalyser, beredskapsplaner, varsling, fjernmåling, bekjempelse og miljøundersøkelser. Operatøren skal etablere en tilstrekkelig beredskap som sikrer at inntrådt forurensning blir oppdaget så tidlig som mulig, og at utviklingen av forurensningssituasjonen kan følges slik at nødvendige tiltak raskt kan settes i verk for å sikre en mest mulig effektiv bekjempning av forurensningen. For leteboringer er Miljødirektoratets generelle vurdering at det ikke er riktig å sette spesifikke vilkår til bruk av dispergeringsmidler og at vår tillatelse ikke omfatter slik bruk. Vi forventer imidlertid at operatøren legger til rette for bruk og planlegger for dette dersom forventet oljetype kan være dispergerbar og at tiltaket i noen tilfeller kan gi den minste miljøskaden. I en akuttsituasjon må det imidlertid innhentes tillatelse fra Kystverket til bruk av dispergeringsmidler. Det er viktig at operatøren gjør et godt forarbeid slik at en søknad kan sendes så raskt som mulig og gi best mulig grunnlag for Kystverkets behandling. Utfylling av beslutningsskjema for bruk av dispergeringsmidler for gitte scenarioer fra beredskapsanalysen vil være en viktig del av et slikt forarbeid. Vi stiller derfor krav om at dette gjøres. 8

9 Kravene er fastsatt etter en samlet vurdering av blant annet resultatene fra miljørisiko- og beredskapsanalyser, operatørens vurdering av muligheter for å innhente utstyr og erfaringene fra områdeberedskapen i regionen. Miljørisiko- og beredskapsanalyse er basert på forventet oljetype som Skrugard råolje. Det er beregnet utblåsningsrate og- varighet hhv 902 Sm 3 /døgn og 9,4 døgn for overflateutblåsing og 660 Sm 3 /døgn og 12, 8 døgn for sjøbunnsutblåsing. Søkeren opplyser at det etter beregningen er gjort noen mindre justeringer på brønndesign som gir noe endret utslippsvolum, men som gir lite utslag i miljørisiko. En utblåsing fra Byrkje vil ha størst konsekvenser for sjøfugl i åpent hav. Det forventes lite stranding av olje og således liten miljørisiko for strandhabitat. Miljørisiko er størst for sjøfugl i åpent hav i vintersesongen med 11,8 % av akseptkriteriet for moderat miljøskade beregnet for alke, og tilnærmet like stor for krykkje. Det forventes små eller ingen effekter på strandhabitat, pattedyr og fisk. Oljedriftssimuleringen viser liten sannsynlighet for stranding av olje langs kysten ved en overflate eller sjøbunnsutblåsning. Korteste ankomsttid til land er beregnet til 23 døgn og med størst treffsannsynlighet i Gamvik kommune. Oljedriftsmodelleringen viser ikke sannsynlighet for treff av olje langs den definerte iskanten, og iskant er derfor ikke behandlet videre i miljørisikoberegningene. Analysene konkluderer med at beredskapsbehovet vil ivaretas av 3 NOFO systemer i barriere 1 og 2, uavhengig av sesong, og hvor responstid for første opptak er 3 timer fra oppdaget hendelse og for fullt utbygd barriere 1 og 2 er 39 timer fra oppdaget hendelse. Responstid for å oppdage akutt forurensning er satt til 3 timer etter hendelsen. Kystverket har pekt på at fjernmåling kan løses ved økt frekvens av satellittscener og hyppigere overflygninger av NOFO og Kystverkets overvåkingsfly. Miljødirektoratet vurderer dette som aktuelt i spesielt kritiske/sårbare områder, men har for denne leteboringen ikke funnet det nødvendig å kreve slike tiltak. Miljødirektoratets krav til beredskap er basert på operatørens anbefalte beredskapsløsning. 4 Tilsyn Miljødirektoratet vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir overholdt. Dette er blant annet beskrevet i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten. 5 Gebyr I forurensningsforskriften, kapittel 39 er det fastsatt at operatøren skal betale et gebyr på kr for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Behandlingen av søknaden er plassert i sats 3 under Vi vil sende en faktura på beløpet i separat post. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. 6 Klageadgang Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Miljøverndepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra 9

10 underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Miljødirektoratet eller Miljøverndepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og annet av betydning for saken. Miljødirektoratet vil sende kopi av dette brevet med vedlegg til berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste. Med hilsen Miljødirektoratet Ann Mari Vik Green fungerende seksjonssjef Anne-Grethe Kolstad sjefingeniør Vedlegg: Tillatelse med vilkår Kopi til: Petroleumstilsynet, Postboks 599 Sentrum, 4003 Stavanger Oljedirektoratet, Postboks 600 Sentrum, 4003 Stavanger Fiskeridirektoratet, Postboks 185, Sentrum 5804 Bergen Kystverket, postboks 1502, 6025 Ålesund Statens Strålevern, postboks 1332 Østerås 10