Trygghetspakken i hjemmet rapport fra «følge med forskning i Lister»

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Trygghetspakken i hjemmet rapport fra «følge med forskning i Lister»"

Transkript

1 Trygghetspakken i hjemmet rapport fra «følge med forskning i Lister»

2

3 i

4 RAPPORT Trygghetspakken i hjemmet rapport fra «følge med forskning i Lister» Senter for ehelse og omsorgsteknologi Besøksadresse: Universitetet i Agder Campus Grimstad Jon Lilletuns vei Grimstad Telefon: e-post: Forfatter: Finansiering Carl Erik Moe og Geir Sigmund Nilsen Lister / Helsedirektoratet Rapport nr URL Prosjekt ISBN Dato Antall sider Gradering Åpen Sammendrag Rapporten er utarbeidet etter et vunnet anbud på følge med forskning for Lister regionen. Programmet har som målsetting å sikre at velferdsteknologi blir en integrert del av tjenestetilbudet i omsorgstjenestene innen Som del av prosjektet har Helsedirektoratet gitt Lister-kommunene i oppgave å utvikle og implementere 50 trygghetspakker innen utgangen av Formål med prosjektet er utprøving av «teknologi som kan gi eldre økt livskvalitet og mulighet til å mestre egen hverdag». Kommunene som deltar i programmet har valgt seg ut sine egne forsknings- og innovasjonsspørsmål. Lister har, etter dialog med UiA valgt å fokusere på «Nytteverdi for pårørende og brukere» Arbeidet ble gjennomført med en kvalitativ tilnærming. Det er utført intervjuer i tre av de seks kommunene i Lister med totalt ti informanter. Vi ser på hvilke erfaringer brukere, pårørende og ansatte har med bruk av teknologi med fokus på nytteverdi. Det ble benyttet semistrukturerte intervju som tar utgangspunkt i WHO (Worlds Health Organization) sitt skjema QOL (Quality of Life livskvalitet), intervjuguiden fokuserer

5 T R Y G G H E T S P A K K E N I H J E M M E T, S E N T E R F O R E H E L S E O G O M S O R G S T E K N O L O G I, på livskvalitet ved bruk av velferdsteknologi. (http://apps.who.int/iris/bitstream/10665/77774/1/who_msd_mer_rev _eng.pdf?ua=1) Det var ulike erfaringer med effekten av teknologien. Enkelte brukere så at teknologien ga bedre livskvalitet både for bruker selv, og også for pårørende. Det var også tilfeller som ikke ga bedre livskvalitet. Oppfølging i etterkant av utplassering av ny teknologi var viktig for å lykkes med implementeringen. Opplæring av helsepersonell, pårørende og bruker selv viste seg også å være viktig for å oppnå effekter med bruken av teknologi. iii

6 INNHOLD 1 Innledning Bakgrunn Kontrakt og prosjektdeltakere Metode Forskningsdesign Forskningsetikk Datainnsamling Kontakt med prosjektgruppa Teknologi Safemate Sensorteknologi Døralarm Resultater Drøfting Veien videre, anbefalinger Referanseliste og pekere Vedlegg Vedlegg 1. Tilbud til Lister Trygghetspakken i hjemmet Vedlegg 2. Intervjuguide Vedlegg 3. Samtykkeerklæring Vedlegg 4. Utdypende forklaring av hva studien innebærer Vedlegg 5. Personvern Vedlegg 6. Samtykkeerklæring... 38

7 v T R Y G G H E T S P A K K E N I H J E M M E T, S E N T E R F O R E H E L S E O G O M S O R G S T E K N O L O G I, 2 015

8

9 F O R F A T T E R ( E ) ] [ T I T T E L U T E N U N D E R T I T T E L ], S E N T E R F O R E H E L S E O G O M S O R G S T E K N O L O G I, INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN Denne rapporten er lagd som en del av prosjektet: «Trygghetspakken i hjemmet», på oppdrag for Lister. Lister-kommunene (Sirdal, Flekkefjord, Kvinesdal, Hægebostad, Farsund og Lyngdal) er 6 av 32 kommuner som deltar i Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi (NVP) i helse- og omsorgstjenestene i regi av Helsedirektoratet. Programmet har som målsetting å sikre at velferdsteknologi blir en integrert del av tjenestetilbudet i omsorgstjenestene innen Som del av prosjektet har Helsedirektoratet gitt Lister-kommunene i oppgave å utvikle og implementere 50 trygghetspakker innen utgangen av Prosjektet er omtalt på Listerkommunene var blant de over 200 kommuner som søkte om å delta i NVP. Det ble holdt dialogmøte med 30 prosjekt, før det ble valgt ut 10 prosjekt med i alt 32 kommuner i ulike nettverk. I tillegg til Lister ble Østre Agder med Grimstad, Arendal og Risør valgt ut. 8 av prosjektene prøver ut trygghetspakke i en eller annen form. Velferdsteknologiprogrammet er planlagt fram til Frem til 2016 skal løsninger prøves ut og verktøy og modeller tas frem. Deretter skal løsninger spres til kommunene. Rammene for programmet er gitt i Meld. St. nr. 29 ( ) «Morgendagens omsorg», og gjennom revidert nasjonalbudsjett for Programmet har et kommunalt perspektiv, der tjenesteinnovasjon er et sentralt virkemiddel. Hovedoppgavene er: Utvikle og prøve ut velferdsteknologiske løsninger i kommunene Skape og spre kunnskap om velferdsteknologi Bidra til gode modeller for innføring og bruk av velferdsteknologi Kompetanseheving Etablere standarder og IT-arkitektur for velferdsteknologi 1

10 Kommunene som deltar i programmet fra starten (2014) har fått nasjonale forpliktelser som skal komme alle landets kommuner til gode. De har deltatt i et nasjonalt nettverk som samlet opp erfaringer fra prosjektene og som skulle bidra med erfaringer til et standardiseringsarbeid på velferdsteknologiområdet. Alle prosjekter fikk som krav å knytte til seg et forskningsmiljø som skulle dokumentere effekter på tjenestekvaliteten, for brukere, pårørende og ansatte i helse- og omsorgstjenestene som helhet. På denne bakgrunn valgte Listerkommunene å forespørre tre ulike forskningsmiljø om bistand i arbeidet til en fast pris ( NOK). Universitetet i Agder v/senter for ehelse og omsorgsteknologi ble valgt ut til å gjøre dette arbeidet (tilbud, se vedlegg 1). Formål med prosjektet er: «utprøving av «teknologi som kan gi eldre økt livskvalitet og mulighet til å mestre egen hverdag». Kommunene som deltar i programmet har valgt seg ut sine egne forsknings- og innovasjonsspørsmål. Lister har, etter dialog med UiA valgt å fokusere på «Nytteverdi for pårørende og brukere». Vi har underveis i arbeidet imidlertid også samlet noe data om kvantitative effekter for helse- og omsorgstjenesten, men i og med at dette ikke er systematiske data, har vi ingen mulighet til å trekke mer generelle konklusjoner. 1.2 KONTRAKT OG PROSJEKTDELTAKERE Kontrakt mellom UiA og Lister om forskningsprosjekt ble inngått Prosjektet skulle fokusere på: 1. kvalitativ effekt av utprøvd Trygghetspakken og 2. kvantitativ (kost/nytte) av utprøvd Trygghetspakken. Etter dialog med prosjektledelsen ble det enighet om at det ikke var rom for forskning på både kvalitativ og kvantitativ effekt av trygghetspakken innenfor rammene av anbudet. Tidsaspektet og antall timer til rådighet til forskningsarbeidet gjorde at det ble en kvalitativ tilnærming til effekt av trygghetspakken. I prosjektet ble det fokusert på Quality of Life (QoL) med kvalitative intervju som metode.

11 T R Y G G H E T S P A K K E N I H J E M M E T ], S E N T E R F O R E H E L S E O G O M S O R G S T E K N O L O G I, Kommunene har også ønsket kunnskap om organisering av alarmtjenestene, og hvilken av de ulike modellene som egner seg best. Vi ønsket å bidra med innspill til dette, men på grunn av tidsaspektet var det ikke her mulig å ta det med som en del av forskningsspørsmålet. Dette ble i etterkant et forskningsspørsmål som professor Rune Fensli så på i et annet prosjekt for Lister regionen. Prosjektet baserer seg på følge-med forskning. I dette ligger det at UiA både samler inn data fra prosjektet, og bidrar underveis ved behov med noe råd og innspill. UiA er også ansvarlig for arbeid med søknad til NSD (Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste), samt REK (Regional etisk komite). Følgende personer ble knyttet til prosjektet: Førstelektor Carl Erik Moe, Senter for ehelse og omsorgsteknologi/institutt for Informasjonssystemer. Moe fungerte som prosjektleder. Høgskolelektor Geir Sigmund Nilsen, Senter for ehelse og omsorgsteknologi/institutt for Vernepleie. Han deltok som prosjektmedarbeider. Nilsen utførte hoveddelen av forskningsarbeidet inklusive datainnsamling og analyse Førsteamanuensis Rune Fensli, Senter for ehelse og omsorgsteknologi/institutt for IKT deltok som prosjektmedarbeider, og arbeidet spesifikt med alarmmottak (se egen rapport) Administrativ leder Ragni MacQueen Leifson, Senter for ehelse og omsorgsteknologi, fungerte som adm. leder for dette prosjektet. 3

12 2 METODE I tråd med føringene fra Helsedirektoratet har vi valgt å fokusere på nytteverdi. Vi fokuserte på kvalitativ nytte for brukere og pårørende. Gjennom noen uformelle samtaler med ansatte har vi også studert nytten for de kommunale tjenestene. Vi skulle undersøke hvilken effekt velferdsteknologi har på livskvalitet for brukerne. Vi utarbeidet en prosjektplan i samarbeid med oppdragsgiver, og den ble i noen grad tilpasset leveranse og implementering av trygghetspakkene. Et godt forskningsopplegg innebærer at vi kan samle data gjerne både i forkant og parallelt med implementering. Implementering startet før vi kom i gang, det kan innebære at forskningsmulighetene ble mindre. 2.1 FORSKNINGSDESIGN Måling av kvalitativ nytte forutsetter kvalitative data. Intervjuer ble gjort med et utvalg brukere, pårørende og ansatte som har ansvar for de aktuelle brukerne. Dette kan gjøres etter implementering. Fokus for disse intervjuene var nytte for brukerne og deres pårørende. Vi brukte et skjema for å måle livskvalitet for brukere og pårørende av velferdsteknologi. Det ble forsøkt å samle inn data fra alle de 6 kommunene, men det viste seg vanskelig å få informanter fra alle kommuner. Vi fikk innhentet data fra 3 av 6 av de aktuelle kommunene. Et endelig forskningsdesign er avhengig av forskningsspørsmålene dette ble derfor spesifiserte nærmere i dialog med oppdragsgiver.

13 T R Y G G H E T S P A K K E N I H J E M M E T ], S E N T E R F O R E H E L S E O G O M S O R G S T E K N O L O G I, FORSKNINGSETIKK Habilitetsspørsmål må vurderes når man som forskningsinstitusjon engasjeres for å vurdere effekten av implementert teknologi. Det avgjørende for om det foreligger et habilitetsproblem er ikke om UiA har vært brukt som leverandør av kompetanse inn mot konkrete prosjekter, men om det kan sies å foreligge en interesse hos UiA i at en skal komme til bestemte konklusjoner. Denne interessen må være konkret og identifiserbar. Et eksempel på dette vil være dersom UIA har et vesentlig økonomisk kontraktsforhold, og hvor UiA gjennom sin rolle i prosjektet ønsker å bidra til å videreføre prosjektet. Dette er vi oppmerksom på, og vi har så langt det lar seg gjøre vært objektive i forhold til nytteeffekten for kommunen. 2.3 DATAINNSAMLING I og med at vi har valgt å fokusere på nytte for brukere og pårørende så har vi hatt behov for å gjennomføre en kvalitativ undersøkelse og intervjue brukere. Derved har vi fått mulighet til å stille inngående spørsmål til de enkelte respondentene, og tilpasse spørsmålene til den enkelte. Samtidig er det begrenset hvor mange en har mulighet til å intervjue. Det er ikke mulig å intervjue mer enn et lite utvalg brukere og pårørende innen prosjektets ressurs- og tidsramme. Kommunene som skal delta i det nasjonale programmet blir spydspisser i en satsing som skal se på hvordan og i hvilken grad velferdsteknologi skaper større trygghet, økt mestring og livskvalitet for den enkelte (ansatte, pårørende eller bruker av teknologien). Prosjektet fokuserer på kvalitativ nytte intervjuer skal gjennomføres, en ansatt, en pårørende og en bruker av velferdsteknologi i hver kommune er utgangspunktet. Intervjuene gjøres etter implementering av teknologien. Kommunene valgte selv ut sine informanter. I prosjektsøknaden sto det at man kunne ønske å intervju personer med utviklingshemming. Erfaringer knyttet opp mot bruk av velferdsteknologi for personer som er avhengig av mye hjelp, og som kan bli mere selvstendige ved å ta i bruk velferdsteknologi kan være særdeles nyttige erfaringer å ha med seg videre. Dette er en brukergruppe som tradisjonelt ikke er med i slike prosjekt som kan være nyttig å se på i denne sammenhengen. 5

14 UiA skulle få informanter som har erfaring med bruk velferdsteknologi. Ved kvalitative tilnærminger må vi som forskere etablere ett skarp blikk på utvalgets egenart og den betydning dette har for overførbarhet av kunnskapen som utvikles. Et utvalg skal settes sammen slik at det inneholder materiale om det vi ønsker å si noe om når vi har gjennomført studien (Malterud, 2003). Utvelgelsen av informanter er en viktig prosess og avgjørende for resultatene som kommer frem gjennom intervjuene. I samarbeid LISTER fant vi frem til ulike informanter for intervjuer. Det ble valgt intervjupersoner fra fire ulike kommuner. Ulike roller og kommuner kan gi ulike innfallsvinkler og beskrivelser av nytteverdien av trygghetpakken for ansatte, pårørende og brukere. Det har vært utfordringer å få informanter til prosjektet. Implementeringen av trygghetspakken tok fart først etter sommeren og det var først i etterkant av det at vi fikk informanter vi kunne intervjue. Prosjektet har ikke klart å få informanter i tråd med intensjonen. Det har vært foretatt intervju i 3 av de 6 kommunene, som vi planla. Antall informanter er 10 stykker. 2 brukere av velferdsteknologi, 5 pårørende og 3 ansatte. I utgangspunktet hadde vi målsetning om 6 brukere med pårørende og ansatte. Det har vært noen utfordringer knyttet til et noe skjevt utvalg. Av mailkorrespondansen ser vi at oppdragsgiver (Lister) spør etter kandidater med gode erfaringer med bruk av velferdsteknologi. Med gode erfaringer «leser vi» at det er de som har positive erfaringer med bruken av velferdsteknologi. Det positive med å intervjue de med gode erfaringer er at man kan spre suksesshistorier som ringer i vannet. Faren er at vi får et bilde som bare delvis er riktig, og ikke fanger opp mulige problemer og utfordringer. Status - Antall intervjuede: I alt er 10 personer intervjuet. Det er 3 brukere av velferdsteknologi, 3 ansatte og 5 pårørende. Prosjektgruppens deltakere gjorde mange purringer ut til de involverte kommunene, men det lyktes ikke få tak i flere brukere og ansatte, og mye av årsaken er knyttet opp mot det korte perioden fra trygghetspakken ble etablert til vi måtte foreta intervju. De intervjuede var fra tre forskjellige kommuner, men med hovedvekt på en kommune hvor 4 av 10 intervjuer ble gjennomført.

15 T R Y G G H E T S P A K K E N I H J E M M E T ], S E N T E R F O R E H E L S E O G O M S O R G S T E K N O L O G I, Vi har videre hatt uformelle samtaler med helsepersonell som har vært involvert i utplasseringen av velferdsteknologien. Der har fokus vært på rutiner for implementering, hvordan utvelgelsen av de som skal ha velferdsteknologi har vært og rutiner for oppfølging i etterkant av implementeringen. Det ble benyttet semistrukturerte intervju som tar utgangspunkt i WHO (Worlds Health Organization) sitt skjema QOL (Quality of Life livskvalitet), intervjuguiden fokuserer på livskvalitet ved bruk av velferdsteknologi. (http://apps.who.int/iris/bitstream/10665/77774/1/who_msd_mer_rev _eng.pdf?u a=1) Intervjuene ble gjennomført i hjemmet til brukerne og pårørende samt på de ansattes arbeidsplass, dette ble gjort for at det skulle være en mest mulig kjent «setting», de skulle være på hjemmebane. Ett intervju av en foresatt ble foretatt på kontoret til hjemmesykepleien. Intervjuene ble gjennomført av en person med unntak av det første intervjuet. Alle intervjuene ble gjennomført ved hjelp av båndopptaker. Det ene intervjuet som ble gjort av to stykker fra UiA gjorde at vi fikk nyttige erfaringer som ga oss mulighet til å bli godt kjent med intervjuguiden samt gjøre noen små endringer for å bedre den. Samtalen fra intervjuene ble i etterkant transkribert. Gjennom transkriberingen har vi forsøkt å bevare mest mulig av det som skjedde i intervjusituasjonen. Notatene er viktige når teksten senere skal tolkes og analyseres. Det anbefales å skrive ut intervjuene selv. På den måten gjenopplever vi møtet med intervjupersonen, kan komme på nye ting som hendte og får nye tanker om tolkninger av teksten som ikke ble notert under intervjuet (Dalland, 2007). Transkriberingen har vært gjort fortløpende etter at intervjuene var gjennomført. Samtlige intervjuer er transkribert av samme person, den som gjennomførte intervjuet. 7

16 2.4 KONTAKT MED PROSJEKTGRUPPA Det ble startet et formelt samarbeid med LISTER regionen i mai 2014 etter at anbudet ble tilbudt UiA. I forkant hadde det vært spredt kontakt mellom UiA og Listerregionen. UiA har hatt flere samarbeidsmøter internt for å diskutere fremdrift og hvordan man skal gi en best mulig forskning til Lister. Vi har valgt å holde jevn kontakt gjennom hele prosjektet for derved å kunne formidle resultatene underveis, slik at prosjektgruppen skulle kunne benytte seg av disse. Det har vært skypemøter, telefonmøter og prosjektgruppen har møtt hverandre 2 ganger i Kvinesdal og 1 gang i Kristiansand. Ut over denne kontakten har det vært løpende orientering om status via epost. UiA har deltatt på to av fem samlinger i regi av helsedirektoratet, en gang i Trondheim og en gang i Oslo.

17 T R Y G G H E T S P A K K E N I H J E M M E T ], S E N T E R F O R E H E L S E O G O M S O R G S T E K N O L O G I, TEKNOLOGI Teknologien var en viktig del av dette prosjektet, et viktig funn var at kjennskap til og erfaring med teknologien var viktig for å få til en vellykket implementering. Samtidig så kan det tenkes at andre teknologier ville gitt andre resultat. Vi vil derfor presentere kort de teknologiene som er brukt hos våre respondenter. 3.1 SAFEMATE Safemate er en sikkerhetsalarm som sender informasjon om hvor en er til den som er lagt inn som mottaker av alarmen. Man kan legge inn opptil 4 telefonnummer som blir oppringt når alarmen utløses. Den første som svarer kan en snakke med. I casen vår var det ektemannen som var den som ble oppringt. Alarmen var ikke tilkoblet det kommunale hjelpeapparatet. Man kan spores via GPS-en hvert 10. minutt når alarmen er aktivert. En vil da kunne se på et kart eller via en smarttelefon kunne finne den som vil ha hjelp. Med GPS blir posisjonen tilgjengelig på kartet i din brukerprofil via web eller en smarttelefon. Samtidig mottar alle som er definert som mottakere en SMS med din posisjon. I tillegg sender den ut signaler hver time som gjør at man uavhengig om alarmen utløses kan finne ut hvor personen som har på seg Safemate befinner seg. Den har en størrelse på 87 x 52 x 20mm og veier 79 gram. Det var to av brukerne som hadde denne typen teknologi. 9

18 3.2 SENSORTEKNOLOGI Det var en av brukerne som hadde denne formen for teknologi. Det var installert en sensor for automatisk lys på soverom og på badet. Bevegelsessensoren reagerer på infrarød varmestråling og bevegelse. Sensoren registrerer en persons infrarøde varmestråling når personen beveger seg, og en funksjon settes i gang. I dette tilfellet tennes lyset. Tidsforsinkelsen er den tid som lyset forblir tent, etter at siste bevegelse er detektert. Denne tiden kan innstilles trinnløst. Man kan innstille lysnivået til det nivået man ønsker lyset tent. Lyssensoren registrer lysstyrken, og avhengig av luxinnstillingen slår den lyset av eller på ved behov. En bevegelsessensor registrerer bevegelse via stråler som mottas gjennom en linse. Linsen er oppdelt i felter. Sensorens detekteringsområde er avhengig av antall soner og hvordan sonene brytes. Bevegelsessensorene kan brukes både til innendørs og utendørs lys-styring. Systemet sies å kunne tilpasses nøyaktig de lokaliteter som ønskes styrt automatisk. Fordelen til bevegelsesstyrt lys er at lyset kun er tent når det er behov.

19 T R Y G G H E T S P A K K E N I H J E M M E T ], S E N T E R F O R E H E L S E O G O M S O R G S T E K N O L O G I, DØRALARM Trygghetspakke med dørvarsling til nattjeneste lokalisert i nærheten på et omsorgssenter/sykehjem. Alarmen var aktiv mellom kl og Inngangsdøren hos den aktuelle brukeren har en døralarm som er aktivert mellom kl og Døralarmen vil kunne gi et varsel om at den demente eller den hjelpeavhengige går ut og alarmen går til hjemmetjenesten/sykehjemmet som igjen vil kunne hente vedkommende. Bildet under er av alarmen hos brukeren som hadde installert døralarm. 11

20 4 RESULTATER Det har vært viktig å spre kunnskap og erfaring med trygghetspakken i prosjektet. Dette er gjort gjennom flere samarbeidsmøter med ressurspersoner i Lister regionen der fokus har vært å dele informasjon om hvor langt man har kommet og erfaringer den enkelte kommunen har gjort seg ved innføringen av teknologien. Vårt arbeide har også vært presentert underveis på Erfaringskonferansen i Kvinesdal, (http://lister.no/helse/velferdsteknologi-telemedisin/514-konferanse-ogsamlinger/738-erfaringskonferansen-2014), med deltakere både fra Vest og Aust Agder samt representanter fra Helsedirektoratet. Valg av teknologi og utplasseringen av denne var nøye gjennomtenkt for å prøve å få vellykkede erfaringer. På tross av dette kommer det frem gjennom intervjuene at det ikke alltid er like enkelt å sette i gang med slike hjelpemidler som man skulle tro. Intervjuene viser at helsepersonell har vært skeptiske eller har en avventende holdning til å ta i bruk teknologi i yrkesutøvelsen og i kontakten med brukerne. Bakgrunnen for dette er, i følge informantene, mangel på kunnskap om teknologi. Det å vite hva som finnes av teknologi som kan være nyttig for den enkelte er vanskelig. Det er ikke noe direkte motvilje, men de ansatte synes nok heller at det er vanskelig å finne den riktige teknologien som hjelper enten ansatte, pårørende eller bruker selv. Noen informanter forteller at det i begynnelsen var vanskelig å få helsepersonell til å engasjere seg. Gjennom intervjuene kom det frem at ingen av de eldre brukte kommunikasjonsteknologi utover vanlig telefon eller mobiltelefon. De så ingen vits i å lære noen nye ting som å surfe på internett eller gjøre bruk av Skype. En av de intervjuede hadde tilgang til internett, men brukte det ikke selv. 3 av de 6 kommunene har gjennomført ulike løsninger innenfor trygghetspakkene, fordi de vil skaffe seg erfaringer med reell bruk. Det er foreløpig begrensede erfaringer med teknologi som er installert hjemme hos brukere. I slutten av oktober måned var det implementert i alt 81 trygghetspakker i de seks kommunene. Det er derved vanskelig å si hvilken effekt trygghetspakkene har eller vil få. Vår forskning har vært preget av at informantene hadde relativt kort erfaring med bruken av teknologien.

21 T R Y G G H E T S P A K K E N I H J E M M E T ], S E N T E R F O R E H E L S E O G O M S O R G S T E K N O L O G I, Intervjuene i undersøkelsen har vært gjenstand for en analyse ved en systematisk gjennomgang av materialet for å finne punkter som kan ha noe å gjøre med nytteeffekt og med livskvalitet for de som er brukere eller administrerer velferdsteknologien. Det ble markert med farger i teksten der intervjuene har noe med effekt for enten bruker eller pårørende å gjøre. Undersøkelsens omfang gjorde at den transkriberte teksten ikke kunne analyseres på en mer avansert måte enn dette. Intervjuene av de ansatte, pårørende og tre brukere av velferdsteknologi var av varierende kvalitet av ulike årsaker. Vi kan likevel trekke en del konklusjoner. Hvis vi ser kommunene under ett, er det gjennomført forsøk med ulike typer teknologi som er ment til å løse ulike typer problemer. Forsøkene har vært rettet mot å få erfaringer med både selve teknologien, konsekvenser for tjenesteorganiseringen og kommunikasjonen og samspillet mellom de som har deltatt. I alle forsøkene har det deltatt brukere, pårørende og helsepersonell. Det kan deles inn i forsøk med teknologiske systemer som kan betjenes av beboeren/brukeren og systemer der beboeren/brukeren ikke trenger å forholde seg til den for at den skal virke. Bevegelsessensorer er eksempel på det sistnevnte. Forsøk med styringssystemer i boliger har dreid seg om å få erfaringer med automatisert styring av lys, låser etc., og varsling dersom det oppstår uønskede hendelser. Erfaringer helsepersonell har gjort med nøkkelfritt låssystem er at de ikke alltid virker av ulike årsaker, og at de dermed tar med seg vanlig nøkkel som backup for å sikre seg å komme inn når de går på hjemmebesøk. En informant hadde utprøvingen av Memoplanner, men kona til den intervjuede ble så irritert når hun fikk beskjed om at det var natta, at hun i gjorde det motsatte av hva stemmen på memoplanneren sa. Denne ble demontert etter kort tid og erstattet av en døralarm som fungerer etter intensjonen. Brukerne av teknologien har vært i alderen ca. 50 til 90 år, noen med begynnende kognitiv svikt (demensdiagnose), og ellers personer som har fått en sviktende fysisk helse av ulike årsaker. Pårørende har enten vært ektefelle eller voksne barn. De har hatt en viktig rolle som pådrivere ved at de har oppfordret ektefelle eller foreldre til å gjøre bruk av teknologien for å gi dem en ekstra trygghet i hverdagen. 13

22 Flere av informantene har opplevd at teknologien ikke virket som forventet. Andre har opplevd at det har gitt dem en økt trygghet og en bedre livskvalitet ved at den fungerer etter intensjonen. Når det gjelder bruken, har behovet for tilpasset opplæring av brukerne vært undervurdert. Noen av de eldre/foresatte har ikke husket instruksjoner som er gitt, eller de opplever at det ikke ble satt av noe/nok tid til opplæring om hvordan hjelpemiddelet skulle fungere. De har heller ikke visst nok om mulighetene hjelpemiddelet som er installert hos dem har. De ønsker også å vite mer om hvilke andre hjelpemidler som kunne være aktuelle for dem selv eller for foresatte. De hadde et ønske om en katalog hvor hjelpemidler som var tilgjengelig for dem. Brukere/beboere opplevde at tjenesten svarte på henvendelser fra dem om problemer, men at helsepersonellet de kom i kontakt med ikke alltid selv visste om hvilke muligheter som var tilgjengelig for å løse problemene for dem. Disse resultatene gir et bilde av at teknologien ga «økt livskvalitet og mulighet til å mestre egen hverdag» i en del tilfeller og ga derigjennom «nytteverdi for brukere og pårørende», men at det også var tilfeller hvor teknologien ikke ga den ønskede gevinst. I enkelte av tilfellene kan det skyldes at teknologien ikke virket som forventet eller at tilpasset opplæring ikke har vært gitt i tilstrekkelig grad. Det er derved mulig å oppnå enda bedre resultater. Vi vil også peke på de erfaringer vi har gjort med samarbeidsformen gjennom dette prosjektet. Som nevnt i kapittel 1.2 har forutsetningen for prosjektet vært at UiA skulle bidra med råd og innspill underveis i stedet for å kun komme med resultater i etterkant i form av en evaluering. Og som nevnt i kapittel 2.4 har det vært jevnlig og relativt hyppig kontakt. Vi har gjennom dette prosjektet erfart en prosjektledelse som har vært meget interessert i våre innspill og som har anvendt disse på en profesjonell måte.

23 T R Y G G H E T S P A K K E N I H J E M M E T ], S E N T E R F O R E H E L S E O G O M S O R G S T E K N O L O G I, DRØFTING Et viktig perspektiv for at kommunene skal lykkes er at teknologien først har sin berettigelse når den er et av flere elementer i utviklingen av omsorgstjenester for de som bor i Lister regionen. Teknologien i seg selv vil bare kunne løse en svært avgrenset oppgave. Når teknologien finner nye måter å brukes på vil dette kunne bidra til innovasjon. Utvalget informanter er begrenset og det er viktig å si at det ikke kan trekkes generelle konklusjoner på bakgrunn av de resultatene som kommer frem gjennom undersøkelsen. Det var flere av informantene og pårørende som så verdi av å benytte seg av velfersteknologi. Safematen som vi kan se på som en utvidet trygghetsalarm ble benyttet av en av de intervjuede som så en stor nytte i å få en frihet som han ikke hadde før safematen kom i bruk. "Absolutt, for nå kan jeg gjøre hva jeg vil holdt jeg på å si. Det kunne jeg ikke før jeg fikk den." Det å treffe med teknologien og at det gjøres en riktig vurdering av hvilken teknologi som passer i hvert enkelt tilfelle er derfor viktig. Et annet aspekt som også er viktig er at teknologien baseres på robuste løsninger. Forskning viser at det er en viktig faktor for at teknologien skal bli tatt i bruk. I dette tilfellet har man truffet riktig på teknologien som man har implementert. Dette samsvarer også med forskning som er gjort omkring dette. (Carswell et al., 2009; Grut & Hem, 2012; KS, 2014) Dersom velferdsteknologi skal være et verktøy for å strukturere og organisere daglige gjøremål, må teknologien være tilpasset denne variasjonen. Tilpasning av teknologien er også en viktig del av veikartet til KS (2014) "For nå kan jeg jo gå på butikken og jeg kan gå på besøk. Ja jeg har jo kjørt dattera til XX og hun har trykt på knappen mens jeg var der og det virker. Vi har brukt det en del." 15

24 Dette er nok et eksempel på at man har truffet riktig med den teknologien man har installert i hjemmet. Ved å treffe på riktig type teknologi får man gode effekter ute hos brukerne som gjør at de blant annet kan få en økt frihet. Videre ser man at teknologien også kan brukes som kommunikasjonsteknologi for å tilkalle hjelp. Her har brukerne av teknologien funnet måter å benytte seg av den som virker hensiktsmessig for dem. Et eksempel på dette er: "Ikke akkurat som nød, men det er når jeg er ute og hun er inne, og det er noe jeg skal hjelpe henne med da trykker hun på knappen for hjelp." Videre har bruker av teknologien gode erfaringer med å bruke den for å få hjelp eller kontakt. Tidligere opplevde personen at det å rope var den eneste måten å tilkalle ektefelle på, men safematen blir nå brukt til å komme i kontakt med ektefellen. " Når det er godt for ham er det godt for meg. Ja e trykker jo på knappen for å få tak i ham. Tidligere måtte jeg jo ut å rope på ham. Men nå er det bare å trykke på den. Det er altså så mye greiere." Dette sitatet er viser tydelig at brukeren av teknologien er fornøyd med måten det virker på. Pårørende opplever også at de har fått en økt fleksibilitet som de ikke tidligere hadde når teknologien ikke var installert. Dette er en effekt som kan være viktig for at pårørende ikke skal bli for slitne og være bundet opp mot eget hjem unødvendig. "Økt fleksibilitet for pårørende - kan dra på turer de ellers ikke kunne tidligere". Videre har pårørende og ektefelle også opplevd en trygghet ved at man har installert døralarmer. Sitatet under er illustrerende for dette. "Nå sover jeg godt om natten" (pårørende) Andre effekter som for kommunen er at pårørende tar "alarmer" ved at den som har safematen ringer opp ektefelle for å be om hjelp til å komme opp fra sofa eller hvis de har falt. Ektefelle ser om det er mulig å hjelpe uten å tilkalle hjemmesykepleien. Ektefelle uttaler: "Jeg tar alarmer som hjemmetjenesten tok tidligere nytte for kommunen"

25 T R Y G G H E T S P A K K E N I H J E M M E T ], S E N T E R F O R E H E L S E O G O M S O R G S T E K N O L O G I, Dette viser at det kan være et potensiale for at kommunen kan spare hvis safematen er koblet opp mot pårørende. Men det er viktig å ikke trekke for raske konklusjoner utfra et lite grunnlag i denne undersøkelsen av informanter som bruker dette. Under intervjuene og i de uformelle samtalene kom det frem et ønske om en katalog over hjelpemidler for å se hva teknologi som er tilgjengelig for dem. De opplevde at det er mange muligheter, men ikke helt hva som var mulighetene for de pasientene de hadde eller tilgjenglig for pårørende. KS veikart (2014) og undersøkelsen til Grut & Hem (2012)viser også til at det er viktig at teknologien er kjent for ansatte og brukere. "Det eneste jeg savner er en katalog over hjelpemidler, da kunne jeg ha fått tips om andre hjelpemiddel vi kunne bruke." Så det å gjøre teknologien kjent for både ansatte og pårørende er en jobb å gjøre. Det ligger mye informasjon på hjemmesidene til Lister, men det er ikke alltid like enkelt å finne informasjon når mye er tilgjengelig som det er på hjemmesidene til Lister. Videre kan det være en utfordring at ansatte har ulike stillingshjemler fra 13% opp til 100% stilling og gjøre dem kjent med alle kjent med alle ulike muligheter som er ved teknologien. "Lyset på soverommet har ikke dimmer når det slås på om natten, jeg bråvåkner når så skarpt lys kommer på og da tar det tid før jeg sovner igjen" Det at ansatte vet om mulighetene for å koble til en dimmer eller at det er muligheter for å koble det opp mot en nattlampe på bordet. Videre viser eksemplet over at det å ha en oppfølgingssamtale med brukeren kan gjøre at man fanger opp en justering som er nødvendig for at brukeren er fornøyd med den. "Lyset slår seg på automatisk om dagen også. Det liker jeg ikke for da bruker jeg ekstra strøm. Skulle ønske det kunne kobles ut om dagen. Jeg føler meg tryggere mtp fall om natten, men lyset i taket skulle vært koblet mot en bordlampe slik at jeg ikke våkner så brått når lyset kommer på. Jeg koblet ut dimmeren på soverommet etter en tid, jeg fikk ikke sove når lyset sto på en stund etter jeg hadde lagt meg." Dette viser viktigheten av oppfølging i etterkant av utplassering av teknologi. Hvis man hadde tatt kontakt og spurt om bruker er fornøyd med teknologien ville man kunne forhindret at den ble koblet ut. Videre er det også viktig å gi opplæring slik at 17

26 man kan sikre seg at de vet hva teknologien kan og ikke kan gjøre. Holbø et.al(2009) sier at man ikke skal underkjenne behovet for opplæring når man innfører IKT. IKT prosjekter har strandet som følge av at opplæringen var mangelfull. Dette eksemplet her viser at det er liten forskjell mellom å lykkes fullt ut til det å ikke lykkes. "Vi tar med oss vanlige nøkler i tillegg for vi har opplevd at teknologien har sviktet og vi har måttet kjøre tilbake for å hente vanlig nøkkel. Når det er helg og lite bemanning tar vi ikke sjansen på å måtte kjøre frem og tilbake hvis låssystemet ikke skulle virke". Det å ta med seg nøkler i tillegg til den elektroniske løsningen viser at personell ikke fullt ut stoler på teknologien og derfor gjør det på gammelmåten. Det er viktig med den tette kontakten mellom de som har installert og de som bruker det for å opprettholde bruken av det nøkkeløse systemet. Ved å ha tett dialog med helsepersonellet vil man fort kunne ta tak i de problemene som de opplever og derved redusere sjansen for at man opererer med backupløsninger til teknologien. Gagnon et.al (2010) sier at om personalet er positivt innstilt til teknologien, øker også det sjansen for en vellykket implementering. På motsatt side vil særlig lav oppfattet nytte og tekniske bekymringer være en barriere for implementering. Det kan medføre at de som ikke er fullt så positive til bruk av nøkkeløsninger basert på telefon kan se barrierene ved det når det ikke fungerer, og dermed la være å benytte seg av teknologien. De som er positive til bruk vil fokusere mer på fordelene enn de utfordringene som ligger i teknologien. Dette er viktig å ha med seg når det skal innføres ny teknologi. Her har vi vist til noen eksempler på hvordan teknologien fungerer etter intensjonen, og også noen eksempler på hvordan man lett kunne fått teknologien til å fungere bedre ved å ha noe mer oppfølging i etterkant av utplasseringen. KS og SINTEF påpeker at tett oppfølging er viktig når man starter med implementering av teknologi.(grut & Hem, 2012; KS, 2014) Det var også en bruker som hadde installert "memoplanner" fra Abilia, men som ikke var i bruk når intervjuet ble foretatt. Der hadde helsepersonell tatt grep, for den demente som sto i døra på natta og fikk beskjed om å gå inn igjen når den demente sto i døren hadde motsatt effekt. Den demente ble irritert og gjorde motsatt av hva "beskjeden" fra memoplanneren var. Så der var helsepersonellet tett på brukeren og så

27 T R Y G G H E T S P A K K E N I H J E M M E T ], S E N T E R F O R E H E L S E O G O M S O R G S T E K N O L O G I, at annen teknologi måtte installeres. Det ble installert en døralarm som fungerte bra for bruker og pårørende. Med den nye installeringen fikk helsepersonell beskjed når døra ble åpnet etter et gitt tidspunkt, og de kunne følge opp og se om den demente var gått ut av leiligheten. Og pårørende uttalte at han sov mye bedre etter at denne var installert. Vi har allerede pekt på at utvalget er lite, og at det er en fare for at det ikke er representativt. Slik vil det alltid kunne være i kvalitative studier, når man velger ut et lite antall deltakere. Likevel er det slik at resultatene er gyldige for disse personene, og som vi har sett så har noen fått gevinster, mens andre som ikke har fått økt nytte, muligens kunne fått økt nytte ved f.eks. bedre tilpasset opplæring. Den ene av informantene hadde tolk, noe som medførte noen små utfordringer i intervjuet, og en av de andre brukerne hadde så dårlig hørsel at han ikke oppfattet spørsmålene og svarte på det han trodde var spørsmålet. Dette intervjuet ble ikke transkribert i sin helhet, også fordi det i tillegg var vanskelig å forstå hva informanten sa på grunn av noe utydelig tale. Det var også ett intervju som måtte avlyses da informanten selv ikke ville la seg intervjue når vi møtte opp ved leiligheten. Utvalget av de som skulle intervjues kunne sett i lys av dette ha vært kvalitetssikret på en bedre måte. En informant hadde ingen eller lite tale og var avhengig av en hjelpeperson som talte i hans/hennes sted. Dette intervjuet er i stor grad preget av hva personalet tenkte og mente om bruken av teknologien. Vi har allerede pekt på at utvalget er lite, og at det er en fare for at det ikke er representativt. Slik vil det alltid kunne være i kvalitative studier, når man velger ut et lite antall deltakere. Likevel er det slik at resultatene er gyldige for disse personene, og som vi har sett så har noen fått gevinster, mens andre som ikke har fått økt nytte, muligens kunne fått økt nytte ved f.eks. bedre tilpasset opplæring. 19

28 I tillegg kunne det vært et bredere utvalg av informanter som hadde hatt erfaring med teknologien over lengre tid. Trygghetspakkene ble innført seinsommer og suksessivt utover. Dette innebar at de fleste som ble intervjuet ikke hadde hatt erfaring med bruk av teknologien lenger enn 3-6 uker før intervjuet. Det hadde vært ønskelig om erfaringsgrunnlaget informantene hadde var spredt mellom noen informanter med lang erfaring i bruk av teknologi og noen som har kortere erfaringsgrunnlag med velferdsteknologien.

29 T R Y G G H E T S P A K K E N I H J E M M E T ], S E N T E R F O R E H E L S E O G O M S O R G S T E K N O L O G I, VEIEN VIDERE, ANBEFALINGER Det bør etableres like rutiner i alle kommunene rundt bruk, utplassering og oppfølging i etterkant av utplasseringen av velferdsteknologi. Oppfølging spesielt i etterkant kan synes som et område det må arbeides litt mer med. En må gjøre velferdsteknologi bedre kjent for brukere/pårørende og ansatte. Dette kan gjøres gjennom mer kursing av ansatte og personer som har en spesiell interesse for å ta i bruk velferdsteknologi. Gjennom intervjuene kan det synes som en fordel for implementeringen av velferdsteknologi at det finnes en såkalt ildsjel i kommunen som har lyst til å prøve ut den nye teknologien. Det at en ansatt har lyst til å prøve ut, og at de ser nytten av å bruke det gjør at andre ser at dette har en effekt for brukere og ansatte. De har en entusiasme som smitter over på andre. Det får ting til å skje. Det anbefales å lage rutiner for å ta et besøk og/eller en telefon en uke eller to etter at teknologien er satt på plass. Dette vil være med på å kvalitetssikre at teknologien blir brukt riktig og ved behov endre bruken i tråd med hva brukeren har behov for. Det bør lages en katalog om velferdsteknologi slik at pårørende og ansatte skal kjenne til hva kommunen kan tilby av ulike velferdsteknologiske løsninger til bruk i hjemmet. Dette kom frem på intervjuene hos flere av de ansatte og hos pårørende. Gode ideer (og teknologier) spres ikke av seg selv. Sørg for at gode eksempler spres som ringer i vannet til andre kommuner. 21

30 Opplæring i mange tilfeller er det relativt enkel teknologi, men det er likevel svært viktig at ansatte, pårørende og bruker selv blir lært opp hvordan teknologien virker og hvilke muligheter som ligger der. La folk bli kjent med teknologien. Spre gode eksempler gjennom bruk av for eksempel ildsjeler i kommunene. Støtt implementering, og planlegg slik at en tar ut gevinster. La gevinstene bli igjen i enhetene.

31 T R Y G G H E T S P A K K E N I H J E M M E T ], S E N T E R F O R E H E L S E O G O M S O R G S T E K N O L O G I, REFERANSELISTE OG PEKERE Aceros, J. C., Pols, J., & Domènech, M. (2014) Where is grandma? Home telecare, good aging and the domestication of later life. Technological Forecasting and Social Change (available online only) Blanck, P., Ritchie, H., Schmeling, J., & Klein, D. (2003) «Technology for independence: a community based resource center. Behavioral sciences & the law, 21(1), p Carswell, W., McCullagh, P. J., Augusto, J. C., Martin, S., Mulvenna, M. D., Zheng, H., Wang, H.Y., Wallace, J.G., McSorley, K, Taylor, B & Jeffers, W. P. (2009) A review of the role of assistive technology for people with dementia in the hours of darkness. Technology and health care: official journal of the European Society for Engineering and Medicine, 17(4), 281. doi: /THC Denzin NK & YS Lincoln (Ed) (2005) The Sage Handbook of Qualitative Research: Theories and issues. Third Ed. Eines, TF & E Lykkeslet (2008) «Hvilke forhold kan bidra til opplevelse av tillit i relasjonen mellom helsepersonell og pårørende?». Nordisk Tidsskrift for Helseforskning, 4(1), p Eines, TF & I-L Lervik (2012) «Forskning kan føre til konflikt». Sykepleien, 3, p Ellingsen, S & S Drageset (2008) «Kvalitativ tilnærming i sykepleieforskning. En introduksjon og oversikt». Norsk Tidsskrift for Sykepleieforskning, 10(3), p i denne omgang Légaré, F. (2010) Systematic review of factors influencing the adoption of information and communication technologies by healthcare professionals. Journal Medical Systems 36(1), Grut, L., & Hem, K.-G. (2012). «Velferdsteknologi i pleie- og omsorgstjenestene: forutsetninger og anbefalinger for implementering av Trygghetspakken i Bærum kommune». SINTEF rapport (SINTEF : : online), Vol. SINTEF A Holbø, K., Schjøberg, I., Svagård, I., Øderud, T., Storeholmen, T. C., & Sandsund, M. (2009)» Kartlegging av behov og muligheter for bruk av robot- og sensorteknologi i helse- og omsorgssektoren». Oslo: SINTEF Helse. KS. (2014). «Veikart for velferdsteknologi». Malterud, K (2003) «Kvalitative metoder i medisinsk forskning». Tano Aschoug, Oslo Marks, DF & L Yardley (2004) «Research Methods For Clinical And Health Psychology». Sage Publications, London Masters, C, Carlson, DS & E Pfadt (2006) Wingling it through research: an innovative approach to a basic understanding of research methodology. Journal of Emergency Nursing, 32(5), p

32 Mays, N & C Pope (2006) Quality methods in health research. In Pope, C & N Mays (Ed) Qualitative research in health care. London: BMJ. NOU 2011:11. (2011) Innovasjon i omsorg. Helse- og omsorgsdepartementet. Polit, DF & CT Beck (2013) Essentials of nursing research: appraising evidence for nursing research, Lippincott Williams & Wilkins.. Siegel, C., Prazak-Aram, B., Kropf, J., Kundi, M., & Dorner, T. (2014). "Evaluation of a modular scalable system for silver-ager located in assisted living homes in Austria study protocol of the ModuLAAr ambient assisted living project". BMC Public Health, 14, doi: / Solhaug, Marit R. (2008) "Hvorfor har ikke personer som bor i sykehjem som tilsynelatende har demens en demensdiagnose?-holdninger til demens blant ansatte på sykehjem." Mastergradsoppgave, UiO, https://www.duo.uio.no/handle/10852/29283 Feltkode endret Norsk samfunnsvitenskapelige datatjeneste. Lastet ned %20i%20pleie-%20og%20omsorgstjenestene_Baerum.pdf https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/29283/solhaug_master.pdf?sequ ence=2 https://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/8198/ pdf?sequence=1

33 T R Y G G H E T S P A K K E N I H J E M M E T ], S E N T E R F O R E H E L S E O G O M S O R G S T E K N O L O G I, VEDLEGG 8.1 VEDLEGG 1. TILBUD TIL LISTER TRYGGHETSPAKKEN I HJEMMET Saksnr.: 14/HNL/001 Forespørselsnr.: KVI.HNL.1 Formell oppdragsgiver: Kvinesdal kommune Innhold 1. Innledning Forskningsspørsmål Prosjektplan Forskningsdesign Prosjektdeltakere Budsjett Referanseliste, prosjekter Skatteattest for skatt og MVA HMS-erklæring

34 1. Innledning Dette tilbudet er gitt med utgangspunkt i henvendelse per e-post fra prosjektleder Ronny Bjørnevåg, «Trygghetspakken i hjemmet», og adresseres til Kvinesdal kommune. I tilbudet har vi foreslått forskningsspørsmål og en foreløpig prosjektplan, samtidig som vi er innforstått med at disse vil utvikles videre i dialog med oppdragsgiver. 2. Forskningsspørsmål I tråd med føringene fra Helsedirektoratet har vi valgt å fokusere på nytteverdi. Vi foreslår å fokusere på kvalitativ nytte for brukere og pårørende og kvantitativ nytte for de kommunale tjenestene. Når det gjelder forskning på kvantitativ nytte må vi ta forbehold om hvilke data som er tilgjengelige, all datainnsamling vil måtte skje innen de ressurser som er avsatt til prosjektet. Vi er kjent med at kommunene ønsker kunnskap om organisering av alarmtjenestene, og hvilken av de ulike modellene som egner seg best, og vil gjerne bidra med innspill til dette, men vi foreslår at dette ikke inngår som forskningsspørsmål. 3. Prosjektplan Vi vil utarbeide en prosjektplan i samarbeid med oppdragsgiver, og den vil i noen grad måtte tilpasses leveranse og implementering av trygghetspakkene, slik at det er ikke mulig å spesifisere en plan før eventuelt kontrakt inngås. Men vi vil likevel peke på følgende momenter som vil være styrende for prosessen: - Avklaring av forskningsspørsmål. - Søknad til NSD og REK om tillatelse til datainnsamling. Dette må komme i forkant av datainnsamling, og det innebærer at en kan tidligst starte opp i mai/juni - Rapport. Den skal være klar til utgangen av desember. Det innebærer at datainnsamling bør være ferdig innen starten av oktober, slik at dataene kan analyseres

35 T R Y G G H E T S P A K K E N I H J E M M E T ], S E N T E R F O R E H E L S E O G O M S O R G S T E K N O L O G I, Et godt forskningsopplegg innebærer at vi kan samle data gjerne i forkant av implementering, og parallelt. Starter implementering før vi kommer i gang, kan det innebære at forskningsmulighetene blir mindre. 4. Forskningsdesign Kvalitativ nytte: Intervjuer med et utvalg brukere, pårørende og ansatte som har ansvar for de aktuelle brukerne. Dette kan gjøres etter implementering. Fokus med disse intervjuene er nytte for brukerne og deres pårørende. For å redusere reisekostnadene (og øke nytten i forhold til ulik organisering i de ulike kommunene), vil vi foreslå å samle inn data fra 3 av kommunene, slik at de ulike organisasjonsformene dekkes. Kvantitativ nytte. Dette forutsetter måling i forkant av implementering, samt i etterkant. Denne delen av prosjektet kan muligens gjøres uten at tillatelse fra REK er påkrevd, men fremdeles trengs tillatelse fra NSD. Et endelig forskningsdesign er avhengig av forskningsspørsmålene, og vi vil derfor spesifisere disse nærmere i dialog med oppdragsgiver 5. Prosjektdeltakere Til prosjektet knyttes følgende personer: Førstelektor Carl Erik Moe, Senter for ehelse og omsorgsteknologi/institutt for Informasjonssystemer. Moe vil fungere som prosjektleder. Universitetslektor Geir Sigmund Nilsen, Senter for ehelse og omsorgsteknologi/institutt for Vernepleie. Han vil delta som prosjektmedarbeider. Nilsen vil være den som utfører hoveddelen av forskningsarbeidet inklusive datainnsamling og analyse Førsteamanuensis Rune Fensli, Senter for ehelse og omsorgsteknologi/institutt for IKT. Han vil delta som prosjektmedarbeider Administrativ leder Ragni MacQueen Leifson, Senter for ehelse og omsorgsteknologi. Hun vil fungere som adm. leder for dette prosjektet 27

36 CV er vedlagt på samtlige 6. Budsjett Dette er vedlagt. Tilbudssummen er kr , hvorav ca er reisekostnader, og det resterende er overveiende arbeidstimer. Totalt budsjetteres det med 398 arbeidstimer. Dette omfatter administrasjon, reiser og møter, samt forskning og rapportskriving. Det budsjetteres med i alt 6 reiser til Lister-kommunene for datainnsamling, og beregnes totalt 18 timer reisetid til dette. Videre budsjetteres det med deltakelse på 2 nasjonale samlinger, og på en av disse budsjetteres det med to deltakere. I tillegg budsjetteres det med 2 fellesmøter i Kristiansand med Østre Agder og Lister for formidling av erfaringer og foreløpige resultater. Rapporten vil oversendes i pdf-format, samt i 10 trykte eksemplarer og en rapport fra prosjektet vil bli utgitt i Senter for ehelse og omsorgsteknologi sin rapportserie.

37 T R Y G G H E T S P A K K E N I H J E M M E T ], S E N T E R F O R E H E L S E O G O M S O R G S T E K N O L O G I, Referanseliste, prosjekter Prosjektnavn Oppdragsgiver Oppdrag Kontaktperson Omfang Bo trygt og godt hjemme Kristiansand kommune/ En forstudie av Agderkommunenes bruk av vel- Anne Aunevik Overordnet Strategisk Samarbeidsutvalg (OSS) ferdsteknologi HELSeVINDU Regionale Forskningsfond Hovedstanden for hjemmeboende eldre. Dagne Ropstad Elektronisk sosialt nettverk Geir Jenssen og 2011 Et mulighetsstudie gjennomført i samarbeid med Brukerfokusert universell utforming Dokumentasjon av sykepleie - et aksjonsforskningsprosjekt i Setesdal Computerized Decision Support System in Nursing Homes United4Health Nøtterøy kommune Setesdal Regionråd Universitetet i Agder og Norges forskningsråd EU, og Norges Forskningsråd (tilleggsfinansiering) Cognita AS Utvikling og tilrettelegging av teknologiske løsninger i boliger for personer med demens/kognitiv svikt Kartlegge rutiner i forhold til dokumentasjon av sykepleie Utvikle, implementere og å frembringe erfaringer med bruk av et elektronisk beslutningsstøttesystem. Utvikle og teste telemedisinsk løsning for KOLSpasienter Halvor Lindquist Grete Vabo Mariann Fossum Rune Fensli Skatteattest for skatt og MVA Se vedlegg 9. HMS-erklæring Se vedlegg 29

Anskaffelse. Følge-med-forskning

Anskaffelse. Følge-med-forskning Anskaffelse Følge-med-forskning Lister kommunene er seks av trettito kommuner deltar i Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenestene. Prosjektet skal

Detaljer

Agenda - Off. Ph.D. prosjekt i ehelse

Agenda - Off. Ph.D. prosjekt i ehelse Agenda - Off. Ph.D. prosjekt i ehelse Bakgrunn - Senter for ehelse og omsorgsteknologi Vår visjon «Ordningen» med Off. Ph.D. Utfordringer Mulige prosjekter Veien videre 28.11.2013 ehealth, UiA, 2013 1

Detaljer

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Innhold 1. Om prosjektet... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Organisering... 4 3.1 Organisering i prosjektet...

Detaljer

Trygge spor - forstudie. GPS-løsning og tilhørende støttesystemer for personer med demens

Trygge spor - forstudie. GPS-løsning og tilhørende støttesystemer for personer med demens Trygge spor - forstudie GPS-løsning og tilhørende støttesystemer for personer med demens Trygge spor - bakgrunn og samarbeidspartnere Personer med demens er en stor diagnosegruppe blant brukerne av de

Detaljer

Velferdsteknologi i Grimstad og Østre Agder Aktiv mestring 7.4.14 v/silje Bjerkås

Velferdsteknologi i Grimstad og Østre Agder Aktiv mestring 7.4.14 v/silje Bjerkås Velferdsteknologi i Grimstad og Østre Agder Aktiv mestring 7.4.14 v/silje Bjerkås Dagens tema Hva er velferdsteknologi Visningsarena for velferdsteknologi Nasjonalt velferdsteknologiprogram GericaMobilPleie

Detaljer

Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Den beste omsorgen handler ikke bare om å hjelpe. Det handler også om å gjøre folk i stand

Detaljer

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET»

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET» BO LENGRE HJEMME «ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET» PROSJEKTPLAN VÆRNESREGION 2012/2013 Solrunn Hårstad Prosjektleder Innholdsfortegnelse 1. Om prosjektet... 2 2. Bakgrunn... 2 2.1 Deltakerkommuner...

Detaljer

Prosjekt: «Trygghetspakken i hjemmet» Helsenettverks møte

Prosjekt: «Trygghetspakken i hjemmet» Helsenettverks møte Prosjekt: «Trygghetspakken i hjemmet» Helsenettverks møte 28.11.13 Nasjonalt program for implementering og utvikling av velferdsteknologi 10 søknader ble med i denne omgang (32 kommuner) Velferdsteknologifamilie

Detaljer

Hva er effekten av å ta i bruk lokaliseringsteknologi. Erfaringer fra 208 brukere

Hva er effekten av å ta i bruk lokaliseringsteknologi. Erfaringer fra 208 brukere Hva er effekten av å ta i bruk lokaliseringsteknologi. Erfaringer fra 208 brukere Tone Øderud, Seniorforsker, SINTEF Teknologi og samfunn Velferdsteknologi for egenmestring Høgskolen i Buskerud og Vestfold,

Detaljer

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi - Brukererfaringer med velferdsteknologi Solrunn Hårstad Prosjektleder velferdsteknologi Værnesregionen OM VÆRNESREGIONEN Innbyggere

Detaljer

Trygghetspakken i hjemmet HNL 27.03.2014

Trygghetspakken i hjemmet HNL 27.03.2014 Trygghetspakken i hjemmet HNL 27.03.2014 Om prosjektet 50 trygghetpakker skal implementeres innen 31.12.14 Implementeres med bruk av veikartet som er laget av KS Som del av drift i 6 kommuner Behovsprøvd

Detaljer

Pilotprosjekt: Lokaliseringsteknologi. Leonila Juvland Spesialsykepleier Demensteam

Pilotprosjekt: Lokaliseringsteknologi. Leonila Juvland Spesialsykepleier Demensteam Pilotprosjekt: Lokaliseringsteknologi Leonila Juvland Spesialsykepleier Demensteam Organisering Metode og gjennomføring Tverrfaglig prosjektgruppe bestående av seks ressurspersoner fra helse- og velferd

Detaljer

Erfaringer med Velferdsteknologi

Erfaringer med Velferdsteknologi Erfaringer med Velferdsteknologi Boligkonferansen Trondheim 8.mai 2014 Anne Berit Fossberg, anne.fossberg@baerum.kommune.no Hva menes med velferdsteknologi? Teknologi som kan bidra til: Økt trygghet Sikkerhet

Detaljer

Erfaringer med mobil trygghetsalarm i Bærum og Skien Seminar: Velferdsteknologi i bolig, Drammen 16. september 2015

Erfaringer med mobil trygghetsalarm i Bærum og Skien Seminar: Velferdsteknologi i bolig, Drammen 16. september 2015 Erfaringer med mobil trygghetsalarm i Bærum og Skien Seminar: Velferdsteknologi i bolig, Drammen 16. september 2015 Anne Berit Fossberg, Bærum kommune Espen Joris Gottschal, Skien kommune Dag Ausen og

Detaljer

Hvilken nytteverdi har velferdsteknologi? Eksempler fra praksis. Henrik Hovland, prosjektmedarbeider velferdsteknologi på USHT

Hvilken nytteverdi har velferdsteknologi? Eksempler fra praksis. Henrik Hovland, prosjektmedarbeider velferdsteknologi på USHT Hvilken nytteverdi har velferdsteknologi? Eksempler fra praksis. Henrik Hovland, prosjektmedarbeider velferdsteknologi på USHT «Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) er en nasjonal satsing

Detaljer

Bruk av GPS for personer med demens erfaringer fra Trygge spor

Bruk av GPS for personer med demens erfaringer fra Trygge spor Bruk av GPS for personer med demens erfaringer fra Trygge spor Dag Ausen, prosjektleder SINTEF IKT Tone Øderud, Silje Bøthun, Kristine Holbø, Yngve Dahl, Ingrid Svagård SINTEF Fagdag, Utviklingssenter

Detaljer

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling m/ case GPS. 10.11.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling m/ case GPS. 10.11.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling m/ case GPS 10.11.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune Si litt om : Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling Trygghetspakker og alarmsentraler

Detaljer

Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Den beste omsorgen handler ikke bare om å hjelpe. Det handler

Detaljer

Fokus. Kun Østre Agder og Fredrikstad som har fokus på digitalt tilsyn i NVP

Fokus. Kun Østre Agder og Fredrikstad som har fokus på digitalt tilsyn i NVP Østre Agder Fokus Kun Østre Agder og Fredrikstad som har fokus på digitalt tilsyn i NVP Bakgrunn for prosjektet Behov for andre løsninger! Utsagn fra nattevaktene: «Noen ganger våkner pasienten av at vi

Detaljer

Lenger i eget liv. 8.juni 2011. Helsenettverk Lister

Lenger i eget liv. 8.juni 2011. Helsenettverk Lister Lenger i eget liv 8.juni 2011 Formål Å legge til rette for behovsdrevet innovasjon innen helse- og omsorgstjenestene. Prosjektet tar sikte på å kartlegge hvilke behov de som mottar tjenester i kommunene,

Detaljer

Innovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Innovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Innovasjon i kommunal sektor Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende kommunesektor Når ekspertene lager en trapp - lager brukerne en sti Når

Detaljer

VELFERDSTEKNOLOGI NÅR MULIGHETER BLIR VIRKELIGHET

VELFERDSTEKNOLOGI NÅR MULIGHETER BLIR VIRKELIGHET VELFERDSTEKNOLOGI NÅR MULIGHETER BLIR VIRKELIGHET Astrid Nyeng Prosjektleder/ass programleder nasjonalt velferdsteknologiprogram Helsedirektoratet E-Helseuka 2015 Juni 2015 3 NASJONALE VELFERDSTEKNOLOGISKE

Detaljer

VIS Velferdsteknologi i Sentrum

VIS Velferdsteknologi i Sentrum Oslo kommune VIS Velferdsteknologi i Sentrum Nasjonalt velferdsteknologiprogram: Utvikling og implementering av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten Ved: Mads Herfindal Haakonsen, fysioterapeut

Detaljer

Visningsarena for velferdsteknologi Grimstad Smartrom

Visningsarena for velferdsteknologi Grimstad Smartrom Visningsarena for velferdsteknologi Grimstad Smartrom Kapittel: Hensikt 1 HENSIKT... 3 1.1 Bakgrunn... 3 2 PROSJEKTETS ORGANISERING... 4 2.1 Prosjektgruppe... 4 2.2 Referansegruppe /-personer... 4 3 PLASSERING...

Detaljer

BO TRYGT OG GODT HJEMME

BO TRYGT OG GODT HJEMME BO TRYGT OG GODT HJEMME En forstudie av Agder kommunenes bruk av velferdsteknologi Initiert av OSS (Overordnet strategisk samarbeidsorgan for samarbeid mellom kommunene og sykehus i Agder) Kristiansand

Detaljer

Trygge spor i Dramme. bruk av lokaliseringsteknologi i demensomsorgen. Bjørg Th. Landmark, rådgiver FoU, prosjektleder UHT

Trygge spor i Dramme. bruk av lokaliseringsteknologi i demensomsorgen. Bjørg Th. Landmark, rådgiver FoU, prosjektleder UHT Trygge spor i Dramme bruk av lokaliseringsteknologi i demensomsorgen Bjørg Th. Landmark, rådgiver FoU, prosjektleder UHT for Foto: Henning Tunsli Trygge spor Hensikt Bidra til å gi personer med demens

Detaljer

Fagutvalg Velferdsteknologi og Telemedisin

Fagutvalg Velferdsteknologi og Telemedisin Fagutvalg Velferdsteknologi og Telemedisin 03.09.14 Flekkefjord Innhold 1.0 Nyheter fra Fyrtårnet v/marianne... 2 2.0 Ressursbehov i kommunene (sak fra Helsenettverket 21 august).... 2 2.1 Vurdering frikjøp:...

Detaljer

«Trygghetspakker erfaringer med implementering»

«Trygghetspakker erfaringer med implementering» Velferdsteknologi 1 «Trygghetspakker erfaringer med implementering» 1. Om behov og erfaringer v/åshild Moen 2. Om hovedprosjektet - Nasjonalt Velferdsteknologi Program (NVP) v/ingebjørg Riise Ingebjørg

Detaljer

På tide å ta i bruk GPS!

På tide å ta i bruk GPS! Demensomsorgen På tide å ta i bruk GPS! SINTEF-seminar: GPS til personer med demens fra ord til handling! 10. november 2015 Dag Ausen, SINTEF IKT Slik kan det gjøres! https://www.youtube.com/watch?v=gwz5i4hlzvy

Detaljer

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling. 8.10.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling. 8.10.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling 8.10.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune Disposisjon Byrådets Seniormelding 2014 Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling. Modell

Detaljer

Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens

Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens Demenskonferanse Innlandet 2014 Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens Rådgiver/FoU Bjørg Th. Landmark Drammen kommune Trygge Spor effektstudien målsetting Dokumenter effekt av bruk

Detaljer

Bruk av GPS til personer med demens hvilke erfaringer har vi fra Trygge spor-prosjektet?

Bruk av GPS til personer med demens hvilke erfaringer har vi fra Trygge spor-prosjektet? Bruk av GPS til personer med demens hvilke erfaringer har vi fra Trygge spor-prosjektet? Fylkeskonferansen 2014 Hordaland Scandic Bergen City 17. oktober 2014 Torhild Holthe, Aldring og helse Dag Ausen,

Detaljer

Velferdsteknologi. Mestring, frihet og livskvalitet. Samhandlingskonferansen 3.12.2014 Ingebjørg Riise

Velferdsteknologi. Mestring, frihet og livskvalitet. Samhandlingskonferansen 3.12.2014 Ingebjørg Riise Velferdsteknologi Mestring, frihet og livskvalitet Samhandlingskonferansen 3.12.2014 Ingebjørg Riise 1 Implementering av velferdsteknologi samhandling på nye måter med ukjente aktører Om velferdsteknologiprosjektet

Detaljer

Erfaringer med velferdsteknologi

Erfaringer med velferdsteknologi Erfaringer med velferdsteknologi Mål Nye løsninger ved bruk av velferdsteknologi skal bidra til at den enkelte bruker kan oppleve økt trygghet, mestring og livskvalitet i sin hverdag. Hva er velferdsteknologi?

Detaljer

«Frokostmøte» Trygghetspakker: Hva er prøvd, hvordan har det fungert, hvilke gevinster kan hentes ut. Farsund: 23.03.15

«Frokostmøte» Trygghetspakker: Hva er prøvd, hvordan har det fungert, hvilke gevinster kan hentes ut. Farsund: 23.03.15 «Frokostmøte» Trygghetspakker: Hva er prøvd, hvordan har det fungert, hvilke gevinster kan hentes ut Farsund: 23.03.15 Frokostprogram 08.00 Frokost 08.45 Innledning 09.00 Trygghetspakken Om prosjektet

Detaljer

Innovasjon i omsorg kan det gi økt brannsikkerhet?

Innovasjon i omsorg kan det gi økt brannsikkerhet? Brannvernkonferansen 2012 Kan teknologi erstatte hender? Innovasjon i omsorg kan det gi økt brannsikkerhet? Scandic Hotel Hamar, 7. mai 2012 Dag Ausen Senior rådgiver SINTEF IKT dag.ausen@sintef.no / 930

Detaljer

TJENESTEDESIGN. Illustrasjon: SINTEF. Trygge spor

TJENESTEDESIGN. Illustrasjon: SINTEF. Trygge spor TJENESTEDESIGN Illustrasjon: SINTEF Trygge spor Innhold Status i tjenestedesign Innsikter fra personer med demens og pårørende Utkast til tjenestemodell Leveranser Tjenestemodell Åfjord Tjenestemodell

Detaljer

PROSJEKT Velferdsteknologisk labratorium

PROSJEKT Velferdsteknologisk labratorium PROSJEKT Velferdsteknologisk labratorium ERGOTERAPI IDÈ Ergoterapeutens hverdag: Jobber tett oppi mot bruker i deres heim. Kjent med noe av teknologien (eks. omgivelseskontroll, el.rullestoler) Hørte "tilfeldig"

Detaljer

Velferdsteknologi utfordringer og muligheter. Versjon 1.0 26.03.2014 Bjørn Inge Furunes

Velferdsteknologi utfordringer og muligheter. Versjon 1.0 26.03.2014 Bjørn Inge Furunes Velferdsteknologi utfordringer og muligheter Versjon 1.0 26.03.2014 Bjørn Inge Furunes Befolkningsprognose for eldre frem til 2040 - Bodø Gruppen 67-79 år og gruppen eldre enn 80 Befolkningsprognose for

Detaljer

Fagutvalget. Referat fra møte i Sirdal

Fagutvalget. Referat fra møte i Sirdal Referat fra møte i Sirdal 24.02.2014 Fagutvalgsmøte Fagutvalget Dato: 24.03.14 Sted: Sirdal Innhold Innkalling:... 2 Runden rundt bordet:... 3 Status «Lengre i eget Liv»... 3 U4H... 3 Trygghetspakken...

Detaljer

VIS Velferdsteknologi i Sentrum

VIS Velferdsteknologi i Sentrum Oslo kommune VIS Velferdsteknologi i Sentrum Nasjonalt velferdsteknologiprogram: Utvikling og implementering av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten Ved: Mads Herfindal Haakonsen, fysioterapeut

Detaljer

Omsorgsteknologi i eget hjem Eldrerådskonferansen i Hordaland 301012

Omsorgsteknologi i eget hjem Eldrerådskonferansen i Hordaland 301012 HiBs satsing på Teknologi i Helse og OMsorg Omsorgsteknologi i eget hjem Eldrerådskonferansen i Hordaland 301012 Mari S. Berge Stipendiat ved Høgskolen i Bergen og Senter for omsorgsforskning Vest 2006

Detaljer

USHT Hordaland Velferdsteknologi

USHT Hordaland Velferdsteknologi USHT Hordaland Velferdsteknologi Lister kommunene 2013 Spes rådgiver Per Waardal Per.waardal@bergen.kommune.no Aktuelle arbeider Definert i oppdrag fra Helsedir Ferdigstillet pilotprosjekt KS/NHO- leverandørutvikling

Detaljer

HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016. Bakgrunn. Listersamarbeid

HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016. Bakgrunn. Listersamarbeid HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016 Omsorgssektoren må, på samme måte som de fleste andre sektorer, gjøre seg nytte av og forbedre kvaliteten på sine tjenester ved bruk av teknologi. Det

Detaljer

Er GPS nyttig og for hvem? Etiske dilemmaer

Er GPS nyttig og for hvem? Etiske dilemmaer Er GPS nyttig og for hvem? Etiske dilemmaer Bjørg Landmark, Drammen kommune, FoU leder/prosjektansvarlig Trygge Spor Sissel Eriksen, Drammen kommune, Rådgiver/ Ansvarlig for utprøving i Drammen Tone Øderud,

Detaljer

Innovasjons- og anskaffelsesprosesser i Bærum kommune. Kristin Standal 12. Mars 2015

Innovasjons- og anskaffelsesprosesser i Bærum kommune. Kristin Standal 12. Mars 2015 Innovasjons- og anskaffelsesprosesser i Bærum kommune Kristin Standal 12. Mars 2015 Bakgrunn Innovasjon og anskaffelse Eksemplifisert ved Smart Mat Anskaffelse av sykesignalanlegg Trygg i eget hjem - Trygghetspakken

Detaljer

Pårørendes rolle ved utprøving og implementering av velferdsteknologi. Kaia Paulsen, forsker

Pårørendes rolle ved utprøving og implementering av velferdsteknologi. Kaia Paulsen, forsker Pårørendes rolle ved utprøving og implementering av velferdsteknologi Kaia Paulsen, forsker Omsorgsbiblioteket Nettbasert bibliotek De fem sentrene for omsorgsforskning oppdrag å være nasjonalt dokumentasjonssenter

Detaljer

Velferdsteknologi hva og for hvem? Utfordringer knyttet til implementering av velferdsteknologi?

Velferdsteknologi hva og for hvem? Utfordringer knyttet til implementering av velferdsteknologi? Velferdsteknologi hva og for hvem? Utfordringer knyttet til implementering av velferdsteknologi? Førsteamanuensis Elin Thygesen Senter for ehelse og omsorgsteknologi Universitetet i Agder 22.05.2012 Elin

Detaljer

Hvordan ta i bruk GPS for personer med demens?

Hvordan ta i bruk GPS for personer med demens? Ny tjenestemodell for implementering av GPS som en del av tjenestetilbudet Hvordan ta i bruk GPS for personer med demens? Fagdag: Innovasjon og velferdsteknologi Sølvberget, Stavanger kulturhus 12. november

Detaljer

BRUK AV VELFERDSTEKNOLOGISKE LØSNINGER L I PLEIE OG OMSORGSTJENESTEN Teknologiens muligheter hva er fremtiden for dagens 60-åringer? Ski kommune Solrunn Hårstad Prosjektleder Velferdsteknologi VELFERDSTEKNOLOGI

Detaljer

Trykkhetspakken i hjemmet. Fremdrift

Trykkhetspakken i hjemmet. Fremdrift Trykkhetspakken i hjemmet Fremdrift Om prosjektet 50 trygghetpakker skal implementeres innen 31.12.14 Implementeres med bruk av veikartet som er laget av KS Som del av drift i 6 kommuner Behovsprøvd tiltak

Detaljer

Utvikling av GPS løsning og tilhørende støttesystemer for fysisk aktivitet for personer med demens

Utvikling av GPS løsning og tilhørende støttesystemer for fysisk aktivitet for personer med demens Utvikling av GPS løsning og tilhørende støttesystemer for fysisk aktivitet for personer med demens Bruk av GPS (sporingsteknologi) - erfaringer fra Trygge spor -prosjektet Dag Ausen, SINTEF, prosjektleder

Detaljer

Sluttrapport Inderøy Kommune

Sluttrapport Inderøy Kommune Sluttrapport Inderøy Kommune Innledning Inderøy kommune skiller seg ikke vesentlig fra andre kommuner når det gjelder demografiske utfordringer, med flere eldre som har behov for hjelp og færre hender

Detaljer

Aktiviteter og prosjekter i Nasjonalt velferdsteknologiprogram. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Aktiviteter og prosjekter i Nasjonalt velferdsteknologiprogram. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Aktiviteter og prosjekter i Nasjonalt velferdsteknologiprogram Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Den beste omsorgen handler ikke bare om å hjelpe. Det handler også om å gjøre

Detaljer

Program. Pleie og omsorg, Helseinformatikk

Program. Pleie og omsorg, Helseinformatikk Program 09:15 Velkommen, Christina Bang-Olsen, Anne Berit Fossberg, Jan Henrik Olsen, Bærum kommune 09:20 Ordfører Lisbeth Hammer Krog Bærum kommune, Innovasjonssatsing 09:20 RFF-prosjekt Trygghetspakken

Detaljer

Fokus. Kun Østre Agder og Fredrikstad som har fokus på digitalt tilsyn i NVP

Fokus. Kun Østre Agder og Fredrikstad som har fokus på digitalt tilsyn i NVP Østre Agder Fokus Kun Østre Agder og Fredrikstad som har fokus på digitalt tilsyn i NVP Bakgrunn for prosjektet Behov for andre løsninger! Utsagn fra nattevaktene: «Noen ganger våkner pasienten av at vi

Detaljer

Velferdsteknologi i morgendagens omsorg Veikart for tjenesteinnovasjon Velferdsteknologiens ABC

Velferdsteknologi i morgendagens omsorg Veikart for tjenesteinnovasjon Velferdsteknologiens ABC Velferdsteknologi i morgendagens omsorg Veikart for tjenesteinnovasjon Velferdsteknologiens ABC Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Økt bruk av velferdsteknologi er ikke et

Detaljer

Varslings- og lokaliseringsteknologi

Varslings- og lokaliseringsteknologi Varslings- og lokaliseringsteknologi Gro Anita Fosse Fagkoordinator velferdsteknologi, utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester Kristiansand/Vest-Agder 03.06. 2015 Samspill Høsten 2013 godkjente

Detaljer

Veikart for innovasjon av velferdsteknologi

Veikart for innovasjon av velferdsteknologi Veikart for innovasjon av velferdsteknologi Dag Ausen, forretningsutvikler, SINTEF IKT Jarl Reitan, forskningsleder, SINTEF Teknologi og samfunn Kåre Hagen, direktør, NOVA N O V A Agenda Introduksjon om

Detaljer

Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune. Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015. Anita S.

Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune. Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015. Anita S. Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015 Anita S. Sandtangen Hva ble testet Elektroniske medisindispensere Daglig

Detaljer

Erfaringer fra Agder v/silje Bjerkås. Sandnes 14.04.16

Erfaringer fra Agder v/silje Bjerkås. Sandnes 14.04.16 Erfaringer fra Agder v/silje Bjerkås Sandnes 14.04.16 Agder Østre Agder Fokus Kun Østre Agder og Fredrikstad som har fokus på digitalt tilsyn i NVP Bakgrunn for prosjektet Behov for andre løsninger! Utsagn

Detaljer

«Jeg vil være datter, ikke pleier!»

«Jeg vil være datter, ikke pleier!» «Jeg vil være datter, ikke pleier!» En kvalitativ studie om mestring og utholdenhet i pårørenderollen hos yrkesaktive døtre som har hjemmeboende foreldre med demens MASTEROPPGAVE I HELSEVITENSKAP MED SPESIALISERING

Detaljer

Velferdsteknologi Hva kan det bidra med?

Velferdsteknologi Hva kan det bidra med? Velferdsteknologi Hva kan det bidra med? Konferanse: Hverdagsmestring hva skal til for å bo hjemme? Kongsvinger kommune 3. oktober 2014 Åshild Sæther Engen, Terningen Nettverk Terningen Nettverk Offentlig/privat

Detaljer

Til daglig: «Digitalt tilsyn»

Til daglig: «Digitalt tilsyn» Implementering av velferdsteknologi: Hvordan påvirker digitalt tilsyn innovasjon i tjenester og hvordan påvirker det organisasjonen? Til daglig: «Digitalt tilsyn» ehelseuka 2014 3. juni 2014, UiA, Campus

Detaljer

Lyse Velferd Vår visjon: «TRYGG DER DU ER»

Lyse Velferd Vår visjon: «TRYGG DER DU ER» Lyse Velferd 1 Vår visjon: «TRYGG DER DU ER» Forretningsidé: «Safemate skal gjennom produkter og tjenester være markedets foretrukne leverandør av trygghetsløsninger» 2 VISJON Mer enn et selskap Målet

Detaljer

TRYGGHETSALARMER. Innlegg v/britt Støa, omsorgssjef Trysil kommune Telenors forum for velferdsteknologi 2015

TRYGGHETSALARMER. Innlegg v/britt Støa, omsorgssjef Trysil kommune Telenors forum for velferdsteknologi 2015 TRYGGHETSALARMER Innlegg v/britt Støa, omsorgssjef Trysil kommune Telenors forum for velferdsteknologi 2015 Innbyggertall per 01.01.15: 6.569 (50.000 i høysesong) Areal: 3.015 km2 (dvs. 1,5 ganger så stort

Detaljer

Fire oppdrag. Avstandsoppfølging. Trygghet og mestring i hjemmet. M-helseprosjekt. personer med kroniske sykdommer

Fire oppdrag. Avstandsoppfølging. Trygghet og mestring i hjemmet. M-helseprosjekt. personer med kroniske sykdommer Status Fire oppdrag Trygghet og mestring i hjemmet Spredningsfase fra medio 2017 31 utviklingskommuner Avstandsoppfølging av personer med kroniske sykdommer 400 500 personer Min 4 fylker M-helseprosjekt

Detaljer

Velferdsteknologi. Ingebjørg Riise og Kristin Vibeke Jensen

Velferdsteknologi. Ingebjørg Riise og Kristin Vibeke Jensen Velferdsteknologi Ingebjørg Riise og Kristin Vibeke Jensen 1 2 «Velferdsteknologi». Smak på ordet. For den som ikke forholder seg til data og teknologiske samfunnsveier i det daglige, er uttrykket alene

Detaljer

Kristiansand kommune ehelse og velferdsteknologi

Kristiansand kommune ehelse og velferdsteknologi Kristiansand kommune ehelse og velferdsteknologi 04.09.2014 Gro Anita Fosse Prosjektleder Helse- og sosialdirektør Stab Virksomhet helsefremming og innovasjon Virksomhet oppfølgingstjenester Virksomhet

Detaljer

Pilotprosjekt: Lokaliseringsteknologi. Leonila Juvland Spesialsykepleier Demensteam

Pilotprosjekt: Lokaliseringsteknologi. Leonila Juvland Spesialsykepleier Demensteam Pilotprosjekt: Lokaliseringsteknologi Leonila Juvland Spesialsykepleier Demensteam Organisering Metode og gjennomføring Tverrfaglig prosjektgruppe bestående av seks ressurspersoner fra helse- og velferd

Detaljer

Videreføring av velferdsteknologi. Alta kommune - Helse- og sosialtjenesten. 22. februar 2013

Videreføring av velferdsteknologi. Alta kommune - Helse- og sosialtjenesten. 22. februar 2013 Videreføring av velferdsteknologi i pleie- og omsorgstjenesten i Alta kommune Alta kommune - Helse- og sosialtjenesten. 22. februar 2013 Innhold Navn på prosjektet... 3 Hovedmål med prosjektet... 3 Bakgrunn

Detaljer

Fra analog trygghetsalarm til digital velferdsteknologi

Fra analog trygghetsalarm til digital velferdsteknologi Fra analog trygghetsalarm til digital velferdsteknologi Telenors leveranser til Helse Norge Sykehuskommunikasjon Velferdsteknologi «Bo Hjemme Lenger» Nasjonal telefoni avtale Nasjonal datakommunikasjon

Detaljer

Bo lenger hjemme Velferdsteknologi i Værnesregionen

Bo lenger hjemme Velferdsteknologi i Værnesregionen Bo lenger hjemme Velferdsteknologi i Værnesregionen Elin Wikmark Darell IT-leder Hva er velferdsteknologi? «Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet,

Detaljer

Velferdsteknologi i Trondheim kommune

Velferdsteknologi i Trondheim kommune Klara Borgen KS Agenda 27.11.2013 Velferdsteknologi i Trondheim kommune Foto: Carl-Erik Eriksson Trondheim kommune 180 000 innbyggere + 30 000 studenter Trondheimsområdet 230 000 Unikt sammensatt kompetansemiljø

Detaljer

Velferdsteknologi «Trygg sammen»

Velferdsteknologi «Trygg sammen» Velferdsteknologi «Trygg sammen» Et felles prosjekt mellom Gran kommune og Lunner kommune Prosjektbeskrivelse Gran kommune og Lunner kommune Foreløpig utgave, mai 2015 Bakgrunn Velferdsteknologi (VFT)

Detaljer

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten Regional konferanse om eldremedisin FLERE AKTIVE ÅR HVA KAN HELSEVESENET BIDRA MED? Anne Norheim, førstelektor

Detaljer

SLUTTRAPPORT- Midt Norske Læringsnettverk Pasientvarslingsanlegg i Trondheim Kommune

SLUTTRAPPORT- Midt Norske Læringsnettverk Pasientvarslingsanlegg i Trondheim Kommune SLUTTRAPPORT- Midt Norske Læringsnettverk Pasientvarslingsanlegg i Trondheim Kommune Innledning I Trondheim kommune er det 30 helse- og velferdssenter. De nye helse- og velferdssenterne er komplekse bygg

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Veikart for tjenesteinnovasjon - velferdsteknologi

Veikart for tjenesteinnovasjon - velferdsteknologi Veikart for tjenesteinnovasjon - velferdsteknologi Velferdsteknologiens ABC Kristin Standal, prosjektleder Nasjonalt velferdsteknologiprogram KS Forskning, innovasjon og digitalisering Agenda Kort om Nasjonalt

Detaljer

Anskaffelse av trygghetspakker

Anskaffelse av trygghetspakker Oslo kommune Helseetaten Anskaffelse av trygghetspakker Strategi for å ta i bruk velferdsteknologi for hjemmeboende 12.03.15 Utgangspunkt Morgendagens omsorg, Seniormeldingen Mål: bo lenger hjemme; trygg,

Detaljer

Det er derfor etablert to delprosjekter i tilegg til sengeplassene Ambulant KØH Telemedisinsk samhandling. Trykk

Det er derfor etablert to delprosjekter i tilegg til sengeplassene Ambulant KØH Telemedisinsk samhandling. Trykk Østre Agder kommunene har gått sammen om å etablere Kommunal øyeblikkelig hjelp KØH. Det er etablert 10 KØH senger på Myratunet og det er under oppstart 2 senger på Frivoltun. Erfaringer hittil viser at

Detaljer

Regional koordinering ehelse og velferdsteknologi i Agder

Regional koordinering ehelse og velferdsteknologi i Agder Regional koordinering ehelse og velferdsteknologi i Agder Målet er at regionen er ledende innen velferdsteknologi i Norge Arbeidet skal stimulere til forskning, utvikling og næringsutvikling i regionen

Detaljer

Jeg vil bo hjemme så lenge jeg kan! Teknologi og løsninger hos fru Paulsen; erfaringer fra innledende behovskartlegging Kristin Standal HelsIT 2011

Jeg vil bo hjemme så lenge jeg kan! Teknologi og løsninger hos fru Paulsen; erfaringer fra innledende behovskartlegging Kristin Standal HelsIT 2011 Jeg vil bo hjemme så lenge jeg kan! Teknologi og løsninger hos fru Paulsen; erfaringer fra innledende behovskartlegging Kristin Standal HelsIT 2011 Utgangspunkt Rapport: Fremtidens alderdom og ny teknologi

Detaljer

Team Ålesund- Jeg kan

Team Ålesund- Jeg kan Team Ålesund- Jeg kan I Innovasjon i omsorg (NOU 2011: 11) kommer det fram flere forslag til hvordan kommunene kan utvikle tjenester som kan bidra til trygghet, sikkerhet, selvstendighet, frihet og egenmestring.

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Tjenesteforløp for bruk av medisindispenser i Bærum kommune. November 2015

Tjenesteforløp for bruk av medisindispenser i Bærum kommune. November 2015 Tjenesteforløp for bruk av medisindispenser i Bærum kommune November 2015 Forord Bærum kommune jobber strategisk med å levere stadig bedre og mer effektive tjenester til sine innbyggere. Kommunen har derfor

Detaljer

Forprosjekt: Varslingssystemer for morgendagens sykehjem. Dag Ausen SINTEF IKT

Forprosjekt: Varslingssystemer for morgendagens sykehjem. Dag Ausen SINTEF IKT Forprosjekt: Varslingssystemer for morgendagens sykehjem Dag Ausen SINTEF IKT Velferdsteknologi i sykehjem Ibsenhuset, Skien, 6. november 2014 Prosjektteam fra SINTEF Tone Øderud Seniorforsker SINTEF Teknologi

Detaljer

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling. Standard Norge 24.9.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling. Standard Norge 24.9.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling Standard Norge 24.9.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune Disposisjon Byrådets Seniormelding Delprogram for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling.

Detaljer

Velferdsteknologi en løsning på utfordringene i kommunene

Velferdsteknologi en løsning på utfordringene i kommunene Seminar Standard Norge: Standardisert helse og omsorg? Velferdsteknologi en løsning på utfordringene i kommunene Hotel Scandic KNA, Oslo, 24. mai 2012 Dag Ausen Senior rådgiver SINTEF IKT dag.ausen@sintef.no

Detaljer

Flytte oppmerksomheten fra å spørre «Hva er i veien med deg?» til «Hva er viktig for deg?»

Flytte oppmerksomheten fra å spørre «Hva er i veien med deg?» til «Hva er viktig for deg?» Grimstad kommune 2. Kontaktperson: Inger Johanne Bolstad 3. E-post: inger.johanne.bolstad@grimstad.kommune.no 4. Telefon: 958 35 668 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen

Detaljer

RISØR KOMMUNE Rådmannen

RISØR KOMMUNE Rådmannen RISØR KOMMUNE Rådmannen Arkivsak: 2010/339-0 Arkiv: H00 Saksbeh: Nils Martin Andersen Dato: 23.10.2012 Intensjonsavtale mellom Risør kommune og Arena Helseinnovasjon Utv.saksnr Utvalg Møtedato Helse- og

Detaljer

Morgendagens teknologi for eldre mulighet eller trussel? v/lisbeth Hammer Krog ordfører i Bærum kommune

Morgendagens teknologi for eldre mulighet eller trussel? v/lisbeth Hammer Krog ordfører i Bærum kommune Morgendagens teknologi for eldre mulighet eller trussel? v/lisbeth Hammer Krog ordfører i Bærum kommune Bærum en bærekraftig kommune 191 kvkm 107 kvkm Skog 16 kvkm Jordbruk Bærum har 3. største befolkningstetthet

Detaljer

Bolig og velferdsteknologi i demensomsorgen

Bolig og velferdsteknologi i demensomsorgen Bolig og velferdsteknologi i demensomsorgen Oppdrag fra Helsedirektoratet: 1. Hvordan tilpasse boligen? Oppdrag fra Helsedirektoratet: 2. Hvordan bo lengre hjemme ved bruk av velferdsteknologi? Bakgrunn

Detaljer

Arbeid med velferdsteknologi for hjemmeboende

Arbeid med velferdsteknologi for hjemmeboende Oslo kommune Helseetaten Arbeid med velferdsteknologi for hjemmeboende Morten Thorgersen Helseetaten 19.11.14 Hva jeg vil si litt om? Helseetaten - hjemmetjenestene - trygghetsalarmer Modne og umodne produkter

Detaljer

IKT Pluss. Presentasjon OSS Fredag 25. september 2015 Wenche Tangene Prosjektleder, Forskningsenheten, SSHF

IKT Pluss. Presentasjon OSS Fredag 25. september 2015 Wenche Tangene Prosjektleder, Forskningsenheten, SSHF IKT Pluss Presentasjon OSS Fredag 25. september 2015 Wenche Tangene Prosjektleder, Forskningsenheten, SSHF Telemedisinsk oppfølging Egenmestring og empowerment Helhetlige og kostnads effektive pasientforløp

Detaljer

«Følgjer vi med i tida?»

«Følgjer vi med i tida?» «Følgjer vi med i tida?» Bruk av velferdsteknologi i målretta miljøarbeid. Gevinstrealisering som metode og bruk av tjenestedesign. Loen: 22.04.15 Regionen: www.lister.no/velferdstekno Bakgrunn Utfordringen

Detaljer

Saker til behandling. Søknad om parkeringstillatelse for forflytningshemmede - Unntatt etter offentlighetsloven Offl 13, Fvl 13

Saker til behandling. Søknad om parkeringstillatelse for forflytningshemmede - Unntatt etter offentlighetsloven Offl 13, Fvl 13 VENNESLA KOMMUNE Levekårsutvalget Dato: 15.01.2015 kl. 9:00 Sted: sal 2 Arkivsak: 15/00003 Arkivkode: 033 Mulige forfall meldes snarest til forfall@vennesla.kommune.no eller til Hilde Grundetjern tlf.

Detaljer

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI Å FJORD KOMMUNE SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI I HELSE OG VELFERD ÅFJORD KOMMUNE Arbeidsgruppen har bestått av: Gunnveig Årbogen Ugedal - gruppeleder

Detaljer

SAMMEN ER VI STERKE!

SAMMEN ER VI STERKE! SAMMEN ER VI STERKE! SMARTE ANSKAFFELSER ERFARINGSKONFERANSE NAMSOS 18. MARS 2015 Hartvig Munthe-Kaas, prosjektleder KomNær, Helsedirektoratet KOMNÆR Initiativ for samhandling mellom kommuner og næringsliv

Detaljer

Velferds- og frihetsteknologi for et trygt og aktivt liv

Velferds- og frihetsteknologi for et trygt og aktivt liv IT S ALL ABOUT CARE IMPROVED BY TECHNOLOGY Velferds- og frihetsteknologi for et trygt og aktivt liv Løsninger som forenkler hverdagen for pasienter, pårørende og helsepersonell Aksel.Lindberg@lintech.no

Detaljer