«Skolen som juridisk aktør» Presentasjon av funn fra spørreundersøkelse blant rektorer

Transkript

1 «Skolen som juridisk aktør» Presentasjon av funn fra spørreundersøkelse blant rektorer Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Legal Standards and Professional Judgment in Educational Leadership: LEX-EL-prosjektet

2 LEX-EL prosjektets mål Prosjektet undersøker hvordan ledere på ulike nivåer i skolen fortolker og håndhever lovverket i et samspill med andre aktører. Det tar opp sentrale sider ved rettsliggjøringen av utdanningssystemet og den økte betydningen juridiske standarder har fått gjennom nasjonalt tilsyn. Fokus er på elevenes rett til et godt psykososialt miljø, retten til spesialundervisning og kravet om å gi tilpasset opplæring til alle.

3 Survey til rektorer i fem fylkeskommuner og fem kommuner kriterier for strategisk utvalg Geografisk spredning når det gjelder fem fylker (nord, midt, vest, sør, øst) Kostra-statistikken for kommuner; Alle rektorene i videregående opplæring i de utvalgte fylkene og alle grunnskolerektorene i de utvalgte kommunene fikk tilsendt elektronisk spørreskjema Målet er å kartlegge rektorers kunnskap om visse deler av opplæringsloven, hvilke holdninger de har til disse, og hvordan de selv hevder å arbeide med slike rettslige forhold i skolen. Survey en danner opptakt til kvalitative studier.

4 Temaer i spørreundersøkelsen Generelle spørsmål vedrørende ledelse av skolen (handlinger, holdninger, relasjon til skoleeier) Skolelederen som rettsanvender: 1-3; 5-1 og kapittel 9a Prosedyrer for å sikre kunnskap om opplæringsloven Bruk av læringsressurser (rundskriv, veiledninger, lover, faglitteratur, fagpersoner mm) (I forkant av survey en hadde vi identifisert verktøy og mekanismer som kan mediere fortolkningen av opplæringsloven) Elevundersøkelsen (oppfatninger om og bruk av) Resultatstyring og ansvarliggjøring (handlinger, holdninger) Nasjonalt tilsyn

5 Utsagn om ledelse ved egen skole Jeg bruker tid på saker som angår enkeltelever. 1% 28% 40% 30% Jeg delegerer ledelse av lærernes praksis til andre ledere ved skolen. 6% 9% 29% 32% 25% Jeg innhenter regelmessig informasjon om elevene for å sikre at opplæringen er i tråd med lovverket. 6% 21% 57% 16% Jeg forsikrer meg regelmessig om at lærerne kjenner til opplæringsloven og forskriftene. 7% 37% 48% 7% I meget liten grad I liten grad I noen grad I stor grad I meget stor grad

6 Tilpasset opplæring som rettslig begrep og pedagogisk prinsipp 1-3. Tilpassa opplæring og tidleg innsats «Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. På 1. til 4. årstrinn skal kommunen sørgje for at den tilpassa opplæringa i norsk eller samisk og matematikk mellom anna inneber særleg høg lærartettleik, og er særleg retta mot elevar med svak dugleik i lesing og rekning.» Tilpasset opplæring må sees i sammenheng med opplæringens formål 1-1, hvor det bl.a. står: «Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad.» Den tilpassede opplæringen må betraktes som et helt grunnleggende virkemiddel for å nå dette overordnede mål med opplæringen.

7 Utsagn relatert til opplæringslovens 1-3 Tilpasset opplæring handler om kompensatoriske tiltak overfor elever som strever med fagene. 4% 24% 43% 20% 6% Det går klart fram av lov og styringsdokumenter hva som menes med tilpasset opplæring. 7% 34% 40% 15% 1% Elever/foreldre er svært bevisste på hvilke rettigheter de har. 20% 63% 14% 1% Det er ønskelig å kunne dele elevene inn etter faglig nivå for å tilpasse undervisningen. 7% 36% 44% 7% 2% Svært uenig Uenig Enig Svært enig Vet ikke

8 Utsagn relatert til opplæringslovens 1-3, forts. Elevene er kravstore når det gjelder hva skolen må yte for å innfri de rettighetene de har. 2% 53% 35% 6% 2% For å tilpasse undervisningen i enkelte fag deles elevene i faste grupper etter nivå. 20% 64% 12% 2% Svært uenig Uenig Enig Svært enig Vet ikke

9 5-1. Rett til spesialundervisning 9a-1 og 9a-3. Det psykososiale miljøet «Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning.» Spesialundervisning er en rettighet for den enkelte elev, som skal tre i kraft når eleven ikke får et tilstrekkelig utbytte av det ordinære opplæringstilbudet. Spesialundervisningen kan derfor karakteriseres som å tre inn der den tilpassede opplæringen kommer til kort og stopper. «Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.» «Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør.» Med det psykososiale miljøet menes alt som har med mellommenneskelige relasjoner å gjøre. Det omfatter bl.a. spørsmål knyttet til trivsel og samhold, læringsmiljø, tilhørighet i klassen, forholdet elevene imellom, krenkende atferd som mobbing, samt forhold mellom elever og ansatte

10 Utsagn relatert til opplæringslovens 5-1 og kap. 9a Berørte elever skal bli hørt før tiltak vedrørende elevenes skolemilijø iverksettes. 33% 61% 1% Foreldrene skal alltid samtykke før det blir gjennomført en sakkyndig vurdering vedrørende spesialpedagogisk hjelp. 3% 10% 32% 50% 2% Hvis en elev eller forelder ber om at skolen iverksetter tiltak vedrørende elevens skolemiljø, skal skolen benytte enkeltvedtaksformen. 3% 12% 31% 48% 3% Utdanningsdirektoratets rundskriv om retten til et godt psykososialt miljø (kapittel 9a) er en god hjelp for meg i arbeidet som skoleleder. 3% 50% 38% 5% Elevene har rett til medvirkning når det gjelder hvilke spesialpedagogiske tiltak som skal iverksettes. 9% 49% 34% 4% Svært uenig Uenig Enig Svært enig Vet ikke

11 Utsagn relatert til opplæringslovens 5-1 og kap. 9a Klagemulighetene for foreldre/elever fungerer godt. 2% 48% 33% 14% En elev har plikt til å delta i spesialundervisning dersom det er fattet enkeltvedtak. 10% 32% 31% 22% 2% Foreldre/elever opplever at enkeltvedtaksformen når det gjelder kapittel 9a fungerer konfliktopptrappende. 12% 44% 12% 3% 26% Svært uenig Uenig Enig Svært enig Vet ikke

12 Skolens erfaringer med formelle klager Foreldre/elever har formelt sendt inn klage på manglende oppfølging fra skolens side når det gjelder opplæringsloven. 29% 71% Foreldre som har klaget når det gjelder opplæringsloven, har fått medhold. 17% 83% Vår skole har måttet møte i retten i forbindelse med elevsaker. 4% 96% Ja Nei

13 Noen kjennetegn ved rektorers rettsanvendelse fra en studie i Oslo og Akershus 1. Hurtig og kompromissorientert saksbehandling 2. Godt grep om hovedbestemmelsene som sier noe om saken som behandles 3. Ofte starter ikke rektor i loven, men tar hensyn som lar seg forsvare praktisk og pedagogisk, og i tillegg viser seg å harmonere med loven. 4. Jussen trekkes tydelig fram hvis fylkesmannen sender sakene tilbake med pålegg om ny behandling

14 Når lærere begynner å undervise ved denne skolen, gis det tilbud om opplæring hvor 1-3, 5-1 og kap. 9a er viktige temaer? Nei, det er ikke noen formell innkjøringsprosess for lærere 40% Ja, men bare for de lærerne som blir tilsatt uten tidligere yrkespraksis 14% Ja, for alle nye lærere ved denne skolen 46% 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% 40% 45% 50%

15 Bruk av informasjonskilder om 1-3, 5-1 og kapittel 9a Opplæringslov med forskrift Rundskriv fra Utdanningsdirektoratet og KD Kommunale presiseringer Veiledning til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp PPT Kolleger Skolens råd og utvalg Annen informasjon, f.eks. via nettet og andre medier. Personer med juridisk ekspertise tilsatt på kommunalt/fylkeskommunalt nivå Forarbeidene til loven Helsesøster Fagforeninger

16 Støtte og hjelp fra skoleeier i håndtering av opplæringsloven I min kommune/fylkeskommune har skoleeier utarbeidet egne retningslinjer til opplæringsloven som er til hjelp i anvendelsen av loven. 55% 45% I min kommune/fylkeskommune har skoleeier tilbudt opplæring spesielt knyttet til opplæringsloven % 23% I min kommune/fylkeskommune har skoleeier tilbudt opplæring spesielt knyttet til opplæringslovens kapittel 9 a. 85% 15% Som skoleleder har jeg hatt nytte av å delta i slik opplæring i regi av skoleeier. 83% 17% Ja Nei Det er ingen signifikante forskjeller mellom landsdelene eller mellom skoletype. Offentlige skoleeier ivaretar opplæringen bedre enn private skoleeiere (forskjellen er signifikant).

17 Elevundersøkelsen Jeg har tillit til resultatene fra Elevundersøkelsen 2% 10% 69% 19% Elevundersøkelsen bidrar til å styrke skolens fokus på det psykososiale miljøet 7% 59% 34% Resultatene fra Elevundersøkelsen er viktige verktøy for min ledelse av skolen 4% 57% 38% Svært uenig Uenig Enig Svært enig

18 NIFUrapport 48/2010 av B. Lødding og N. Vibe: «Hvis noen forteller om mobbing» Utdypende undersøkelse av funn i Elevundersøkelsen om mobbing, urettferdig behandling og diskriminering. Målet var å kaste lys over forskjeller mellom skoler når det gjelder andeler elever som over tid har rapportert om mobbing og urettferdig behandling eller diskriminering i Elevundersøkelsen. I tillegg har de vurdert skolenes bruk og ev. effekten av forebyggende programmer for et bedre læringsmiljø og mot mobbing. Analyser av register- og survey data for alle skoler i landet. Men kvantitative analyser av denne typen blir ikke bedre enn det datagrunnlaget man har til rådighet. Elevundersøkelsen er nok ikke spesielt godt egnet til å forklare variasjoner i mobbing på skolenivå. Den viktigste grunnen til dette er at undersøkelsen ikke kartlegger mobbing på en god nok måte. Se også artikkel av Lars Løvlie i Norsk pedagogisk tidsskrift 3/2013, s «Verktøyskolen»

19 Resultatfokus og ansvarliggjøring Skoleeier kommuniserer klare forventninger om å prestere godt på de nasjonale prøvene. 7% 26% 39% 28% Høye forventninger til gode faglige resultater har positive følger for læringsmiljøet. 9% 63% 28% g) Det er viktig at skolen kan dokumentere hvordan de arbeider med læringsmiljøet 4% 69% 26% Det er enkelt å dokumentere hva skolen gjør i saker hvor det er fattet enkeltvedtak. 4% 71% 25% Svært uenig Uenig Enig Svært enig

20 Nasjonale prøver Høye forventninger til å score godt på nasjonale prøver påvirker hva læreren gir oppmerksomhet i sin undervisning. 6% 38% 48% 8% De nasjonale prøvene er viktige for å sikre kvaliteten i skolen. 8% 31% 53% 8% Skolen bruker tid på å forberede eleven til de nasjonale prøvene. 13% 39% 42% 6% Svært uenig Uenig Enig Svært enig

21 Utsagn relatert til nasjonalt tilsyn Det nasjonale tilsynet er et viktig korrektiv for skolens virksomhet. 2% 19% 72% 8% Tilbakemeldingen som skolen fikk gjennom det siste tilsynet var av stort utbytte for skolens utvikling. 6% 22% 66% 6% Det nasjonale tilsynet har bidratt til å endre prosedyrer ved skolen. 3% 19% 73% 5% Svært uenig Uenig Enig Svært enig

22 Utsagn relatert til nasjonalt tilsyn, forts. Skolen har et klart bilde av vurderingskriteriene som danner grunnlag for tilsynet. 8% 18% 69% 5% Jeg møter sterke forventninger fra foreldregruppen til å følge opp påleggene fra forrige runde med nasjonalt tilsyn. 19% 65% 14% 2% Tilsynet betydde at vi ble oppmerksomme på svakheter ved skolen som skolen selv ikke hadde identifisert. 6% 36% 56% 2% Det nasjonale tilsynet har fått betydning for undervisningens innhold. 8% 62% 31% Svært uenig Uenig Enig Svært enig

23 Noen refleksjoner til slutt Økt engasjement fra foresatte relatert til det enkelte barns rettigheter Spenningsfelt mellom rettighetslovgivning og ressurser. Spenningsfelt mellom juss og etikk. F.eks. opplysningsplikt til barnevernet Behandling av taushetsplikt foreldrenes juridiske posisjon Svikt i saksbehandling på skolenivå gir merarbeid i neste omgang Mangel på administrativ støtte i enkeltsaker er en utfordring. Læreryrket er og må være et kreativt yrke. Er det slik at frykten for å gjøre formelle feil, kan medføre at kreativiteten i skolen reduseres?