Røros Kulturskole en skole for framtiden

Transkript

1 RØROS KOMMUNE Røros Kulturskole en skole for framtiden Plan for utvikling i perioden KULTURSKOLE FOR ALLE

2 Vedtak i kommunestyret den sak 57/13: 1. På prinsipielt grunnlag vedtas framlagte plan for utvikling av Røros kulturskole. 2. Tiltak knyttet til planen som gir økonomiske uttellinger, behandles hvert år i forbindelse med Røros kommunes budsjett. 3. Planen rulleres hvert 2. år.

3 Forord Bakgrunnen for utredningen er nedfelt i vedtak i kommunestyret 29. november 2012, sak 12/75. Rådmannen nedsatte en arbeidsgruppe bestående av: Bjørg Tørres Lindstad (frivillig kulturliv) Kyle Hanslien (lærer kulturskolen) Mari Eggen (tillitsvalgt) Morten Tøndel (kultursjef) Nils Graftås (rektor kulturskolen - leder) Gruppen har i løpet av perioden fått nyttige innspill og vært i dialog med en rekke organisasjoner, institusjoner og enkeltpersoner. Hjertelig takk til alle som har bidratt. En stor takk også til alle ansatte som hver dag bidrar til å videreutvikle kulturskolen. En takk også til Sandefjord kulturskole og Tolga kulturskoles som vi har lånt noen definisjoner fra. Til slutt en takk til politikerne som bestilte planen. Vi håper og tror den vil være en god styrepinne for den videre utviklingen av kulturskolen, til det beste for våre barn og unge spesielt og kulturlivet på Røros generelt. For arbeidsgruppen Nils Graftås, leder Røros Arkivfoto Foto: Atle Auran Røros kulturskole plan for perioden Foto billedkunst: Kyle Hanslien Side 1

4 Innholdsfortegnelse Forord... 1 Innledning og sammendrag... 4 Bakgrunn... 7 Mandat... 7 Forankring... 7 Historikk... 9 Røros kulturskole i dag Undervisningssteder Røros Kulturskole Framtiden Visjon Mål Virksomheten Breddetilbud kulturskole for alle Døråpneren Kjernevirksomheten Fordypning Ressurssenter Målgrupper Innhold Kulturskoletimen Musikk Visuelle kunstfag Teater Dans Sceneproduksjon Kreativ skriving Talentutvikling Andre kulturfag og det utvidede kulturbegrep Personalet Kulturelt ressurssenter Dialogmøter Ungdoms Hus Røros kulturskole plan for perioden Side 2

5 Det frivillige kulturlivet/kulturinstitusjonene Samarbeid med grunnskolen og SFO Samarbeid med barnehagene Samarbeid med PP-Tjenesten Samarbeid med voksenopplæringa Samarbeid med Røros videregående skole Samarbeid med biblioteket Samarbeid med Ungdommens Kulturmønstring (UKM) og Den kulturelle skolesekken (DKS) Folkehelseperspektivet Samarbeid med andre Interkommunalt samarbeid Lokaler - undervisningssteder og utvikling av kulturskolen i Verket Røros Brekken og Glåmos skole Verket Røros Produksjonslokaler for kultur Fase Fase Matriser for utvikling av elevplasser - ulike fagområder Elevplassutvikling fagområder Økonomi og kostnadsutvikling Elevavgift Prognose for kostnadsutvikling Investeringer VEDLEGG Røros kulturskole plan for perioden Side 3

6 Innledning og sammendrag Å ha mulighet til å uttrykke seg gjennom og/eller oppleve kunst og kultur er en nødvendighet for det enkelte mennesket og for samfunnet i sin helhet. Kunst og kulturutfoldelse er en livsnerve i vår tilstedeværelse og en forutsetning for vårt demokrati. Denne kraften bygges og skapes hos det enkelte menneske i samspill med det lokalsamfunnet vi bor i. Kulturskolen er en betydelig del av selve grunnmuren i dette samspillet og i det lokale kulturlivet. Vår oppgave handler derfor ikke bare om den enkelte pianotimen, om ballettklassen og andre aktiviteter. Som offentlig opplæringsinstitusjon er kulturskolen en viktig bidragsyter til å skape tenkende, kreative, selvstendige og uttrykksfulle medmennesker til det samfunnet vi lever i. Kulturskolen har et samfunnsansvar. På Røros er et aktivt kulturliv en forutsetning for et levende lokalsamfunn. Samspillet mellom profesjonelle kulturarbeidere og institusjoner, frivillige lag og foreninger på de ene siden og lokalt næringsliv og i særdeleshet reiselivsbransjen, en uvurderlig motor i en bærekraftig utvikling. Kulturnæringene er den sterkest voksende næringen i landet. De aller fleste aktørene i dette segmentet, både profesjonelle utøvere og kulturarbeidere, medlemmer i frivillige lag og foreninger m.m. har sin bakgrunn i kulturskolen. I forhold til folketallet er det for tiden spesielt mange tidligere kulturskoleelever som tar høyere utdanning som utøvende kunstnere. Kulturskolen har en rekke opptredener i forbindelse med konferanser og andre arrangementer. Kulturskolen bidrar til bygging av merkevaren Destinasjon Røros. Kulturskolen er en bærebjelke i det lokale kulturlivet og en positiv utvikling av kulturskolen vil være en viktig faktor for å opprettholde og videreutvikle Rørossamfunnet. Utredningen tar for seg en rekke områder for videre utvikling både med tanke på innhold, samarbeidsparter, lokaler og økonomi. Dokumentet drøfter både langsiktige og kortsiktige mål. Hvordan den framtidige kulturskolen til slutt vil se ut, vil imidlertid avhenge av en del andre faktorer i samfunnsutvikling som vi ikke kan forutse eller har kontroll over. Vi mener likevel at utredningen skal gi oss et godt styringsredskap for videre utvikling. Planene skal evalueres og rulleres hvert andre år. Vi ønsker å utvikle et betydelig bredere tilbud innen de eksisterende uttrykksformene og å reetablere tilbud innen teater og kreativ skriving. Fra høsten 2013 inngår kulturskolen et samarbeid med Agendateateret. Innen visuell kunst foreslår vi å utvide aktiviteten og tilbyr uttrykksformer som keramikk og film og foto. Høsten 2013 starter et nytt tiltak, Keramikk i Bergstaden, i samarbeid med skolen og lokale keramikere. Tiltaket har fått stimuleringsmidler fra Norsk Kulturskoleråd. Sentralt i regjeringens kulturpolitikk, Kulturløft 3, står utvikling av kulturskolen, særlig i forhold til grunnskolen og som kulturelt ressurssenter i kommunen. I den videre utviklingen skal kulturskolen samarbeide tett, både med andre offentlige institusjoner og med det frivillige kulturlivet. Vi skal utvikle et faglig nært og godt samarbeid til felles nytte og glede. Det er de samme barna det handler om. Regjerningen peker på nødvendigheten av kulturskolen som en viktig faktor for sosial utjevning. Til dette formålet er det foreslått at det kommer statlige stimuleringsmidler som kulturskolen skal forsøke å nyttiggjøre seg. For å kunne imøtekomme denne utviklingen er vi avhengig av et bredt spekter av kompetanse blant de ansatte. Kulturskolens lærere er den viktigste ressursen for videre utvikling. Kulturskolen skal sørge for kompetanseheving i lærerstaben og der det er behov, tilsette nye lærere med annen Røros kulturskole plan for perioden Side 4

7 kompetanse. Hvis utviklingen gjennomføres i tråd med planen vil det i 2024 være ca 11 årsverk i kulturskolen, mot 5,3 i dag. Flere av disse årsverkene må sannsynligvis besettes av tilflyttere. Med den nye kulturskolen blir Verket Røros en pulserende arena der barn, unge og voksne møtes til utfoldelse og opplevelse innen idrett og kultur under samme tak, både på dagtid og kveldstid. Etter snart 25 år i midlertidige og lite tilrettelagte lokaler på 7 forskjellige steder, ble den nye kulturskolen, byggetrinn 1, i Verket Røros realisert høsten Denne inneholder tilrettelagte lokaler for musikk og visuelle kunstfag, en videreføring på dagens nivå. Realiseringen av byggetrinn 2 er en viktig forutsetning for videre utvikling av kulturskolen. Byggetrinn 2 inneholder sal for dans og teater (blackbox/scenen) og en kultursal, en tilrettelagt og fleksibel sal for produksjon av en rekke ulike kulturuttrykk (Gamle gymsalen). Røros mangler en sal der teaterlag, korpsene, korene, større billedkunstprosjekter har mulighet for å utvikle prosjekter over tid. Bruk av denne salen blir et bredt samarbeid mellom alle aktørene i kulturlivet på Røros, særlig de frivillige organisasjonene. Å finne en fornuftig organisering og økonomi i forhold til dette vil ha stor betydning for lag og foreninger på Røros. Det er et mål å utnytte lokalene på best mulig måte slik at bygningen fylles av aktivitet både på dagtid og kveldstid. Det er en forutsetning at en får til et godt sambruk mellom kulturskolen, grunnskolen, barnehagene, og det frivillige kulturliv m.fl. Kulturskolen har i dag undervisning både ved Brekken og Glåmos skole. Det er særlig viktig for de yngste barna at kulturskoletilbudet er lokalisert i nærmiljøet. Kulturskolens aktiviteter bidrar til å utvikle gode lokalsamfunn. Kulturskolen på Røros skal derfor, så langt det lar seg gjøre, prioritere å opprettholde og utvikle aktiviteten og samarbeidet med Brekken og Glåmos skole. De senere årene har det ikke vært rom for vedlikehold og investeringer. Det har resultert i stor slitasje og behov for opprusting av inventar og utstyr. I forbindelse med ny kulturskole er det derfor behov for betydelig opprusting og investering. Nødvendig investering er beregnet til 1,5 mill. kroner. Det er bevilget kr i Utvalget foreslår tilsvarende bevilgning i 2014 og I tråd med stipulert elevtallsutvikling og utvikling innen de ulike fagene, har utvalget gjort en beregning av kostnadsutviklingen over perioden. Med et betydelig bredere og mer omfattende tilbud og et økt antall samarbeidsparter, er det rimelig å anta et potensiale på 700 elevplasser i løpet av perioden. De største kostnadsøkningene ligger naturlig nok på lønnsmidler i forbindelse med den stipulerte elevplass økningen. Økt aktivitet vil også resultere i flere årsverk, og tilflyt av nye arbeidsplasser/arbeidstakere. Prognosen vil gi ca. 11 årsverk i 2024 mot 5,3 årsverk i dag. I perioden øker kostnadene til husleie. Dette er et resultat av vedtak i kommunestyret om etablering av ny kulturskole i Verket Røros. Tallene for 2013 gjenspeiler kostnadene for husleie i Øgle, der bare musikkavdelingen hadde tilhold i midlertidige og ikke tilrettelagte lokaler. Det må tas i betrakting at kulturskolen inntil høsten 2012 har holdt til i kommunalt eid bygningsmasse. Det foreligger ingen kostnadsberegning i forholdt til dette. Kulturskolen skal søke å ta del i ulike utviklingsprosjekter der statlige stimuleringsmidler bidrar til å utvikle ulike områder. Planen har vært ute til åpen høring. Det har kommet få skriftlige uttalelser, men planen har høstet svært mange positive muntlige tilbakemeldinger. Røros kulturskole plan for perioden Side 5

8 Noen nøkkeltal (avrundet)l: År Antall elever Utgifter Inntekter Husleie Resultat (kommunal andel) Kostnad pr.elev Planen skal evalueres og rulleres hvert 2. år. Røros kulturskole plan for perioden Side 6

9 Bakgrunn Mandat Bakgrunnen for utredningen er nedfelt i vedtak i kommunestyret 29. november 2012, sak 12/75. Rådmannen nedsatte en arbeidsgruppe bestående av Bjørg Tørres Lindstad (frivillig kulturliv), Kyle Hanslien (lærer kulturskolen) Mari Eggen (tillitsvalgt), Morten Tøndel (kultursjef), Nils Graftås (rektor kulturskolen) Arbeidsgruppen fikk i oppdrag å berøre følgende punkter i utredningen: - Kulturskolens samfunnsmessige betydning/rolle i Rørossamfunnet - Faglig innhold tilbud til eleven - Samarbeidspartnere - Fysisk tilrettelegging behov knyttet til innhold - Vurdering av interkommunalt samarbeid - Økonomiske effekter i forhold til drifts- og investeringsbudsjett Forankring Kulturskolens virksomhet er forankret i ulike målformuleringer, lovtekster og meldinger - lokalt, regionalt og nasjonalt. Røros kommune: Vi skal gi barn, unge og voksne grunnleggende kompetanse for videre utdanning og personlig utvikling. Vi vil utvikle kreativitet gjennom alle uttrykksformer. Vedtekter Røros kulturskole: Formål: Kulturskolen på Røros er et lovpålagt tilbud til alle barn og unge i Røros kommune. Kulturskolen skal gi et kvalitativt godt og tilpasset undervisningstilbud til alle som har lyst, til en rimelig kostnad. Tilbudet skal gis innenfor musikk, dans, teater og visuelle kunstfag. Kulturskoleloven: Vedtatt i Stortinget den 5. juni 1997 i Opplæringsloven: Musikk- og kulturskoletilbud: Alle kommunar skal, aleine eller i samarbeid med andre kommunar, ha eit musikk- og kulturskoletilbud til barn og unge, organisert i tilknytning til skoleverket og kulturlivet ellers. Ingen forskrift Kulturloven: Vedtatt i Stortinget medvirkning fra En generell rammelov, som presiserer statens overordnede ansvar for kulturpolitikken, men også forpliktelsene for kommunene Loven sier innledningsvis: 1. Føremål Lova har til føremål å fastleggja offentlege styresmakters ansvar for å fremja og leggja til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd, slik at alle kan få høve til å delta i kulturaktivitetar og oppleva eit mangfald av kulturuttrykk. Kulturløft III Regjeringens satsing innen kultur: Røros kulturskole plan for perioden Side 7

10 En betydelig styrking av grunnmuren i det lokale kulturlivet kulturskolen, biblioteket og det frivillige kulturlivet Lovfesting av Kulturskoletimen eet gratis tilbud til alle barn trinn. Det skal gjennomføres et kulturskoleløft slik at alle barn som ønsker det, kulturskoletilbud av god kvalitet til en rimelig pris. Dette skal sikres ved statlige stimuleringsmidler og en solid kommuneøkonomi. Det skal legges til rette for synliggjøring av kulturskolen og for talentutvikling. Strategiplan - Skapende læring - Strategi for kunst og kultur i opplæringen (Kunnskapsdepartementet): Et sentralt tema i strategiplanen er å videreutvikle den kommunale musikk- og kulturskolen som lokalt ressurssenter for barnehage, grunnskole og videregående opplæring. Kulturskolen utviklingen av de kommunale kulturskolene som gode lokale ressurssentre : Veiledning for kulturskolene utgitt av Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen Meld. St. 20 ( ) - På rett vei - Kvalitet og mangfold i fellesskolen NOU 2013: 4 - Kulturutredningen 2014 Meld. St. 23 ( )- Visuell kunst Meld. St. 10 ( ) - Kultur, inkludering og deltaking Bilde av Ela Ødegård Røros kulturskole plan for perioden Side 8

11 Historikk Røros musikkskole ble opprettet i De første årene gikk med til generell etablering, og det ble fokusert på individuell instrumentalopplæring, barnekor og utprøving av et samarbeid med Røros skolekorps. Fra høsten 1992 startet Røros musikkskole en offensiv for å imøtekomme behovet for dirigenttjenester til det frivillige musikkliv. Mange av lagene hadde gjennom lengre tid hatt en ustabil dirigentsituasjon. Ved å ansette dirigenter, eller lærere med direksjon i fagkretsen, og organisere avlønning og sosiale ytelser gjennom musikkskolen, fikk vi en større forutsigbarhet for det frivillige musikkliv, og en regulert og oversiktlig arbeidssituasjon for dirigenter. Det ble også opprettet flere nye gruppetilbud som fikk stor oppslutning. Musikkbarnehage på Røros og på Glåmos, samspillgruppe for elever med spesielle behov, og nye barnekor ved Røros og Glåmos skole. Statsstøtteordningen som ga øremerkede overføringer for hver nyetablert time i musikkskolen, gjorde det mulig å investere overskuddet fra gruppetimene i flere nye individuelle elevplasser. I løpet av få år fikk hele det frivillige musikkliv sin dirigenttjeneste gjennom musikkskolen. Det ble solgt dirigenttjenester og lærere til nabo- kommunene Os, Tolga og Holtålen, og lærere fra musikkskolen hadde ansvar for musikk- opplæringa ved Røros skole. I 1995 var det 350 elever ved skolen, og totalt 550 personer fikk ukentlig musikktjeneste gjennom Røros musikkskole. År 2000 startet prosessen med integrering av andre kunstfag og med det en etablering av en kulturskole. Første skritt på veien var utprøving av et nytt tilbud i klassisk ballett. Høsten 2002 startet 8 nye elever opplæring i en langsiktig prosess fram mot gode ballettferdigheter. Mange falt fra og nye kom til. Etter hvert utviklet det seg til et sjeldent godt ballettmiljø som har gitt både elever og publikum mange gleder gjennom årene. I dag teller ballettgruppen 40 elever. Våren 2004 kom Drama/Teater inn som tilbud gjennom musikkskolen. Med Ungdommens hus som arbeidsplass var to grupper aktive hele vårsemesteret, og de avsluttet sin arbeidsprosess før sommerferien, med to forestillinger, der musikkelever fikk den utfordrende oppgaven å være teatermusikere. Neste kunstuttrykk var bildende kunst. 25 nye elever startet opp med kunstfag høsten Disse elevene ble etter hvert synlige med utstillinger parallelt med skolens konserter og årvisse bidrag ved UKM. Røros musikkskole fikk nå status som kulturskole, og nye satsingsområder ble tradisjonsdans (2005) og skapende skriving (2006). Det viste seg å bli vanskelig å få langvarig oppslutning om de siste tilbudene. En stor andel av barn og unge på Røros har vært elever ved Røros kulturskole. For noen har det vært en utprøving av skolens tilbud for en kortere periode, mens andre har gått hele veien fra musikkleik i 3-5 års alder til fullført videregående skole. Denne innføringa i kulturfagenes håndverk har gitt mange elever mestring og glede i hverdagen, mens andre har fått kompetanse til å gå aktivt inn i det frivillige kulturliv. Røros kulturskole plan for perioden Side 9

12 Hver sommer opplever byens befolkning det storslagne utespelet Elden Mange av aktørene, fra statister til hovedrolleinnhavere, har hatt sin første sceneopptreden ved kulturskolekonserter i kinosalen i Rørosheimen eller i det tradisjonsrike Sangerhuset. Spesielt interesserte elever har valgt seg inn på videregående skole med kulturfagtilbud. I enkelte 10. klasser har opptil 25 % av elevene gått den retningen. Videregående skoler på Tynset, Vinstra og Trondheim har vært naturlige steder å søke seg til. Høyskoleutdanning har vært neste trinn for noen av elevene. Bårdarakademiet, Musikkvitenskap i Oslo, NTNU i Trondheim, Ole Bull akademiet på Voss, Musikkonservatoriet i Kristiansand, Barratt Due Musikkinstitutt og Musikkhøyskolen i Oslo har mottatt elever fra Røros kulturskole. Du finner tidligere elever på scenen ved Trøndelag teater, som utøvere i prisbelønte folkemusikkgrupper, som utøvere i Trondheimsolistene og Trondheim symfoniorkester, og som vinnere av landskappleiken i Folkemusikk. Alle er produkter av det frodige kulturlivet på Røros og viktige ambassadører for sin hjemkommune. I august 2013 flyttet Røros kulturskole inn i nye, og for første gang, tilrettelagte lokaler for alle kulturuttrykk, samlet under ett tak. Det bør være slutten på en 25-årig omflakkende tilværelse. Det startet med et lite kontor i det som den gang var Ungdomsklubben. Så fulgte en periode i den gamle presteboligen ved Røros skole. Neste stoppested var Rørosheimen og her var skolen i en lang stabil periode. Rørosheimen ble solgt og det var ei tapper personalgruppe som deretter gjennomførte arbeidshverdagen sin i det gamle fraflyttede alderspensjonatet på Hagan. Oppvekstetaten flyttet ut av sine lokaler i Peder Hjorts gate, og kulturskolen etablerte seg nok en gang i nye lokaler. Nå fulgte en god periode før neste forflytning, som gikk over gata til Øgle. Det har vært en stor belastning for både elever og ansatte å ha en så omflakkende arbeids- hverdag. Mye ressurser har gått med til forflytning, omstilling og nyetablering. Når kulturskolens personale har klart å møte disse utfordringene i sin hverdag med positiv innstilling, med primært ønske om å gi elevene et godt faglig utbytte, er det utrykk for en høy arbeidsmoral og stort engasjement. De nye lokalene i Verket bør være starten på en ny fruktbar epoke i Røros kulturskoles historie, til glede for barn og ungdom på Røros og for hele Rørosbefolkningen. Røros kulturskole plan for perioden Side 10

13 Røros kulturskole i dag Røros kulturskole har i dag 252 elever og 15 ansatte/lærere fordelt på 5, 08 årsverk. Kulturskolen tilbyr undervisning innen musikk, dans og billedkunst (GSI oktober 2012). Fordeling uttrykksform Musikk Billedkunst Dans Fordeling alder 6-12 år år år 6 % 17 % 77 % 31 % 7 % 62 % Røros kulturskole plan for perioden Side 11

14 Fordeling stillingstørrelser 15 lærere - gj.sn 0,38 % stilling ,3 9 8,4 6 5, Fordeling årsverk Totalt 5,08 årsverk - 15 ansatte - gjen.sn. 0,38 % stilling Elever Saplg/prosjekt Adm 15 % 21 % 64 % Undervisningssteder Kulturskolens virksomhet foregår i dag i hovedsak på Røros i skolens nye lokaler i Verket, men det foregår også noe undervisning på Glåmos og Brekken skoler. Hoveddelen av undervisningen forgår etter skoletid og utover ettermiddagen. Røros kulturskole plan for perioden Side 12

15 Røros Kulturskole Framtiden Visjon Røros kulturskole skal, gjennom kunst og kultur, bidra til å skape gode oppvekstsvilkår som gir barn og unge lyst på livet og evne til å takle det, slik at hver og en får følelse av mestring, utvikling og opplevelse. Mål Røros kulturskole skal være kommunens kulturelle ressurssenter. Kulturskolen skal være et tilbud til alle barn og unge i kommunen. Tilbudet skal være rimelig. Vi skal ha et nært samarbeid med barnehagene, grunnskolene, andre kommunale/offentlige enheter og det frivillige kulturliv. Virksomheten Ofte brukes nedenfor stående pyramide for å illustrere kulturskolens virksomhet. I tillegg kommer kulturskolens oppgave som kulturfaglig ressurssenter for alle kulturorganisasjoner og institusjoner i kommunen. Tilbudene skal utvikles over tid og med utgangspunkt i interesser i elevmassen, tilgjengelige lærerressurser og økonomi. Definisjon: Vi benytter i utredningen er definisjon av kunstfag på samme måte som innenfor utøvende og skapende kunst- og kunstpedagogiske utdanninger. I hovedsak dreier dette seg om musikk, dans, teater, visuelle kunstfag og skapende skriving. Fordypning Kjernetilbud Breddetilbud Kulturfaglig ressurssenter for alle kulturorganisasjoner og institusjoner i kommunen. En kort beskrivelse av hva man mener med de ulike områdene: Røros kulturskole plan for perioden Side 13

16 Breddetilbud kulturskole for alle Døråpneren Bred faglig vinkling, gjerne med introduksjon til flere uttrykksformer for kunst - en Karusell Andre eksempler er kulturbarnehage, Musikk ved livets begynnelse, Skrivedans m.m. Hovedvekt på opplevelse, men også med innlæring av kunstneriske ferdigheter. Mulighet for kortvarige smakebit -kurs Lavterskeltilbud, ingen krav til forkunnskaper Små eller ingen krav til egeninnsats utenom undervisningstimene 1 ukentlig fremmøte Grupper fra Tilbudenes varighet: uker Kulturskoletimen Finansiering: Lav egenandel eller gratis Breddetilbudet finnes i liten grad i dagens kulturskole. Kulturskoletimen er et statlig tiltak for å nå denne målgruppen/målsettingen. Kjernevirksomheten Skal kvalifisere deltakere til det frivillige kulturlivet, og/eller gi innføring i kulturfagenes håndverk tilpasset elevens interesser og evner Det forventes en viss egeninnsats 1 eller 2 ukentlige fremmøter. Tilbudet følger skoleåret og kan, ut fra fagets egenart bli gitt i komprimerte tidsbolker Hvert fremmøte minst minutter Grupper fra 2 12, alt etter elevgruppens sammensetting og kunstfagets egenart. Enkeltundervisning kan forekomme der det er naturlig Elevene som er tatt opp har rett til å fortsette med tilbudet frem til tilbudets aldersbestemte avslutning Finansieres i noen grad gjennom egenbetaling Denne virksomheten er det som i stor grad kjennetegner dagens kulturskole. Fordypning Eleven skal kunne kvalifisere seg og utvikle ferdigheter med tanke på kunstfaglinjer i videregående skole, høyere utdanning og med tanke på å bli profesjonell kunst/kulturarbeider Høye krav til egeninnsats Undervisning i støttedisipliner (for eksempel teori og hørelære, kunsthistorie, m.m.) 2 4 ukentlige fremmøter evt. Lørdagskole Hvert fremmøte minst 30 minutter Små grupper eller enkeltundervisning i hoveddisiplin og klasser i støttedisipliner Tilbudenes varighet: 38 uker (følger skoleåret), evalueres for videre deltakelse 1 gang pr semester Elevbetaling som ved kjernetilbud Dette tilbudet vil omfatte relativt få elever fra hver enkelt kommune. Utvikling av et fordypningstilbud bør derfor skje i et nært samarbeid mellom kommunene i Fjellregionen. Et slikt tilbud kan med fordel utvikles i samarbeid med store arrangement i regionen som Vinterfestspill i Bergstaden, Litteraturfest, Elden m.fl. Våren 2013 ble et første møte ang. et slikt tilbud/samarbeid avholdt. Røros kulturskole plan for perioden Side 14

17 Ressurssenter Samarbeid med det frivillige kulturlivet og andre aktuelle samarbeidsparter om kortvarige kurs innen spesielle tema, som for eksempel folkedans, fortellerkunst, foto/film, sminke, teatersport m.m. Målgrupper Elever i tidlig fase av livet Gi barn og unge introduksjon og innføring i kunstens verden i tidlig fase av livet gjennom opplevelsesorientert virksomhet. Møte med barn og unge gjennom førskoletilbud, musikk/kultur ved livets begynnelse, Kulturskoletimen m.m. Elever som kan gi avgjørende bidrag til fritidskulturlivet i regionen/egen utvikling Dyktiggjøre elever slik at de kan bidra til levedyktighet i lokale korps, kor, orkestre, teatergrupper og kunstforening Kunstfaglig håndverksopplæring for elever som ikke ønsker/har mulighet til å delta i organisert kulturaktivitet, men ønsker elevplass for egen utvikling Elever med profesjonelle ambisjoner Elever som skal kvalifisere seg til opptak ved videregående og senere høgskoleutdanning slik at de kan arbeide profesjonelt som utøvende kunstnere. Også for elever som vil satse som næringsdrivende eller ansatte i privat eller offentlig kulturvirksomhet innen for andre kunstneriske fagområder som f.eks. mediebransjen, orkestre, teater, kunsthåndverk, m.m. Elever som får et forbedret livsinnhold - folkehelseperspektiv PU Innfasing av flyktninger Barnevern Skole- dropouts alternativ læringsarena Barn, unge og voksne gjennom kompetansesentervirksomhet i samarbeid med grunnskolen, andre offentlige kulturvirksomheter og det frivillige kulturliv. Innhold Musikkteateret kan være et bilde på den framtidige kulturskolen. Her smelter alle kunstfagene sammen i en helhet, der elevene deltar i et samspill der en får opplevelse, innblikk og kunnskap om både teater, musikk, dans, visuelle kunstfag, kreativ skriving m.m. Lovfestingen av kulturskolene er forankret i Opplæringsloven. Loven pålegger hver kommune å ha en kulturskole, men sier lite om innhold og omfang. Derfor har en stor grad av lokal innvirkning på innholdet. I dag har kulturskolen tilbud innen musikk, dans og billedkunst. I nærmeste framtid er det nærliggende å tenke seg at man videreutvikler kulturskolen til også å omfatte teater og kreativ skriving. Røros kulturskole plan for perioden Side 15

18 Kulturskoletimen Kulturskoletimen er et nytt pålagt tiltak. Tiltaket er gratis og frivillig og skal tilbys elever i trinn. Timen skal ligge i tiknytning skolehverdagen, men skal ikke være en del av den ordinære fag- og timefordelingen. Ansvarlig for tiltaket er kommunen. I Røros kommune er oppvekst og skolene i samarbeid med kulturskolen ansvarlige for gjennomføringen. Tilbudet skal være et breddetilbud der elevene får smake på ulike kulturuttrykk gjennom året. Musikk Kulturskolen har i dag opplæring på: Strykeinstrumenter Treblåseinstrumenter (fløyte, klarinett, saksofon m.m.) Messingblåseinstrumenter (trompet, kornett, trombone m.m.) Slagverk/trommer Gitar/bass Piano/keyboard Sang Innen musikkområdet er det ønskelig å bidra til styrking av eksiterende virksomheter, utvide instrumenttilfanget og etablere flere samspillformer. Tilbud om opplæring på andre instrumenter og nye samspillformer skal spenne over et bredt spekter av ulike genre. Det vil være viktig å ta vare på og videreutvikle tradisjonen innen folkemusikk/-dans. På sikt skal de etableres tilbud innen musikkproduksjon og produksjon for sal og scene (KultArr) Visuelle kunstfag Røros har sterke tradisjoner og høy kompetanse innen visuelle kunstfag. I dag har vi opplæring innen bildende kunst. Framover vil vi utvikle og utvide tilbudet med: Keramikk og skulptur Foto, film og animasjon I tråd med utviklingen innen teater og dans er det naturlig med et samarbeid innen: Kostyme Scenografi Teaterrekvisita Sminke Teater Teaterfaget vil stå sentralt i en videreutvikling av kulturskole. Dette fordi faget naturlig tar inn i seg elementer fra alle de andre fagområdene og mye av Bilde av Ragni Nyplass produksjonskompetansen man bygger opp innen teater er overførbar til andre fagområder. Det er naturlig å utvikle tilbud innen teater, i nært samarbeid med Agendateateret, Bergstaden Teaterlag og Elden. Agendateateret vil fra høsten 2014 inngå et samarbeid med kulturskolen. Røros kulturskole plan for perioden Side 16

19 I tillegg til den ordinære teaterfaglige undervisningen er det naturlig å knytte opplæring i ulike andre disipliner til området som: Produksjonsledelse Kostyme Scenografi Teaterrekvisita Sminke Lyd/lys Dans I dag har kulturskolen et kvalitativt svært godt tilbud innen klassisk ballett. I samarbeid med lokale krefter er det naturlig å tenke seg en utvikling der kulturskolen kan tilby aktiviteter innen: Folkedans Moderne dans Sceneproduksjon Faget Sceneproduksjon har den senere tid fått stadig større oppmerksomhet. Det forgår flere utviklingsprosjekter på området. Røros har særlige forutsetninger for å utvikle dette fagfeltet med gode øvingsarenaer som UKM, DKS, Ungdommens Hus, Litteraturfest Røros, Vinterfestspill, Martnan, Elden m.m. Faget kan med fordel knyttes til utvikling av teaterområdet og det kan gjerne sees i sammenheng med valgfaget i skolen Produksjon for sal og scene. Kreativ skriving Kreativ skriving er til nå et lite utviklet område i kulturskolen. Dette ønsker vi å gjøre noe med i nært samarbeid med biblioteket, skolene og evt. Litteraturfest. Talentutvikling En viktig del av kulturskolens virksomhet er å kunne tilby tilrettelagt undervisning til de av elevene som ønsker å fordype seg ekstra i kunstfaget og som innehar gode forutsetninger for å nå langt. Elevgrunnlaget for et godt opplegg av denne type er for lite i bare i Røros kommune. Det er derfor satt i gang et arbeid for å utvikle et talentutviklingsprogram for alle kommunene i Fjellregionen. Dette omfatter kommunene Holtålen, Røros, Os, Tolga, Tynset, Alvdal og Folldal. Prosjektet knyttes opp mot og støttes av de nasjonale/regionale kunsthøgskolene og Norsk Kulturskoleråd og deres satsing innen området. Det skal utvikles program innen alle kunstfagene, med utgangspunkt i hvert fags egenart. Andre kulturfag og det utvidede kulturbegrep Med utgangspunkt i et mangfoldig kulturliv på Røros er det nærliggende å tenke seg at kulturskolens fagområder utvides til også å omfatte kulturarv, kulturminnevern, matkultur, seterkultur m.m. Ulike kulturuttrykk som sporadisk dukker opp i ungdomskulturen og forskjellige trender i tiden. På 70-talet ble idretten en del av kulturbegrepet innen den offentlige forvaltning og det utvidede kulturbegrep. Det finnes eksempler på kulturskoler som har aktiviteter både innen idrett og inne for eksempel matkultur. Røros kulturskole plan for perioden Side 17

20 Kulturskolen skal være åpen for å drøfte endringer i innhold perioden og i det tidsperspektivet vi opererer med i planen kan mye kje, både med tanke på politiske retninger og endringer i samfunnet forøvrig. Inntil videre er det et ønske om å avgrens virksomheten til de områdene som er omtalt i planen. Personalet Den viktigste ressursen for en langsiktig og god utvikling av kulturskolen er personalet. Det er i dag 15 ansatt i Røros kulturskole. Mange av disse er ansatt i små stillinger og har gjerne flere arbeidsgivere. Det er i dag 5,3 årsverk i kulturskolen Kulturskolelærerens hverdag er ofte preget av omflakkende tilværelse på ettermiddag og kveld og lite kontakt med andre voksenpersoner/kolleger. For å videreutvikle en kulturskole med de visjoner og mål som er satt opp, er det avgjørende å endre rammevilkårene for de ansatte. Det er viktig for Røros kommune å bygge opp og beholde ansatte med høy kompetanse. Det er i hovedsak tre moment som må legges vekt på i tiden framover: Etablering av kombinerte stillinger i samarbeid med hele oppvekst- og kultursektoren, andre kommunale/offentlige enheter og fritidskulturlivet Ha gode fysiske omgivelser som tilrettelagte undervisningsrom, arbeidsrom og personalrom, gjerne sammen med andre Være tilknyttet et større pedagogisk/kulturfaglig miljø. Delta aktivt i og være en pådriver for pedagogisk utvikling innen de estetiske fagområdene Med utgangspunkt i prognosen for elevtallsutvikling og et utvidet samarbeid med andre vil det utgjøre en økning til ca 11,3 årsverk i 2024 Kulturskolen skal sørge for kompetanseheving i lærerstaben og etter behov tilsette nye lærere med annen kompetanse. Til sammen skal kulturskolen ha lærere som favner et bredt spekter innen kunstfag, pedagogikk og metodikk: Grunnpedagogen ekspert på nybegynneropplæring/smågruppeundervisning Storgruppepedagogen ensembleledelse, klasseundervisning, prosjekt- og produksjonskompetanse (breddetilbud, Kulturskoletimen m.m.) Talentutvikleren spisskompetanse som utøvende/skapende pedagog forbilde Kulturelt ressurssenter Kulturskolen skal være et faglig ressurssenter med høy kompetanse innen alle kunstfagene. Gjennom et bredt og nært samarbeid med alle kulturaktørene i kommunen skal vi kunne bidra til en positiv utvikling innen hele kulturfeltet, med særlig vekt på barn og unge. Som kommunal offentlig opplæringsinstitusjon skal kulturskolen samarbeide med kommunale enheter som kulturetaten, oppvekstsektoren og helsesektoren. Det er spesielt viktig med et godt samarbeid mellom oppvekst- og kulturetaten i kommunen for på best mulig måte å legge til rette for et bredt kommunalt tilbud på kulturområdet. Eksisterende samarbeidsarenaer som UKM (Ungdommens kulturmønstring) og DKS (Den kulturelle skolesekken) skal videreutvikles. Røros kulturskole plan for perioden Side 18

21 Det er viktig å presisere at kulturskolen er en opplæringsinstitusjon og skolens kjernevirksomhet er undervisning. Dialogmøter I forbindelse med utredningsarbeidet har vi gjennomført en rekke dialogmøter med ulike kulturaktører: 1. Fritidskulturlivet/kulturinstitusjoner representanter fra korps, kor, folkedans/musikk, kunstforening, bibliotek, Litteraturfest, amatørteater 2. Grunnskolene 3. Barnehagene 4. PPT-tjenesten Det vil være viktig, også i framtida, å opprettholde og videreutvikle den gode kontakten og dialogen Barnehagen på kulturskolekonsert Ungdoms Hus Ungdoms Hus er en svært aktiv kulturarena med en rekke konserter, forestillinger og prosjekter. Det er vesentlig at aktivitetene i Ungdoms Hus er lavterskeltilbud og har fokus på deltakelse, involvering og identitet. Deltakeravgift i prosjekter i Ungdomsklubben skal være så lav som mulig. I nært samarbeid med Ungdomsklubben skal kulturskolen: Samarbeid om videreføring av Agendateateret Ta initiativ til prosjekter rettet særlig mot ungdommer i alderen år Bistå med faglige ressurser i ulike kulturprosjekter Samarbeide om felles personale der det er naturlig Samarbeid om innkjøp og bruk av utstyr og rekvisitter innen ulike uttrykksformer Samarbeid om bruk av nye og eksisterende lokaler Det frivillige kulturlivet/kulturinstitusjonene Dialogmøtene bidro til en kontakt og økt forståelse for hverandres virksomhet og et sterkt ønske om mer samarbeid på tvers av organisasjonene og institusjonene. Gjennomgående ble det ytret ønske om å kunne bruke hverandres kompetanse på en bedre måte. Det er derfor behov for en bedre kartlegging av kompetansen i de ulike lagene, også til gjensidig nytte for samarbeidet med kulturskolen og med skoleverket og barnehagene. Kulturskolen på Røros samarbeider i dag med flere ulike lag og foreninger i det frivillige kulturliv. Dette samarbeidet skal videreutvikles. Det er vesentlig at kulturskolen bistår de eksisterende og eventuelt nye organisasjonen på en konstruktiv måte. Det er ikke noe mål at kulturskolen skal overta eksisterende virksomhet, men bistå med faglig veiledning og ressurser. For eksempel slik medlemmene i skolekorpset får sin opplæring i kulturskolen, mens korpset selv organiserer samspillet og driver organisasjonen. Modellen kan gjerne overføres til andre virksomheter både innen musikk og andre uttrykksformer. Røros kulturskole plan for perioden Side 19

22 Det er særlig tre samarbeidsområder man ser for seg framover: Kulturskolen skal tilby faglige ressurser som instruktører, dirigenter, kursholdere og annen kunstfaglig kompetanse, samt bidra med veiledning i forhold til utvikling av eksisterende og nye kulturaktiviteter. Kulturskolen kan tilby instruktører til kortere kurs, workshops m.m. Samarbeide om lokaler som for eksempel øvingssal for dans og teater, øvingsrom for musikk, samspillsrom, kunstverksted, musikkbinge, rom for produksjon av foto/film/animasjon m.m. Med de nye lokalene i Veket, ligger det godt til rette for at Kulturskolen og Verket blir en flott møteplass for barn og unge med forskjellige aktiviteter. Samarbeid om felles utnyttelse av utstyr innen alle kunstuttrykk Kartlegging av kompetanse innen det frivillige kulturlivet gjennomføres av kulturetaten i forbindelse med arbeidet med strategisk kulturplan. Samarbeid med grunnskolen og SFO I grunnskolen møter vi alle barna. For å realisere visjonen om en kulturskole for alle er det vesentlig med et nært samarbeid med grunnskolen. Et nært og godt samarbeid forutsetter etablering av kombinerte stillinger, nærhet til og sambruk av lokaler og god kontakt mellom kulturskolen og skolens lærere. Generell del av læreplanen musiske menneske. I Skapende læring - Strategi for kunst og kultur i opplæringen er utvikling av kulturskolen og samarbeid mellom skole og kulturskole et sentralt tema. Det er en kjensgjerning i dag at grunnskolen generelt mangler kvalifiserte lærer innen de estetiske fagene. Gjennom et nært samarbeid med barnehage, grunnskole og SFO skal kulturskolen bidra til styrke kompetansen og realisere kompetansemålene i læreplanen. De politiske signalene de senere år peker i stadig større grad i retning mot helhetsskolen og en ytterligere integrering/styrket samarbeid mellom grunnskolen og kulturskolen. I St. meld. 20 ( ) - På rett vei - Kvalitet og mangfold i fellesskolen kommer dette enda tydeligere til syne. I hvert av punktene under De estetiske fagene Departementet vil: er kulturskolen nevnt som et verktøy til videre utvikling. Gjennom innføringen av Kulturskoletimen, bidrar regjeringen å styrke dette samarbeidet. I nært samarbeid med grunnskolene skal kulturskolen: Ha et faglig og personalmessig samarbeid Bidra til å styrke måloppnåelsen i læreplanen innen de estetiske fagene Ha hovedansvar for planlegging og gjennomføring av Kulturskoletimen Ta initiativ til og delta i ulike prosjekter innen de estetiske fagene Kulturskolen skal tilby kompetanse/aktivitet som støtter opp om skolens ansvar for tilrettelagt undervisning - en Alternativ læringsarena der det er formålstjenlig for eleven Kulturskolen skal være en aktiv samarbeidspartner i forbindelse med Den kulturelle skolesekken Samarbeid med barnehagene Å kunne delta i kulturaktivitet i tidlig alder har betydning for utvikling og dannelse av mennesket. I møte med barnehagene i kommunen er det en betydelig vilje til samarbeid. I et nært samarbeid skal kulturskolen: Utvikle kulturaktiviteter for denne aldersgruppen Røros kulturskole plan for perioden Side 20

23 Deltakelse og bistand i ulike prosjekter, gjerne knyttet til tverrfaglige prosjekter basert på kunst og kulturaktivitet som verktøy for barns utvikling både innen motorikk og språk Undersøke muligheten for utnytelse av felles personale, både eksisterende og ved nyansettelser Gjennomføre jevnlig forstillinger/konserter/utstillinger med elevene i kulturskolen Samarbeid med PP-Tjenesten PP-Tjeneste er en uavhengig tilrådingsenhet i forhold til barn og unge med behov for tilrettelagt undervisning/opplegg i skole og barnehage. I tråd med utvikling av hele mennesket (jfr. Læreplanens generelle del), kan kulturaktivitet gjerne være et tiltak som anbefales som virkemiddel for å bedre situasjonen til enkle barn og unge. PP-tjenesten og kulturskolen skal samarbeide om aktuelle tiltak i hvert enkelt tilfelle- etter samtykke fra foresatte. Samarbeid med voksenopplæringa Voksenopplæringa er en lovpålagt kommunal tjeneste som ligger under oppvekstetaten i Røros kommune. Virksomheten er hjemlet både i opplæringsloven og introduksjonsloven. Voksenopplæring skal fylle hovedsakelig to forskjellige funksjoner; Opplæring av voksne som av ulike årsaker ikke har fullført grunnutdanning og kan ha forskjellig grad av hemminger, og opplæring av innvandrere i norsk språk og kultur. Det pågår i dag et samarbeid med kulturskolen i forbindelse med gruppa Bergstaden Blandadrops, en gruppe voksne psykisk utviklingshemmede. Det har også pågått et prosjekt, Verdens barn forteller, som har tatt i bruk norske barn og innvandrerbarnas egen kultur. Det har vært et samarbeid mellom Fjøsakademiet, DKS og grunnskolen. Voksenopplæringa og kulturskolen kan framover blant annet samarbeide om følgende tiltak: Videreutvikle tiltak rettet mot mennesker med ulike hemminger, både voksne, barn og unge Gjennom kulturaktivitet, bidra til at innvandrere på en bedre måte blir inkludert i vårt samfunn og til at vi får en bedre forståelse for hverandres kulturelle ståsted Samarbeid med Røros videregående skole Med den nye lokaliseringen av kulturskolen i Verket Røros, ligger kulturskolen og Røros videregående skole (RVGS) nærmest vegg i vegg. RVGS har i dag tilbud innen Design og håndverk og innen Media og kommunikasjon, fag som har veldig mye til felles med de tilbudene kulturskolen ønsker å utvikle innen visuelle kunstfag. For barn og unge som ønsker å jobbe med visuelle kunstfag er det viktig å ha synlige mål og veier å gå videre på i nærmiljøet. Å utvikle et bedre samarbeid mellom kulturskolen og Røros videregående skole vil ha positive ringvirkninger for begge institusjonene, både med hensyn til økt rekruttering og faglig utvikling, og til det beste for de ungdommene som ønsker å utdanne seg innafor disse fagene. Områder som ligger til rette samarbeid: Utvikle et sterkere faglig samarbeid og utnytte hverandres kompetanse. På sikt å skape et større fagmiljø både innen visuelle kunstfag og på tvers av ulike uttrykk. Røros kulturskole plan for perioden Side 21

24 Sørge for sammenheng mellom innholdet i kulturskoleundervisningen i forhold til fagplanene innen de estetiske fagområdene i videregående skole. Felles fokus på å bidra til å styrke mulighetene for fordypning innen kunstfagene med tanke på yrkesfaglig utdanning, høyere utdanning og profesjonelle karrierer - talentutviklingsprogram. Sambruk av tilrettelagt lokaler tilpasset virksomheten. Sambruk av ressurskrevende utstyr. Samarbeid med biblioteket Biblioteket er en sterkt tilstedeværende kulturinstitusjon i lokalsamfunnet. Det har tradisjonelt vært lite samarbeid mellom kulturskolen og biblioteket. Dette ønsker vi å gjøre noe med. I et nært samarbeid skal kulturskolen: Opprette en egen disiplin innen kreativ skriving Ta initiativ til prosjektbaserte skriveverksteder, gjerne i et samarbeid mellom biblioteket, grunnskolen og kulturskolen Delta i forbindelse med Litteraturfest i Bergstaden et årlig arrangement Samarbeid med Ungdommens Kulturmønstring (UKM) og Den kulturelle skolesekken (DKS) Nasjonalt og på fylkesnivå er det tegnet en samarbeidsavtale mellom UKM, DKS og Norsk Kulturskoleråd. Avtalen skal sikre at barn og unge opplever en sammenheng mellom de ulike tiltakene innen offentlig kulturaktivitet i kommunene. Grovt sagt så kan en dele inn ansvarsfordelingen mellom de ulike organisasjonene på følgende måte: Opplæring Kulturskolen Opplevelse DKS Utfoldelse UKM De er ulikt hvordan samarbeidet blir praktisert i de ulike kommunene. I forbindelse med den lokal tilretteleggingen skal kulturskolen: Delta i arbeidsgruppa lokalt for koordinering av DKS Samarbeide med skolen om forberedelser til besøk fra DKS-programmet Delta i prosjekter i forbindelse med den lokale DKS-potten Delta med elever/grupper i forbindelse med UKM Delta som arrangører i forbindelse med UKM (Ung arrangør eget fag) Røros kulturskole plan for perioden Side 22

25 Folkehelseperspektivet Et stadig sterkere fokus blir satt på forholdet mellom kultur og helse. Kulturaktivitet bidrar sterkt til både fysisk og mental helse. Det er vesentlig å se på sammenhengen og helheten i et folkehelseperspektiv. I tråd Røros kommune sine mål skal Kulturskolen skal være en aktiv deltaker for å fremme folkehelseperspektivet i all aktivitet. Samarbeid med andre Kulturskolen skal kunne samarbeide med et bredt spekter av øvrige kulturinstitusjoner/personer i lokalsamfunnet, som for eksempel galleriene, konsertstedene, lokale kunstnere innen ulike genre m.m. Samarbeide kan variere fra praktiske ting som sambruk av lokaler og utstyr til samarbeidsprosjekter, felles personale, kunstneriske innslag m.m. Interkommunalt samarbeid. Det foregår i dag et utstrakt samarbeid mellom kommunene i Fjellregionen. Dette gjelder både i forbindelse med felles prosjekter knyttet til elevaktivitet, om faglig utvikling og om lønntekniske samarbeid for felles ansatte. I dag har vi felles ansatte med kulturskolene både i Holtålen, Os, Tolga og selger tjenester til Tynset. Det pågår for tiden en prosess for å utvikle et talentutviklingsprosjekt for ungdommer i hele Fjellregionen. Dette samarbeidet skal i framtiden videreutvikles og styrkes. Det har tidligere vært vurdert samarbeid om felles ledelse og merkantile tjenester. Foreløpig har man konkludert med at det er viktig med den nærheten en lokalt plassert ledelse/tjeneste representerer, både med hensyn til de ansatt og ikke minst i forhold til brukergruppene og et økende samarbeid mellom kulturskolen, skolene og det frivillige kulturliv. Med et interkommunalt samarbeid på dette området antar man at det uansett da må styrkes med mellomledere/merkantile funksjoner i den enkelte kommune. Dette vil sannsynligvis kunne bidra til minimale økonomiske besparelser. Røros kulturskole plan for perioden Side 23

26 Lokaler - undervisningssteder og utvikling av kulturskolen i Verket Røros Brekken og Glåmos skole. Kulturskolen har i dag undervisning både ved Brekken og Glåmos skole. Særlig ved Brekken skole er det utviklet over tid et godt og integrert samarbeid med kulturskolen. Det er særlig viktig for de yngste barna at kulturskoletilbudet er lokalisert i nærmiljøet. Kulturskolens aktiviteter bidrar til å utvikle gode lokalsamfunn. I den framtidige kulturskolen står det sentralt å utvikle et nært og godt samarbeid med grunnskolene og SFO, samt det frivillige kulturlivet. Kulturskolen på Røros skal derfor, så langt det lar seg gjøre, prioritere å opprettholde og utvikle aktiviteten og samarbeidet med Brekken og Glåmos skole. Verket Røros Verket Røros en ny og pulserende arena der barn, unge og voksne møtes til utfoldelse og opplevelse innen idrett og kultur under samme tak. Høsten 2013 ble kulturskolen etablert i nye permanente lokaler i Verket, Fase 1. Utbyggingen i Fase 1 tar i hovedsak høyde for en videreføring av dagens aktiviteter og elevtall. En forutsetning for videre utvikling av kulturskolen med flere elevplasser, et bredere tilbud og flere samarbeidsparter (kompetansesenter), er gjennomføring av Fase 2 i henhold til plan for utbygging. Ved en framtidig mer fleksibel organisering av undervisningen både dagtid og ettermiddag, mener vi å kunne ta høyde for stipulerte elevplass økningen ved realiseringen av Fase 2 Produksjonslokaler for kultur Med produksjonslokaler for kultur menes arealer som er tilrettelagt for å arbeide med, ha undervisning i og øving i innen ulike kulturaktiviteter fra musikk og dans til teater, billedkunst og kreativ skriving. I Storstuggu har vi en flott visningsarena for de fleste uttrykksformer, særlig knyttet til teater, musikk og dans. I tillegg til å gi rom for lokale konserter og forestillinger, har Storstuggu også en viktig funksjon som arena for produksjoner som kommer utenfra, både for kommersielle og ikkekommersielle aktører som Riksteateret, Vinterfestspill, nasjonale og internasjonale artister m.fl. Storstuggu er også en vesentlig del av Røros kurs- og konferansesenter. For Rørossamfunnet generelt og kulturlivet spesielt er det viktig at Storstuggu fortsetter og videreutvikler disse funksjonene. Dette gjør imidlertid at lokalene ikke er særlig egnet som produksjonslokaler for kulturvirksomhet. Spesielt gjelder dette for de som trenger lengre øvings- og produksjonstid som Bergstaden Teaterlag, Elden, ulike danse- og musikkproduksjoner. Ofte tilgodeses de fleste kulturaktivitetene med rom som egentlig er tiltenkt en annen aktivitet, som gymsaler, flerbruks hus (også dette i de fleste tilfeller idrettshaller), klasserom, kinosaler og lagerrom. Kulisser må rigges opp og ned for hver øving. Snekring av kulissene må som regel gjøres en helt annen plass. Stoler, notestativ og slagverkutstyr må rigges opp og ned, lyd og lysanlegg rigges opp og ned, malearbeider må tas med hjem for tørking osv., osv. Lokalenes beskaffenhet og de akustiske forhold er ikke tilrettelagt for aktiviteten, slik som for idretten. Det finnes det ingen norm og krav for utforming av lokaler til ulike kulturformål. Røros kulturskole plan for perioden Side 24

27 I dag legges det ned betydelig arbeidsinnsats og ressurser i midlertidig rigging og tilrettelegging av forskjellige lokaler til øving og produksjon av ulike typer kulturaktiviteter. Foruten kulturskolen, grunnskolen og barnehagene, gjelder det et bredt spekter av kulturaktører som; Teatermiljøet med Bergstaden Teaterlag, Agendateateret, Elden. Vinterfestspill, kunstmiljøet, korene og korpsene, folkemusikk/-dansmiljøet og det øvrige fritidskulturlivet. Det er et sterkt behov for lokaler der stoler, kulisser, lyd og lysrigg, trommesett og notestativer kan stå og rekvisita, scenografi og malingsarbeider kan tørke. Sentralt i tilretteleggingen for en felles produksjons/arrangementsarena for hele kulturlivet på Røros, er bruken av den gamle gymsalen i Røroshallen (inkl. scenen). En riktig tilrettelegging av dette arealet vil ha stor betydning for et pulserende, produktivt og samarbeidende kulturliv. Arenaen skal ikke komme i stede for eksiterende lokaler, men komme i tillegge til og dekke et sårt tiltrengt behov i det frivillige kulturlivet. Gode lokaler til disse formålene setter spesielle krav til byggetekniske løsninger. Det gjelder derfor å legge til rette for fleksible løsninger og sambruk i bred forstand. Det vil være vesentlig å finne gode sambruksløsninger med grunnskolen og barnehagene, andre kommunale og offentlige enheter og frivillige lag og foreninger. En kan også tenke seg sambruk med unge kunstnere i etableringsfasen. Fase 1 Fase 1 i utbyggingen ferdigstilles høsten 2013 og inneholder tilrettelagte rom for billedkunst og musikk. I billedkunstavdelingen lages det et eget verksted for keramikk med ovn. Musikkrommene lydisoleres etter angitte standarder for lydtransmisjon og etterklangstid. Scenerommet i salen disponeres på samme vis som tidligere til dans. Foajéen blir oppholds- og venterom for elevene. Se vedlegg, tegning Fase 2 I fase 2 bygges scenerommet om til en blackboks for dans og teater. Rommet lydisoleres mot tilstøtende rom og etableres med speil, barrer, lysbommer og -rigg og scenetrekk for små forestillinger. Rommet ferdigstilles etter planen høsten Gymsalen ominnredes til en fleksibel sal for kulturproduksjon og -visning. Salen bør kunne deles i to eller flere deler på en enkel måte slik at flere aktiviteter kan forgå samtidig. Salen bør på en enkel måte omgjøres slik at hele gulvflaten kan brukes, slik som i dag. Det blir avgjørende å finne gode sambruksløsninger mellom Røros kommune ved kulturskole, grunnskolen og barnehagene, det frivillige kulturlivet og Verket. Røros kulturskole plan for perioden Side 25