EØS-AVTALENS HOVEDDEL OM FRITT VAREBYTTE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "EØS-AVTALENS HOVEDDEL OM FRITT VAREBYTTE"

Transkript

1 EØS-AVTALENS HOVEDDEL OM FRITT VAREBYTTE Manduksjon i EU/EØS-rett (2. avd) for jur. fakultet v/ UiO Advokat dr. juris Olav Kolstad

2 OVERSIKT OVER VIDERE FREMSTILLING 1. Introduksjon: Hva er EØS-avtalen? Hva er spesielt med EU/EØS-retten? Hvordan tas beslutninger under EØS-avtalen? 2. Hoveddel: Hvilken betydning har EØS-reglene for norsk rett? Hva er de fire friheter? Hva er ulovlige restriksjoner på fritt varebytte? Hvordan kan ulovlige restriksjoner på fritt varebytte rettferdiggjøres?

3 1. INTRODUKSJON

4 HVA ER EØS-AVTALEN? EØS-avtalen er en frihandelsavtale - Avtalen ble undertegnet i 1992 og trådte i kraft 1. januar 1994 Ikke en avtale mellom EFTA-landene (Norge, Island og Liechtenstein), men en avtale mellom EFTA og EU Målet: Skape et indre marked sammen med EU. Middelet: Sikre like handelsvilkår bla.a. gjennom: - Fire friheter (fri flyt av varer, tjenester, arbeid og kapital over landegrensene) - Felles konkurranseregler (behandles ikke i nærmere detalj)

5 HVA ER EØS-AVTALEN? FORTS. Gjelder som norsk rett: EØS-loven (LOV ) - Dette gjelder både EØS-avtalens hoveddel og tilleggsprotokollene I tillegg kommer EUs direktiver og forordninger - EUs direktiver- og forordninger gjelder særlovgivningen og blir vedtatt på EFTAnivå og deretter innført i norsk rett enten ved direkte henvisning eller gjengivelse -Henvisning: f.eks. tekniske standarder. Gjengivelse: f.eks. forbrukerkjøpsloven - Ca. ¼ av alle Norges lover inneholder EU/EØS-regler! Enkelte produkter faller utenfor EØS-avtalen - Praktisk viktig er jordbruks- og fiskeriprodukter (uforedlede) som faller utenfor

6 HVA ER SPESIELT MED EU/EØS-RETTEN? Overnasjonalitet: Forpliktelser for medlemslandene - Det er den norske stat som har undertegnet avtalen og derfor er bundet av den. - Herunder kommer den norske stats plikt til å sikre fri flyt av varer i Norge - EFTA-landenes plikter følger av EØS-avtalen - EU-landenes plikter følger av EU-traktaten Søksmål i to spor anlegges mot medlemslandet av: - Privat part ved ordinært søksmål for nasjonale domstoler med evt. foreleggelse - EU/EØS-institusjonene (som overvåker avtalen) enten på: - 1) Eget initiativ (ex officio), 2) klage fra privat part, eller 3) ved foreleggelse - Reglene om fritt varebytte er foreleggelsessaker fra norske domstoler

7 HVA ER SPESIELT MED EU/EØS-RETTEN? FORTS. Sanksjoner: Brudd på fire friheter straffes via politiske sanksjoner (i praksis: ved nasjonale regelendringer) Mål om ensartet anvendelse av EU/EØS-rettens regler, noe som forutsetter en felles rettskildelære for reglene - Primærlovgivningen EU-traktaten/EØS-avtalen - Sekundærlovgivningen: Direktiver og forordninger mv. - Rettspraksis (i første rekke dommer, men også AG-opinions) EU/EØS-retten er autonom, jf. Gend&Loos (Sak 26/62) og dynamisk (vekt på prinspper/formålsorientering)

8 HVA ER SPESIELT MED EU/EØS-RETTEN? FORTS. EU retten er autoritativ (nasjonale domstoler plikter å legge EU-domstolens tolkninger av traktaten til grunn) - Dette ble etablert allerede på 60-tallet, jf. Costa mot ENEL (Sak 6/64) Mer usikkert hva som gjelder for norsk rett, jf. Rt s (avsnitt 7) kontra Finanger I (Rt s. 1811) - Presumsjon eller mer? Kommer nærmere tilbake til dette i hoveddelen Prinsipper nedfelt i EØS-avtalen/EU-trakaten: - Legalitetsprinsippet (EU/EØS-institusjonene kan bare handle etter hjemmel) - Subsidiaritetsprinsippet (EU/EØS bare dersom fellesløsninger er det beste) - Ikke-diskrimineringsprinsippet (ingen forskjellsbehandling basert på nasjonalitet)

9 HVA ER SPESIELT MED EU/EØS-RETTEN? FORTS. Prinsipper nedfelt i rettspraksis: - Ekvivalensprinsippet (søksmål vedr. tilsidesettelse av EU/EØS-retten skal følge de samme regler som søksmål vedr. nasjonal rett), jf. Allseas (Rt s. 597) - Effektivitetsprinsippet (Private og selskaper må effektivt kunne utøve de rettighetene som følger av EU/EØS-retten, inkl. tilgang til domstolene) Markedsreglene er og blir det sentrale - Det indre markedet i EU/EØS-området behandles som et nasjonalt marked - Reglene ligger der, dvs. det er ensartet håndhevelse som skaper problemene: - Vertikalt: EFTA-landene må håndheve reglene likt under EFTA-domstolen - Vertikalt: EU-landene må håndheve reglene likt under EU-domstolen - Horisontalt: EFTA-domstolen og EU-domstolen må håndheve reglene likt

10 HVORDAN TAS BESLUTNINGER UNDER EØS-AVTALEN? Topilarsystem (EØS-pilaren og EU-pilaren) - EØS: EFTAs faste komité, EFTA-domstolen, EFTAs Overvåkningsorgan mv. - EU: Parlamentet, Rådet, EU-domstolen, EU-Kommisjonen mv. Fellesorganer for EU/EØS er broen mellom pilarene - EØS-rådet, EØS-komitéen mv. EØS-rådet er det øverste politiske organet i EØS - Representanter fra EU (Rådet, EU-Kommisjonen) og EØS (regjeringsmedlemmer) - Møtes minst 2 ganger i året og legger den politiske linjen og løse politiske problemer som ikke lar seg løse på embetsmannsnivå (liten praktisk betydning)

11 HVORDAN TAS BESLUTNINGER UNDER EØS-AVTALEN? FORTS. EØS-komitéen tar EU-retten inn i EØS - Representanter fra EFTA-landene (Norge møter med EU-ambassadør under UDs EU-delegasjon) EU (EU-Kommisjonen) og EFTAs Overvåkningsorgan (observatør) - Praktisk viktigste brobygger som treffer bindende vedtak som implementerer rettsakter på EU-nivå (direktiver, forordninger mv.) og gjør dem til EØS-rett - Utveksling av informasjon og løpende dialog mellom EU og EØS - Møtes 8-10 ganger i året EFTAs Overvåkningsorgan overvåker EØS-avtalen - Kontrollorgan som påser at EFTA-landene overholder sine EØS-forpliktelser - Behandler klager og kjører saker mot EFTA-landene for brudd på EØS-retten - EU-terminologi: Miniatyrutgave av EU-Kommisjonen i Brussel - Norsk terminologi: Dobbeltrolle som påtalemyndighet og konkurransetilsyn

12 HVORDAN TAS BESLUTNINGER UNDER EØS-AVTALEN? FORTS. EFTA-domstolen er en domstol og gir rådgivende uttalelser i foreleggelsessaker og er ankeinstans for ESA - Tre dommere (én fra hvert av EFTA-landene) - Flyttet fra Geneve til Luxembourg i 1996 for å komme tettere på EU-domstolen - Miniatyrutgave av EU-domstolen i Luxembourg - Behandler tre typer saker: - Søksmål mot et EFTA-land (saker om brudd på EØS-avtalen) - Søksmål mot EFTAs Overvåkningsorgan (ESA), ankeinstans - Rådgivende uttalelser i foreleggelsessaker fra nasjonale domstoler - EFTA-domstolen er ikke: - Ankedomstol for nasjonale domstoler i EØS-saker - Domstol for krav mot EFTA-landene fra private rettssubjekter

13 2. HOVEDDEL

14 HVILKEN BETYDNING HAR EØS-REGLENE FOR NORSK RETT? Som sagt: EØS-avtalen er norsk rett, jf. EØS-loven - Den kvantitativt klart største regelmassen er gitt ved direktiver - De fleste direktivene er gjennomført som forskrifter ved gjengivelse (omskriving) - Det er handelsregler, dvs. de har betydning for nasjonale økonomiske forhold Hva er da problemet? Spørsmålet kan formuleres alternativt: Spørsmålet er ikke om, men i hvilken utstrekning EØS-avtalen har betydning for norsk rett Helt konkret: Spørsmålet er hvordan norske domstoler anvender EØS-reglene (presumsjon eller forrang?)

15 HVILKEN BETYDNING HAR EØS-REGLENE FOR NORSK RETT? FORTS. EØS-konform tolkning er fastslått av EFTA-domstolen i Sveinbjörnsdottir (Sak E-9/97) og Karlsson (Sak E-4/01) inherent in the EEA objectives referred to as well as in Article 3 EEA, that national courts are bound to interpret national law, and in particular legislative provisions specifically adopted to transpose EEA rules into national law, as far as possible in conformity with EEA law. Consequently, they must apply the interpretative methods recognised by national law as far as possible in order to achieve the result sought by the relevant EEA rule Så langt som mulig gi EØS-rett forrang? Hvor langt?

16 HVILKEN BETYDNING HAR EØS-REGLENE FOR NORSK RETT? FORTS. Presumsjonsprinsippet som tolkningsprinsipp i Finanger I (Rt s. 1811) inntil en viss grense: Det første jeg bemerker er at det formentlig ofte vil være tilfeldig om feiltolkningen har resultert i at en norsk rettsregel direkte kolliderer med den direktivtolkning som viser seg å være den riktige, eller om den interne regel språklig sett kan tolkes i overensstemmelse med den korrekte direktivforståelsen. I sistnevnte tilfelle anser jeg det klart, om ikke helt spesielle momenter kommer til, at motstriden blir løst til EØS-rettens fordel i kraft av presumsjonsprinsippet Mao: Grensen går der det foreligger direkte kollisjon

17 HVILKEN BETYDNING HAR EØS-REGLENE FOR NORSK RETT? FORTS. Visse kollisjonstilfeller løses direkte i EØS-loven 2: Bestemmelser i lov som tjener til å oppfylle Norges forpliktelser etter avtalen, skal i tilfelle konflikt gå foran andre bestemmelser som regulerer samme forhold. Tilsvarende gjelder dersom en forskrift som tjener til å oppfylle Norges forpliktelser etter avtalen, er i konflikt med en annen forskrift, eller kommer i konflikt med en senere lov Man prøver så langt det lar seg gjøre å tolke seg ut av konflikten for å unngå å havne i suverenitetskonflikt

18 HVILKEN BETYDNING HAR EØS-REGLENE FOR NORSK RETT? FORTS. Fire tilfeller faller utenfor EØS-loven 2: 1) Forholdet mellom Grunnloven og norske bestemmelser som tar inn EØS-rett 2) Der det ikke finnes norske bestemmelser som tjener til å oppfylle EØS-avtalen 3) Der en norsk forskrift som tar inn EØS-rett er i strid med eldre lovbestemmelse 4) Forholdet mellom to bestemmelser som begge søker å oppfylle EØS-avtalen Rekkevidden av de fire friheter er såpass vag at man ofte vil kunne tolke seg ut av konflikten. Problemet er direktivbestemmelser, hvor det ikke finnes noen norske regler som søker å ivareta forpliktelsene i EØS-avtalen - Dette er praktisk fordi nettopp direktivene utgjør den klart største regelmengden - Finanger I (Rt s. 1811) som eksempel: Tilbake i presumsjonsprinsippet

19 HVILKEN BETYDNING HAR EØS-REGLENE FOR NORSK RETT? FORTS. Ved direkte kollisjon utenfor EØS-loven 2: Er presumsjonsprinsippet enda et kollisjonsprinsipp? - Finanger I (Rt s. 1811) kan tyde på dette, men her fikk norsk rett forrang Mulig sondring mellom to tilfeller av direkte kollisjon : 1) Der EØS-regelens gjennomslag er til gunst for privat part: Gjennomslag 2) Der EØS-regelens gjennomslag er til ugunst for privat part: Må vike - Nr. 2) følger av Finanger I, in casu: på bekostning av bilføreren (forsikringsselskap) - Nr. 1) har blitt lagt til grunn i enkeltvedtak, og vil trolig også gjelde forskrift/lov

20 HVILKEN BETYDNING HAR EØS-REGLENE FOR NORSK RETT? FORTS. Rt s. 1598: Hvem har siste ord i spørsmålet om hvorvidt det er strid mellom norsk rett og EØS-retten? EFTA-domstolen, som i et traktatbruddssøksmål kan prøve både bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen fullt ut, er den instans som med endelig virkning avgjør om de omtvistede norske lovregler er i strid med Norges forpliktelser etter EØSavtalen. Når spørsmålet nå er besluttet innbrakt for EFTAdomstolen, hører det under den å gi det autoritative svar på det EØS-rettslige spørsmål som foreligger i plenumssaken Rt s (Spillautomat-kjennelsen) angår bare om det foreligger strid. Finanger I står ved lag hva angår følgene av dette

21 HVA ER DE FIRE FRIHETER? De fire friheter er alle fastslått i EØS-avtalens hoveddel Friheten er en frihet fra unødvendige restriksjoner på utveksling av 1) varer, 2) tjenester, 3) personer og 4) kapital mellom EU/EØS-land (grenseoverskridende) - Gjelder kun varer med opprinnelse innenfor EU/EØS-området, jf. protokoll 3 og 4 - Eks: Rt s. 834 (Vannscooter-kjennelsen), scootere importert fra tredjeland Reglene om de fire friheter er bygget opp som generelle forbud med tilhørende unntak. To hovedspørsmål: 1) Foreligger det en restriksjon? (restriksjonstesten); og 2) Hvis ja ; kan denne restriksjonen rettferdiggjøres? (proporsjonalitetstesten)

22 HVA ER DE FIRE FRIHETER? FORTS. Forbudene og tilhørende unntak er hjemlet som følger: - Varer: EØS-avtalen artikkel 11 (forbud) og artikkel 13 (unntak) - Tjenester: EØS-avtalen artikkel 36 (forbud) og artikkel 39 (unntak) - Personer: EØS-avtalen artikkel 28 (3) (arbeidskraft), 31 og 33 (etablering) - Kapital: Rubriseres som tjeneste, men kan også ha en side mot etablering I tillegg kommer forbudet mot nasjonalitetsbestemt forskjellsbehandling, jf. EØS-avtalen artikkel 4 - Dette sikrer også like vilkår og har derfor nær sammenheng med de fire frihetene - I tillegg kommer felles konkurranseregler (jf. EØS-avtalen artikkel 53 og 54) - De fire frihetene ivaretas også gjennom særlovgivning (direktiver/forordninger)

23 HVA ER ULOVLIGE RESTRIKSJONER PÅ FRITT VAREBYTTE? EØS-avtalen artikkel 11: Kvantitative importrestriksjoner og alle tiltak med tilsvarende virkning skal være forbudt mellom avtalepartene Tiltakene gjelder restriksjoner på varer - Utgangspunktet: Varer omfatter alle produkter som har pengeverdi - Eks. på varer i gråsonen : Avfall (Sak C-20/90), mynter som kun har samleverdi (Sak 7/78) (mynter som er gyldig betalingsmiddel vurderes etter reglene for kapital) - Som hovedregel må det dreie seg om fysiske produkter - TV-signaler er tjenester (Sak 155/73), og tilsvarende må gjelde internet - Unntak: Energiprodukter, f.eks. gass og elektrisitet (Sak C-157/94 mv.)

24 HVA ER ULOVLIGE RESTRIKSJONER PÅ FRITT VAREBYTTE? FORTS. Handelshindringer utenfor EØS-avtalen artikkel 11: - Toll: EØS-avtalen artikkel 10 forbyr tollmurer osv. EØS-avtalen artikkel 10 forbyr avgifter både på import og eksport, uansett hvor liten og hva den kalles - Interne avgifter: EØS-avtalen artikkel 14 forbyr interne avgifter som forskjellsbehandler basert på nasjonalitet (forutsetter diskriminering) - Også faktisk avgiftsdiskriminering rammes, jf. blant annet dommene om progressive franske bilavgifter (Sak 112/84, Sak C-113/94, Sak C-421/97 mv.) - Avgjørende er diskriminering på konkurrerende (eller potensielt konkurrerende) produkter, selv om de er ulike, jf. vin/øl (Sak 170/78). Toll og avgifter ved import/eksport eller innenlands rammes mao. allerede utenfor EØS-avtalen artikkel 11

25 HVA ER ULOVLIGE RESTRIKSJONER PÅ FRITT VAREBYTTE? FORTS. Hva er da igjen i EØS-avtalen artikkel 11? Kvantitative importrestriksjoner og alle tiltak med tilsvarende virkning skal være forbudt mellom avtalepartene Kvantitative importrestriksjoner rammer nasjonale kvoteordninger (tilsv. eksport i EØS-avtalen artikkel 12) - Ikke lenger særlig praktisk, gitt int. handelssamarbeid som EU og GATT Tiltak med tilsvarende virkning er det praktisk viktige og juridisk sett langt mer kompliserte forbudsvilkåret

26 HVA ER ULOVLIGE RESTRIKSJONER PÅ FRITT VAREBYTTE? FORTS. Utgangspunktet: Dassonville-formelen (Sak 8/74): - Belgiske regler forbød import av brennevin uten vedlagt opprinnelsessertifikat All trading rules enacted by Member States which are capable of hindering, directly or indirectly, actually or potentially, intracommunity trade are to be considered as measures having an effect equivalent to quantitive restrictions Hensikten er å ramme alle nasjonale bestemmelser som hindrer import/eksport mellom EU/EØS-landene

27 HVA ER ULOVLIGE RESTRIKSJONER PÅ FRITT VAREBYTTE? FORTS. I lys av denne brede hensikten oppstår tre spørsmål: 1) Hvilke tiltak rammes? 2) Hva utgjør tilsvarende restriksjoner, dvs. hvilke typer handlinger rammes? 3) Hva er forbudets rekkevidde? (kasuistikk) 1) Hvilke tiltak rammes? - Kjernen: Statlige tiltak (lovvedtak, forskrifter, vedtak fra tilsynsmyndigheter mv.) - Videre: Tiltak fra lokale offentlige myndigheter (kommuner, fylkeskommuner mv.) - Endelig: Tiltak fra statlige interesseorganisasjoner som forbrukerråd osv. - Eks. Irish Consumer Council i Buy Irish (Sak 249/81) - En forutsetning er at stat eller kommune må ha en viss tilknytning til organet

28 HVA ER ULOVLIGE RESTRIKSJONER PÅ FRITT VAREBYTTE? FORTS. 2) Hva utgjør tilsvarende restriksjoner? - Kjernen: Bindende beslutninger (lovvedtak, forskrifter, inngrepsvedtak mv.) - Videre: Uforpliktende handlinger som kan påvirke samhandelen i EU/EØS - Eks. kampanjen i Buy Irish (Sak 249/81), oppfordring til å kjøpe irske produkter: Such a practice cannot escape the prohibition laid down by Article 30 of the Treaty solely because it is not based on decisions which are binding upon undertakings. Even measures adopted by the Government of a Member State which do not have binding effect may be capable of influencing the conduct of traders and consumers in that State and thus frustrating the aims of the Community as set out in Article 2 and enlarged upon in Article 3 of the Treaty - Endelig: Også manglende inngripen (passivitet) kan rammes, jf. Sak C-265/95 hvor Frankrike hadde unnlatt å gripe inn mot en fransk landbruksorganisasjon som forsøkte å tvinge grossister og detaljister av frukt/grønt til å kjøpe franske produkter

29 HVA ER ULOVLIGE RESTRIKSJONER PÅ FRITT VAREBYTTE? FORTS. 3) Hva er forbudets rekkevidde? (kasuistikk) - Rettutviklingen i et case law-perspektiv: - Fra Dassonville (Sak 8/74) til Cassis de Dijon (Sak 120/78) - Fra Cassis de Dijon til Keck (Forente saker C-267/91 og C-268/91) - Fra Keck til Trailers (Sak C-110/05) og Jetskis (Sak C-142/05) - Veien videre etter Trailers og Jetskis? ( the long and winding road ) Cassis de Dijon: Krav om forskjellsbehandling i EØSavtalen artikkel 11 eller rammes også nøytrale tiltak? - Dassonville gjaldt et tiltak som gjorde import vanskeligere enn omsetning av nasjonale produkter (forskjellsbehandling). Uten forskjellsbehandling: Hva da?

30 HVA ER ULOVLIGE RESTRIKSJONER PÅ FRITT VAREBYTTE? FORTS. Cassis de Dijon: Også nøytrale tiltak rammes: - Tyske regler forbød å markedsføre alkohol som likør dersom alkoholen hadde alkoholinnhold lavere enn 25 %. Dette innebar at den franske solbærlikøren Cassis de Dijon (som var produsert iht. franske regler) ikke kunne omsettes i Tyskland Obstacles to movement within the Community resulting from disparities between the national laws relating to the marketing of the products in question Selv om reglene gjaldt likt for tyske og franske likører, utgjorde håndhevelse av den ulike tyske regel en per se restriksjon, dvs. uten at evt. omsetningstap ble vurdert

31 HVA ER ULOVLIGE RESTRIKSJONER PÅ FRITT VAREBYTTE? FORTS. Cassis de Dijon åpnet døren for en rekke søksmål - Cineteque (Forente saker 60/84 og 61/84), videokasetter i Frankrike - Oosthoek (Sak 286/81), nederlandsk forbud mot gratis tilleggsytelser - Buet (Sak 383/87), GB-Inno (Sak C ), forbud mot dørsalg mv. Denne jurismania toppet seg i søndagssalg-sakene - Torfaen (Sak C-145/88), Merchandise (Sak C-332/89), UK forbud mot søndagssalg - Regler om søndagsåpent har ikke særlig nærhet til grenseoverskridende handel EU-domstolen måtte snart sørge for å stenge døren

32 HVA ER ULOVLIGE RESTRIKSJONER PÅ FRITT VAREBYTTE? FORTS. Keck-doktrinen: Bevarer Cassis de Dijon, men sier at denne kun får anvendelse på såkalte produktkrav - Produktkrav omfatter blant annet hvilke navn et produkt får selges under, produktets form, størrelse, vekt, sammensetning, merking, emballasje mv. - Merk at Keck-doktrinen ikke passer og får derfor ikke anvendelse på tjenester) in the absence of harmonization of legislation, obstacles to free movement of goods which are the consequence of applying, to goods coming from other Member States where they are lawfully manufactured and marketed, rules that lay down requirements to be met by such goods (such as those relating to designation, form, size, weight, composition, presentation, labelling, packaging) constitute measures of equivalent effect prohibited by Article 30. This is so even if those rules apply without distinction to all products

33 HVA ER ULOVLIGE RESTRIKSJONER PÅ FRITT VAREBYTTE? FORTS. Keck-doktrinen: Dassonville/Cassis de Dijon får derimot ikke anvendelse på såkalte salgsordninger - Salgsordninger omfatter hvor varer får selges og hvordan varer får selges og markedsføres (f.eks. markedsføringstiltak og reklame, salg til underpris (Keck) mv.) By contrast, contrary to what has previously been decided, the application to products from other Member States of national provisions restricting or prohibiting certain selling arrangements is not such as to hinder directly or indirectly, actually or potentially, trade between Member States within the meaning of the Dassonville judgment ( ) so long as those provisions apply to all relevant traders operating within the national territory and so long as they affect in the same manner, in law and in fact, the marketing of domestic products and of those from other Member States.

34 HVA ER ULOVLIGE RESTRIKSJONER PÅ FRITT VAREBYTTE? FORTS. Hvordan skal sondringen mellom produktkrav og salgsordninger under Keck-doktrinen forstås? Trailers og Jetskis: Markedshindring som stikkord? - Trailers gjaldt et italiensk forbud mot bruk av moped/motorsykkel med tilhenger, mens Jetskis gjaldt et svenske begrensninger på bruk av vannscootere i Sverige It follows that the prohibition laid down in Article 56 of the Highway Code, to the extent that its effect is to hinder access to the Italian market for trailers which are specially designed for motorcycles and are lawfully produced and marketed in Member States other than the Italian Republic, constitutes a measure having equivalent effect to quantitative restrictions on imports

35 HVA ER ULOVLIGE RESTRIKSJONER PÅ FRITT VAREBYTTE? FORTS. Trailers: Salg av tilhengere til moped/motorsykkel var ikke forbudt som sådan i Italia, men forbudet mot bruk hindret i praksis produsenten fra salg inn til Italia - Årsaken: Etterspørsel for tilhengere og vannscootere (Jetskis) begrenses vesentlig - Denne innvirkningen var åpenbart, dvs. ikke usikker/indirekte. Tiltaket oppfylte derfor også adekvanskravet som gjelder under Keck-doktrinen, jf. Sak C-93/92. To alternative måter å forstå Keck/Trailers/Jetskis på: 1) Markedshindring er gjort til en tredje restriksjonskategori sammen med 1) diskriminerende tiltak og 2) produktkrav som rammer likt (jf. Keck-doktrinen) 2) Det finnes ingen særskilt markedshindringstest, siden forbudet/begrensningen i Trailers/Jetskis må rubriseres som produktkrav og bare er en forlengelse av Keck

36 HVORDAN KAN ULOVLIGE RESTRIKSJONER PÅ FRITT VAREBYTTE RETTFERDIGGJØRES? EØS-avtalen artikkel 13: Bestemmelsene i artikkel 11 og 12 skal ikke være til hinder for forbud eller restriksjoner på import, eksport eller transitt som er begrunnet ut fra hensynet til offentlig moral, orden og sikkerhet, vernet om menneskers og dyrs liv og helse, plantelivet, nasjonale skatter av kunstnerisk, historisk eller arkeologisk verdi eller den industrielle eller kommersielle eiendomsrett. Slike forbud eller restriksjoner må dog ikke kunne brukes til vilkårlig forskjellsbehandling eller være en skjult hindring på handelen mellom avtalepartene

37 HVORDAN KAN ULOVLIGE RESTRIKSJONER PÅ FRITT VAREBYTTE RETTFERDIGGJØRES? FORTS. Mao: Restriksjonen kan likevel være lovlig Tre vilkår må være oppfylt, jf. EØS-avtalen artikkel 13: 1) Restriksjonen må være begrunnet i et legitimt formål (legitimitet) 2) Restriksjonen må være egnet til å oppnå formålet (egnethet) 3) Det må ikke finnes alternative og minst like effektive tiltak (nødvendighet) Legitimitetskravet følger både av ordlyden og case law - Merk at rene økonomiske interesser (for staten) aldri kan begrunne et tiltak - Eks. EFTA-domstolens dom i Ladbrokes (Sak E-3/06), avsnitt 46

38 HVORDAN KAN ULOVLIGE RESTRIKSJONER PÅ FRITT VAREBYTTE RETTFERDIGGJØRES? FORTS. De ulovfestede unntak fra case law i Cassis de Dijon: may be recognized as being necessary in order to satisfy mandatory requirements relating in particular to the effectiveness of fiscal supervision, the protection of public health, the fairness of commercial transactions and the defence of the consumer Listen over ulovfestede unntak er ikke uttømmende, jf. in particular, i hvert fall med hensyn til produktkrav - Kan de ulovfestede unntakene også legitimere tiltak som innebærer forskjellsbehandling (dvs. utenfor Keck/Trailers/Jetskis)? Tilsynelatende nei, jf. Sak 113/80 og Forente saker C /94, men vanskelig å tyde noen helt klar linje

39 HVORDAN KAN ULOVLIGE RESTRIKSJONER PÅ FRITT VAREBYTTE RETTFERDIGGJØRES? FORTS. Den snevre formålskatalogen i EØS-avtalen artikkel 13 var et problem i praksis, og det var derfor behov for å utfylle listen for ulovfestede legitime formål ytterligere - Miljøhensyn - Arbeidsmiljøhensyn (mest relevant for fri flyt av arbeidskraft/personer) - Kulturhensyn - Hensynet til trafikksikkerhet etc. etc. etc. Også menneskerettighetene mv. brukes stadig oftere - Eks. Hensynet til ytrings-/forsamlingsfrihet i Sak C-112/00 (demonstrasjon som blokkerte varetransport). I tillegg aksepteres også andre int. konvensjoner som legitime formål, jf. barns rettigheter i Sak C-244/06 (aldersklassifisering av DVDer)

40 HVORDAN KAN ULOVLIGE RESTRIKSJONER PÅ FRITT VAREBYTTE RETTFERDIGGJØRES? FORTS. Kravet til egnethet: - Tiltaket må kunne oppfylle det legitime formål som påberopes - Vil ofte fordre en tung bevisvurdering som faller utenfor EFTA-domstolens kompetanse og tidsrammer i foreleggelsessaker, jf. Philip Morris (Sak E-16/10) - EFTA-domstolen setter premissene og overlater bevisvurderingen til nasjonal domstol (tilsv. prosedyre i foreleggelsessaker for EU-domstolen i EU-systemet). - Staten har en viss skjønnsmargin der forskningen er usikker, jf. eks. Sak 121/01. Kravet til nødvendighet: - Tiltaket må kunne oppfylle det legitime formål minst like effektivt som alternative tiltak som virker mindre inngripende på samhandelen i det indre markedet - Også alternative tiltak overlates ofte til nasjonal domstol, jf. om bevis over

41 HVORDAN KAN ULOVLIGE RESTRIKSJONER PÅ FRITT VAREBYTTE RETTFERDIGGJØRES? FORTS Staten har bevisbyrden mht. rettferdiggjøring - I praksis vil likevel både staten og saksøker fremlegge bevis for sine påstander Bevisbyrdens innhold setter også grenser for statens skjønnsmargin, jf. blant annet Bressol (Sak C-73/08): The reasons invoked by a Member State by way of justification must thus be accompanied by an analysis of the appropriateness and proportionality of the measure adopted by that State and by specific evidence substantiating its arguments ( ). Such an objective, detailed analysis, supported by figures, must be capable of demonstrating, with solid and consistent data, that there are genuine risks to public health

EØS-AVTALENS HOVEDDEL OM FRITT VAREBYTTE

EØS-AVTALENS HOVEDDEL OM FRITT VAREBYTTE EØS-AVTALENS HOVEDDEL OM FRITT VAREBYTTE Manduksjon i EU/EØS-rett (2. avd) for jur. fakultet v/ UiO 15.5.2013 Advokat dr. juris Olav Kolstad OVERSIKT OVER VIDERE FREMSTILLING 1. Introduksjon: Hva er EØS-avtalen?

Detaljer

JUS 2111, EØS-rett Våren Prof. dr. juris Finn Arnesen, Alla Pozdnakova, Senter for europarett (http://www.jus.uio.

JUS 2111, EØS-rett Våren Prof. dr. juris Finn Arnesen, Alla Pozdnakova, Senter for europarett (http://www.jus.uio. JUS 2111, EØS-rett Våren 2017 Prof. dr. juris Finn Arnesen, Alla Pozdnakova, Senter for europarett (http://www.jus.uio.no/europarett) Fri bevegelighet, innledning Forbud mot diskriminering pga nasjonalitet

Detaljer

EØS-rett, høst Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett

EØS-rett, høst Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett EØS-rett, høst 2009 Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett EØS-rett som emne EØS-rett: folkerett og norsk rett Forbindelseslinjer til statsretten forvaltningsretten miljøretten velferdsretten

Detaljer

JUS 2111, EØS-rett Våren Prof. dr. juris Finn Arnesen, Alla Pozdnakova, Senter for europarett (http://www.jus.uio.

JUS 2111, EØS-rett Våren Prof. dr. juris Finn Arnesen, Alla Pozdnakova, Senter for europarett (http://www.jus.uio. JUS 2111, EØS-rett Våren 2017 Prof. dr. juris Finn Arnesen, Alla Pozdnakova, Senter for europarett (http://www.jus.uio.no/europarett) Hva og hvorfor Hva En folkerettslig avtale som skal sikre bevegelighet

Detaljer

LEIEGÅRDSLOVEN FORHOLDET TIL EØS-RETTEN THOMAS NORDBY

LEIEGÅRDSLOVEN FORHOLDET TIL EØS-RETTEN THOMAS NORDBY REGJERINGSADVOKATEN LEIEGÅRDSLOVEN FORHOLDET TIL EØS-RETTEN THOMAS NORDBY 1. INNLEDNING Temaet EØS-avtalens plass i EU/EØS Hoveddelen av EØS-avtalen EØS-avtalens betydning for forvaltningen Videre opplegg

Detaljer

Kurs 5 i EØS-rett. 2. avdeling, høst 2009. Henrik Bjørnebye henrik.bjornebye@adeb.no

Kurs 5 i EØS-rett. 2. avdeling, høst 2009. Henrik Bjørnebye henrik.bjornebye@adeb.no Kurs 5 i EØS-rett 2. avdeling, høst 2009 Henrik Bjørnebye henrik.bjornebye@adeb.no Kursopplegg Tid og sted Onsdag 14., tirsdag 20. og torsdag 22. oktober Alle dager kl. 1615-1800, DN rom 543 Hovedvekt

Detaljer

Tjenestedirektivet og. «sosial dumping»

Tjenestedirektivet og. «sosial dumping» Tjenestedirektivet og handlingsplanen mot «sosial dumping» 11. mars Tjenestedirektivet favner vidt Næringer Reguleringer Artikkel 16 Restriksjonsforbudet Temaer Nr. 1 - Det generelle med kriterier e for

Detaljer

Juristforeningens fagstyre EØS-RETTEN I PRAKSIS. Øyvind Andersen, Wikborg Rein - UiO, Det juridiske fakultet, 4. mai 2015

Juristforeningens fagstyre EØS-RETTEN I PRAKSIS. Øyvind Andersen, Wikborg Rein - UiO, Det juridiske fakultet, 4. mai 2015 Juristforeningens fagstyre EØS-RETTEN I PRAKSIS Øyvind Andersen, Wikborg Rein - UiO, Det juridiske fakultet, 4. mai 2015 1 Oversikt 1. INNLEDNING 2. INSTITUSJONER 3. BESLUTNINGSPROSESS 4. GJENNOMFØRING

Detaljer

Kurs i EØS-rett. 2. avdeling, høst 2011

Kurs i EØS-rett. 2. avdeling, høst 2011 Kurs i EØS-rett 2. avdeling, høst 2011 Thomas Nordby thomas.nordby@adeb.no Henrik Bjørnebye henrik.bjornebye@adeb.no Kursopplegg Tid og sted Hovedvekt på diskusjon/gjennomgang med utgangspunkt i kursoppgavene

Detaljer

Post i butikk og eksklusivitet

Post i butikk og eksklusivitet Case E-15/10 Posten mot ESA Post i butikk og eksklusivitet Ronny Gjendemsjø Inntroduksjon Dom fra EFTA-domstolen 18. april i sak E-15/10 Posten mot ESA. Sakens faktum Kort om noen prosessuelle spørsmål

Detaljer

Av advokat Aase Gundersen Bugge, Arentz-Hansen & Rasmussen. Waterhole 8. juni 2004

Av advokat Aase Gundersen Bugge, Arentz-Hansen & Rasmussen. Waterhole 8. juni 2004 Grensene for konsumpsjon av varemerkeretten - Når har varemerkeinnehaver berettiget grunn til å motsette seg parallellimportørens bruk av varemerke etter varemerkedirektivets artikkel 7 nr. 2. Av advokat

Detaljer

Introduksjon til EØS-retten. Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett

Introduksjon til EØS-retten. Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett Introduksjon til EØS-retten Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett http://www.jus.uio.no/nifs/personer/vit/farnesen/index.html Oversikt Hvorfor EØS? Grunnlaget for EØS-retten Forbindelsen

Detaljer

Tillit til forvaltningen endringer i krav til likebehandling. Av: advokat Christoffer C. Eriksen Wikborg, Rein & Co.

Tillit til forvaltningen endringer i krav til likebehandling. Av: advokat Christoffer C. Eriksen Wikborg, Rein & Co. Tillit til forvaltningen endringer i krav til likebehandling Av: advokat Christoffer C. Eriksen Wikborg, Rein & Co. Overblikk I. Hvorfor er likebehandling viktig? II. Det historiske kravet til likebehandling

Detaljer

EØS-AVTALENS INNHOLD, INSTITUSJONER OG NASJONAL GJENNOMFØRING

EØS-AVTALENS INNHOLD, INSTITUSJONER OG NASJONAL GJENNOMFØRING DIREKTORATET FOR FORVALTNING OG IKT EUROPAPROGRAMMET MODUL I: BASISKUNNSKAP OM NORGES SAMHANDLING MED EU EØS-AVTALENS INNHOLD, INSTITUSJONER OG NASJONAL GJENNOMFØRING Ved advokat Fredrik Bøckman Finstad,

Detaljer

Norsk juridisk handlingsrom i Brussel

Norsk juridisk handlingsrom i Brussel Norsk juridisk handlingsrom i Brussel Bellonas seminar «Europapolitiske implikasjoner for norsk energi- og klimapolitikk», 9. oktober 2014 Finn Arnesen, professor dr. juris, Senter for europarett Handlingsrommets

Detaljer

Norsk kommunesektor og EU/EØS i teori og praksis. Brussel, 28 november 2013 EFTA-domstolen: oppbygning, virkeområde og forholdet til EU-domstolen,

Norsk kommunesektor og EU/EØS i teori og praksis. Brussel, 28 november 2013 EFTA-domstolen: oppbygning, virkeområde og forholdet til EU-domstolen, Norsk kommunesektor og EU/EØS i teori og praksis. Brussel, 28 november 2013 EFTA-domstolen: oppbygning, virkeområde og forholdet til EU-domstolen, ved dommer Per Christiansen INNLEDNING EØS-avtalen - hoveddelen,

Detaljer

Sammendrag av dommen om Ladbrokes i Oslo tingrett 2008

Sammendrag av dommen om Ladbrokes i Oslo tingrett 2008 Sammendrag av dommen om Ladbrokes i Oslo tingrett 2008 I 2004 utfordret spillselskapet Ladbrokes det norske spillmonopolet da de søkte om å få etablere seg i Norge. Da Ladbrokes fikk avslag, tok de saken

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

Sensorveiledning EURO2101, 2015

Sensorveiledning EURO2101, 2015 Sensorveiledning EURO2101, 2015 1. Oppgaven Eksamensoppgave EURO2101 vår 2015 Eksamenstid: 4 timer I I arbeidsprogrammet til miljøpartiet De Grønne for 2013-2017 finner vi følgende: «Miljøpartiet De Grønne

Detaljer

Nåværende EU-rett Dir 96/3/EC

Nåværende EU-rett Dir 96/3/EC Article 1 Derogation By way of derogation to point 4 of Chapter IV of Annex II to Regulation EC (No) 852/2004, liquid oils or fats which are intended for or likely to be used for human consumption ('oils

Detaljer

Finn Arnesen Professor dr.juris Senter for europarett Universitetet i Oslo. Ansvarlig lærer 2. studieår, 1. amanuensis Christoffer Eriksen

Finn Arnesen Professor dr.juris Senter for europarett Universitetet i Oslo. Ansvarlig lærer 2. studieår, 1. amanuensis Christoffer Eriksen Finn Arnesen Professor dr.juris Senter for europarett Universitetet i Oslo Oslo, - Besøksadresse: Domus Media, Karl Johans gt. 47 Postadresse: Postboks 6706, St. Olavs plass 0130 Oslo Telefon (+ 47) 22

Detaljer

KUNNGJØRING 1/99 VEILEDNING I FORBINDELSE MED ANMODNINGER OM RÅDGIVENDE UTTALELSER FRA NASJONALE DOMSTOLER

KUNNGJØRING 1/99 VEILEDNING I FORBINDELSE MED ANMODNINGER OM RÅDGIVENDE UTTALELSER FRA NASJONALE DOMSTOLER KUNNGJØRING 1/99 VEILEDNING I FORBINDELSE MED ANMODNINGER OM RÅDGIVENDE UTTALELSER FRA NASJONALE DOMSTOLER Utviklingen av rettsordenen i EØS bygger blant annet på samarbeidet mellom EFTA-domstolen og nasjonale

Detaljer

Høyesterett dom (Tromsø Sparebankdommen) Avtaleloven 33 m.v. gyldigheten av kausjonserklæring.

Høyesterett dom (Tromsø Sparebankdommen) Avtaleloven 33 m.v. gyldigheten av kausjonserklæring. 1. Avtaleloven, utdrag s.1 2. Høyesterett Tromsø Sparebankdommen (utdrag) s. 1 3. Grunnlov, 110c s. 4 4. Menneskerettsloven (utdrag) s. 4 5. EØS-avtalen, art. 28 og art. 30 s. 5 6. Sak C- 142/05, ECJ (Opinion

Detaljer

Kjøpe riktig eller gjøre riktige innkjøp.

Kjøpe riktig eller gjøre riktige innkjøp. Medisinsk teknisk forening symposium 2010 Kjøpe riktig eller gjøre riktige innkjøp. vurdert i lys av lov og forskrift om offentlige anskaffelser og regelverkets intensjoner. Anne Chr. Røthe, juridisk rådgiver

Detaljer

OM OSS / ARBEIDSLIV / CORPORATE, BØRS & FINANS / ENERGI / EUROPA- & KONKURRANSERETT/ FAMILIE, ARV & SKIFTE / EIENDOM & ENTREPRISE/ IMMATERIALRETT /

OM OSS / ARBEIDSLIV / CORPORATE, BØRS & FINANS / ENERGI / EUROPA- & KONKURRANSERETT/ FAMILIE, ARV & SKIFTE / EIENDOM & ENTREPRISE/ IMMATERIALRETT / OM OSS / ARBEIDSLIV / CORPORATE, BØRS & FINANS / ENERGI / EUROPA- & KONKURRANSERETT/ FAMILIE, ARV & SKIFTE / EIENDOM & ENTREPRISE/ IMMATERIALRETT / KOMMUNIKASJON, MEDIA & TEKNOLOGI / OLJE & GASS / PROFESJONSANSVAR

Detaljer

Forholdet mellom konkurransefremjande tiltak gitt med heimel i konkurranselova 14 og direktivet om urimeleg handelspraksis

Forholdet mellom konkurransefremjande tiltak gitt med heimel i konkurranselova 14 og direktivet om urimeleg handelspraksis Forholdet mellom konkurransefremjande tiltak gitt med heimel i konkurranselova 14 og direktivet om urimeleg handelspraksis professor dr juris Tore Lunde Problemstillinga Set direktivet om urimelig handelspraksis

Detaljer

Dublin-regelverket og barn muligheter og begrensninger. Norsk Folkehjelp Temakveld for verger 14 juni 2012 Vigdis Vevstad

Dublin-regelverket og barn muligheter og begrensninger. Norsk Folkehjelp Temakveld for verger 14 juni 2012 Vigdis Vevstad Dublin-regelverket og barn muligheter og begrensninger Norsk Folkehjelp Temakveld for verger 14 juni 2012 Vigdis Vevstad Historikk og kontekst Europarådet, CAHAR jan 1988 UNHCR (fra slutten av 1970-tallet)

Detaljer

Mads Andenæs og Kåre Lilleholt. Plikt for domstolane til å bruke internasjonale kjelder

Mads Andenæs og Kåre Lilleholt. Plikt for domstolane til å bruke internasjonale kjelder Mads Andenæs og Kåre Lilleholt Plikt for domstolane til å bruke internasjonale kjelder Domstolenes plikt til å anvende internasjonale rettskilder og særlig om plikten til å anvende dem av eget tiltak Utgangspunktet

Detaljer

EU/EØS-retten. 2. EØS-retten som dynamisk og ensartet (med EU) 4. Overvåkning og domstolskontroll med norsk etterlevelse av EU/EØS-retten

EU/EØS-retten. 2. EØS-retten som dynamisk og ensartet (med EU) 4. Overvåkning og domstolskontroll med norsk etterlevelse av EU/EØS-retten EURO2101 Forelesninger våren 2013 Professor Fredrik Sejersted EU/EØS-retten 1. Innledning og oversikt 2. EØS-retten som dynamisk og ensartet (med EU) 3. Gjennomføringen av EU/EØS-retten i norsk rett 4.

Detaljer

EFTA-DOMSTOLENS DOM 9 oktober 2002 *

EFTA-DOMSTOLENS DOM 9 oktober 2002 * EFTA-DOMSTOLENS DOM 9 oktober 2002 * (Prosessregler avvisning jurisdiksjon EØS-komiteens kompetanse) I sak E-6/01, ANMODNING til EFTA-domstolen om rådgivende uttalelse i medhold av artikkel 34 i Avtale

Detaljer

Utelukkelse Mars 2010

Utelukkelse Mars 2010 Utelukkelse 31 16. Mars 2010 Utlendingsloven 31 31. Utelukkelse fra rett til anerkjennelse som flyktning etter 28 Rett til anerkjennelse som flyktning etter 28 første ledd foreligger ikke dersom utlendingen

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN. Oppgaven består av 6 ark inkludert denne forsiden. Oppgaveteksten er fordelt på 5 sider inkludert vedlegg.

UNIVERSITETET I BERGEN. Oppgaven består av 6 ark inkludert denne forsiden. Oppgaveteksten er fordelt på 5 sider inkludert vedlegg. BOKMÅL UNIVERSITETET I BERGEN MASTERGRADSSTUDIUM I RETTSVITENSKAP JUS121 NORSKE OG INTERNASJONALE RETTSLIGE INSTITUSJONER Fredag 19. mars 2010 kl. 09.00-13.00 Oppgaven består av 6 ark inkludert denne forsiden.

Detaljer

5 fakta. om Norges handel med EU og Europa EØS

5 fakta. om Norges handel med EU og Europa EØS 5 fakta om Norges handel med EU og Europa EØS 1. Handelsavtalen Norge inngikk med EU før EØS-avtalen gjelder fortsatt, og garanterer tollfri handel med varer Dersom EØS-avtalen sies opp, skal frihandelsavtalen

Detaljer

Fakultetsoppgave EØS-rett vår 2012

Fakultetsoppgave EØS-rett vår 2012 Fakultetsoppgave EØS-rett vår 2012 Oppgavegjennomgang Litt om oppgaven Knyttet til ukjent lovtekst Underliggende fagområde ikke omfattet av kunnskapskravene i JUS 2111 Poenget er likevel at de EØS-rettslige

Detaljer

RÅDGIVENDE UTTALELSE FRA DOMSTOLEN 14 mai 1997 *

RÅDGIVENDE UTTALELSE FRA DOMSTOLEN 14 mai 1997 * RÅDGIVENDE UTTALELSE FRA DOMSTOLEN 14 mai 1997 * (Spørsmål om avvisning - Fri bevegelighet av varer - Lisensordning) I sak E-5/96, ANMODNING til Domstolen om rådgivende uttalelse i medhold av artikkel

Detaljer

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF. av 6. oktober 1997

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF. av 6. oktober 1997 Nr. 6/274 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF av 6. oktober 1997 om endring av direktiv 84/450/EØF om villedende reklame til også å omfatte sammenlignende reklame(*) EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR

Detaljer

Det Juridiske Fakultet i Oslo. Birgitte Jourdan-Andersen, 26 oktober 2016

Det Juridiske Fakultet i Oslo. Birgitte Jourdan-Andersen, 26 oktober 2016 1 2 3 4 5 Det Juridiske Fakultet i Oslo Birgitte Jourdan-Andersen, 26 oktober 2016 Sagt om ESA I ESA, som er kontrollorganet som overvakar EØS-avtalen, sit det norske diplomatar som systematisk motarbeider

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 93/2017 av 5. mai 2017 om endring av EØS-avtalens vedlegg IV (Energi)

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 93/2017 av 5. mai 2017 om endring av EØS-avtalens vedlegg IV (Energi) EØS-KOMITEEN HAR EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 93/2017 av 5. mai 2017 om endring av EØS-avtalens vedlegg IV (Energi) under henvisning til avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, heretter

Detaljer

Om bruk av EØS-avtalen protokoll 31

Om bruk av EØS-avtalen protokoll 31 Om bruk av EØS-avtalen protokoll 31 Professor dr. juris Finn Arnesen 1. Mandat og opplegg Ved brev 31. august 2016 er jeg bedt om å utrede rettslige spørsmål en innlemming av EUs reduksjonsforpliktelser

Detaljer

AVGJØRELSE 13. januar 2015 Sak VM 14/009. Klagenemnda for industrielle rettigheter sammensatt av følgende utvalg:

AVGJØRELSE 13. januar 2015 Sak VM 14/009. Klagenemnda for industrielle rettigheter sammensatt av følgende utvalg: AVGJØRELSE 13. januar 2015 Sak VM 14/009 Klager: Apotek Hjärtat AB Representert ved: Zacco Norway AS Klagenemnda for industrielle rettigheter sammensatt av følgende utvalg: Lill Anita Grimstad, Arne Dag

Detaljer

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter

Rettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter Rettskilder og juridisk metode Introduksjonsmøte med BA studenter Alla Pozdnakova Senter for europarett Målet med rettsstudiet: Den viktigste ferdigheten som skal oppøves er å lære å stille, analysere

Detaljer

KURSOPPGAVER EØS-RETT VÅR 2009

KURSOPPGAVER EØS-RETT VÅR 2009 KURSOPPGAVER EØS-RETT VÅR 2009 Kursene i EØS-rett går over tre dobbelttimer, til sammen 6 timer. Nedenfor er gitt 6 oppgaver, som vil bli drøftet og gjennomgått i løper av kurset. Det forutsettes at de

Detaljer

Kildebruk i forvaltningen. Hvordan Konkurransetilsynet bruker nasjonale og internasjonale rettskilder. Bergen 11. Juni 2015

Kildebruk i forvaltningen. Hvordan Konkurransetilsynet bruker nasjonale og internasjonale rettskilder. Bergen 11. Juni 2015 Kildebruk i forvaltningen Hvordan Konkurransetilsynet bruker nasjonale og internasjonale rettskilder Bergen 11. Juni 2015 Tormod S. Johansen Konkurransetilsynet Disposisjon Konkurransetilsynets oppgaver

Detaljer

REGJERINGSADVOKATEN OM ALLMENNGJØRINGSDOMMEN OG ANNET FAFO 18. MARS 2013 ADVOKAT PÅL WENNERÅS 1. KORT OM DOMMEN. 1.1 Innledning.

REGJERINGSADVOKATEN OM ALLMENNGJØRINGSDOMMEN OG ANNET FAFO 18. MARS 2013 ADVOKAT PÅL WENNERÅS 1. KORT OM DOMMEN. 1.1 Innledning. REGJERINGSADVOKATEN OM ALLMENNGJØRINGSDOMMEN OG ANNET FAFO 18. MARS 2013 ADVOKAT PÅL WENNERÅS 1. KORT OM DOMMEN 1.1 Innledning Saksforløpet Forskriften(e) gyldig i sin helhet Klart, sakskostnader for alle

Detaljer

RÅDSDIREKTIV. av 19. februar om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om elektrisk utstyr bestemt til bruk innenfor visse spenningsgrenser

RÅDSDIREKTIV. av 19. februar om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om elektrisk utstyr bestemt til bruk innenfor visse spenningsgrenser 373L0023.NOR Council Directive of 19 February 1973 on the harmonization of the laws of Member States relating to electrical equipment designed for use within certain voltage limits 373L0023.NOR/1 RÅDSDIREKTIV

Detaljer

Ny Plan- og bygningslov med tilhørende forskrifter. Else Øvernes, KRD

Ny Plan- og bygningslov med tilhørende forskrifter. Else Øvernes, KRD Ny Plan- og bygningslov med tilhørende forskrifter Else Øvernes, KRD 1 Tema Krav om uavhengig kontroll og tilsyn i byggesaker Krav til produktdokumentasjon i ny teknisk forskrift Markedstilsyn og myndighetenes

Detaljer

Blokkering av innhold på internett

Blokkering av innhold på internett Blokkering av innhold på internett Norids registrarseminar Rune Ljostad 30. oktober 2012 Internett egenart har skapt ubalanse Stort skadepotensiale Alle tidligere naturlige begrensninger borte Mulig å

Detaljer

RETTSMØTERAPPORT i sak E-6/96

RETTSMØTERAPPORT i sak E-6/96 RETTSMØTERAPPORT i sak E-6/96 ANMODNING til Domstolen om rådgivende uttalelse i medhold av artikkel 34 i Avtalen mellom EFTA-statene om opprettelse av et Overvåkningsorgan og en Domstol fra Oslo byrett

Detaljer

Gjennomføring av EU/EØSavtalen. Ulf Sverdrup ARENA, Universitetet i Oslo Partnerforum 26 september 2007

Gjennomføring av EU/EØSavtalen. Ulf Sverdrup ARENA, Universitetet i Oslo Partnerforum 26 september 2007 Gjennomføring av EU/EØSavtalen Ulf Sverdrup ARENA, Universitetet i Oslo Partnerforum 26 september 2007 Min presentasjon Utsagn: Norge: flinkeste pike i klassen ESA: Mer katolsk enn paven Sydeuropeere gir

Detaljer

JUS 2111, EØS-rett Våren Prof. dr. juris Finn Arnesen, Alla Pozdnakova, Senter for europarett (http://www.jus.uio.

JUS 2111, EØS-rett Våren Prof. dr. juris Finn Arnesen, Alla Pozdnakova, Senter for europarett (http://www.jus.uio. JUS 2111, EØS-rett Våren 2017 Prof. dr. juris Finn Arnesen, Alla Pozdnakova, Senter for europarett (http://www.jus.uio.no/europarett) EØS-avtale og EU-rett Ambisjonen Virkemiddel: Homogenitet Viktige ulikheter

Detaljer

KURSOPPGAVER EØS-RETT VÅR 2011

KURSOPPGAVER EØS-RETT VÅR 2011 KURSOPPGAVER EØS-RETT VÅR 2011 Kursene i EØS-rett går over tre dobbelttimer, til sammen 6 timer. Nedenfor er gitt 6 oppgaver, som vil bli drøftet og gjennomgått i løper av kurset. Det forutsettes at de

Detaljer

Endring av forskrift om bruk av bilbelte legeerklæring om unntak fra påbudet om bruk av bilbelte

Endring av forskrift om bruk av bilbelte legeerklæring om unntak fra påbudet om bruk av bilbelte Statens vegvesen Vedlegg 1 Høringsnotat Endring av forskrift om bruk av bilbelte legeerklæring om unntak fra påbudet om bruk av bilbelte Høring om forslag til endring i: - forskrift 21. september 1979

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)

Detaljer

Fritak for merverdiavgift på digitalt redaksjonelt innhold er ikke i strid EØSretten

Fritak for merverdiavgift på digitalt redaksjonelt innhold er ikke i strid EØSretten Mediebedriftenes landsforening Oslo, 4. november 2014 Kongens gate 14 Ref: M5571139/1/115488-007/KYE 0153 Oslo Ansvarlig advokat: Kyrre Eggen For: Randi S Øgrey Fritak for merverdiavgift på digitalt redaksjonelt

Detaljer

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER 1 NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER Innledning. I Rt. 2008 s.362 ( Naturbetongdommen ), har høyesteretts flertall

Detaljer

FN konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Supported desicion making CRPD

FN konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Supported desicion making CRPD FN konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Supported desicion making CRPD KS Læringsnettverk psykisk helse og rus Stavanger 10.06.15 Liv Skree og Mette Ellingsdalen Menneskerettighetsutvalget

Detaljer

BERGEN TINGRETT KJENNELSE. Avsagt: TVA-BBYR/02. Dommerfullmektig André Lamark Ueland

BERGEN TINGRETT KJENNELSE. Avsagt: TVA-BBYR/02. Dommerfullmektig André Lamark Ueland BERGEN TINGRETT KJENNELSE Avsagt: 02.09.2016 Sak nr.: Dommer: Saken gjelder: 15-162600TVA-BBYR/02 Dommerfullmektig André Lamark Ueland Begjæring om tvangssalg Kjennelse med beslutning om medhjelpersalg

Detaljer

Tre kilder til markedsdata

Tre kilder til markedsdata Johan Fredrik Øhman Tre kilder til markedsdata Datakilder for transaksjoner TRS VPS Børsdata 2 Transaksjonsrapportering i MiFID 1 3 Mottar >130 millioner transaksjoner i året 4 Utvidet teknisk samarbeid

Detaljer

Barnekonvensjonen Barnets beste Barnets rett til å bli hørt. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus

Barnekonvensjonen Barnets beste Barnets rett til å bli hørt. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Barnekonvensjonen Barnets beste Barnets rett til å bli hørt Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Barnekonvensjonen 25 år! Konvensjonen ble enstemmig vedtatt i FNs generalforsamling 20. november 1989 Norge

Detaljer

andre tjenester enn dem som er omfattet av

andre tjenester enn dem som er omfattet av Tjenestedirektivets gjennomslagskraft for andre tjenester enn dem som er omfattet av direktivet Presentasjon for Fafo 11. mars 2008 Advokat Frode Elgesem Advokatfirmaet Hjort DA Problemstilling Hvilken

Detaljer

Kontradiksjon to grunnkrav

Kontradiksjon to grunnkrav Kontradiksjon to grunnkrav rett til å bli kjent med anførsler og bevis Kontradiksjon varsel rett til å uttale seg Alminnelig prinsipp Fvl 16 (og 37) Ulovfestet - parter - andre interesserte - vedtakssaker

Detaljer

Publisert i EØS-tillegget nr. 33/2009, EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 45/2009. av 9. juni 2009

Publisert i EØS-tillegget nr. 33/2009, EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 45/2009. av 9. juni 2009 Publisert i EØS-tillegget nr. 33/2009, 25.06.2009 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 45/2009 av 9. juni 2009 om endring av EØS-avtalens vedlegg X (Audiovisuelle tjenester) og vedlegg XI (Telekommunikasjonstjenester)

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 200/2016. av 30. september om endring av vedlegg IX til EØS-avtalen (Finansielle tjenester)

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 200/2016. av 30. september om endring av vedlegg IX til EØS-avtalen (Finansielle tjenester) EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 200/2016 av 30. september 2016 om endring av vedlegg IX til EØS-avtalen (Finansielle tjenester) EØS-KOMITEEN HAR under henvisning til avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde,

Detaljer

NOR/310R T OJ L 233/10, p. 1-6

NOR/310R T OJ L 233/10, p. 1-6 Nedenfor gjengis Kommisjonsforordning av 2. september 2010 om fastsettelse av retningslinjer for oppgjøret mellom systemansvarlige nettselskaper og en felles framgangsmåte for regulering av overføringstariffer

Detaljer

FLAGGING NOT FOR DISTRIBUTION OR RELEASE, DIRECTLY OR FLAGGING. eller "Selskapet"). 3,20 pr aksje:

FLAGGING NOT FOR DISTRIBUTION OR RELEASE, DIRECTLY OR FLAGGING. eller Selskapet). 3,20 pr aksje: MeldingsID: 327238 Innsendt dato: 06.05.2013 08:34 UtstederID: Utsteder: Instrument: Marked: Kategori: Informasjonspliktig: Lagringspliktig: Vedlegg: Tittel: Meldingstekst: REACH Reach Subsea ASA REACH

Detaljer

Er et statlig automatmonopol virkelig nødvendig for å bekjempe spilleavhengighet?

Er et statlig automatmonopol virkelig nødvendig for å bekjempe spilleavhengighet? Sammendrag av automatsaken i Høyesterett 2007 Er et statlig automatmonopol virkelig nødvendig for å bekjempe spilleavhengighet? For å imøtegå en negativ utvikling med spilleavhengighet, ble det i 2003

Detaljer

Den europeiske menneskerettsdomstolen. Spørsmål Svar

Den europeiske menneskerettsdomstolen. Spørsmål Svar Den europeiske menneskerettsdomstolen Spørsmål og Svar Spørsmål og Svar Hva er Den europeiske menneskerettighetsdomstolen? Disse spørsmål og svar er utarbeidet av Domstolens justissekretariat. Dokumentet

Detaljer

Kan forvaltningen stille vilkår ved begunstigende tillatelser?

Kan forvaltningen stille vilkår ved begunstigende tillatelser? Vilkår Kan forvaltningen stille vilkår ved begunstigende tillatelser? Ikke ved lovbundne vedtak, men ved diskresjonære vedtak Forholdet til lovskravet Lovhjemmel for vilkår Taushet i loven om adgangen

Detaljer

Revisjon av EUs personverndirektiv - hva innebærer forslagene?

Revisjon av EUs personverndirektiv - hva innebærer forslagene? Revisjon av EUs personverndirektiv - hva innebærer forslagene? Sverre Engelschiøn Trondheim Rettslig bakgrunn Europarådets konvensjon om beskyttelse av personopplysninger (fra 1981) Direktiv om beskyttelse

Detaljer

Stordata og offentlige tjenester personvernutfordringer?

Stordata og offentlige tjenester personvernutfordringer? Stordata og offentlige tjenester personvernutfordringer? KMDs stordatakonferanse 3. mai 2017 Advokat Eva Jarbekk Å dele personopplysninger eller ikke dele personopplysninger, ja det er spørsmålet.. Alt

Detaljer

Samtidig foreslås å oppheve forskrift nr. 309 om norsk ansvarlig organ for

Samtidig foreslås å oppheve forskrift nr. 309 om norsk ansvarlig organ for Notat Dato: 21.11.2012 Saksnr.: 12/7171 Høringsnotat - forslag om endringer i lov om merking av forbruksvarer og opphevelse av forskrift om norsk ansvarlig organ for EUs miljømerke, gebyrer, standardkontrakt

Detaljer

Retteveiledning Fakultetsoppgave i EØS-rett v 2011 1

Retteveiledning Fakultetsoppgave i EØS-rett v 2011 1 Retteveiledning Fakultetsoppgave i EØS-rett v 2011 1 Om oppgaven Oppgaven er kort, men bør gi studentene god mulighet til å vise om de har forstått hovedtrekkene i EØS-retten. Erstatningsspørsmålet gir

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 121/98 av 18. desember om endring av EØS-avtalens vedlegg XIII (Transport)

EØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 121/98 av 18. desember om endring av EØS-avtalens vedlegg XIII (Transport) Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde EØS-komiteen EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 121/98 av 18. desember 1998 om endring av EØS-avtalens vedlegg XIII (Transport) EØS-KOMITEEN HAR - under

Detaljer

Utelukkelse Utlendingsloven 31

Utelukkelse Utlendingsloven 31 Utelukkelse Utlendingsloven 31 16. Mars 2010 Utlendingsloven 31 31. Utelukkelse fra rett til anerkjennelse som flyktning etter 28 Rett til anerkjennelse som flyktning etter 28 første ledd foreligger ikke

Detaljer

Teksten i art. 1. Ole Kr. Fauchald

Teksten i art. 1. Ole Kr. Fauchald Teksten i art. 1 1. Every natural or legal person is entitled to the peaceful enjoyment of his possessions. No one shall be deprived of his possessions except in the public interest and subject to the

Detaljer

OPPHAVSRETT HØST 2010

OPPHAVSRETT HØST 2010 OPPHAVSRETT HØST 2010 Hva slags lovlig bruk av åndsverk kan allmennheten gjøre? Opphavsrettens avgrensning: låneregler åvl. kap. 2 Advokat Rune Opdahl OVERSIKT OVER AVGRENSING AV OPPHAVSRETTEN 2 AVGRENSNINGENES

Detaljer

Felles Europeisk patentdomstol (UPC)

Felles Europeisk patentdomstol (UPC) Felles Europeisk patentdomstol (UPC) Foredrag Norsk Biotekforum Møteplass IPR 29. april 2014 v/advokat Ingvild Hanssen-Bauer 1 Felles europeisk patentdomstol Avtale om felles europeisk patentdomstol "Unified

Detaljer

EU ABC en innføring i EU systemet på 123

EU ABC en innføring i EU systemet på 123 EU ABC en innføring i EU systemet på 123 EU-rådgiver/ NCP samling Forskingsrådet 10 november 2016 Véronique Janand Kolbjørnsen, Veronique.kolbjornsen@eeas.europa.eu Rådgiver. Agenda 1. Litt om oss 2. Hva

Detaljer

Forslaget til nye erstatnings- og vederlagsregler for inngrep i industrielle rettigheter Særlig om forholdet til IPRED artikkel 13

Forslaget til nye erstatnings- og vederlagsregler for inngrep i industrielle rettigheter Særlig om forholdet til IPRED artikkel 13 Forslaget til nye erstatnings- og vederlagsregler for inngrep i industrielle rettigheter Særlig om forholdet til IPRED artikkel 13 Waterhole, 14. juni 2011 Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad Høringsnotat

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 130/2004. av 24. september 2004

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 130/2004. av 24. september 2004 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 130/2004 av 24. september 2004 om endring av EØS-avtalens vedlegg XIV (Konkurranse), protokoll 21 (om gjennomføring av konkurransebestemmelser for foretak) og protokoll 23

Detaljer

Anskaffelsesregelverket ved kjøp av barneverntjenester fra private aktører

Anskaffelsesregelverket ved kjøp av barneverntjenester fra private aktører Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 200700278-/RAE 200703626-/CPM 21. januar 2008 Anskaffelsesregelverket ved kjøp av barneverntjenester

Detaljer

I. Generelt om kontroll med forvaltningen

I. Generelt om kontroll med forvaltningen Domstolskontroll Oversikt I. Om kontroll og tilsyn med forvaltningen II. Historisk bakgrunn for domstolskontroll III. Domstolskontroll med forvaltningen i 2014 IV. Om legalitetskontroll V. Nærmere om domstolenes

Detaljer

Prof. dr. juris Erling Hjelmeng 10 November Purchase agreements: theories of harm in the decisional practise

Prof. dr. juris Erling Hjelmeng 10 November Purchase agreements: theories of harm in the decisional practise Prof. dr. juris Erling Hjelmeng 10 November 2016 Purchase agreements: theories of harm in the decisional practise Purchase agreements & theories of harm Commission's horisontal guidelines paras. 200-204:

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO. Rettssystemet. Noen grunnleggende begreper Ulike former for rett Rettshåndhevelse. Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK

UNIVERSITETET I OSLO. Rettssystemet. Noen grunnleggende begreper Ulike former for rett Rettshåndhevelse. Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK Rettssystemet Noen grunnleggende begreper Ulike former for rett Rettshåndhevelse Rett og plikt Rett og plikt Plikt (påbud) til å gå på skole Forbud (plikt til å la være) å stjele Fritak fra plikt (ikke

Detaljer

ILO- 98 Rett til kollektive forhandlinger.

ILO- 98 Rett til kollektive forhandlinger. ILO 98 Artikkel 1.1. Når det gjelder sysselsetting, skal arbeidstakerne nyte tilstrekkelig vern mot all diskriminering som innebærer et angrep på foreningsfriheten.2. Dette vern skal særlig være rettet

Detaljer

Høringsnotat. Forslag til lover som gjennomfører Europaparlamentets og Rådet for Den europeiske unions nye regelverk for handel med varer:

Høringsnotat. Forslag til lover som gjennomfører Europaparlamentets og Rådet for Den europeiske unions nye regelverk for handel med varer: Notat Høringsnotat Forslag til lover som gjennomfører Europaparlamentets og Rådet for Den europeiske unions nye regelverk for handel med varer: Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 764/2008 om

Detaljer

1.1 Hva er EU-kommisjonen?

1.1 Hva er EU-kommisjonen? Tirsdag den 15. november 2005 kl 09.00 1. Gi en kort fremstilling EU kommisjonen. 2. Gi en kort fremstilling av begrepet direktiv. Drøft hvilke konsekvenser det kan få for en stat dersom den ikke gjennomfører

Detaljer

Et treårig Interreg-prosjekt som skal bidra til økt bruk av fornybare drivstoff til persontransporten. greendriveregion.com

Et treårig Interreg-prosjekt som skal bidra til økt bruk av fornybare drivstoff til persontransporten. greendriveregion.com Et treårig Interreg-prosjekt som skal bidra til økt bruk av fornybare drivstoff til persontransporten. greendriveregion.com Mål Målet i Green Drive Region er at 10 % av alle personbiler i Indre Skandinavia

Detaljer

Barnekonvensjonen til hverdags og fest

Barnekonvensjonen til hverdags og fest Barnekonvensjonen til hverdags og fest Foredrag Kontaktmøtet Fylkesmannen i Telemark 5/12-13 Njål Høstmælingen slide # 1 Oppsett Rettslig rammeverk Litt om Barnekonvensjonen Metode/kilder Parter Retorikk

Detaljer

EØS-retten. 3. EØS-retten som dynamisk og ensartet (med EU) 4. Gjennomføringen av EØS-retten i norsk rett

EØS-retten. 3. EØS-retten som dynamisk og ensartet (med EU) 4. Gjennomføringen av EØS-retten i norsk rett EØS-forelesninger høst 2009 Fredrik Sejersted EØS-retten 1. Innledning til EØS-retten 2. Oversikt over EØS-avtalen 3. EØS-retten som dynamisk og ensartet (med EU) 4. Gjennomføringen av EØS-retten i norsk

Detaljer

Innhold. Innledning... 15. Generell del... 25

Innhold. Innledning... 15. Generell del... 25 Innhold Del I Innledning............................................................ 15 1 Offentlig støtte plassering, betydning og utvikling.................... 17 2 Regelverk på området for offentlig

Detaljer

Posten ønsker å godta signaturstempel som underskrift ved utlevering av PUM-sendinger for de som ikke kan skrive

Posten ønsker å godta signaturstempel som underskrift ved utlevering av PUM-sendinger for de som ikke kan skrive Vår ref. Deres ref. Dato: 10/735-20-MBA 05.10.2011 Posten ønsker å godta signaturstempel som underskrift ved utlevering av PUM-sendinger for de som ikke kan skrive Postens PUM tjeneste er Personlig Utlevering

Detaljer

ADDENDUM SHAREHOLDERS AGREEMENT. by and between. Aker ASA ( Aker ) and. Investor Investments Holding AB ( Investor ) and. SAAB AB (publ.

ADDENDUM SHAREHOLDERS AGREEMENT. by and between. Aker ASA ( Aker ) and. Investor Investments Holding AB ( Investor ) and. SAAB AB (publ. ADDENDUM SHAREHOLDERS AGREEMENT by between Aker ASA ( Aker ) Investor Investments Holding AB ( Investor ) SAAB AB (publ.) ( SAAB ) The Kingdom of Norway acting by the Ministry of Trade Industry ( Ministry

Detaljer

Den internasjonale rettens innflytelse i Norge

Den internasjonale rettens innflytelse i Norge 1 Høyesterettsdommer dr. juris Arnfinn Bårdsen Den internasjonale rettens innflytelse i Norge Foredrag på åpen dag 1. juli 2015 i anledning Norges Høyesteretts 200-års jubileum 1. Ingenting er uforanderlig.

Detaljer

«Laval-kvartetten» - hovedpunkter i EFDs avgjørelser

«Laval-kvartetten» - hovedpunkter i EFDs avgjørelser «Laval-kvartetten» - hovedpunkter i EFDs avgjørelser 26. november «Laval-kvartetten» - hovedpunkter De fire sakene/dommene: C-438/05 C-341/05 C-346/06 C-319/06 Viking Line Laval Rüffert Luxembourg Art.

Detaljer

Fakultetsoppgave i miljørett, innlevering 19. mars 2012

Fakultetsoppgave i miljørett, innlevering 19. mars 2012 Fakultetsoppgave i miljørett, innlevering 19. mars 2012 Gjennomgang 22. april 2012 v/jon Gauslaa Generelt om oppgaven Del 1 teller klart mest (80 %). Del 2 må anses som et kontrollsspørsmål som ikke trenger

Detaljer

Vår europeiske selskapsrett EØS-rettens direkte & indirekte betydning for norsk selskapsrett

Vår europeiske selskapsrett EØS-rettens direkte & indirekte betydning for norsk selskapsrett Forelesninger i JUS5801 Selskapsrett 5. studieår, vår 2015 Vår europeiske selskapsrett EØS-rettens direkte & indirekte betydning for norsk selskapsrett Professor dr. juris Beate Sjåfjell Det juridiske

Detaljer

Frekvensbånd for mobilkommunikasjon i Norge dagens bruk, tillatelser, FDD/TDD, sameksistens, GSM-R og naboer

Frekvensbånd for mobilkommunikasjon i Norge dagens bruk, tillatelser, FDD/TDD, sameksistens, GSM-R og naboer Frekvensbånd for mobilkommunikasjon i Norge dagens bruk, tillatelser, FDD/TDD, sameksistens, GSM-R og naboer Tekna, seminar om mobilt bredbånd, 29. mars 2011 av John-Eivind Velure seksjonssjef i Post-

Detaljer

6.10.2011 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 78/2011. av 1. juli 2011

6.10.2011 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 78/2011. av 1. juli 2011 6.10.2011 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 54/57 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 78/2011 2011/EØS/54/20 EØS-KOMITEEN HAR av 1. juli 2011 om endring av EØS-avtalens vedlegg IX (Finansielle

Detaljer

HR Anledningen til fratakelse av rettslig handleevne etter vergemålsloven 22. Katrine Kjærheim Fredwall

HR Anledningen til fratakelse av rettslig handleevne etter vergemålsloven 22. Katrine Kjærheim Fredwall HR 2016-2591 Anledningen til fratakelse av rettslig handleevne etter vergemålsloven 22 Katrine Kjærheim Fredwall Kort om faktum i Hr 2016-2591 A født 1965, psykiatrisk pasient. Arvet sine foreldre i 2014.

Detaljer