EØS-AVTALENS HOVEDDEL OM FRITT VAREBYTTE
|
|
- Ruben Jørgensen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 EØS-AVTALENS HOVEDDEL OM FRITT VAREBYTTE Manduksjon i EU/EØS-rett (2. avd) for jur. fakultet v/ UiO Advokat dr. juris Olav Kolstad
2 OVERSIKT OVER VIDERE FREMSTILLING 1. Introduksjon: Hva er EØS-avtalen? Hva er spesielt med EU/EØS-retten? Hvordan tas beslutninger under EØS-avtalen? 2. Hoveddel: Hvilken betydning har EØS-reglene for norsk rett? Hva er de fire friheter? Hva er ulovlige restriksjoner på fritt varebytte? Hvordan kan ulovlige restriksjoner på fritt varebytte rettferdiggjøres?
3 1. INTRODUKSJON
4 HVA ER EØS-AVTALEN? EØS-avtalen er en frihandelsavtale - Avtalen ble undertegnet i 1992 og trådte i kraft 1. januar 1994 Ikke en avtale mellom EFTA-landene (Norge, Island og Liechtenstein), men en avtale mellom EFTA og EU Målet: Skape et indre marked sammen med EU. Middelet: Sikre like handelsvilkår bl.a. gjennom: - Fire friheter (fri flyt av varer, tjenester, arbeid og kapital over landegrensene) - Felles konkurranseregler (behandles ikke i nærmere detalj)
5 HVA ER EØS-AVTALEN? FORTS. Gjelder som norsk rett: EØS-loven (LOV ) - Dette gjelder både EØS-avtalens hoveddel og tilleggsprotokollene I tillegg kommer EUs direktiver og forordninger - Gjøres først til en del av EØS-avtalen, implementeres deretter i norsk rett - Ca. ¼ av alle Norges lover inneholder EU/EØS-regler! Enkelte produkter faller utenfor EØS-avtalen - Praktisk viktig er jordbruks- og fiskeriprodukter (uforedlede) som faller utenfor
6 HVA ER SPESIELT MED EU/EØS-RETTEN? Overnasjonalitet: Forpliktelser for medlemslandene - Det er den norske stat som har undertegnet avtalen og derfor er bundet av den. - Herunder kommer den norske stats plikt til å sikre fri flyt av varer i Norge - EFTA-landenes plikter følger av EØS-avtalen - EU-landenes plikter følger av EU-traktaten Søksmål i to spor anlegges mot medlemslandet av: - Privat part ved ordinært søksmål for nasjonale domstoler med evt. foreleggelse - EU/EØS-institusjonene (som overvåker avtalen) enten på: - 1) Eget initiativ (ex officio), 2) klage fra privat part
7 HVA ER SPESIELT MED EU/EØS-RETTEN? FORTS. Sanksjoner: Brudd på fire friheter straffes via politiske sanksjoner (i praksis: ved nasjonale regelendringer) Mål om ensartet anvendelse av EU/EØS-rettens regler, noe som forutsetter en felles rettskildelære for reglene - Primærlovgivningen EU-traktaten/EØS-avtalen - Sekundærlovgivningen: Direktiver og forordninger mv. - Rettspraksis (i første rekke dommer, men også Generaladvokatens uttalelser) EU/EØS-retten er autonom, jf. Gend&Loos (Sak 26/62) og dynamisk (vekt på prinspper/formålsorientering)
8 HVA ER SPESIELT MED EU/EØS-RETTEN? FORTS. EU retten er autoritativ (nasjonale domstoler plikter å legge EU-domstolens tolkninger av traktaten til grunn) - Dette ble etablert allerede på 60-tallet, jf. Costa mot ENEL (Sak 6/64) Mer usikkert hva som gjelder for norsk rett, jf. Rt s (avsnitt 7) kontra Finanger I (Rt s. 1811) - Presumsjon eller mer? Kommer nærmere tilbake til dette i hoveddelen Prinsipper nedfelt i EØS-avtalen/EU-trakaten: - Legalitetsprinsippet (EU/EØS-institusjonene kan bare handle etter hjemmel) - Subsidiaritetsprinsippet (EU/EØS bare dersom fellesløsninger er det beste) - Ikke-diskrimineringsprinsippet (ingen forskjellsbehandling basert på nasjonalitet)
9 HVA ER SPESIELT MED EU/EØS-RETTEN? FORTS. Prinsipper nedfelt i rettspraksis: - Ekvivalensprinsippet (søksmål vedr. tilsidesettelse av EU/EØS-retten skal følge de samme regler som søksmål vedr. nasjonal rett), jf. Allseas (Rt s. 597) - Effektivitetsprinsippet (Private og selskaper må effektivt kunne utøve de rettighetene som følger av EU/EØS-retten, inkl. tilgang til domstolene) Markedsreglene er og blir det sentrale - Det indre markedet i EU/EØS-området behandles som et nasjonalt marked - Reglene ligger der, dvs. det er ensartet håndhevelse som skaper problemene: - Vertikalt: EFTA-landene må håndheve reglene likt under EFTA-domstolen - Vertikalt: EU-landene må håndheve reglene likt under EU-domstolen - Horisontalt: EFTA-domstolen og EU-domstolen må håndheve reglene likt
10 HVORDAN TAS BESLUTNINGER UNDER EØS-AVTALEN? Topilarsystem (EØS-pilaren og EU-pilaren) - EØS: EFTAs faste komité, EFTA-domstolen, EFTAs Overvåkningsorgan mv. - EU: Parlamentet, Rådet, EU-domstolen, EU-Kommisjonen mv. Fellesorganer for EU/EØS er broen mellom pilarene - EØS-rådet, EØS-komitéen mv. EØS-rådet er det øverste politiske organet i EØS - Representanter fra EU (Rådet, EU-Kommisjonen) og EØS (regjeringsmedlemmer) - Møtes minst 2 ganger i året og legger den politiske linjen og løser politiske problemer som ikke lar seg løse på embetsmannsnivå (liten praktisk betydning)
11 HVORDAN TAS BESLUTNINGER UNDER EØS-AVTALEN? FORTS. EØS-komitéen tar EU-retten inn i EØS - Representanter fra EFTA-landene (Norge møter med EU-ambassadør under UDs EU-delegasjon) EU (EU-Kommisjonen) og EFTAs Overvåkningsorgan (observatør) - Praktisk viktigste brobygger som treffer bindende vedtak som implementerer rettsakter på EU-nivå (direktiver, forordninger mv.) og gjør dem til EØS-rett - Utveksling av informasjon og løpende dialog mellom EU og EØS - Møtes 8-10 ganger i året EFTAs Overvåkningsorgan overvåker EØS-avtalen - Kontrollorgan som påser at EFTA-landene overholder sine EØS-forpliktelser - Behandler klager og kjører saker mot EFTA-landene for brudd på EØS-retten - Norsk terminologi: Dobbeltrolle som påtalemyndighet og konkurransetilsyn
12 HVORDAN TAS BESLUTNINGER UNDER EØS-AVTALEN? FORTS. EFTA-domstolen er en domstol og gir rådgivende uttalelser i foreleggelsessaker og er ankeinstans for ESA - Tre dommere (én fra hvert av EFTA-landene) - Flyttet fra Geneve til Luxembourg i 1996 for å komme tettere på EU-domstolen - Miniatyrutgave av EU-domstolen i Luxembourg - Behandler tre typer saker: - Søksmål mot et EFTA-land (saker om brudd på EØS-avtalen) - Søksmål mot EFTAs Overvåkningsorgan (ESA), ankeinstans - Rådgivende uttalelser i foreleggelsessaker fra nasjonale domstoler - EFTA-domstolen er ikke: - Ankedomstol for nasjonale domstoler i EØS-saker - Domstol for krav mot EFTA-landene fra private rettssubjekter
13 2. HOVEDDEL
14 HVILKEN BETYDNING HAR EØS-REGLENE FOR NORSK RETT? Som sagt: EØS-avtalen er norsk rett, jf. EØS-loven - Den kvantitativt klart største regelmassen er gitt ved direktiver - De fleste direktivene er gjennomført som forskrifter ved gjengivelse (omskriving) - Det er handelsregler, dvs. de har betydning for nasjonale økonomiske forhold Hva er da problemet? Spørsmålet kan formuleres alternativt: Spørsmålet er ikke om, men i hvilken utstrekning EØS-avtalen har betydning for norsk rett Helt konkret: Spørsmålet er hvordan norske domstoler anvender EØS-reglene (presumsjon eller forrang?)
15 HVILKEN BETYDNING HAR EØS-REGLENE FOR NORSK RETT? FORTS. EØS-konform tolkning er fastslått av EFTA-domstolen i Sveinbjörnsdottir (Sak E-9/97) og Karlsson (Sak E-4/01) inherent in the EEA objectives referred to as well as in Article 3 EEA, that national courts are bound to interpret national law, and in particular legislative provisions specifically adopted to transpose EEA rules into national law, as far as possible in conformity with EEA law. Consequently, they must apply the interpretative methods recognised by national law as far as possible in order to achieve the result sought by the relevant EEA rule Så langt som mulig gi EØS-rett forrang? Hvor langt?
16 HVILKEN BETYDNING HAR EØS-REGLENE FOR NORSK RETT? FORTS. Presumsjonsprinsippet som tolkningsprinsipp i Finanger I (Rt s. 1811) inntil en viss grense: Det første jeg bemerker er at det formentlig ofte vil være tilfeldig om feiltolkningen har resultert i at en norsk rettsregel direkte kolliderer med den direktivtolkning som viser seg å være den riktige, eller om den interne regel språklig sett kan tolkes i overensstemmelse med den korrekte direktivforståelsen. I sistnevnte tilfelle anser jeg det klart, om ikke helt spesielle momenter kommer til, at motstriden blir løst til EØS-rettens fordel i kraft av presumsjonsprinsippet Mao: Grensen går der det foreligger direkte kollisjon
17 HVILKEN BETYDNING HAR EØS-REGLENE FOR NORSK RETT? FORTS. Visse kollisjonstilfeller løses direkte i EØS-loven 2: Bestemmelser i lov som tjener til å oppfylle Norges forpliktelser etter avtalen, skal i tilfelle konflikt gå foran andre bestemmelser som regulerer samme forhold. Tilsvarende gjelder dersom en forskrift som tjener til å oppfylle Norges forpliktelser etter avtalen, er i konflikt med en annen forskrift, eller kommer i konflikt med en senere lov Man prøver så langt det lar seg gjøre å tolke seg ut av konflikten for å unngå å havne i suverenitetskonflikt
18 HVILKEN BETYDNING HAR EØS-REGLENE FOR NORSK RETT? FORTS. Fire tilfeller faller utenfor EØS-loven 2: 1) Forholdet mellom Grunnloven og norske bestemmelser som tar inn EØS-rett 2) Der det ikke finnes norske bestemmelser som tjener til å oppfylle EØS-avtalen 3) Der en norsk forskrift som tar inn EØS-rett er i strid med eldre lovbestemmelse 4) Forholdet mellom to bestemmelser som begge søker å oppfylle EØS-avtalen Rekkevidden av de fire friheter er såpass vag at man ofte vil kunne tolke seg ut av konflikten. Problemet er direktivbestemmelser, hvor det ikke finnes noen norske regler som søker å ivareta forpliktelsene i EØS-avtalen - Dette er praktisk fordi nettopp direktivene utgjør den klart største regelmengden - Finanger I (Rt s. 1811) som eksempel: Tilbake i presumsjonsprinsippet
19 HVILKEN BETYDNING HAR EØS-REGLENE FOR NORSK RETT? FORTS. Ved direkte kollisjon utenfor EØS-loven 2: Er presumsjonsprinsippet enda et kollisjonsprinsipp? - Finanger I (Rt s. 1811) kan tyde på dette, men her fikk norsk rett forrang Mulig sondring mellom to tilfeller av direkte kollisjon : 1) Der EØS-regelens gjennomslag er til gunst for privat part: Gjennomslag 2) Der EØS-regelens gjennomslag er til ugunst for privat part: Må vike - Nr. 2) følger av Finanger I, in casu: på bekostning av bilføreren (forsikringsselskap) - Nr. 1) har blitt lagt til grunn i enkeltvedtak, og vil trolig også gjelde forskrift/lov
20 HVILKEN BETYDNING HAR EØS-REGLENE FOR NORSK RETT? FORTS. Rt s (Spillautomat-kjennelsen) : Hvem har siste ord i spørsmålet om hvorvidt det er strid mellom norsk rett og EØS-retten? EFTA-domstolen, som i et traktatbruddssøksmål kan prøve både bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen fullt ut, er den instans som med endelig virkning avgjør om de omtvistede norske lovregler er i strid med Norges forpliktelser etter EØSavtalen. Når spørsmålet nå er besluttet innbrakt for EFTAdomstolen, hører det under den å gi det autoritative svar på det EØS-rettslige spørsmål som foreligger i plenumssaken
21 Høyesteretts sensur av EFTA-domstolens forståelse av EØS-retten, dom av 5. mars 2013 (Allmenngjøring), under henvisning til Rt 2000:1811: (94) Jeg tar etter dette utgangspunkt i at Høyesterett ikke skal legge EFTA-domstolens uttalelse uprøvet til grunn, men har både myndighet og plikt til selvstendig å ta stilling til hvorvidt og i hvilken grad dette skal gjøres. På denne bakgrunn kan jeg ikke se at Høyesterett er formelt avskåret fra å bygge på et avvikende syn. Men i og med at uttalelsen naturlig nok skal tillegges vesentlig vekt, kreves særlige grunner for at Høyesterett skal kunne fravike den. Særlig grunn: Ikke i overensstemmelse med EU-domstolens praksis, avsnitt 100
22 HVA ER DE FIRE FRIHETER? De fire friheter er alle fastslått i EØS-avtalens hoveddel Friheten er en frihet fra unødvendige restriksjoner på utveksling av 1) varer, 2) tjenester, 3) personer og 4) kapital mellom EU/EØS-land (grenseoverskridende) - Gjelder kun varer med opprinnelse innenfor EU/EØS-området, jf. protokoll 3 og 4 - Eks: Rt s. 834 (Vannscooter-kjennelsen), scootere importert fra tredjeland Reglene om de fire friheter er bygget opp som generelle forbud med tilhørende unntak. To hovedspørsmål: 1) Foreligger det en restriksjon? (restriksjonstesten); og 2) Hvis ja ; kan denne restriksjonen rettferdiggjøres? (proporsjonalitetstesten)
23 HVA ER DE FIRE FRIHETER? FORTS. Forbudene og tilhørende unntak er hjemlet som følger: - Varer: EØS-avtalen artikkel 11 (forbud) og artikkel 13 (unntak) - Tjenester: EØS-avtalen artikkel 36 (forbud) og artikkel 39 (unntak) - Personer: EØS-avtalen artikkel 28 (3) (arbeidskraft), 31 og 33 (etablering) - Kapital: Rubriseres som tjeneste, men kan også ha en side mot etablering I tillegg kommer forbudet mot nasjonalitetsbestemt forskjellsbehandling, jf. EØS-avtalen artikkel 4 - Dette sikrer også like vilkår og har derfor nær sammenheng med de fire frihetene - I tillegg kommer felles konkurranseregler (jf. EØS-avtalen artikkel 53 og 54) - De fire frihetene ivaretas også gjennom skundærlovgivning (direktiver/forordninger)
24 HVA ER ULOVLIGE RESTRIKSJONER PÅ FRITT VAREBYTTE? EØS-avtalen artikkel 11: Kvantitative importrestriksjoner og alle tiltak med tilsvarende virkning skal være forbudt mellom avtalepartene Tiltakene gjelder restriksjoner på varer - Utgangspunktet: Varer omfatter alle produkter som har pengeverdi - Eks. på varer i gråsonen : Avfall (Sak C-20/90), mynter som kun har samleverdi (Sak 7/78) (mynter som er gyldig betalingsmiddel vurderes etter reglene for kapital) - Som hovedregel må det dreie seg om fysiske produkter - TV-signaler er tjenester (Sak 155/73), og tilsvarende må gjelde internet - Unntak: Energiprodukter, f.eks. gass og elektrisitet (Sak C-157/94 mv.)
25 HVA ER ULOVLIGE RESTRIKSJONER PÅ FRITT VAREBYTTE? FORTS. Handelshindringer utenfor EØS-avtalen artikkel 11: - Toll: EØS-avtalen artikkel 10 forbyr tollmurer osv. EØS-avtalen artikkel 10 forbyr avgifter både på import og eksport, uansett hvor liten og hva den kalles - Interne avgifter: EØS-avtalen artikkel 14 forbyr interne avgifter som forskjellsbehandler basert på nasjonalitet (forutsetter diskriminering) - Også faktisk avgiftsdiskriminering rammes, jf. blant annet dommene om progressive franske bilavgifter (Sak 112/84, Sak C-113/94, Sak C-421/97 mv.) - Avgjørende er diskriminering på konkurrerende (eller potensielt konkurrerende) produkter, selv om de er ulike, jf. vin/øl (Sak 170/78). Toll og avgifter ved import/eksport eller innenlands rammes mao. allerede utenfor EØS-avtalen artikkel 11
26 HVA ER ULOVLIGE RESTRIKSJONER PÅ FRITT VAREBYTTE? FORTS. Hva er da igjen i EØS-avtalen artikkel 11? Kvantitative importrestriksjoner og alle tiltak med tilsvarende virkning skal være forbudt mellom avtalepartene Kvantitative importrestriksjoner rammer nasjonale kvoteordninger (tilsv. eksport i EØS-avtalen artikkel 12) - Ikke lenger særlig praktisk, gitt int. handelssamarbeid som EU og GATT Tiltak med tilsvarende virkning er det praktisk viktige og juridisk sett langt mer kompliserte forbudsvilkåret
27 HVA ER ULOVLIGE RESTRIKSJONER PÅ FRITT VAREBYTTE? FORTS. Utgangspunktet: Dassonville-formelen (Sak 8/74): - Belgiske regler forbød import av brennevin uten vedlagt opprinnelsessertifikat All trading rules enacted by Member States which are capable of hindering, directly or indirectly, actually or potentially, intracommunity trade are to be considered as measures having an effect equivalent to quantitive restrictions Hensikten er å ramme alle nasjonale bestemmelser som hindrer import/eksport mellom EU/EØS-landene
28 HVA ER ULOVLIGE RESTRIKSJONER PÅ FRITT VAREBYTTE? FORTS. I lys av denne brede hensikten oppstår tre spørsmål: 1) Hvilke tiltak rammes? 2) Hva utgjør tilsvarende restriksjoner, dvs. hvilke typer handlinger rammes? 3) Hva er forbudets rekkevidde? (kasuistikk) 1) Hvilke tiltak rammes? - Kjernen: Statlige tiltak (lovvedtak, forskrifter, vedtak fra tilsynsmyndigheter mv.) - Videre: Tiltak fra lokale offentlige myndigheter (kommuner, fylkeskommuner mv.) - Endelig: Tiltak fra statlige interesseorganisasjoner som forbrukerråd osv. - Eks. Irish Consumer Council i Buy Irish (Sak 249/81) - En forutsetning er at stat eller kommune må ha en viss tilknytning til organet
29 HVA ER ULOVLIGE RESTRIKSJONER PÅ FRITT VAREBYTTE? FORTS. 2) Hva utgjør tilsvarende restriksjoner? - Kjernen: Bindende beslutninger (lovvedtak, forskrifter, inngrepsvedtak mv.) - Videre: Uforpliktende handlinger som kan påvirke samhandelen i EU/EØS - Eks. kampanjen i Buy Irish (Sak 249/81), oppfordring til å kjøpe irske produkter: Such a practice cannot escape the prohibition laid down by Article 30 of the Treaty solely because it is not based on decisions which are binding upon undertakings. Even measures adopted by the Government of a Member State which do not have binding effect may be capable of influencing the conduct of traders and consumers in that State and thus frustrating the aims of the Community as set out in Article 2 and enlarged upon in Article 3 of the Treaty - Endelig: Også manglende inngripen (passivitet) kan rammes, jf. Sak C-265/95 hvor Frankrike hadde unnlatt å gripe inn mot en fransk landbruksorganisasjon som forsøkte å tvinge grossister og detaljister av frukt/grønt til å kjøpe franske produkter
30 HVA ER ULOVLIGE RESTRIKSJONER PÅ FRITT VAREBYTTE? FORTS. 3) Hva er forbudets rekkevidde? (kasuistikk) - Rettutviklingen i et case law-perspektiv: - Fra Dassonville (Sak 8/74) til Cassis de Dijon (Sak 120/78) - Fra Cassis de Dijon til Keck (Forente saker C-267/91 og C-268/91) - Fra Keck til Trailers (Sak C-110/05) og Jetskis (Sak C-142/05) - Veien videre etter Trailers og Jetskis? ( the long and winding road ) Cassis de Dijon: Krav om forskjellsbehandling i EØSavtalen artikkel 11 eller rammes også nøytrale tiltak? - Dassonville gjaldt et tiltak som gjorde import vanskeligere enn omsetning av nasjonale produkter (forskjellsbehandling). Uten forskjellsbehandling: Hva da?
31 HVA ER ULOVLIGE RESTRIKSJONER PÅ FRITT VAREBYTTE? FORTS. Cassis de Dijon: Også nøytrale tiltak rammes: - Tyske regler forbød å markedsføre alkohol som likør dersom alkoholen hadde alkoholinnhold lavere enn 25 %. Dette innebar at den franske solbærlikøren Cassis de Dijon (som var produsert iht. franske regler) ikke kunne omsettes i Tyskland Obstacles to movement within the Community resulting from disparities between the national laws relating to the marketing of the products in question Selv om reglene gjaldt likt for tyske og franske likører, utgjorde håndhevelse av den ulike tyske regel en per se restriksjon, dvs. uten at evt. omsetningstap ble vurdert
32 HVA ER ULOVLIGE RESTRIKSJONER PÅ FRITT VAREBYTTE? FORTS. Cassis de Dijon åpnet døren for en rekke søksmål - Cineteque (Forente saker 60/84 og 61/84), videokasetter i Frankrike - Oosthoek (Sak 286/81), nederlandsk forbud mot gratis tilleggsytelser - Buet (Sak 383/87), GB-Inno (Sak C ), forbud mot dørsalg mv. Denne jurismania toppet seg i søndagssalg-sakene - Torfaen (Sak C-145/88), Merchandise (Sak C-332/89), UK forbud mot søndagssalg - Regler om søndagsåpent har ikke særlig nærhet til grenseoverskridende handel EU-domstolen måtte snart sørge for å stenge døren
33 HVA ER ULOVLIGE RESTRIKSJONER PÅ FRITT VAREBYTTE? FORTS. Keck-doktrinen: Bevarer Cassis de Dijon, men sier at denne kun får anvendelse på såkalte produktkrav - Produktkrav omfatter blant annet hvilke navn et produkt får selges under, produktets form, størrelse, vekt, sammensetning, merking, emballasje mv. - Merk at Keck-doktrinen ikke passer og får derfor ikke anvendelse på tjenester) in the absence of harmonization of legislation, obstacles to free movement of goods which are the consequence of applying, to goods coming from other Member States where they are lawfully manufactured and marketed, rules that lay down requirements to be met by such goods (such as those relating to designation, form, size, weight, composition, presentation, labelling, packaging) constitute measures of equivalent effect prohibited by Article 30. This is so even if those rules apply without distinction to all products
34 HVA ER ULOVLIGE RESTRIKSJONER PÅ FRITT VAREBYTTE? FORTS. Keck-doktrinen: Dassonville/Cassis de Dijon får derimot ikke anvendelse på såkalte salgsordninger - Salgsordninger omfatter hvor varer får selges og hvordan varer får selges og markedsføres (f.eks. markedsføringstiltak og reklame, salg til underpris (Keck) mv.) By contrast, contrary to what has previously been decided, the application to products from other Member States of national provisions restricting or prohibiting certain selling arrangements is not such as to hinder directly or indirectly, actually or potentially, trade between Member States within the meaning of the Dassonville judgment ( ) so long as those provisions apply to all relevant traders operating within the national territory and so long as they affect in the same manner, in law and in fact, the marketing of domestic products and of those from other Member States.
35 HVA ER ULOVLIGE RESTRIKSJONER PÅ FRITT VAREBYTTE? FORTS. Hvordan skal sondringen mellom produktkrav og salgsordninger under Keck-doktrinen forstås? Trailers og Jetskis: Markedshindring som stikkord? - Trailers gjaldt et italiensk forbud mot bruk av moped/motorsykkel med tilhenger, mens Jetskis gjaldt et svenske begrensninger på bruk av vannscootere i Sverige It follows that the prohibition laid down in Article 56 of the Highway Code, to the extent that its effect is to hinder access to the Italian market for trailers which are specially designed for motorcycles and are lawfully produced and marketed in Member States other than the Italian Republic, constitutes a measure having equivalent effect to quantitative restrictions on imports
36 HVA ER ULOVLIGE RESTRIKSJONER PÅ FRITT VAREBYTTE? FORTS. Trailers: Salg av tilhengere til moped/motorsykkel var ikke forbudt som sådan i Italia, men forbudet mot bruk hindret i praksis produsenten fra salg inn til Italia - Årsaken: Etterspørsel for tilhengere og vannscootere (Jetskis) begrenses vesentlig - Denne innvirkningen var åpenbart, dvs. ikke usikker/indirekte. Tiltaket oppfylte derfor også adekvanskravet som gjelder under Keck-doktrinen, jf. Sak C-93/92. To alternative måter å forstå Keck/Trailers/Jetskis på: 1) Markedshindring er gjort til en tredje restriksjonskategori sammen med 1) diskriminerende tiltak og 2) produktkrav som rammer likt (jf. Keck-doktrinen) 2) Det finnes ingen særskilt markedshindringstest, siden forbudet/begrensningen i Trailers/Jetskis må rubriseres som produktkrav og bare er en forlengelse av Keck
37 HVORDAN KAN ULOVLIGE RESTRIKSJONER PÅ FRITT VAREBYTTE RETTFERDIGGJØRES? EØS-avtalen artikkel 13: Bestemmelsene i artikkel 11 og 12 skal ikke være til hinder for forbud eller restriksjoner på import, eksport eller transitt som er begrunnet ut fra hensynet til offentlig moral, orden og sikkerhet, vernet om menneskers og dyrs liv og helse, plantelivet, nasjonale skatter av kunstnerisk, historisk eller arkeologisk verdi eller den industrielle eller kommersielle eiendomsrett. Slike forbud eller restriksjoner må dog ikke kunne brukes til vilkårlig forskjellsbehandling eller være en skjult hindring på handelen mellom avtalepartene
38 HVORDAN KAN ULOVLIGE RESTRIKSJONER PÅ FRITT VAREBYTTE RETTFERDIGGJØRES? FORTS. Mao: Restriksjonen kan likevel være lovlig Tre vilkår må være oppfylt, jf. EØS-avtalen artikkel 13: 1) Restriksjonen må være begrunnet i et legitimt formål (legitimitet) 2) Restriksjonen må være egnet til å oppnå formålet (egnethet) 3) Det må ikke finnes alternative og minst like effektive tiltak (nødvendighet) Legitimitetskravet følger både av ordlyden og case law - Merk at rene økonomiske interesser (for staten) aldri kan begrunne et tiltak - Eks. EFTA-domstolens dom i Ladbrokes (Sak E-3/06), avsnitt 46
39 HVORDAN KAN ULOVLIGE RESTRIKSJONER PÅ FRITT VAREBYTTE RETTFERDIGGJØRES? FORTS. De ulovfestede unntak fra case law i Cassis de Dijon: may be recognized as being necessary in order to satisfy mandatory requirements relating in particular to the effectiveness of fiscal supervision, the protection of public health, the fairness of commercial transactions and the defence of the consumer Den snevre formålskatalogen i EØS-avtalen artikkel 13 var et problem i praksis, og det var derfor behov for å utfylle listen for ulovfestede legitime formål ytterligere.
40 HVORDAN KAN ULOVLIGE RESTRIKSJONER PÅ FRITT VAREBYTTE RETTFERDIGGJØRES? FORTS. Listen over ulovfestede unntak er ikke uttømmende, jf. in particular, i hvert fall med hensyn til produktkrav Kan de ulovfestede unntakene også legitimere tiltak som innebærer forskjellsbehandling (dvs. utenfor Keck/Trailers/Jetskis)? Tilsynelatende nei, jf. Sak 113/80 og Forente saker C /94, men vanskelig å tyde noen helt klar linje Også menneskerettighetene mv. brukes stadig oftere Eks. Hensynet til ytrings-/forsamlingsfrihet i Sak C-112/00 (demonstrasjon som blokkerte varetransport). I tillegg aksepteres også andre int. konvensjoner som legitime formål, jf. barns rettigheter i Sak C-244/06 (aldersklassifisering av DVDer)
41 HVORDAN KAN ULOVLIGE RESTRIKSJONER PÅ FRITT VAREBYTTE RETTFERDIGGJØRES? FORTS. Kravet til egnethet: - Tiltaket må kunne oppfylle det legitime formål som påberopes - Vil ofte fordre en tung bevisvurdering som faller utenfor EFTA-domstolens kompetanse og tidsrammer i foreleggelsessaker, jf. Philip Morris (Sak E-16/10) - EFTA-domstolen setter premissene og overlater bevisvurderingen til nasjonal domstol - Staten har en viss skjønnsmargin der forskningen er usikker, jf. eks. sak 121/01. Kravet til nødvendighet: - Tiltaket må kunne oppfylle det legitime formål minst like effektivt som alternative tiltak som virker mindre inngripende på samhandelen i det indre markedet - Også alternative tiltak overlates ofte til nasjonal domstol, jf. om bevis over
42 HVORDAN KAN ULOVLIGE RESTRIKSJONER PÅ FRITT VAREBYTTE RETTFERDIGGJØRES? FORTS Staten har bevisbyrden mht. rettferdiggjøring - I praksis vil likevel både staten og saksøker fremlegge bevis for sine påstander Bevisbyrdens innhold setter også grenser for statens skjønnsmargin, jf. blant annet Bressol (Sak C-73/08): The reasons invoked by a Member State by way of justification must thus be accompanied by an analysis of the appropriateness and proportionality of the measure adopted by that State and by specific evidence substantiating its arguments ( ). Such an objective, detailed analysis, supported by figures, must be capable of demonstrating, with solid and consistent data, that there are genuine risks to public health
43 KORT OM TJENESTEFRIHETEN Restriksjonsforbudet i artikkel 36 Åpenbare restriksjoner: Direkte og indirekte diskriminering Restriksjon tolkes videre til å omfatte alle tiltak som representerer en byrde/ulempe, jf. sak C-76/90 Säger, Sml s. I-4221, premiss 12: " ikke blot kræver afskaffelse af enhver forskelsbehandling til skade for tjenesteyderen på grund af dennes nationalitet, men også ophævelse af enhver restriktion også selv om den anvendes uden forskel på indenlandske tjenesteydere og tjenesteydere fra andre medlemsstater der kan være til hinder for eller på anden måde genere den virksomhed, som udøves af en tjenesteyder med hjemsted i en anden medlemsstat, hvor han lovlig leverer tilsvarende tjenesteydelser" (premiss 12, vår understrekning)
44 Ingen Keck-doktrine for tjenester Legitim begrunnelse: Artikkel 33, jf. artikkel 39 Tvingende allmenne hensyn (kan ikke begrunne nasjonalitetsbestemt forskjellsbehandling, kun indirekte diskriminering og restriksjoner uten forskjellsbehandling) Hva er relevante, legitime hensyn? Egnethet Proporsjonalitet
EØS-AVTALENS HOVEDDEL OM FRITT VAREBYTTE
EØS-AVTALENS HOVEDDEL OM FRITT VAREBYTTE Manduksjon i EU/EØS-rett (2. avd) for jur. fakultet v/ UiO 2.12.2012 Advokat dr. juris Olav Kolstad OVERSIKT OVER VIDERE FREMSTILLING 1. Introduksjon: Hva er EØS-avtalen?
DetaljerEØS-rettens betydning i et nøtteskall
EØS-rettens betydning i et nøtteskall EØS-retten etablerer rettslige begrensninger i handlefriheten til nasjonale myndigheter Forpliktelsene etter EØS-avtalen er søkt gjennomført i norsk rett ved bestemmelser
DetaljerJUS 2111, EØS-rett Våren Prof. dr. juris Finn Arnesen, Alla Pozdnakova, Senter for europarett (http://www.jus.uio.
JUS 2111, EØS-rett Våren 2017 Prof. dr. juris Finn Arnesen, Alla Pozdnakova, Senter for europarett (http://www.jus.uio.no/europarett) Fri bevegelighet, innledning Forbud mot diskriminering pga nasjonalitet
DetaljerLEIEGÅRDSLOVEN FORHOLDET TIL EØS-RETTEN THOMAS NORDBY
REGJERINGSADVOKATEN LEIEGÅRDSLOVEN FORHOLDET TIL EØS-RETTEN THOMAS NORDBY 1. INNLEDNING Temaet EØS-avtalens plass i EU/EØS Hoveddelen av EØS-avtalen EØS-avtalens betydning for forvaltningen Videre opplegg
DetaljerDagens opplegg. EU-samarbeidet 07/02/2016. Introduksjon til EU EU-samarbeidet Nærmere om det indre marked Kort om institusjonene
@eftasurv En introduksjon til EU/EØS-rett og ESAs rolle EFTA Surveillance Authority Håvard Ormberg Charlotte Flood 8. Ferbruar 2016 Dagens opplegg Introduksjon til EU EU-samarbeidet Nærmere om det indre
DetaljerEØS-rett, høst Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett
EØS-rett, høst 2009 Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett EØS-rett som emne EØS-rett: folkerett og norsk rett Forbindelseslinjer til statsretten forvaltningsretten miljøretten velferdsretten
DetaljerKurs 5 i EØS-rett. 2. avdeling, høst 2009. Henrik Bjørnebye henrik.bjornebye@adeb.no
Kurs 5 i EØS-rett 2. avdeling, høst 2009 Henrik Bjørnebye henrik.bjornebye@adeb.no Kursopplegg Tid og sted Onsdag 14., tirsdag 20. og torsdag 22. oktober Alle dager kl. 1615-1800, DN rom 543 Hovedvekt
DetaljerJUS 2111, EØS-rett Våren Prof. dr. juris Finn Arnesen, Alla Pozdnakova, Senter for europarett (http://www.jus.uio.
JUS 2111, EØS-rett Våren 2017 Prof. dr. juris Finn Arnesen, Alla Pozdnakova, Senter for europarett (http://www.jus.uio.no/europarett) Hva og hvorfor Hva En folkerettslig avtale som skal sikre bevegelighet
DetaljerKurs i EØS-rett. 2. avdeling, høst 2011
Kurs i EØS-rett 2. avdeling, høst 2011 Thomas Nordby thomas.nordby@adeb.no Henrik Bjørnebye henrik.bjornebye@adeb.no Kursopplegg Tid og sted Hovedvekt på diskusjon/gjennomgang med utgangspunkt i kursoppgavene
DetaljerTjenestedirektivet og. «sosial dumping»
Tjenestedirektivet og handlingsplanen mot «sosial dumping» 11. mars Tjenestedirektivet favner vidt Næringer Reguleringer Artikkel 16 Restriksjonsforbudet Temaer Nr. 1 - Det generelle med kriterier e for
DetaljerJUS 2211, EØS-rett Vår 2019
JUS 2211, EØS-rett Vår 2019 Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett Per Elvestuen, Europautredningen (https://www.jus.uio.no/nifs/personer/vit/farnesen/index.html) Oversikt Grunnleggende
DetaljerTillit til forvaltningen endringer i krav til likebehandling. Av: advokat Christoffer C. Eriksen Wikborg, Rein & Co.
Tillit til forvaltningen endringer i krav til likebehandling Av: advokat Christoffer C. Eriksen Wikborg, Rein & Co. Overblikk I. Hvorfor er likebehandling viktig? II. Det historiske kravet til likebehandling
DetaljerBrexit i et EØS-perspektiv
Brexit i et EØS-perspektiv Brussel, 9. februar 2018 Dag Wernø Holter Visegeneralsekretær EFTA-sekretariatet, Brussel dwh@efta.int www.efta.int EFTA og EØS EFTA-konvensjonen ramme for frihandel mellom medlemslandene
DetaljerFastpris på bøker. Lovlig?
Fastpris på bøker Lovlig? www.beccle.no post@beccle.uib.no Innhold Unntaket fra loven EØS-avtalen art 53 Konkurransebegrensende formål? Unntak etter art 53 tredje ledd? Påvirkning av samhandelen? Håndhevelse
DetaljerPost i butikk og eksklusivitet
Case E-15/10 Posten mot ESA Post i butikk og eksklusivitet Ronny Gjendemsjø Inntroduksjon Dom fra EFTA-domstolen 18. april i sak E-15/10 Posten mot ESA. Sakens faktum Kort om noen prosessuelle spørsmål
DetaljerMads Andenæs og Kåre Lilleholt. Plikt for domstolane til å bruke internasjonale kjelder
Mads Andenæs og Kåre Lilleholt Plikt for domstolane til å bruke internasjonale kjelder Domstolenes plikt til å anvende internasjonale rettskilder og særlig om plikten til å anvende dem av eget tiltak Utgangspunktet
DetaljerAv advokat Aase Gundersen Bugge, Arentz-Hansen & Rasmussen. Waterhole 8. juni 2004
Grensene for konsumpsjon av varemerkeretten - Når har varemerkeinnehaver berettiget grunn til å motsette seg parallellimportørens bruk av varemerke etter varemerkedirektivets artikkel 7 nr. 2. Av advokat
DetaljerEFTA, EØS og handlingsrommet
EFTA, EØS og handlingsrommet Brussel, 15. September 2017 Jacqueline Breidlid Officer EFTA-sekretariatet jbr@efta.int 3 Arbeidsområder: 1. Fri personbevegelse, arbeids-og sosialpolitikk 2. Utdanning, fag-og
DetaljerHvordan statsstøttereglene kan bidra til å opprettholde skattefundamentene
Hvordan statsstøttereglene kan bidra til å opprettholde skattefundamentene Gjermund Mathisen, Lysebu, 21. mai 2019 Nordisk skattevitenskapelig forskningsråds seminar DISPOSISJON Statsstøttereglene i et
DetaljerNorsk kommunesektor og EU/EØS i teori og praksis. Brussel, 28 november 2013 EFTA-domstolen: oppbygning, virkeområde og forholdet til EU-domstolen,
Norsk kommunesektor og EU/EØS i teori og praksis. Brussel, 28 november 2013 EFTA-domstolen: oppbygning, virkeområde og forholdet til EU-domstolen, ved dommer Per Christiansen INNLEDNING EØS-avtalen - hoveddelen,
DetaljerDublin-regelverket og barn muligheter og begrensninger. Norsk Folkehjelp Temakveld for verger 14 juni 2012 Vigdis Vevstad
Dublin-regelverket og barn muligheter og begrensninger Norsk Folkehjelp Temakveld for verger 14 juni 2012 Vigdis Vevstad Historikk og kontekst Europarådet, CAHAR jan 1988 UNHCR (fra slutten av 1970-tallet)
DetaljerRettskilder og juridisk metode. Introduksjonsmøte med BA studenter
Rettskilder og juridisk metode Introduksjonsmøte med BA studenter Alla Pozdnakova Senter for europarett Målet med rettsstudiet: Den viktigste ferdigheten som skal oppøves er å lære å stille, analysere
DetaljerFakultetsoppgave EØS-rett vår 2012
Fakultetsoppgave EØS-rett vår 2012 Oppgavegjennomgang Litt om oppgaven Knyttet til ukjent lovtekst Underliggende fagområde ikke omfattet av kunnskapskravene i JUS 2111 Poenget er likevel at de EØS-rettslige
DetaljerIntroduksjon til EØS-retten. Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett
Introduksjon til EØS-retten Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett http://www.jus.uio.no/nifs/personer/vit/farnesen/index.html Oversikt Hvorfor EØS? Grunnlaget for EØS-retten Forbindelsen
DetaljerForslag til ny lov om behandling av personopplysninger
Justis- og beredskapsdepartementet Forslag til ny lov om behandling av personopplysninger Personvernkonferansen 8. desember 2017 Anne Sofie Hippe, fung. Lovrådgiver, Oversikt Kort om personvernforordningen
DetaljerForespørsel om avklaring vedrørende krav om pensjonsordning i forbindelse med konkurranseutsetting
Eigersund kommune John Øyvind Auestad Postboks 580 4379 Eigersund Deres referanse Vår referanse Dato 200503953 19.06.06 Forespørsel om avklaring vedrørende krav om pensjonsordning i forbindelse med konkurranseutsetting
DetaljerSuper-lokalt? Oversikt. 1. Hvor er vi? 2. Gjeldende rett 3. Ny utvikling gjennom rettspraksis?
Nærings- og fiskeridepartementet Super-lokalt? Mee Eline Eriksson,, Oslo 31. mai 2017 Oversikt 1. Hvor er vi? - EØS-avtalen - det indre markedet - Støttereglene de seks vilkårene - Vilkåret om samhandel
DetaljerForholdet mellom konkurransefremjande tiltak gitt med heimel i konkurranselova 14 og direktivet om urimeleg handelspraksis
Forholdet mellom konkurransefremjande tiltak gitt med heimel i konkurranselova 14 og direktivet om urimeleg handelspraksis professor dr juris Tore Lunde Problemstillinga Set direktivet om urimelig handelspraksis
DetaljerSTILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD
FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte
DetaljerNy Plan- og bygningslov med tilhørende forskrifter. Else Øvernes, KRD
Ny Plan- og bygningslov med tilhørende forskrifter Else Øvernes, KRD 1 Tema Krav om uavhengig kontroll og tilsyn i byggesaker Krav til produktdokumentasjon i ny teknisk forskrift Markedstilsyn og myndighetenes
DetaljerEUs personvernforordning og norsk personopplysningsrett
Justis- og beredskapsdepartementet EUs personvernforordning og norsk personopplysningsrett Normkonferansen 1. desember 2017 Anne Sofie Hippe, fung. Lovrådgiver, Oversikt Kort om personvernforordningen
DetaljerPresentasjon til Det Juridiske Fakultet onsdag 25 oktober 2017
1 2 3 4 5 Presentasjon til Det Juridiske Fakultet onsdag 25 oktober 2017 Birgitte Jourdan-Andersen, EFTA SURVEILLANCE AUTHORITY, senior desk officer for energi og miljø Sagt om ESA I ESA, som er kontrollorganet
DetaljerEU/EØS-perspektiver. Fiskeri og havbruk: Hvor ligger de rettslige utfordringene?
Fiskeri og havbruk: Hvor ligger de rettslige utfordringene? EU/EØS-perspektiver Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett, Nordisk institutt for sjørett Noen utgangspunkter Felles fiskeripolitikk
DetaljerHøyesterett dom (Tromsø Sparebankdommen) Avtaleloven 33 m.v. gyldigheten av kausjonserklæring.
1. Avtaleloven, utdrag s.1 2. Høyesterett Tromsø Sparebankdommen (utdrag) s. 1 3. Grunnlov, 110c s. 4 4. Menneskerettsloven (utdrag) s. 4 5. EØS-avtalen, art. 28 og art. 30 s. 5 6. Sak C- 142/05, ECJ (Opinion
DetaljerEØS-rettens betydning i miljøretten
EØS-rettens betydning i miljøretten Catherine Banet Førsteamanuensis, Ph.D, LL.M Avdeling for Petroleums- og energirett catherine.banet@jus.uio.no JUS 2211 - Miljørett 8. oktober 2018, Oslo Hensikt med
DetaljerEØS-rettens betydning i miljøretten
EØS-rettens betydning i miljøretten Catherine Banet Førsteamanuensis, Ph.D Avdeling for Petroleums- og energirett catherine.banet@jus.uio.no JUS 2211 - Miljørett 4. mars 2019, Oslo Hensikt med forelesningen.
Detaljer«Laval-kvartetten» - hovedpunkter i EFDs avgjørelser
«Laval-kvartetten» - hovedpunkter i EFDs avgjørelser 26. november «Laval-kvartetten» - hovedpunkter De fire sakene/dommene: C-438/05 C-341/05 C-346/06 C-319/06 Viking Line Laval Rüffert Luxembourg Art.
DetaljerEt mer slagferdig storting?
EØS-samarbeidet: Et mer slagferdig storting? Innledning under Europaprogrammet, DIFI 5. april 2011 Øyvind Søtvik Rekstad Stortingets internasjonale sekretariat Norges tilknytning til EU EØS-avtalen Justis/Schengen-samarbeidet
DetaljerBarnekonvensjonen Barnets beste Barnets rett til å bli hørt. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus
Barnekonvensjonen Barnets beste Barnets rett til å bli hørt Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Barnekonvensjonen 25 år! Konvensjonen ble enstemmig vedtatt i FNs generalforsamling 20. november 1989 Norge
Detaljerandre tjenester enn dem som er omfattet av
Tjenestedirektivets gjennomslagskraft for andre tjenester enn dem som er omfattet av direktivet Presentasjon for Fafo 11. mars 2008 Advokat Frode Elgesem Advokatfirmaet Hjort DA Problemstilling Hvilken
DetaljerRevisjon av EUs personverndirektiv - hva innebærer forslagene?
Revisjon av EUs personverndirektiv - hva innebærer forslagene? Sverre Engelschiøn Trondheim Rettslig bakgrunn Europarådets konvensjon om beskyttelse av personopplysninger (fra 1981) Direktiv om beskyttelse
DetaljerRETTSMØTERAPPORT i sak E-6/96
RETTSMØTERAPPORT i sak E-6/96 ANMODNING til Domstolen om rådgivende uttalelse i medhold av artikkel 34 i Avtalen mellom EFTA-statene om opprettelse av et Overvåkningsorgan og en Domstol fra Oslo byrett
DetaljerGjennomføring av EU/EØSavtalen. Ulf Sverdrup ARENA, Universitetet i Oslo Partnerforum 26 september 2007
Gjennomføring av EU/EØSavtalen Ulf Sverdrup ARENA, Universitetet i Oslo Partnerforum 26 september 2007 Min presentasjon Utsagn: Norge: flinkeste pike i klassen ESA: Mer katolsk enn paven Sydeuropeere gir
DetaljerEØS-AVTALENS INNHOLD, INSTITUSJONER OG NASJONAL GJENNOMFØRING
DIREKTORATET FOR FORVALTNING OG IKT EUROPAPROGRAMMET MODUL I: BASISKUNNSKAP OM NORGES SAMHANDLING MED EU EØS-AVTALENS INNHOLD, INSTITUSJONER OG NASJONAL GJENNOMFØRING Ved advokat Fredrik Bøckman Finstad,
DetaljerNåværende EU-rett Dir 96/3/EC
Article 1 Derogation By way of derogation to point 4 of Chapter IV of Annex II to Regulation EC (No) 852/2004, liquid oils or fats which are intended for or likely to be used for human consumption ('oils
DetaljerPublisert i EØS-tillegget nr. 33/2009, EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 45/2009. av 9. juni 2009
Publisert i EØS-tillegget nr. 33/2009, 25.06.2009 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 45/2009 av 9. juni 2009 om endring av EØS-avtalens vedlegg X (Audiovisuelle tjenester) og vedlegg XI (Telekommunikasjonstjenester)
DetaljerInnhold. Forord Fredrik Sejersted. 1 Innledning... 21
Innhold Innhold 7 Forord... 5 Del I Bakgrunn og hovedtrekk... 19 Fredrik Sejersted 1 Innledning... 21 2 Historisk og rettshistorisk bakgrunn... 26 2.1 Utviklingen av Fellesskapet fra EKSF til EU... 26
DetaljerRÅDGIVENDE UTTALELSE FRA DOMSTOLEN 14 mai 1997 *
RÅDGIVENDE UTTALELSE FRA DOMSTOLEN 14 mai 1997 * (Spørsmål om avvisning - Fri bevegelighet av varer - Lisensordning) I sak E-5/96, ANMODNING til Domstolen om rådgivende uttalelse i medhold av artikkel
DetaljerDet Juridiske Fakultet i Oslo. Birgitte Jourdan-Andersen, 26 oktober 2016
1 2 3 4 5 Det Juridiske Fakultet i Oslo Birgitte Jourdan-Andersen, 26 oktober 2016 Sagt om ESA I ESA, som er kontrollorganet som overvakar EØS-avtalen, sit det norske diplomatar som systematisk motarbeider
DetaljerKrav til produktdokumentasjon INPUT 10
Krav til produktdokumentasjon INPUT 10 1 Krav til produktdokumentasjon Kravene til byggevarer fremgår av Byggevaredirektivet (89/106) Direktivet er implementert i TEK kap. V Gjeldende krav videreføres
DetaljerUNIVERSITETET I BERGEN. Oppgaven består av 6 ark inkludert denne forsiden. Oppgaveteksten er fordelt på 5 sider inkludert vedlegg.
BOKMÅL UNIVERSITETET I BERGEN MASTERGRADSSTUDIUM I RETTSVITENSKAP JUS121 NORSKE OG INTERNASJONALE RETTSLIGE INSTITUSJONER Fredag 19. mars 2010 kl. 09.00-13.00 Oppgaven består av 6 ark inkludert denne forsiden.
DetaljerJuristforeningens fagstyre EØS-RETTEN I PRAKSIS. Øyvind Andersen, Wikborg Rein - UiO, Det juridiske fakultet, 4. mai 2015
Juristforeningens fagstyre EØS-RETTEN I PRAKSIS Øyvind Andersen, Wikborg Rein - UiO, Det juridiske fakultet, 4. mai 2015 1 Oversikt 1. INNLEDNING 2. INSTITUSJONER 3. BESLUTNINGSPROSESS 4. GJENNOMFØRING
DetaljerJUS 2111, EØS-rett Våren Prof. dr. juris Finn Arnesen, Alla Pozdnakova, Senter for europarett (http://www.jus.uio.
JUS 2111, EØS-rett Våren 2017 Prof. dr. juris Finn Arnesen, Alla Pozdnakova, Senter for europarett (http://www.jus.uio.no/europarett) EØS-avtale og EU-rett Ambisjonen Virkemiddel: Homogenitet Viktige ulikheter
DetaljerFORSLAG TIL FORSKRIFT OM BETALINGSTJENESTER HØRINGSUTTALELSE FRA KLARNA BANK AB
Justisdepartementet v/lovavdelingen Sendt elektronisk via regjeringen.no Ansvarlig advokat: Vår ref.: Deres ref.: Oslo Jan Magne Langseth 70127 509 JJU/OEH 18/3473 EP HEA/bj 5. oktober 2018 FORSLAG TIL
DetaljerOM OSS / ARBEIDSLIV / CORPORATE, BØRS & FINANS / ENERGI / EUROPA- & KONKURRANSERETT/ FAMILIE, ARV & SKIFTE / EIENDOM & ENTREPRISE/ IMMATERIALRETT /
OM OSS / ARBEIDSLIV / CORPORATE, BØRS & FINANS / ENERGI / EUROPA- & KONKURRANSERETT/ FAMILIE, ARV & SKIFTE / EIENDOM & ENTREPRISE/ IMMATERIALRETT / KOMMUNIKASJON, MEDIA & TEKNOLOGI / OLJE & GASS / PROFESJONSANSVAR
Detaljer5 fakta. om Norges handel med EU og Europa EØS
5 fakta om Norges handel med EU og Europa EØS 1. Handelsavtalen Norge inngikk med EU før EØS-avtalen gjelder fortsatt, og garanterer tollfri handel med varer Dersom EØS-avtalen sies opp, skal frihandelsavtalen
DetaljerUtelukkelse Mars 2010
Utelukkelse 31 16. Mars 2010 Utlendingsloven 31 31. Utelukkelse fra rett til anerkjennelse som flyktning etter 28 Rett til anerkjennelse som flyktning etter 28 første ledd foreligger ikke dersom utlendingen
DetaljerOm bruk av EØS-avtalen protokoll 31
Om bruk av EØS-avtalen protokoll 31 Professor dr. juris Finn Arnesen 1. Mandat og opplegg Ved brev 31. august 2016 er jeg bedt om å utrede rettslige spørsmål en innlemming av EUs reduksjonsforpliktelser
DetaljerRÅDSDIREKTIV. av 19. februar om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om elektrisk utstyr bestemt til bruk innenfor visse spenningsgrenser
373L0023.NOR Council Directive of 19 February 1973 on the harmonization of the laws of Member States relating to electrical equipment designed for use within certain voltage limits 373L0023.NOR/1 RÅDSDIREKTIV
DetaljerEØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 11/53. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 93/2017. av 5. mai 2017
7.2.2019 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 11/53 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 93/2017 2019/EØS/11/26 av 5. mai 2017 om endring av EØS-avtalens vedlegg IV (Energi) EØS-KOMITEEN HAR under
DetaljerEUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF. av 6. oktober 1997
Nr. 6/274 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF av 6. oktober 1997 om endring av direktiv 84/450/EØF om villedende reklame til også å omfatte sammenlignende reklame(*) EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR
DetaljerEØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 93/2017 av 5. mai 2017 om endring av EØS-avtalens vedlegg IV (Energi)
EØS-KOMITEEN HAR EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 93/2017 av 5. mai 2017 om endring av EØS-avtalens vedlegg IV (Energi) under henvisning til avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, heretter
DetaljerHøring Europakommisjonens forslag til forordning om gjensidig godkjenning av varer lovlig omsatt i et annet medlemsland
Høringsnotat Dato: 6. februar 2018 Saksnr.: 18/702 Høring Europakommisjonens forslag til forordning om gjensidig godkjenning av varer lovlig omsatt i et annet medlemsland 1. Innledning Nærings- og fiskeridepartementet
DetaljerBlokkering av innhold på internett
Blokkering av innhold på internett Norids registrarseminar Rune Ljostad 30. oktober 2012 Internett egenart har skapt ubalanse Stort skadepotensiale Alle tidligere naturlige begrensninger borte Mulig å
DetaljerEFTA-DOMSTOLENS DOM 9 oktober 2002 *
EFTA-DOMSTOLENS DOM 9 oktober 2002 * (Prosessregler avvisning jurisdiksjon EØS-komiteens kompetanse) I sak E-6/01, ANMODNING til EFTA-domstolen om rådgivende uttalelse i medhold av artikkel 34 i Avtale
DetaljerUnit Relational Algebra 1 1. Relational Algebra 1. Unit 3.3
Relational Algebra 1 Unit 3.3 Unit 3.3 - Relational Algebra 1 1 Relational Algebra Relational Algebra is : the formal description of how a relational database operates the mathematics which underpin SQL
DetaljerEFTA og EØS. Brussel, September Marius Vahl Head of EEA Policy Coordination EFTA-sekretariatet, Brussel
EFTA og EØS Brussel, September 2018 Marius Vahl Head of EEA Policy Coordination EFTA-sekretariatet, Brussel mva@efta.int European Free Trade Association (1960) Medlemmer: Island, Liechtenstein, Norge,
DetaljerOPPHAVSRETT HØST 2010
OPPHAVSRETT HØST 2010 Hva slags lovlig bruk av åndsverk kan allmennheten gjøre? Opphavsrettens avgrensning: låneregler åvl. kap. 2 Advokat Rune Opdahl OVERSIKT OVER AVGRENSING AV OPPHAVSRETTEN 2 AVGRENSNINGENES
DetaljerSammendrag av dommen om Ladbrokes i Oslo tingrett 2008
Sammendrag av dommen om Ladbrokes i Oslo tingrett 2008 I 2004 utfordret spillselskapet Ladbrokes det norske spillmonopolet da de søkte om å få etablere seg i Norge. Da Ladbrokes fikk avslag, tok de saken
DetaljerEØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 200/2016. av 30. september om endring av vedlegg IX til EØS-avtalen (Finansielle tjenester)
EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 200/2016 av 30. september 2016 om endring av vedlegg IX til EØS-avtalen (Finansielle tjenester) EØS-KOMITEEN HAR under henvisning til avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde,
DetaljerHordaland fylkeskommune v/ingrid Kristine Holm Svendsen. Advokatfirmaet Thommessen v/lars Kokkin Christiansen
NOTAT Til Hordaland fylkeskommune v/ingrid Kristine Holm Svendsen Kopi til Fra Advokatfirmaet Thommessen v/lars Kokkin Christiansen Dato 9. april 2017 Ansvarlig advokat: Lars Kokkin Christiansen VURDERING
DetaljerMaster rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa
Master rettsvitenskap, 4. avdeling, teorioppgave rettskildelære innlevering 11. februar 2010 Gjennomgang 10. mars 2011 v/jon Gauslaa Om forarbeider til formelle lover som rettskildefaktor Eksamensoppgave
DetaljerKontradiksjon to grunnkrav
Kontradiksjon to grunnkrav rett til å bli kjent med anførsler og bevis Kontradiksjon varsel rett til å uttale seg Alminnelig prinsipp Fvl 16 (og 37) Ulovfestet - parter - andre interesserte - vedtakssaker
DetaljerNOR/310R T OJ L 233/10, p. 1-6
Nedenfor gjengis Kommisjonsforordning av 2. september 2010 om fastsettelse av retningslinjer for oppgjøret mellom systemansvarlige nettselskaper og en felles framgangsmåte for regulering av overføringstariffer
DetaljerVannforskriften 12. Hvordan håndtere nye inngrep og ny aktivitet i henhold til vannforskriften 12
Vannforskriften 12 Hvordan håndtere nye inngrep og ny aktivitet i henhold til vannforskriften 12 Veileder KLD har laget en veiledning som heter (20.02.2015): «Veiledning til bruk av vannforskriften 12»
DetaljerSamtidig foreslås å oppheve forskrift nr. 309 om norsk ansvarlig organ for
Notat Dato: 21.11.2012 Saksnr.: 12/7171 Høringsnotat - forslag om endringer i lov om merking av forbruksvarer og opphevelse av forskrift om norsk ansvarlig organ for EUs miljømerke, gebyrer, standardkontrakt
DetaljerFN konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Supported desicion making CRPD
FN konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Supported desicion making CRPD KS Læringsnettverk psykisk helse og rus Stavanger 10.06.15 Liv Skree og Mette Ellingsdalen Menneskerettighetsutvalget
DetaljerNORGES HØYESTERETT. HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G :
NORGES HØYESTERETT Den 1. juli 2015 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2015-01406-A, (sak nr. 2015/242), straffesak, anke over kjennelse, A (advokat Marius O. Dietrichson) S T E M M E G I V N I N G : (1)
DetaljerKURSOPPGAVER EØS-RETT VÅR 2011
KURSOPPGAVER EØS-RETT VÅR 2011 Kursene i EØS-rett går over tre dobbelttimer, til sammen 6 timer. Nedenfor er gitt 6 oppgaver, som vil bli drøftet og gjennomgått i løper av kurset. Det forutsettes at de
DetaljerKUNNGJØRING 1/99 VEILEDNING I FORBINDELSE MED ANMODNINGER OM RÅDGIVENDE UTTALELSER FRA NASJONALE DOMSTOLER
KUNNGJØRING 1/99 VEILEDNING I FORBINDELSE MED ANMODNINGER OM RÅDGIVENDE UTTALELSER FRA NASJONALE DOMSTOLER Utviklingen av rettsordenen i EØS bygger blant annet på samarbeidet mellom EFTA-domstolen og nasjonale
DetaljerTeksten i art. 1. Ole Kr. Fauchald
Teksten i art. 1 1. Every natural or legal person is entitled to the peaceful enjoyment of his possessions. No one shall be deprived of his possessions except in the public interest and subject to the
DetaljerEØS bakgrunn, prinsipper og perspektiver
EØS bakgrunn, prinsipper og perspektiver Brussel, 8. Februar 2018 Brit Helle Director Goods Division EFTA-sekretariatet, Brussel bhe@efta.int EØS-prosessen 1984 Første EFTA-EU Ministermøte, Luxembourg
DetaljerFinn Arnesen Professor dr.juris Senter for europarett Universitetet i Oslo. Ansvarlig lærer 2. studieår, 1. amanuensis Christoffer Eriksen
Finn Arnesen Professor dr.juris Senter for europarett Universitetet i Oslo Oslo, - Besøksadresse: Domus Media, Karl Johans gt. 47 Postadresse: Postboks 6706, St. Olavs plass 0130 Oslo Telefon (+ 47) 22
DetaljerKvantitative importrestriksjoner
Kvantitative importrestriksjoner - en sammenlikning av Keck-doktrinen og adekvansprinsippet Kandidatnr: 364 Veileder: Henrik Bull Leveringsfrist: 25. april Til sammen 15.218 ord 25.04.2005 V-05 Innholdsfortegnelse
DetaljerGrunnleggende juridisk metode
Grunnleggende juridisk metode LVK-skolen, 15. april 2013 v/advokatfullmektig Karianne Aamdal Lundgaard Rettsanvendelse Rettsanvendelse finne ut hva retten er Ikke hva retten bør være Deler rettsanvendelse
DetaljerFLAGGING NOT FOR DISTRIBUTION OR RELEASE, DIRECTLY OR FLAGGING. eller "Selskapet"). 3,20 pr aksje:
MeldingsID: 327238 Innsendt dato: 06.05.2013 08:34 UtstederID: Utsteder: Instrument: Marked: Kategori: Informasjonspliktig: Lagringspliktig: Vedlegg: Tittel: Meldingstekst: REACH Reach Subsea ASA REACH
DetaljerEU ABC en innføring i EU systemet på 123
EU ABC en innføring i EU systemet på 123 EU-rådgiver/ NCP samling Forskingsrådet 10 november 2016 Véronique Janand Kolbjørnsen, Veronique.kolbjornsen@eeas.europa.eu Rådgiver. Agenda 1. Litt om oss 2. Hva
DetaljerStordata og offentlige tjenester personvernutfordringer?
Stordata og offentlige tjenester personvernutfordringer? KMDs stordatakonferanse 3. mai 2017 Advokat Eva Jarbekk Å dele personopplysninger eller ikke dele personopplysninger, ja det er spørsmålet.. Alt
DetaljerAVGJØRELSE 13. januar 2015 Sak VM 14/009. Klagenemnda for industrielle rettigheter sammensatt av følgende utvalg:
AVGJØRELSE 13. januar 2015 Sak VM 14/009 Klager: Apotek Hjärtat AB Representert ved: Zacco Norway AS Klagenemnda for industrielle rettigheter sammensatt av følgende utvalg: Lill Anita Grimstad, Arne Dag
DetaljerREGJERINGSADVOKATEN OM ALLMENNGJØRINGSDOMMEN OG ANNET FAFO 18. MARS 2013 ADVOKAT PÅL WENNERÅS 1. KORT OM DOMMEN. 1.1 Innledning.
REGJERINGSADVOKATEN OM ALLMENNGJØRINGSDOMMEN OG ANNET FAFO 18. MARS 2013 ADVOKAT PÅL WENNERÅS 1. KORT OM DOMMEN 1.1 Innledning Saksforløpet Forskriften(e) gyldig i sin helhet Klart, sakskostnader for alle
DetaljerBarnekonvensjonens betydning nasjonalt og internasjonalt
Barnekonvensjonens betydning nasjonalt og internasjonalt Sjumilssteget i Østfold- Et krafttak for barn og unge Lena R. L. Bendiksen Det juridiske fakultet Barns menneskerettigheter Beskyttelse av barn
DetaljerNår er reisetid arbeidstid?
Når er reisetid arbeidstid? Arbeidstidsbegrepet etter HR-2018-1036-A Reisetid Førsteamanuensis PhD Marianne Jenum Hotvedt Forskerforbundet 8. april 2019 Opplegget «Når er reisetid arbeidstid?» Lov og Rett
DetaljerEØS-KOMITEENS BESLUTNING. nr. 15/1999 av 29. januar om endring av EØS-avtalens vedlegg XIII (Transport)
Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde EØS-komiteen EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 15/1999 av 29. januar 1999 om endring av EØS-avtalens vedlegg XIII (Transport) EØS-KOMITEEN HAR - under henvisning
DetaljerKan forvaltningen stille vilkår ved begunstigende tillatelser?
Vilkår Kan forvaltningen stille vilkår ved begunstigende tillatelser? Ikke ved lovbundne vedtak, men ved diskresjonære vedtak Forholdet til lovskravet Lovhjemmel for vilkår Taushet i loven om adgangen
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 25. mai 2018 kl. 15.00 PDF-versjon 30. mai 2018 25.05.2018 nr. 22 Lov om endringer i naturgassloven
DetaljerUaktsom ordlyd? Gjennomføringen av e-handelsdirektivet artikkel 14 i et klarspråkperspektiv
Uaktsom ordlyd? Gjennomføringen av e-handelsdirektivet artikkel 14 i et klarspråkperspektiv 04.06.19 Introduksjon Masteroppgave ved Universitetet i Oslo, juridisk fakultet. Belyse generelle lovtekniske
DetaljerHR A "Stolt Commitment"
HR-2018-869-A "Stolt Commitment" Advokat Henrik Hagberg Sjørettsforeningen 26. juni 2018 Sakens bakgrunn ADVOKATFIRMAET THOMMESSEN AS 2 Partene og kravene Thorco Erstatningskrav etter kollisjon (kumulasjonsspørsmålet)
DetaljerRettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering
Professor Kirsten Sandberg Alminnelig forvaltningsrett, JUS 2211, H 2017 Rettskildene i forvaltningsretten. Forvaltningens organisering Læringskravene for denne forelesningen God forståelse: Rettskildene
DetaljerForelesning i statsrett - Dag 8 Generelt om menneskerettigheter
Forelesning i statsrett - Dag 8 Generelt om menneskerettigheter Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO Oversikt over dagens tema 1. Hvor finner vi rettigheter?
DetaljerEndringer i reglene om begrunnelse av beslutninger om å nekte anker fremmet - høringsuttalelse fra Norsk senter for menneskerettigheter
UNIVERSITETET I OSLO DET JURIDISKE FAKULTET cd \f. Justis- og politidepartementet Lovavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Dato: 30.juni 2009 Deres ref.: 200903106 ESNIL/HAJ/bj Vår ref.: 2009/8615-2 P.b.
Detaljer