Midtre Namdal samkommunestyre

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Midtre Namdal samkommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Namsos samfunnshus Dato: Tidspunkt: 09:00 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på telefon eller pr e- post til ingvill-dahl.hapnes@midtre-namdal.no Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Arne Bratberg har allerede meldt forfall Sakliste Utvalgssaksnr PS 1/15 PS 2/15 PS 3/15 PS 4/15 Innhold Søknad om deling av eiendommen gnr 163 bnr 13 og gnr 160 bnr 2 i Namdalseid kommune Melding om vedtak etter kommunelovens 13 - Søknad om kjøring med snøscooter til Spjøtvasshytta i Namsos kommune i tidsrommet Melding om vedtak etter kommunelovens 13 - søknad om kjøring med snøscooter til Overhalla fjellstyres hytte ved Lønntoppen Høring på rapport fra faggruppe om forenkling av utmarksforvaltningen PS 5/15 Overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten - Høring PS 6/15 PS 7/15 Oppheving av kommuneloven kap. 5 B - samkommune. Høring Revidering av Økonomireglement for Midtre Namdal samkommune PS 8/15 Seniorpolitikk i Midtre Namdal samkommune - vurdering av tiltakene PS 9/15 Kontrollutvalgets årsplan 2015 RS 1/15 Møteprotokoll MNS Kontrollutvalg Lukket

2 RS 2/15 Møteprotokoll MNS Kontrollutvalg Orienteringssaker: 1. Orientering og dialog om prosess med Regional planstrategi av NTFK v/karl-heinz Cegla (vedlegg) 2. Kommunereform status i kommunene v/ordførerne 3. Forelegg Midtre Namdal (vedlegg) Per Olav Tyldum/sign. Leder Ingvill Dahl Håpnes/sign. sekretær

3

4 Sakliste Utvalgssaksnr PS 1/15 PS 2/15 PS 3/15 PS 4/15 Innhold Søknad om deling av eiendommen gnr 163 bnr 13 og gnr 160 bnr 2 i Namdalseid kommune Melding om vedtak etter kommunelovens 13 - Søknad om kjøring med snøscooter til Spjøtvasshytta i Namsos kommune i tidsrommet Melding om vedtak etter kommunelovens 13 - søknad om kjøring med snøscooter til Overhalla fjellstyres hytte ved Lønntoppen Høring på rapport fra faggruppe om forenkling av utmarksforvaltningen PS 5/15 Overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten - Høring PS 6/15 PS 7/15 Oppheving av kommuneloven kap. 5 B - samkommune. Høring Revidering av Økonomireglement for Midtre Namdal samkommune PS 8/15 Seniorpolitikk i Midtre Namdal samkommune - vurdering av tiltakene PS 9/15 Kontrollutvalgets årsplan 2015 RS 1/15 Møteprotokoll MNS Kontrollutvalg RS 2/15 Møteprotokoll MNS Kontrollutvalg Lukket Orienteringssaker: 1. Orientering og dialog om prosess med Regional planstrategi av NTFK v/karl-heinz Cegla (vedlegg) 2. Kommunereform status i kommunene v/ordførerne 3. Forelegg Midtre Namdal samkommune (vedlegg)

5 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Elin Skard Øien Saksframlegg Søknad om deling av eiendommen gnr 163 bnr 13 og gnr 160 bnr 2 i Namdalseid kommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommune - Komite næring, landbruk og miljø 1/ Midtre Namdal samkommunestyre 1/ Administrasjonssjefens innstilling: Søknad om deling av eiendommen gnr 160 bnr 2 og gnr 163 bnr 13 i Namdalseid kommune innvilges. Det forutsettes at gnr 160 bnr 2 selges til eiendommen gnr 163 bnr 3 i Namdalseid kommune. Hjemmel for vedtaket er: Jordloven 12. Vedtaket begrunnes med at fradelingen ivaretar hensynet til vern om arealressursene. Fradelingen gir en god driftsmessig løsning, og medfører ikke drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Behandling i Midtre Namdal samkommune - Komite næring, landbruk og miljø Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt som innstilling til samkommunestyret. Innstilling til Midtre Namdal samkommune - Komite næring, landbruk og miljø Søknad om deling av eiendommen gnr 160 bnr 2 og gnr 163 bnr 13 i Namdalseid kommune innvilges. Det forutsettes at gnr 160 bnr 2 selges til eiendommen gnr 163 bnr 3 i Namdalseid kommune. Hjemmel for vedtaket er: Jordloven 12.

6 Vedtaket begrunnes med at fradelingen ivaretar hensynet til vern om arealressursene. Fradelingen gir en god driftsmessig løsning, og medfører ikke drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området.

7 Vedlegg 1 Søknad om deling av grunneiendom Saksopplysninger Eiendommen gnr 163 bnr 13 og gnr 160 bnr 2 i Namdalseid er fordelt på to teiger. Det søkes nå om deling av eiendommen. Nåværende eier ønsker selv å beholde gnr 163 bnr 13 som boplass. Gnr 160 bnr 2 er planlagt solgt til naboeiendom, gnr 163 bnr 3 (Miljø og landbruk har mottatt konsesjonssøknad fra kjøperne). De to teigene har i følge skog og landskap følgende arealfordeling: Gnr/bnr Fulldyrka Innmarks- Produktiv Annet areal Totalareal jord Beite skog 160/2 84 daa 14 daa 406 daa 932 daa daa 163/13 27 daa 0 daa 45 daa 105 daa 177 daa Totalt 111 daa 14 daa 451 daa daa daa I følge søknad står det kun et dårlig fjøs fra 1928 på gnr 160 bnr 2. Avstanden mellom de to teigene er i underkant av 4 km. Avstand til «kjøpereiendom» er ca 3 km. Lovgrunnlag og lokale retningslinjer Søknaden skal behandles etter 12 i jordloven. Der står følgende: Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Ved avgjerd om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje leddet ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området. Midtre Namdal samkommunestyre vedtok i sak 16/14 revidering av lokale retningslinjer for behandling av delingssaker etter jordloven. Der står bl.a. følgende: «Det tillates fradeling av deler av landbrukseiendom som tilleggsareal til annen landbrukseiendom. Det forutsettes at eiendom som mottar areal er avhengig av arealet for videre drift, samt at arealet som deles fra ikke har vesentlig betydning for avgivereiendommen. Fradelingen skal gi en bedre helhetsløsning med tanke på tjenlig bruksstruktur.» Vurdering Jordloven ble endret i Ut fra Rundskriv M-1/2013 (Omdisponering og deling) skal endringene gjøre det lettere å dele fra dersom søknaden gjelder fradeling til tilleggsjord eller bosetting. Målet er å sikre og samle arealressursene som grunnlag for landbruksdrift for nåværende og framtidige eiere. Dette innebærer også et mål om at driftsenhetene skal styrkes, samt at det er ønske at den som driver jord også skal eie den. Samtidig skal det i slike saker hindres at det oppstår enheter som det er vanskelig å drive rasjonelt og opprettholde som aktive bruk.

8 Hensynet til vern av arealressursene Omsøkte fradeling vil ikke medføre endring i bruk av arealene. Arealene vil fortsatt brukes til landbruksproduksjon, da driveplikten vil gjelde for avgivereiendommen også etter fradelingen. Det er garasjebygg/lager på avgivereiendommen, men ingen driftsbygning egnet til dyrehold. Ut fra eiendommens ressursgrunnlag er det ikke sannsynlig at den kommer i aktiv drift i overskuelig framtid. Driftsmessig god løsning Det ligger aktive gårdsbruk som grenser til søkereiendommen. Det er imidlertid ikke et krav i hht jordloven at fradelinger skal gi en best mulig driftsmessig løsning. Omsøkte fradeling og planlagt salg vil gi en tilfredsstillende driftsmessig løsning. Dyrka jorda har vært utleid til mottakereiendommen de siste ti årene, og kjøpereiendommen har basert jordbruksdrifta på bruk av omsøkte arealer. Drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket Arealene vil bli drevet som nå, og fradelingen vil ikke medføre drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området.

9 il/9021 Jostein Hellesø 7750 Namdalseid Midtre Namdal Samkommune Miljø og landbruk 7863 OVERHALLA Søknad om deling av eiendommer. Jeg er i dag eier av eiendommene 163/13 og 160/2 inamda1seid kommune. G.nr. 163/13 har et totalareal på 178 da, fordelt på 27 da fulldyrket areal, 45 da skog, resterende er uproduktivt areal og myr. G.nr. 160/2 har et totalareal på 1501 da, fordelt på 98 da dyrket areal, 472 da. prod.skog, resterende er uproduktivt areal og myr. 160/2 har ikke bolighus, ett dårlig fjøs fra 1928 står på eiendommen. Dyrket areal på eiendommen har i mange år vært forpaktet bort. Eiendommene ligger med en avstand fra hverandre på ca. 4 km. Har planer om å selge 160/2 som tilleggsareal til eiendommen 163/3, og fortsatt beholde 163/13 hvor jeg har min bolig, hvor jeg bestandig har hatt mitt bosted. Søker med dette om å få dele mine eiendommer slik at 160/2 kan selges og at jeg fortsatt kan beholde 163/13. Namdalseid den s Jostein Hellesø

10 Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe: 2015/301-6 Saksbehandler: Ingvill Dahl Håpnes Saksframlegg Melding om vedtak etter kommunelovens 13 - Søknad ojm kjøring med snøscooter til Overhalla fjellstyres hytte ved Lønntoppen Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 2/ Administrasjonssjefens innstilling Utvalg for hastesaker i Midtre Namdal samkommune behandlet i sak 1/15 søknad om kjøring med snøscooter fra Lilleenget til Overhalla fjellstyres hytte ved Lønntoppen. Det gis tillatelse til kjøring en tur fram og tilbake fra for transport av proviant og utstyr med vekt eller volum som gjør at dette ikke kan fraktes uten bruk av motorisert kjøretøy. Det skal brukes slede på scooteren. Saken er behandlet etter kommunelovens 13. Vedtaket tas til orientering. Hjemmel for vedtaket er:

11 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I VS: Søknad om scooterløyve Even Hildrum S Søknad om tillatelse til kjøring med snøscooter til Overhalla fjellstyres hytte ved Lønntoppen - Even Hildrum X Særutskrift - Søknad om tillatelse til kjøring med snøscooter til Overhalla fjellstyres hytte ved Lønntoppen - Even Hildrum U Søknad om tillatelse til kjøring med snøscooter til Overhalla fjellstyres hytte ved Lønntoppen - Even Hildrum Even Hildrum Vedlegg 1 Særutskrift - Søknad om tillatelse til kjøring med snøscooter til Overhalla fjellstyres hytte ved Lønntoppen - Even Hildrum Saksopplysninger / vurdering Utvalg for hastesaker i Midtre Namdal samkommune har i sak 1/15 brukt sin myndighet til å behandle hastesaker etter kommunelovens 13. Viser til vedlagte særutskrift.

12 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2015/301-2 Saksbehandler: Aksel Håkonsen Saksframlegg Søknad om tillatelse til kjøring med snøscooter til Overhalla fjellstyres hytte ved Lønntoppen - Even Hildrum Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommune - Utvalg for hastesaker 1/ Administrasjonssjefens innstilling I medhold av Lov om motorferdsel i ut mark og vassdrag og Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og vassdrag 6, samt ved vurdering etter Naturmangfoldlovens 8 12, gis Søker Tillatelse til Strekning :Even Hildrum :Bruk av en snøscooter en tur fram og tilbake for transport av proviant og utstyr med vekt eller volum som gjør at dette ikke kan fraktes uten bruk av motorisert kjøretøy. Det skal brukes slede på scooteren. :Fra Lilleenget på vedtatt kjørelei til Overhalla fjellstyres hytte ved Lønntoppen. Periode : til og med Annet : Dokumentasjon på leie av hytta medbringes Behandling i Midtre Namdal samkommune - Utvalg for hastesaker Administasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt av Utvalg for hastesaker. Vedtak i Midtre Namdal samkommune - Utvalg for hastesaker I medhold av Lov om motorferdsel i ut mark og vassdrag og Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og vassdrag 6, samt ved vurdering etter Naturmangfoldlovens 8 12, gis Søker :Even Hildrum Tillatelse til :Bruk av en snøscooter en tur fram og tilbake for transport av proviant og utstyr med vekt eller volum som gjør at dette ikke kan fraktes uten bruk av motorisert kjøretøy. Det skal brukes slede på scooteren. Strekning :Fra Lilleenget på vedtatt kjørelei til Overhalla fjellstyres hytte ved Lønntoppen. Periode : til og med

13 Annet : Dokumentasjon på leie av hytta medbringes

14 Saksopplysninger Even Hildrum søker om å få benytte snøscooter for transport av utstyr og proviant fra Lilleenget til Overhalla Fjellstyres hytte ved Lønntoppen. Hytta er leid for perioden til og med Saken må behandles etter Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag, 6: I unntakstilfelle kan kommunestyret eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer - etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring utover 2, 3, 4 og 5 dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. I retningslinjer for bruk av snøscooter i Overhalla kommune, blir forholdet leie av hytte behandlet i punkt 2: Ved leie av hytte gjelder følgende: 1. Avstanden mellom brøyta bilveg og leid hytte skal være mer enn 2,5 km. 2. Transportbehovet skal oppgis i søknad. 3. Leieforholdet skal dokumenteres 4. Kjøretillatelsen skal bare gis for aktuell leieperiode. 5. Bare 1 kjøretillatelse pr. hytte pr. leieperiode. 6. Det skal henvises til nærmeste kjørelei. 7. Kjøretillatelse til leid hytte skal bare gjelde ved leie av ordinære utleiehytter, dvs. fjellstyrets og Statskogs hytter. Det kan gis kjøretillatelse til leier av privat hytte der det kan dokumenteres at hytteeier driver hytteutleie som næring. 8. Det skal ikke gis kjøretillatelse til leier av Salfjellstu. I følge rundskriv T- 6/09 skal søknaden også vurderes etter Naturmangfoldlovens 8-12; Med bakgrunn i kunnskaper og erfaringer vurdere fare for skade på økosystemer - 8 Ved manglende kunnskap skal føre- var prinsippet legges til grunn 9 Hensyn til samlet belastning som tillatelse vil bidra til - 10 Ved fare for skader kan søker pålegges andre løsninger selv om det medfører økte kostnader - 11 og 12 Vurdering Søker fyller de nødvendige krav i forhold til retningslinjer for bruk av snøscooter i Overhalla kommune, punkt 2 som omhandler leie av hytte. Naturmangfoldlovens 8-12: Kjøring med lett beltegående kjøretøy på snødekt mark tilsier lite skadepotensiale på vegetasjon, dyreliv og terreng med det omfanget av trafikk som forventes i området. Det anbefales derfor at søker gis kjøretillatelse fra Lilleenget til Overhalla fjellstyres hytte ved Lønntoppen for omsøkt periode.

15 Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe: 2015/ Saksbehandler: Ingvill Dahl Håpnes Saksframlegg Melding om vedtak etter kommunelovens 13 - Søknad om scooterløyve fra brøytet veg til leid hytte Spjøtvasshytta i tidsrommet Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommunestyre 3/ Administrasjonssjefens innstilling Utvalg for hastesaker i Midtre Namdal samkommune behandlet i sak 2/15 søknad om bruk av snøscooter til Spjøtvasshytta i Namsos kommune. Det gis tillatelse til en tur fram og tilbake for transport av proviant og utstyr. Det skal brukes slede på scooteren. Saken er behandlet etter kommunelovens 13. Vedtaket tas til orientering. Hjemmel for vedtaket er:

16 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Søknad om scooterløyve fra brøytet veg til leid hytte Spjøtvasshytta i tidsrommet U Søknad om scooterløyve fra brøytet veg til leid hytte Spjøtvasshytta i tidsrommet S Søknad om kjøretillatelse med snøscooter til Spjøtvasshytta i Namsos kommune i tidsrommet X Særutskrift - Søknad om kjøretillatelse med snøscooter til Spjøtvasshytta i Namsos kommune i tidsrommet U Melding om vedtak - Søknad om kjøretillatelse med snøscooter til Spjøtvasshytta i Namsos kommune i tidsrommet Jahn Roger Gjertsås Jahn Roger Gjertsås Jahn Roger Gjertsås Vedlegg 1 Særutskrift - Søknad om kjøretillatelse med snøscooter til Spjøtvasshytta i Namsos kommune i tidsrommet Saksopplysninger / vurdering Utvalg for hastesaker i Midtre Namdal samkommune har i sak 2/15 brukt sin myndighet til å behandle hastesaker etter kommunelovens 13. Viser til vedlagte særutskrift.

17 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2015/684-3 Saksbehandler: Per Olav Meosli Saksframlegg Søknad om kjøretillatelse med snøscooter til Spjøtvasshytta i Namsos kommune i tidsrommet Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommune - Utvalg for hastesaker 2/ Administrasjonssjefens innstilling I medhold av Lov om motorferdsel i ut mark og vassdrag og Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og vassdrag 6, samt ved vurdering etter Naturmangfoldlovens 8 12, gis Søker Tillatelse til Strekning :Jahn Roger Gjertsås :bruk av en snøscooter en tur fram og tilbake for transport av proviant og utstyr med vekt eller volum som gjør at dette ikke kan fraktes uten bruk av motorisert kjøretøy. Det skal brukes slede på scooteren. :fra Berge i Bangdalen på etablert kjørelei til Namsos fjellstyres hytte ved Spjøtvatnet. Periode : til og med Annet : Dokumentasjon på leie av hytta medbringes Hjemmel for vedtaket er: Behandling i Midtre Namdal samkommune - Utvalg for hastesaker Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt av Utvalg for hastesaker. Vedtak i Midtre Namdal samkommune - Utvalg for hastesaker I medhold av Lov om motorferdsel i ut mark og vassdrag og Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og vassdrag 6, samt ved vurdering etter Naturmangfoldlovens 8 12, gis Søker Tillatelse til Strekning :Jahn Roger Gjertsås :bruk av en snøscooter en tur fram og tilbake for transport av proviant og utstyr med vekt eller volum som gjør at dette ikke kan fraktes uten bruk av motorisert kjøretøy. Det skal brukes slede på scooteren. :fra Berge i Bangdalen på etablert kjørelei til Namsos fjellstyres hytte ved Spjøtvatnet. Periode : til og med

18 Annet : Dokumentasjon på leie av hytta medbringes

19 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Søknad om scooterløyve fra brøytet veg til leid hytte Spjøtvasshytta i tidsrommet Jahn Roger Gjertsås Saksopplysninger Jahn Roger Gjertsås søker om å få benytte snøscooter for transport av utstyr og proviant fra Berge i Bangdalen til Namsos Fjellstyres hytte ved Spjøtvatnet. Hytta er leid for perioden til og med På grunn av at det søkes om kjøring til utleiehytte, må saken behandles etter Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag, 6: I unntakstilfelle kan kommunestyret eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer - etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring utover 2, 3, 4 og 5 dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. I følge rundskriv T- 6/09 skal søknaden også vurderes etter Naturmangfoldlovens 8-12: Med bakgrunn i kunnskaper og erfaringer vurdere fare for skade på økosystemer - 8. Ved manglende kunnskap skal føre- var prinsippet legges til grunn 9. Hensyn til samlet belastning som tillatelse vil bidra til Ved fare for skader kan søker pålegges andre løsninger selv om det medfører økte kostnader - 11 og 12. Vurdering Søker fyller de nødvendige krav i forhold til bruk av snøscooter for transport til hytte. Naturmangfoldlovens 8-12: Kjøring med lett beltegående kjøretøy på snødekt mark tilsier lite skadepotensiale på vegetasjon, dyreliv og terreng med det omfanget av trafikk som forventes i området. Det anbefales derfor at søker gis kjøretillatelse fra Berge i Bangdalen til Namsos fjellstyres hytte ved Spjøtvatnet for omsøkt periode.

20 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Aksel Håkonsen Saksframlegg Høring på rapport fra faggruppe om forenkling av utmarksforvaltningen Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommune - Komite næring, landbruk og miljø 2/ Midtre Namdal samkommunestyre 4/ Administrasjonssjefens innstilling Midtre Namdal samkommune er i utgangspunktet positive til ideen om forenkling i utmarksforvaltningen og har følgende kommentarer til rapporten: Stor fordel med samordning av målsetningen for de ulike sektorene for å redusere konfliktnivået i utmarksforvaltningen. Begrensning av regionale myndigheters muligheter til innsigelser er det som først og fremst vil ha betydning for lokaldemokratiet. Det vurderes som et godt servicetiltak for brukere at kommunen tildeles en rolle som førstelinjetjeneste. Overføring av verneområder antas å ha liten betydning for lokaldemokratiet siden verneforskriftene allerede legger sterke føringer på bruken. Det er positivt at utvalget vektlegger distanse og habilitet på lokalt nivå Større ansvarsfelt til kommunene øker kravet til kompetanse i kommunene. Sammen med økt arbeidsmengde for kommunene forutsetter dette økte økonomiske overføringer. Hjemmel for vedtaket er: Behandling i Midtre Namdal samkommune - Komite næring, landbruk og miljø Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt som innstilling til samkommunestyret.

21 Innstilling til Midtre Namdal samkommune - Komite næring, landbruk og miljø Midtre Namdal samkommune er i utgangspunktet positive til ideen om forenkling i utmarksforvaltningen og har følgende kommentarer til rapporten: Stor fordel med samordning av målsetningen for de ulike sektorene for å redusere konfliktnivået i utmarksforvaltningen. Begrensning av regionale myndigheters muligheter til innsigelser er det som først og fremst vil ha betydning for lokaldemokratiet. Det vurderes som et godt servicetiltak for brukere at kommunen tildeles en rolle som førstelinjetjeneste. Overføring av verneområder antas å ha liten betydning for lokaldemokratiet siden verneforskriftene allerede legger sterke føringer på bruken. Det er positivt at utvalget vektlegger distanse og habilitet på lokalt nivå Større ansvarsfelt til kommunene øker kravet til kompetanse i kommunene. Sammen med økt arbeidsmengde for kommunene forutsetter dette økte økonomiske overføringer.

22 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Høringsbrev Forenkling av utmarksforvaltningen Saksopplysninger / vurdering Det kongelige kommunal- og moderniseringsdep. En faggruppe nedsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, (KMD) i samarbeid med Klima- og miljødepartementet (KLD) og Landbruks- og matdepartementet (LMD), har avgitt sin rapport med forslag til tiltak for å forenkle utmarksforvaltningen. Utredningen er starten på en prosess som bygger på Sundvollenerklæringen. Bakgrunnen er at det er mange aktører, omfattende regelverk, til dels motstridene sektorvise sentrale målsettinger som danner uklarheter og dermed er grobunn for konflikter knyttet til forvaltningsvedtak. Samtidig er det et ønske å gi kommunene mer myndighet og redusere regionale myndigheters rett til innsigelser. Rapporten er en oppsummering av en innledende fase i en prosess der man ber høringspartene spesielt om synspunkter på: Vil de foreslåtte tiltakene bidra til forenkling i utmarksforvaltningen? Er det andre tiltak som er viktige å få belyst og gjennomført? Av ulike grunner er følgende holdt utenfor faggruppens arbeid: Forvaltning av strandsonen definert som 100-metersbeltet langs kysten Finnmarkseiendommen Oslomarka Rovviltforvaltningen Motorferdselsloven Forvaltningsoppgaver i utmarka er knyttet til arealplanlegging, forvaltning av verneområder, villreinforvaltning, reindriftsforvaltning, forvaltning av statsallmenninger, landbruksforvaltning (inkl. skogbruk), naturbasert reiseliv, fiske, viltforvaltning, utnyttelse av mineraler og fornybar energi, friluftsliv. Plan og bygningsloven er den viktigste enkeltloven for utmarksforvaltningen. Ellers er det knyttet særlover til de fleste av de nevnte temaene. Fylkesmann, fylkeskommune, kommunene og flere statlige institusjoner som NVE har vedtaksmyndighet i dette lovverket. Faggruppen har fått innspill fra utvalgte kommuner, fylkeskommuner, aktører i landbruket, næringslivsaktører, miljø- og friluftsorganisasjoner og samiske interesser. Aktuelle forenklingstiltak kan innebære at beslutningsmyndighet legges nærmere brukerne, for eksempel til kommunene forvaltningsoppgaver konsentreres til færre organer det fastlegges en tydeligere rolle- og ansvarsfordeling mellom forvaltningsorganer samordningen av ulike organers forvaltningsvirksomhet bedres dobbeltbehandling fjernes Faggruppen påpeker at det kan være en fare med at økt effektivitet kan gi mer overfladisk saksbehandling som resulterer i konflikter, og dermed lengre saksbehandlingstid.

23 Faggruppen legger følgende prinsipper til grunn for sine forslag til forenkling av utmarksforvaltningen: Saksbehandlings- og beslutningssystemet i utmark skal være oversiktlig, demokratisk og effektivt for brukerne. Relaterte utmarksoppgaver bør i størst mulig grad samles i samme forvaltningsorgan. Kommunene bør tillegges flest mulig oppgaver under forutsetning av tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse og distanse i forvaltningen. Roller og oppgaver må være avklart. Viktige ressurser som dekker flere kommuner, bør forvaltes helhetlig på regionalt nivå, i tråd med nasjonale og internasjonale forpliktelser. Kommunene må ha tilstrekkelig politisk og økonomisk handlingsrom. Sentrale statlige myndigheter må redusere sin detaljstyring av kommunene og samordne sektorpolitikken. Samiske interesser, samt miljø- og friluftsinteresser med svak lokal organisering, må inkluderes i beslutningsprosessene. Fylkesmannen skal ha ansvaret for samordning av statlige sektorers virksomhet overfor kommunene, inneha nødvendig spisskompetanse i utmarkssaker og utføre legalitetskontroll. For å kunne overføre større ansvar til kommunene forutsetter prosjektgruppen: Kommunenes kompetanse og kapasitet må være tilfredsstillende. Kommunene må sørge for at det er tilstrekkelig distanse mellom behandlende instans og brukerne. Ekspertutvalget trekker frem at inhabilitet kan være et problem, spesielt i små kommuner. Viktige og sårbare ressurser av nasjonal betydning må forvaltes på en tilfredsstillende måte. Det må være best mulig samsvar mellom naturressursen og administrasjonens geografiske område. Minoritetshensyn og svakt organiserte interesser må ivaretas på en god måte. Kommunene må ha tilstrekkelig handlingsrom til å utføre oppgavene med avklarte roller og oppgaver. Følgende oppgaver foreslås overført til kommunene Kommunene bør gis ansvar for forvaltning av verneområder som i sin helhet ligger innenfor kommunens grenser. Kommunene bør være førstelinjetjeneste for alle brukerhenvendelser innen forvaltning av utmark. Det vil si mottak og videreformidling av søknader, mottak og videreformidling av klager, samt innhente og videreformidle informasjon fra andre forvaltning organisasjoner. Fylkeskommunens oppgaver med bestandsforvaltning etter innlandsfiskeloven og jaktbare arter etter viltloven bør overføres til kommunene. Randsoner mot verneområder er områder som forvaltes etter plan- og bygningsloven. Det vil si at kommunene også i dag har vedtaksmyndighet. I randsonene til nasjonalparker vil ofte kommunen tilrettelegge for næringsvirksomhet. På grunn av nærheten til verneområder kreves spesielle hensyn, og fylkesmannen gir ofte innsigelser. Nå ønskes å redusere mulighetene for innsigelser, men likevel stilles krav til at kommunene gjør nødvendig avveininger. Det foreslås også å utrede omorganisering av fjellstyrene med tanke på å legge forvaltningsoppgavene her til kommunene. Dette skal ikke berøre bruksrettighetene i statsallmenningene

24 Faggruppen foreslår at sentrale myndigheter bidrar til utvikling av IKT-løsninger med en portal med standardisert elektronisk søknadssystem og med tilgang på informasjon. Hensikten med bedre tilgang på informasjon er å redusere konflikter og klagesaker, samt skriftlige og muntlige henvendelser. En foreslår å styrke kunnskapsgrunnlaget for utmarksforvaltningen ved å utvide eller fullføre kartlegging av naturverdier og naturmangfoldet. Uskifta dødsbo er en utfordring for den offentlige forvaltningen fordi man ofte ikke har bare en person å forholde seg til. Krav om tidsfrist for skifte eller krav til oppnevnelse av en ansvarlig person i boet blir beskrevet som mulige løsninger. Det er ikke planlagt noen lovendringer i videre omfang. Det er bare nødvendig i et fåtall av forenklingsforslagene og gjelder for eksempel ved overføring av forvaltningsoppgaver fra fjellstyrene til kommunene og ved evt. krav når det gjelder dødsbo. Behovet når det gjelder lovverket er først og fremst en harmonisering ved å fjerne motsetninger som kan oppfattes mellom forskjellig lovverk. Dessuten påpekes betydningen av harmonisering av statlige mål når det gjelder bruk og vern av natur/ naturressurser, for å redusere konfliktene i utmarksforvaltningen. Delegering av forvaltning til kommunene er ledd i helheten rundt sammenslåing av kommuner. Krav til kompetanse og betydningen distanse og inhabilitet i forvaltningen er betinget av større kommuner. Naturoppsyn har fått eget kapittel i rapporten. Her det ønskelig med færre aktører, og utvide Statens Naturoppsyn (SNO) sin rolle. Vurderinger Vi ser store fordeler med å samordne målsettingen for ulike sektorer i utmarka. Der det ligger statlige føringer er det en fordel at de er klarere og entydige. Dette gjelder blant annet i forholdet mellom skogbruk og miljø, og det gjelder forholdet mellom ivaretakelse av uberørt natur og utbygging av fornybar energi. I denne sammenhengen er det også viktig som det uttrykkes i rapporten, at de ulike sektorlovene synkroniseres. Den største betydningen for lokaldemokratiet ligger nok først og fremst i at mulighetene for regionale myndigheter til å gi innsigelser reduseres. Dessuten foreslås at kommunene overtar forvaltningen av innlandsfiske som har vært hos fylkeskommunen siden Laks og sjøørret ser fortsatt ut til forvaltes regionalt. Viltforvaltningen med unntak av fredet vilt er i dag allerede overført til kommunene. Lokal forvaltning av verneområder er et av tiltakene i rapporten. Alle verneområder har sine egne forskrifter. Her er handlingsrommet allerede sterkt begrenset enten det er regionale eller lokale myndigheter som forvalter. Slik sett kan de gjerne forvaltes på regionalt nivå som da vil kunne ha et bedre grunnlag for å utvikle spisskompetanse på området. Overføring fjellstyrenes ansvar til kommunene kan være en konfliktfylt sak. Det kan ikke gjøres bare med et vedtak om forenkling av utmarksforvaltningen. Her vil man eventuelt måtte endre Fjelloven. For å gjøre det må man gjennom en egen prosess med høringer og stortingsbehandling.

25 Delegering av ansvar under forutsetning om kompetanse og distanse / inhabilitet i forvaltningen vil være avhengig av større kommuner enn i dag. Overføring av forvaltningsansvar vil gi mer arbeid, og fordrer større økonomiske overføringer til kommunene. Kommunens tiltenkte rolle som førstelinjetjeneste er nok en rolle vi delvis tar i dag i den grad vi har kompetanse, men det er en fordel å få rollen formalisert. Dette er et viktig servicetiltak for å lede brukerne gjennom et mangfold av lovverk og forvaltningsorgan, til det som er relevant for den enkeltes behov.

26 Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe: 2014/ Saksbehandler: Tor Brenne/Gretha Sjursen Saksframlegg Overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten - Høring Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommune - Komite plan og økonomi 3/ Midtre Namdal samkommunestyre 5/ Administrasjonssjefens innstilling Midtre Namdal samkommunestyre vedtar høringsuttalelsen til forslaget om overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten. Behandling i Midtre Namdal samkommune - Komite plan og økonomi Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt som innstilling til samkommunestyret. Innstilling til Midtre Namdal samkommune - Komite plan og økonomi Midtre Namdal samkommunestyre vedtar høringsuttalelsen til forslaget om overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten.

27 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten html?id=1832 Vedlegg 1 Høringsbrev Finansdepartementet Saksopplysninger / vurdering Det vises til vedlagte høringsbrev fra Finansdepartementet. Selve utredningen som ligger til grunn for forslaget i høringsbrevet finnes i linken over. Overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten Høringssvar fra Midtre Namdal samkommunestyre. Midtre Namdal samkommune organiserer skatteoppkreverfunksjonen for til sammen 8 kommuner: Namsos, Overhalla, Namdalseid, Fosnes, Flatanger, Høylandet, Røyrvik og Lierne kommuner. Skatteoppkreverkontoret er bemannet med 5 årsverk og oppnår svært gode resultater etter alle måleindikatorer. Midtre Namdal samkommune vil ikke anbefale at skatteoppkreverfunksjonen flyttes fra kommunene til staten. Vi mener at dagens ordning gir svært gode resultater og fremstår som en god, effektiv og desentralisert organisering. Skatteoppkreverfunksjonen hører etter vår mening naturlig til de oppgaver som kommunene skal løse også i framtiden. Midtre Namdal samkommune (MNS) er i utgangspunktet svært kritisk til den prosessen som ligger bak forslaget. Utredningen som ligger bak høringsbrevet, må betraktes som et partsinnlegg fra Skattedirektoratet. Utredningen mangler medvirkning fra kommunene som i dag har ansvar for ordningen og de ansattes synspunkter er ikke tatt med i høringen. Utredningen har etter vår mening vært gjennomført som en lukket prosess noe som oppfattes som svært uheldig. Utredningen mangler en analyse av hvilke ulemper som en statliggjøring av skatteoppkrevertjenesten vil gi og den bagatelliserer utfordringene som kommunen i distriktet vil få i forhold til dagens ansatte. Verken utredningen eller høringsbrevet behandler økonomiske og administrative konsekvenser for kommunene som følge av omleggingen av ordningen, herunder på hvilken måte og hvor mye statens skal trekke inn i rammetilskuddet fra kommunene til å dekke statens kostnader til drift av tjenesten i framtiden. Forslaget behandler ikke hvordan kommuner som blir sittende igjen med en forpliktelse overfor ansatte og avtaler med 3. part skal kompenseres. MNS er også svært kritisk til at forslaget fremmes nå mens kommunene venter på innhold i kommunereformen. Forslaget er et dårlig signal til kommunene, og svekker troen til at motoren i kommunereformen skal være overføring av arbeidsoppgaver til kommunene, og troen på at det er innhold i regjerningens målsetting om at «oppgaver bør legges på lavest mulige effektive nivå» (Prop. 95 S ). Forslaget bør derfor etter vår oppfatning i sin helhet trekkes. MNS ser med økende bekymring på den tiltagende sentraliseringen i Norge. Forslaget om statliggjøring av skatteoppkreverfunksjonen vil virke sterkt sentraliserende til

28 fylkeshovedstedene, til landsdelssentrene og til sentrale strøk rundt Oslo. Summen av alle forlag vil svekke grunnlaget for å drive offentlig tjenesteproduksjon i distriktene og brukes i neste omgang som argument for nye forslag om sentralisering slik vi opplever at også denne utredningen gjør. Dagens skatteinnkreving har svært gode resultater med en innbetalingsgrad på om lag 99,8% av samlede krav for de viktigste skatteartene. Vi er bekymret for at effektiviteten i skatteinnkrevingen vil svekkes med å overføre oppgaven til staten slik vi har sett det i Danmark. Skattedirektoratet mener at å ha en samlet innkreving av både statlige og kommunale krav gir kvalitetsgevinster i form av mulighet for samkjøring og informasjonsoverføring, men har i sin vurdering i liten grad belyst risiko og tiltak ved oppgaveoverføringen. Analysen er i hovedsak av kvalitativ karakter, og inneholder også innslag av subjektivitet. MNS mener at mangelen på kvantitative analyser utgjør en vesentlig svakhet, særlig tatt i betraktning det begrensede mulighetsrommet som ligger i å oppnå bedre resultater for skatteinnkrevingen enn i dag. MNS mener videre at det er en svakhet at det ikke ses på forbedringsmuligheter innenfor dagens organisering. Gjennom dette ville en fått synliggjort effektiviseringspotensialet mot antatt beste alternativ. En overføring til staten vil også begrense kommunenes mulighet for god likviditetsstyring og vil kunne føre til inntektstap i form av rentetap for kommunene. KS har beregnet denne til 150 til 200 mill. kr. Vi tror også at innsparingspotensialet på personellsiden er betydelig overvurdert. I MNS har vi gode resultater på alle måleindikatorene for skatteinnkrevingen for våre 8 kommuner. Vi driver en effektiv innkreving med sterk tilknytning og kontakt med våre oppdragskommuner som i varetar nødvendig lokalkunnskap og nærhet til skattebetalerne. Kommunene vil med forslaget miste muligheten til å bruke skatteoppkreverens særnamskompetanse for kommunale krav som i dag er både effektivt for kommunene og besparende for innbyggerne. Dersom regjeringen likevel skulle velge å arbeide videre med en sak til Stortinget om en overføring av skatteinnkrevingen har Midtre Namdal samkommune følgende kommentarer og merknader: MNS vil framheve at en eventuell statliggjøring av skatteinnkrevingen ikke er et ønske fra kommunene, men vil være et statlig pålegg. Staten må derfor ta ansvar for at dette skjer på en måte som ivaretar arbeidstakerne. Staten må ta hovedansvar for å gjennomføre virksomhetsoverdragelsen, herunder ta ansvar for de som blir overtallige. Dette innbefatter også eventuelt omplassering til andre stillinger i staten. MNS vil påpeke at selve forslaget til fordeling av statlige arbeidsplasser i seg selv vil virke sterkt sentraliserende. Det henvises i utredningen til statens egne «Retningslinjer for lokalisering av statlege arbeidsplassar og statleg tenesteproduksjon». Retningslinjene skal medvirke til «Ei jamnare regional fordeling av statlege arbeidsplassar». I Nord-Trøndelag og Midt-Norge er fordelingen av statlige arbeidsplasser svært skjevt fordelt. Vi kan ikke se at forslaget slik det ligger nå vil medvirke til en jevnere regional fordeling. «Ein statlig tenesteproduksjon som i størst mogleg grad sikrar befolkninga i alle delar av landet god tilgang til statlege tenester». Forslaget medvirker ikke til dette for Namdalen. «Oppbygging av profesjonelle fagmiljø også utanom dei større pressområda». Vi kan ikke se at forslaget medvirker til dette, men at det snarere er med på å bygge ned de profesjonelle fagmiljøene rundt i distriktene for eksempel i Midtre Namdal. Det står videre i retningslinjene: «Dersom alle faktorane elles er like i valet mellom to stader, skal ein velje den minst sentrale staden og innanfor det geografiske verkeområde for dei distriktspolitiske verkemidla». Vi kan ikke se at det er tatt hensyn til dette i det forlaget som er

29 fremmet. MNS mener at det må velges en mer desentralisert modell enn det er lagt opp til, og at det i lokaliseringen av kontorsteder må legges langt mer vekt på distriktspolitiske utfordringer. MNS forutsetter at staten tar fullt ansvar for alle kommunale kostnader og inntektstap som måtte oppstå i forbindelse med en eventuell overføring. MNS forutsetter at staten tar ansvar for det kompetansetapet som kommunene får som følge av overføringen. MNS forventer også at staten, som i vergemålsoverføringen, avsetter ekstra midler som kommunene vil kunne få til å gjennomføre omstilling som følge av personaltap. Staten må videre ta den økonomiske risikoen knyttet til overføring av skatteoppkrevingen slik at kommunesektorens skatteinntekter ikke påvirkes negativt om de fremtidige innfordringsresultatene blir svakere enn de resultatene de kommunale skatteoppkreverne leverer. MNS mener at Skattedirektoratet må sørge for at kommunene får like god tilgang på rapporter og informasjon som i dag ved en eventuell statliggjøring av skatteinnkrevingen. Skatteinntektene utgjør om lag 40 pst av kommunesektorens inntekter. MNS legger til grunn at informasjonen gjøres tilgjengelig for kommunene gjennom en web-løsning eller tilsvarende. Det må også etableres en eller flere analyseenheter som kan bistå kommunene med raske svar på spørsmål, bistand til analyse av skatteinngangen og utarbeidelse av prognoser. MNS vil avslutningsvis uttrykke sterk skepsis til den framdriftsplan som er foreslått. Framdriften i en eventuell overføring må forskyves for at nødvendige konsekvensanalyser skal kunne gjennomføres, tap av effektivitet unngås, redusere risiko i prosjektet som i dag synes betydelig og ikke minst ivareta alle ansatte i hele landet i prosessen.

30 Høringsinstansene iht. liste Deres ref Vår ref Dato 14/3202 SL SWN/KR Overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten - høring 1. Innledning Finansdepartementet sender med dette på høring forslag om overføring av skatteoppkreverfunksjonen (skatteoppkrevingen) til Skatteetaten. Skattedirektoratet fikk 23. juni 2014 i oppdrag å utrede hvordan skatteoppkrevingen (arbeidsgiverkontroll, innkreving og føring av skatteregnskapet) kan organiseres i Skatteetaten for å oppnå en bedre og mer effektiv skatteoppkreving. Utredningen skulle også inneholde forslag til nødvendige regelverksendringer, plan for ev. endringer i IKTsystemløsninger og vurdering av arbeidsrettslige- og personalmessige forhold. Skattedirektoratets rapport ble oversendt Finansdepartementet 24. november Rapporten med vedlegg er tilgjengelig på Finansdepartementets hjemmesider Regjeringen har satt i gang et arbeid med sikte på overføring av skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten. Regjeringen vil ta stilling til Skattedirektoratets konkrete forslag til organisering av skatteoppkreverfunksjonen etter at høringen er gjennomført, herunder den regionale fordelingen og omfanget av satsingen på arbeidsgiverkontroll i kampen mot svart økonomi. Skattedirektoratets forslag følger føringene regjeringen har lagt for arbeidet, og rapporten danner et godt grunnlag for å arbeide videre med sikte på å overføre skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten for å få en bedre og mer effektiv skatte- og avgiftsforvaltning. 1

31 2. Bakgrunn for tiltaket Regjeringen har iverksatt en rekke endringer i etatene som håndterer skatt, avgift, toll og innkreving, og i oppgavefordelingen mellom disse, jf. Prop. 1 S ( ). Målet med tiltakene er styrket innsats mot svart økonomi, bedre rettssikkerhet, redusert ressursbruk, forenkling for innbyggerne og bedre grensekontroll. Regjeringen vil overføre forvaltningen av særavgift og merverdiavgift ved innførsel fra Toll- og avgiftsetaten til Skatteetaten. Statens innkrevingssentral tas inn i Skatteetaten fra 1. januar 2015, og det arbeides også med sikte på å overføre ansvaret for forvaltningen av dokumentavgiften fra Kartverket til Skatteetaten. Skatteetaten vil med disse tiltakene få et samlet ansvar for å fastsette, innkreve og kontrollere skatter og avgifter, jf. figuren under. Overføring av den kommunale skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten innebærer at skatteinnkrevingen, føring av skatteregnskapet og arbeidsgiverkontrollen legges til Skatteetaten og koordineres med tilstøtende og til dels overlappende oppgaver i Skatteetaten. Samordning av skatteoppkreverne og Skatteetaten gir stordriftsfordeler både faglig, administrativt og for drift og utvikling av IKT-systemer. Skatteetatens innfordring av merverdiavgift og skatteoppkrevernes innfordring av skatt og arbeidsgiveravgift kan samordnes. I stor grad omfatter dette de samme skyldnerne. Tilsvarende vil det gi en bedre og mer helhetlig løsning å samordne skatteoppkrevernes arbeidsgiverkontroll med Skatteetatens kontrollvirksomhet. Et samlet ansvar hos Skatteetaten vil gi mer lik behandling av skattyterne og bedre Side 2

32 rettssikkerhet. Det vil samtidig gjøre det enklere for de skatte- og avgiftspliktige ved at de får én etat å forholde seg til. 2.1 Skatteoppkreverfunksjonen Skatteoppkreverne står for fellesinnkrevingen av de fleste direkte skattene som fastsettes av Skatteetaten. Skatteoppkreving brukes om de samlede oppgaver som ligger til skatteoppkreverfunksjonen: - Innkreving av inntektsskatt- og formuesskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift. Fellesinnkrevingen innebærer at skatteoppkreveren krever inn skatter og avgifter på vegne av skattekreditorene (staten, fylkeskommunene og kommunene). - Arbeidsgiverkontrollen omfatter primært kontrollen av lønnsområdet. Formålet med kontrollen er å påse at skattetrekk, påleggstrekk og arbeidsgiveravgift blir beregnet, oppbevart, innberettet og innbetalt i samsvar med de bestemmelsene som gjelder. Siden likning av lønnstakere baserer seg på innsendt lønns- og trekkoppgave fra arbeidsgiver, er kontrollen svært viktig for å oppnå korrekt skattegrunnlag. - Føring av skatteregnskapet skatteoppkreverne fører skatteregnskapet for den enkelte kommune i Skatteregnskapssystemet (Sofie), som driftes av Skatteetaten. Skatteregnskapet avlegges månedlig for å fordele skatteinntektene til kommunene. Skatteoppkrevernes oppgaver og plikter i forbindelse med skatteoppkrevingen følger av skattebetalingsloven 1 med tilhørende forskrifter og Instruks for skatteoppkreverne. Etter skattebetalingsloven 2-1 skal den myndighet og de plikter som er lagt til skatteoppkreveren i skattebetalingsloven, utøves av den kommunale skatteoppkreveren. Loven setter ingen krav til hvordan funksjonen skal organiseres internt i kommunene. Kravet er ikke til hinder for at flere kommuner har felles skatteoppkrever så lenge det føres ett skatteregnskap for hver kommune. 2.2 Dagens organisering av skatteoppkreverfunksjonen Dagens organisering av skatteoppkreverfunksjonen er ikke hensiktsmessig, verken faglig-, styrings- eller ressursmessig. I dag har kommunene det administrative ansvaret for skatteoppkreverfunksjonen, mens Skatteetaten har ansvar for faglig oppfølging og styring. Skatteetaten bruker 71 årsverk på å følge opp de kommunale skatteoppkreverkontorene. 288 kommunale skatteoppkreverkontor bruker om lag årsverk på skatteoppkrevingen. Flere kommuner har etablert interkommunalt samarbeid, men de fleste fagmiljøene er svært små. Over 60 pst. av kontorene benytter to eller færre årsverk på oppgaven. 1 Lov av 17. juni 2005 nr. 67, Lov om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav Side 3

33 Skatteoppkreving er heller ikke en naturlig kommunal oppgave, men en oppgave som kjennetegnes av stram regulering, liten grad av skjønn, og sterkt behov for rettsikkerhet og likhet på tvers av kommunene, uavhengig av hvor skattyter eller arbeidsgiver bor eller holder til. Kommunen utfører oppgaven på vegne av skattekreditorene (staten, fylkeskommunen og kommunene). I behandling av kommuneproposisjonen i vår, sluttet Stortinget seg til at «oppgaver som ikke skal la seg påvirke av lokalpolitiske forhold, og som derfor er kjennetegnet av standardisering, regelorientering og kontroll, bør i utgangspunktet være et statlig ansvar». Den informasjon som er viktig i innfordringssammenheng, er nå i all hovedsak tilgjengelig i registre og databaser. Sammen med elektronisk rapportering og kommunikasjon reduserer dette behovet for lokalkunnskap og for at oppgaven utføres nært skyldneren. Videre har mange kommuner allerede i dag til tross for redusert nærhet valgt å etablere interkommunale løsninger for skatteoppkreverfunksjonen. Nærhet kan også være problematisk, spesielt i små kommuner. At den som krever inn eller kontrollerer kjenner skyldneren personlig eller har andre koblinger til skyldner, kan gjøre det vanskelig å gjennomføre skatteoppkrevingen eller kontrollen på en god måte. Resultatene for innbetalt skatt, folketrygdavgift og arbeidsgiveravgift er gode, men dette skyldes i liten grad dagens organisering med 288 kontor. Årsaken er kravenes karakter, velfungerende IT-systemer og en forskuddsordning hvor arbeidsgiver gjennom skattetrekket i praksis er den viktigeste «skatteoppkreveren» overfor lønnsmottakere og pensjonister. For inntektsåret 2012 var totalt innbetalt forskuddstrekk 99,9 pst. Av dette ble hele 99,7 pst. frivillig innbetalt, dvs. til forfall eller etter en maskinell purring. Dette skjer uten innkrevingstiltak fra skatteoppkreveren, og skyldes i stor grad arbeidsgivernes skattetrekk. For arbeidsgiveravgift (inntektsåret 2012) var resultatet 99,8 pst., hvor hele 99,2 pst. er innbetalt frivillig. Spørsmålet om å flytte skatteoppkrevingen har vært utredet flere ganger, senest i 2004 (NOU 2004:12 Bedre skatteoppkreving) og i 2007 (NOU 2007:12 Offentlig innkreving). I NOU 2004:12 konkluderte flertallet av utvalgsmedlemmene med at en statlig organisering av skatteoppkrevingen var mest naturlig, oppgavens innhold og karakter tatt i betraktning. Mindretallet mente at de fleste argumentene talte for fortsatt kommunalt ansvar for skatteoppkrevingen. I NOU 2007:12 foreslo flertallet i utvalget at alle statlige innfordringsoppgaver og innfordringsoppgaver knyttet til skatte- og avgiftskrav som høres inn under fellesinnkrevingen, skulle samles i en statlig innfordringsetat. Mindretallet (ett medlem) støttet ikke den delen av forslaget som innebar å innlemme skatteoppkreverfunksjonen i én statlig innfordringsetat. 3. Skattedirektoratets forslag til organisering Skattedirektoratet har i sin utredning vurdert organiseringen ut fra føringer i oppdragsbrevet fra Finansdepartementet av 23. juni I tillegg er utredningen basert Side 4

34 på «Retningslinjer for lokalisering av statlege arbeidsplassar og statleg tenesteproduksjon». 2 Direktoratet har spesielt lagt vekt på følgende kriterier: - helhetlig skatte- og avgiftsforvaltning - redusert ressursbruk gjennom effektiv oppgaveløsning - videreføring av kompetanse i gode fagmiljøer - god regional fordeling av arbeidsplasser Skattedirektoratet har i utredningen vurdert ressursbehov, organisering og lokalisering for hver av oppgavene som skatteoppkreverne utfører i dag: skatteregnskap, arbeidsgiverkontroll, innkreving og veiledning/informasjon. 3.1 Forslag til organisering Skattedirektoratets forslag til organisering av oppgavene i Skatteetaten viser at oppgavene kan og bør løses på betydelig færre steder enn i dag: Skattedirektoratet foreslår at oppgaven skal utføres på tilsammen 27 kontor. Forslaget innebærer at oppgavene kan utføres med 526 færre årsverk enn de kommunale skatteoppkreverne bruker i dag. Samtidig foreslår Skattedirektoratet å styrke arbeidsgiverkontrollen med 29 årsverk, slik at den samlede innsparingen blir netto 497 årsverk. Denne innsparingen, sammen med innsparing på kontorplass- og bl.a. kostnader til diverse IT-systemløsninger, gir totalt en samlet innsparing på om lag 370 mill. kroner årlig. Direktoratet foreslår følgende organisering i Skatteetaten av de ulike oppgavene som ivaretas av skatteoppkreverne i dag: Føring av skatteregnskapet Skattedirektoratet foreslår at denne funksjonen samles på Lillestrøm (Skedsmo kommune) med en underavdeling i Vadsø. Enheten vil få et landsdekkende ansvar for føring av skatteregnskapet. Oppgaven bemannes med 45 årsverk på Lillestrøm og 15 i Vadsø, totalt 60 årsverk mot dagens 251. Kommunene vil få en spesialisert enhet som vil gi de samme rapportene og inntektsoversiktene som i dag, og som i tillegg vil kunne tilby alle kommuner analyser til sin økonomiforvaltning. Skatteetaten er avhengig av å rekruttere tilstrekkelig med kompetanse for å opprettholde en god drift fra 1. januar Avgjørende for valget av lokalisering på Lillestrøm har derfor vært rekrutteringsgrunnlaget fra de største kontorene på det sentrale Østlandsområdet. Ingen andre steder i landet har tilstrekkelig rekrutteringsgrunnlag som kan sikre forsvarlig drift fra 1. januar Av 16. september 2011 Side 5

35 Arbeidsgiverkontrollen Skattedirektoratet foreslår at arbeidsgiverkontrollen samlokaliseres med Skatteetatens øvrige kontrollmiljøer og lokaliseres på 22 steder. Oppgaven bemannes med 400 årsverk. Dette innebærer en styrking på 29 årsverk. I tillegg blir arbeidsgiverkontrollen vesentlig styrket ved at den samles i større fagmiljøer og samlokaliseres med Skatteetatens øvrige kontrollmiljøer. SKD har vurdert organisering av arbeidsgiverkontrollen ut fra hvor arbeidsgiverne holder til, hvor skatteoppkreverne har kompetansemiljøer på oppgaven i dag og hvor Skatteetaten i dag har kontrollmiljøer. Arbeidsgiverkontrollen krever ikke at etaten er fysisk til stede overalt, men at det er mange nok til å reise ut på kontroller der det etter en risiko og vesentlighetsvurdering vurderes at det er behov. Innkreving Skattedirektoratet foreslår at innkreving spesialiseres og lokaliseres på totalt 19 steder. Det skilles mellom innkreving mot næringsdrivende/arbeidsgivere og innkreving mot personlig skattytere (lønnsmottagere og pensjonister). Innkreving mot næringsdrivende samles i fem regionale innkrevingsmiljøer hvor Skatteetaten allerede har innkrevingsmiljø for merverdiavgift. Innkreving mot personlige skattytere samles i 19 fylkesvise enheter, hvor fem av disse også har innkreving mot næringsdrivende. Oppgaven bemannes med til sammen 453 årsverk, mot dagens 639 årsverk. Veiledning, informasjon og arkiv Veiledning, informasjon og arkiv knyttet til skatteoppkreverfunksjonens inkluderes i Skatteetatenes telefontjeneste, veiledningsfunksjon og de regionale dokumentsentrene. Oppgaven bemannes med til sammen 55 årsverk. 3.2 Fordeler med Skattedirektoratets forslag til organisering Etter Finansdepartementets vurdering er det mange og vesentlige fordeler med Skattedirektoratets forslag til organisering av skatteoppkreveroppgavene: Mer effektiv oppgaveløsning Oppgavene foreslås løst i færre og større enheter med bedre fagmiljøer. Antall kontorsteder reduseres fra 288 til 27 og oppgavene løses med 526 færre årsverk. Dette tilsvarer en årlig innsparing på 370 mill. kroner årlig. I Skattedirektoratets forslag samordnes innfordring av merverdiavgift og direkte skatter fra næringsdrivende. Innkrevingsarbeidet blir samlet sett mer effektivt og enhetlig ved at oppkreveren for eksempel kan ta utlegg eller begjære konkurs for flere krav samtidig. Arbeidsgiverkontrollen er viktig for kvaliteten på lønnsrapporteringen fra arbeidsgiverne, som er en avgjørende forutsetning for ordningen med forhåndsutfylt selvangivelse. I tillegg er kontrollen også et meget viktig virkemiddel i innsatsen mot svart økonomi og arbeidskriminalitet. Større kompetansemiljøer, samordning og en Side 6

36 styrking i antall årsverk vil gi bedre kvalitet på grunnlagsdataene, redusert sårbarhet og større kontrolldekning. Føring av skatteregnskapet blir mer effektivt. En landsdekkende enhet med ansvar for føring av skatteregnskapet innebærer en betydelig effektivisering, med en reduksjon fra 251 årsverk til 60 årsverk. Dette gir store kompetente fagmiljøer, og kommunene vil få en spesialisert enhet som vil gi de samme rapportene og inntektsoversiktene som i dag, og som i tillegg vil kunne tilby alle kommuner analyser til sin økonomiforvaltning. I tillegg blir det én konto for innbetaling av skatt, noe som gjør regnskapsføringen mer effektiv. Bedre bekjempelse av svart økonomi og arbeidsmarkedskriminalitet Arbeidsgiverkontrollen er viktig i innsatsen mot svart økonomi og arbeidsmarkedskriminalitet. I dag er det kommuner som knapt foretar arbeidsgiverkontroller. Mer enn 70 prosent av skatteoppkreverkontorene bruker mindre enn ett årsverk på arbeidsgiverkontroll, og 16 kommuner gjennomfører ikke arbeidsgiverkontroll i det hele tatt. Manglende eller dårlig arbeidsgiverkontroll øker risikoen for konkurransevridning, hvor det seriøse næringslivet taper for de som velger å drive uredelig virksomhet. Vi kan også risikere at useriøse aktører i større grad velger å etablere virksomheten sin i kommuner der de vet at kontrolldekningen er lav. Skattedirektoratet foreslår at arbeidsgiverkontrollen styrkes med 29 årsverk. Denne styrkingen, og en samordning av arbeidsgiverkontrollen med Skatteetatens øvrige kontrollmiljøer, vil gi større og mer kompetente kontrollmiljøer og gjøre det lettere å foreta en mer helhetlig og risikobasert kontrollutvelgelse. Dette vil bidra til en vesentlig bedre bekjempelse av svart arbeid og arbeidsmarkedskriminalitet. Det vil gi mer korrekt fastsettelse av skatter og avgifter, øke etterlevelsen og dermed sikre skatteinntektene til fellesskapet. I tillegg vil samhandlingen mellom kontrolletater og politiet bli enklere da det blir færre aktører som skal samarbeide. Økt rettsikkerhet Lik behandling av like saker er et sentralt rettssikkerhetsprinsipp. Å samle oppgaven i én etat legger til rette for dette. Også større og mer kompetente fagmiljøer vil bidra til bedre kvalitet på saksbehandlingen, som er viktig for å sikre likebehandling og at skattyters rettigheter ivaretas. Forenkling for skatte- og avgiftspliktige og arbeidsgiverne Skattedirektoratets forslag gjør at skatte- og avgiftspliktige får én etat å forholde seg til. Næringsdrivende skylder ofte både skatt og mva. og får i slike tilfeller bare én kreditor å forholde seg til. Næringslivet får også færre kontrollaktører å forholde seg til. Side 7

37 Mer kompetente fagmiljøer legger til rette for bedre kvalitet i saksbehandlingen. Bedre kvalitet i saksbehandlingen gir mindre behov for klage og færre konflikter mellom skattyter/arbeidsgiver og skattemyndighetene. I dag må brukerne forholde seg til to ulike etater i samme sak. Det er ikke alltid gitt for brukerne hvem som kan gi veiledning på det de lurer på. Hittil i år har i underkant brukere ringt Skatteetaten med spørsmål om innbetaling av skatt, mens omtrent like mange ringer til skatteoppkrever og blir henvist til Skatteetaten. Skatteetaten ønsker å ta ansvaret for veiledning om hele skatte- og avgiftsområdet. Brukerne vil få ett kontaktpunkt for alle henvendelser om skatt, arbeidsgiveravgift og merverdiavgift. God regional politikk Dagens skatteoppkreverkontor har store variasjoner i størrelse og 60 pst. av kontorene benytter to eller færre årsverk på oppgavene totalt. Skattedirektoratets forslag til organisering samler de ulike skatteoppkrevingsoppgavene i egne, større fagmiljøer. Større fagmiljøer gir mulighet for spesialisering og skaper attraktive regionale kompetansearbeidsplasser. Det foreslås kontorer i alle landets fylker, og Skattedirektoratets forslag opprettholder en god regional balanse i antall arbeidsplasser. Det er flere kommuner som får mer enn 10 årsverk enn som mister mer enn 10 årsverk. Å bygge sterke fagmiljøer rundt om i landet åpner også for at en kan flytte oppgaver ut fra sentrale områder. Skatteetaten er allerede et godt eksempel på at arbeidsoppgaver kan flyttes ut fra de største byene. Skatt nord behandler de om lag selvangivelsene for innbyggerne i Oslo. 4. Regelverksendringer Mange av de foreslåtte lovendringene er tekniske tilpasninger som følge av at skattekontoret overtar arbeidsoppgaver fra skatteoppkreveren. I skattebetalingsloven kapittel 2 er det foreslått endringer som blant annet tar høyde for at innkreving av tollog avgiftskrav skal overføres til Skatteetaten. Hvem som i dag er rett innkrevingsmyndighet for de ulike kravene er regulert i forskjellige bestemmelser i skattebetalingsloven og i skattebetalingsforskriften. Det foreslås å samle disse bestemmelsene i skattebetalingsloven kapittel 2. I forlengelsen av at skatteoppkreverfunksjonen overføres til Skatteetaten, foreslås det å avvikle de kommunale skatteutvalgene. Skatteutvalget kan av rimelighetshensyn gi betalingsutsettelse eller sette ned eller frafalle skattekrav. Dersom kravet som søkes ettergitt er høyere enn kroner, ligger derimot avgjørelsesmyndigheten hos skattekontoret. Skattekontorets vedtak kan påklages, mens det ikke er klageadgang over vedtak som treffes av skatteutvalgene. Ved å samle avgjørelseskompetansen hos skattekontoret, tilrettelegges det for enhetlig behandling av sakene og det kan innføres en generell adgang til å klage over vedtakene. Side 8

38 Departementet viser til kapittel 7 i rapporten og vedlagte lovforslag. 5. Konsekvenser for kommunene Skatteoppkreveren kan for enkelte kommunale krav avholde forretning for utleggspant og nedlegge utleggstrekk og foreta motregning i tilgodebeløp ved skatteoppgjøret og i til gode merverdiavgift etter reglene om dette i skattebetalingsloven. Dette forutsetter at det i særloven for det aktuelle kravet foreligger en henvisning til skattebetalingsloven. For andre krav eller dersom kommunen velger å ikke bruke skatteoppkreveren, må kravene tvangsfullbyrdes via den alminnelige namsmannen. Direktoratet foreslår at kommunene fortsatt skal ha særnamskompetanse for kommunale krav og avgifter. Forslag til ny lovtekst i de enkelte særlovene er tilpasset dette, ved at kravet om at skatteoppkreveren må forestå innkrevingen er tatt ut. Kommunene kan etter forslaget selv bestemme hvem i kommunen som eventuelt skal utøve særnamskompetansen, samt foreta motregning i tilgodebeløp ved skatteoppgjøret og i til gode merverdiavgift. 6. Arbeidsrettslig og personalmessige konsekvenser Skattedirektoratets rapport (kapittel 13) inneholder en vurdering av arbeidsrettslige og personalmessige forhold. Direktoratets viser til at det ved overføring av skatteoppkreverfunksjonen fra kommunene til Skatteetaten må gjøres en vurdering av om det skjer en virksomhetsoverdragelse. Hver enkelt kommune med skatteoppkreverfunksjon må foreta en vurdering av kriterier og vilkår for virksomhetsoverdragelse er tilstede eller ikke. Rettslig sett vil dette kunne medføre at arbeidstakere i de ulike kommuner får ulike rettigheter med hensyn til om de kommer inn under reglene om virksomhetsoverdragelse i arbeidsmiljøloven eller ikke. Skatteoppkrevingen er ulikt organisert fra kommune til kommune og det kan derfor ikke gis en helt generell beskrivelse av de personalmessige konsekvensene. Skattedirektoratet og Finansdepartementet vil legge vekt på gode personalprosesser, og det er en grunnleggende forutsetning at omstillingsarbeidet skal skje i nært samarbeid med de ansatte og deres organisasjoner. Det skal utredes konsekvenser for ansatte og planlegges et omstillingsløp som ivaretar involvering fra tillitsvalgte for de ansatte som er berørt av overføringen. I prosessen vil informasjon til berørte ansatte bli vektlagt. Det vil bli etablert et samarbeidsorgan mellom partene tilsvarende det som ble etablert ved gjennomføringen av vergemålsreformen. Side 9

39 7. Administrative og økonomiske konsekvenser Skattedirektoratets forslag til organisering av skatteoppkrevingen viser at oppgavene kan løses med betydelig færre årsverk. Oppgavene skal løses med 985 årsverk, en samlet innsparing på 526 årsverk. Samtidig foreslås en styrking av arbeidsgiverkontrollen med 29 årsverk, noe som reduserer den samlede innsparingen til netto 497 årsverk. Denne innsparingen, sammen med innsparing på kontorplass- og systemkostnader, gir totalt en samlet innsparing på om lag 370 mill. kroner årlig. Det vil påløpe kostnader til omstilling i en overgangsperiode. Skatteetaten For Skatteetaten vil forslaget føre til økte kostnader til lønn og ulike administrative tjenester. Skattedirektoratet har tatt utgangspunkt i foreslått lokalisering og at Skatteetaten får 985 nye årsverk til å løse oppgavene. Lønns- og administrasjonskostnadene er beregnet til 732 mill. kroner per år. I tillegg vil etaten ikke ha kostnader til godtgjørelse til skatteutvalgsmedlemmene. Totalt utgjør dette 1,9 mill. kroner årlig. Kommunen Det er foreløpig ikke tatt stilling til hvordan gevinsten i kommunene av overføringen blir tatt ut. Skatteoppkreverne har også ansvar for innkreving og regnskapsføring av kommunale krav. Disse oppgavene skal fortsatt være kommunale. Etter reglene i skattebetalingsloven kan skatteoppkrevere i innkreving av en del av disse kravene bruke sin særnamskompetanse (avholde forretning for utleggspant og nedlegge utleggstrekk) og/eller foreta motregning i tilgodebeløp fra skatteoppgjør og i merverdiavgift til gode. Skattedirektoratet foreslår i sin rapport at kommunene beholder disse innkrevingsvirkemidlene etter overføring. Overføringen vil derfor ikke gjøre det vanskeligere eller mer kostbart for kommunene å drive innkreving av kommunale krav. Samfunnet Næringsdrivende, arbeidsgivere og skattyterne vil få én etat å forholde seg til, uavhengig av om det gjelder pågående kontroll, skattesak eller betaling. For eksempel vil en helhetlig behandling være kostnadsbesparende for skyldner, ved at samordning av kravene vil gi færre utleggsforretninger. Overføringen av oppgavene vil også legge til rette for en mer digital forvaltning og brukervennlige løsninger. Side 10

40 8. Avsluttende bemerkninger Frist for å avgi høringsuttalelse er 2. mars Høringsuttalelsene sendes elektronisk til Liste over høringsinstansene følger vedlagt. Vi ber den enkelte høringsinstans om å vurdere behovet for om høringsbrevet bør sendes til underliggende etater eller virksomheter, tilknyttede virksomheter, medlemsorganisasjoner eller lignende. Med hilsen Amund Noss e.f. ekspedisjonssjef Øystein Schønberg-Grevbo avdelingsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke håndskrevne signaturer Vedlegg Side 11

41 Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe: 2015/223-2 Saksbehandler: Tor Brenne Saksframlegg Oppheving av kommuneloven kap. 5 B - samkommune. Høring Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommune - Komite plan og økonomi 2/ Midtre Namdal samkommunestyre 6/ Administrasjonssjefens innstilling Midtre Namdal samkommunestyre vedtar uttalelsen om oppheving av kommunelovens kap 5 B om samkommune. Hjemmel for vedtaket er: Behandling i Midtre Namdal samkommune - Komite plan og økonomi Forslag fra repr Lyngstad om endring i 1. setning i høringssvaret: MNS vil sterkt beklage at regjeringen fremmer forslag om oppheving av bestemmelsen om samkommune i kommunelovens 5 B. Ved alternativ votering ble rep. Lyngstads forslag vedtatt som innstilling til samkommunestyret med 4 stemmer mot 1 stemme for administrasjonssjefens forslag. Innstilling til Midtre Namdal samkommune - Komite plan og økonomi Midtre Namdal samkommunestyre vedtar uttalelsen om oppheving av kommunelovens kap 5 B om samkommune med følgende endring i 1.setning i høringssvaret: MNS vil sterkt beklage at regjeringen fremmer forslag om oppheving av bestemmelsen om samkommune i kommunelovens 5 B.

42 Vedlegg 1 Høyring - avvikling av samkommunemodellen (L) (139450) Saksopplysninger / vurdering Oppheving av Kommunelovens kap 5 B samkommune. Høringssvar fra Midtre Namdal samkommunestyre. Midtre Namdal samkommunestyre vil i utgangspunktet beklage at regjerningen fremmer forslag om oppheving av bestemmelsen om samkommune i kommunelovens kap. 5 B. Kommunene i Midtre Namdal har hatt gode erfaringer med samkommunemodellen siden 2009 og ønsker primært å opprettholde muligheten til samkommuneorganisering i kommuneloven. Midtre Namdal samkommunestyre opplever samkommunemodellen som mer demokratisk enn andre former for interkommunalt samarbeid. Samkommunemodellen gir et samlet styringsgrep med politisk kontroll og normale beslutningsprinsipper for interkommunale samarbeidsordninger. Bl.a. gir det mulighet til å prioritere på tvers av område og sektor. Vi har erfart at samkommunemodellen gir sterkere eierfølelse til tjenestene for alle deltakende kommuner enn det som vertskommunemodellen gir bl.a. fordi denne har et element av kjøp og salg (kunderelasjon). Samkommune er et forpliktende og langsiktig samarbeid som gir mulighet til utvikling av en regionalpolitikk i samkommunestyret som representativt politiske organ. Midtre Namdal samkommune organiserer om lag 8 % av kommunenes virksomhet pr i dag. Midtre Namdal samkommunestyre mener i motsetning til regjeringen at samkommunemodellen fører til en mindre kompleks forvaltning, større transparens for alle deltakende samarbeidskommuner og forbedret politisk kontroll sammenlignet med andre interkommunale samarbeidsformer som vertskommune og IKS. Samkommune vil kunne redusere behovet for IKS er. IKS ene er etter vår mening en langt større demokratisk utfordring i dag enn det samkommune er. Vi mener at samkommunemodellen kan løse mange av de utfordringer regjerningen påpeker som begrunnelse for kommunereformen. Dette gjelder både behovet for større robuste miljøer på enkelte fagområder, samarbeid om spisskompetanse, kostnadseffektivitet og for å beholde et godt fungerende nærdemokrati med kort vei til beslutningstaker i de mindre kommunene for de nærtjenester som befolkningen er opptatt av (skole, barnehage, helsetjenester og kultur). Det argumenteres med at samkommunen er et 4. forvaltingsnivå, parallelt med at det foreslås grendedemokratiske løsninger for å ivareta nærdemokratiet i nye store kommuner som også kan oppfattes som et 4. nivå. «Norge er Norge» har blitt et standardsvar på spørsmålet om hvordan det i distrikts-norge med lange avstander og lav befolkningstetthet skal kunne lages nye kommuner av hverdagsregioner med til innbyggere. Det betyr at det i Norge, også etter en omfattende kommunereform, sannsynligvis vil finnes mange kommuner med befolkningstall under Regjeringen har i mange sammenhenger fremholdt at det etter en kommunereform med en sterk reduksjon av antallet kommuner, fortsatt vil det være behov for interkommunale samarbeidsordninger også for tjenesteproduksjon. En samkommunemodell ville for noen distrikter kunne være en god løsning og gi økt fleksibilitet og valgfrihet for det interkommunale samarbeidet. Et slikt samarbeid i Indre og Midtre Namdal, som i dag utgjør 11 kommuner med store geografiske avstander, ville kunne være et slikt eksempel. En samkommune vil kunne gjort hele regionen i stand til å bygge opp robuste tjenester og ta på seg eventuelle nye oppgaver. Dersom forslaget fra regjeringen om å ta bort hjemmelen i kommuneloven om samkommune blir vedtatt, er det viktig at overgangsperioden for eksiterende samkommuner blir satt til

43 som er satt som seneste gjennomføringsdato for kommunereformen. Vi ber om at det i tillegg gis en mulighet til å forlenge overgangsperioden at dersom gjennomføringen av kommunereformen skulle dra ut i tid. Som statsråd Sanner selv har gitt uttrykk for er kommunereformen en dynamisk prosess der det både har skjedd og kan skje justeringer under veis. Vi er opptatt av at MNS skal kunne bestå inntil den nye permanente organiseringen som skal erstatte samkommunen er på plass enten det da er snakk om ny kommunestruktur eller ny organisering av det interkommunale samarbeidet. Hvor kompleks og kostbar en avvikling av samkommunen vil bli, er avhengig av hva som skal komme til erstatning. Overgangen vil kunne gjøres relativt ukomplisert og med relativt små kostnader dersom kommunereformen fører til en ny sammenslått kommune er alle 4 kommuner deltar, eller tjenesteproduksjonen i samkommunen overføres til vertskommuneavtaler. Løsninger der samarbeidet løses opp vil være langt mer komplisert og en må da kunne påregne betydelige kostander. Eksempel på slike kostnader kan være juridisk bistand i forbindelse med ansattes rettigheter, kostnader knyttet til oppløsning av arkiv (fysisk og digitalt), felles maskinog serverpark, felles programvare, nedleggelse av eksisterende og opprettelse av nye tjenestesteder, kostnader i forbindelse husleiekontrakter, leasingavtaler og serviceavtaler osv. Midtre Namdal samkommunestyre mener at det er rimelig at staten bidrar til å dekke disse avviklingskostnadene.

44 Ifølgje liste Dykkar ref Vår ref Dato HØYRING OPPHEVING AV KOMMUNELOVEN KAPITTEL 5 B. SAMKOMMUNE 1. INNLEIING Kommunal- og moderniseringsdepartementet sender med dette på høyring eit forslag til lovendring som opphevar lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) kapittel 5 B. Samkommune. Under arbeidet har departementet halde eit møte med Innherred samkommune, Midtre Namdal samkommune og fylkesmannen i Nord- Trøndelag. Departementet ber om synspunkt frå høyringsinstansane på forslaget til lovendring. Høyringsfristen er For å gi høyringsfråsegn, gå til samkommune/id / Høyringsfråsegnene er offentlege etter offentleglova og blir publiserte fortløpande. Vi ber om at høyringsinstansane vurderer om saka bør sendast vidare til underliggjande organ, organisasjonar osv. som ikkje står på høyringslista. Samkommunen er ein modell for omfattande samarbeidstiltak mellom kommunar, der eit betydeleg avgjerdsmynde blir overført til den interkommunale eininga. Samkommunen er ein eigen juridisk person og eit eige interkommunalt forvaltingsorgan. Regjeringa ønskjer å gjennomføre ei kommunereform, jf. Prop. 95 S ( ) Kommuneproposisjonen I proposisjonen blei det varsla at samkommunemodellen blir avvikla. Regjeringa meiner at interkommunalt samarbeid ikkje er eit fullgodt alternativ til større og meir robuste kommunar. Regjeringa meiner at kommunesamanslåing er ei betre løysing for ein kommune som treng å samarbeide på så mange tenesteområde som det samkommunen gir høve til. Postadresse Kontoradresse Telefon* Kommunalavdelinga Sakshandsamar Postboks 8112 Dep Akersg Jørgen Jahr NO-0032 Oslo Org no. Hopperstad, postmottak@kmd.dep.no Kjelrun Espedal

45 Samkommunemodellen fører til ei meir kompleks forvalting og kan svekkje transparens og kontroll ettersom viktige avgjerder blir flytta frå folkevalde organ til interkommunalt samarbeid. Lokaldemokratiet blir også best teke vare på ved at ein sikrar ei direkte linje frå veljarane til dei politisk ansvarlege. Det er svært få kommunar som har teke i bruk modellen sidan han vart lovfesta i Dette tyder på at kommunane opplever modellen som mindre relevant. Det er oppretta to samkommunar. Innherred samkommune er eit samarbeid mellom kommunane Levanger og Verdal. Midtre Namdal samkommune består av kommunane Namsos, Overhalla, Namdalseid og Fosnes. Begge samkommunane ligg i Nord-Trøndelag fylke. Avviklinga av modellen reduserer det totale talet på tilgjengelege modellar for interkommunalt samarbeid og forenklar dermed regelverket som gjeld interkommunalt samarbeid. Forslaget blir gjennomført ved å oppheve kommuneloven kapittel 5 B. Departementet tek sikte på at lovendringa skal gjelde frå sanksjoneringstidspunktet. Dette vil seie at ingen nye samkommunar kan opprettast etter dette tidspunktet. Departementet foreslår ein overgangsperiode for dei eksisterande samkommunane, slik at desse samkommunane må vere avvikla seinast innan GJELDANDE RETT 2.1 Modellar for interkommunalt samarbeid Innleiing Norske kommunar 1 kan i dag velje mellom ulike modellar for interkommunalt samarbeid. I tillegg til samkommunemodellen kan kommunane samarbeide gjennom vertskommunemodellen regulert i kommuneloven kapittel 5 A og etter kommuneloven 27 ( 27-samarbeid). Lov om interkommunale selskaper 2 (IKS-lova) og aksjelova 3 heimlar også begge modellane som kommunane kan bruke til samarbeid. Kommunar samarbeider også gjennom avtalar. I utgangspunktet er det opp til kommunane sjølve å bestemme om dei vil opprette eller ta del i eit interkommunalt samarbeid, og kva oppgåver dei ønskjer å leggje til dette samarbeidet. 4 Alle interkommunale organ 5 får sitt mynde frå kommunestyra som er med i samarbeidet. Dei interkommunale samarbeida utfører berre oppgåver og verksemd innanfor dei ansvarsområda og rammene for mynde som deltakarkommunane har gitt dei. Alternativ til samkommunen 1 Vidare i teksten bruker vi «kommunar» også om «fylkeskommunar», med mindre det tydeleg er gjort merksam på noko anna. 2 Lov 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selskaper. 3 Lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper. 4 Jf. likevel høvet til å gi pålegg i bl.a. kommuneloven ledd. 5 Eit styre blir etter IKS-lova teknisk sett valt av representantskapet, jf. IKS-lova ledd. Side 2

46 Departementet anerkjenner at kommunar kan ha behov for å samarbeide om ulike oppgåver. Etter vår vurdering tilbyr det lovverket vi har, gode og relevante alternativ til samkommunemodellen. Vertskommunemodellen i kommuneloven med og utan folkevald nemnd etablerer forsvarlege rammer for at kommunar (deltakarkommunane) skal kunne delegere avgjerdsmynde til ein annan kommune (vertskommunen). Modellen legg blant anna til rette for samarbeid om lovpålagde forvaltingsoppgåver som inneber offentleg myndeutøving. Modellen er ikkje eit sjølvstendig rettssubjekt, men ligg til vertskommunen. Kommunar kan også opprette eit styre til å løyse felles oppgåver, jf. kommuneloven 27. Samarbeidet inneber ei etablering av eit interkommunalt avgjerdsnivå der styret får delegert avgjerdsmakt på eit avgrensa område. 27-samarbeid kan vere ein del av kommunen, men truleg er desse som oftast sjølvstendige rettssubjekt. IKS-lova og aksjelova blir også brukte når kommunar skal samarbeide. Dei to selskapsmodellane er eigna for forretnings-/næringspreg og ikkje offentleg myndeutøving. Begge lovene legg opp til at det aktuelle selskapet, som er eit sjølvstendig rettssubjekt, skal ha ein forholdsvis stor grad av økonomisk og forretningsmessig sjølvstende overfor eigarane. IKS-lova gjer det likevel mogleg å ha større politisk styring og kontroll enn det som aksjelova i utgangspunktet legg opp til. Etter vårt syn dekkjer desse modellane det behovet kommunar har for å samarbeide på ein tenleg og forsvarleg måte. 2.2 Samkommunemodellen Høvet til å opprette ein samkommune blei føydd til kommuneloven ved lov 25. mai 2012 nr. 28. Endringa skjedde ved at kapittel 5 B Samkommune blei føydd til. Lovendringa tok til å gjelde 1. juli Kommuneloven 28-2a. Samkommune lyder: 1. To eller flere kommuner eller to eller flere fylkeskommuner (deltakerkommunene) kan vedta å opprette en samkommune for å løse felles oppgaver. 1 Vedtak om deltakelse i en samkommune treffes av kommunestyret eller fylkestinget selv. 2. Samkommunen er et eget rettssubjekt. 3. En kommune eller fylkeskommune kan ikke delta i mer enn én samkommune. 4. Øvrige kapitler i denne lov gjelder tilsvarende så langt de passer for samkommuner, med mindre annet er fastsatt i dette kapitlet. 8, 12, 18 til 21, 27, 28-1 c, 28-1 d, 28-1 g, 48 nr. 4, 49, 50 nr. 8, 56 til 58, 60 og 61 til 75 gjelder likevel ikke. Forarbeida, Prop. 49 L ( ), gjer nærare greie for modellen. Modellen gjer det forsvarleg for kommunane å utføre sentrale lovpålagde oppgåver i samarbeid med andre. Modellen har likskapstrekk med vertskommunesamarbeidet, men medan sistnemnde er eigna for enkelttenester, var samkommunen tiltenkt eit breiare samarbeid på meir sektorovergripande oppgåvefelt. Samkommunemodellen går også lenger enn Side 3

47 vertskommunemodellen ved at kommunane som tek del i samkommunemodellen, overfører ansvaret sitt for å utføre oppgåvene til samkommunen. Hovudføremålet med samkommunemodellen var å gi kommunane eit supplement til eksisterande modellar. Det blei lagt vekt på at modellen i større grad enn dei andre modellane ville gi deltakarkommunane høve til å leie dei oppgåvene dei samarbeidde om, på ein meir heilskapleg og samordna måte. Samkommunen var også tiltenkt store og ulike kjerneoppgåver. Både kommunar og fylkeskommunar kan opprette samkommunar. Ein kommune kan berre delta i éin samkommune. Kommunestyret eller fylkestinget må sjølv vedta å delta i ein samkommune. Ein samkommune er eit eige rettssubjekt. Eit samkommunesamarbeid inneber etablering av eit nytt interkommunalt forvaltingsorgan som får likt avgjerdmynde overført frå alle deltakarkommunane. Når samkommunen gjer avtalar med ein tredjepart, gjer han det derfor som sjølvstendig part. Deltakarkommunane blir ikkje sjølve direkte partar i avtalen. Samkommunen vil i prosessar som går for domstolen, kunne ha partsstilling, det vil seie vere saksøkt eller saksøkjar, og ein dom vil kunne rette seg mot samkommunen. Samkommunen kan også ha partsstilling over for andre styringsorgan, til dømes kan offentlege vedtak, løyve og liknande kunne rettast mot samkommunen. Dei andre reglane i kommuneloven gjeld i utgangspunktet også for samkommunen. Dette gjeld likevel berre dersom ikkje anna er fastsett i kapittel 5 B i kommuneloven. Reglane om å oppløyse samkommunemodellen er gitt i kommuneloven 28-2u: «Samkommunen kan oppløses dersom deltakerkommunene er enige om det. Vedtak om oppløsning treffes av det enkelte kommunestyre eller fylkesting selv.» I forarbeida til paragrafen, jf. Prop. 49 L ( ) s. 110, heiter det: «Det følgjer av første punktum at samkommunen kan oppløysast dersom alle deltakarane er einige om det. Dette føreset vedtak i den enkelte deltakarkommunen. Dette vedtaket må etter andre punktum gjerast av kommunestyret sjølv. Denne myndigheita kan ikkje delegerast til eit anna organ i deltakarkommunen.» 3. VURDERING OG FORSLAG FRÅ DEPARTEMENTET 3.1 Forslag og grunngiving Regjeringa har sett i verk ei kommunereform, jf. Prop. 95 S ( ) Kommuneproposisjonen Eit fleirtal i Stortinget slutta seg til proposisjonen. 6 Proposisjonen varsla at samkommunemodellen blir avvikla. Det står vidare at regjeringa meiner at interkommunalt samarbeid ikkje er eit fullgodt alternativ til større og meir robuste kommunar. 6 Sjå innstillinga frå kommunal- og forvaltningskomiteen: Side 4

48 Regjeringa meiner at kommunesamanslåing er ei betre løysing for ein kommune som treng å samarbeide på så mange tenesteområde som samkommunen gir høve til. Kommunereforma skal leggje til rette for ein kommunestruktur som ikkje gjer det absolutt nødvendig for kommunane å inngå i interkommunalt samarbeid for å kunne løyse dei lovpålagde oppgåvene sine. Eitt av hovudargumenta for å innføre samkommunemodellen var at han ville gi høve til eit langsiktig, forpliktande og heilskapleg samarbeid som kunne bidra til gode fagmiljø og betre kvaliteten på tenestene i kommunane. Det meiner departementet i stor grad kan gjerast på andre måtar. Svært få kommunar har teke i bruk samkommunemodellen sidan det blei mogleg og lovfesta i Det finst berre to 7 samkommunar i dag, der til saman seks kommunar tek del. Dette tyder på at modellen står fram som mindre relevant for kommunane. Slik departementet ser det, blir også lokaldemokratiet teke best vare på gjennom direkte folkevalde organ. I samkommunen blir mynde overført til indirekte valde organ. Modellen kan vidare gi innbyggjarane mindre høve til innsyn og svekkje interessa deira for lokalpolitikk. På bakgrunn av årsakene som er nemnde over, er det ikkje ønskjeleg at det blir oppretta fleire samkommunar. Samkommunane som finst i dag, bør også avviklast. Forslaget til lovendring inneber at høvet til å samarbeide i form av samkommunemodellen fell bort. For det store fleirtalet av kommunar får forslaget ingenting å seie fordi svært få kommunar har teke i bruk modellen. Departementet legg til grunn at dei kommunane som samarbeider etter modellen i dag, vil kunne finne andre gode løysingar lokalt. Der det er behov for interkommunalt samarbeid, vil dette bli dekt i det eksisterande lovverket elles. Departementet foreslår derfor å oppheve kommuneloven kapittel 5 B Samkommune. 3.2 Når trer opphevinga i kraft, og overgangsordningar for eksisterande samkommunar Høvet til å opprette nye samkommunar bør avviklast så raskt som mogleg. Departementet foreslår derfor at lovendringane trer i kraft ved sanksjonering. Frå dette tidspunktet blir det ikkje høve til å opprette nye samkommunar. Dei eksisterande samkommunane har behov for ei overgangsordning for å oppløyse samarbeidet. Departementet meiner det er tenleg å sjå prosessen med å avvikle dei to eksisterande samkommunane i samband med kommunestrukturprosessen som går i dag. Departementet legg derfor opp til ei overgangsordning for desse to samkommunane. 7 Innherred samkommune ved kommunane Levanger og Verdal. Midtre Namdal samkommune som består av kommunane Namsos, Overhalla, Namdalseid og Fosnes. Begge samkommunane ligg i Nord-Trøndelag fylke. Side 5

49 Samkommunane må vere avvikla med verknad seinast Dette gir dei kommunane det gjeld, tilstrekkeleg tid til å tilpasse seg. 3.3 Praktiske sider ved avviklinga av samkommunane Samarbeidsavtalane til samkommunane Dei eksisterande samkommunane blir i praksis oppløyste ved å reversere blant anna økonomisk ansvar og eigaransvar. Samarbeidsavtalen mellom dei deltakande kommunane skal regulere plikter som gjeld til dømes gjeld, lån og ansvarsdelar, jf. kommuneloven 28-2e nr. 3. Det er derfor naturleg at samarbeidsavtalane som dei respektive kommunestyra har vedteke, er utgangspunktet for prosessen med å avvikle eksisterande samkommunar Arbeidsrettslege sider ved verksemdsoverdraginga Departementet legg til grunn at tilbakeføring av verksemda i samkommunane til dei respektive kommunane er ei verksemdsoverdraging etter arbeidsmiljøloven. 8 Arbeidsmiljøloven kapittel 16 tek for seg rettar for arbeidstakarar ved verksemdsoverdraging. Reglane gir dei tilsette rettar med omsyn til lønns- og arbeidsvilkår, i tillegg til pensjonsrettar, reservasjonsrett og oppseiingsvern. Reglane inneber at dei rettane og pliktene som følgjer av arbeidsavtalen dei tilsette har med samkommunen, blir overførte uendra til den nye kommunen. Arbeidsmiljøloven kapittel 16 sikrar også informasjon og drøfting med tillitsvalde, og tidleg informasjon til tilsette. Reglane i arbeidsmiljøloven 16-2 til 16-7 om rettane til arbeidstakarar ved verksemdsoverdraging gjeld på same måten når ein opprettar, går ut av eller oppløyser ein samkommune, jf. kommuneloven 28-2d. I forarbeida er det også presisert at «dersom det skulle vere uklart om reglane om verksemdoverdraging skal brukast eller ikkje, bør arbeidstakarar uansett bli tilkjende dei rettane som føljer av arbeidsmiljøloven», jf. Prop. 49 L ( ) s. 78. Departementet legg også til grunn at avtalepartane følgjer reglane i hovudavtalen om medverknadsrett og medverknad ved avvikling av samkommunen. Rettane og pliktene til dei tilsette i ein avviklingsfase blir derfor rekna som godt tekne vare på gjennom arbeidsmiljøloven og hovudavtalen Avvikling av eksisterande samkommunar inngåtte avtalar og forholdet til innkjøpsregelverket I møtet som departementet hadde med samkommunane, blei høvet til å overføre inngåtte kontraktar frå samkommunen til samarbeidskommunane (eventuelt ny kommune eller nye kommunar) etter at samkommunen var avvikla, tekne opp. 8 Lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) Side 6

50 Som eit sjølvstendig rettssubjekt er samkommunen eit eige pliktsubjekt (oppdragsgivar) etter innkjøpsregelverket, jf. lov om offentlige anskaffelser 9 2 og forskrift om offentlige anskaffelser Som det følgjer av punkt 3.2 i høyringsbrevet, legg departementet opp til ein overgangsperiode der dei to samkommunane har tidsrommet fram til på å oppløyse seg. Departementet ser det derfor slik at ein ikkje ubetydeleg del av kontraktane til samkommunane vil kunne vere utgått når avviklinga skjer. Vi oppmodar vidare samkommunane til å vurdere behovet for nye avtalar, lengda eller omfanget på dei og å informere avtaleparten om avviklingsprosessen som samkommunane er inne i. Spørsmålet er kva som skjer med avtalar som må eller bør førast vidare, etter at samkommunen som avtalepart er avvikla. For det første vil departementet peike på at dette vil kunne vere regulert i den aktuelle avtalen. Der dette ikkje er regulert, blir det eit spørsmål om innkjøpsregelverket er til hinder for at kontrakten blir overført til éin eller fleire av deltakarkommunane som ny avtalepart, alternativt at han blir overført til ein ny, samanslått kommune. Departementet vurderer det slik at innkjøpsregelverket i utgangspunktet ikkje er til hinder for at ein inngått kontrakt blir henda over til ein ny oppdragsgivar, fordi den opphavlege oppdragsgivaren sluttar å eksistere. Der ein kontrakt som er inngått med samkommunen som oppdragsgivar, blir henda over utan at det blir gjort vesentlege endringar i kontrakten, er konkurranseelementet om leveransen teke vare på ved inngåing av opphavleg avtale. Noko anna vil etter vår vurdering kunne vere tilfellet dersom det i samband med overdraginga også blir gjort endringar i kontrakten som kan reknast som vesentlege endringar. Det vil ikkje ha vore konkurranse om desse endringane. Ei vesentleg endring er til dømes ei betydeleg utviding av det som skal kjøpast inn, eller prisen for dette. Vi viser i samband med dette til rettleiaren til Nærings- og fiskeridepartementet til reglane om offentlege innkjøp, og punkt 12.6 Endring av eksisterende kontrakter Framtidig rettsleg ansvar for forvaltningsvedtak gjorde av eksisterande samkommunar Samkommunane har i tida dei har eksistert, gjort vedtak på viktige tenesteområde som til dømes jordvern, plan- og bygningsrett, barnevern og sosialtenester. Det er viktig å sikre og formidle til innbyggjarane at desse tenestene som har lege til samkommunen, er trygge for dei, sjølv om samkommunen blir avvikla. Dette er også eit punkt som samkommunane har vore særleg opptekne av. Mynde og ansvar for dei ulike områda som samkommunane i dag har ansvar for, blei overført frå dei enkelte deltakarkommunane då samkommunen blei etablert. Etter dei ulike særlovene som ligg til grunn for tenestetilbodet/vedtaka til samkommunen, er det deltakarkommunen som i utgangspunktet er ansvarleg. Når samkommunen skal avviklast, er det naturleg å sjå dette som ei reversering av prosessen med å overføre mynde til samkommunen; mynde og ansvar blir lagt tilbake til den enkelte deltakarkommunen med ansvar for innbyggjarane sine. 9 Lov 16. juli 1999 nr. 69 om offentlige anskaffelser. 10 Forskrift 7. april 2006 nr Side 7

51 Når ein vurderer kven som har ansvaret for vedtak som samkommunen har gjort, når samkommunen ikkje lenger eksisterer, bør ein ta utgangspunkt i det som står over. Denne tilnærminga kjem også til uttrykk i samarbeidsavtalen for Innherred samkommune 16, som lyder: «Dersom samkommunen opphører, eller dersom enkelte samkommunale oppgaver tilbakeføres til kommunene uten at samarbeidet opphører, vil den enkelte kommune stå rettslig og økonomisk ansvarlig overfor egne innbyggere (eller tidligere bosatte) for de vedtak som tidligere er truffet av samkommunen.» At den enkelte kommunen er ansvarleg overfor innbyggjarane sine, er etter departementets vurdering med på å skape ein trygg og smidig overgang frå samkommunen til kommunen som ansvarleg organ, i tillegg til å skape kontinuitet i ansvaret for forvaltningsvedtak som samkommunen har gjort. 4. ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSAR Departementet går ut frå at lovforslaget ikkje vil føre til administrativt meirarbeid for andre enn dei kommunane som har teke i bruk modellen. For kommunane som blir omfatta, kan dei administrative konsekvensane vere av eit visst omfang, noko avhengig av kva type oppgåver dei har lagt til kommunesamarbeidet, og omfanget av oppgåvene. Desse kommunane må omstillast, oppløysast og organiserast på nytt i samband med tilbakeføringa av oppgåver. Den lange fristen for å avvikle samkommunane kan likevel medverke til at avviklinga blir planlagd og gjennomført på ein tenleg og kostnadsmessig god måte. 5. LOVFORSLAG Departementet foreslår lovendringane som står nedanfor. Departementet gjer merksam på at det i tillegg vil bli utarbeida overgangsreglar for dei eksisterande samkommunane. I lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) blir kapittel 5 B. Samkommune oppheva. I II I lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov (straffeloven) skal 79 femte ledd lyde: Er en fylkeskommune, eller en kommune eller en samkommune fornærmet, kan offentlig påtale begjæres av henholdsvis fylkesting, eller kommunestyre eller samkommunestyre. Fylkestinget kan gi fullmakt til fylkesutvalget, fylkesordføreren, fylkesrådet, faste utvalg og administrasjonssjefen. Kommunestyret kan gi fullmakt til formannskapet, ordføreren, kommunerådet, faste utvalg, kommunedelsutvalg og administrasjonssjefen. Samkommunestyret kan gi fullmakt til samkommunestyrets leder, faste utvalg og administrativ leder. Fullmakt kan bare gis for så vidt gjelder verdier eller interesser som vedkommende organ eller person forvalter eller fører tilsyn med. Fjerde ledds annet punktum gjelder tilsvarende. Tredje ledd gjelder tilsvarende i tilfelle en kommune utøver virksomhet Side 8

52 utenfor kommunen, eller en fylkeskommune utøver virksomhet utenfor fylkeskommunen eller en samkommune utøver virksomhet utenfor samkommunen. III I lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven) skal 191 første ledd lyde: For staten er det statsministeren eller vedkommende departementschef, som tar imot forkyndelser og meddelelser; for en fylkeskommune er det fylkesordføreren; for en kommune er det ordføreren; for en samkommune er det samkommunestyrets leder. IV I lov 22. juni 1962 nr. 8 om Stortingets ombudsmann for forvaltningen (sivilombudsmannsloven) skal 4 første ledd bokstav f første punktum lyde: f) avgjørelser som etter bestemmelse i lov bare kan treffes av kommunestyret, eller fylkestinget eller samkommunestyret selv, med mindre avgjørelse er truffet av formannskapet, fylkesutvalget, et fast utvalg, kommunerådet eller fylkesrådet etter lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 13. V I lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse (tvangsfullbyrdelsesloven) skal 1-2 andre ledd lyde: Pengekrav mot en kommune, fylkeskommune, samkommune, et interkommunalt selskap, regionalt helseforetak eller helseforetak kan ikke tvangsfullbyrdes etter kapittel 7, jf. kommuneloven 55, lov om interkommunale selskaper 23 og helseforetaksloven 5. I lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven) skal desse endringane gjerast: 1-5 andre punktum skal lyde: Er dette et statlig organ, skal retten gi varsel om søksmålet til en kommune, eller en fylkeskommune eller samkommune som har truffet avgjørelse i saken i tidligere instans. 2-1 første ledd bokstav b skal lyde: b) stat, kommuner, og fylkeskommuner og samkommuner, 4-4 fjerde ledd andre punktum skal lyde: Fylkeskommuner, og kommuner og samkommuner har alminnelig verneting der hovedadministrasjonen ligger. VI 33-1 andre ledd skal lyde: Pengekrav mot staten, en kommune, en fylkeskommune, en samkommune, et interkommunalt selskap, et regionalt helseforetak eller et helseforetak kan ikke sikres med arrest. Endringa gjeld frå den tid Kongen bestemmer. VII Side 9

53 6. FORSKRIFTSENDRINGAR Departementet foreslår denne endringa i følgjande forskrifter: I I FOR Forskrift om årsbudsjett (for kommuner og fylkeskommuner) 7. Inndekning av merforbruk i kommunale og fylkeskommunale foretak og samkommuner Et regnskapsmessig merforbruk i et særregnskap for kommunale og fylkeskommunale foretak som ikke er dekket inn over virksomhetens særregnskap i løpet av det år særregnskapet med manglende inndekning ble lagt fram, skal føres opp til dekning ved en bevilgning på kommunens eller fylkeskommunens budsjett for det påfølgende år. Dersom det regnskapsmessige merforbruket likevel ikke blir dekket inn i virksomhetens særregnskap som forutsatt i første ledd, skal merforbruket føres opp til dekning ved en bevilgning på kommunens eller fylkeskommunens budsjett for de påfølgende år inntil merforbruket er dekket inn. For kommunale og fylkeskommunale foretak som driver næringsvirksomhet, er en negativ egenkapital å anse som et regnskapsmessig merforbruk etter denne bestemmelse første og annet ledd. Et regnskapsmessig merforbruk i samkommunens årsregnskap (år 1) skal føres opp til dekning på samkommunens budsjett for det året årsregnskapet blir lagt fram (år 2). Dersom samkommunens regnskap ved årsavslutningen for år 2 viser at merforbruket fra år 1 ikke er dekket inn, skal samkommunen ved årsavslutningen for år 2 redusere merforbruket fra år 1 ved bruk av disposisjonsfond så langt det er midler på fondet. Samkommunen skal føre resterende del av merforbruket fra år 1 opp til dekning på samkommunens budsjett for år 3. Bestemmelsen i forrige punktum gjelder tilsvarende for påfølgende års budsjetter inntil merforbruket fra år 1 er dekket inn. Dersom samkommunen etter reglene i fjerde ledd tredje punktum har ført et merforbruk fra år 1 opp til dekning i samkommunens budsjett for år 3, skal deltakerkommunene i sitt budsjett for år 3 føre opp et tilsvarende beløp som en særskilt bevilgning til samkommunen. Bestemmelsen i forrige punktum gjelder tilsvarende for påfølgende års budsjetter inntil merforbruket fra år 1 er dekket inn. I FOR Forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) 5 Noter til årsregnskapet første ledd nr. 4. For fordringer, langsiktig gjeld og kortsiktig gjeld skal angis det samlede beløp som gjelder krav på eller gjeld til kommunale og fylkeskommunale foretak etter kommuneloven kapittel 11, interkommunalt eller interfylkeskommunalt samarbeid etter kommuneloven 27 med eget særregnskap og samkommuner etter kommuneloven kapittel 5B. II Side 10

54 9. Årsavslutningen Tredje ledd: Unntatt fra bestemmelsene om strykninger er avsetninger som er begrunnet i at midlene i medhold av lov, forskrift eller avtale er reservert særskilte formål. Overføring av midler fra deltakerkommune til samkommune kan ikke avsettes til bundet fond i samkommunen, med mindre midlene i medhold av lov, forskrift eller avtale med tredjepart er reservert særskilte formål. Femte ledd. Dersom samkommunens regnskap ved årsavslutningen for år 2 viser at et merforbruk fra år 1 ikke er dekket inn, skal samkommunen ved årsavslutningen for år 2 redusere merforbruket fra år 1 ved bruk av disposisjonsfond så langt det er midler på fondet. Med helsing Siri Halvorsen (e.f.) avdelingsdirektør Jørgen Jahr Hopperstad seniorrådgjevar Dette dokumentet er elektronisk godkjent og blir sendt utan signatur Side 11

55 Midtre Namdal samkommune Administrasjonssjefen Saksmappe: 2015/418-1 Saksbehandler: Tor Brenne/Jan Arne Alstad Saksframlegg Revidering av Økonomireglement for Midtre Namdal samkommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Midtre Namdal samkommune - Komite plan og økonomi 1/ Midtre Namdal samkommunestyre 7/ Administrasjonssjefens innstilling Midtre Namdal samkommunestyre vedtar framlagte reviderte økonomireglement med finansreglement for Midtre Namdal samkommune. Hjemmel for vedtaket er: Behandling i Midtre Namdal samkommune - Komite plan og økonomi Administrasjonssjefens innstilling enstemmig vedtatt som innstilling til samkommunestyret. Innstilling i Midtre Namdal samkommune - Komite plan og økonomi Midtre Namdal samkommunestyre vedtar framlagte reviderte økonomireglement med finansreglement for Midtre Namdal samkommune.

56 Vedlegg 1 Økonomireglement for Midtre Namdal samkommune Saksopplysninger / vurdering Samkommunestyret vedtok i sak 30/12 økonomireglement med finansreglement for MNS. Reglementet må revideres som følge av at MNS nå er hjemlet i lov og ikke i forskrift. Det reviderte forslaget er sendt til KomRev til uttalelse. Deres kommentarer er tatt inn i det justerte forslaget. Endringene er ikke av innholdsmessig karakter, kun presiseringer basert på de erfaringer vi nå har med samkommune og oppdatering med henvisning til gjeldende lovverk, samarbeidsavtale og delegasjonsreglement. Økonomireglementet er et supplement til kommunelovens økonomibestemmelser, samarbeidsavtalen samt kommunale budsjett- og regnskapsforskrifter. Økonomireglement er bygd opp etter mal fra tilsvarende reglement for Namsos kommune og etter NKK s retningslinjer. Reglementet skal klargjøre ansvarsfordelingen mellom samkommunestyret, kommunestyrene, andre politiske organer og administrasjonssjefen i samkommunen. Reglementet skal være et hjelpemiddel for økonomistyring og fornuftig økonomisk planlegging. Nedfelte skriftlige rutiner skal være et oppslagsverk og retningsgivende for alle aktører i budsjetterings- og regnskapsprosessene. Reglementet er innarbeidet i samkommunens årshjul.

57 ØKONOMIREGLEMENT FOR MIDTRE NAMDAL SAMKOMMUNE ADMINISTRASJONSSJEFENS FORSLAG Februar 2015

58 Forslag til økonomireglement for Midtre Namdal samkommune Innholdsfortegnelse 1 Innledning Formål Inndeling Prosesser Årsbudsjett og økonomiplan Overordnede rammer Formål Utarbeidelse av handlingsprogram/økonomiplan og årsbudsjett Samkommunestyrets ansvar Administrasjonssjefens ansvar og oppgaver Årsbudsjettet Årsregnskapet Krav til årsregnskapet Postering i regnskapet Regnskapsavslutningen Regnskapsavslutningen og frister Behandling av årsregnskapet Fakturering og tvangsinnfordring Overordnede rammer Formål Fakturering ansvarsforhold Innfordring av privatrettslige og offentligrettslige krav Innfordring ansvarsforhold Vurdering av kortsiktige fordringer Avsetning for tap på fordringer Retningslinjer Avskrivning ved konstatert tap Avskrivning ansvarsforhold Fullmakt til å foreta avskrivning/ettergi Purregebyr og erstatning for innkrevingskostnader Forsinkelsesrenter Anvisning Overordnede rammer Formål Retningslinjer Mottak av varer Fakturakontroll Anvisningsmyndighet - og fullmakt Budsjettoppfølging og rapportering Overordnede rammer Formålet med forvaltningen

59 Forslag til økonomireglement for Midtre Namdal samkommune 6.3 Budsjettoppfølging Tertialrapportering Årsberetning Årsregnskapet Investeringsprosjekt Overordnede rammer Formål Definisjon av investeringsprosjekt Behovsutredning Politiske vedtak før igangsetting Oppfølging av investeringsprosjekt Prosjektansvarlig Prosjektregnskap Tilleggsbevilgning Løpende rapportering av regnskapet gjennom året Finansiering av investeringsregnskapet Finansielle leieavtaler Rebudsjettering Fullmakt om låneopptak Note om investeringsprosjekter Opplysninger i årsberetningen Fondsmidler Avsetning til fond Bruk av fond Innkjøp Formål og omfang Generelt Ansvar Krav til innkjøpsarbeidet Grunnleggende prinsipper for alle anskaffelser Krav til alle anskaffelser Krav til leverandører Kjøpstype inndeling

60 Forslag til økonomireglement for Midtre Namdal samkommune 1 Innledning Økonomireglementet er et supplement til kommunelovens økonomibestemmelser og kommunale budsjett og regnskapsforskrifter. Reglementet skal klargjøre ansvarsfordeling mellom samkommunestyret, kommunestyrene, andre politiske organer og administrasjonssjefen i samkommunen. Det skal være et effektivt hjelpemiddel til god økonomistyring og fornuftig økonomisk planlegging. 1.1 Formål Formålet med økonomireglementet er å avklare ansvar, myndighet og oppgaver innenfor de områder som har med økonomiforvaltningen å gjøre. Det skal være et effektivt hjelpemiddel til god økonomistyring og fornuftig økonomisk planlegging. 1.2 Inndeling Reglementet er inndelt i kapitler som hver for seg kan stå som selvstendige reglement innenfor sitt område. Hvert kapittel innledes med overordnede rammer og formål for det tema som omhandles i kapitlet. Eventuelle begrepsavklaringer finnes bakerst i kapitlet. Reglementet har en detaljert innholdsfortegnelse slik at det enkelt kan benyttes som et oppslagsverk. 1.3 Prosesser Framdriften i prosesser knyttet til dette reglement beskrives i samkommunens årshjul. 2 Årsbudsjett og økonomiplan 2.1 Overordnede rammer Reglementet er vedtatt av Midtre Namdal samkommunestyre med hjemmel i Kommunelovens 44-47, og forskrift om årsbudsjett, fastsatt av KMD Reglementet gjelder for folkevalgte organer og administrasjon i Midtre Namdal Samkommune i medhold av samarbeidsavtalen for Midtre Namdal samkommune 5-1. Arbeidet med handlingsprogram med økonomiplan er hjemlet i: a) Lov om planlegging og byggesaksbehandling 3-1 sier at planleggingen skal fremme helhet og bygge på økonomiske og andre ressursmessige forutsetninger b) Kommunelovens 44 Økonomiplanen som pålegger kommunene en gang i året å vedta en rullerende økonomiplan som skal legges til grunn ved kommunens budsjettarbeid og øvrige planleggingsvirksomhet. Økonomiplanen skal minst omfatte de fire neste budsjettår. Dette reglementet inneholder retningslinjer og fullmakter i tilknytning til arbeidet med handlingsprogram/økonomiplan og årsbudsjett og fordeling og disponering av de bevilgninger som samkommunestyret gir i sitt budsjettvedtak. Reglementet gjelder også ved omfordeling av budsjetterte bevilgninger dersom endringene er av prinsipiell betydning. 4

61 Forslag til økonomireglement for Midtre Namdal samkommune 2.2 Formål Gjennom handlingsprogram/økonomiplan og årsbudsjett skal Midtre Namdal samkommune oppfylle de mål og strategier som er vedtatt i de tilhørende strategiplaner som gjelder for Midtre Namdal samkommune. Handlingsdelen i strategiplanene samordnes i handlingsprogrammet innenfor gitte økonomiske rammer. For å sikre god samordning av planarbeidet har Midtre Namdal Samkommune valgt å sammenstille handlingsprogram/økonomiplan og årsbudsjett i ett dokument. Utarbeidelsen av planen er en viktig strategisk prosess med tanke på samkommunens fremtidige produksjon av tjenester og tilhørende resultater. Dokumentet inneholder også fastsetting av gebyrer og egenbetalingssatser, samt fastsetting av låneopptak for budsjettåret. Budsjettforskriftene av åpner for og legger til rette for at samkommunestyret kan drive utstrakt rammebudsjettering og målstyring. Hensikten med dette reglementet er å klargjøre innholdet i og fordelingen av de driftsrammer som samkommunestyret bevilger i sitt vedtak om årsbudsjett. Reglementet skal klargjøre innholdet i fordelingen av de driftsrammer som samkommunestyret bevilger i sitt vedtak om årsbudsjett. Reglementet skal også klargjøre hvilke fullmakter samkommunestyret delegerer til underordnede organ. 2.3 Utarbeidelse av handlingsprogram/økonomiplan og årsbudsjett Samkommunestyrets ansvar Samkommunestyret skal behandle utkast til handlingsprogram/økonomiplan og årsbudsjett i årets siste møte og vedta det innen Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra administrasjonssjefen i Midtre Namdal samkommune. Administrasjonssjefens forslag til handlingsprogram/økonomiplan og årsbudsjett er offentlig når det oversendes til politisk behandling. Offentlig ettersyn i minst 14 dager. Samkommunestyret innstiller til kommunestyrene i deltakerkommunene. Budsjettinnstillingen skal være spesifisert på de respektive kommuner fordelt på de ulike fagområdene. Samkommunens årsbudsjett er endelig når deltakerkommunenes årsbudsjett er vedtatt, får så vidt gjelder tilskuddet til finansiering av samkommunen Administrasjonssjefens ansvar og oppgaver Administrasjonssjefen utarbeider forslag til handlingsprogram/økonomiplan og årsbudsjett. Årsbudsjettet er en bindende plan for samkommunens midler og anvendelsen av disse i budsjettåret. Samkommunestyrets prioriteringer samt de målsettinger og premisser som budsjettet bygger på, skal komme tydelig frem. Budsjettet skal framstilles i ett samlet dokument, hvor drifts og investeringsbudsjett fremgår. Driftsbudsjettet framstilles i nettorammer, mens investeringsbudsjettet framstilles i bruttorammer. I tillegg til dette skal budsjettdokumentet inneholde følgende oversikter: o Planlagt utvikling i resultatindikatorer av spesiell betydning o Planlagt utvikling i ulike strukturelle ressurser 5

62 Forslag til økonomireglement for Midtre Namdal samkommune o Planlagte investeringsprosjekter med finansiering og driftsvirkning o Utviklingen i rente og avdragsbelastningen o Utviklingen i langsiktig gjeld o Utviklingen i ulike fondsbeholdninger o Arbeidskapitalen/likviditetsutvikling o Utviklingen i garantiansvar o Tilskudd til/fra kommunale/interkommunale virksomheter som fører eget regnskap Til de enkelte bevilgninger som samkommunestyret vedtar skal det knyttes mål og premisser. Handlingsprogram/økonomiplan og årsbudsjett skal bygge på Midtre Namdal Samkommune sine strategiplaner, de forutsetninger og økonomiske anslag som fremgår av Kommuneproposisjon og Revidert nasjonalbudsjett som legges fram i mai hvert år. Videre skal det foretas en drøfting av den økonomiske handlefriheten de ulike år i planperioden. Handlingsprogram/økonomiplan og årsbudsjett skal forelegges rådmannsgruppen og eventuell disens skal synliggjøres i saksframlegget til samkommunestyret, jfr. samarbeidsavtalen 3-2. Administrasjonssjefens forslag forelegges ansattes organisasjoner til behandling i åpne møter. Vedtatt handlingsprogram/økonomiplan og årsbudsjett oversendes Fylkesmannen i Nord- Trøndelag Årsbudsjettet Krav til årsbudsjettet Årsbudsjettet er en realistisk og bindende plan for disponering av samkommunens forventa inntekter og utgifter i budsjettåret (kommunelovens 46) og en årsplan for investeringer og drift. Budsjettet/årsplanen skal bygge på vedtatt økonomiplan/felles handlingsprogram og strategiplaner for Midtre Namdal samkommune og være vedtatt av samkommunestyret og kommunestyret i deltakende kommuner før utgangen av året før budsjettåret. Driftsbudsjettet skal omfatte: Alle løpende inntekter og utbetalinger i året Avsetninger fra tidligere budsjettperioder som planlegges anvendt i årsbudsjettet Avsetninger av midler for anvendelse i senere budsjettår Avsetning til finansiering av investeringer i året Driftsbudsjettet må vise et driftsresultat som er stort nok til å dekke renter, avdrag og pålagte/vedtatte avsetninger. Det kan ikke budsjetteres med underskudd. Investeringsbudsjettet skal omfatte: Bruk av lånemidler Inntekter og innbetalinger knyttet til investeringsprosjekter Øvrige inntekter som ikke er løpende Bruk av avsetninger fra tidligere budsjettperioder som planlegges anvendt i årsbudsjettet Rammer for utlån Investeringsbudsjettet skal settes opp i balanse slik at alle utgifter, utbetalinger og avsetninger bevilgningsmessig er dekket inn. 6

63 Forslag til økonomireglement for Midtre Namdal samkommune Årsbudsjettet fremstilles i et samlet dokument som viser saksframstilling, hovedoversikter investering og drift og fordeling pr. fagområde. Dokumentet skal også vise en oversikt over fordeling pr. deltakende kommune i Midtre Namdal samkommune. Dokumentet skal inneholde en kolonne for administrasjonssjefens forslag, en kolonne for siste års reviderte budsjett, en kolonne for siste års opprinnelige budsjett og en kolonne for siste års avlagte regnskap Behandling av årsbudsjett Midtre Namdal samkommunestyre vedtar årsbudsjettet i november etter innstilling fra administrasjonssjefen. Midtre Namdal samkommunestyre innstiller til deltakerkommunene som vedtar det endelig budsjettet i desember. Midtre Namdal samkommunestyre avgjør de økonomiske rammer for samkommunens virksomhet, og ansvaret for samkommunens totale økonomi. Deres vedtak om årsbudsjett er bindende for underordnet organ. Midtre Namdal samkommunestyre vedtar årsbudsjettet pr. fagområde. Administrasjonssjefen har fullmakt til å fordele vedtatte rammer mellom enhetene innenfor hvert enkelt fagområde, tjenester og arter. Det utarbeides et detaljbudsjett etter Midtre Namdal samkommunes vedtatte kontoplan Budsjettområder Midtre Namdal samkommune har følgende kontoplan basert på Kostra rapporteringen: Kontoklasse Følgende kontoklasser gjelder: 0- Investeringsbudsjettet 1- Driftsbudsjett/-regnskap 2- Balanseregnskap Ansvar Ansvarsinndelingen skal følge organisasjonsinndelingen i Midtre Namdal samkommune. Følgende fagområder gjelder: (dvs det første siffer i ansvarskontostrengen) 8100 Momskomp 9000 Politisk 9100 Administrasjon 9110 Skatteoppkreveren 7