SAKSFREMLEGG. Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet. Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR LINJA&&&

Transkript

1 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/375-2 Arkiv: 232 &13 Saksbehandler: Ester Nilsen Sakstittel: HØRINGSBREV OM Å OVERFØRE SKATTEINNKREVINGEN FRA KOMMUNENE TIL STATEN. HØRINGSUTTALELSE FRA ALTA Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR LINJA&&& 1. Alta kommune er enig med Kommunens Sentralforbund at skatteoppkreverfunksjon må ses i sammenheng med kommunereformen og en helhetlig oppgavegjennomgang. 2. Alta kommune går i mot en statliggjøring av skatteoppkreverfunksjon i Norge på nåværende tidspunkt. ::: &&& Sett inn innstillingen over IKKE RØR LINJA&&&... &&& Sett inn saksopplysninger under IKKE RØR LINJA&&& Saksutredning: Vedlegg: Kommunenes Sentralforbunds høringsforslag av Finansdepartementets høringsbrev av Skattedirektoratets utredning av 24. november 2014 Bakgrunn: Regjeringen har satt i gang et arbeid med sikte på overføring av skatteoppkreverfunksjon til Skatteetaten. Regjeringen vil ta stilling til Skattedirektoratets konkrete forslag til organisering av skatteoppkreverfunksjon etter at høringen er gjennomført, herunder den regionale fordelingen og omfanget av satsingen på arbeidsgiverkontroll i kampen mot svart økonomi. Skattedirektoratets forslag følger føringene regjeringen har lagt for arbeidet, og rapporten danner et godt grunnlag for å arbeide videre med sikte på å overføre skatteoppkreverfunksjon til Skatteetaten for å få en bedre og mer effektiv skatte- og avgiftsforvaltning.

2 Tilsvarende forslag har blitt fremmet 4 ganger tidligere de siste 20 år. Først i St.prp. nr. 44 ( ), så i St.prp. nr. 41 ( ), dernest i forbindelse med Finansdepartementets oppgavefordelingsutvalgets utredning i Senest av Finansdepartementets Skatteoppkreverutvalg innstilling «Bedre skatteoppkreving» NOU Utgangspunktet for tidligere, og nåværende forslag/høring er innspill fra skattedirektoratet til Finansdepartementet. Ved alle anledninger har Stortinget konkludert med at kommunene fortsatt skal ha ansvaret for skatteinnkrevingen. Skattedirektoratet fikk 23. juni 2014 i oppdrag av Finansdepartementet å utrede hvordan skatteoppkrevingen (arbeidsgiverkontroll, innkreving og føring av skatteregnskapet) kan organiseres i skatteetaten for å oppnå en bedre og mer effektiv skatteoppkreving. Skattedirektoratets rapport ble oversendt Finansdepartementet 24. november Skattedirektoratets utredning er sammenfattet i et høringsbrev av 1.desember 2014 med høringsfrist 2. mars 2015 av Finansdepartementet. Saksutredning: Skattedirektoratets vurderingskriterier for utredningen er føringene i oppdragsbrevet og Retningslinjer for lokalisering av statlege arbeidsplasser og statleg tjenesteproduksjon(av ). Det er spesielt lagt vekt på en helhetlig skatte- og avgiftsforvaltning, redusert ressursbruk gjennom effektiv oppgaveløsning, videreføring av kompetanse i gode fagmiljøer og god regional fordeling av arbeidsplasser. Dagens organisering av Skatteoppkreverfunksjonen og skattedirektoratets forslag til omorganisering: Kommunal oppgave hvor kommunene har det administrative ansvaret. Skatteetaten har faglig oppfølging og styring. Antall skatteoppkreverkontor: 288 Antall ansatte: ca Skatteoppkreverens ansvarsområde: Skatteoppkreverne står for fellesinnkrevingen av de fleste direkte skattene som fastsettes av Skatteetaten på vegne av skattekreditorene (staten, fylkeskommunene og kommunene). I tillegg innkreving av forskuddstrekk, utleggstrekk og arbeidsgiveravgift fra arbeidsgivere. Arbeidsgiverkontrollen, oppfølging av oppgaveplikt og veiledning. Føring av skatteregnskapet Skatteoppkrevernes oppgaver og plikter i hjemlet i skattebetalingsloven med tilhørende forskrifter og instrukser.

3 Skattedirektoratets syn på dagens organisering: Dagens organisering av skatteoppkreverfunksjonen er ikke hensiktsmessig, verken faglig-, styrings- eller ressursmessig Over 60 pst. av skatteoppkreverkontorene benytter to eller færre årsverk på oppgaven. Stortinget tilslutning av kommuneproposisjon om at oppgaver som ikke skal la seg påvirke av lokalpolitiske forhold, og som derfor er kjennetegnet av standardisering, regelorientering og kontroll, bør i utgangspunktet være et statlig ansvar Skatteoppkrevernes innfordringsresultater er gode, men skyldes i hovedsak kravenes karakter, velfungerende IT-systemer og en forskuddsordning hvor arbeidsgiver gjennom skattetrekket i praksis er den viktigste «skatteoppkreveren» overfor lønnsmottaker og pensjonister. Skattedirektoratets forslag til organisering: Statlig oppgaveløsning med både administrativt og faglig ansvar vil medføre: Helhetlig skatte- og avgiftsforvaltning Redusert ressursbruk gjennom effektiv oppgaveløsning Videreføring av kompetanse i gode fagmiljøer God regional fordeling av arbeidsplasser Målsettingen oppnås ved: Reduksjon av dagens skatteoppkreverkontorer på 288 til 27. Fordelt på: Føring av skatteregnskapet: En enhet med landsdekkende ansvar. Arbeidsgiverkontroll: 22 fylkesvise enheter som samlokaliseres med dagens kontrollmiljø hos Skatteetaten. Innkreving: 19 fylkesvise enheter, hvorav 13 fylkesvise kontor har kun innkreving for lønnstakere og pensjonister. Hovedtyngden av oppfølging og innfordring på arbeidergivere og næringsdrivende legges til dagens 5 regionskontor i skatteetaten. Veiledning, informasjon og arkiv: inkluderes i nåværende enheter i Skatteetaten Forslaget vil medføre: Reduksjon av antall årsverk med 428. Kostandbesparing på om lag 370 mill. årlig, inkludert kontor- og IT-systemer. Mer effektiv oppgaveløsning Skattedirektoratets videre kommentar til statliggjøring av skatteoppkreverfunksjon: Regional fordeling av oppgavene grunnlag for å beholde kompetanse Skattedirektoratet har valgt modell for regional fordeling av oppgavene som gir ansatte i mange kommuner mulighet til å følge oppgavene over til skatteetaten. For å oppnå dette har det vært viktig å kunne bygge gode fagmiljø også utenfor de aller største byene. Gode fagmiljøer Dagens skatteoppkreverkontor har store variasjoner i størrelse og 60 prosent av kontorene benytter to eller færre årsverk på oppgavene totalt. I vårt forslag til organisering samler vi de ulike skatteoppkreveroppgavene i egne, større fagmiljøer. Større fagmiljøer tilrettelegger for redusert sårbarhet, kunnskapsdeling og kompetanseutvikling, økt likebehandling og mer attraktive arbeidsplasser, blant annet på grunn av muligheter for spesialisering og utvikling. Samlet sett mener vi dette vil innebære en økt rettsikkerhet for skatteytere, næringsdrivende og arbeidsgivere.

4 Felles fagsystemer: Samtlige skatteoppkreverkontor har siden 2009 benyttet skatteregnskap- og innfordringssystemet Sofie. Skattedirektoratet som systemeier har hele tiden hatt hovedansvaret for drift, opplæring, forvaltning og videreutvikling av Sofie. Mye av skatteregnskapet er automatisert, og innbetalingen av skatt- og avgiftskravene blir i stor grad betalt frivillig, håndterer Skattedirektoratet allerede de store prosessene og pengestrømmene. Når det gjelder arbeidsgiverkontrollsystemet KOSS, er også Skattedirektoratet systemeier med ansvar for drift, forvaltning og videreutvikling. Innretningen av fagsystemer gir oss gode forutsetninger for å overføre skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten. Effektivisering av skatteregnskapsføringen En enhet med landsdekkende ansvar for føring av skatteregnskapet. Effektivisering fra dagens 251 til 60 årsverk. Fordel: større fagmiljø, mindre sårbarhet og bedre forutsetning for å levere de samme tjenester til alle kommuner. Samordnet og mer effektiv innkreving Innkreving av skatt og avgift overfor næringsdrivende samles i regionale enheter. Det innebærer at næringsdrivende som skylder både skatt, arbeidsgiveravgift og merverdiavgift får én kreditor å forholde seg til. Innkrevingsarbeidet blir mer effektivt og enhetlig, ved at vi f.eks. kan få utlegg eller begjære konkurs for flere krav samtidig. Organisering av innkreving av personskatt lokaliseres i fylkesvise enheter. En slik organisering vi gi gode fagmiljø, samtidig som vi i stor grad er lokalisert i reiseavstand til tingrettene, slik at vi kan bruke rettslige virkemidler i innkrevingen. Forslår å redusere bemanningen fra dagens 639 til 453 årsverk. Styrking av arbeidsgiverkontrollen Skattedirektoratet foreslår at kontroll samles i egne større enheter og organiseres og lokaliseres sammen med Skatteetens kontrollmiljø. Vil gi gode fagmiljø plassert i områder som har størst konsentrasjon av arbeidsgivere. Vil styrke kontrollinnsatsen, samtidig som næringslivet bare får en kontrollaktør å forholde seg til. Foreslår å styrke bemanningen fra dagens 371 til 400 årsverk. Administrasjon, veiledning, arkiv, telefonmottak Forslår at dagens Skatteopplysning (skatteetatens telefontjeneste) og skatteetatens publikumsmottak får ansvaret for veiledning om hele skatte- og avgiftsområdet. Brukerne får ett kontaktpunkt for alle spørsmål knyttet til skatt, arbeidsgiveravgift og merverdiavgift, og det tilrettelegges for lik informasjon. Skatteetatens dokumentsenter vil håndtere all post, noe som vil gi brukerne en adresse for henvendelser om skatt og avgift. Forslår å bemanne dokumentsentrene med 15 årsverk og Skatteopplysningen og Publikumsveiledningen med 20 hver. En nedbemanning fra dagnes 150 til 55 årsverk. Samtidig må Skatteetaten øke bemanningen med 17 årsverk for forvaltning av administrative system og infrastruktur.

5 Skatteetaten har det faglige ansvaret for skatteoppkrevernes virksomhet og bruker 71 årsverk til styring og kontroll. Disse arbeidsoppgavene bortfaller i sin helhet. Samlet innsparing: lønnsutgifter: 300 millioner, kontor plasser- og systemkostnader: 70 millioner kroner. For Finnmark vil en omorganisering og statliggjøring medføre følgende: Nåsituasjon: Av 19 kommuner har 17 kommuner lokale skatteoppkreverkontor med ansvar for skatteregnskap, arbeidsgiverkontroll og innfordring av alle skattearter. Antall ansatte: 33.9 årsverk Skattedirektoratets forslag: 2 kontor med 30 årsverk som lokaliseres i Alta og Vadsø. Alta kommune: Nåsituasjon: ca. 8,3 årsverk som ivaretar skatteoppkreverfunksjon. Oppgavefordeling: regnskap: 0,8 innkreving: 2,8 arbeidsgiverkontroll: 3,5 veiledning: 0,4 administrasjon: 0,7. I 2014 har Alta solgt kontrolltjenester til 8 kommuner, og antall kontrollrapporter var 30 stk. Skattedirektoratets forslag: Antall årsverk: 15, fordelt på følgende oppgaver: Arbeidsgiverkontroll: 9 årsverk Innfordring på lønnstakere og pensjonister: 6 årsverk. Vadsø kommune: Nåsituasjon: 2,5 årsverk som ivaretar skatteoppkreverfunksjon i Vadsø og Nesseby. Skattedirektoratets forslag: Oppfølgingsteam for regnskapsenheten: 15 årsverk. Fortsatt kommunal oppgaveløsning: Den kommunale skatteoppkreverfunksjon er under utvikling og omstilling. Kommunene samarbeider i større grad om oppgaver for å få mer robuste fagmiljøer og bedre service til kundene. Med dagens felles skatteregnskap og innfordringssystem(sofie) kan skatteoppkreveren i en kommune få innsyn i regnskapet og saksbehandlingen i hvilken som helst annen kommune, og dermed bistå dersom det er nødvendig. I tillegg er det innført felles saksbehandlingssystem(koss) for arbeidsgiverkontroll med samme mulighet for innsyn og bistand. De kommunale skatteoppkreverne oppnår svært gode resultater både på innkreving og arbeidsgiverkontroll. Oppgavene utføres effektivt, tilpasset de ulike skatteyterne og baserer seg på god lokalkunnskap og kommunikasjon med kundene. Nærhet og dialog er viktige faktorer som forklarer det gode resultatet. Skatteregnskap:

6 Et spesielt regnskap som ikke kan sammenlignes med vanlig forretningsregnskap. Hovedtyngden av transaksjoner er skatteavregninger og endringsligninger hvor hver innbygger har sin reskontro. Dagens regnskap føres i hver kommune, og henvendelser fra publikum økes vesentlig i perioden juni til oktober når skatteavregningene kjøres. I Skattedirektoratets utredning vil man sentralisere regnskapet til ett landsdekkende kontor med ett oppfølgingsteam. Hovedkontoret er lagt til sentrale Østlandsområdet(Lillestrøm) da direktoratet etter eget utsagn er avhengig av å rekruttere kompetanse fra de kommunale skatteoppkreverkontorene. Å sentralisere skatteregnskapet til et kontor vil forringe servicen og rettsikkerheten til skatteyterne i resten av landet, spesielt i de kommuner hvor det ikke er tilstedeværelse av skattekontor. Innkreving, oppfølging og veiledning: Dagens desentraliserte skatteinnkreving fungerer svært godt. Resultatmessig ligger skatteoppkreverne i verdenstoppen. På sammenlignbare skattearter er de kommunale innkreverne mer effektive enn de statlige. Kommunens desentraliserte innkreving av arbeidsgiveravgift har et resultat på 99,8 %. Statens sentraliserte innkreving av merverdiavgift til 5 regionskontor har et resultat på 99,4 %. På oppdrag fra NKK har Oslo Economics analysert tallmateriale fra Finansdepartementet og beregnet konsekvensene av endret innfordringsprosent. Tallene viser at endringer i innkrevingsgrad på så lite som 0,05-0,15 prosentpoeng vil gjøre reformen ulønnsom for felleskapet, selv etter en eventuell betydelig bemanningsreduksjon. Flytter man derimot innkrevingen av merverdiavgift fra stat til kommune vil det ha en beregnet provenyeffekt (gevinst) på 830 millioner kroner under forutsetning at innfordringsprosenten økes med 0,4 prosentpoeng, og tilsvarer innkrevingsprosenten for arbeidsgiveravgift. Ved en eventuell tapsføring av krav må kommunene bære sin andel av tapet etter samme fordelingsnøkkel som legges til grunn for kommunens andel av inntektene. Arbeidsgiverkontroll, oppfølging og veiledning: Skatteoppkreverkontorene har et eget ansvar for gjennomføring av arbeidsgiverkontroll. På grunn av arbeidets kompleksitet og manglende kontinuitet i arbeidet (enkelt kommuner skal kun ha 2 kontroller i året i forhold til resultatkrav) har mange kommuner interkommunal arbeidsgiverkontroll, eller de kjøper tjenesten av større kontor. Det bør være et nært samarbeid mellom innfordring på arbeidsgivere og arbeidsgiverkontroll. Manglende terminoppgaver, samt manglende betaling av forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift fordrer at man handler raskt for å unngå tap. Skatteetaten har gjennomført en omorganisering/sentralisering av skattekontorene (tidligere ligningskontor) slik at i dag har de fleste kommuner ingen tilstedeværelse av skattekontor. Dersom skatteoppkreverkontorene skal sentraliseres fra dagens 288 kontor til 27 slik skattedirektoratets utredning anbefaler vil store deler av landet mangle tilstedeværelse av skattemyndigheter, noe som mest sannsynlig vil påvirke svart arbeid God rettsikkerhet: Ved en statliggjøring av skatteoppkreverfunksjon vil en og samme etat stå for både utskrivingen/fastsettelse og innkreving av skatt. Kommunalt ansvar for skatteinnkrevingen medfører

7 god rettsikkerhet for skatteyterne, blant annet ved at det er etablert et klart organisatorisk og ansvarsmessig skille mellom på den ene side fastsettelsen av skatten (ligningen) og på den annen side innkrevingen av skatten. Avstand mellom fastsettelse og innkreving av skatt er slått fast som et grunnleggende prinsipp i tidligere utredninger og Stortingsbehandlinger av skatteinnkrevingen. Statlige skattekontor og kommunale skatteoppkreverkontor, slik det er i dag, gir den beste rettsikkerhetens garanti. Lokalkunnskaper: Lokalkunnskap og nærhet til skyldnere er vesentlig for de gode resultatene. Spesielt viktig er lokalkunnskap og nærhet til arbeidsgivere og næringsdrivende. Arbeidsgivere på grunn av forskuddog utleggstrekk som de gjennomfører hos lønnstakere, og som skal betales, er av en vesentlig størrelse. I tillegg kommer arbeidsgiveravgiften. De fleste arbeidsgivere er organisert som aksjeselskap, når de får betalingsproblemer er veien til konkurs kort. Skatterestanser og andre krav må som oftest avskrives som tap, og kommunene må bære sin del av tapet som føres som fradrag i skatteinntektene. Lokalkunnskap og nærhet er også viktig i forhold til personlige næringsdrivende på grunn av faren for svart arbeid. Innfordring og oppfølging av arbeidsgivere og næringsdrivende er av skattedirektoratet tenkt underlagt skatteetatens 5 regionskontor som i dag innfordrer merverdiavgift. God brukerservice: Det er tidligere dokumentert at de kommunale skatteoppkreverkontorene utøver god brukerservice. Spesielt viktig i periodene når skatteavregningene kjøres, og ved innfordring. Det å kunne ha en personlig samtale med vanskeligstilte skatteytere, og næringsdrivere med likviditetsproblemer er av stor betydning. Etter at staten omorganiserte/sentraliserte skattekontorene mottar skatteoppkreverkontorene flere henvendelser fra publikum på fagområder som naturlig hører inn under skattekontorene. Kommunalt økonomisk selvstyre: Fortsatt kommunalt ansvar for skatteinnkrevingen bidrar til å opprettholde og bevare den kommunale økonomiske selvråderett og bevare kommunens sentrale rolle i lokalsamfunnet. Virkninger i forhold til innkreving av øvrige kommunale krav. Den kommunale skatteinnkrevingen bidrar til å skape et innfordrings- og kompetansemiljø i kommunene som gjør at kommunale krav og eiendomsskatt kan kreves inn raskt og effektivt.. Kommunereformen: Regjeringen presenterte i kommuneproposisjonen(prop.95 S) våren 2014 et opplegg for en kommunereform. En av målsettingene er: Større kommuner med bedre kapasitet og kompetanse. Større fagmiljø og bredde i kompetanse. Kommunene er pålagt en utredningsplikt i forhold til framtidig kommunestruktur. Kommunereformen regionale prosesser: Oppstart høsten 2014 og skal avsluttes ved utgangen av Alta kommune har forpliktet seg til å ta kontakt med nabokommunene. Pr. i dag er det dialog mellom Alta, Loppa, Kautokeino og Kvænangen.

8 I forhold til kommunereformen har Kommunenes Sentralforbund i en uttalelse av bemerket følgende, sitat «Landsstyret konstaterer at det fortsatt er uklart hvilke nye oppgaver storting og regjering eventuelt mener kommunene bør ta ansvar for i fremtiden, og at det varsles sak om dette til Stortinget våren Landsstyret støtter en helhetlig oppgavegjennomgang som inkluderer alle forvaltningsnivåer; stat, region/fylke og kommune. Landsstyret mener det er galt i en slik prosess å gjøre skatteinnkrevingen statlig. Skatteinnkrevingen i Norge er svært effektiv og det er vanskelig å se at en statliggjøring vil forbedre den. Landsstyret vil gjenta sitt krav om at oppgavegjennomgangen regjeringen har varslet, også inkluderer en vurdering av hvilke statlige oppgaver på sentralt eller regionalt nivå som kan overføres til dagens fylkeskommuner eller større folkevalgte regioner.» Prosessen med kommunereformen skal avsluttes Andre momenter: Oslo Economics har i sin rapport om mulige provenyeffekter ved flytting av skatteinnkrevingen foretatt en samlet vurdering hvor de sier følgende, sitat: «Uavhengig av hvilken endring i organiseringen som vurderes, ser vi at det er svært usikkert hvordan provenyeffekten slår ut. Dersom man med stor grad av sikkerhet skal kunne konkludere med at en endring av dagens skatteinnkreving vil gi økonomiske gevinster for det offentlige, vil det være nødvendig å ha et langt sikrere grunnlag enn det vi kan se foreligger i de gjennomførte utredninger. Dette er etter vårt syn et argument for å beholde dagens organisering.» Innen Skatteetaten forgår det store endringer/modernisering, både i forhold til E-dialog(elektronisk dialog) og beskatningsprosesser som gjør det naturlig å se på behovet for bemanning i fremtiden, både i Skatteetaten og hos Skatteoppkreveren. De ulike prosessene som er igangsatt i Skatteetaten skal ferdigstilles innen Danmark har gjennomført en lignende omorganisering hvor målsettingen var bl.a. effektivisering, herav reduksjon av antall ansatte og reduksjon av skatterestanser. Nedskjæringen i antall ansatte som ble gjort ved omorganiseringen i 2005 er blitt reversert de siste årene, og bemanningen er økt på grunn av restanseøkning fra 50,1 milliarder i 2006 til 81,8 milliarder i Konklusjon: Statliggjøring av skatteoppkreverfunksjon må ses i sammenheng med kommunereformen og en helhetlig oppgavegjennomgang for alle forvaltningsnivåer. Det foreligger mange usikkerhetens momenter i forhold til en eventuell provenyeffekt ved statliggjøring av skatteoppkreverfunksjon. Spesielt innenfor bemanningsbehovet i Skatteetaten ved en oppgaveoverføring. I tillegg faren for inntektstap ved sentralisering av oppfølging og innfordring av forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift. At Finansdepartementet i sitt høringsbrev som bygger på Skattedirektoratet utredning fremstiller statliggjøringen av skatteoppkreverfunksjon som kun positivt er naturlig, da dette er arbeidsoppgaver som skatteetaten gjerne vil ha hånd om.

9 Lokalkunnskaper og tilstedeværelse av skattemyndigheten, spesielt innenfor innfordring og kontroll av arbeidsgivere og næringsdrivende, minimaliserer tapsføringer av skatteinntekter, spesielt innenfor forskuddstrekk, og oppblomstring av svart arbeid.... &&& Sett inn saksopplysninger over IKKE RØR LINJA&&& Alta, Bjørn-Atle Hansen Rådmann Ester Nilsen Leder Skatt- og innfordringsavdeling