Må utsette milliardkjøp

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Må utsette milliardkjøp"

Transkript

1 Fotomontasje: ARNE FLAATEN ISSN Første fregatt på etterskudd side Dra til sjøs med KV Svalbard side Portrettet: Henrik Syse side Nr. 19/ oktober årgang Forsvarsbudsjettet 2004: Må utsette milliardkjøp side 2-3 Hæren må utsette innkjøpet av Soldat 2000-utstyr og panservogner. I tillegg vil regjeringen bruke mindre penger på internasjonale operasjoner. side 2-3

2 Arkivfoto: ARNE FLAATEN Må se langt etter En bekymret Sigurd Frisvold må innse at planlagte milliardinvesteringer blir utsatt, mens statssekretæren i Forsvarsdepartementet mener Forsvaret kan kalles en budsjettvinner. FORNØYD: Nå har vi hatt tre år på rad med budsjett på et historisk høyt nivå. Da må vi si oss fornøyde, fremholder Gunnar Heløe. Soldater håper fortsatt på løft 30 millioner kroner skal brukes til statusheving av verneplikten. Det utgjør tre kroner mer hver dag fra 1. juli i år, og tusen kroner mer i dimmepenger for de som slutter i Dette er en dråpe i havet. Det er likevel et positivt signal. Vi håper at det virkelige løftet kommer i langtidsmeldingen, sier landstillitsvalgt Stian Jenssen i Landssekretariatet for tillitsvalgte i Forsvaret. Mindre penger til internasjonale operasjoner og kutt i Hærens investeringer. Det er de mest konkrete konsekvensene av regjeringens forslag til forsvarsbudsjett for 2004, som inneholder en milliard kroner mindre enn mange hadde forventet. Vi er bekymret for hvordan dette går neste år, sier sjef for rådgiverkontoret i hærstaben, oberst Roy Abelsen. Dette må vente Ifølge forsvarsbudsjettet må disse prosjektene utsettes: Pansrede spesialkjøretøy/brukt materiell: Både de mekaniserte brigadene og Forsvarets innsatsstyrke Hær skal ha brukte spesialkjøretøyer. Hittil er 204 av 523 vogner anskaffet og av disse er 90 ferdig oppgradert. Prosjektet har en kostnadsramme på 1,1 milliarder kroner og 84 millioner kroner er budsjettert for Panserbekjempelse middels rekkevidde: Våpensystem som skal anskaffes innen Bare kontraktinngåelse mangler, kostnadsrammen er på 1,26 milliarder kroner, null kroner er satt av for Soldat 2000: Hver enkelt soldat i Hærens mobile struktur skal få bedre tilpasset personlig bekledning og utrustning. Kostnadsrammen er på 444 millioner kroner, med 31 millioner budsjettert for K2IS (kommando-, kontroll- og informasjonssystem): et materiellprogram som skal gi Hæren et taktisk system fra øverste til stridsteknisk nivå. Det foreligger foreløpig ingen kostnadsramme for K2IS. I tillegg er det satt av 700 millioner til internasjonale operasjoner, 300 millioner mindre enn i 2003-budsjettet. Gamle tall Jeg føler meg som en vinner, sa forsvarsminister Kristin Krohn Devold ved disse tider i fjor. Budsjettet var økt med en milliard kroner i forhold til 2002, og regjeringen hadde fått flertall for finansiering av Forsvarets langtidsplan i gjennomføringsproposisjonen. 118 milliarder kroner skulle Forsvaret få. Du forholder deg jo til gamle tall, sier Gunnar Heløe, statssekretær i Forsvarsdepartementet (FD), når vi spør ham hvorfor budsjettet inneholder en milliard mindre enn forventet. Forsvarsbudsjettet 2004 er på 29,4 milliarder kroner. Det er på papiret bare 300 millioner kroner mindre enn de 29,7 milliardene som ble lovet i gjennomføringsproposisjonen. Ifølge Forsvarsstaben vil imidlertid beløpet 29,7 milliarder kroner i 2002 tilsvare omtrent 31 milliarder i Når budsjettet for 2004 i tillegg er 300 millioner kroner lavere enn budsjettet for 2003, blir forsvarssjefen bekymret: Budsjettforslaget medfører at Forsvaret må skyve investeringer som samlet utgjør mer enn 1,1 milliarder kroner foran seg, investeringer som er nødvendige for den pågående modernisering, sier general Sigurd Frisvold i en pressemelding. «Ingen blir skadelidende.» Statssekretær Gunnar Heløe En vinner Ifølge statssekretær Gunnar Heløe går det ikke an å peke på en spesiell post som MÅ VENTE: Hver enkelt soldat i Hærens mobile struktur skulle få Soldat 2000-utstyr og dermed bedre beskyttelse, utholdenhet og mobilitet. Regjeringen foreslår i sitt budsjettforslag å utsette prosjektet. har slukt pengene Forsvaret kunne fått. Det handler om en helhetsvurdering i statsbudsjettet. Det vi må merke oss er at Forsvaret ikke har fått noe kutt. Sånn sett er Forsvaret en budsjettvinner, sier Heløe. Det passer jo dårlig med reaksjonene fra Forsvaret... Vi registrerer jo at forsvarssjefen ikke er fornøyd, men jeg er i tvil om det er konstruktivt å beklage seg. Nå har vi hatt tre år på rad med budsjett på samme nivå et historisk høyt nivå da må vi si oss fornøyde. Men Frisvold er ikke for- 2

3 Arkivfoto: ARNE FLAATEN Arkivfoto: ARNE FLAATEN milliardkjøp nøyd. Det er heller ikke sjefen for Forsvarsstaben, generalløytnant Svein Ivar Hansen, ei heller personellorganisasjonene i Forsvaret. Vi hadde noen forventninger ut i fra gjennomføringsproposisjonen som nå ikke oppfylles, og den utvikling vi skimter konturene av bekymrer meg. Særlig skadelidende blir Hæren. Investeringskutt i forhold til planen går ut over mobilitet, styrkeoppsett, ildkraft og beskyttelse, sier Hansen. Må utsette i Irak Oberst Roy Abelsen i hærstaben er særlig bekymret for utsettelsen av panservogn-oppgraderingen. Vi får nå problemer med å øke beskyttelsen for personell i internasjonale operasjoner. Soldater i Irak, for eksempel, ønsker bedre beskyttelse og det får vi ikke gjort noe med. Er soldatene i Irak dårlig beskyttet? Risikonivået er akseptabelt, men vi ønsker som sagt å gjøre det beste vi kan. Abelsen understreker også at å holde prosjektene gående i lenger tid, gjør at totalkostnaden øker. Vi må jo fortsatt lønne personell knyttet til prosjektene, sier han. Hærens omfang Statssekretær Heløe benekter at Hæren blir skadelidende som følge av regjeringens budsjettforslag. Ingen blir skadelidende. Forsvarsdepartementet gjør nå noen grep for å sikre seg mot feilinvesteringer. Derfor fremskynder vi neste langtidsperiode og får en overlapping i I forbindelse med denne langtidsplanleggingen vurderer vi noen prosjekter, og disse er knyttet til hvilket omfang Hæren skal ha. Det er ingen vits å investere i volum som blir feil, derfor skyver vi disse prosjektene og betalingene fremover, sier Heløe. Stabssjef Hansen kommenterer: En ting er at vi får en mindre hær, en annen ting er å få den i stand til å fungere optimalt. For at dette skal skje, trenger vi stabilitet i investeringene, sier Hansen. I utlandet Kuttet i pengene til internasjonal innsats forklares i hovedsak med nedtrapping i Kosovo. Samtidig er det åpnet for en løpende vurdering av situasjonen, noe som betyr at det kan fylles på med mer hvis det skulle være nødvendig. 700 millioner er nok. Vi må prioritere ganske hardt «Særlig skadelidende blir Hæren.» hva vi deltar med og hvor vi deltar. Nå er jo rekrutteringen annerledes og derfor ser regnestykkene annerledes ut. De fleste som er ute nå er personell som likevel jobber i Forsvaret og skulle hatt lønn uansett. Det som betales gjennom bevilgninger til norske styrker i utlandet, er ekstrakostnaden ved å ha personell ute. Stabssjef Svein Ivar Hansen Pengekampen Høyre viser med dette budsjettforslaget at de ikke holder avtaler, sier Marit Nybakk (Arbeiderpartiet), leder av Stortingets forsvarskomité. Regjeringen og Arbeiderpartiet ble enige om en langtidsplan for perioden 2002 til Denne følges ikke opp. Budsjettforslaget bærer preg av at det er en slags mellomstasjon før langtidsproposisjonen. Vi tar det til etterretning, og ser at vi kan plukke dette opp igjen, sier Nybakk, som er fornøyd med at det foreslås å gjenoppta det militære nærværet på Oscarsborg festning. Fremskrittspartiets Per Ove Width er direkte oppgitt over det han kaller «de stadige forsakelser Forsvaret utsettes for». Dette må være et slag i ansiktet for Forsvarets ansatte, sier Width, som synes det er helt uforståelig at planene for nybygget ved Akershus festning ikke skrinlegges. Nå må vi få svelget dette, og gå litt mer inn i det. Men vi vil snarest få til et forslag om å få stoppet utbyggingen. Stortinget skal ha ferdigbehandlet statsbudsjettet innen jul. Eva Høydalsvik Elling Svela Aslân W.A. Farshchian SKUFFET: Investeringene som skyves er nødvendige for moderniseringen av Forsvaret, sier forsvarssjef Sigurd Frisvold. 3

4 kommentar Utfordringene er annerledes «Både forsvarssjef og statsråd bør gripe utfordringen.» Sjefredaktør Redaktør Redaksjonssjefer Medlem av European Military Press Association Norge er blant de beste i klassen når Nato-landene tester sin reelle forsvarsevne. Det var ifølge Aftenposten budskapet etter forsvarsministermøtet i alliansen som ble holdt i Colorado Springs i USA denne måneden. Forsvarsminister Kristin Krohn Devold sier at Norge er kommet langt når det gjelder Natos hovedmål om å bygge opp flyttbare styrker som kan reagere raskt, gjennomføre fornuftige operasjoner og klare en langvarig tilstedeværelse. Nato Response Force skal være fullt operativ i Møtet ble innledet med øvelsen «Dynamic Response 2007», et krisestyringsseminar der den norsk brigaderen Bjørn Kristiansen (bildet) hadde en sentral rolle. Også i andre sammenhenger er Norge blitt lagt merke til internasjonalt, og endringene som gjøres i det norske forsvaret har fått positiv omtale i Nato. Interessen for Norge er stor. Det har flere av oss merket når vi har truffet kolleger fra andre land, både i og utenfor alliansen. Tor Eigil Stordahl Erling Eikli Eva Høydalsvik Oslo Torbjørn Løvland Bardufoss Kontrasten til deler av forsvarsdebatten her hjemme er slående: Er Forsvaret bedre enn før, eller er sannheten at vi ikke lenger kan forsvare oss? Dette spriket i oppfatninger ble illustrert i to artikler i forrige utgave av Forsvarets Forum. Vi er ikke i stand til å forsvare oss med det opplegget vi har i dag, sa presidenten i Norges Forsvarsforening, Håkon Randal. Forsvaret er blitt bedre de siste årene, uttalte forsvarssjefen, general Sigurd Frisvold, i et intervju på motstående side. En undersøkelse MMI gjorde blant Forsvarets eget personell i vår, viste at 51 prosent mener det norske forsvaret er «dårlig rustet» i tilfelle krig, 40 prosent «middels rustet» og 2 prosent «godt rustet». Samme spørsmål ble stilt i en tilsvarende undersøkelse i Den gangen var svarene mer oppløftende, men det var under den kalde krigen. En slik undersøkelse har begrenset verdi, men den sier kanskje likevel litt om de holdningene som folk har til Forsvaret. Jeg kunne ønsket meg at aktive forsvarsvenner i større grad tok inn over seg at den kalde krigen er slutt, og at utfordringene faktisk er annerledes i dag. Presidenten i Norges Forsvarsforening etterlyser en grunnleggende gjennomgang fra forsvarsledelsen om hva slags forsvar vi har og hvorfor. Både forsvarssjef og statsråd bør gripe utfordringen. Forsvarssjefens militærfaglige utredning, som legges fram i desember, gir svar på slike spørsmål og burde være et godt utgangspunkt for en konstruktiv dialog om hva slags forsvar Norge trenger. Tor Eigil Stordahl Forsvarets FORUM er utgitt på oppdrag fra Forsvarsdepartementet. Forsvarets FORUM er organ for alle med tilknytning til Forsvaret. Bladet har som oppgave å formidle informasjon og debatt. Redaksjonen har en fri og uavhengig stilling i henhold til Redaktørplakaten. Forsvarets FORUM ønsker å rette seg etter regler for god presseskikk slik disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale i bladet oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Det er også anledning til å reise klage for Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt 14, 0158 Oslo, tlf år Vatneleiren utenfor Sandnes får landets fineste kaserne. Alle soldatene er forlagt på firemannsrom, og bare ved å nevne en liten ting som nattlamper over hver køye, får en et lite inntrykk av standarden. «Jeg ligger i baugen og ser på hvalene. Kapteinen sier forresten at det ikke er hval, men noe sjøfolkene kaller delfiner men fisken har iallfall høl i bakhue sånn som hvalen på fotografiet hjemme», skriver Kjell Aukrust i et reisebrev fra Middelhavet. år Departementet har ennå ikke gått til det skritt å foreslå kvinner også i stridende stillinger. Heretter skal det imidlertid bli adgang for kvinner til å gjøre førstegangstjeneste sammen med menn, hvis Stortinget gir sitt samtykke. Over mann har de to siste månedene deltatt i to større øvelser, «Bold Bird» og «Barfrost», henholdsvis på Senja og i Fredrikstad. I tillegg har en mindre øvelse gått av stabelen i Sogndal. TRYKK: AKTIETRYKKERIET AS - OSLO FAKSIMILE: Mannskapsavisa 19. oktober FAKSIMILE: Forsvarets Forum 17. oktober 1983.

5 innspill Få grønne menn Menn under 30 år er de dårligste til å spise frukt og grønt. Direktør i Sosial- og helsedirektoratet Bjørn-Inge Larsen, til Ringerikes Blad. Fis i skogen I tillegg flyter det av fispatroner og annet rusk og rask. Steinar Strand, hytteeier i øvingsfeltet i Kirkenes, til Sør-Varanger Avis. Sci-fi En verden uten krig er urealistisk. Forsvarskomiteens Åse Wisløff Nilssen (Kristelig Folkeparti), til Vårt Land. Hvil og hvil Hold et øye med han der, han kommer til å falle så snart han avfyrer et skudd. Den amerikanske drillsersjanten Albert Bennett, som skal lære opp afghanske soldater i Kabul, ifølge Aftenposten. Mindreverdighetskompleks? De skal sove på åttemannsrom, spise sammen, stå i kø og gjerne bli kommandert rundt av folk som er mindre enn seg. Madla-prest Ingeborg Erikstein Krager forklarer Stavanger Aftenblad hvorfor overgangen til Forsvaret kan være tøff for rekruttene. Ny giv for gammel GIHV Det skal bli sabla ok å få styre sin egen tid. Pensjonert generalinspektør for Heimevernet, Odd Frøise Tangen, til Avisa Valdres. Widhtig Nei, vi kan ikke slå sammen alle forsvarsgrenene og gi soldatene rosa uniformer. Forsvarskomiteens Per Ove Width (Fremskrittspartiet), ifølge Gjengangeren. Enten eller Da får de heller ta seg en brødskive med Nugatti. Menig Kristian Ackenhaussen i garden om soldater som ikke vil ha fisk, til Dagbladet Omstilling, heter det I den forbindelse vil jeg presisere at Forsvaret ikke vil bli rasert. Brigader Øyvind K. Strandman, sjef for omstillingsprogrammet Argus, ifølge Gudbrandsdølen Dagningen. Muskelmann Jeg er en sterk europeer og en overbevist atlantist. Jaap de Hoop Scheffer forteller Dagbladet hvordan han som ny generalsekretær i Nato skal reparere forholdet til USA. Som man roper får man svar Jeg viser til deres artikkel i Forsvarets Forum nummer 18/2003. Spørsmålet som ble stilt, var: «I tilfelle krig, mener du det norske Forsvaret er godt, middels eller dårlig rustet?». Jeg vet ikke om det var Forsvarets Forum eller MMI som formulerte spørsmålet det kunne forresten være ok å få vite. Hva skal en svare på et slikt spørsmål da, tenkte jeg? Tja... Av og til må en forenkle for å forstå. Derfor omformulerte jeg problemstillingen til en analog og noe mer nærliggende versjon (jeg er jo gammel brannmann): «I tilfelle brann, mener du brannvesenet i din kommune er godt, middels eller dårlig rustet?» Tja... Var det noe bedre spørsmål, da..? Det er en del faktorer jeg må vite mer om. Jeg har jo ikke vært innom brannstasjonen på ti år nå. Derfor stilte jeg meg følgende delspørsmål: 1. Hvor brenner det hva er kjøreavstanden, fremkommeligheten, etc? 2. Brenner det i et enkelt trehus eller i en hel by (det er jo viktig å vite hva en skal bekjempe!)? 3. Hva slags materiell er det brannvesenet egentlig rår over nå? 4. Hvor stor er vaktstyrken og hvor kompetent er en eventuell reservestyrke (hvis det er noe igjen av den)? 5. Har brannvesenets personell i dag skikkelig utdanning, erfaring, utholdenhet m.m. i å slukke eksplosive bybranner? Jeg visste imidlertid at den brannstasjonen jeg en gang tilhørte ikke lenger skulle slukke alle typer branner. En ny interkommunal avtale hadde delt ansvaret. Nabokommunen skulle ta seg av «kjemikaliebranner» pluss noen andre «høyeksplosive branner» i vår kommune. Min gamle stasjon skulle være spesialister på skog- og gressbranner i begge kommunene. Jeg håpet at de holdt greie på hvem som skulle gjøre hva, men var ikke sikker på det, nei! Før jeg avga svaret tenkte jeg litt mer på utviklingen de siste ti årene. Dårlig kommuneøkonomi og alle nedskjæringer som hadde vært gjort. Nei, det var ikke som i gamle dager. Vel, jeg kunne håpe på at mitt svar, som nå stod klart for meg: «dårlig rustet», ville føre til at noe våknet. Derfor svarte jeg slik. Men jeg kunne ikke frigjøre meg fra det opprinnelige spørsmålet det var jo definitivt interessant og meget viktig. Det var da jeg kom på ordtaket «som man roper i skogen, får man svar». Kunne det brukes for å beskrive mitt egentlige dilemma her? Ragnar Gulowsen Major (R) Norge dårlig rustet for krig? Forsvarets Forum nummer 18/2003 brakte et oppslag om hva norske militære mener om Forsvarets evne til å møte en krig. Oppslaget var basert på en meningsmåling med følgende spørsmål: «I tilfelle krig, mener du det norske forsvaret er godt, middels eller dårlig rustet?» Mange har svart at de tror Forsvaret ville vært dårlig rustet. Man kan anta at de som har svart slik, har lagt til grunn at spørsmålet dreide seg om en situasjon hvor Norge alene blir tvunget til å krige mot en sterk fiende, altså en form for «9. aprilsituasjon». Dette reiser en rekke metodiske problemstillinger, som både Forsvarets Forum og meningsmålingsinstituttet (MMI) burde ta inn over seg. Etter at Norge meldte seg inn i Nato, er «9. april-situasjoner» blitt nærmest utenkelige; siden 1949 forutsettes det ikke at det norske forsvaret alene skal kunne krige mot en invaderende militærmakt. Et spørsmål om hvor godt Forsvaret (alene) er rustet til å møte en krig, er således ganske uinteressant i utgangspunktet. Hvis man likevel finner det interessant, vil svaret selvfølgelig avhenge av hvem man antar angriperen er. Tenker man på Færøyene, vil vel de fleste svare at Forsvaret er godt rustet. Er Danmark den tenkte fienden, er det sannsynlig «Et spørsmål om hvor godt Forsvaret (alene) er rustet til å møte en krig, er således ganske uinteressant.» at de fleste ville svare at Norge er rimelig godt rustet. Antar man at Russland skulle sette i gang et krigseventyr i vårt område med det første, ville vel de fleste mene at Norge står bedre rustet nå enn under den kalde krigen. Legger man imidlertid som premiss at det er USA som er angriperen, ville de samme være enige om at Forsvaret ville ha tapt så å si over natten. Mitt forslag til Forsvarets Forum og MMI er på denne bakgrunn at de ved neste korsvei stiller følgende spørsmål til norske militære: «I tilfelle et land utenfor Nato skulle forsøke å angripe Norge, mener du Nato og det norske forsvaret er godt, middels eller dårlig rustet til å møte en slik situasjon?» Kanskje ville svarene antydet at Norges forsvarsmessige stilling i forhold til tradisjonelle trusler er bedre nå enn kanskje noen gang før i norsk historie. Håkon Haugtomt Forhenværende vernepliktig lege 5

6 Foto: TORGEIR HAUGAARD/FMS Et splittet forsvar Leser med stor interesse artiklene med henholdsvis Peter A. Moe (s.7), Håkon Randal (s.8) og general Sigurd Frisvold (s.9) i Forsvarets Forum 18/2003. Det som intuitivt slår meg, er at det hersker en temmelig stor uenighet innad i Forsvaret, og i den øvrige befolkning, i forhold til spørsmålet om vi i dag har et troverdig forsvar eller ei. Det som synes klart er at splittelsen i offiserskorpset er stor. General Sigurd Frisvold har følgende utspill: «Forsvaret er blitt bedre de siste årene. Vi har ikke nådd godt nok frem dersom folk mener at vi er dårligere rustet enn før». Jeg synes dette er en besynderlig uttalelse fra en øverste leder av Forsvaret, når man ser på de tall som er fremkommet. 58 prosent av yrkesoffiserene, 57 prosent av reserveoffiserene og 52 prosent av de vernepliktige osv., mener faktisk at vi ikke har et bedre forsvar i dag. Kan budskapet ha nådd så til de grader dårlig fram, særlig hos de tjenestemenn som har sitt daglige virke i Forsvaret? I så fall, hva skyldes dette? En organisasjon som er blitt så mye bedre som general Frisvold antyder at den er blitt fra 1999 og fram til i dag, kan da ikke ha et så splittet syn på et sentralt spørsmål? Det skulle derfor være interessant å høre general Frisvold sine synspunkter på nettopp dette. John Ivar Langerud Løytnant (R) Oslo Norsk luftvern mot utradering? Forberedelsene til Forsvarets innsatsstyrke - luft/luftvern går for fullt. 1. august 2004 skal styrken stilles til disposisjon for Nato, og vi jobber knallhardt med å sette opp styrken og å øve den slik at den blir i stand til å løse de oppdrag den måtte få. I tillegg må vi i luftvernet som andre ta inn over oss de signalene vi får fra prosessen med forsvarssjefens militærfaglige utredning (MFU). Norge har utviklet «verdens beste bakkebaserte luftforsvar». Svært mange nasjoner ser til oss når de skal velge fremtidige luftvernsystemer, og til og med USA har utviklet egne konsepter basert på den norske løsningen. I mange Nato-fora de siste ti årene er jeg og andre ofte blitt spurt om når det norske luftvernet blir klart til å kunne settes inn som en styrke utenfor landets grenser. Og nå nærmer vi oss samtidig som MFU-prosessen truer med å utradere den norske luftvernkompetansen. Norsk luftvern har en rekke unike egenskaper som er svært ettertraktet i Nato. Vi har en utrolig stor ildkraft innenfor vårt virkningsområde: vi kan integreres med hvem som helst, vi kan dele opp eller sette sammen styrken tilpasset oppdraget, vi kan løse alle typer oppdrag fra ren luftovervåkning via objekt- og områdeforsvar til å gi luftdekning for mobile hærstyrker, vi har effekt mot all kjent lufttrussel med unntak av enkelte TBM-er noe vi faktisk nå jobber med å utvikle. Og disse kvalitetene har vi ikke utviklet for at vi skal fremstå som flinke i «Natoklassen» det har vi gjort fordi vi har vurdert det som avgjørende viktig for vår egen sikkerhet. Forsvarets forskningsinstitutt har i år utarbeidet en rapport der de blant annet redegjør for fremtidens lufttrussel. En av konklusjonene er at det KUN er luftvernet som kan utvikles til å møte hele spekteret av trusler. Forsvarssjefen og forsvarsministeren har gjentatte ganger pekt på at det er viktig for Norge at vi har «kjernekvaliteter» og «attraktiv kompetanse». Og om ikke dagens norske luftvern fremstår som nettopp det hvilke strukturelementer gjør det da? Vi har i dag et luftvernmiljø som er i stand til å ivareta både den luftvernfaglige arven og å drive luftvernfaglig utvikling. Gjennom utallige reduksjoner de siste 15 år har vi imidlertid nådd et strukturnivå som er helt på grensen for å greie å opprettholde dagens høye faglige nivå. Med ønske om fortsatt godt arbeide med MFU, «MFU-prosessen truer med å utradere den norske luftvernkompetansen.» Ole-A. Fauske Oberstløytnant Sjef LVABN Bodø Innlegget er forkortet. Red. NØDVENDIGE: De norske SeaKing-helikoptrene har reddet liv og hjulpet mennesker i nød i over 30 år. En hån mot mennesker i nød De norske redningshelikoptrene, med sine dyktige besetninger, har reddet liv og hjulpet mennesker i nød i over 30 år. Forsvaret har drevet tjenesten og skapt trygghet for fiskeri, skipsfart, kyst- og innlandsbefolkning. I mange år er det blitt jobbet for å finne en verdig avløser til SeaKing-helikoptrene, som startet sitt redningsarbeid i Norge i Forsvaret har valgt å kjøpe 14 helikoptre av typen NH90. Det er på tide at Justisdepartementet også bestemmer seg, da opsjon på de ti neste på de samme betingelser går ut om noen få måneder. En ny prosess vil resultere i en forsinkelse på minst ett til to år, men Norge trenger nye helikoptre nå! NH90 er det mest moderne av de vurderte helikoptrene. NH90 er billigst i innkjøp, har de laveste levetidskostnadene og man får redusert kostnadene ytterligere ved at Norge har 24 helikoptre av samme type. Et utvalg på sytten alle menn nedsatt av regjeringen, mener likevel at man skal sette i gang forhandlinger med andre leverandører, og dermed kaste bort tid og penger. Forsvar er en del av en forsvarsmekanisme i hvert land. Forsvar behøver ikke alltid være voldelig, og kan være en flott oppvisning til barn og voksne. Det var utrolige fremvisninger av de store krigsmaskinene. Å sitte inni en tanks og få vite hvordan den ser ut inni er morsomt for barn. Å sitte inni er morsomt, men alle har nok ikke kjørt en. Dersom opsjonen benyttes, vil nye helikoptre kunne fly fra Benyttes den ikke, vil anskaffelseskostnadene gå opp, vedlikeholdskostnadene på dagens SeaKing vil øke ytterligere, og selve prosessen vil kreve omfattende ressurser til et arbeid som i prinsippet allerede er gjennomført. Dagens opsjon på NH90- helikoptre innebærer at leverandøren forplikter seg til hundre prosent gjenkjøp. Dette betyr kontrakter til det norske næringsliv. Forkastes denne opsjonen, taper norsk næringsliv kontrakter for mer enn to milliarder kroner. En ny anskaffelsesprosess med Justisdepartementet som forhandler, vil ikke kunne utløse noen gjenkjøpsavtaler. I dagens situasjon burde valget være enkelt for justisminister Odd Einar Dørum og regjeringen. «Ja til opsjonen» betyr «Ja til to milliarder kroner til norsk næringsliv» og et «Ja til å trygge norske arbeidsplasser». Kjøp nye redningshelikoptre nå! Noe annet ville være å håne norsk næringsliv og mennesker i nød. Anne Helen Rui Stortingsrepresentant Arbeiderpartiet Innlegget er forkortet. Red. Visning av forsvar en 11-årig jentes inntrykk av Forsvarsutstillingen på Hellerud Man kan også sitte i fly og biler og helikoptre. Å fly et jagerfly er en herlig opplevelse, unntatt når man kunne komme i uhell og krasje. Men man bør prøve seg i en flysimulator. Mange voksne og barn stod i kø for å prøve flysimulatoren og fly over landskapet og bombe fienden. Suniva Eik-Boysen (11) Levre skole 6

7 Foto: ARNE FLAATEN Forsvarsbyggs første leveår FULLT AV FEIL Forsvarsbygg er to ganger dømt for å ha brutt reglene for anskaffelser, og må tåle flengende kritikk fra Riksrevisjonen. Direktøren skylder på kronglete regelverk og uvante rutiner. Klagenemnda for offentlige anskaffelser har to ganger dømt Forsvarsbygg for å ha arrangert konkurranse mellom leverandører på falskt grunnlag. Regelverket om anskaffelser er noe av det viktigste som finnes i offentlig sektor. Det er særdeles ugreit å heve seg over loven, og fiktive konkurranser er et meget alvorlig lovbrudd, sier Robert Myhre, sekretariatsleder i klagenemnda. Man må arrangere konkurranser over visse beløpsgrenser. Det finnes tilfeller hvor konkurransen blir mindre reell, erkjenner administrerende direktør Helge Rohn i Forsvarsbygg. Halv milliard minus Dette gjelder kanskje spesielt ved enkelte kjøp av konsulenttjenester, hvor vi kjenner et av firmaene godt gjennom tidligere kontrakter, vet at de er gode og kjenner oss inngående. Da blir valget av en annen leverandør mer usikkert, ofte dyrere. Jeg er brennende opptatt av å bruke skattepengene riktig, sier Rohn, som nå satser beinhardt på opplæring av personell i lover og regler rundt regnskap og anskaffelser. Gjentatte brudd på regelverket om anskaffelser, rot i regnskapet, brudd på arbeidsmiljøloven, brudd på reglene om anbudskonkurranser, mangelfull opplæring av personell dette er bare noe av det Riksrevisjonen fant kritikkverdig i gjennomgangen av Forsvarsbyggs første leveår, Dette året gikk Forsvarsbygg 556 millioner kroner i underskudd. Vi overtok eiendommer for 34 milliarder kroner, og et nettverk med over 3000 leverandører. Systemer, rutiner og opplæring knyttet til anskaffelser var ikke på plass, og nytt regelverk økte opplæringsbehovet. Det var umulig ikke å få igangsettingsproblemer, mener Helge Rohn i Forsvarsbygg. Lover skjerping Selv om det ble avdekket brudd på regelverket om «Det er lov å gjøre feil, men ikke å gjenta dem.» Helge Rohn, Forsvarsbygg FORMELLE FEIL: Forsvarsbygg, som gikk en halv milliard i underskudd i fjor, får kritikk for å ha hevet seg over regelverket om anskaffelser. Direktør Helge Rohn lover forbedring. anskaffelser ved alle avdelingene Riksrevisjonen kontrollerte, mener Rohn at de 3,3 milliardene Forsvarsbygg brukte på innkjøp i fjor, ble brukt godt. Norge er rikt på forskrifter og regler, og de produksjonskravene vi stilles overfor gjør det ikke mulig for oss å etablere alle rutiner og lære opp alle ledd før vi setter i gang. Handlekraft kreves, og vi ville lammes om målet bare var å følge alle regler, fremfor å anvende skattepengene godt. Det er lov å gjøre feil, men ikke å gjenta dem, sier Rohn, som lover å redusere antallet avvik fra reglene betraktelig i løpet av Vi tar intenst sikte på å bli formelt bedre, sier Rohn. Erik Skjerve FORSVARSBYGG Har i dag 1576 årsverk, men dette skal reduseres med flere hundre. Bygger for 200 millioner kroner i måneden. Omsetter for om lag ti milliarder i året. Hadde for 2002 et årsresultat på minus 556 millioner. Forvalter seks millioner kvadratmeter bygningsareal og 15 millioner kvadratmeter veier og plasser for Forsvaret. Kilde: Forsvarsbygg Sjefer må gi tilbake overtidslønn Forsvarsstaben har gått til aksjon mot et titall ledere som har fått utbetalt ulovlig overtid. Enkelte av dem må betale tilbake flere tusen kroner de mottok i Ledere som har fått utbetalt overtid på feil grunnlag må betale tilbake til Forsvaret. I tillegg er det gitt «tilrettevisninger overfor ansvarlig sivilt og militært personell», ifølge en melding fra Forsvarsstaben (FST). Det er reagert mot dem som har fått overtid utover det vernebestemmelsene godtar. I tillegg er det reagert overfor ansvarlige sjefer som har latt dette skje, forteller talsmann Per Høiby i FST. Han må medgi at reaksjonene ikke er spesielt strenge. På godt norsk er vel dette å si «Fy, ikke gjør det igjen!», sier kommandørkaptein Høiby. I hovedtariffavtalen for ansatte i Forsvaret heter det at ledere som hovedregel ikke skal få utbetalt overtid. Men Riksrevisjonen avdekket at omtrent 900 personer i ledende stillinger ble registrert med overtid i Av disse hadde 32 personer fått utbetalt overtid for flere enn de 300 timene hovedtariffavtalen godtar som individuelle unntak fra hovedregelen. Erik Skjerve FAKSIMILE: Forsvarets Forum nummer 13, 9. juli

8 Foto: TELEMARK ENGINEER SQUADRON FRYKTER URAN: Utarmet uran brukes for å lage panserbrytende ammunisjon, men ingen kjenner konsekvensene av å få stoffet i kroppen ved innånding eller via mat/drikke. Her fra en norsk kontroll av flere stridsvognvrak i Irak. Soldater i Irak uran-testes Norske soldater i Irak skal testes for uran når de kommer hjem. Dag Hjelle ved Militærmedisinsk utdannings- og kompetansesenter tror utarmet uran ble brukt under krigen. Utarmet uran er et gunstig og billig materiale for å lage ammunisjon med panserbrytende effekt, forklarer brigader Hjelle, lege og sjef for medisinsk avdeling ved Militærmedisinsk utdannings- og kompetansesenter (Muks). Derfor vil jeg tro det er blitt brukt under krigen i Irak, sier Hjelle. Usikker test Hjelle forteller at testen først og fremst skal berolige bekymrede norske soldater. Deres britiske kolleger blir nemlig urantestet, og da mener Hjelle nordmennene også bør få tilbud om test. Gjennomføringen skal Forsvarets innsatsstyrke - Hær ha ansvaret for. Han innrømmer at fordi soldatene ikke ble testet før avreise, kan man ikke si noe om hvor mye uran som blir tatt opp i soldatenes kropper. Vi ønsker å gjøre dette for ikke å gjøre forskjell på soldater i samme styrke. Vi må se på disse testene som en monitorering. Hvis en soldat kommer opp mot grenseverdiene, må vi se på hva vedkommende har vært eksponert for. Andre utfordringer Både Hjelle og lege Rune Kaldestad i Irak mener varme og hygiene er større utfordringer enn utarmet uran. Det har ikke vært noe snakk om disse farene. Utfordringene er heller mage- og tarmplager når vi bor så tett, og at det er så varmt. Vi har både vernedrakt, vernemaske med flere filtre og verneduk med oss når vi er ute på oppdrag, sier major Kaldestad. Legen forteller også at de norske soldatene er utstyrt med strålemålere som måler radioaktiv stråling. I tillegg er det forbudt å gå nærmere enn femti meter fra stridsvognvrak. De eneste som får nærme seg mulige radioaktive kilder er ekspertene på atom-, biologisk og kjemisk krigføring (ABC). Vi bruker full drakt ved søk av radioaktive kilder, som det er ganske mange av på avveie. Vi har regler for å unngå potensielle radioaktive kilder i tjenesten, og jeg vet ikke om noen av oss ser på dette som en aktuell trussel, forteller ABC-lagfører og løytnant Anders Weel. Vet lite Brigader Hjelle forteller at man ikke kjenner alle konsekvensene av å få utarmet uran inn i kroppen. Man vet at store mengder uran kan gi nyreskader. I tillegg utstråles radioaktivitet, men partiklene er ikke farlige før uranen kommer inn i kroppen ved å puste, spise eller drikke forurenset støv. Da går uranet inn i blodbanen og lagres i beinvevet, hvor det etter noe tid skilles ut igjen. Vi vet lite om konsekvensene av dette, sier Hjelle, og forteller at amerikanske soldater som deltok i Gulfkrigen i 1991 ennå har deler av utarmet uran i kroppen uten at dette har hatt direkte konsekvenser for dem. Erik Skjerve 8

9 Foto: ARNE FLAATEN Foto: ASLÂN W. A. FARSHCHIAN Foto: ARNE FLAATEN Klar ferdig Golf! Lønn og regnskap i startgropa NYHETER HVER DAG Hoppet i havet for en god sak GSV-soldatene var ikke tunge å be da NRK ville lage reportasje i forbindelse med TV-aksjonen. De hoppet like gjerne i kalde Barentshavet for en god sak. - Vi har noen spreke opptak fra Grense Jakobselv, hvor jeg peset noen grensejegere litt, humrer NRKs programleder Håkon Haugsbø Helseundersøkelsen forsinket Sjøforsvarets store undersøkelse av arbeidsmiljøet er noe forsinket. Prosjektleder Vilhelm Koefoed hadde også ønsket seg høyere svarprosent. I første omgang ble det sendt ut spørreskjemaer til alle ansatte. De 2200 som ble returnert tilsvarer bare 59 prosent. Nå vurderer vi om vi skal sende spørreskjema til tidligere ansatte, sier Koefoed En måned kortere verneplikt Regjeringen har i statsbudsjettet kommet med forslag om å redusere tjenestetiden for de sivile vernepliktige med én måned. Sivilarbeiderne er svært fornøyde ISTARTGROPA:Erling Kristiansen (fra v.) er klar for å innføre nytt lønns- og regnskapssystem sammen med Lars Skjong, Morten Smevold, Mai-Britt Hestvik, Øystein Thuen og Karl-Petter Young. 20. oktober kjører vi skarpt, sier major Erling Kristiansen. Fra denne dagen er det regnskaps- og lønnssentralene som styrer pengeutbetalingene i Forsvaret. De ansatte i Forsvaret vil i første omgang se at de får en ny lønnsslipp med mer informasjon, opplyser major Erling Kristiansen, informasjonskoordinator i Program Golf. I tillegg skal alle fakturaer sendes til Bergen. Der scannes dem, og sendes den som skal godkjenne utbetalingen på e-post i det interne datasystemet. Etter hvert vil man også oppleve at noen ved avdelingen må slutte, fordi funksjonen den eller de har hatt ikke er nødvendig lenger, forklarer Kristiansen. Harstad og Bergen Samling og effektivisering av lønns- og regnskapssystemene er ett av hovedpunktene Program Golf driver med for å spare penger for Forsvaret. Det er først og fremst de som arbeider ved Forsvarets lønnsadministrasjon (FLA) i Harstad og Forsvarets regnskapsadministrasjon (FRA) i Bergen som vil merke presset på det nye systemet. I tillegg er flere avdelinger, deriblant Akershus kommandantskap og garden, tatt ut som pilotbrukere av det nye systemet. Nødnummer Fra 1. november skal det nye regnskaps- og lønnssystemet forenkle hverdagen til hver enkelt ansatt i Forsvaret. Etter hvert vil flere og flere få opplæring i egenregistreringen, som hovedsakelig betyr at arbeidstid registreres i ferdig skjema og at satsene for reiser ligger ferdig utfylt i reiseregningen, og sørger for at det blir riktig hver gang. For å møte utfordringene i starten har man en egen støttesentral for frustrerte databrukere. Vi er en servicedesk som skal bistå brukerne med å løse utfordringer i innføringen av systemet, forteller major Karl Petter Young. Kollega på støttetelefonen, rådgiver Mai-Britt Hestvik, informerer om at systemet automatisk kontrollerer en rekke punkter for å unngå feil og misforståelser. Blant annet stanser vi utbetaling av overtid når man passerer lovlig mengde med overtidstimer, og tolkingen av reglene blir lik for alle, ettersom de blir liggende som ferdige maler i systemet, sier hun. I tillegg blir tilgangen til informasjon om utbetalinger mye bedre på både lønns- og regnskapssiden, forteller major Young. Erik Skjerve Døra åpnet for Forsvarsstaben Med åpne kontorlandskap og glassvegger vil alle kunne se hva alle driver med til en hver tid i Forsvarsstaben. Jeg vil tro at om lag 80 prosent gleder seg til dette, mens resten ikke helt liker tanken på så mye åpenhet, sier stabssjef i Forsvarsstaben, generalløytnant Svein Ivar Hansen Elever krenket grensa Fem elever fra Øytun folkehøgskole kan vente seg saftige bøter etter at de nylig satte foten på russisk jord ved Treriksrøysa i Pasvik. De fotograferte lovbruddet, og ante ikke at de ble observert av finske grensevakter. Bøtenivået for lovbruddet har tidligere variert fra 5000 til kroner, Rekord-utstilling Den andre dagen under Forsvarsutstillingen satte de besøkende på Hellerudsletta ny rekord: Aldri før har messearrangøren Exporama hatt flere besøkende på én messedag. Totalt var over innom utstillingen i løpet av de tre dagene den varte Devold vil fortsette i Irak Norske soldater bør fortsette i stabiliseringsstyrken i Irak når vårt nåværende engasjement går ut i februar, sier forsvarsminister Kristin Krohn Devold Brukte dieselkortet på privat bil 26 ganger tanket Harstad-grenaderen sin egen bil med 6. divisjons dieselkort. Nå må han betale 9034 kroner i erstatning

10 Illustrasjon: SPLEIS Foto: ARNE FLAATEN Forsvarets gigantinvesteringer Forsinket fregatt blir Forsvarets gigantinvesteringer FREGATTER Nytt sjømålsmissil KAMPFLY Transportfly Regionfelt Østlandet MISSILTORPEDOBÅTER Taktisk datalink 16 ENHETSHELIKOPTER Soldat 2000 Pansrede, brukte spesialkjøretøy Serien gjelder bare prosjekter som er ansett å være spesielt viktige for fremtidens forsvar (såkalte kategori 1- prosjekter), som har operativ virksomhet og som fortsatt pågår. BEDRE FORSTÅELSE: De produserer nå i henhold til våre krav, sier prosjektleder Per Erik Gøransson. I Spania er byggingen av den første nye fregatten en måned forsinket. Leverandøren Izar er overbevist om at fartøyet likevel blir levert i tide. BERGEN/OSLO: Sjøforsvarets mest kostbare materiellinvestering noensinne møter problemer. På et møte nylig holdt i spanske Ferrol, kom det frem at byggingen av den første av i alt fem fregatter, KNM Fridtjof Nansen, er en måned forsinket. Språkproblemer, ulike arbeidsrutiner mellom spanjoler og nordmenn, ulike krav til kvalitet og fortolkning av enkelte deler i kontrakten nevnes som grunner til forsinkelsen. Fregatten skal etter planen overtas av Norge 1. oktober Etter skjema Det er første gang Izar sier rett ut at de ligger etter skjema. De har hatt problemer med å oppfylle våre krav, noe som har ført til at en del arbeid er blitt gjort opp igjen, opplyser prosjektleder for investering til nye fregatter, kommandør Per Erik Gøransson, som legger til at spanjolene har lagt frem en «troverdig plan» for hvordan de skal ta igjen forsinkelsen. I januar i år måtte Sjøforsvaret leie inn fire mann i tillegg til de elleve som allerede er ansatt i Ferrol, for å kvalitetssikre arbeidet på verftet i Nord-Spania. De kontrollerte blant annet at arbeidstegninger, sveising, maling og annet grunnarbeid tilfredsstilte Sjøforsvarets krav. Klarere retningslinjer for arbeidsmetoden til sveiserne ble også iverksatt. Inspektørenes rapport avdekket over 600 feil og mangler. Alle som driver med skipsbygging vet at det alltid er en masse feil, og feil er det fortsatt. Det viktige er at vi innarbeider et godt system for å rette opp feilene, sier Gøransson. Overrasket Tre av de fire sivile nordmennene er ferdige med jobben. Den siste blir til våren neste år. Arbeidet fortsetter med Sjøforsvarets egne folk. Den kontrolljobben var selvsagt noe vi skulle gjøre selv, men det ble en baugbølge for oss i starten. Ble dere overrasket over kvalitetsnivået på verftet? Ja, i begynnelsen var vi overrasket over deres kvalitetssyn. Sveisekvaliteten og malingssystemet var for eksempel ikke bra. Vi har hatt harde diskusjoner med Izar om sveising og sveisekvalitet, men vi er kommet til enighet. De produserer nå i henhold til våre krav, sier Gøransson. Fra sitt kontor på Haakonsvern ser prosjektlederen nå likevel positivt på fremtiden. Det som lager problemer for oss er de kulturelle ulikhetene. For eksempel måten I Norge varsler prosjektledelsen at KNM Fridtjof Nansen-klassen vil bli dyrere i drift enn først antatt. Den usikre prislappen irriterer Stortinget. FEM FØR 2009: Den første nye fregatten, KNM Fridtjof Nansen, skal overtas av Sjøforsvaret 1. oktober Deretter leveres étt nytt fartøy årlig til man oppfatter et ord på. Svært ofte oppstår det en skinnenighet, og da kan vi få vansker med å løse problemer begge parter er «enige» om. Selv om det fortsatt er uenigheter, noe det alltid vil være i et prosjekt som dette, synes jeg spanjolene tar tak og virkelig viser stor vilje til å endre seg. Nå kommer også de med forslag til å forbedre kvaliteten, uten at vi har bedt om det, sier Gøransson. Fra Ferrol opplyser Izar at de kommer til å levere fartøyet til rett tid, men byggingen er ikke ukomplisert: Starten var noe mer vrien enn vi trodde. Det norske sjøforsvaret bruker ikke vanskeligere standarder enn andre, men standarder som er annerledes i forhold til det vi er vant til. Men vi kommer selvsagt til å levere til rett tid. Vi planlegger å ta igjen forsinkelsen med minst én dag per måned, sier prosjektsjef for fregattprosjektet ved Izar, José Maria Herrantz. Harde diskusjoner Han opplyser at det har tatt lang tid å forandre arbeidernes oppfatning av hvordan arbeidet skal gjøres for å møte de norske standardene. Oppfatter du at det har vært «harde diskusjoner» om sveisekvaliteten? Sveisingen av plater med høy tykkelse har vært diskutert, ja. Vi brukte mye tid på å forstå hva kunden ville ha her, og det førte dessverre til noen forsinkelser. Dere bygger skip for mange andre land. Hvordan er det norske sjøforsvaret som kunde? Veldig nøyaktige. Det virker som prosjektlederen presser på og krever det beste, og det er han i sin fulle rett til. Jeg har, som jeg forstår den norske ledelsen også har, oppfatningen av at vi forstår hverandre godt nå. Jeg tror åpenbart at vi oppleves som en krevende kunde. Men byggingen av fregatter er svært kompleks, sier kommandørkaptein Jan Krohn-Hansen, programsjef for investering i sjøsystemer i Forsvarets logistikkorganisasjon. 600 millioner Driftsutgiftene til de fem nye fregattene ble i 1999 satt til rundt 600 millioner per år, eller 120 millioner per fartøy. Dagens Oslo-klasse bruker til sammenligning rundt 80 millioner i året til drift, det vil si utgifter til drivstoff, mat, lønninger av mannskaper, vedlikehold o.l. Men prislappen for KNM Fridtjof Nansen blir høyere, varsler ledelsen i fregattprosjektet. Hvor mye høyere, kan de ikke si. 10

11 Foto: IZAR Foto: IZAR Forsvarets gigantinvesteringer dyrere i drift TAR FORM: KNM Fridtjof Nansen begynner å ligne et fartøy hos spanske Izar i Ferrol, selv om produksjonen i dag er en måned forsinket. Per i dag kan vi ikke si nøyaktig hva driftskostnadene vil bli. Vi vet det rett og slett ikke. Det er ikke snakk om svært dramatiske endringer, men det er en vesentlig utgift, opplyser orlogskaptein Steinar Willasson, totalprosjektkoordinator for Nye Fregatter. Prisen øker blant annet fordi utgiftene til å oppgradere den svært avanserte datateknologien i fartøyene er blitt «undervurdert». Får USA-hjelp Vi har nok undervurdert denne utgiftsposten. Kanskje har man ikke lagt nok vekt på driftsdelen av fregattene ettersom man har konsentrert seg hardt om innkjøp, sier Willasson. Det er i første rekke US Navy som sitter med spesialkompetansen på å oppgradere og vedlikeholde programvaren i fregattenes datautstyr. Sjøforsvaret er nå i daglig kontakt med amerikanerne for å komme frem til en avtale. Denne type LETTERE: Vi forstår hverandre godt nå, sier José Maria Herrantz ved Izar. kompetanse er ikke billig. Men om vi ikke oppgraderer programmene, blir maskinene etter hvert utdaterte, og da trenger vi helt nye maskiner, og det vil bli virkelig kostbart, sier Willasson, som mener en avtale skal være på bordet i løpet av året. Budsjettet er grensen I Stortinget reagerer opposisjonen kraftig på at totalkostnadene til fregattprosjektet ikke er på plass. Stortinget har vedtatt å bevilge 15,3 millioner 2003-kroner til fregattprosjektet, men tilleggsprosjekter, som penger til Teknisk Data Link-16 til 480 millioner kroner, skapte krass debatt i stortingssalen i sommer. Sosialistisk Venstrepartis forsvarspolitiske talsmann Kjetil Bjørklund stilte spørsmålet: Er det ingen grenser for hvor mye dette skal koste før plattformen er klar til bruk? Det går ikke an å spørre om hvor stor sluttsummen blir levetiden ut. Grensen får vi i det budsjettet vi disponerer, og så får vi disponere innenfor det, svarte statsråd Kristin Krohn Devold. Vurderer tillegg Marit Arnstad fra Senterpartiet insisterte: Betyr det at Stortinget ikke på noe tidspunkt vil bli fullt ut informert om de totale kostnadene ved fregattprosjektet? Det betyr selvsagt ikke at ikke Stortinget vil få seg forelagt de totale kostnadsrammene knyttet til fregattprosjektet etter hvert som de er vedtatt. Det betyr at vi kontinuerlig kommer til å vurdere hvilke tilleggsprosjekter vi vil foreslå på fregattene, sa forsvarsministeren. Per Ove Width fra Fremskrittspartiet: Mener statsråden at det vil foregå en så stor teknologisk utvikling at det er behov for hele tiden å komme tilbake til nye kostnader? Det er forskjell på å si at man ikke skal forholde seg til anslått ramme for systemet Nye Fregatter, som er ett beløp, og det å si at man ikke vil sette en sluttsum for hva fregattene med tilleggsprosjekter over levetiden vil koste. Det er ikke slik at vi i dag varsler at det vil komme en rekke tilleggsprosjekter, sa Krohn Devold. Are Møster Ottesen «Vi har hatt harde diskusjoner med Izar om sveising og sveisekvalitet, men vi er kommet til enighet.» Prosjektleder Per Erik Gøransson 11

12 Foto: ARNE FLAATEN Forsvarets gigantinvesteringer PÅ PLASS: Bak, f.v.: Ole Morten Sandquist og Hallvard Flesland gjør seg klare for KNM Fridtjof Nansen sammen med Frode Røte (lengst t. h.). Lene Thorstensen og Marius Rødven er blant KNM Horten-mannskapet på 20 som passer på «nykomlingene». Fartøy først, ny dokk senere Ombyggingen av tørrdokken på Haakonsvern blir ikke ferdig før i slutten av 2006, over et år etter at Sjøforsvaret har tatt i bruk KNM Fridtjof Nansen. I mellomtiden skal Bergen Mekaniske Verksted kunne trå til med dokker på henholdsvis Halsenøy (innebygget) og i Laksevåg (flytende). Ombyggingsarbeidet på Haakonsvern er i øyeblikket ute på anbudsrunde, og vil etter planen starte opp i begynnelsen av neste år. Blant annet skal to tredeler av fjelltaket i dokken erstattes med stålplater. Treningen er i gang BERGEN: Kjernen av mannskapet på KNM Fridtjof Nansen startet treningen for to måneder siden. De har base på KNM Horten ved Haakonsvern. 25 offiserer er allerede plukket ut til den første fregatten som etter planen skal overtas 1. oktober Foran dem ligger en omfattende kursing i Norge, men også i USA, Spania, Tyskland, Italia, Storbritannia og Frankrike. Selv om det er to år til vi skal seile den nye fregatten, har vi ikke god tid. Det er BERGEN/OSLO: Bergen Mekaniske Verksted har sikret seg kontrakt for bygging av 14 moduler til de fem fregattene. I Florø er man mer avventende. enormt mange brikker som skal på plass, forteller skipssjefen på den første fregatten, kommandørkaptein Hallvard Flesland fra lugaren på KNM Horten. I det fartøyet har man installert FISBasis på alle lugarene slik at besetningen kan bruke båten som et flytende kontor, også i spanske Ferrol. Vi vil bruke dette til å bygge besetninger til de kommende fregattene. Det er ikke noe bedre sted å bygge en besetning enn i et fartøy. Dessuten sparer vi penger ved ikke å leie oss inn i andre bygg, gliser Flesland. I september neste år regner han med å ha alt befal på plass. I første halvdel av 2005 har det kommende fartøyet full besetning, inkludert matroser og menige, ifølge skipssjefen. Nansen-klassen skal bemannes med 50 befal, 40 vervede og 30 vernepliktige. Det er 25 færre menige enn Oslo-klassen har. Vi får en rekke komplekse systemer. Vi kommer til å bruke så lang tid på opplæring at det ikke er hensiktsmessig å benytte de som er i førstegangstjeneste som operatører, sier Flesland. Operasjonssjef Frode Røte føler seg ikke som noen prøvekanin: Vi får jo nettopp være med på å påvirke underveis, og det er jo helt unikt. For en gangs skyld føler jeg at jeg er rett mann på rett plass, sier kapteinløytnanten. Har sikret seg spansk gjenkjøp Rundt femti mann jobber med sammenstilling av moduler, det vil si deler av fregattene, som fortløpende skipes til Spania for montering på resten av fartøyet. Bergensverkstedet har levert to moduler, og jobber i øyeblikket med den tredje. Vi hadde noen problemer blant annet med malingen på den første blokken. Men det tok seg opp på den andre, forteller teknisk sjef Terje Sjumarken, noe prosjektlederen for investering til nye fregatter, kommandør Per Erik Gøransson, også bekrefter. Selv om det var en del å utsette på den første blokken, er vi fornøyde med leveransene nå. Kleven Florø, et datterselskap av Kleven Maritime, er det andre norske verftet som har kontrakt med Izar om levering av moduler. Den første av tre blokker leveres i oktober, som planlagt. Vi skal levere tre moduler og tar stilling til om vi ønsker å gå videre etter disse tre, opplyser konsernsjef i Kleven Maritime, Steinar S. Kulen. I gjenkjøpsavtalen har Izar blant annet forpliktet seg til å la norske verft sammenstille 30 moduler, samt å ferdigstille de to siste fartøyene. Det er ikke veldig lønnsomt å sveise sammen dette utstyret. Et videre engasjement om sammenstilling av blokker er interessant for oss om vi også får ferdigstillingen av de to fartøyene, opplyser Kulen. FREGATTER Avtale om byggingen av fem fregatter til Sjøforsvaret, signert i juni I dag er den økonomiske rammen for prosjektet på millioner kroner, vedtatt av Stortinget i stortingsproposisjon nr 1 ( ). KNM Fridtjof Nansen skal være klar til overtakelse 1. oktober 2005, med sjøsetting i mai neste år. Fartøyene Roald Amundsen, Otto Sverdrup, Helge Ingstad og Thor Heyerdahl vil etter planen bli levert fortløpende med ett års mellomrom fra høsten 2006 til Første skipssjef blir kommandørkaptein Hallvard Flesland. Fart: 26 knop Lengde: 133,3 meter Bredde: 16,8 meter Høyde: 32,25 meter Deplasement: 5291 tonn Besetning standard: 120, maks: 146 Våpen: 1 stk Otomelarerkanon 76 mm, 8 stk Nytt sjømålsmissil fra Kongsberg Defence and Aerospace, 32 stk Evolved Sea Sparrow Missile (anti-luft missil), 4 stk 12,7 mm kanon, 36 stk Sting-Ray antiubåt-torpedoer. Amerikanske Lockheed Martin er hovedleverandør av våpen. Sensor: 1 stk Spy I gir en tredimensjonal fremstilling. 3 stk navigasjonsradarer 1 stk Target illuminating system (belyser innkommende missiler) Shaff/decay-system (narremidler for missiler og torpedoer) De tre første fartøyene produseres av Izar-gruppen i Ferrol, med 30 blokker, hvorav 17 allerede er kontraktfestet, produsert i Norge, mens de to siste fartøyene ferdigstilles i Norge, med blokker produsert i Spania. Izar-gruppen er et av verdens ti største skipsverft. Izar er pliktig til å bruke norske varer og tjenester for omlag ti milliarder kroner, det samme beløpet som det koster å bygge selve fartøyene. «Izar har inngått kontrakter med norsk industri for om lag halvparten av sin forpliktelse, og ligger godt foran den avtalte gjennomføringskontrakten», opplyser Forsvarsdepartementet i en e-post. 12

13 Forsvarets mediesenter Søknadsfristen til Luftforsvarets flygeskole er 1. november 2003 Luftforsvarets flygeskole Send SMS Flinfo19 til (kr.1,- pr. melding)

14 Arkivfoto: ERIKSKJERVE Skarpere operasjoner Ut hvert tredje år «Nå rykker vi ut halve kloden rundt, og kommer ikke akkurat hjem til middag» Generalmajor Lars Sølvberg Vil snu Hæren Fremtidens hærsoldat skal kunne delta i langt tøffere oppdrag enn i dag og må være forberedt på å reise utenlands hvert tredje år. Til gjengjeld vil lønnen bli langt høyere. Hæren blir basert på tre kjerneområder: Midt-Troms, indre Østland og utlandet, opplyser generalinspektør Lars Sølvberg. Det er vanskelig å tenke seg at noen kan gjøre karriere i Hæren uten å gjøre en jobb på alle tre stedene, sier generalmajoren. Han lanserer nå en rekke forslag for å posisjonere Hæren for fremtiden, men understreker at det er politikerne som må vedta grenens oppgaver, samt hvordan lønns- og beordringssystemet skal se ut. Utenlandsoperasjonene blir mer nyanserte, og ikke bare seks pluss seks måneder som er vanligst i dag. Man kan for eksempel være ute en måned eller tre i en operasjon av høy intensitet. SKARPT: Å tjenestegjøre i Hæren blir å stille hodet for hugg for konge og fedreland, sier generalinspektør Lars Sølvberg. Neste gang kan man ta med familien og gjøre en roligere tjeneste i to-tre år, for eksempel som observatør, sier Sølvberg, som har en tanke om at når en soldat har gjort en stor jobb utenlands, skal hun eller han få være to år hjemme før de må ut i nytt oppdrag. Ingen grenser Det er ikke bare lengden på operasjonene som skal være fleksibel, ifølge Sølvberg. Også konfliktens alvorlighetsgrad, og hvilken operasjon norske soldater skal brukes i, vil variere. Første mål for generalinspektøren er å få Telemark bataljon inn i utrykningsstyrken Nato Response Force (NRF). Vi både utruster og utdanner til høyintensitetsstrid, og vi kan helt klart risikere å delta i operasjoner med høyere intensitet enn vi gjør i dag. I NRF er det ingen grenser for hva slags operasjoner man kan delta i. Hjemmestøtte På Krigsskolen utdanner kadettene Magnus Hammer (24) og Ole Christian Emaus (29) seg til å bli ledere i Sølvbergs nye hær. De er forberedt på å reise mye utenlands i løpet av karrieren, men forventer at Forsvaret kan stille med en god støtteordning til de som blir igjen hjemme. Det blir helt nødvendig å få kommunisere med dem hjemme ringe gratis hjem og ha tilgang på Internett. Ellers vil Hæren bli full av single menn med usunn livsstil, spår Hammer. Det er de hjemme som trenger støtten. Vi som reiser ut er trente og klarer oss. Men de pårørende må få hjelp og ha et solid nettverk rundt seg. Familien må bli en enhet som ivaretas av avdelingen, mener Emaus, som har samboer og har «Det blir helt nødvendig å få kommunisere med dem hjemme. Ellers vil Hæren bli full av single menn med usunn livsstil.» Kadett Magnus Hammer lagt flere utenlandskontingenter bak seg allerede. Hodet for hugg Generalinspektør Sølvberg ønsker å veie opp for belastningen det er å sende et familiemedlem ut i strid ved å tilby bedre karriereplanlegging, bedre boforhold, bedre helseoppfølging og mer penger. Denne typen virksomhet må være godt betalt. Å tjenestegjøre i Hæren blir jo å stille hodet for hugg for konge og fedreland. Hvis ikke det er godt betalt, tror jeg ikke vi får noen med oss, sier Sølvberg, som ideelt sett ønsker å tilby sine soldater så høye lønninger at familien ikke trenger flere inntekter for å leve godt. De viktigste momentene vil være at soldatene har en stabil økonomi og mye fritid når de er hjemme. Vi forsaker så mye i utenlandstjeneste at det mest verdifulle vi har når vi kommer hjem er fritid, sier kadett Emaus. Samtidig vil jeg at min familie skal ha en forståelse av at det jeg gjør er trygt, føyer Hammer til. Ny organisasjon Innen 2005 må Hæren kvitte seg med omtrent 400 årsverk for å holde tritt i nedbemanningen av Forsvaret. De som i dag er på kompaninivå og høyere må regne med å søke jobbene sine på nytt. Det gjelder alle, inkludert meg selv. Og jeg regner HÆRVERK MÅ BORT: 400 årsverk skal bort fra Hæren: De som i dag er på kompaninivå og høyere må regne med å søke jobbene sine på nytt, sier Lars Sølvberg. ikke med at alle som har lyst, får bli igjen i den nye Hæren, sier Sølvberg. Dette er allerede banket og bestemt, opplyser generalmajoren. Bestemt er det også at dagens organisasjon fra årsskiftet blir endret til to søyler. Den ene skal drive med materiellanskaffelser, eksperimentering og utvikling. Den andre skal ta for seg produksjon og utdannelse av soldater som kan rykke ut hvor som helst, når som helst og til hva som helst. Spennende jobb Det kreves et helt annet støtteapparat rundt familiene enn det som finnes i dag. Før løp vi ut i stilling- 14

15 Arkivfoto: ARNE FLAATEN Arkivfoto: PER THRANA Arkivfoto: ARNE FLAATEN Foto: ERIK SKJERVE Bedre støtteordninger Kraftige lønnshopp opp ned ene våre i skogen utenfor huset. Nå rykker vi ut halve kloden rundt, og kommer ikke akkurat hjem til middag, erkjenner Sølvberg, som ber sine ansatte tenke seg godt om før de blir med på marsjen fremover i Hæren. For fremtidens ansatte blir det to aspekter man må vurdere. Det ene er om man mener Hæren bidrar med noe meningsfylt, som gjør verden til et fredeligere sted å være. Det andre er om man som person ønsker den totalutfordringen det blir å tjenestegjøre i Hæren. Det blir Norges mest spennende arbeidssituasjon, og en livsstil som appellerer til en del av oss, mener Hær-sjefen. Erik Skjerve TRENGER TID: Stabil økonomi og mye fritid er hva kadettene Magnus Hammer (t.v.) og Ole Christian Emaus forventer av Forsvaret mot hyppige utenlandsreiser i løpet av karrieren. VIKTIGERE: Generalsekretæren i Norske Reserveoffiserers Forbund, Jon Rogstad. Reservebefalet blir viktig Generalsekretæren i Norske Reserveoffiserers Forbund (NROF), Jon Rogstad, tror reservene blir svært viktige for å lykkes med omstillingen av Hæren. Hærens nedbygging vil medføre at de trenger reserver å sette inn, hevder NROF-lederen. Hyppig pendling mellom Norge og operasjoner i utlandet vil slite for mye på de tjenestegjørende. Vi kan forsterke Hærens seighet og utholdenhet i internasjonale operasjoner, med et utrolig nettverk av dyktige folk med både sivil og militær kompetanse. Men vi må ha et system for å utdanne og holde kompetansen ved like, mener Rogstad. Han forteller at hoveddelen av NROFs medlemmer som deltar utenlands i dag er del av spesialstyrkene, og at disse har et system for å vedlikeholde ferdighetene. Dette systemet håper Rogstad blir utvidet til å gjelde alle reserveoffiserer med ønske om å delta. Vi har fått en henvendelse fra hærstaben, som ønsker å samarbeide med oss i planleggingen av fremtidens hær. Vi ser fram til å møte Sølvberg og hans stab, sier Rogstad. Vi har få utenlands nå Siden Tysklandsbrigaden på 1950-tallet har vi ikke hatt færre soldater utenlands enn vi har for øyeblikket, poengterer Marit Nybakk (Ap), lederen for Stortingets forsvarskomité. Likevel skjønner hun at det for tiden er svært mye oppmerksomhet rundt internasjonale operasjoner. Vi vil alltid måtte ha nok soldater hjemme for å sørge for vår egen sikkerhet. Samtidig ser vi at det er i utenlandsoperasjoner mye av kompetansen bygges opp. 15

16 Foto: STIAN A. E. EISENTRÄGER FOR SISTE GANG SOLGT! Alle beltevognene borte LYKKELIG: John Petter Karlsen fra Bodø var en lykkelig mann etter at han sikret seg den siste beltevoga som Forsvaret solgte på auksjon. BV 202-SALGET Forsvaret hugget opp 1150 beltevogner (BVer) før de ble pålagt å starte med salg av de gjenværende 950. I fjor høst ble resterende vogner lagt ut for salg såkalte gavesalg og direktesalg. 600 BV-er ble solgt for tusen kroner per stykk ved gavesalg til lag og foreninger, og 150 for kroner til private og bedrifter ved direktesalg. De ca. 200 vognene som ikke ble solgt under gave- og direktesalg forsvant under partisalg høsten Forsvaret solgte BV-er og BV-deler for ca. 7,5 millioner kroner, men hva salget har kostet i kroner og øre er foreløpig uvisst. Kilde: Forsvarets logistikkorganisasjon/land ELVENES: John Petter Karlsen (47) fra Bodø bød mest, og stakk dermed av med den siste av Forsvarets beltevogner. Snøen har for lengst lagt seg som et hvitt teppe på fjellene i nord. Piggdekk er igjen blitt en nødvendighet. Om du ikke har en beltevogn, vel og merke. 27. september var siste mulighet for å kjøpe seg en av Forsvarets gamle BV-er type 202 på auksjon. Voldsom interesse Folk strømmet til militærauksjonen på Elvenes i Troms, og auksjonariusen slo flittig med klubba. Fornøyde kjøpere, helst menn i årsalderen med stor garasje og gjerne en pakke rullings i brystlomma smilte triumferende da budene deres gikk inn. En av de kjøpelystne var bodøværingen John Petter Karlsen. Sammen med tre kamerater klasket han til og kjøpte de seks siste BV-ene Forsvaret la ut for auksjonssalg. Men hva skal du bruke dem til? Det er jo det som er så spennende med auksjoner, da. Man kjøper noe, så får man finne ut senere hva man skal bruke det til, men man finner alltid ei løsning. Det må jo være artig å kjøre en sånn, sier den blide 47-åringen. Kultur i Sverige Men han kan ikke kjøre hvor som helst med et sånt kjøretøy. Jeg har ei hytte i Sverige, og der er det jo lov å kjøre. Jeg har tenkt å ta den med over grensa, da blir det jo litt mer interessant. Alt av kjøretøyer med belter er kultur i Sverige, mens her hjemme er det miljøkriminalitet, mener Karlsen, som tar BV-en over grensa så snart sjansen byr seg. Nå kan jeg kan jo ta med hele familien på fisketur i fjellet, så dette blir kjempegreier, For de seks beltevognene ga de fire kameratene kroner, en pris kjøperne er godt fornøyde med. Det er ikke så dyrt. Det er ikke mer enn folk blir lurt med når de kjøper en bruktbil, humrer han så det rister under barten. Må kunne mekke Å overta et kjøretøy fra 1970-tallet kan by på mange problemer: På en gammel «Det er jo det som er så spennen per noe, så får man finne ut sen BV finnes nemlig deler som ikke lenger produseres. Er det ikke vanskelig å skaffe deler til slike? Vi kjøpte seks stykker, og er fire mann. Det kan nok hende vi bruker et par til delevogner, poengterer Karlsen, som selv driver og mekker litt. Må kunne mekke litt når man kjøper noe sånt. Det nytter ikke å bestille EU-kontroll på en sånn en, sier han. Du er godt fornøyd med kjøpet? Ja, men for å si det sånn: Det er to gode opplevelser med et kjøp. Når du kjøper det og når du selger det, ler han. Før latteren har lagt seg, kommer han i kontakt med en mann som kan for- 16

17 Foto: ERIK SKJERVE de med auksjoner, da. Man kjøere hva man skal bruke det til.» John Petter Karlsen (plutselig BV-eier) telle at han har deler til BV-er til salgs. De bytter visittkort, og praten er i gang. Der ser du. Ikke noe problem, sier Karlsen fornøyd. Forsvaret knuste 1200 BV-er før de bestemte seg for å legge resten ut for salg. Dette gjør nordlendingen forbannet. Det må jo være mange organisasjoner og bedrifter innen turisme som synes dette er ideelt. Det er jo sprøtt å hugge i stykker noe som er i orden. Johan Prestvik Kjøpte 70 kokekar RÆLINGEN: Kurt Ludvigsen dro til Forsvarsutstillingen på jakt etter det virkelig gode tilbudet. Med i bilen hjem hadde han 70 kokekar. Hundre kroner er jo en veldig god pris for så mange kar. En vet aldri når en får bruk for dem, sier Tromsø-mannen. Da Forsvarets Forum møtte ham hjemme i Rælingen, hadde han solgt tre av dem videre for til sammen femti kroner. Nå har jeg jo tjent inn halvparten. Men jeg kommer nok ikke til å selge så mange flere, hvis ingen kommer og spør om å få kjøpe ett. Det er jo greit å ha et stort lager, da slipper jeg å vaske, humrer Ludvigsen, som for øvrig bor i et hus fra Nordlendingen ble hekta på militært utstyr da han kjøpte den første bilen i Nå har han to: En Volvo felt, ambulansemodell fra 1968, pluss go bilen sjøl: en GMZ fra Nå venter flere, aller helst en M6-feltvogn. Det som gjør denne hobbyen givende, er at viktigheten av å vedlikeholde militært utstyr. Jeg vil ikke at historien skal forsvinne, sier Ludvigsen, som også fikk med seg to strømaggregat hjem fra Hellerudsletta. Hjemme hadde han fire fra før. Aslân W. A. Farshchian FOR EN (KOKE)KAR: Kurt Ludvigsen viser stolt fram GMZ-en fra 1944 og noen av kokekarene han sikret seg på Forsvarsutstillingen. 17

18 Der tekstmeldingene aldri piper KV SVALBARD Døpt:15/ av Kristin Krohn Devold Lengde: 103 meter Største bredde: 19,1 m Deplasement: 6500 tonn Største dypgang: 6,5 m Maks fart: 17 knop Marsjfart: 12 knop Besetning fartøy: 20 befal og 28 i førstegangstjeneste. Besetning helikopter: 4 Hjemmebase: Sortland i Vesterålen Avdeling: Kystvaktskvadron Nord Viktigste oppgave: Overvåkning og kontroll i norske forvaltningsområder til havs, deriblant norsk økonomisk sone, fiskevernssonen ved Svalbard og fiskerisonen ved Jan Mayen. Bistand til redningsoperasjoner vil likevel alltid få høyest prioritet. BARENTSHAVET: Det er godt å slippe mobildekning i blant. Dessuten er det moro å komme til land og se meldingene fosse inn De vernepliktige om bord på KV Svalbard føler de ikke kunne fått en bedre førstegangstjeneste. Tenk så mye vi får oppleve her oppe. På det ene toktet så vi en isbjørn på ti meters avstand. Det er ganske spesielt, sier Tor Nicholas Nistad (21) fra Gjøvik. Han har jobb som skipsdykker. Da Forsvarets Forum var om bord på båten i august, var han inne i sin siste periode som menig på KV Svalbard kystvaktens isbryter-stolthet. Det er klart det er ekstra motiverende å være på en så bra båt. Det gjør tjenesten enda mer givende, siden du får jobbe med det aller nyeste utstyret, mener han. Seks uker på Turnusen for de menige er seks uker på og tre uker av. Befalet har tre på og tre av. Det er lenge til sjøs uten kontakt med omverdenen. Flyr dere ikke på veggen? Absolutt ikke. Det er klart vi blir litt lei mot slutten, men stort sett har vi det moro. Og det er av og til godt å slippe og ha dekning på mobilen. Rett og slett koble ut og bare tenke på tjenesten, sier Julian Solvang (21) og Kjetil Andreas Rasdal (20). Dessuten er det moro å komme til land og se meldingene fosse inn! Guttene fra henholdsvis Oslo og Sylling har tjeneste som skriver og artillerist/ røykdykker. Du skal høre mye Men det må jo være folk dere blir irriterte på med så lang tid sammen? Du må tåle mye piss for å være ombord på en slik båt i seks uker av gangen. Hvis du er hårsår, kan du komme til å slite litt, mener Nistad. Institusjonskokkelærlingen Anette Tveit Hansen (19) er eneste jente på dette skiftet. Slitsomt? Hehe, det er klart det er litt spesielt å være den eneste jenta med så mange gutter rundt seg. Likevel trives jeg veldig godt her, men jeg ser ikke for meg noen videre karriere i Forsvaret. Det vurderer imidlertid gutta. Jeg skal være matros ut året, så får vi se hva som skjer. Jeg trives veldig godt i Forsvaret, sier Nistad. Ingen dager er like, og det gjør tjenesten ekstra interessant, mener Rasdal. KV Svalbard er nærmest perfekt for oppgavene i nordområdene. Det den er mindre god på, er stabilitet. En liten bølge får båten til å gynge skikkelig. Mange som blir sjøsjuke? De fleste må spy på det første toktet. Nå går det mye bedre, en blir vant til å være på havet, sier Nistad. Anbefales Hvordan blir forholdet til befalet på en så liten arbeidsplass? Vi spiser i hver vår messe, men vi får et helt annet forhold til hverandre her enn vi gjør i en leir. Befal og menige blir mer som arbeidskolleger her, mener de fire. Hvorfor skal nye rekrutter velge en tjeneste som kystvokter i nordområdene? Du får en opplevelse for livet, lærer utrolig mye og får nye kamerater. I tillegg er turnusen god. Det er absolutt en tjeneste å anbefale. Aslân W. A. Farshchian 18

19 Alle foto: ASLÂN W. A. FARSHCHIAN «Du må tåle mye piss for å være om bord i en slik båt i seks uker.» Menig Kjetil Andreas Rasdal HELT KANON: Julian Solvang (fra v.), Tor Nicholas Nistad, Kjetil Andreas Rasdal og Anette Tveit Hansen trives om bord på KV Svalbard. Her er de på kanonen en mørk nord-norsk natt. Gourmet-mat til havs JO FLERE KOKKER: Hallgeir Anuglien (bak) instruerer Christian Eggesbø på kjøkkenet. Laksetaco er blant rettene mannskapet får servert i messa på KV Svalbard. Og i kantina er det tax free-priser. Maten er trivselsfaktor nummer én. Derfor prøver jeg så godt jeg kan å få den variert, god og spennende, sier stuert Hallgeir Anuglien. Han sier det har skjedd store endringer i forsvarskosten de siste årene. Det legges mye mer vekt på smak og variasjon. Det er veldig positivt, og også nødvendig. Løytnanten trives aller best når han får lage fiskeretter, men det faller ikke alltid i like god jord hos mannskapet. Fisk er ikke favoritten, men vi har det to ganger i uka, som Forsvaret har satt som et minimum. Jeg prøver å gjøre rettene så innbydende som mulig, slik at de kan se at fisk også er godt, sier han. Anuglien har med seg flere lærlinger på kjøkkenet. De er veldig viktige både for bemanningen og for å holde meg oppdatert i faget. De kommer med mange spennende innspill til retter, og det er positivt. Generelt sett mener jeg Forsvaret bør ta inn flere lærlinger. Mange sitter inne med verdifull kunnskap. Anuglien er samtidig sjef for kantina ombord. På grunn av at båten opererer rundt Svalbard, slipper man moms og sukkeravgift på varene. Vi har veldig gunstige priser, og det merkes på salget. Dessuten setter jeg bare seks-ti prosent avanse på varene. En slik kantine er en viktig del av velferden, sier løytnanten, og legger til at prisene ikke gjelder når båten er inne til kai. 19

20 ALT I ORDEN: Løytnant Rune Frekhaug fant ingen uregelmessigheter ombord på den russiske fraktebåten. DER: Den russiske skipssjefen viser løytnant Rune Frekhaug hvor tallene står. Løytnant Jørn Bjørdal sjekker ut at kontrollskjemaene stemmer. OVERSIKT: Kapteinløytnant og nestkommanderende på KV Svalbard, Kenneth Zachariassen, i det topp moderne operasjons-rommet. RYKKER INN: Med friske, oransje farger rykker kystvokterne inn på fiskerikontroll. 20

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Langtidsplanen 2009-2012 er ferdigfinansiert styrking med 283 mill. kroner Kontrakten mellom regjeringen og Forsvaret er

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Innst. S. nr. 225. (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra forsvarskomiteen. St.prp. nr. 50 (2002-2003)

Innst. S. nr. 225. (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra forsvarskomiteen. St.prp. nr. 50 (2002-2003) Innst. S. nr. 225 (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra forsvarskomiteen St.prp. nr. 50 (2002-2003) Innstilling fra forsvarskomiteen om anskaffelse av Taktisk Data Link-16 (TDL-16) Til Stortinget

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Undersøkelse blant norsk befal og norske offiserer 24. februar - 24. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

Forsvarssjefens tale under Forsvarets Kvinnekonferanse 11.mai 2012 på Norges idrettshøgskole

Forsvarssjefens tale under Forsvarets Kvinnekonferanse 11.mai 2012 på Norges idrettshøgskole Tale på kvinnekonferansen 11 mai 2012 Først av alt, takk for invitasjonen til å komme hit og tale til Kvinnekonferansen. Temaet Kvinner i Forsvaret er høyaktuelt i disse tider, og ikke bare fordi vi har

Detaljer

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013)

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) 4.14-skvadronen MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) Mot ny rekord i antall 4.14-fellelser Antallet behandlede 4.14-klager så langt i år oppe i 42. Av disse har 25 endt med fellelse eller kritikk,

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, juni 015 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

PFU-SAK NR. 041/12. «En gryende maktkamp endte med at LO sa nei til et direktiv de var og burde være for, skriver Marie Simonsen.»

PFU-SAK NR. 041/12. «En gryende maktkamp endte med at LO sa nei til et direktiv de var og burde være for, skriver Marie Simonsen.» PFU-SAK NR. 041/12 KLAGER: LO OSLO, ved daglig leder Roy Pedersen ADRESSE: Pb 1184 Sentrum, 0107 Oslo TELEFON: PUBLIKASJON: Dagbladet (papir) PUBLISERINGSDATO: 31.01.2012 STOFFOMRÅDE: Politikk GENRE: Kommentarartikkel

Detaljer

Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003

Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003 Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003 Jan Petersen: Trusselbilde: NATO: Petersen sier at terroranslagene i USA i

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, mai 01 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

Kjernekompetanse en grunnpillar i Sjøforsvarets virksomhet. Harlans Seminar november 2011 Kommandør Roald Gjelsten

Kjernekompetanse en grunnpillar i Sjøforsvarets virksomhet. Harlans Seminar november 2011 Kommandør Roald Gjelsten Kjernekompetanse en grunnpillar i Sjøforsvarets virksomhet Harlans Seminar november 2011 Kommandør Roald Gjelsten Disposisjon Kjernefunksjoner Sjøforsvarets kjernekompetanse Politiske føringer Aktuelle

Detaljer

ARENDALITTEN SOM BLE BOBBY REIS TIL ROMERTIDEN. Jobben var beregnet til å koste 1,6. millioner. Den utviklet seg til å bli

ARENDALITTEN SOM BLE BOBBY REIS TIL ROMERTIDEN. Jobben var beregnet til å koste 1,6. millioner. Den utviklet seg til å bli 21 REISE REPORTASJE UNDERHOLDNING redaksjonen@agderposten.no 37 00 37 00 Jobben var beregnet til å koste 1,6 millioner. Den utviklet seg til å bli en av de største restaureringsjobbene på en treskute her

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av vakt- og servicetjenester til Oslo Bussterminal. Klagenemnda fant at tildelingskriteriet "Referanser"

Detaljer

Innst. S. nr. 137. (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra forsvarskomiteen. Dokument nr. 8:37 (2004-2005)

Innst. S. nr. 137. (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra forsvarskomiteen. Dokument nr. 8:37 (2004-2005) Innst. S. nr. 137 (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra forsvarskomiteen Dokument nr. 8:37 (2004-2005) Innstilling fra forsvarskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Rita Tveiten, Grethe

Detaljer

Innst. 278 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader

Innst. 278 S. (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader Innst. 278 S (2010 2011) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Dokument 8:78 S (2010 2011) Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om representantforslag fra

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

Høgliaposten Utgave 1/2012.

Høgliaposten Utgave 1/2012. Informasjonsavis for Høglia Borettslag. Høgliaposten Utgave 1/2012. Publisert 15.01.2012 Vedlikehold. Det mest prekære vedlikeholdet på bygningsmassens tak er godt i gang. Grunnet været vi har hatt den

Detaljer

Innføring av Allmenn verneplikt i Norge

Innføring av Allmenn verneplikt i Norge Innføring av Allmenn verneplikt i Norge Innledning 2014 er et år av stor historisk betydning i norsk sammenheng. For 200 år siden fikk Norge sin egen grunnlov, og med den ble prinsippet om verneplikt fastsatt.

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse 10. - 23. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL

Detaljer

Norsk Militært Logistikkforum Sarpsborg

Norsk Militært Logistikkforum Sarpsborg Norsk Militært Logistikkforum Sarpsborg Petter Jansen Administrerende direktør 6. November 2013 07.11.2013 Forfatter Prosjektittel Økt operativ evne gjennom effektiv logistikk 1 07.11.2013 1 Fra regjeringsplattformen

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Ingeniører stadig mer ettertraktet

Ingeniører stadig mer ettertraktet Adressen til denne artikkelen er: http://forbruker.no/jobbogstudier/jobb/article1623459.ece Annonse Ingeniører stadig mer ettertraktet Mens Sheraz Akhtar har gått arbeidsledig, har suget etter ingeniører

Detaljer

Hovedpoenger. En åpen bedriftskultur Ta imot varslere på en ordentlig måte Ikke negative sanksjoner

Hovedpoenger. En åpen bedriftskultur Ta imot varslere på en ordentlig måte Ikke negative sanksjoner Hovedpoenger En åpen bedriftskultur Ta imot varslere på en ordentlig måte Ikke negative sanksjoner En åpen bedriftskultur Aksept for å ta opp bekymringer og reise kritikk Arbeidstakere må vite hvordan

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Meningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO

Meningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO Meningsmåling - holdninger til Forsvaret og NATO Landsrepresentativ webundersøkelse gjennomført for Folk og Forsvar av Opinion Perduco Oslo, mars / april 2013 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og

Detaljer

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

Jenter og SMERTE og gutter. Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011.

Jenter og SMERTE og gutter. Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011. Jenter og SMERTE og gutter Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011. 1 Innholdsfortegnelse Innhold s. 2 Deltagere s. 2 innledning s. 3 Problemstilling s. 3 Begrensninger

Detaljer

REDNINGSHELIKOPTERSAKEN

REDNINGSHELIKOPTERSAKEN REDNINGSHELIKOPTERSAKEN Nyhetsskriv 8 5. november 2004 Som representant i Norge for Sikorsky Aircraft Corporation, sender Aircontactgruppen AS jevnlig ut et nyhetsskriv om forhold som berører redningshelikoptersaken.

Detaljer

Et hav av muligheter

Et hav av muligheter Et hav av muligheter Norge som skipsfartsnasjon Norge er en stormakt på havet som en av verdens største skipsfartsnasjoner. Vi står for mer enn en tjuedel av transportarbeidet på havet. Innen offshore

Detaljer

(2) Kontrakt skulle tildeles den leverandør som leverte det økonomisk mest fordelaktige tilbud, basert på følgende tildelingskriterier:

(2) Kontrakt skulle tildeles den leverandør som leverte det økonomisk mest fordelaktige tilbud, basert på følgende tildelingskriterier: Innklagede kunngjorde en konkurranse for kjøp og transport av varmmat til to sykehjem med tilhørende dagsentre. Klagenemnda fant at det ikke var gitt tilfredsstillende begrunnelse for valg av tilbud i

Detaljer

Tvilsomt fotobevis i VG 1

Tvilsomt fotobevis i VG 1 1. februar 2007 Avdeling for mediefag Høgskulen i Volda Erling Sivertsen Tvilsomt fotobevis i VG 1 De siste årene har VG publisert en rekke fotografier som avisen har fått tilsendt fra lesernes kameramobiler.

Detaljer

Innst. 281 S. (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader

Innst. 281 S. (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader Innst. 281 S (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra transport- og kommunikasjonskomiteen Dokument 8:69 S (2013 2014) Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om representantforslag fra

Detaljer

Fiskerikyndiges erfaringer

Fiskerikyndiges erfaringer Fiskerikyndiges erfaringer En kartlegging Arild Buanes Oppdragsgiver, organisering, design Oppdragsgiver: norsk olje og gass Referansegruppe: rådsmøte for Ett hav 1. «Kontekst»: intervjuer med OD, Fiskeridirektoratet,

Detaljer

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 2 Minst 60 sivile ble drept i løpet av fem ulike bombeangrep av NATO-fly i Libya, ifølge undersøkelser gjort av Human Rights Watch. Norge blir bedt om

Detaljer

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE 3-2008

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE 3-2008 TEMA: Riggrekruttering Boreselskapene konkurrerer om å fylle opp nye rigger med folk. Nykommeren Aker Drilling lokker med to nye rigger som er under bygging på Stord (bildet). 28 Foto: Astri Sivertsen

Detaljer

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn

LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn Pressemelding mars LoveGeistTM Europeisk datingundersøkelse Lenge leve romantikken! - 7 av ti single norske kvinner foretrekker romantiske menn I den årlige europeiske referansestudien LoveGeist, gjennomført

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

hvorfor skal man sette anskaffelsen av nye rednings helikoptre ut på anbud?

hvorfor skal man sette anskaffelsen av nye rednings helikoptre ut på anbud? hvorfor skal man sette anskaffelsen av nye rednings helikoptre ut på anbud? stortinget har vedtatt at dagens seaking redningshelikoptre skal erstattes med nytt materiell innen 2008-10. det finnes tre aktuelle

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005 Arbeidsmiljøundersøkelsen I grafene er fordelingene fremstilt i skalaen antall personer. I alt har personer besvart spørreskjemaet. På noen få spørsmål er det litt frafall. Resultatene skal fortolkes som

Detaljer

F-35 Lightning II Anskaffelsesfasen sett i lys av Prop 73 S

F-35 Lightning II Anskaffelsesfasen sett i lys av Prop 73 S Norwegian Ministry of Defence F-35 Lightning II Anskaffelsesfasen sett i lys av Prop 73 S OMS 1. oktober 2012 Morten Klever Brigader, NK F-35 Programmet Agenda Hvorfor F-35? Utviklingen i det norske F-35

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede arrangerte en åpen anbudskonkurranse om anskaffelse av sanntids PCR-maskiner til sine laboratorier i Trondheim og Oslo. Innklagede avlyste konkurransen

Detaljer

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale.

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale. Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013 Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale Berit Westbye VÅRT PROSJEKT Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Detaljer

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert

Detaljer

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr.

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr. Ali er ansatt i kommunen. Han har ansvar for utbetaling av økonomisk støtte til brukere med ulik grad av uførhet. En av brukerne han er ansvarlig for, deltar på flere aktiviteter på et aktivitetssenter

Detaljer

Anskaffelse av nytt Biblioteksystem

Anskaffelse av nytt Biblioteksystem Oppdatert: 2009-10-27 Til: Styremøte 2009-11-02 Saksdokument S-2009/57 Anskaffelse av nytt Biblioteksystem Det vises til vedlagte notat om anskaffelsen. Notatet ble brukt da KD ble orientert på etatsstyringsmøtet

Detaljer

ETABLERING AV MIDLERTIDIGE MODUL I EVENTYRSKOGEN BARNEHAGE OG FAST MODUL I KALVSJØ BARNEHAGE

ETABLERING AV MIDLERTIDIGE MODUL I EVENTYRSKOGEN BARNEHAGE OG FAST MODUL I KALVSJØ BARNEHAGE Arkivsaksnr.: 12/480-13 Arkivnr.: 614 A10 Saksbehandler: Eva Dahl. Fungerende kommunalsjef. ETABLERING AV MIDLERTIDIGE MODUL I EVENTYRSKOGEN BARNEHAGE OG FAST MODUL I KALVSJØ BARNEHAGE Rådmannens innstilling:

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Endring av konkurransegrunnlag, åpning av tilbud

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Endring av konkurransegrunnlag, åpning av tilbud Klagenemnda for offentlige anskaffelser Saken gjelder: Endring av konkurransegrunnlag, åpning av tilbud Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for anskaffelse av gravemaskin. Klagenemnda kom

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Kommunenes kostnader ved gjennomføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere

Kommunenes kostnader ved gjennomføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere Til: KS Fra: Proba Dato: 20. oktober 2015 Kommunenes kostnader ved gjennomføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere Innledning På oppdrag fra KS, gjennomfører Proba en beregning av kommunenes

Detaljer

Klagenemndas avgjørelse 11. april 2005 i sak 2004/64. Klager: Gerds Trafikkskole AS. Innklagede: Aetat Madla

Klagenemndas avgjørelse 11. april 2005 i sak 2004/64. Klager: Gerds Trafikkskole AS. Innklagede: Aetat Madla Page 1 of 5 Innklagede kunngjorde to konkurranser parallelt, med ulik varighet. De to konkurransene ble ved evalueringen slått sammen. Klagenemnda kom til at dette innebar vesentlige endringer av konkurransegrunnlaget

Detaljer

MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48. (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier

MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48. (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48 (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier FN er og blir selve grunnpilaren i vår sikkerhets- og utenrikspolitikk

Detaljer

Morten Jacobsen Forsvarets logistikkorganisasjon

Morten Jacobsen Forsvarets logistikkorganisasjon Forsvaret FD FSJ Etikk i Forsvaret FMO FST FB FFI FLO Hæren Sjøforsvaret Luftforsvaret HV FOHK Morten Jacobsen Forsvarets logistikkorganisasjon Logistikk Styrkeproduksjon Operasjoner 1 2 Krigens folkerett

Detaljer

ET LITE STYKKE NORGE: Vegard Smith (4) vekker oppsikt på førskolen Isaac Perol i Ferrol.

ET LITE STYKKE NORGE: Vegard Smith (4) vekker oppsikt på førskolen Isaac Perol i Ferrol. ET LITE STYKKE NORGE: Vegard Smith (4) vekker oppsikt på førskolen Isaac Perol i Ferrol. En spansk en FERROL, SPANIA: Forsvarets fregattprosjekt i Spania er ikke bare stål, våpen og milliarder. Det er

Detaljer

J ID. \ s. ID j, Ordføreren ~ \ Y5 -Oq. OlDi~ksbeh6J.1: ~J~~1ü JCX)Jl\J..L BEVILGNINGER TIL HEIMEVERNET. FREMTIDIGE BUDSJETTER.

J ID. \ s. ID j, Ordføreren ~ \ Y5 -Oq. OlDi~ksbeh6J.1: ~J~~1ü JCX)Jl\J..L BEVILGNINGER TIL HEIMEVERNET. FREMTIDIGE BUDSJETTER. ~ Fauske kommune OlDi~ksbeh6J.1: \ Y5 -Oq Ordføreren ~ kommune Klassering,.-----Bodø den 2009-05-07 J ID. \ s. ID j, ~J~~1ü JCX)Jl\J..L BEVILGNINGER TIL HEIMEVERNET. FREMTIDIGE BUDSJETTER. På vegne av

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Forsvarets høgskoleforening

Forsvarets høgskoleforening Forsvarets høgskoleforening FHS-Alumni Årsberetning 2010 Til årsmøtet 17. mars 2011 fra styret 2010 Årsberetning 2010 1. Styret i 2010-2011 Styreleder velges hvert år, styrmedlemmer for to år av gangen.

Detaljer

Klagenemndas avgjørelse 13. september 2004 i sak 2004/183. Innklagede: Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS

Klagenemndas avgjørelse 13. september 2004 i sak 2004/183. Innklagede: Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS Klagenemnda for offentlige anskaffelser Saken gjaldt konkurranse for innsamling og behandling av farlig avfall. Klagenemnda kom til at innklagedes nærmere begrunnelse ikke tilfredsstilte kravene i forskriften

Detaljer

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015)

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Arbeids- og sosialkomitéen Stortinget 0026 Oslo Org. nr. 966251808 J.nr. 282/15/AP/- Ark.0.590 18.5.2015 Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Vi viser til den pågående

Detaljer

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år.

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år. Vår.ref: AFi Deres ref: Dato: 23.10.2014 Til Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 OSLO STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser

Detaljer

-Ny sesjonsordning. "Sesjonen inn i en ny tid - rekrutteringsarena for alle"

-Ny sesjonsordning. Sesjonen inn i en ny tid - rekrutteringsarena for alle -Ny sesjonsordning "Sesjonen inn i en ny tid - rekrutteringsarena for alle" Oslo Militære Samfund, 30 mars 2009 Brigader John Einar Hynaas, sjef 30.03.2009 1 Innhold Bakgrunn og formål Sesjon Grunnlagsdokumenter

Detaljer

HISTORIKK. Siden den tid har MTB-våpenet vært i stadig utvikling, og utgjør i dag kanskje den mest slagkraftige del av vårt sjøforsvar.

HISTORIKK. Siden den tid har MTB-våpenet vært i stadig utvikling, og utgjør i dag kanskje den mest slagkraftige del av vårt sjøforsvar. t HISTORIKK Det norske MTB-våpen har lange tradisjoner. Verdens første MTB, "RAP", ble bygget i 1873. MTB' enes hovedprinsipp; å utnytte skjærgården til egen fordel, er imidlertid enda eldre. Allerede

Detaljer

Vernepliktundersøkelsen 2014. Knut Egil Veien/ Forsvarets mediesenter

Vernepliktundersøkelsen 2014. Knut Egil Veien/ Forsvarets mediesenter Vernepliktundersøkelsen 2014 Knut Egil Veien/ Forsvarets mediesenter Beskrivelse: Utvalg og metode Vernepliktundersøkelsen gjennomføres på vernepliktig personell i førstegangstjenesten. Soldatene skal

Detaljer

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det 1 Ordfører Det er alltid spesielt når et nytt kommunestyre skal debattere årsbudsjett og økonomi og handlingsplan for første gang. Mange av føringene er lagt fra forrige kommunestyre og den representant

Detaljer

SMS Kontaktkonferanse

SMS Kontaktkonferanse 1 c SMS Kontaktkonferanse Tid (dato, fra kl til kl): 15.-16.februar 2007 Sted: Hurtigruten Innkalt av (avd og person): Generalsekretær Bjørn Krohn Ordstyrer: Generalsekretær Referent: Max J Hermansen /

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede kunngjorde en felles anskaffelse av trygghetsalarmer og nøkkelbokser. Det var ikke åpnet for å inngi deltilbud. Klagenemnda fant at en felles anskaffelsesprosess

Detaljer

Høringssak til samlagenes ombudsmøte 2010.

Høringssak til samlagenes ombudsmøte 2010. Høringssak til samlagenes ombudsmøte 2010. Viser til notat fra Norges Skytterstyre vedrørende godkjenning av 5,56 i DFS. Saken ble behandlet på Skyttertinget 2009 hvor det ble fremmet utsettelsesforslag

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09

ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & KJÆRLIGHET. En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder. Foto: Christin Olsen - DMpro - 09 ASYLSØKERS HVERDAG I FREDRIKSTAD TRO HÅP & K KJÆRLIGHET En fortelling om asylsøkerens hverdag i tekst og bilder Veumallen - Norsk Folkehjelp Veumallen - Norsk Folkehjelp Foto: Trond Thorvaldsen Foto: Erik

Detaljer

FILM 7: Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt

FILM 7: Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt BIOTEKNOLOGISKOLEN - TEKSTUTSKRIFTER FILM 7: Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt 00:17 Biteknologiskolen 00:20 Bioteknologisk industri: Fra grunnforskning til produkt 00:26 Dette er

Detaljer

Kjøreplan møte 13 (del II) Gode og dårlige samtaler

Kjøreplan møte 13 (del II) Gode og dårlige samtaler Kjøreplan møte 13 (del II) Gode og dårlige samtaler Bakgrunnen for møte 13 (I og II) I forbindelse med uønskede hendelser i Statoil, skal det skrives en Rapport Uønsket Hendelse (RUH). Rapporten skal inneholde

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse

Anonymisert versjon av uttalelse Til rette vedkommende Anonymisert versjon av uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse av 21. mai 2007 fra A. A hevder at B kommune v/etaten handler i strid med likestillingsloven

Detaljer

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Skriftserien nr 5/2009 INNHOLD: 1. SAMMENDRAG 3 2. BAKGRUNN 4 3. DATAMATERIALET 4 4. TIDSREGISTRERING

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne. Manus ligger på NSKI sine sider, men kan også fåes kjøpt på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

St.prp. nr. 80 (2001-2002)

St.prp. nr. 80 (2001-2002) St.prp. nr. 80 (2001-2002) Finansiering av norsk militær deltagelse i Afghanistan Tilråding fra Forsvarsdepartementet av 30. august 2002, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II) Kap. 1792

Detaljer

Protokoll i sak 703/2013. for. Boligtvistnemnda 05.11.13

Protokoll i sak 703/2013. for. Boligtvistnemnda 05.11.13 Protokoll i sak 703/2013 for Boligtvistnemnda 05.11.13 Saken gjelder: Reklamasjon høyder på klosett ------------------------------------ 1. Sakens faktiske sider Kontrakten mellom partene er ikke fremlagt

Detaljer

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet

Norsk utgave. Arbeidsmiljøloven. for alle. Best.nr. 584-NO. Arbeidstilsynet Norsk utgave Arbeidsmiljøloven for alle Best.nr. 584-NO Arbeidstilsynet Arbeidsmiljøloven Arbeidsmiljøloven skal sikre trygge tilsettingsforhold, et sikkert arbeidsmiljø og en meningsfylt arbeidssituasjon

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Klokka litt over mylonitt fra Feiring Bruk i Lørenskog, (bearbeidet av Bjørn Skår), svingte inn til stedet

Klokka litt over mylonitt fra Feiring Bruk i Lørenskog, (bearbeidet av Bjørn Skår), svingte inn til stedet Klokka litt over mylonitt fra Feiring Bruk i Lørenskog, (bearbeidet av Bjørn Skår), svingte inn til stedet hvor vi skulle møte Einar. Han hadde bedt oss om å treffes der. Avtalen hans med "Ollendorfgruppen"

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for rammeavtaler på konsulenttjenester, og satte 'forbehold" som et tildelingskriterium. Klagenemnda kom til at

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlige anskaffelser Thore Magnussen og Sønn AS Grundstadvegen 30 8360 BØSTAD Norge Deres referanse Vår referanse Dato: 2013/0131-6 05.11.2014 Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Klagenemndas avgjørelse 3. april 2006 i sak 2005/87. Alf Brekken & Sønner AS. Klagenemndas medlemmer: Kai Krüger, Inger Roll-Matthiesen, Siri Teigum.

Klagenemndas avgjørelse 3. april 2006 i sak 2005/87. Alf Brekken & Sønner AS. Klagenemndas medlemmer: Kai Krüger, Inger Roll-Matthiesen, Siri Teigum. Innklagede gjennomførte en begrenset anbudskonkurranse for utbygging av Sørarnøy havn. Fjerning av større steiner i mudremassene skulle prises separat, men det var ikke opplyst hvordan prisen skulle oppgis,

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Ikke bare en dans på roser

Ikke bare en dans på roser Ikke bare en dans på roser Den første bloggen var rene solskinnshistorien, men her kommer, omsider, litt om hvordan det var å komme hit og hvordan de første fire ukene har vært. Alle sa til meg; «Du er

Detaljer

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper:

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: Historie: Martin og Anders er gode kamerater. På flere fester har Martin drukket alkohol. Anders begynner å bli bekymret for kameraten. Dilemma: Skal Anders si

Detaljer

Supply Chain Risk Management. For et bedret Forsvar

Supply Chain Risk Management. For et bedret Forsvar Supply Chain Risk Management. For et bedret Forsvar Professor Bent Erik Bakken Forsker, Forsvarets stabsskole Avdeling for logistikk og virksomhetsstyring bebakken@fhs.mil.no - februar 2014 1 Agenda Om

Detaljer

Når journalisten ringer. tips for deg som jobber med barnevern

Når journalisten ringer. tips for deg som jobber med barnevern Når journalisten ringer tips for deg som jobber med barnevern Vårt perspektiv: Barnets beste Barnevernet skal arbeide for barnets beste Vær aktiv med å gå ut med fakta om barn og unges oppvekstsituasjon

Detaljer

Sjøforsvarets skoler

Sjøforsvarets skoler Ny utdanningsordning MUF 20. november 2006 Bernt Grimstvedt, Sjef Sjøforsvarets Skoler Presentasjonens innhold 1. Sjøforsvaret 2. 3. Sjøforsvarets nivådannede utdanning 2009 4. Sjøforsvarets interesser

Detaljer

Terskelverdien heves nå

Terskelverdien heves nå MOD - Terskelverdien heves nå http://odin.dep.no/mod/norsk/aktuelt/pressesenter/pressem/050001-07... 1 of 2 19.09.2005 15:50 Odin Regjeringen Departementene Hjelp English Nynorsk Sámegiella Utskriftsvisning

Detaljer

Arild E. Syvertsen. Norske sjøfolk i krig og terror

Arild E. Syvertsen. Norske sjøfolk i krig og terror Arild E. Syvertsen Norske sjøfolk i krig og terror Om boken: Dette er en dramatisk fortelling om norske sjøfolks krigsseilas i Persiabukta også kalt Den arabiske Gulf i perioden 1980 1988, kjent som

Detaljer

Avvisningsbeslutning i klagesak

Avvisningsbeslutning i klagesak Klagenemnda for offentlige anskaffelser Mottaker Advokatfirmaet Johnsrud Skjærstad & Co AS Postboks 194 2302 HAMAR Norge Stein Hervik Deres ref.: Vår ref.: 2015/0014-6 Saksbehandler: Tine Sæbø Dato: 30.03.2015

Detaljer