PLANBESKRIVELSE DETALJPLAN FOR NORDSTRANDKOLLEN SKIDESTINASJON.

Transkript

1 PLANBESKRIVELSE DETALJPLAN FOR NORDSTRANDKOLLEN SKIDESTINASJON. SVEA, LUNNER KOMMUNE. PLAN-ID 13/1474 Sivilingeniør Bjørn Leifsen AS. Hønefoss, Side 1 av 19

2 Innhold Bakgrunn... 3 Beskrivelse av dagens situasjon. Planstatus Planforslaget... 6 Plangrepet... 6 Bebyggelsen... 7 Sol/skygge Arealbruk Konsekvenser... 9 Naboer Trafikk og infrastruktur... 9 Barn- og unges interesser Universell utforming Grunnforhold Jordvern - og landbruksfaglige interesser Kulturminner Miljøkonsekvenser Risiko og sårbarhetsanalyse Planprosess og medvirkning Vedlegg Side 2 av 19

3 Bakgrunn Grunneier Kjell Kjørven ønsker å bygge ut servicebygg og fritidsleiligheter ved Nordstrandkollen, delvis innenfor det som tidligere er regulert i eksisterende reguleringsplan Nordstrandkollen. Hensikten er å kunne tilby et utgangspunkt og opphold for friluftslivet sommer og vinter i kanten av Nordmarka. Dvs tilrettelegge for større fasiliteter for friluftsliv som allerede er på stedet. På et sentralt utgangspunkt til Marka kan man således parkere bilen under ordnede forhold og uten å lage trafikkaos langs vegene, få tilgang til lett bevertning samt muligheter for oppvarmede lokaler og eventuell dusj og omkledning, eventuelt ha en leilighet for typiske «markatravere» på dette sentrale utgangspunktet. Planforslaget fremmes av Sivilingeniør Bjørn Leifsen AS på vegne av Kjell Kjørven som blir tiltakshaver. Side 3 av 19

4 Beskrivelse av dagens situasjon. Planstatus. Planområdet omfatter deler av gnr.99/bnr.6 ved Svea i Lunner kommune. Området består i dag av et skogbruksareal, med et infiltrasjonsanlegg nord for hytteområdet. Kommuneplanen er under revidering og ser slik ut for området: Planområde Side 4 av 19

5 Gjeldende reguleringsplan: Detaljer i planen: Side 5 av 19

6 Planforslaget Planen: Plangrepet Mot Nordstrandkollen planlegges det terrasseblokker for fritidsleiligheter. Foran disse er det planlagt et servicebygg, ei «skistue», inntil en større parkeringsplass. For øvrig er det avsatt områder for felles friområder og vegetasjonsskjerm mot Sveavegen. Hovedgrepet er å legge terrasseblokkene tett og «dypt» inntil eksisterende terreng og at skistua bygges i tradisjonell stil. Parkeringsplassen skjermes med vegetasjonsskjerm og det settes krav om at parkeringsplassen skal inndeles i felter med vegetasjon. Med i planen er også frisiktsoner mellom den kommunale delen av Sveavegen og Fv13 (også Sveavegen). Plangrensene grenser i syd til planen for Nye Nordstrandkollen. I nord går plangrensen til over og til midten av Sveavegen. I øst grenser planen til landbruksområder under samme eiendom. Side 6 av 19

7 Bebyggelsen Terrassehusene er illustrasjoner og de er grunnlaget for denne reguleringsplanen. De følger planen som ikke juridisk bindende illustrasjoner. Det er fire like terrasseblokker i 5 etasjer pluss parkeringsplan i kjeller. Byggene er ca 16m fra gulv parkeringskjeller til topp møne. Takene er røstet og med torv. Byggene skal utføres i betong kledd med mørkfarget trepanel. Takene skal ha torv. De legges dypt/tett inn i terrenget for å dempe uttrykket i naturomgivelsene her. Det legges opp til parkeringskjellere i 1.etg/underetg. Dette vil forhindre at det rundt husene blir mange parkerte biler. Sideterrenget til blokkene vil bli vegetert etter at bygging er sluttført. Se illustrasjonen nedenfor. Viktig for hyttenaboene i bakkant vil være utsikt til disse blokkene. For at de ikke skal stenge utsikten mot nord og nordvest har en gjennom snitt vurdert krav til maksimale mønehøyder. Hensynet til at blokkene ikke skal bryte bakenforliggende åskam og dermed få en uheldig silhuettvirkning vil med det samme grepet bli forhindret. Derav følger nødvendige sålehøyder for byggene. Målene har vært at topp møne ikke skal overstige terrenghøydene ved bakenforliggende hytte. For vestre deler begrenses mønehøyden til kote 507 med suksessivt økende for østre deler til kote 512. Nedenfor vises snittene: Side 7 av 19

8 Siden det er topp møne som er viktigst for naboene, og byggene ikke er endelig fastlagt, er det i planen mønehøydene som fastlegges juridisk gjennom bestemmelsene. Viktigste bestemmelser er at % BYA ikke skal overstige 40% inkludert garasjer og biloppstillingsplasser, takvinkel skal være mellom grader. For servicebygget (skistua) er fastlagt høyder og byggeregler som er vanlig for slike bygg, dvs BYA=25%, takvinkel 21-45gr, mønehøyde 8m og estetiske regler som for hytter for øvrig. Det er lagt vekt på at parkeringsplassene bør deles opp og gi plass til grønnrabatter og snøopplag. Grønnstrukturen bør være med på å dempe virkningen av store bygg og store flater. Sol/skygge. Det er laget egen analyse av sol-/skyggeforhold. De er utført for midtsommer, jevndøgnene og vinter november og januar. Se nedenfor og i vedleggene. Essensen i denne analysen er at ny bebyggelse ikke vil skyggelegge eksisterende nabobygg. Mht sol- og skyggeforhold for de nye byggene så vil de være noe varierende, da byggene blir liggende nordvestvendt. I vinterhalvåret og tidlig vår/sein høst vil de to østre byggene i stor grad bli liggende i skygge. Om sommeren vil alle ha godt med sol om ettermiddagen og kvelden. Best solforhold vil byggene i vest få. Skulle en forbedre solforholdene for de østre byggene måtte en legge dem lenger nord på plassen foran. Men det ville gjøre at de ble dårligere tilpasset terrenget/landskapet. Side 8 av 19

9 Arealbruk. Arealbruken fordeler seg slik: Formål: Areal i daa PBL. 12-5, ledd 1 - Bebyggelse og anlegg Fritidsbebyggelse blokk 9,2 Fritid og service 1,0 PBL. 12-5, ledd 2 Samferdselsanlegg Offentlig veg 1,9 Parkering 6,7 PBL. 12-5, ledd 3 Grønnstruktur Friområder 4,8 Vegetasjonsskjermer 1,1 PBL. 12-5, ledd 5 Landbruk-, natur og friluftsområder Landbruk 0,1 SUM 24,8 Konsekvenser Naboer. Å etablere et utgangspunkt for utfart i marka samt boliger i tilknytning til en slik plass vil nødvendigvis måtte merkes av tilliggende bebyggelse, da det kreves en del inngrep i naturområdene slik de er i dag. Tiltaket vil også medføre mer trafikk lokalt samt menneskelig virksomhet av alle slag (ferdsel, drift av anlegg og lyd fra dette). Totalt vil områdets karakter bli en del endret. En del naboer har kommet med innspill til planene. Disse er særskilt kommentert i oppsummeringene lenger bak i denne beskrivelsen, og derigjennom er en del konsekvenser av dette tiltaket omtalt. En har gjennom krav til ny bebyggelse, uteplasser, trafikkløsninger osv på en slik måte at de direkte konsekvensene blir minst mulig. De planlagte områdene berører ikke annen manns grunn. Det vises til krav om maksimalhøyder på byggene og en mest mulig terrengtilpasning til disse. Det er også avsatt grøntområder og grøntsoner for å dempe det visuelle inntrykket fra tiltakene. Tiltakene forutsetter etablering av offentlig vann- og avløpsanlegg. Dette vil også bli tilbudt naboer samt redusere forurensningsfaren i området. Tilbudene i skistua vil selvsagt også være et gode for naboene. Tiltakshaver tilbyr en utbedring av vegen ned til Grua. Uavhengig av dette tiltaket så vil det også komme bebyggelsen i området til gode. Trafikk og infrastruktur Trafikk. Bebyggelsen skal ha atkomst fra den kommunale vegen Sveavegen, som ender ut i Fv13 (som også heter Sveavegen). Sistnevnte har en ÅDT=328 og skiltet hastighet 60 km/t. Trafikkmengden på denne vegen er altså liten og forårsaker ingen behov for å heve eksisterende vegstandard. Estimert andel tungtrafikk er 10%. Den nye atkomsten ligger gunstig til mht sikt, og siktsoner er regulert. Siktsoner og kryssradier er regulert i hht vegnormalene. Side 9 av 19

10 Sveavegen er ca.4,5 bred. Dette er en bredde og vegstandard som en kan forvente i et slikt område. Trafikkmengdene fra denne utbyggingen er først og fremst knyttet til leilighetene. I dag er trafikken knyttet til hytter, boliger og noe fritidstrafikk. Det siste er mht skiløypenettet om vinteren og noe badetrafikk i Sveavannet om sommeren. Vintertrafikken i helgene er størst av disse. Vegene benyttes også av et hestesenter nord for planområdet. Rytterne benytter dagens vegnett. Ryttere er trafikalt å betrakte som «kjøretøy» og de må med visse unntak følge trafikkreglene for kjøretøy. Det medfører at de har et selvstendig ansvar for egen sikkerhet. I og langs dette planområdet er det ikke lagt opp til egne turveger for ryttere. Skiserviceanlegget vil nok også gi en del mertrafikk, men mye av den trafikken eksisterer også i dag. Trafikken vil i stor grad være knyttet til helgene. Om en forutsetter 80% belegg (høyt anslag) på de ca 60 leilighetene vil de kunne skape ca 100 turer i helga, med ca 50 fordelt på fredag kveld/lørdag formiddag og tilsvarende ca 50 på søndag efta. Skiserviceanlegget med tilhørende parkeringsplass vil en anta kan generere ca 150 turer i løpet av ei «god skihelg». Fordelt på ca 75 på lørdag og søndag. Andelen av tungtrafikk blir relativt liten, men med noe trafikk for varelevering og eventuelle flisfyringsanlegg. Andelen vil ikke være større enn den estimerte tungtrafikkandelen hos vegvesenet. På vanlige virkedager vil trafikkgenereringen bli langt lavere. Da trafikken forventes å bli så ujamnt fordelt gjennom uka og for så vidt gjennom sesongen/årstidene vil bidraget til årsdøgntrafikken bli langt lavere. Disse trafikkmengdene vil ikke presse kapasiteten på verken veger eller kryss, da ÅDT for vegene også fra før av er liten. Trafikk på utfartshelger vil i stor grad være påvirket av tilrettelegging gjennom brøyting osv. At det bygges en større parkeringsplass vil avhjelpe trafikksituasjonen på slike dager. Tiltakshaver har tilbudt seg å utvide fylkesvegen ned til Grua for å bedre trafikksikkerheten for gående/syklende, ev utplanere traseen for vann- og kloakkgrøftene slik at det kan bli sti for myke trafikanter. Dette er ikke konkretisert i planer foreløpig, da en har en dialog med bl.a vegvesen om hvordan dette praktisk kan gjøres. Parkering Parkeringsbehov for leilighetene ivaretas med krav om minst to felles biloppstillingsplasser per enhet i parkeringskjeller under terrassebyggene. Den store parkeringsplassen for skisenteret skal deles inn i seksjoner med rabatter og vegetasjon. Vann- og avløpsnett Det ligger felles vann- og avløpsledninger i området. Det settes krav til at ved denne utvidelsen skal avløp føres i lukkede ledninger ned til kommunalt nett på Grua. Tiltakshaver har påtatt seg ansvaret for å påkoste disse anleggene, med utbyggingsavtale med kommunen. Kommunen har tatt på seg ansvaret for å planlegge vann og avløp. Mengdene av vann og avløp blir små, men topper i helger og ferier. Anleggene dimensjoneres etter minstedimensjoner. (160 mm vannledning og 200 mm avløpsledning). Det føres samtaler med kommune om eventuell samordning av VA-anlegg som er tenkt ført til Bislingen. Dagens infiltrasjonsanlegg legges ned, da eksisterende brukere også skal kobles til offentlig avløpsnett. Kummene vil bli fjernet/fylt igjen og ledningene vil bli liggende. De vil ikke utgjøre noen forurensningsfare på sikt. Terrenget på stedet vil ikke bli lavere enn i dag. Side 10 av 19

11 Overvann skal håndteres på egen tomt ved infiltrasjon. Pga muligheter for forurensning av vassdrag vil overvann ikke bli ført ved overløp til tilliggende vassdrag. Infiltrasjonsløsningene forutsettes å bli detaljert i byggesøknad. Brann Leilighetene og skiserviceanlegget vil i seg selv ikke skape større brannfare i området, men det vil bli stilt krav til brannvannsdekning. Dvs en forsyning på minst 50 l/sek i to timer fordelt på minst to uttak, og med brannkum/hydrant plassert innenfor m fra inngangen til hovedangrepsveg. Det planlegges en 160 mm vannledning fra kommunens nett på Grua. Det er beregnet at ved en trykkøkningsstasjon ved Nordstrand Skidestinasjon så vil dette kunne gi nok vann med godt nok trykk til slukking av de aktuelle byggene. Det vurderes også noen mindre utjamningsbasseng i forbindelse med trykkøkningsstasjonen. I tillegg ligger området kun ca 200 m fra Sveavannet. Her vil det være tilstrekkelig med vann kun ca 10 m lavere enn området. For ytterligere vannbehov og/eller svikt i den offentlige forsyningen vil dette være en ekstra sikkerhet. Det vil dessuten bli vurdert sprinkling i servicebygg og leiligheter, da en må påregne noe responstid for brannvesenet om brann skulle oppstå. Avstanden fra kommunens brannstasjon på Roa til dette området vil være fra 5-8 km litt avhengig av kjørerute. (Åsvegen eller Oppenvegen om Kalvsjø. 10 km om Grua). Responstiden vil derfor nok være minimum 15 m fra brann varsles til de er på stedet. Dette er såpass lang tid at en brann normalt vil kunne utvikle seg ganske mye før de kan igangsette slukking. Derfor vil første del av slukningsarbeidet måtte skje ved medbrakt vann med men krav til hurtig tilkobling til hydrant. Dert vil i tilknytning til byggesaken måtte gjennomføres egen ROS-analyse for å prosjektere de konkrete anlegg mht brannvann. Energi Området er alminnelig dekket med lavspentnett. Utbyggingen utløser ingen krav til ny nettstasjon. Det er ikke nett for vannbåren varme i området. Men det vil bli vurdert varmepumpe fra grunnvann for leiligheter og skistue. Det er derfor satt krav om at bygg skal tilrettelegges for vannbåren varme. Barn- og unges interesser Området ligger inntil marka som er et stort skogområde. Da dette er fritidsbebyggelse har en ikke avsatt spesielle områder for lek innen planområdet. Universell utforming Bebyggelse og tilhørende utearealer skal så langt det er mulig utformes etter prinsippene om universell utforming. Grunnforhold Det er ikke utført særskilte geotekniske undersøkelser av planområdet, men Norges geologiske undersøkelses kartbase viser at fjellgrunnen består av «Kalkstein, knollet og kalkholdig skifer». Side 11 av 19

12 Dette regnes som stabile masser og det er ingen registrerte problemer i den omkringliggende bebyggelsen. Jordvern og landbruksfaglige interesser Området ligger i et større skogområde. Som skog har det liten verdi. Jordvern- og landbruksfaglige interesser utredes derfor ikke videre i denne planbeskrivelsen. Det er kommet innspill omkring beitedyr i området. Der fremkommer at adkomstveger for tilsyn, og trekkruter for storfe må holdes åpne i beitesesongen, leiligheter, hytter og p-plasser må gjerdes inn for å unngå skader, beitelagene har ingen erstatningsplikt for skader forårsaket av storfe, kjøpere/brukere må informeres om støy fra bjeller og møkk fra dyr som beiter i området og at båndtvang må overholdes. Det er i planen satt krav til inngjerding av hele området, til beste for både dyra og brukerne. Kulturminner Oppland fylkeskommune ble varslet om oppstart av planarbeid. Se merknad. Men området er befart tidligere, så det forlanges ikke i forhold til denne planen, som er en omregulering i tidligere planlagt område. Sjansen for funn anses som små. Dersom det i forbindelse med bygg- og anleggsarbeid blir funnet automatisk fredete kulturminner skal arbeid straks stanses og kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune skal varsles. Miljøkonsekvenser Støy Trafikkmengdene på den kommunale vegen er så liten at en ikke har sett det nødvendig å beregne/utrede støy her. Biologisk mangfold Områdene syd for denne planen er i dag allerede regulert, så nye registreringer er ikke gjort der. I forbindelse med denne planen er områdene undersøkt. Mht naturmangfoldlovens 8-12 så berører denne enkle planen ikke spesielle naturområder med spesielle naturkvaliteter. Kunnskapsgrunnlaget ( 8) er ivaretatt gjennom undersøkelse og databasesøk så langt det er rimelig i denne saken. Føre-var-prinsippet ( 9) skal anvendes der en ikke har tilstrekkelig kunnskap om virkningene på naturmiljø. Her er kunnskapsnivået med rimelig sikkerhet godt, slik at ekstraordinære føre-var-tiltak ikke vil være nødvendig. Områdene hvor menneskelig aktivitet skal foregå vil bli noe utvidet, dvs at aktiviteten vil i noen grad økes. Mest bruk vil skje på vinterstid. Men den samlede belastningen på økosystemet ( 10) blir ikke vesentlig større enn den allerede er. Tiltakene medfører ingen kostnadssatte miljøforringelser/skader på naturen ( 11). Side 12 av 19

13 Spørsmål om driftsformer som er tilpasset den stedlige naturen ( 12) har her ingen relevans. Konklusjonen er at utbygging av området ikke vil føre til videre påvirkning av biologisk mangfold i nærheten. Den samlede belastningen vurderes derfor som liten/ubetydelig. Eksisterende avløpsanlegg i området. I planområdet ligger i dag et infiltrasjonsområde for eksisterende hytteområde. Se illustrasjonen: Det er et godkjent anlegg med egen utslippstillatelse. I og med at eksisterende hytter skal knyttes til de planlagte ledningene til det offentlige nettet på Grua, kan infiltrasjonsanlegget tas ut av bruk. I forhold til den nye planen ligger anlegget der den viser parkeringsplasser og plass foran den østre terrasseblokka. Pumpeledningen ligger rett foran bebyggelsen, men denne ledningen vil måtte legges om. Ledningsnettet innad i planområdet vil måtte prosjekteres i forhold til eksterne nye anlegg og den nye bebyggelsen. Terrenget over infiltrasjonsanlegget vil kunne bli justert. Det kan medføre at ledninger må fjernes, men det kan ikke avklares på dette planstadiet. Om infiltrasjonsmassene blir liggende urørte vil de organiske stoffene der langsomt nedbrytes og ikke være noen miljørisiko. En mulighet for det eksisterende infiltrasjonsområdet er at det kan bli et felles infiltrasjonsområde for overvann. Det er ingen brønner innen dette planområdet. Side 13 av 19

14 Risiko og sårbarhetsanalyse Sjekkliste for risiko- og sårbarhetsanalyse er fylt ut, og følger som eget vedlegg. Forhold og/eller uønskede hendelser som kan forekomme er utredet i det følgende: 1. Masseras/skred. Pga bakenforliggende skrent vil masseras/skred, dog i liten målestokk, kunne skje. Mest utfordrende blir terrenginngrep i forbindelse med terrassehusene og tilpassing til terrenget i bakkanten av disse. Dette vil imidlertid bli nøye vurdert av geotekniker som en del av byggprosjekteringen og vil derfor måtte løses da. Tiltak nødvendig, men greit å iverksette. 5. Radon. Innsig av eventuell radon kan forhindres vha membran. Dette er et obligatorisk tiltak i hht TEK. Tiltak nødvendig, men greit å iverksette. 17. Brann Dette blir et anlegg som blir liggende noe vekk fra nærmeste brannstasjon (Roa), men ikke svært langt eller med vanskelig atkomst, Fylkesveger helt frem. Brannvann føres i tilstrekkelige mengder fra 160 mm offentlig vannledning fra Grua. Det etableres trykkøkningsstasjon ved Skidestinasjonen til vannforsyning men også mht brannvann. Det vil gi 50 l/sek og nok trykk til to hydranter. Håndterbar brannslukking er sannsynliggjort. En mer detaljert ROS-analyse spesielt for brannslukking og prosjektering av tekniske anlegg for dette må gjøres ved byggemelding. Brannvannsløsningene vil måtte håndteres ved prosjektering, mht ledningsdimensjoner, hydranter, trykk og eventuelle lokale magasin. Tiltak nødvendig, men greit å iverksette. 30. Forurenset grunn Det ligger et eksisterende infiltrasjonsanlegg der det planlegges parkeringsplass og i nærheten av ny bebyggelse. Siden dette skal nedlegges pga tilføring av offentlige vann- og avløpsanlegg, vil dette bli nedlagt. Bygge- og anleggsinngrep kan medføre at anlegget på graves opp. Dette er masser forurenset av avløp, som kan bli kjørt vekk. Tiltak nødvendig, men greit å iverksette. 43 og 44. Trafikksikkerhet Trafikksikkerheten blir så god den i praksis kan bli innad i en så liten plan. Jfr planbeskrivelsen. Tiltakshaver har tilbudt seg å utvide fylkesvegen ned til Grua i forbindelse med fremføring av VAanlegg. Alternativt er at det i slike traseer vekk fra vegene lan lages turstier når grøftene fylles igjen. Graden av usikkerhet og mengden av myke trafikanter tilsier at spesielle tiltak ikke blir nødvendig. Side 14 av 19

15 49. Farlige terrengformasjoner I bakkant av terrasseblokkene og mellom disse blir terrenget bratt. Det er vanlig ved slik bebyggelse. For å forebygge fall fra stup kan terrenget sikres vha gjerder. Det er tatt inn i bestemmelsene. Tiltak nødvendig, men greit å iverksette. Konklusjon og anbefaling. Gjennomgangen av mulige farlige forhold og uønskede hendelser viser at risikonivået er lavt, gitt de forebyggende tiltakene som er nevnt ovenfor. I tillegg anbefales det at potensielle problemer ved kraftig nedbør forhindres med god dimensjonering på grøfter, stikkrenner etc. Planprosess og medvirkning Oppstart av planarbeid ble varslet , med frist for innsending av merknader Varselet ble gjort samtidig og sammen med oppstart av naboområdet Nordstrandkollen Skidestinasjon (Plan 13/1474), og innspillene omtaler delvis begge planene i samme henvendelse. En har mottatt følgende merknader per brev og e-post: Oppland Fylkeskommune. Brev av og Tiltakshaver Kjørven henvendte seg til Kulturarvenheten mht kulturminneregistreringer. Dette ble besvart først i brev av og ble gjentatt i brevet av , og i sistnevnte fikk en dessuten innspill fra regionalenheten. Mht kulturminner vises det til at store deler av områdene allerede ble befart i forbindelse med gjeldende plan, og de øvrige områdene har begrenset potensiale mht funn. De trenger derfor ikke ny befaring, og viser til standard tekst som retningslinje til planen om at hvis det gjøres funn så skal arbeidene stanses og Kulturarvenheten varsles. Regionalenheten uttaler at det forutsettes avløpssystem og begrensning av avrenning til omkringliggende vassdrag. Planen skal fremmes i SOSI-standard som skal kontrolleres av kartverket. Til planen skal det følge fylkeskommunens planskjema. For øvrig ber de om at planbeskrivelsen gjør rede for medvirkningsopplegget. Innspillene tas til følge. Jfr planmaterialet. Statens vegvesen. Brev av Ønsker ikke flere avkjørsler i området, pga trafikksikkerheten, og forventer at Nordstrand Skidestinasjon også får atkomst til den kommunale delen av Sveavegen, slik hyttefeltet har. Forventer av krysset mellom kommunal veg og Fv13 inngår i planen med frisiktsoner (begge sider) Side 15 av 19

16 med tilhørende bestemmelser. Byggegrense til Fv13 er 15m. Innspillene imøtekommes. Jane Mysen. Brev av Imot størrelsen/omfanget av planlagt utbygging. Mener den er i strid med «Fritidsbebyggelse i Lunner kommune » som legger opp til begrenset utbygging ved Svea. Frykter at skihytte kan omdisponeres om tiltaket ikke lykkes. Viser til konflikt mellom mer trafikk og mye beitedyr i område og langs vegene. Vegene er smale og tåler lite mertrafikk. De benyttes mye til turgåing samt barn og unge. Redd for mer forurensning fra fyring og økt trafikk. Terrenget er ugunstig mht dette. Mener det finnes sjelden flora i området. Stiller spørsmål om det er marked for så mange fritidsenheter i området. Mener at verdi på egen bolig vil bli sterkt forringet, og ønsker dette klarlagt før utbygging godkjennes. Hennes bolig er også hennes arbeidsplass som forfatter, og utøvelsen av yrket vil bli forstyrret av anleggsarbeid og trafikk. Krever prosjektet stoppet, sekundært at ulempene erstattes. Utbyggingens omfang vil bli behandlet gjennom planprosessen og politiske vedtak. Det blir mer trafikk, men det er lite trafikk på vegene i dag slik at noe mer trafikk bør tåles. Utvidelse av fylkesvegen blir vurdert i forbindelse med VA-anlegg ned til Grua. Det er lite trolig at forurensningsgraden her blir høyere enn anbefalte verdier i retningslinjene om luftkvalitet (T-1520). Floraen er undersøkt av biolog. Ingen spesielle funn innen planområdet. Planene for utbygging mht salg er nøye vurdert av tiltakshaver. Mht erstatninger så er dette et privatrettslig spørsmål som Mysen eventuelt må rette mot tiltakshaver. Helene Enger. Brev av Stiller en del spørsmål mht vann og avløp, gangveg til Grua, tanken bak prosjektet og hva som kan skje om det mislykkes, mener ikke alle naboer er varslet og beitedyras sikkerhet. Driver rideskole og er bekymret for trafikksikkerheten. Bekymret for estetikken ved slike store bygg. Dette er spørsmål som besvares gjennom planene med tilhørende beskrivelser. Nabo som ikke ble Side 16 av 19

17 varslet hadde fanget opp varslingen på annen måte (muntlig av andre eller av varselannonse?), slik at informasjonen er nådd frem til alle. Nordstrandkollen Grendelag v/styret. Brev av Protesterer også mot denne planen med følgende begrunnelser: De har servitutt på bruk av område til infiltrasjonsområde, som ikke kan fratas dem uten ekspropriasjon. Ber grunneieren stille planene i bero og at kommunen avviser planen. Varsler privatrettslig søksmål i hht tvistelovens 5-2. (Formell varsling). Vedlegger overenskomst mellom Kjørven og grendelaget. Grendelaget kommer her med en del opplysninger/påstander som i stor grad er av juridisk karakter. Dette er vanskelig å kommentere som del av en planbehandling. Alle planer kan revideres/endres, men så blir det privatrettslige følger som må gjøres opp mellom partene. Men at punktum, som gjelder byggesaker, kan brukes av kommunen i plansaker, mener en vil være feil lovanvendelse. Mattilsynet. Brev av Planen må ta hensyn til eventuelle eksisterende private vannforsyninger. Drikkevannsforskriften gjelder her (20 husstander/hytter eller minst 50 personer). Tiltaket vil ikke skade eksisterende private vannforsyninger. Avløp vil bli sanert. Det forutsettes offentlig vann fra ledning fra Grua. Nordmarka beitelag. Brev av Påpeker følgende: Adkomstveier for tilsyn, og trekkruter for storfe må holdes åpne i beitesesongen. Leiligheter, hytter og p-plasser må gjerdes inn for å unngå skader. Beitelaget har ingen erstatningsplikt for skader forårsaket av storfe. Kjøpere/brukere må informeres om støy fra bjeller og møkk fra dyr som beiter i området. Båndtvang må overholdes. Innspillene tas til følge. Side 17 av 19

18 Arild Bernstrøm. Mail av Er uenig i Mysen sin protest og ønsker Nordstrand Skidestinasjon velkommen. Meningsytring som ikke kommenteres. Fylkesmannen i Oppland. Brev av Planarbeidet er i hht overordna plan, men forutsetter at det som i kommuneplanen er avsatt til LNF reguleres i hht det formålet. Viser til at fritidsbebyggelse skal lokaliseres og planlegges med vekt på landskap, miljøverdier, ressursbruk og estetikk. Viser til veileder fra MD. Anbefaler at det settes krav til visualisering av fjern- og nærvirkning. Anbefaler ikke utbygging i terreng brattere enn 1:4. Klimavennlige energiløsninger bør vurderes. Transportbehovet vurderes mht kollektivtransport. Naturmangfoldlovens prinsipper ( 8-12) kommenteres og legges til grunn. VA-løsninger må ikke skade vassdraget og bestemmelser og retningslinjer skal sikre forvaltning i tråd med RPR for verna vassdrag. Krever felles VA-løsning. Støy vurderes i hht støyretningslinjene T Planen utarbeides i hht SOSI-standard og kontrolleres av kartverket. Planskjema skal fylles ut og følge saken. Den delen av kommuneplanen som er lagt ut til LNF-område vil inngå i utbyggingsområdene for skidestinasjonen. Dette er et mindre område og forslag til ny kommuneplan legger alle områdene ut til utbygging. Nordstrand Skidestinasjon inneholder terrasseblokker som bygges i dertil egnet terreng, dvs brattere enn 1:4. Virkningen er illustrert i planbeskrivelsen. Det legges opp til flisfyringsanlegg. Transportbehovet blir nok med bil, men bussbruk blir mulig. Fasilitetene vil i stor grad være for de som allerede er brukere av marka. Biolog har befart området og naturmangfoldloven er kommentert. Det blir offentlig VA-anlegg. Utbyggingen berører ikke vassdragene utover noe mer alminnelig ferdsel. Støy er vurdert/kommentert. SOSI-standarden er fulgt og utfylt planskjerma følger saken. Lunner og Jevnaker sauebeitelag. Brev av Viser til kriterier for streifbeiting, som i korthet er at streifbeiting ikke skal betales for, gjerdehold påhviler grunneiere, streifbeiting frita vokteplikt og dyra må slippes der dyreeieren har beiterett. Mener at utbygger må selv gjerde og ev ha ferister. Er bekymret for økt trafikk mht skade på dyr Side 18 av 19

19 samt løshunder. Utbygger oppfordres til å planlegge slik at en hindrer skader og tap av dyr. Planene legger opp til gjerding av områdene. NVE. Mail av Viser til sikkerhetskrav til flom og ev flomutsatte områder må vises ved hensynssone. Dokumentasjon av sikkerhet mot flom må fremgå av planen. Planområdet ligger minimum 3-10 m over hhv tilstøtende bekk og vann. Flomfare er ikke til stede under normale omstendigheter. Vedlegg - Skjema for ROS-analyse - Planskjema - Oppstartsvarsel m/adresseliste. - Merknader Side 19 av 19