Ski kommune. Miljøoppfølgingsprogram

Transkript

1 Ski kommune Miljøoppfølgingsprogram Ny overføringsledning Ski-Haugbro Entreprise 2: Hebekk skole Haugbro Versjon 03, dato rao4n

2 RAPPORT Ski kommune - Overføringsledning Ski- Haugbro og nedleggelse av Vevelstad pumpestasjon Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: Rev. x.x.2016 Kunde: Ski kommune Miljøoppfølgingsprogram (MOP) Prosjekt ny overføringsledning Ski Haugbro Parsell 2: Hebekk skole - Haugbro Sammendrag: Formålet med dette miljøoppfølgingsprogrammet er å beskrive miljømål, gi oversikt over miljøtilstanden i området for den nye ledningstraséen, gjøre miljørisikovurderinger av arbeidene som skal foregå, og beskrive forebyggende og avbøtende tiltak både i bygge-, anleggs- og driftsfasen. Hensikten er å ivareta kommunens miljømål og miljøkrav i gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer. Det ble i forprosjektet utarbeidet en miljøplan for hele traséen Ski-Haugbro med hensikt å unngå inngrep i sårbare områder og skissere generelle avbøtende tiltak der inngrep kan berøre miljøverdier. Denne MOP en konkretiserer avbøtende tiltak på entreprise 2; Hebekk skole Haugbro og er utvidet med erfaringer fra byggingen av parsell 1 ved Kapelldammen. Til dette miljøoppfølgingsprogrammet følger det et MOP-skjema som oppsummerer alle tiltak i bygge- og anleggsfase og beskriver hvem som er ansvarlig for gjennomføring av tiltakene. Ny rødliste for arter og bearbeidet prosjektering AMy AMy/VS Endret måleprogram for vannkvalitet AMy Utkast AMy Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign. Utarbeidet av: Sign.: Anita Myrmæl Kontrollert av: Vegard Saksæther Oppdragsansvarlig / avd.: Ole Einar Garder / Infrastruktur Ski Sign.: Oppdragsleder / avd.: Vegard Saksæther / Infrastruktur Ski

3 Sjekk notat om geoteknikk

4

5 Innhold 1 Innledning Hovedmål og prinsipper Rammer og regelverk Lover og forskrifter Retningslinjer som legger føringer for prosjektet Politiske føringer i Ski kommune Om påslipp til kommunalt ledningsnett og om anleggsvirksomhet Organisering og ansvar Metode Kort om prosjektet Miljøverdier, status, risikovurdering og avbøtende tiltak Naturmiljø og kulturmiljø Naturtyper og verneområder Dyreliv Fremmede arter Vurderinger etter naturmangfoldlovens Kulturminner og kulturmiljøer Forurensning Vannkvalitet Forurensning av jord/grunn Støy Vibrasjoner og rystelser Utslipp til luft klimagasser Utslipp til luft støv og partikler Avfallshåndtering Nærmiljø og friluftsliv Landbruk Referanser Vedlegg Miljøoppfølgingsskjema for entreprise Hebekk skole Haugbro rao4n Rev. x.x.2016 Ski kommune - Overføringsledning Ski- Haugbro og nedleggelse av Vevelstad i Oppdrag ; s:\oppdrag\ski\221\ ski kommune overføringsledning ski - haugbro\08 rapporter\rapporter\miljø\mop hebekk skole til haugbro\miljøoppfølgingsprogram hebekk skole til haugbro.docx

6

7 1 Innledning Formålet med dette miljøoppfølgingsprogrammet er å beskrive miljømål, gi oversikt over miljøtilstanden i området for den nye ledningstraséen, gjøre miljørisikovurderinger av arbeidene som skal foregå, og beskrive forebyggende og avbøtende tiltak både i bygge-, anleggs- og driftsfasen. Hensikten er å ivareta kommunens miljømål og miljøkrav i gjeldende lover, forskrifter og retningslinjer. Det ble i forprosjektet for hele traséen Ski-Haugbro utarbeidet en overordnet miljøplan med hensikt å unngå inngrep i sårbare områder og beskrive generelle avbøtende tiltak der inngrep kan berøre miljøverdier. Dette miljøoppfølgingsprogrammet inneholder miljømål, beskrivelse av miljøtilstanden, miljørisikovurderinger og konkretiserer avbøtende tiltak på strekningen Hebekk skole Haugbro. Forslagene til forebyggende og avbøtende tiltak i dette miljøoppfølgingsprogrammet er bl.a. basert på erfaringer fra gjennomføringen av parsell 1 ved Kapelldammen. Til dette miljøoppfølgingsprogrammet følger det et MOP-skjema som oppsummerer alle tiltak i bygge- og anleggsfase og beskriver hvem som er ansvarlig for gjennomføring av tiltakene. 2 Hovedmål og prinsipper Formålet med ny overføringsledning fra Ski til Haugbro er å øke kapasiteten på avløpshåndteringen og sikre vannmiljøet i bekker og vassdrag. Hovedplanen for vann og avløp har bl.a. tatt utgangspunkt i EUs vanndirektiv og vedtatt forvaltningsplan med tiltaksprogram/mål for vannkvalitet for vannregion 1 Glomma hvor vannområdene Morsa og PURA inngår. I Ski kommunes klima- og energiplan ( ) er det et mål å redusere behovet for energiforbruk i kommunal virksomhet. Et tiltak er å redusere antall pumpestasjoner som krever energi og vedlikehold, og erstatte disse med selvfallsledninger. Ski kommune har en rekke andre miljømål for miljøverdier som også skal ivaretas fra forprosjekt til prosjektering, bygging og drift. Disse målene omfatter bl.a. verdifulle naturtyper, vilt, kulturminner, fremmede arter og friluftsliv. Målene er gjengitt under hvert fagtema. 1

8 3 Rammer og regelverk 3.1 Lover og forskrifter Tiltaket skal gjennomføres innenfor gjeldende lover med tilhørende forskrifter som omfatter miljøhensyn, herunder Lov nr. 6 om vern mot forurensninger og avfall (forurensningsloven) Loven har til formål å verne det ytre miljø mot forurensning og å redusere eksisterende forurensning, å redusere mengden av avfall og å fremme en bedre behandling av avfall. Loven skal sikre en forsvarlig miljøkvalitet, slik at forurensninger og avfall ikke fører til helseskade, går ut over trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Lov nr. 16 om friluftslivet (friluftsloven) Formålet med denne loven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmenhetens rett til ferdsel, opphold m.m. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes. Lov om kulturminner (kulturminneloven) Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur. Loven har bl.a. bestemmelser om utvalgte naturtyper, prioriterte arter og fremmede arter. Lov nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner Lov nr. 38 om jakt og fangst av viltet (viltloven) Viltet og viltets leveområder skal forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Med vilt menes alle viltlevende landpattedyr og fugler, amfibier og krypdyr. Lov nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) Loven har til formål å sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk og forvaltning av vassdrag og grunnvann. Lov av nr. 23 om jord (jordlova). Formålet i denne sammenheng er å disponere dyrkbar jord slik at den fortsatt blir egnet til jordbruksproduksjon. Forskrift nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). Forskrift nr. 930 om avfall. Forskriften har bestemmelser om en rekke typer avfall. rao4n Oppdrag ; s:\oppdrag\ski\221\ ski kommune overføringsledning ski - haugbro\08 rapporter\rapporter\miljø\mop hebekk skole til haugbro\miljøoppfølgingsprogram hebekk skole til haugbro.docx Rev. x.x.2016 Ski kommune - Overføringsledning Ski- Haugbro og nedleggelse av Vevelstad pumpestasjon

9 Forskrift nr. 489 om tekniske krav til byggverk (byggteknisk forskrift). Forskriften skal sikre at tiltak planlegges, prosjekteres og utføres ut fra hensyn til god visuell kvalitet, universell utforming og slik at tiltaket oppfyller tekniske krav til sikkerhet, miljø, helse og energi. Forskrift nr om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) Formålet med forskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Forskrift nr. 486 om miljørettet helsevern. Forskriften har til formål å fremme folkehelse og bidra til gode miljømessige forhold. Befolkningen skal sikres mot biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale faktorer i miljøet som kan ha negativ innvirkning på helsen. Forskrift om floghavre. Forskriften har til formål å bekjempe og hindre spredning av floghavre som er definert som en planteskadegjører. Forskrift nr om planter og tiltak mot planteskadegjørere. Formålet med forskriften er å hindre introduksjon og spredning av planteskadegjørere, bekjempe eller utrydde eventuelle utbrudd i Norge og sikre produksjon og omsetning av planter og formeringsmateriale med best mulig helse og tilfredsstillende kvalitet. Oversikten over regelverk og retningslinjer er ikke uttømmende. Nasjonale og eventuelle regionale og lokale mål er gjengitt under hvert tema. 3.2 Retningslinjer som legger føringer for prosjektet Retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen (T-1442/2012) inneholder bestemmelser om støy fra bygge- og anleggsvirksomhet. Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanleggingen (T-1520) inneholder bestemmelser om luftforurensning fra bygge- og anleggsvirksomhet. Rikspolitiske retningslinjer (T-2/2008) om barn og planlegging understreker at ved omdisponering av arealer som er til bruk eller er egnet til lek og utfoldelse, skal fullverdige erstatningsarealer fremskaffes. Dette miljøprogrammet følger i hovedsak Norsk standard NS3466:2009 Miljøprogram og miljøoppfølgingsplan for ytre miljø for bygg- og anleggs- og eiendomsnæringen. Regelverk og retningslinjer som omfatter anleggsarbeidernes helse og sikkerhet behandles ikke nærmere i denne miljøplanen for forprosjektet, men ivaretas i SHA (sikkerhet, helse og arbeidsmiljø)-plan som følger av byggherreforskriften i prosjekterings- og byggefasen. 3

10 3.3 Politiske føringer i Ski kommune Tiltaket skal også gjennomføres i samsvar med politisk vedtatte dokumenter i Ski kommune Tiltaksplan for vannforsyning, avløp og vannmiljø, dato Kommuneplan for Ski kommune , vedtatt Klima- og energiplan for Ski kommune , vedtatt , rev Miljømål slik de går fram av Årsmelding Grønt regnskap Om påslipp til kommunalt ledningsnett og om anleggsvirksomhet Fylkesmannen i Oslo og Akershus har i notat til kommunene om «Påslipp til kommunalt ledningsnett og om anleggsvirksomhet» nedfelt følgende prinsipper som legger rammer for dette prosjektet: Hovedprinsipper «I tråd med prinsippet om at det er forurenser som skal betale bør forurensning i prosessvann og i overvann først og fremst begrenses ved kilden gjennom riktig bruk av miljøtekniske løsninger, miljøvennlige stoffer og lignende, samt riktig avfallshåndtering. Følgende to prinsipper legges til grunn for å begrense påslipp av forurensinger til det kommunale avløpsnettet: Forurensinger skal i all hovedsak stoppes ved kilden. For påslipp av miljøgifter til det kommunale avløpsnettet skal avløpsnettet betraktes som en sårbar resipient for å redusere utslipp fra avløpsrenseanleggene og for å få en forbedret slamkvalitet. Vitenskapskomiteen for mattrygghet har konkludert med at det bør arbeides for å redusere innholdet av miljøgifter ytterligere i avløpsslammet for å unngå akkumulering i jorda. Dette innebærer at forurensningsmyndighetene skal så langt som mulig minske påslippene av miljøgifter til det kommunale avløpsnettet.» Overvann Kapittel 11 i forurensningsforskriften definerer overvann på følgende måte: «Med overvann menes overflateavrenning (regn, smeltevann etc.) fra gårdsplasser, takflater osv. som avledes på overflaten, i overvannsledningen (separatsystemet) eller sammen med sanitært avløpsvann (fellessystemet)». Fylkesmannens brev beskriver følgende hovedprinsipp: «Overvann skal i størst mulig grad ledes vekk fra ledningsnettet og i stedet behandles gjennom infiltrasjon i grunnen, åpne dammer og eventuelt renses på annen måte lokalt.» Anleggsvirksomhet Tiltakshaver er ansvarlig for å gjennomføre nødvendige tiltak for å redusere omfanget av forurensingen knyttet til anleggsvirksomheten. Ved anleggsvirksomhet skal det gjennomføres en miljørisikovurdering i god tid før arbeidet starter opp. Forurensningene fra anleggsvannet skal vurderes i størrelse og type og ses i sammenheng med resipientens sårbarhet. På bakgrunn av en miljørisikovurdering utarbeides et miljøoppfølgingsprogram som beskriver hvilke tiltak som skal iverksettes for å redusere forurensning av nærliggende resipient. rao4n Oppdrag ; s:\oppdrag\ski\221\ ski kommune overføringsledning ski - haugbro\08 rapporter\rapporter\miljø\mop hebekk skole til haugbro\miljøoppfølgingsprogram hebekk skole til haugbro.docx Rev. x.x.2016 Ski kommune - Overføringsledning Ski- Haugbro og nedleggelse av Vevelstad pumpestasjon

11 4 Organisering og ansvar Styringsgruppe for detaljprosjekteringen: Virksomhetsleder kommunalteknikk Ski kommune Seksjonsleder Drift kommunalteknikk Ski kommune Seksjonsleder Plan kommunalteknikk Ski kommune Prosjektleder Plan kommunalteknikk Ski kommune Prosjektgruppe: Knut Bjørnskau; prosjektleder kommunalteknikk Line Lid Brække, kommunalteknikk Linn Marie Heimberg; miljøvernrådgiver Anne-Marie Holtet; VA miljøovervåking Arild Johannessen; produksjonsplanlegger VA Birger Brandal Mellum/Truls Johannessen/Vegard Saksæther; Sweco; VA Vegard Søderholm; Sweco, geoteknikk Anita Myrmæl; Sweco, miljøoppfølgingsprogram Miljøansvarlig i anleggsfasen Byggherre: Ski kommune, virksomhet kommunalteknikk v/ Knut Bjørnskau og Anne- Marie Holtet (vannkvalitet) Byggeleder: Ikke valgt Utførende: Entreprenør, ikke valgt. Utførende underentreprenør: Ikke valgt. Rapportering til Byggesaksavdelingen i anleggsfasen Miljøansvarlig hos byggeleder ansvarlig er for miljørapporteringen til Byggesaksavdelingen i Ski kommune i anleggsperioden. Kommunalteknikk ved Anne-Marie Holtet er ansvarlig for å rapportere fra kommunens vannkvalitetsmålinger i perioden. Figur 1 Utsikt over jordene nordover langs Blåveisbekken der overføringsledningen skal legges fra Hebekk skole. 5

12 5 Metode Kunnskap om arealene denne planen gjelder for, er innhentet i form av rapporter, utredninger og annen litteratur referert i litteraturlisten, informasjon i Follokart, Naturbase, Artskart m.m. Rapportforfatter har videre meget god lokalkunnskap om området etter en rekke befaringer, og ansatte i Ski kommune har bidratt med utfyllende kunnskap. 6 Kort om prosjektet Dette prosjektet er entreprise 2 av hovedprosjektet «Ny overføringsledning Ski- Haugbro» og omfatter strekningen fra Hebekk skole ved Ski i sør til Haugbro på grensa til Oppegård i nord, se Figur 2. Strekningen er ca. 5 km lang og går nesten i sin helhet langs Blåveisbekken/Dalsbekken. Figur 2 Oversiktskart som viser ledningstrasé og riggplasser på hele strekningen fra Hebekk til Haugbro. rao4n Oppdrag ; s:\oppdrag\ski\221\ ski kommune overføringsledning ski - haugbro\08 rapporter\rapporter\miljø\mop hebekk skole til haugbro\miljøoppfølgingsprogram hebekk skole til haugbro.docx Rev. x.x.2016 Ski kommune - Overføringsledning Ski- Haugbro og nedleggelse av Vevelstad pumpestasjon

13 Figur 3 Tegnforklaring og utsnitt av kart som viser ledningstrasé og riggplass på delstrekningen fra Hebekk til Dalsbroa. 7

14 Figur 4 Tegnforklaring og utsnitt av kart som viser ledningstrasé og riggplasser på delstrekningen fra Dalsbroa til Haugbro. (Boretrasé markert mørk grønn tilhører annen parsell som ikke behandles i dette miljøprogrammet). Tiltaket omfatter i grove trekk følgende: Ledningstrasé Ny overføringsledning spillvann fra Hebekk skole til Haugbro, hvor ledningen utføres som tradisjonell selvfallsledning mellom Hebekk skole og Dalsbroa. Videre mot Haugbro utføres overføringsledningen som «dykkerledning». Ledningen graves i all hovedsak ned rao4n Oppdrag ; s:\oppdrag\ski\221\ ski kommune overføringsledning ski - haugbro\08 rapporter\rapporter\miljø\mop hebekk skole til haugbro\miljøoppfølgingsprogram hebekk skole til haugbro.docx Rev. x.x.2016 Ski kommune - Overføringsledning Ski- Haugbro og nedleggelse av Vevelstad pumpestasjon

15 på innsiden av eksisterende overføringsledning. Under hele slåttmarka på Busterud er det imidlertid styrt boring. Selvfallsledning parallelt med «dykkerledning», slik at tilknytning for lavereliggende eiendommer (ca. 350 personekvivalenter) ivaretas. Ledes til separat pumpestasjon ved Busterud. Vannledning parallelt med overføringsledning spillvann fra Dalstunet til eksisterende vannledning langs traséen nord for Hebekk gård. Bekkekryssinger Overføringsledningen vil krysse Dalsbekken to steder, ved Roaas og ved Haugbro. Riggområder Det er avsatt tre riggområder, ett ved Oppegårdveien ved Tallaksrud, ett sør for Nordre Dalsvei på dyrkamark mellom Dalsbroa og ett ved Dalsveien 15 og 17 eiendom 125/29. Anleggsveier Det er avsatt et flere meter bredt anleggsbelte på hver side av ledningen der det skal være plass til midlertidig anleggsområde og anleggsvei. Anleggsvei fra riggområde ved Tallaksrud og ned til ledningstraséen ved Roås. Anleggsvei fra riggområde bed Nordre Dalsvei ned til ledningstrasé ved Dalsbekken. Anleggsvei fra utbyggingsområde i Kongslia til riggområde ved Dalsveien 15, der veien som etter endt anlegg skal bli permanent adkomstveg ned mot eiendom 125/29 (ved Dalsveien 15). Spunting Spunting på begge sider av ledningen på steder der det kan være risiko for utglidning, bl.a. over jordene på Dal Søndre. Spunting rundt pumpehuset på Busterud Bygninger/konstruksjoner Etablering av ny trykkøkningsstasjon nord for Hebekk gård ifm nedleggelse av eksisterende trykkøkningsstasjon ved Roås. Trykkforsterkerhus nedenfor Dalsbroa (i hovedak under bakken) Pumpehus på Busterud Erosjonssikring og miljøtiltak i Blåveisbekken og Dalsbekken Erosjonssikring av bekken på erosjonsutsatte plasser etter forslag i Sweco-rapport om erosjonssikring (Prieur 2014). miljøtiltak for å redusere landbruksavrenning knyttet til etablering av ny hovedledning Ski- Haugbro i samsvar med Bioforsk-rapport 2014 (Blankenberg, A.G. m.fl.) Mellomlagring av dyrkamark Traséen vil berøres dyrka mark. Matjord må tas av der det skal graves og skal mellomlagres langs anleggstraséen mens anleggsarbeidene pågår Natur og nærmiljø 9

16 Anleggsområdet vil berøre én utvalgt naturtype (slåttemark på Busterud) og en svært viktig naturtype (bekkedrag). Anlegget vil gå nært inntil Hebekk skole og enkelte boliger i Nordre Dalsvei og Dalsveien. 7 Miljøverdier, status, risikovurdering og avbøtende tiltak I det følgende beskrives status for registrerte miljøverdier, miljørisiko fra tiltaket og forslag til avbøtende tiltak for de områdene som kan bli berørt av ny VA-trasé og tilhørende tiltak i form av anleggsveier, riggplasser og en ny pumpestasjon. Tiltakene for bygge- og anleggsfasen er oppsummert i miljøoppfølgingsskjemaet vedlegg Naturmiljø og kulturmiljø Naturtyper og verneområder Mål Mål i kommuneplanen Naturmangfoldet i Ski skal forvaltes slik at det bidrar til å oppfylle nasjonale mål om naturtyper, artsmangfold og vassdrag. Krav: Naturmangfoldloven kap. II, III, V og VI. Tilstand Arbeidene kommer i berøring med flere registrerte verdifulle naturtyper og vernede områder (se verdier Figur 5 og Figur 6): Dalsbekken med kantsoner er registrert i Naturbase og Follokart som naturtype svært viktig bekkedrag (A-verdi/nasjonal verdi). Kantsoner av gråor-heggeskog og et parti med ask-snelleskog med undervegetasjon av skavgras, som er en sterkt truet vegetasjonstype, bidrar til høy verdi. Fossekall, dvergspett og sørlig høstlibelle er registrert. Et større naturområde ved Busterud er registrert som slåttemark/fuktig fattigeng. Slåttemark er vurdert som sterkt truet (EN) og ble i mai 2011 forskriftsfestet som Utvalgt naturtype etter naturmangfoldloven. Se egen omtale nedenfor. Dalsbekkens nedre del renner gjennom Slorene våtmarksområde, som i kommuneplanene til Ski, Oppegård og Ås er avsatt til spesialområde naturvern på grunn av det rike fuglelivet. rao4n Oppdrag ; s:\oppdrag\ski\221\ ski kommune overføringsledning ski - haugbro\08 rapporter\rapporter\miljø\mop hebekk skole til haugbro\miljøoppfølgingsprogram hebekk skole til haugbro.docx Rev. x.x.2016 Ski kommune - Overføringsledning Ski- Haugbro og nedleggelse av Vevelstad pumpestasjon

17 Figur 5 Registrerte miljøverdier i form av naturtyper, viltområder, kulturminner, stier, skiløyper og nedgravde oljetanker på stekningen Hebekk skole til Dalsbroa. Kilde Follokart, august

18 Figur 6 Registrerte miljøverdier i form av naturtyper, viltområder, kulturminner, stier, skiløyper og nedgravde oljetanker på stekningen Dalsbroa til Haugbro. Kilde Follokart, august rao4n Oppdrag ; s:\oppdrag\ski\221\ ski kommune overføringsledning ski - haugbro\08 rapporter\rapporter\miljø\mop hebekk skole til haugbro\miljøoppfølgingsprogram hebekk skole til haugbro.docx Rev. x.x.2016 Ski kommune - Overføringsledning Ski- Haugbro og nedleggelse av Vevelstad pumpestasjon

19 Om verdifulle naturtyper, truede arter og svartelistearter Verdifulle naturtyper DN Håndbok 13 (Direktoratet for naturforvaltning, 2007) beskriver i alt 56 naturtyper klassifisert etter kategoriene A (svært viktig), B (viktig), C (lokalt viktig). Hensikten med slik kartlegging er å ha et grunnlag for å kunne ivareta viktige leveområder for planter og dyr, eventuelt unngå inngrep, skjøtte eller gjøre avbøtende tiltak. Rødlistede naturtyper Naturtyper som har risiko for å forsvinne fra Norge er omtalt i Norsk Rødliste for naturtyper 2011 (Lindgaard & Henriksen, 2011) utgitt av Artsdatabanken. Naturtyper vurdert etter rødlista er klassifisert etter følgende skala: Forsvunnet (RE), kritisk truet (CR), sterkt truet (EN), sårbar (VU) og nær truet (NT). Ravinedaler er i denne rødlista kategorisert som sårbare. Utvalgte naturtyper Naturmangfoldloven gir hjemmel for å vedta utvalgte naturtyper, og 13. mai 2011 fastsatte Kongen i statsråd forskrift for fem naturtyper som Utvalgte naturtyper. Utpekingen av utvalgte naturtyper er knyttet til forvaltningsmålet for arter i naturmangfoldlovens 4. Målet er at mangfoldet av naturtyper ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesområde. De fem utvalgte naturtypene er: slåttemark, slåttemyr, kalksjøer, kalklindeskog og hule eiker. Rødlistearter Norsk rødliste (Kålås m.fl., 2015) er en vurdering av arters risiko for utdøing. Arter som står i fare for å dø ut fra norsk natur blir kalt truete arter. Artsdatabanken har ansvar for rødlista, som er basert på dagens kunnskap om arter i Norge. I Norsk rødliste 2015 er arter vurdert, og 4438 (21 %) arter står på rødlista, av disse er 2355 (11 %) truet. Rødlisteartene klassifiseres til en av kategoriene utdødd (EX), utdødd i vill tilstand (EW), regionalt utdødd (RE), kritisk truet (CR), sterkt truet (EN), sårbar (VU), nær truet (NT) eller datamangel (DD). De som klassifiseres til kategoriene CR, EN eller VU benevnes som truete arter Prioriterte arter Regjeringen vedtok 20. mai 2011 de første prioriterte artene etter naturmangfoldloven. Prioriterte arter er et av de nye, sentrale virkemidlene i naturmangfoldloven for å ta vare på truede arter. De åtte første prioriterte artene i Norge er: fugleartene dverggås og svarthalespove, insektartene elvesandjeger, eremitt og klippeblåvinge, og planteartene dragehode, honningblom og rød skogfrue. Svartelistearter Med økt globalisering har spredningen av fremmede arter økt. Fremmede arter kan fortrenge, utkonkurrere eller forandre livsmiljøet til stedegne arter. Norsk svarteliste over fremmede arter (Gederaas m.fl., 2012) opererer med fem kategorier: Ingen kjent risiko (NK), lav risiko (LO), potensielt høy risiko (PH), høy risiko (HI) og svært høy risiko (SE). Svartelista omfatter i dag 217 arter og utgis av Artsdatabanken. Boks 1. Forklaringer på utvalgte begreper i naturmangfoldloven. Om slåttemarka på Busterud utvalgt naturtype Slåttemarka på Busterud er vernet som utvalgt naturtype etter naturmangfoldloven (se forklaring i boks 1). Dette innebærer ifølge loven følgende: 53. (utvelgingens generelle betydning) Ved utøving av aktsomhetsplikten etter 6 skal det tas særskilt hensyn til forekomster av utvalgte naturtyper for å unngå forringelse av naturtypens utbredelse og forekomstenes økologiske tilstand. 13

20 Ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom skal det tas særskilt hensyn til forekomster av en utvalgt naturtype slik at forringelse av naturtypens utbredelse og forekomstenes økologiske tilstand unngås. Før det treffes en beslutning om å gjøre inngrep i en forekomst av en utvalgt naturtype, må konsekvensene for den utvalgte naturtypen klarlegges. Kongen kan gi forskrift om utføring og behandling av en slik konsekvensanalyse. Ifølge Cathrine Curle hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus (pers. medd.) er kommunen forvaltningsmyndighet for utvalgte naturtyper. Som følge av loven og forskriften må det tas spesielle hensyn i dette området. Lokaliteten ble først registrert i 2005 ved naturtypekartlegging i Ski kommune. Beskrivelse og avgrensning ble i 2012 oppdatert av BioFokus (Thylen, A.) i forbindelse med utarbeidelse av skjøtselsplan for slåttemark på oppdrag fra miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Lokaliteten grenser i vest mot gråor-heggeskog langs bekk (naturtypelokaliteten Dalsbekken), mot skog i øst og sør samt mot fyllingsskråning i nordøst. Hovedmålet for lokaliteten i skjøtselsplanen er å «Opprettholde en åpen, fuktig slåtteeng som del av et verdifullt naturområde med vierkratt, sumpskog og bekkedrag med tilhørende artsmangfold. Restaurere et slåttepreget artsmangfold.» Et delmål er at «Arealandelen dammer og våte partier med åpent vannspeil skal økes noe fra dagens tilstand». Dette innebærer at slåtteenga ikke på noen måte må bli drenert som følge av eventuell graving i forbindelse med ny avløpstrase. Se kart for avgrensning av Busterudfeltet Figur 7 og bilde fra Busterud Figur 8. Figur 7 Avgrensning av skjøtselsonene for slåttemarka/den utvalgte naturtypen på Busterud (Thylen 2012) rao4n Oppdrag ; s:\oppdrag\ski\221\ ski kommune overføringsledning ski - haugbro\08 rapporter\rapporter\miljø\mop hebekk skole til haugbro\miljøoppfølgingsprogram hebekk skole til haugbro.docx Rev. x.x.2016 Ski kommune - Overføringsledning Ski- Haugbro og nedleggelse av Vevelstad pumpestasjon

21 Figur 8 Viktig naturtype Slåttemark/fukteng langs Dalsbekken ved Busterud. Bildet er tatt i mai Foto: A. Myrmæl, Sweco Norge AS. Området ble for øvrig allerede i reguleringsplan for Busterud vedtatt (revidert og trådt i kraft ) avsatt til spesialområde naturvern etter plan- og bygningsloven. Reguleringsplanen har følgende bestemmelser for området: Rødlistede plantearter Følgende rødlistede plantearter er registrert i Artskart nær Blåveisbekken og Dalsbekken på strekningen Hebekk skole Haugbro (se Figur 9): Ask (VU) - Dalsbekken/Dal Vestre, Roås og Tallaksrud Alm (VU) - Dalsbekken/Dal Vestre Dynekjuke (EN) - Dalsbekken/Dal Vestre 15

22 Figur 9 Registrerte rødlistede arter i områdene fra Hebekk skole Blåveisbekken Dalsbekken- Haugbro i Artsdatabankens Artskart pr (Ny rødliste ble lansert i november Kommunens kart er foreløpig ikke oppdatert, men i teksten er rødlistestatus gjennomgått og oppdatert). rao4n Oppdrag ; s:\oppdrag\ski\221\ ski kommune overføringsledning ski - haugbro\08 rapporter\rapporter\miljø\mop hebekk skole til haugbro\miljøoppfølgingsprogram hebekk skole til haugbro.docx Rev. x.x.2016 Ski kommune - Overføringsledning Ski- Haugbro og nedleggelse av Vevelstad pumpestasjon

23 7.1.2 Dyreliv Vilt og fugl Følgende viltlokaliteter som kan bli berørt er registrert i kommunens kartdatabase: Ved Roås/Tallaksrud og ved Dal Søndre, trekkvei for elg (ref. Follokart reg. 1999), se Figur 5. Kantsonen langs Dalsbekken fra Dal Søndre ned til Haugbro: Fossekall og dvergspett (ref. Biofokus 2006), se Figur 6. Et område mellom Dalsbekken og Nordre Dals vei 26, registrert leveområde for kattugle (ref. Follokart), se Figur 6. Kantsonen langs Dalsbekken fra sør for Busterud til Slorene, leveområde for vendehals, bøksanger og stilits (ref. Follokart, se Figur 6). Under befaring ble det observert mange spor etter elg og rådyr som hadde oppholdt seg ved og krysset Blåveisbekken og Dalsbekken flere steder. Fisk I 2011 ble det gjennomført prøvefiske i en rekke vassdrag i Follo (Enerud, J. 2012). I Blåveisbekken ble fisk ikke påvist. Årsaken til fravær av fisk er trolig dårlig vannkvalitet. I Dalsbekken ble det påvist ørekyte. I 2008 ble det også påvist abbor, gjedde og mort. Dalsbekken fra Dal og sørover er av Biofokus registrert som gyteområde i naturtypekartleggingen (Olsen m.fl. 2006) uten at art er nærmere omtalt eller art angitt. Rødlistede dyrearter Følgende rødlistede dyrearter er registrert i Artskart nær Blåveisbekken og Dalsbekken på strekningen Hebekk skole Haugbro, se Figur 9: Åkerrikse (CR) Tallaksrud/Roås/Ensjø Fiskemåke (NT) Ved Oppegårdveien, Tallaksrud Vipe (EN) Ved Oppegårdveien, Tallaksrud Tyrkerdue (NT), Ensjø Sanglerke (VU), Ensjø (Registrerte tidligere rødlistearter som etter ny rødliste 2015 er vurdert å være livskraftige: Strandsnipe rensedammen Hebekk skole, tårnseiler Ved Oppegårdveien, Tallaksrud, Flatdøgnflue Electrogena affinis (ikke oppført i rødlista) - Dalsbekken/Dal Vestre, Småsalamander Busterud. Miljørisikovurdering Akutt forurensning fra anleggsarbeid i slåttemarka på Busterud kan midlertidig forringe deler av leveområde for amfibier som bl.a. småsalamander. Fjerning av vegetasjon i kantsonen langs vassdragene reduserer leveområdet for fugler og insekter. Anleggsarbeider forstyrrer fugler som hekker og/eller raster. Graving og erosjonssikring/plastring kan medføre avrenning av partikler og slam som reduserer vannkvalitet og påvirker fisk og andre vannlevende organismer. 17

24 Avbøtende tiltak Anleggsfase Se MOP-skjema vedlegg 9.1. Driftsfase Ved vedlikehold som medfører graving eller andre midlertidige inngrep gjelder de samme tiltakene som beskrevet under anleggsfasen Fremmede arter Mål Nasjonalt mål Ved innførsel og utsetting av fremmede organismer skal vesentlige uheldige følger for naturmangfoldet unngås. For de mest skadelige fremmede organismene som allerede er satt ut i norsk natur, skal tiltak for å bekjempe disse være satt i gang eller gjennomført. Strategi i kommuneplanen: Registrere og bekjempe utvalgte fremmede invaderende arter. Krav: Naturmangfoldloven kap. IV Tilstand Langs hele Dalsbekken vokser planter av kjempebjørnekjeks som er en høyrisikoart (SE) på Artsdatabankens svarteliste (Gederaas, L. m.fl. 2012), se kart Figur 11. Ski kommune har siden 2004 systematisk bekjempet plantene. Det er fortsatt en del planter nedover langs Blåveisbekken og Dalsbekken, men mengden er vesentlig redusert i 2013 i forhold til oppstarten av bekjempelsesarbeidet (Grønt regnskap 2013). Fra å være den dominerende plantearten i kantsonen langs Blåveisbekken og langs jordet på Dal Søndre er disse nå redusert til spredte, enkeltvise planter. At det fortsatt kommer opp planter på tross av årlig bekjempelse, viser at det fortsatt er spiredyktige frø i jorda. Det er derfor svært viktig at gravearbeider og forflytting av masser ikke bidrar til å spre kjempebjørnekjeks til nye lokaliteter. Det er registrert store mengder kanadagullris i fyllingsskråningen nordøst for Busterud (ikke nærmere kartfestet) (Thylen 2012). rao4n Figur 10 Bilde fra Blåveisbekken tatt mot Roås. Bildet er tatt rett etter sprøyting i Foto: Anita Myrmæl, Sweco Norge AS. Oppdrag ; s:\oppdrag\ski\221\ ski kommune overføringsledning ski - haugbro\08 rapporter\rapporter\miljø\mop hebekk skole til haugbro\miljøoppfølgingsprogram hebekk skole til haugbro.docx Rev. x.x.2016 Ski kommune - Overføringsledning Ski- Haugbro og nedleggelse av Vevelstad pumpestasjon

25 Miljørisikovurdering Gravearbeider og forflytting av masser kan bidra til å spre frø av kjempebjørnekjeks og kanadagullris til flere steder langs VA-traséen og til nye lokaliteter. Maskiner og anleggsutstyr som er ikke er rengjort før de fraktes til anleggsområdet, kan ha med seg nye fremmede arter. Avbøtende tiltak Anleggsfase Se MOP-skjema vedlegg 9.1. Driftsfase Ved vedlikehold som medfører graving eller andre midlertidige inngrep gjelder de samme tiltakene som beskrevet under anleggsfasen. 19

26 Figur 11 Den fremmede arten kjempebjørnekjeks vokser langs hele strekningen Blåveisbekken-Dalsbekken der den nye ledningen skal legges, se rosa farge i kartet. (kilde Follokart). rao4n Oppdrag ; s:\oppdrag\ski\221\ ski kommune overføringsledning ski - haugbro\08 rapporter\rapporter\miljø\mop hebekk skole til haugbro\miljøoppfølgingsprogram hebekk skole til haugbro.docx Rev. x.x.2016 Ski kommune - Overføringsledning Ski- Haugbro og nedleggelse av Vevelstad pumpestasjon

27 7.1.4 Vurderinger etter naturmangfoldlovens 8-12 Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. Ifølge Veileder til naturmangfoldlovens kapittel II (Miljøverndepartementet 2012) er kunnskapen som skal brukes om landskap, økosystemer, naturtyper og arter. Her skal man si noe om dagens situasjon og tilstand, utvikling og utbredelse. Det skal også gis en vurdering av effekten av påvirkninger. Dette understreker at påvirkningen som følger av det planlagte tiltaket, må ses i lys av den samlede tilstand for et landskap, økosystem, naturtype eller art, jf. 10. Kunnskapsgrunnlaget om naturtyper og rødlistearter i økosystemene i tiltaksområdet anses tilfredsstillende. Om 9. (føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Tiltakets art består av midlertidige og enkelte varige inngrep i svært viktige naturtyper, midlertidig støy og fare for forurensing. Tiltaket vil ikke medføre varige arealbeslag over bakken med unntak av kumlokk, en varig anleggsvei og et pumpehus. Den nye overføringsledningen legges i boret tunnel for å unngå inngrep i slåttemarka på Busterud, se Figur 12. Det antas at fugler og annet dyreliv vil trekke unna anleggsområdet i perioder med støy og ferdsel, men at dyrelivet vender tilbake etter endt anleggsperiode. Det forutsettes at forebyggende og avbøtende tiltak som beskrevet i miljørisikovurderingen i dette miljøoppfølgingsprogrammet gjennomføres. Tiltaket vurderes i hovedsak å bare kunne forårsake midlertidige skader, og ikke irreversibel skade på naturmangfoldet. 21

28 Figur 12 Tegning som viser hvordan ledningene vil gå i boring under slåttemarka på Busterud (utvalgt naturtype). Pumpehuset er plassert utenfor den utvalgte naturtypen. Om 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. De viktigeste virkningene anses å kunne være på økosystemene Dalsbekken med kantsoner. Naturtype Dalsbekken med kantsoner, svært viktig/verdi A Dagens belastning: Vannkvaliteten i Dalsbekken har dårlig økologisk tilstand ved Dal og moderat økologisk tilstand ved Busterud og Haugbro. Forurensningskildene er gammelt og utett avløp, men også erosjon og avrenning fra jordbruksarealer. Kjempebjørnekjeks har tidligere fortrengt annen, naturlig kantvegetasjon, men tilstanden har bedret seg vesentlig etter systematisk bekjempelse. Tiltakets tilleggsbelastning: Kantsonen langs deler av bekken på østsiden vil gå midlertidig tapt fordi det er trangt og det må gjøres plass til anleggstraséen. Traséen skal gro til igjen etter endt anleggsarbeid. Fare for midlertidig vannforurensning i form av blakking pga. partikler og eventuelle akutte, mindre utslipp og uhell med drivstoff og oljer, lekkasje fra eksisterende ledning ved skade/uhell. Støy i anleggsperioden kan midlertidig skremme vekk fugl og annet dyreliv. rao4n I Ski kommune er det til sammen registrert 12 viktige bekkedrag (Tussebekken, Sørumbekken, Dalsbekken 1 og 2, Kværnerbekken, Siggerud, Tangentjern/Ålielva/Langen, Oppdrag ; s:\oppdrag\ski\221\ ski kommune overføringsledning ski - haugbro\08 rapporter\rapporter\miljø\mop hebekk skole til haugbro\miljøoppfølgingsprogram hebekk skole til haugbro.docx Rev. x.x.2016 Ski kommune - Overføringsledning Ski- Haugbro og nedleggelse av Vevelstad pumpestasjon

29 Årasbekken, Kråkstadelva sør, Kråkstadelva, Fjellsætra og Stenerud søndre). Generelle trusler mot viktige bekkedrag er uttørking som følge av grøfting av myr og skog, bekkelukking, kanalisering, steinsetting, forbygging, hogst av kantskog, forsøpling, ødeleggelse av kantskog og generell forurensning (DN håndbok ). Formålet med å bygge ny overføringsledning og steinsette/plastre erosjonsutsatte steder av bekkekanten er å forbedre dagens forurensningssituasjon med lekkasjer manglende avløpskapasitet, overløp og utslipp, og erosjon i Blåveisbekken og Dalsbekken. Tiltaket vil i anleggsperioden i noen grad bidra til en større samlet belastning, men ingen belastning i driftsperioden. Området langs Dalsbekken er frodig og kantvegetasjonen vil gradvis ta seg opp etter hogst og graving. Utvalgt naturtype Slåttemark med rik sumpskog Busterud Dagens belastning Gjengroing, opphørt bruk som slåttemark og beiting Mulige endringer i hydrologi og bruk som følge av boligutbygging i Kongslia. Kanadagullris som fremmed art i fyllingsskråning i nordøstlige deler Tiltakets tilleggsbelastning: Det skal bores for ledningstraséer under bakken og det skal bygges én kum i østre del av slåttemarka. Anleggsarbeidene vil medføre midlertidig forringelse av vegetasjonen rundt der kummen skal bygges. I Ski kommune er det til sammen registrert to slåttemarker (Busterud og Nordre Bogebråtan) og en slåtte- og beitemyr (Stunner Nordre). Myrslåtten har stort sett opphørt i hele landet, og truslene mot naturtypen er gjengroing slik at de typiske slåtteartene forsvinner, men også grøfting og annen ødeleggelse (Norsk rødliste for naturtyper 2011 og DN håndbok ). Inngrepene i slåttemarka ved Busterud vil være midlertidig forringelse av vegetasjonen rundt kummen. Dette vurderes i liten grad å bidra til den samlede belastningen. Om 11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Miljøoppfølgingsprogrammet og tiltakene i dette miljøoppfølgingsprogrammet beskriver tiltak for å hindre eller redusere miljøbelastningen av å legge ny overføringsledning fra Hebekk skole til Haugbro. De forebyggende og avbøtende tiltakene skal i samsvar med det etablerte prinsippet forurenser betaler og 11 i naturmangfoldloven bekostes av tiltakshaver. Om 12. (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Teknikker og driftsmetoder for å unngå eller begrense skade av tiltaket på naturmangfoldet er vurdert og beskrevet i miljøprogrammet. Dersom byggherre, prosjekterende eller entreprenør blir kjent med nye metoder underveis i arbeidet som bør benyttes for å redusere miljøbelastningen, bør dette tas opp og drøftes i byggemøtene. 23

30 7.1.5 Kulturminner og kulturmiljøer Mål Nasjonalt mål Det årlige tapet av verneverdige kulturminner og kulturmiljø skal ikke overstige 0,5% innen Mål i kommuneplanen Godt bevarte kulturminner, kulturmiljø og landskap som fremhever Skis identitet. Krav: Kulturminneloven Tilstand Ingen kjente, automatisk fredede kulturminner berøres av tiltaket. Akershus fylkeskommune har undersøkt traséen i 2015 (Engstrøm 2015) Andre registrerte verdier registrert i Follokart er følgende (se Figur 13 og Figur 14): Lokale kulturminner: To arealer der det har vært møller fra 1800-tallet er registrert nær traséen nedenfor Roås. Areal der det har stått gårdssag fra 1800-tallet ligger i eller nær traséen på østsiden av bekken nedenfor Dalsbrua. Historiske veifar: Fra Hebekk gård over Blåveisbekken til Endsjø Fra Endsjø til Tallaksrud. Ved Roås. Ved Dal søndre. Kulturlandskap: Kulturlandskap av nasjonal verdi er registrert på Endsjø, østre deler av Hebekk gårds eiendommer og på Roås. rao4n Figur 13 Lokale kulturminner i form av spor etter møller fra 1800-tallet ved Dalsbekken ved Roås (se røde nåler) (kilde Follokart). Oppdrag ; s:\oppdrag\ski\221\ ski kommune overføringsledning ski - haugbro\08 rapporter\rapporter\miljø\mop hebekk skole til haugbro\miljøoppfølgingsprogram hebekk skole til haugbro.docx Rev. x.x.2016 Ski kommune - Overføringsledning Ski- Haugbro og nedleggelse av Vevelstad pumpestasjon

31 Figur 14 Lokalt kulturminne i form av gammel gårdssag ved Dalsbekken nedenfor Dalsbrua (se rød nål) (kilde Follokart). Ingen spor etter dette kulturminnet er synlige, og det er uklart om dette er riktig plassert. Miljørisikovurdering Anleggstraséen og riggområdene vil midlertidig kunne virke skjemmende på kulturlandskapet. Ledningene og spunter vil etter endt arbeid bli liggende under bakken og påvirker ikke opplevelse eller historiske veifar. Det er ingen synlige, fysiske rester etter møllene og gårdssagen som kan bli berørt av arbeidende med avløpsledningen. Avbøtende tiltak Anleggsfase Se MOP-skjema vedlegg 9.1. Driftsfase Ved drift og vedlikehold: Som anleggsfase. 7.2 Forurensning Vannkvalitet Mål Nasjonalt mål for vannkvalitet: Alle vannforekomster skal ha minst god økologisk og kjemisk tilstand eller godt økologisk potensiale der dette er relevant i løpet av Mål i kommuneplanen : Ski kommune oppnår god økologisk og kjemisk vannkvalitet i vannforekomstene innen Krav: Vannforskriften, forurensningsforskriften og notat fra FMOA om påslipp til kommunalt ledningsnett og om anleggsvirksomhet pkt

32 Resipienten er sårbar og anleggsvann skal renses slik at mengde suspendert stoff ikke overstiger 100 mg SS/l. Tilstand Tiltaket berører Blåveisbekken og Dalsbekken. Nedstrøms Dalsbekken ligger Gjersjøen som er drikkevannskilde for Oppegård kommune. Lokal tiltaksrettet overvåking Ski kommune tilstand i tiltaksområdet Blåveisbekken har dårlig økologisk tilstand målt på to ulike punkter i tiltaksområdet (Årsmelding Grønt regnskap). Forurensningskildene er gammelt og utett avløp. Som et tiltak for å bedre vannkvaliteten er det bygget en rensepark som sto ferdig i Parken er anlagt i Blåveisbekken ved utløpet fra kulvert ved Hebekk skole. Parken er dimensjonert for å holde tilbake mellom % av det biotilgjengelige fosforet som tilføres bekken fra Hebekk-området, og tiltaket har hatt god effekt. Dalsbekken har dårlig økologisk tilstand målt på to punkter ved Dal og moderat økologisk tilstand på to punkter ved Busterud og Haugbro. Forurensningskildene er gammelt og utett avløp, men også erosjon og avrenning fra jordbruksarealer. Dalsbekken munner ut i Gjersjøen, som er drikkevannskilde for befolkningen i Oppegård og Ås kommune. Dalsbekken kan bli ytterligere belastet som følge av bygging av Follobanen. Follobanens aktiviteter, mulig negativ påvirkning, omfang og avbøtende tiltak er beskrevet i Konsekvensutredning for Follobanen, Temautredning Utslipp til grunn og vann (2011) og Temautredning Naturmiljø (2011). Oversikt over målepunktene er gjengitt i Figur 15. rao4n Oppdrag ; s:\oppdrag\ski\221\ ski kommune overføringsledning ski - haugbro\08 rapporter\rapporter\miljø\mop hebekk skole til haugbro\miljøoppfølgingsprogram hebekk skole til haugbro.docx Rev. x.x.2016 Ski kommune - Overføringsledning Ski- Haugbro og nedleggelse av Vevelstad pumpestasjon

33 Figur 15 Vannatlas. Målt økologisk tilstand i Blåveisbekken (BLB), Dalsbekken (DAL) i

34 Figur 16 Renseparken ved Hebekk skole som skal forbedre vannkvaliteten i Blåveisbekken. Foto Anita Myrmæl, Sweco Norge AS. Det er nå bygget flere dammer i området skal fordrøye overvann fra Ski stasjon. Overvåking PURA hovedstasjon vannforekomst Dalsbekken. (Kilde årsrapport PURA ; NIVA/Ski kommune) Vassdrag: Gjersjøvassdraget Vannforekomst (PURA): 6 Vannforekomst (Vann-nett): L Beliggenhet: Ski, Ås Vanntype: L-N1 (Kalkrik, klar) Påvirkning: Eutrofiering Tilførselsbekk til Gjersjøen Tabell 1 Klassifisering av økologisk tilstand i Dalsbekken iht. vannforskriften. Nytt klassifiseringssystem iht. vannforskriften/eu viser én klasse bedre enn SFTs gamle system for hovedstasjon nederst i Dalsbekken (DAL1). EQR sier noe om vannkvalitet i forhold til en tilnærmet naturlig økologisk tilstand. Denne ligger mellom 0 og 1, der 1 er naturlig økologisk tilstand. Kvalitetselement Verdi Tilstands klasse Biologisk Begroingsalger, kvalitetselement: Vannkjemisk kvalitetselement: Normalisert EQR PTI 22,74 M 0,51 Tot-P (µg/l) 49,3 M 0,42 Total klasse M 0,51 Miljørisikovurdering rao4n Anleggsfase Gravearbeider langs bekken, graving i bekken og kryssing av bekken med kjøretøyer kan medføre avrenning av større og mindre partikler som kan forringe vannkvaliteten. Oppdrag ; s:\oppdrag\ski\221\ ski kommune overføringsledning ski - haugbro\08 rapporter\rapporter\miljø\mop hebekk skole til haugbro\miljøoppfølgingsprogram hebekk skole til haugbro.docx Rev. x.x.2016 Ski kommune - Overføringsledning Ski- Haugbro og nedleggelse av Vevelstad pumpestasjon

35 Graving i og kryssing av bekken med anleggsutstyr ved Roås og Haugbro kan medføre avrenning og oppvirvling av større og mindre partikler som kan forringe vannkvaliteten. Arbeider knyttet til plastring av bekkekanten for å forebygge erosjon vil medføre partikkelavrenning. Akutt forurensning til vann og vassdrag fra i form av lekkasjer av drivstoff og hydraulikkolje fra anleggsmaskiner, drivstoffpåfylling m.m. kan forringe vannkvaliteten. Utslipp av boreslam kan forringe vannkvaliteten i form av finpartikler og større eller mindre mengder tilsetningsstoffer og olje. Brudd på eksisterende avløpsledning som følge av anleggsarbeider. Driftsfase Lekkasje fra avløp. Vedlikehold i driftsfase vil til dels kunne medføre samme risiko som anleggsfase. Avbøtende tiltak Anleggsfase Se vedlegg 9.1. Driftsfase Varslingsutstyr og rutiner ved lekkasje fra avløp. Vedlikehold i driftsfase kan medføre samme behov for avbøtende tiltak som anleggsfase Forurensning av jord/grunn Mål Anleggsvirksomheten skal ikke medføre forurensning som er eller kan være til skade eller ulempe for miljøet eller har negative konsekvenser for helse. Krav: Forurensningsloven 7 (plikt til å unngå forurensning) og 40 (beredskapsplikt). Tilstand Det er ikke registrert forurenset grunn i tiltaksområdet. Det er ingen kjente deponier i området i dag. Miljørisikovurdering Akutt forurensning fra uhell med kjøretøyer/ anleggsutstyr, fylling av drivstoff og håndtering av miljøskadelige kjemikalier kan forurense jord. Sabotasje og hærverk i drivstoff- og kjemikalielager. Det avdekkes forurensede masser underveis i anleggsperioden. Tiltak Anleggs- og driftsfase Se vedlegg 9.1. Driftsfase Vedlikehold i driftsfase kan medføre samme behov for avbøtende tiltak som anleggsfase. 29

36 7.2.3 Støy Mål Støyplager fra anleggsarbeidene skal forebygges i samsvar med støyretningslinje T- 1442/2012. Krav: Støyretningslinje T-1442/2012 kap. 4 rao4n Oppdrag ; s:\oppdrag\ski\221\ ski kommune overføringsledning ski - haugbro\08 rapporter\rapporter\miljø\mop hebekk skole til haugbro\miljøoppfølgingsprogram hebekk skole til haugbro.docx Rev. x.x.2016 Ski kommune - Overføringsledning Ski- Haugbro og nedleggelse av Vevelstad pumpestasjon

37 Tilstand Lite støy langs traséen i dag. Miljørisikovurdering Støy fra anleggsarbeidene, for eksempel spunting, kan overskride anbefalte grenseverdier i støyretningslinje T-1442/2012 og medføre helseplager for de som oppholder seg i boliger nær traséen og for Hebekk skole. Avbøtende tiltak Anleggsfase Se vedlegg 9.1. Driftsfase Følge retningslinjer for støy T-1442/2012 ved større vedlikeholds- og rehabiliteringsarbeider Vibrasjoner og rystelser Mål Ingen bygninger skal bli skadet som følge av vibrasjoner og rystelser fra anleggsarbeidene. Krav: Ingen direkte lovkrav, men veiledning for utførelse av rystelsesmålinger er beskrevet i Norsk standard NS 8176 "Vibrasjoner og støt». Tilstand Ingen kjente vibrasjoner og rystelser i anleggstraséen i dag med unntak av eventuelle vibrasjoner og rystelser knyttet til utbyggingen i Kongslia. Miljørisikovurdering Rystelser og vibrasjoner fra anleggstrafikk, massetransport og spunting kan i teorien medføre mindre skader på de nærmeste bygningene, men risikoen vurderes lav. Tiltak Se vedlegg Utslipp til luft klimagasser Mål Mål i kommuneplanen: Ski kommune bidrar til å nå nasjonale og regionale klimamål gjennom å redusere klimagassutslipp og energiforbruk i kommunal virksomhet og i kommunen som samfunn i samsvar med målene i klima- og energiplanen Tilstand 31