Saksfremlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 21/11/2007

Transkript

1 Saksfremlegg Referanse Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 21/11/2007 Sak nr ORIENTERINGSSAK: Status for, og organisering av samhandling mellom helseforetakene og kommunehelsetjenesten i Helse Sør- Øst. Oppfølging av nasjonal rammeavtale mellom HOD og KS om samhandling Forslag til vedtak: Styret tar redegjørelsen om organisering av samhandling mellom helseforetakene og kommunehelsetjenesten i Helse Sør- Øst. Oppfølging av nasjonal rammeavtale mellom HOD og KS om samhandling til orientering Hamar, 13. november 2007 Bente Mikkelsen administrerende direktør Side 1 av 11

2 1 Administrerende direktørs anbefalinger /konklusjon Tidligere Helse Øst RHF og tidligere Helse Sør RHF har hatt mange aktiviteter rettet inn mot å bedre samhandling mellom RHFet og kommunene. Det gies en oversikt over pågående tiltak på regionalt nivå og hvordan dette vil følges opp i Helse Sør-Øst. Det gies også en oversikt over samhandlingstiltak på HF nivå. Videre redegjøres for hvordan det regionale helseforetaket vil følge opp Nasjonal rammeavtale om samhandling på helse- og omsorgsområdet og Foretaksmøtet 30. mai, der det regionale helseforetaket ble pålagt å følge opp foretakenes samarbeid med fylkeskommunene. Helse Sør-Øst legger til grunn de nasjonale målene for kvalitet på tjenestene som innebærer at tjenestene skal være: virkningsfulle, trygge og sikre, involverer brukerne og gir dem innflytelse, er samordnet og preget av kontinuitet, som utnytter ressursene på en god måte og som er tilgjengelige og rettferdig fordelt. Skal disse mål nås, forutsettes det en effektiv og hensiktsmessig samhandling mellom alle tjenesteytere som har med brukeren å gjøre, og at brukeren settes i stand til selv i størst mulig grad å mestre egen livssituasjon. Administrerende direktør vil ellers vise til styresak Oppfølging av oppdragsdokumentet - innhold og gjennomføring. Nærmere om struktur, funksjon og oppgavefordeling i hovedstaden, der styrking av samhandling med kommunehelsetjenesten var ett av de aktivitetsområdene som styret prioriterte for tidlig oppstart, samt styresak Oppfølging av oppdragsdokumentet medvirkning og involvering i arbeidet med innsatsområdene. Både i tidligere Helse Øst og tidligere Helse Sør har oppfølging av foretakenes samarbeid med kommunen vært en prioritert oppgave. Administrerende direktør ønsker å bygge videre på erfaringer og tiltak som er utviklet i de to regionene for å bedre samhandlingen generelt og for å oppnå målene om en bedre funksjons- og oppgavefordeling som ledd i hovedstadsprosessen. Nettverket for erfaringsutveksling, som er etablert i tidligere Øst utvides og videreføres i Helse Sør-Øst. Gjennom et strukturert samarbeid med KS har tidligere region Sør utviklet Helsedialog og høstet gode erfaringer med en formell prosess med bred involvering av HF, kommunene, fastleger, brukerorganisasjoner og tillitsvalgte. En videreføring av programmet må være gjenstand for drøftinger mellom partene. Administrerende direktør vil ta initiativ overfor programstyret i Helsedialog for å videreføre arbeidet i den nye regionen. I tillegg vil Helse Sør-Øst iverksette konkrete tiltak for å bedre samhandling bla for å redusere korridorpasienter og redusere antall utskrivningsklare pasienter. Side 2 av 11

3 2 Bakgrunn Mange pasienter og pårørende opplever helsetjenesten som oppstykket og lite samordnet. Manglende helhet og for dårlig samhandling mellom nivåer, aktører, sektorer og institusjoner er et tilbakevendende tema i utredninger og evalueringer og fra brukerorganisasjonene (.) Manglende helhetstenking kan føre til at aktører avgrenser sitt ansvarsområde i stedet for å samarbeide om gode løsninger som tjener pasientene. Samhandling må derfor få større oppmerksomhet på alle nivåer i tjenesten og forvaltningen. St.prp. 1 ( ) Mangelfull eller sviktende samhandling har i en årrekke vært pekt på som en årsak til kvalitetsbrist og dårlig ressursutnyttelse i helsevesenet. 12 Dette har vært fulgt opp av en rekke handlingsplaner og styrende dokumenter som har som formål å skape forbedring på området. En særlig utfordring ligger i å forbedre samhandlingen mellom de ulike organisatoriske enhetene i helsetjenesten. Dette gjelder mellom ulike helseforetak, men i særlig grad mellom kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten. Dette er drøftet i HOD s rapport fra 2007 om lokalsykehusenes funksjon i en samlet behandlingskjede. 3 Styrking av samhandlingen mellom tjenestenivåene sto svært sentralt i Nasjonal Helseplan som kom i 2006, og følges opp i årets statsbudsjett. Dette er utdypet og konkretisert en rekke ganger, for eksempel i Omsorgsmeldingen 4 og Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten 5. KS og Helse- og omsorgsdepartementet undertegnet 21. juni i år en Nasjonal rammeavtale om samhandling på helse- og omsorgsområdet, og i Foretaksmøtet 30. mai ble det regionale helseforetaket pålagt å følge opp at foretakenes samarbeid med kommunene skjer innenfor avtalens rammer. I den nasjonale rammeavtalen om samhandling har HOD og KS forpliktet seg til å: sørge for at arbeidet med samarbeidsavtaler mellom helseforetak og kommuner intensiveres etablere nødvendige arenaer og prosesser for samhandling. Slike arenaer og prosesser må baseres på likeverdighet og respekt for hverandres roller, verdier og kompetanse. Følgende kriterier anses viktige for god samhandling: o Tett dialog og regelmessige møter o Kontinuerlig drøfting og utvikling av samarbeidet o Planlegging av helhetlige behandlings- og omsorgskjeder o Forankring på høyt ledernivå både i kommunene og i helseforetakene o Forankring og involvering også på fagnivå ikke minst blant linjeledere på mellomnivå o Gjensidig kompetanseutveksling mellom ansatte i helseforetakene og kommunene HOD vil sikre dette gjennom styringssignaler til helseforetakene. Partene skal følge opp gjennom felles rapport som med basis i regionale og lokale avtaler oppsummerer status, utvikling og utfordringer, og identifisere hva som bør være prioriterte mål og oppgaver fremover. 1 UoD-rapport - utvikl.trekk i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten SINTEF NOU 2005: 3 Fra stykkevis til helt. En sammenhengende helsetjeneste 3 Erikstein B. Lokalsykehusenes akuttfunksjoner i en samlet behandlingskjede. Rapport fra en arbeidsgruppe. Oslo St.meld. nr. 25 ( ) Mestring, muligheter og mening 5 Sosial- og helsedirektoratet: «og bedre skal det bli!» Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten ( ) Side 3 av 11

4 De (da) 5 regionale helseforetakene utarbeidet i 2004 en felles, overordnet strategi for samhandling 6 som ble behandlet i styrene for de regionale helseforetakene (Helse Øst RHF: Sak , Helse Sør RHF: Sak ). Denne har lagt grunnlaget for videre satsning på området I de tidligere regionale helseforetakene Sør og Øst. Blant regionale strategidokumenter som omhandler samhandling kan nevnes: Strategidokument Helse Øst 2025 Tiltaksplan for mennesker med kroniske lidelser Helse Sør Helse Sør: Resept 2006 Helse Øst: Kvalitetsstrategi 2007 Helse Sør: Plan for rehabiliteringstjenester 2007 Helse Øst: Plan for rehabilitering Helse Sør: Samhandlingsprogrammet Helsedialog Helse Øst: Styresak Samarbeidsprosjekt om bedre pasientflyt i Oslo Helse Sør og Helse Øst: Planforslag om helsetjenesten for eldre 3 Status for, og videreføring av samhandlingstiltak initiert i de tidligere regionale helseforetakene Helse Sør-Øst RHF har påbegynt en videreføring av de aktiviteter og strategier på samhandlingsområdet som er initiert i de tidligere regionale helseforetakene. Ved en gjennomgang av status ved sammenslåingen, har en kommet frem til at de litt ulike tilnærmingene fra henholdsvis Øst og Sør for en stor del er komplementære og gjensidig støttende. En er imidlertid oppmerksom på at endringstiltak krever særlig fokus og ressurser fra helseforetakenes side, og at en i den fasen vi er inne i må styre aktiviteten på de ulike tiltakene nedenfor slik at de ulike tiltakene ikke slår hverandre i hjel men koordineres på en god måte. 3.1 Nettverk for samhandling Tidligere Helse Øst valgte en modell der ansvaret for samhandlingen ble lagt til helseforetakene og sykehusene, med spesiell vekt på de foretak/sykehus som hadde definerte opptaksområder og lokalsykehusfunksjon. I samarbeid med sine kommuner og bydeler skulle de sørge for å etablere likeverdige og nødvendige samarbeidsfora, og for å inngå og revidere samarbeidsavtaler. I løpet av 2005 var det etablert slike avtaler mellom alle kommuner/bydeler i helseregionen og deres foretak/sykehus, og flere har rukket å revidere og konkretisere avtalene. Til støtte for foretakenes/sykehusenes arbeid ble det våren 2005 etablert et Nettverk for samhandling i Helse Øst. Nettverket hatt 4-5 årlige møter. De mest aktuelle temaene på møtene har vært: - organiseringen av arbeidet på sykehusene - arbeidsform i nettverket - oppretting og oppfølging av samarbeidsavtaler med kommunene - konkrete samarbeidsprosjekter - statlige prosjektmidler til styrking av lokalsykehusene - planlagte aktiviteter kommende år (og halvår) Organisering Arbeidet er ulikt organisert på sykehusene. Flere sykehus har vært gjennom en prosjektfase, men de fleste steder er ansvaret for samhandling nå tydelig plassert, til dels høyt forankret i 6 Vorland L (leder), Nasjonal arbeidsgruppe: Samhandling og Desentralisering forslag til overordnet strategi for de regionale helseforetakene. Helse Nord RHF 2004 Side 4 av 11

5 ledelsen, noen med egen samhandlingssjef/direktør. Det varierer likevel hvor i organisasjonen den ansvarlige er plassert, noe som har vist seg å være en utfordring. Erfaringene viser at det er ønskelig at den ansvarlige får bred oversikt, har stor kontaktflate og reell påvirkningsmulighet, slik at det er mulig å forbedre samhandlingen på systemnivå i hele sykehusorganisasjonen. Tidligere Helse Sør RHF har manglet et slikt kontakt- og erfaringsutvekslingsforum for samhandlingsansvarlige på HF-ene. Det blir derfor avholdt et drøftingsmøte mellom samhandlingsnettverket i tidligere Helse Øst og samhandlingsansvarlige/kontaktpersoner fra helseforetakene i tidligere Sør den 15. november for å finne frem til hensiktsmessig videreføring av nettverket for hele regionen. 3.2 Korridorpasienter I tidligere Helse Øst RHF har det siden 2005 har det vært arbeidet konkret og kontinuerlig på utvalgte områder, bl.a. for å få ned epikrisetiden og antallet korridorpasienter. Erfaringen er at det krever et kontinuerlig trykk, og mer tid og tålmodighet enn ressurser, fordi det i stor grad dreier seg om å endre rutiner og innarbeidede kulturer. I 2006 ble det avholdt en erfaringskonferanse i tidligere Helse Øst, og det ble utarbeidet en tiltakspakke til bruk for det enkelte helseforetak. i 2007 Har en fra RHF-ets side tilbudt en egen rådgivning til helseforetakene ved at overlege og forbedringsrådgiver Ove Kjell Andersen har vært frikjøpt fra Ullevål universitetssykehus for å bistå helseforetakene i å komme i gang med forbedringstiltakene for å fjerne korridorpasientproblemet. Tiltakspakken og satsningen ble presentert og gjennomgått for fagdirektørene i hele foretaksgruppen i et møte 8. oktober, og en tilbyr veiledning også til foretakene i tidligere Helse Sør. 3.3 Epikrise til pasienten og styrking av Individuell plan Disse to tiltakene er også blant de prioriterte satsningsområdene for 2007 for tidligere Helse Øst. Det er utarbeidet rapporter og tiltakspakker og et eget opplegg for veiledning av foretakene på samme måte som for korridorpasientproblemet. Disse tiltakene vil også bli gradvis samordnet i tidligere Hese Sør. 3.4 Pasientflyt og behandlingslinjer Helse Øst valgte i 2007 Kvalitet i behandling - med standardisering av pasientforløp og behandlingslinjer som ett av 4 satsingsområder Dette har konkretisert seg i to prosjekter, som begge er gode konkretiseringer av aktiv samhandling: a) Prosjekt pasientflyt i Oslo Prosjektet ble styrebehandlet av HØ i april Administrerende direktør vurderte da at andelen utskrivningsklare pasienter var så høy på flere av Oslo-sykehusene at det ga alvorlig grunn til bekymring, og at mange hensyn gjorde at prosjektet ikke kunne utsettes i påvente av etableringen av et nytt Helse Sør-Øst. Samarbeidsavtalene mellom Oslo kommune og Helse Øst skaper en god ramme for et slikt prosjekt, og partene har startet arbeidet med målbeskrivelse og mandat for prosjektet. For Helse Øst vil hovedformålet være å fremme pasientflyten blant eldre, pleietrengende pasienter mellom kommunale omsorgstjenester og spesialisthelsetjenesten. Side 5 av 11

6 Gjennom satsningsområdet Hovedstadsprosessen etableres det en enda tettere dialog med Oslo kommune og etter hvert også øvrige kommuner i hovedstadsområdet. Det er etablert regelmessig kontakt fra RHF-et på byrådsledernivå, og videre fremdrift skjer i en helhetlig dialog mellom likeverdige parter. Det er også enighet om en tilsvarende prosess innenfor rusomsorgen i hovedstaden. b) Prosjekt pasientforløp og behandlingslinjer Det er etablert et erfaring- og kompetanseoverføringsprosjekt i regi av Helse Sør-Øst. Prosjektet har to hovedområder for satsing: Nettverksbygging og opplæring av prosessledere/veiledere Erfaringsoppsummering og spredning av gode erfaringer I tillegg har det vært utført en kartlegging i alle HF for få samlet erfaringer og kunnskap om bruk av ulike verktøy. Kunnskapssenteret har nylig utarbeidet en oppsummering om litteratur på detteområdet. Satsningen på behandlingslinjer er et betydelig løft for helseforetakene og vil videreføres. Erfaringer med pågående prosjekt og kartleggingsrapportene vil legge grunnlag for videre utforming av arbeidet. 3.5 Helsedialog Beskrivelse av Helsedialog Helsedialog er et strategisk, langsiktig program for systematisk å styrke samhandling mellom helseforetak og kommuner som er utviklet av tidligere Helse Sør RHF og KS i regionen. Programmet ble styrebehandlet i samtlige KS fylkesstyrer i regionen og i styret for Helse Sør RHF desember Det er etablert et programstyre og et sekretariat, lokalisert i RHF-et som er planlagt evaluert etter 3 år. Erfaringer og gode eksempler som identifiseres spres på nettstedet der en også kan finne mer utførlig presentasjon av programmet og av satsningsområdene. I 2007 Satte Helse Sør RHF av 15 millioner til formålet. Om lag halvparten til regional finansiering av praksiskonsulentordningen (se nedenfor), 5 millioner til tilskudd til spredning og styrking av gode samhandlingstiltak, og resten til forsøk med regionale takster for samhandling samt dialogkonferanser for videreutvikling av gode eksempler innenfor satsningsområdene. Programmet har følgende kjennetegn: Samhandling skal være fundert på likeverdighet, respekt og tillit mellom partene Samhandlingen er basert på avtaler som er forankret på alle nivåer: Individnivået, der tjenesten ytes, på tjenestenivået, der tjenesten organiseres og det legges til rette for god samhandling, og på styringsnivået som sikrer ressurser, etterspør resultater og oppmuntrer til samhandling fundert på de nevnte verdiene Brukermedvirkning og bred involvering av ledere og medarbeidere på alle nivåer Ved analyse og forbedring av samhandling tas det utgangspunkt i å identifisere, anerkjenne, styrke og utbre den aller beste samhandlingspraksis som finnes i regionen eller som man er kjent med fra andre steder. Programmet har gjennom en bred, involverende prosess identifisert følgende satsningsområder som har blitt fulgt opp i 2006 og 2007 samhandlingskultur og kompetanse, likeverdige avtaler, lærings og mestringssentrene, Praksiskonsulentordningen, ambulante spesialisthelsetjenester, IKT og samhandling. Alle områdene vil det være behov for å arbeide videre med i Side 6 av 11

7 Samhandlingskultur og kompetanse Ved utvikling av Helsedialogprogrammet fremkom følgende behov og verdier fra utøverne selv: - Relasjon mellom bruker og tjenesteytere: Vis vilje og mot til samhandling med pasienter, pårørende og brukerorganisasjoner. - Samhandlingsrelasjonen: Møt på hverandres arenaer. Klargjør ansvarsforhold og sett av tid til å samarbeide. God samhandling forutsetter at det bygges kultur for samhandling. Dette krever vilje, mot og bruk av tid. Helsedialog har støttet ulike tiltak for å få i gang gjensidige hospiteringsordninger mellom ansatte i helseforetak og kommunale tjenester. I enkelte tilfeller har en finansiert ekstrakostnader til vikarer i forbindelse med hospitering. Ved etablering av Helse Sør-Øst RHF er de grunnleggende premisser for Helsedialog blitt endret, og det må foretas en ny vurdering. Hvorvidt en slik regional styringsstruktur lenger er hensiktsmessig når det foreligger en forankring i en nasjonal rammeavtale bør drøftes mellom partene. En form for regional koordinering på administrativt nivå har syntes hensiktsmessig. Dette signalet har også kommet fra enkelte foretaksdirektører ved Oslosykehus med forespørsel om regionalt engasjement overfor Oslo kommune og bydelene samlet. Videre har merkevaren Helsedialog med fokus på likeverd, involvering og fokus på det som fungerer bra vakt positiv oppmerksomhet både i og utenfor regionen, både hos brukerorganisasjoner, tillitsvalgte, kommuner og statlige myndigheter. Helse Sør-Øst RHF vil ta initiativ overfor nåværende programstyret i Helsedialog med siktemål å videreutvikle Helsedialog som samhandlingskonsept for helse helseregionen. 3.6 Samhandlingsavtaler HOD og KS inngikk i 2007 en Nasjonal rammeavtale om samhandling på helse- og omsorgsområdet, og i Foretaksmøtet 30. mai ble det regionale helseforetaket pålagt å følge opp at foretakenes samarbeid med kommunene skjer innenfor avtalens rammer. Departementet og KS har nylig kommet med en veileder til avtalen. Disse rammene er til en stor grad fremkommet etter mønster fra Helsedialog, ettersom medarbeidere fra Helsedialog var med i arbeidsgruppen som utarbeidet avtalen. Avtaler om samhandling skal utvikles i en dialog mellom likeverdige parter. Av praktiske grunner under utarbeidelse av avtaler, kan noen kommuner delta i arbeidsgrupper under utarbeidelsen på vegne av kommunene i hele opptaksområdet. Brukerorganisasjonene og ansattes organisasjoner skal være representert. Samarbeidsavtaler skal være konkrete og detaljerte. Når foretakene planlegger endringer som får konsekvenser for kommunene skal det innledes dialog med kommunene først. Slik dialog kan gjerne foregå i Overordnet, strategisk samarbeidsutvalg som bør etableres rundt alle helseforetak. Der hvor samarbeidsavtale foreligger, bør helseforetaket fortrinnsvis avstå fra å kreve betaling fra kommunene for utskrivningsklare pasienter. Ved å videreføre arbeidet med Helsedialog og ved å videreføre Nettverk for samhandling (punkt 2.1 ovenfor) vil Helse Sør-Øst legge et grunnlag for arbeidet med samarbeidsavtaler. Side 7 av 11

8 Det vil bli utarbeidet en veileder som beskriver anbefalt innhold og oppfølging av avtalene. Helse Sør-Øst vil gjennom Helsedialog, Nettverk for samhandling, styringsdialog ved driftsavtalen og foretaksmøter med foretakene sørge for å følge opp intensjonene i den nasjonale avtalen. 3.7 Styrking av Lærings- og mestringssentra (LMS) Dette er et av de identifiserte satsningsområdene i helsedialog. Det er etablert lærings- og mestringssentra ved alle helseforetak i Helse Sør-Øst. Etablering og drift skjer i samarbeid med brukerorganisasjonene og kommunene. Kommunenes rolle i LMS må styrkes. Kommuner og Helseforetak støtter opp om likemannsarbeid som drives av frivillige organisasjoner. Et regionalt ressurssenter for LMS er etablert ved Sørlandet Sykehus HF. Tidligere Helse Øst har gjennomført et samarbeid som vil inngå som grunnlag til videre utviklingsprosess. Det er et etablert samarbeid med Nasjonalt kompetansesenter for Læring og mestring ved Aker Universitetssykehus gjennom blant annet regionalt nettverk for LMS. Dette arbeidet vil videreføres i Helse Sør-Øst. Tidligere Helse Sør etablerte forsøk med egne, regionale takster for dokumentert brukermedvirkning, og for pårørendeopplæring. Tidligere Helse øst etablerte ordning med egne incitamentmidler innenfor Læring og mestring innrettet mot prioriterte pasientgrupper. 3.8 Praksiskonsulentordningen (PKO) Ved utarbeidelsen av Helsedialog, var praksiskonsulentordningen allmennlegeforeningens forslag på det beste eksemplet på styrking av samhandling mellom fastlegene og sykehus. Helse Sør RHF besluttet da å finansiere ordningen regionalt ved å holde tilbake driftsmidler fra foretakene. Resultatet er at det er tilsatt Praksiskoordinator ved alle helseforetak i tidligere Helse Sør, og til sammen teller korpset vel 50 koordinatorer og konsulenter. Det er også ved enkelte foretak tilsatt sykepleiere og fysioterapeut for å utvide ordningen. Det er også gode erfaringer mange steder i tidligere Helse Øst. Der har det ikke vært noen tilsvarende regional overbygning, og det økonomiske ansvaret har ligget på det enkelte HF. og i tidligere Helse Øst er det om lag 20 konsulenter/koordinatorer. -en del av disse tilsatt i større stillinger I budsjettbehandlingen for 2008 er det lagt opp til at ordningen videreføres på 2007-nivå, men at det økonomiske ansvaret legges ut på det enkelte HF. Administrerende direktør vi gjennom styringsdialogen se til at ordningen videreføres. Det regionale nettverket videreføres. 3.9 Ambulante spesialisttjenester Det drives både i tidligere Helse Øst og tidligere Helse Sør på enkelte områder ambulante team fra spesialisthelsetjenesten. Gjennom Helsedialog kom det frem forslag om å styrke denne virksomheten. I Helsedialog ble det derfor etablert forsøk med egne, regionale takster for ambulant virksomhet som fyller visse kriterier. Dette for å delvis kompensere for inntektsbortfall og kostnader knyttet til den ambulante virksomheten for helseforetakene. Som et forsøk er det i 2007 innført regionale takster for ambulante tjenester ved Lungesykdom, hjerneslag og kroniske sår. I tidligere Helse Øst var det etablert ordning med incitamentmidler for styrking av ambulant virksomhet innen barne- og voksenhabilitering. Side 8 av 11

9 3.10 Samhandling ved IKT og Helsenettet Elektronisk samhandling mellom kommuner og helseforetak er i stor grad en nasjonal utfordring. Gjennom å delta i styringen av Sosial- og helsedirektoratets fyrtårnprosjekt i Sandefjord kommune og Sykehuset i Vestfold, har Helsedialog bidratt til å sikre at de kliniske behovene for informasjonsutveksling og prosessene rundt dette blir ivaretatt. Videre har prosjektet opparbeidet praktisk erfaring og kunnskap knyttet til kommunenes tilknytning til Norsk Helsenett. Disse erfaringene er tilgjengelige for andre kommuner. Løsninger for utvikling av elektronisk samhandling mellom kommuner og helseforetak må utvikles og godkjennes av nasjonale helseinformatikkmiljøer. Det regionale helseforetaket har et ansvar som premissgiver i utviklingsprosjekter, og har et driftsansvar for løsninger i helseforetak. Gjennom deltakelse i Nasjonal IKT og nasjonalt EPJ-forum er helseforetaket delaktig i utvikling av nasjonal IKT plattform for samhandling. I Helsedialog er fokuset implementering og utbredelse av slike løsninger. 4 Strategisk forankring av samhandling med kommunesektoren oppfylling av eiers krav om regelmessige kontaktmøter med fylkeskommunen I foretaksmøtets protokoll fra 30. mai i år gis følgende pålegg som gjelder samhandling: med fylkeskommunene Sak 9: Formalisering av kontaktmøter med fylkeskommuner o.a. Foretaksmøtet minnet om at åpenhet om foretakenes og styrets virksomhet, og god samhandling med ulike interessenter, er viktige forutsetninger for å sikre tillit og legitimitet til spesialisthelsetjenesten og Helse Sør-Øst RHF. Tilsvarende gjør seg gjeldende for helseforetakene lokalt. Ny paragraf er tatt inn inn i vedtektene som sikrer og formaliserer slike jevnlige kontaktmøter. I samsvar med helseforetakslovens 12 og nåværende 18 i vedtektene skal vedtektsendringer fastsettes av foretaksmøtet. Ny 18 i vedtektene blir etter dette: "Helse Sør-Øst RHF skal som et minimum ha faste kontaktmøter med fylkeskommunene i regionen to ganger per år. Tilsvarende møter bør også holdes med øvrige relevante interessenter i regionen. Helse Sør-Øst RHF skal sørge for at det etableres lignende ordninger med kommunene mv. i underliggende helseforetak. Foretaksmøtet fattet følgende vedtak: Foretaksmøtet tok redegjørelsen til etterretning og ny paragraf tas inn i vedtektene. Vedtektene 18 blir etter dette: "Helse Sør-Øst RHF skal som et minimum ha faste kontaktmøter med fylkeskommunene i regionen to ganger per år. Tilsvarende møter bør også holdes med øvrige relevante interessenter i regionen. Helse Sør-Øst RHF skal sørge for at det etableres lignende ordninger med kommunene mv. i underliggende helseforetak. Fylkeskommunene Fylkeskommunenes rolle innenfor helseområdet er hovedsakelig rettet mot folkehelsearbeid og forebyggende helsearbeid. Videre er fylkeskommunene i mange tilfeller koordinatorer av Side 9 av 11

10 en del praktiske samarbeidskonstellasjoner av typen regionråd, Østlandssamarbeidet og lignende, som hovedsaklig beskjeftiger seg med regionalpolitikk, særlig innenfor næringspolitikk og samferdsel. Sykehusstruktur og lokalisering av sykehus samt vertskapskommuneproblematikk i egenskap av at sykehus er en viktig faktor i en region faller naturlig inn i interesseområdet til slike sammenslutninger. Når det gjelder det forebyggende og helsefremmende ansvaret til fylkeskommune, slik det for eksempel fremgår av partnerskap for folkehelse har ikke helseforetaket noen fremtredende rolle i dag sammenlignet med diagnose og behandling. Hvis vi tenker samfunnsmessig og helseøkonomisk betydning, ville det imidlertid antakelig være av stor nytte for helseforetakene å engasjere seg sterkere i forbyggende helsearbeid. Det kan nevnes at i Storbritannia, der primærhelsetjenesten er bestillere på vegne av pasientene og pengene følger pasientene, arbeides det for tiden med lovendring som gjør det mulig for bestillerne i et lokalsamfunn å bestille forebyggende helsetjenester som et alternativ til kurativ behandling. I USA har verdens største private helseforsikringsordning, Kaiser Permanente med 8 mill medlemmer helt fra starten fokusert på forbyggende helsearbeid fordi det lønner seg for alle parter! Slik det er i dag, vil forebyggende helsearbeid for spesialisthelsetjenesten dreie seg om sekundær- og tertiærforebygging. Dette vil være integrert i den kliniske virksomheten og i Lærings- og mestringssentrene ved de enkelte helseforetak. Det regionale helseforetakets betydning i folkehelsearbeidet er hovedsakelig i egenskap av å være landets største arbeidsgiver med ansatte. Helse- miljø- og sikkerhetstiltak, samt miljøansvar for institusjonene vil være det tydeligste bidraget til dette. Helse Sør-Øst vil invitere alle fylkeskommuner til felles møte for å informere og drøfte aktuelle saker. 5 Status for samhandling på HF nivå I Helseforetakene drives det utstrakt praktisk samhandling og mye av arbeidet som gjøres gir gode resultater. Men selv om det finnes mange eksempler på god samhandling, er det fortsatt enkelte foretak og sykehus som setter i verk tiltak som påvirker kommunale oppgaver i stor grad uten at dette er drøftet med kommunene, noe som vanskeliggjør helhetlige tjenestekjeder. På noen sykehus er samhandlingen forankret på høyt strategisk nivå i ledelsen. Andre steder er forankringen utydeligere, både på ledernivå og fagnivå, og kontakt og kompetanseutveksling mellom tjenesteleddene foregår mange steder i liten grad. At forholdene ikke er fullt ut tilfredsstillende viser en rekke tilsynsrapporter, senest Statens helsetilsyns rapport om forholdene i barne- og ungdomspsykiatrien som særlig peker på svikt ved overgang av omsorg mellom tjenesteytere og nivåer. De peker også på at tjenestekjedene er mangelfulle ved at de sykeste pasientene i noen tilfeller ikke får tilbud om behandling fra verken kommune- eller spesialisthelsetjenesten. En oversikt over samhandlingstiltakene ved de enkelte helseforetak finnes som vedlegg. Det er viktig at arbeidet er godt forankret på alle nivåer. Derfor må en konkret avtale om samarbeid om en særlig krevende pasientgruppe som regulerer fordeling av ansvar og oppgaver være forankret i en overordnet samarbeidsavtale mellom kommunen og helseforetaket. Begge avtalene skal respektere de verdier og prinsipper som partene er blitt enige om i Helsedialog. Side 10 av 11

11 6 Risiko og sårbarhet Den største risikofaktoren for samhandling er sviktende ledelsesfokus. Arbeidet krever vedvarende fokus, og at en i styring og praksis viser at dette er et prioritert, strategisk område. De praktiske tiltakene inkluderer at toppledelsen må sette av tid i møter med partene, i foretakets egne forankringsarenaer og få saken på kartet i besluttende organer. På enkelte foretak/sykehus er det etablert egne enheter for samhandling på styringsnivå, og for å systematisere arbeidet på tjeneste- og individnivå, til dels med egen samhandlingssjef/direktør. Uansett hvordan det organiseres, er det vesentlig at én i ADs ledergruppe er delegert ansvaret for samhandling. Tilliten til arbeidet hos de øvrige aktørene avgjøres i stor grad av dette. Det er også viktig at arbeidet tydeliggjøres i regelmessige møter og kontakter. Eierstyring alene har hittil ikke vist seg tilstrekkelig til å nå målene. Samhandling ser ut til å være avhengig av faglige og økonomiske virkemidler, i tillegg til et sterkt fokus i styringsdialogen. Underfinansiering av samhandlingstiltak er en risiko for at arbeidet ikke får nødvendig gjennomslag. Erfaringene så langt tilsier også at forbedringsarbeid på dette området er krevende. Samtidig er det avgjørende at arbeidet konkretiseres og målfestes. Dette stiller krav til å definere små og konkrete oppgaver, som det også er mulig å måle effekten av. All erfaring viser at det inspirerer til videre innsats. Det ligger også en stor utfordring i å lykkes med informasjon til alle ansatte i foretakene, til fastleger og ansatte i kommunene. Tydelig og gjentatt informasjon om hvilke kvaliteter og verdier samhandlingen skal preges av kan ikke understrekes for mye. Av tiltakene kan nevnes dedikerte informasjonsmedarbeidere, Internettsted, eget Merkenavn (=Helsedialog) og en omfattende foredragsvirksomhet. 7 Administrerende direktørs vurderinger Administrerende direktør vil fortsette arbeidet for å styrke samhandlingen med kommunehelsetjenesten. Sviktende samhandling utgjør en alvorlig risiko for svikt i tjenestekvalitet, med derav følgende risiko for omdømmetap og økonomisk risiko som følge av uhensiktsmessige behandlingsforløp med dobbeltarbeid, flere korridorpasienter, økt fare for feil, komplikasjoner, reinnleggelser mv. Systematisk forbedring på dette området er avhengig av langsiktig og strategisk fokus, og at det bygges opp gjensidig tillit og respekt. Fokuset må være på helhetlige pasientforløp på tvers av tjenestenes organisatoriske skillelinjer, og en må søke å forhindre suboptimalisering og ansvarsfraskrivelse. For å følge opp den praktiske samhandlingen mellom de enkelte HF og deres samhandlingsparter kreves også et regionalt engasjement for å stimulere og støtte, og sikre oppfølging gjennom avtaler mv. Administrerende direktør ønsker at arbeidet med samhandlingen konkretiseres ytterligere. Det er gjennom konkrete tiltak at de ansatte vil se resultater av arbeidet, og stimuleres til å forbedre samhandlingen. I den videre dialogen med KS og Oslo kommune vil derfor konkretisering av tiltak med målbare resultater ha høy prioritet. Administrerende direktør vil arbeide for at hovedstadsprosessen kan bidra til et bedre og mer koordinert helsetjenestetilbud i hovedstaden. Her vil en tilnærming basert på styrket samhandling i hele tjenestekjeden være avgjørende for å lykkes, og dette arbeidet vil også kunne virke stimulerende på samhandlingen i resten av regionen. Vedlegg: Oversikt over intern organisering, samarbeid med kommuner/bydeler, samt igangsatte og planlagte tiltak på helseforetak/sykehus i Helse Sør-Øst Side 11 av 11