Hvor står vi på samhandlingsområdet?

Transkript

1 Hvor står vi på samhandlingsområdet? Bjørn Guldvog Samhandling 1

2 Fagorgan Helsedirektoratets roller mht samhandling Utviklingstrekkrapporten Nøkkeltallrapporten (kapitel om samhandling) Regelverksforvalter Kommunene og helseforetakene skal samarbeide og gi råd på en slik måte at helsetjenesten skal virke som en helhet Iverksetter av politikk på helse- og omsorgsområdet Oppfølgning av den nasjonale samhandlingsavtalen (sekretariat, rapportering til partene) Bidra til samhandling i helsetjenesten Bidra til samhandlingsreformen Samhandling 2

3 Fire dimensjoner i samhandling 1. Ansvars- og oppgavefordeling 2. Koordinering og samordning av tjenester som trenger mer enn en tjenesteyter 3. Informasjonsutveksling kommunikasjon 4. Kompetanseoverføring Samhandling 3

4 Hvor står vi mht 1) Ansvars- og oppgavefordeling Samhandlingsavtalen mellom Helse- og omsorgsdepartementet og KS To undersøkelser SINTEF har gjennomført for Helsedirektoratet per oktober 2008: Foreløpige erfaringer med samhandlingsavtaler 50 % av kommunene og nær 100 % av HFene har svart. Rapport om Samhandling ved utskrivninger av omsorgstrengende eldre: God vilje dårlige verktøy 14 (av 33) nye veiledere til prioriteringsforskriften kriterier for rett til spesialisthelsetjenester for de som henvises fra kommunehelsetjenesten Samhandling 4

5 Foreløpige erfaringer med samhandlingsavtaler og avtalefora Alle helseforetak har samarbeidsavtaler med kommunene Avtalene dekker både somatiske spesialisthelsetjenester og psykisk helsevern Rusfeltet er i mindre grad dekket av avtalene Omtrent halvparten av foretaksområdene har ansatt en prosjektdirektør/prosjektleder eller tilsvarende for samhandlingsavtalene Samhandling 5

6 De fleste helseforetak har formaliserte rutiner for utskriving av pasienter Svært mange av foretaksområdene har nedfelt i avtalene rutiner for hospitering, håndtering av avvik og ansvar for utarbeidelse av individuell plan. Rutiner for kompetanseoverføring og faglig veiledning er i mindre grad formalisert Samhandling 6

7 Det holdes regelmessige møter i samarbeidsfora 84 % av kommunene rapporterer regelm. møter i samarbeidsfora De fleste helseforetakene angir at det er etablert rutiner for evaluering av avtaler, at avtalene er evaluert og at evalueringen har medført endringer Over halvparten av kommunene mener det er behov for et mer formalisert samarbeid Samhandling 7

8 Foreløpige erfaringer med SAMARBEID OG SAMARBEIDSSRELASJONER Det er svært stor enighet om at samarbeidet er høyt forankret på ledernivå i hhv. helseforetakene og kommuner. Foretakene er mer enige enn kommunene i at det er tett dialog mellom helseforetak og kommuner Obs Finnmark, Sørlandet, Haukeland, UNN Foretakene er mer enige enn kommunene i at det er god forankring og involvering på fagnivå Obs Ringerike, Blefjell, Telemark, Sunnmøre Samhandling 8

9 Foretakene er mer enige enn kommunene i at det foregår en gjensidig kompetanseutvikling mellom ansatte i helseforetak og kommuner Obs Helgeland, Buskerud, Vestfold, Haukeland, UNN, Finnmark Over halvparten av kommunene er uenig i at kommunen blir betraktet som en likeverdig partner med helseforetaket i det strategiske arbeidet Obs Buskerud, Vestfold, Haukeland, Sunnmøre Samhandling 9

10 Foreløpige erfaringer med samhandlingsavtaler UTFORDRINGER, SETT FRA KOMMUNENE 1. Ikke alltid likeverdighet mellom samarbeidspartnerne 2. Organisatoriske og strukturelle forhold kan svekke betingelsene for god samhandling. 3. Vanskelig å få implementert avtalenes intensjoner på tjenestenivå ved utskrivninger av pasienter som trenger kommunal omsorg ved utskrivninger av omsorgstrengene eldre 4. Større oppmerksomhet på: rehabilitering, rus og psykiatri kompetansesituasjonen i kommunal omsorgstjeneste 5. Elektroniske samhandlingsverktøy Samhandling 10

11 NIBR undersøkelse psykisk helsearbeid Foreløpig upublisert studie av psykisk helsearbeid i kommunene kommuner som har en samarbeidsavtale med andrelinjetjenesten opplever ikke samarbeidet med andrelinjen som bedre enn kommuner som ikke har en avtale. kommuner med samarbeidsavtale uansett hvor omfattende denne avtalen er opplever heller ikke at deres innbyggere har bedre tilgang på andrelinjetjenester (verken for voksne eller barn/unge) sammenliknet med kommuner som ikke har avtale med andrelinjen. 219 kommuner deltok i studien, som består av en spørreskjemaundersøkelse til leder for det psykiske helsearbeidet i kommunene Samhandling 11

12 Sintef-rapporten : God vilje dårlig verktøy Går mer i dybden for omsorgstrengende eldre Stor variasjon og ulik praksis ved varsel fra sykehus til kommuner ved utskrivning noen steder på innleggelsesdagen, andre når oppholdet nærmere seg slutten Vanskelig for kommunene å få informasjon om pasientens medisinske tilstand, funksjonsnivå og behov for medisiner Skiftende kontaktpersoner i sykehusavdelingen Samhandling 12

13 Spenninger mellom sykehus og omsorgstjenesten når det gjelder forståelsen av mandat og ansvarsfordeling Utskrivningsdagen kan beskrives som et komplisert system av rutinemessige forsinkelser Ulik praksis ved sykehusene vedrørende dokumentasjon ved utskrivning av pasienter. Pasienter til hjemmebaserte tjenester følges av svakere dokumentasjon Samhandling 13

14 Hvor står vi mht 2) Koordinering og samordning av tjenester som trenger mer enn en tjenesteyter Individuell plan Koordinerende enheter for habilitering/rehab Meldingsløftet eresept Praksiskonsulentordningen (PKO) Kommunesatsning på elektroniske løsninger for helse- og omsorgsektoren ACT-team (Assertive Community Treatment) Samarbeid kommunen og DPS prøves ut i Moss Samhandling 14

15 Formålet med en individuell plan Bidra til at tjenestemottaker får et samordnet og individuelt tilpasset tjenestetilbud sikre at det til enhver tid er én tjenesteyter med hovedansvar for oppfølgingen av tjenestemottakeren styrke samhandlingen mellom tjenesteyter og tjenestemottaker og mellom tjenesteytere og etater innen et forvaltningsnivå eller på tvers av forvaltningsnivåene Samhandling 15

16 TNS Gallup telefonintervju i HF og kommuner (n=133) Alle svarte bekreftende på at de kjente forskrift om individuell plan. De ble også spurt om hva en IP skulle inneholde og de fleste svarte riktig på disse spørsmålene. På spørsmål om formålene med forskriften er klart formulert (de ble lest opp) svarte 93% ja. Det ble lest opp aktuelle målgrupper for IP og spurt om IP egnet seg for disse gruppene. Svarene fordelte seg slik - Barn med nedsatt funksjonsevne 99.9% - Voksne med psykiske lidelser 93,0% - Voksne med rusproblemer 89,6% - Eldre 67,0% Regionale konferanser - Samhandling om individuell plan

17 Fastlegers involvering i individuell plan Synovate 2008 Er du involvert i utarbeidelse av individuelle planer for pasienter med rehabiliteringsbehov? Total fastleger (n=350) Ja 56 % Nei 41 % Vet ikke 3 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Samhandling 17

18 Koordinerende enhet Forskrift om habilitering og rehabilitering fra 2001! Alle kommuner og regionale helseforetak skal ha en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringstjenesten Samhandling 18

19 Koordinerende enhet forts Den koordinerende enheten skal ha generell oversikt over habiliterings- og rehabiliteringstilbudet i kommunen og i helseregionen, og enheten skal være kontaktpunkt for samarbeid. Tjenestene som tilbys skal være synlige og lett tilgjengelige for brukere og samarbeidspartnere Samhandling 19

20 Koordinerende enhet forts Den koordinerende enheten for habilitering og rehabilitering skal sørge for at tjenester til brukeren ses i sammenheng, og at det er kontinuitet i tiltakene over tid, uavhengig av hvem som har ansvaret. Enheten skal bidra til at de forskjellige tjenesteyterne samarbeider ved planlegging og organisering av habiliterings- og rehabiliteringstilbudene, og tilrettelegge for brukermedvirkning på individ- og systemnivå Samhandling 20

21 Kontaktpunkt for samarbeid RHF Informasjon KE Samhandling Kompetanseheving KE Samhandling 21 7

22 Hvor står vi mht 3) Informasjonsutveksling kommunikasjon Helsedialog i Helse Sør-Øst, nasjonalt? Etablert en nettside i Helsedirektoratet med lenker til aktuelle interne og eksterne samordningstiltak og institusjoner Nøkkeltallrapporten Samhandling 22

23 Samarbeid mellom KS og HS (Agder, Buskerud, Telemark og Vestfold) Samhandling 23

24 Program for systematisk bedring av samhandling i helsetjenesten utviklet i et likeverdig samarbeid mellom KS, Helse Sør-Øst (tidligere Helse Sør), brukere, ansatte og deres organisasjoner Formelt behandlet og forankret i alle ledd Identifiserer forutsetninger for god samhandling, sprer erfaringer basert på gode, utprøvde eksempler Nettsted for formidling av kontakter og ideer Tilskudd til tiltak og prosjekter Regional koordinering, f eks av praksiskonsulenter Programstyre og sekretariat med regionale programansvarlige i KS og Helse Sør-Øst Samhandling 24

25 Samhandling 25

26 Nøkkeltallsrapporten 2008 Indikatorer som vil bli analysert i kapitelet om samhandling 1. Epikrisetid somatiske sykehus og psykisk helsevern for barn og unge 2. Korridorpasienter - somatiske sykehus og akuttpsykiatriske avdelinger 3. Helsestasjonenes samhandlingsrelasjoner 4. Andel fastleger og kommuner som kan kommunisere elektronisk med spesialisthelsetjenesten Samhandling 26

27 Hvor står vi mht 4) Kompetanseoverføring Ambulante DPS-team 4 av 5 DPS mindre tvangsvedtak? Psykologer i kommunene Praksiskonsulentordningen (PKO) Ulike hospiteringsordninger Kompetanseløftet 2015 Helsebiblioteket Samhandling 27

28 Refleksjoner Samarbeidsavtaler utviklet, men fungerer ikke optimalt alle steder Foretakene er mer tilfredse enn kommunene Likeverd, tematiske områder, formelle strukturer Effekten på tjenestenivå er usikker og enkelte grupper må få større oppmerksomhet Utskrivningssituasjonen er spesielt vanskelig Individuell plan og koordinerende enheter er viktige tiltak som må understøttes og videreutvikles Elektronisk samhandling må få større oppmerksomhet i samarbeidet Øket trykk på informasjon og kompetanseoverføring Våre observasjoner understøtter Samhandlingsreformen Samhandling 28