RAPPORT Nasjonalt tilsynsprosjekt 2010 Transport av levende fisk

Transkript

1 RAPPORT Nasjonalt tilsynsprosjekt 2010 Transport av levende fisk Illustrasjonsfoto benyttet med tillatelse fra Brønnbåteiernes Forening

2 Forord Mattilsynets nasjonale tilsynsprosjekter er tidsavgrensede prosjekter hvor virksomhetenes etterlevelse av regelverket innen en bransje eller et fagtema kontrolleres. Kontrollene er koordinert tids- og innholdsmessig hvilket innebærer at Mattilsynet får inn nyttig informasjon om tilstanden på området. Som regel gis det utfyllende veiledning og opplæring til inspektørene om gjennomføring av kontrollene og eventuell virkemiddelbruk. Kontrollene i et tilsynsprosjekt kan være både tradisjonelle inspeksjoner og revisjoner, også på kjede/konsernnivå, samt uttak og analyse av prøver, osv. I et tilsynsprosjekt vil også Mattilsynet gjennom andre virkemidler som informasjon og samarbeid med bransjeorganisasjoner og andre myndigheter sette i verk ytterligere tiltak som skal stimulere virksomhetene til etterlevelse av regelverket. Prosjektene kan være nasjonale, gjelde for hele landet og involvere alle eller de fleste av Mattilsynets distriktskontorer, eller regionale/lokale og gjennomføres i begrensede deler av landet. De nasjonale tilsynsprosjektene styres av Tilsynsavdelingen ved Mattilsynets hovedkontor, men planleggingen og styring av gjennomføringen er som hovedregel delegert til et regionkontor med regiondirektøren som ansvarlig. Regiondirektøren oppretter en prosjektgruppe med en prosjektleder som har det daglige ansvaret for gjennomføring av prosjektet. Mattilsynet prioriterte i å gjennomføre en tilsynskampanje rettet mot transport av levende fisk i løpet av Kampanjen har pågått langs hele kysten og har engasjert mange av distriktskontorene. Forberedelsene til kampanjen startet i 2009 og veien frem til den endelige rapporten har vært lang, utfordrende og lærerik. Som prosjektleder vil jeg uttrykke honnør for det positive engasjementet mange medarbeidere ved distriktskontorene har vist i forbindelse med prosjektet. Samtidig vil jeg rette en spesiell takk til de øvrige medlemmene av prosjektgruppa som med sin solide fagkompetanse, konstruktive bidrag og alltid positive holdning har vært avgjørende for gjennomføringen av prosjektet. Molde xx Magne Mo Prosjektleder 2

3 Innholdsfortegnelse Forord...2 Kapittel 1: Sammendrag...4 Kapittel 2: Bakgrunn og gjennomføring Bakgrunn Målsetning Organisering Regelverksgrunnlag Gjennomføring Omfang Kontakt med bransjen Kravpunktmaler og tilsynsveiledere Opplæring og informasjon Virkemiddelbruk...10 Kapittel 3: Resultater Inspeksjoner av brønnbåter og brønnbiler Revisjon av rederi/transportører Nøkkeltall for inspeksjoner og vedtak...11 Kapittel 4: Vurdering av resultater Måloppnåelse - resultatmål Måloppnåelse - effektmål...14 Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2010, Transport av levende fisk side av 16 3

4 Kapittel 1: Sammendrag Mattilsynets nasjonale tilsynsprosjekt rettet mot transport av levende fisk ble gjennomført i tidsrommet til Opprinnelig skulle kampanjen vare til , men av ulike årsaker ble perioden utvidet til Regelverksgrunnlaget for kampanjen har vært: Dyrevelferdsloven Matloven Forskrift om transport av akvakulturdyr Forskrift om internkontroll for å oppfylle akvakulturlovgivningen (IKakvakultur) Prosjektgruppa bestemte at kampanjen skulle gjennomføres ved hjelp av inspeksjon av transportenheter samt revisjon av rederier/transportselskap med to eller flere transportenheter. Det ble utarbeidet to kravpunktmaler, en for inspeksjon av transportenheter og en for revisjon av rederier/transportselskap. Mattilsynets tilsynssystem (MATS) har blitt benyttet som saksbehandlingsverktøy i forbindelse med kampanjen I planleggingsfasen ble det gjennomført møte mellom prosjektgruppa og bransjen (ledelsen for Brønnbåteiernes Forening), hvor utkast til kravpunktmaler, rutiner for oppfølging av avvik og den praktiske gjennomføringen av kampanjen ble diskutert. I mars og april ble det arrangert oppstartsmøter hvor om lag 30 medarbeidere i Mattilsynet deltok. På disse møtene ble kravpunktmaler gjennomgått og diskutert. I tillegg var virkemiddelbruk ved avvik og HMS forhold ved inspeksjoner sentrale tema. Fem av mattilsynets regioner langs kysten var involvert i kampanjen. Til sammen 64 inspeksjoner ble gjennomført, og 10 rederier/transportselskap ble revidert. Størstedelen av inspeksjonene/revisjonene ble gjennomført i region Trøndelag, Møre og Romsdal (31 inspeksjoner og 6 revisjoner) Resultatene av inspeksjonene viste at transportenhetenes tekniske utrustning jevnt over er god. Transportørene har fokus på gjennomføring av rengjøring og desinfeksjon mellom ulike transportavdrag. Det er avdekket en rekke avvik hva gjelder overvåking av vannkvalitet ved transporter som varer mer enn to timer. I de fleste tilfellene dreide det seg om manglende utstyr for overvåkning av ph eller CO 2. En har også observert en del avvik knyttet til manglende rutiner (for eksempel journalføring av forbrukt mengde rengjørings- og/eller desinfeksjonsmiddel) og prosedyrer (f. eks. plan for gjennomføring av rengjøring og desinfeksjon om bord). 23 transportenheter ble inspisert uten at det ble påvist avvik. Revisjonene avdekket at fem rederier/transportselskap manglet et overordnet internkontrollsystem. Det ble avdekket mangler ved internkontrollsystemet hos flere av selskapene som hadde etablert et overordnet system. Resultatene fra prosjektet viser at bransjen har et forbedringspotensial. For den enkelte transportenhet dreide dette seg om å få på plass utstyr for overvåking av ph eller CO 2 samt etablering av aktuelle prosedyrer og rutiner. Avvik som ble avdekket i forbindelse med kampanjen ble fulgt opp med varsel om vedtak og evt. bruk av strengere virkemidler. Mattilsynet har utført et tydelig og 4

5 dokumenterbart tilsyn der hensynet til tilsynsobjektene sin rettssikkerhet har vært ivaretatt. Resultatene viser at avvikene i stor grad ble lukket. Det kan derfor konkluderes med at inspeksjonene gjennomført i regi av prosjektet har hatt en positiv effekt. Revisjonene viser at bransjen har et betydelig forbedringspotensial hva gjelder etablering av velfungerende internkontrollsystem, jfr. bestemmelsene i IK akvakultur. Dette bør få konsekvenser for Mattilsynets fremtidige tilsyn med bransjen hvor man i større grad bør velge revisjon som tilsynsmetodikk. Kapittel 2: Bakgrunn og gjennomføring 2.1. Bakgrunn De senere års spredning av PD langs kysten, påvisning av VHS i Storfjorden og gjentatte utbrudd av ILA illustrerer at det er betydelige utfordringer knyttet til forebygging, kontroll og bekjempelse av fiskesjukdommer. Mattilsynets hovedkontor bestemte derfor i budsjettdisponeringsskrivet (BDS) for 2009 at det skulle gjennomføres en ny tilsynskampanje hvor det settes fokus på transport av levende fisk. Det ble videre forutsatt at planleggingsarbeidet skulle starte i 2009 mens selve kampanjen ble gjennomført i Regionkontoret (RK) for Trøndelag, Møre og Romsdal ble tillagt ansvaret for kampanjen. Transport av fisk innebærer betydelig fare for smitte; både fra oppdrettsfisk som transporteres til viltlevende fisk og oppdrettsfisk som passeres underveis, og fra villfisk og oppdrettsfisk i sjø til fisken som transporteres. Eksponering av fisken for sykdomssmitte kan medføre utbrudd av sjukdom som i tillegg til store økonomiske konsekvenser også påfører fisken store lidelser. Transport av levende fisk medfører i seg selv store dyrevelferdsmessige utfordringer. Det er derfor helt avgjørende at man har løpende kontroll med kritiske faktorer som fisketetthet, vannvolum og temperatur samt ulike gassparametre (bl.a. O 2 og CO 2 ) samtidig som en har nødvendige beredskapsplaner for å ivareta fiskevelferden i krisesituasjoner. Brønnbåtkampanjen som ble gjennomført i 2007 viste at: mange transportmidler manglet skriftlige rutiner for rengjøring og desinfeksjon mange transportmidler hadde ikke gjeldende regelverk tilgjengelig mange transportører kunne ikke dokumentere at det ble benyttet nødvendig brukskonsentrasjon av aktuelt desinfeksjonsmiddel. På denne basis utarbeidet prosjektgruppa følgende mandat for kampanjen: Planlegge og gjennomføre en kampanje med hovedmål å kontrollere status for etterlevelse av bestemmelsene i aktuelt regelverk, spesielt Forskrift om transport av akvakulturdyr (FOR nr 820) som trådte i kraft Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2010, Transport av levende fisk side av 16 5

6 Den nye forskriften inneholder bl.a. mer spesifikke krav til dyrevelferd enn tidligere forskriftsverk, og disse bestemmelsene vil ha spesielt fokus sammen med de områdene hvor det ble påvist flest avvik under forrige brønnbåtkampanje som gikk av stabelen i Under kampanjen tar en sikte på å inspisere 95 % av transportmidlene som er engasjert i transport av levende oppdrettsfisk. Kampanjen vil omfatte tilsyn av aktuelle rederier i form av revisjon i tillegg til inspeksjon av transportenheter. I forkant av kampanjen skal det utarbeides tilsynsskjema, tilsynsveileder og ulike maler for virkemiddelbruk. Det er et mål at tilsynsskjema er tilgjengelig i MATS ved oppstart av kampanjen. Samtidig skal det arrangeres oppstartsmøter for samtlige distriktskontor som skal delta i kampanjen. Kampanjen skal bidra til å styrke distriktskontorenes (DK) kompetanse hva gjelder tilsyn av transportmiddel for akvakulturdyr. Samtidig er det av stor betydning at kampanjen medfører en mer enhetlig virkemiddelbruk dvs. at ulike distriktskontor behandler like saker på en likeverdig måte. I forkant av kampanjen skal det gjennomføres aktiv informasjon av bransjen og oppdrettsnæringen for øvrig. Kampanjeperioden varer fra til Sluttrapport leveres Målsetning Prosjektgruppa formulerte følgende effekt- og resultatmål for kampanjen Effektmål: All transport av levende oppdrettsfisk gjennomføres slik at faren for spredning av smittsomme sjukdom er neglisjerbar God fiskevelferd sikres under all transport av oppdrettsfisk Kampanjen skal tydeliggjøre bransjens eget ansvar for god fiskevelferd og god fiskehelse Bransjen opplever like rutiner for tilsyn, likeverdig behandling og lik bruk av virkemiddel uavhengig av hvilket distriktskontor som utfører tilsyn. Økt forståelse for og etterlevelse av regelverket blant næringsaktørene Kampanjen får omtale i fagblad og nettsteder i bransjen Kampanjen får medieoppmerksomhet lokalt, regionalt og nasjonalt Resultatmål: Arrangere oppstartsmøter for alle DK som skal delta i kampanjen. Gjennomføre tilsyn av min 95% av alle transportmidler for oppdrettsfisk Utarbeide tilsynsskjema, tilsynsveileder og veileder for virkemiddelbruk og gjøre disse tilgjengelige i MATS. Tilsynsskjema skal ha spesielt fokus på internkontrollsystemene i rederiene og om bord i transportenhetene. 6

7 Det skal informeres om kampanjen internt og eksternt via Mattilsynets nettsider 2.3. Organisering Prosjektet har vært organisert slik: Prosjekteier: Tilsynsdirektør Kristina Landsverk Prosjektansvarlig: Regionkontoret (RK) for Trøndelag, Møre og Romsdal v/ Bjørn Røthe Knudtsen Prosjektleder: Magne Mo, DK Romsdal Prosjektgruppe: Erna Sommerhaug, DK Vesterålen Inger Mette Hogstad, DK Romsdal Aud Skrudland, DK Nordmøre Rune Torbjørn Knutzen, RK TMR * Kjell Løvik, RK TMR Petter Hirsch, HK Geir Smolan, HK * Rune Torbjørn Knutzen gikk over i ny jobb, utenfor Mattilsynet, , og han gikk samtidig ut av prosjektgruppa. Referansegruppe: Brønnbåteiernes Forening FHL-havbruk NFL Fiskeridirektoratet 2.4. Regelverksgrunnlag Prosjektets tilsynsgrunnlag har vært: LOV : Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (Matloven) LOV nr 97: Lov om dyrevelferd (Dyrevelferdsloven) FOR nr 820: Forskrift om transport av akvakulturdyr og FOR nr 537: Forskrift om internkontroll for å oppfylle akvakulturlovgivningen (IK-Akvakultur) 2.5. Gjennomføring Prosjektgruppa konstituerte seg og startet opp sitt arbeid i november 09. De første oppgavene gruppen tok fatt på var utarbeidelse av mandat, prosjektplan for kampanjen, kravpunktmaler, tilsyns- og virkemiddelveileder Omfang Prosjektgruppa bestemte at tilsynskampanjen også skulle omfatte revisjon av rederier/ brønnbilselskap, noe som det tidligere ikke var satt fokus på i Mattilsynets tilsyn med bransjen. Dette ble begrenset til virksomheter med to eller flere Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2010, Transport av levende fisk side av 16 7

8 transportenheter for levende fisk fordi en antok at det i første rekke er de større aktørene som hadde kommet lengst i arbeidet sitt på dette feltet.. I tillegg fastsatte prosjektgruppa et mål om at 95 % av alle transportmidlene for oppdrettsfisk skulle inspiseres, jfr. kap. 2.1 og Kontakt med bransjen Prosjektgruppa arrangerte møte med Brønnbåteiernes forening (Bref) Tema for møtet var bl.a. en gjennomgang av utkast til kravpunktmal og virkemiddelbruk ved påvisning av avvik. Bref ga uttrykk for at en var positivt innstilt til kampanjen og verdifulle og konstruktive innspill spesielt hva gjelder kravpunkt for inspeksjon av brønnbåter orienterte representant fra prosjektgruppa om kampanjen på fagmøte som Bref arrangerte for sine medlemmer i Stjørdal Kravpunktmaler og tilsynsveiledere Prosjektgruppa utarbeidet to ulike kravpunktmaler; en for inspeksjon av transportenhetene og en for revisjon av internkontrollen hos rederi/brønnbilselskap. Kravpunktmalene ble utarbeidet med basis i kravpunkter i aktuelt regelverk og eksisterende sjekklister. Samtidig la en vekt på at kravpunktmalen for inspeksjon satte fokus på de områdene hvor det ble påvist flest avvik under kampanjen i Prosjektgruppa la vekt på at kravpunktene skulle være konkrete slik at det skulle være entydig å konstatere om det ble observerte avvik.. Det ble også lagt inn noen ekstra sjekkpunkt i kravpunktmalen for inspeksjon. Disse sjekkpunktene er ikke omhandlet i forskriftsverket, men prosjektgruppa mente det var riktig å få resultatet registrert da en ser for seg at bestemmelser om disse punktene tas inn i forskriftene ved en fremtidig revisjon av regelverket. Veileder for inspeksjon av transportmidlene ble inkorporert i kravpunktmalen. Dette ble gjort ved at det ved hvert kravpunkt ble satt opp mulige observasjoner samtidig som det ble angitt forslag til forvaltningsmessig oppfølging ved bruk av virkemidler. Det ble utarbeidet en mer omfattende veileder for revisjon av rederier/brønnbilselskap Opplæring og informasjon Det ble arrangert tre oppstartsmøter møter for tilsynsmedarbeidere fra aktuelle region- og distriktskontor. I Bergen ( ) og Stjørdal ( ) deltok to representanter fra prosjektgruppa. Oppstartsmøtet for Troms og Finnmark gikk av stabelen I Tromsø På oppstartsmøtene ble kravpunktmalene diskutert og gjennomgått, og en del problemstillinger knyttet til enkelte kravpunkt avklart. Forberedelser til og praktisk gjennomføring av tilsynet ble diskutert. Dette dreide seg eksempelvis om hvordan finne/komme i kontakt med båter og inspektørens vedtaksmyndighet overfor båter som ikke er hjemmehørende i ens eget distrikt. 8

9 I etterkant av oppstartsmøtene i Bergen og Stjørdal ble kravpunktmaler og veiledere revidert og ferdigstilt. Kravpunktmalene ble lagt inn i MATS slik at de var tilgjengelige ved oppstart av kampanjen. Alle aktuelle distrikts- og regionkontor ble tilskrevet i form av et forventningsbrev, hvor en presenterte bakgrunnen for kampanjen, og plan for interne oppstartsmøter. I tillegg inneholdt forventningsbrevet opplysninger om kampanjeperiode, krav til administrative rutiner m.m., og distriktskontorene ble anmodet om å oppdatere informasjon i MATS vedr. transportenheter hjemmehørende i eget distrikt. Prosjektplan kravpunktmaler og veiledere ble i tillegg lagt ut på prosjektets side på intranett. Hele rapporten er offentlig og den vil bli tilbudt fagpresse og fagblad som har tilknytning til fagområdet. Følgende skisse blir fulgt i offentliggjøringen av rapporten: Prosjektgruppen får rapporten Oppdragsgiver får rapporten Rapporten legges ut på intranett Brønnbåtforeningen får rapporten Rapporten legges ut eksternt Presseversjon av rapporten sendes fagpresse Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2010, Transport av levende fisk side av 16 9

10 Virkemiddelbruk Prosjektplanen understreket viktigheten av å være tydelig og konsekvent i bruk av virkemidler når avvik ble avdekket. Samtidig ble betydningen av enhetlig utøvelse av virkemiddelbruk, dvs. likeverdig behandling av like saker, poengtert. Det ble gitt klare føringer for at avvik følges opp med varsel om vedtak og, om nødvendig, vedtak, samt at påpeking av plikt kun skal benyttes ved mindre avvik. Det ble fastslått at distriktskontorene kan fatte vedtak i sitt distrikt selv om brønnbåten/brønnbilen har kontoradresse i et annet distrikt. Kopi av rapporter/varsel og vedtak skal sendes til det distriktskontor som har brønnbåten hjemmehørende i sitt distrikt. Planen viste for øvrig til Mattilsynets generelle retningslinje for virkemiddelbruk ved tilsyn. Det ble samtidig understreket at prosjektgruppas veiledning om virkemiddelbruk var ment som en rettesnor og at det var opp til den enkelte inspektør å bruke sitt faglige skjønn i vurderingen av virkemiddelbruk i den enkelte sak. Kapittel 3: Resultater 3.1. Inspeksjoner av brønnbåter og brønnbiler. Til sammen 61 ulike transportenheter ble inspisert i forbindelse med prosjektet. Tre transportenheter ble inspisert to ganger slik at totalt 64 inspeksjoner ble gjennomført i regi av prosjektet. Det generelle inntrykket av bransjen er at det er jevn god teknisk kvalitet på brønnbåter og -biler, og at det er fokus på rengjøring og desinfeksjon mellom ulike transportoppdrag både fra transportnæringen og fra oppdragsgivere. Det ble avdekket en rekke brudd på regelverket som resulterte i varsel om vedtak. De fleste avvik var innen området vannkvalitet under transport og omhandlet i hovedsak manglede muligheter for måling av CO 2 eller ph i vann på transporter som varer i mer enn 2 timer. Det ble i noen tilfelle avdekket mangelfull rengjøring som medførte at det ble stilt krav om ny rengjøring og desinfeksjon før båten kunne benyttes til transport av levende fisk. For øvrig var funn knyttet til renhold og desinfeksjon, for en stor del relatert til mangelfulle prosedyrer for renhold og desinfeksjon eller mangelfull journalføring av forbrukt mengde rengjørings og/eller desinfeksjonsmidler. Det var ikke tilstrekkelig med mannskap med dokumentert kompetanse innen fiskevelferd på alle båter eller biler. Flere båter hadde ikke installert kamera for overvåking av fisken under transport. Inspeksjonsmalen benyttet i prosjektet hadde tre ulike sjekkpunkt hvor det kun skulle gjennomføres registrering (ja/nei) uten videre forvaltningsmessig oppfølging. Disse punktene var: 10

11 1) Benyttes interaktivt kart over sjukdomstilfeller? Resultatene av registreringer viser at 56% av inspiserte transportenheter benyttet dette mens 44 prosent ikke benyttet det.. 2) Finnes tegninger over transportenhetens konstruksjon, vann-, brønnog/eller rørsystemer om bord?. Resultatene viste at 68% hadde dette mens 32% manglet tegninger 3) Finnes det rutiner og utstyr for innvendig inspeksjon av rør Resultatene viser at 97% av inspiserte transportenheter ikke har dette. Kun i 3% ble det registrert at en hadde rutiner og utstyr Revisjon av rederi/transportører Det er gjennomført 10 revisjoner hos åtte rederi med flere brønnbåter, og to transportører med flere godkjente biler. Resultatene viser at fem av disse helt manglet system for internkontroll på rederi/transportørnivå. De øvrige fem hadde et overordnet interkontrollsystem der det i noen tilfeller ble avdekket enkelte mangler. De reviderte rederi hadde til sammen 38 brønnbåter Nøkkeltall for inspeksjoner og vedtak Nedenstående tabeller viser noen nøkkeltall for kampanjen. Disse viser regionvis fordeling av gjennomførte inspeksjoner samt virkemiddelbruk i forbindelse med avvik avdekket ved inspeksjonene. Antall inspeksjoner gjennomført pr. region Antall RA HSF TMR N TF Region Fig 1. Regionvis fordeling av gjennomførte inspeksjoner Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2010, Transport av levende fisk side av 16 11

12 Virkemiddelbruk (1) Antall Påpekning av plikt Varsel om vedtak varsel lukket Vedtak Vedtak u.varsel Tilgang regelverk Reingjøring desinfeksjon Kontroll rengjøring, desinfeksjon Godkjenning Konstruksjonm.m. Vedtak lukket Varsel om tvm Tvml Særskilte obs Kravpunkt Fig 2 Inspeksjon av transportenheter. Virkemiddelbruk ved avvik knyttet til aktuelle kravpunkt Virkemiddel (2) Antall Påpekning av plikt Varsel om vedtak varsel lukket Vedtak 5 Vedtak u.varsel 0 Journalføring Kompetanse Vannkvalitet Samtransport Fiskevelferd Vedtak lukket Varsel om tvm Tvml Særskilte obs Kravpunkt Fig 3 Inspeksjon av transportenheter. Virkemiddelbruk ved avvik knyttet til aktuelle kravpunkt Avvik som er avdekket i forbindelse med kampanjen er fulgt opp med varsel om vedtak og evt. bruk av strengere virkemidler. Mattilsynet har utført et tydelig 12

13 og dokumenterbart tilsyn. Hensynet til tilsynsobjektene sin rettssikkerhet har vært ivaretatt. Resultatene viser at avvikene i stor grad er lukket. Det kan derfor konkluderes med at kampanjen har hatt en positiv effekt. På til sammen 23 transportenheter (18 båter og 5 biler/tilhengere) ble det ikke avdekket avvik. Dette utgjør om lag 36,5 % av antall transportenheter som ble inspisert i forbindelse med kampanjen. Kapittel 4: Vurdering av resultater 4.1. Måloppnåelse - resultatmål Arrangere oppstartsmøter for alle DK som skal delta i kampanjen. Alle DK som skulle delta i kampanjen hadde tilbud om deltakelse på oppstartsmøte møte, og disse DK var med få unntak representert på disse møtene. Deltakelsen på møtet i Tromsø ble noe redusert pga problemer med avvikling av flytrafikken Gjennomføre tilsyn av min 95 % av alle transportmidler for oppdrettsfisk Det er gjennomført inspeksjon av 61 ulike transportenheter hvorav tre er inspisert to ganger. Ved gjennomgang av ulike virksomhetslister i MATS viser det seg at til sammen 69 transportenheter har vært virksomme langs kysten i prosjektperioden. Dette betyr at om lag 88 % av de aktuelle transportenhetene er inspisert, noe som ligger litt under det fastsatte resultatmål. Antall aktuelle transportenheter i aktivitet i prosjektperioden var betydelig færre enn det antallet som ligger inne i virksomhetslistene. Årsakene til misforholdet mellom antall i virksomhetslistene og antall tilgjengelige for inspeksjon er flere: 1) Flere båter har hatt oppdrag i utlandet i prosjektperioden 2) Flere båter har vært på verksted for vedlikehold/ombygging i prosjektperioden 3) Virksomhetslistene er ikke oppdaterte, og mange transportenheter er ikke lenger i aktivitet, mens enkelte er solgt uten at gammel eier er slettet fra virksomhetslistene. 4) Transportkar etc. som benyttes av kultiveringsanlegg er ikke prioritert i forbindelse med prosjektet Utarbeide tilsynsskjema, tilsynsveileder og veileder for virkemiddelbruk og gjøre disse tilgjengelige i MATS. Tilsynsskjema skal ha spesielt fokus på internkontrollsystemene i rederiene og om bord i transportenhetene. Prosjektgruppa utarbeidet utkast til virkemiddelveileder, tilsynsveiledere og kravpunktmaler. Disse ble presentert og diskutert på oppstartsmøtene og revidert i etterkant. Tilsynsskjema (inspeksjon og revisjon) ble lagt inn som kravpunktmaler i MATS. Alt tilsyn i forbindelse med prosjektet er saksbehandlet i MATS. Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2010, Transport av levende fisk side av 16 13

14 Det skal informeres om kampanjen internt og eksternt via Mattilsynets nettsider Rapporten og resultater fra rapporten skal brukes både internt og eksternt og gjøres tilgjengelig for de som måtte ønske å benytte data og funn. Internt vil den bli lagt ut på Mattilsynets intranett med omtale av arbeidet og som bakgrunnsmateriale for oppfølging av kampanjen. Eksternt vil den bli oversendt fagmiljøene og tilbudt fagblader. Den vil også være tilgjengelig på Mattilsynets offentlige sider og sendt ut via vårt nyhetsbrev som går ut daglig. Vi regner med at en del medier som har oppdrettsanlegg i sitt nedslagsfelt vil lage saker hentet fra rapporten. I tillegg til informasjon gitt på oppstartsmøtene ble alle aktuelle RK/DK tilskrevet i forkant av prosjektperioden. I den forbindelse ble både viktige tilsynsfaglige og administrative føringer presentert, Da det ble bestemt å forlenge prosjektperioden, ble også aktuelle RK/DK informert skriftlig Måloppnåelse - effektmål All transport av levende oppdrettsfisk gjennomføres slik at faren for spredning av smittsomme sjukdom er neglisjerbar Inspeksjonene viste at brønnbåter og -biler har en jevnt god teknisk standard og at brønnbåtmannskap og oppdragsgivere hadde fokus på rengjøring og desinfeksjon mellom ulike transportoppdrag. Imidlertid ble det avdekket sviktende rutiner med tanke på rengjøring og desinfeksjon i mange tilfeller (14 varsel om vedtak og 8 vedtak). Det ble fattet 3 vedtak uten forhåndsvarsel i tilfeller hvor transportenheten var for dårlig rengjort/desinfisert. Sviktende rutiner ble avdekket også når det gjelder journalføring, noe som resulterte i at det ble fattet 11 vedtak. Sett i sammenheng med resultatene fra kampanjen i 2007 hvor ca 60 % av båtene, og 100 % av bilene manglet disse rutinene, representerer årets resultater likevel en betydelig fremgang hva gjelder rengjøring og desinfeksjon og rutiner på dette området. Dette er svært viktig for å redusere risiko for smittespredning i forbindelse med transportoppdragene. Samtidig må det understrekes at kampanjen avdekket mange tilfelle hvor det var mangelfulle journalføringsrutiner. En kan derfor konkludere med at 2010 kampanjen viser at de smitteforebyggende tiltak om bord i transportenhetene er forbedret i forhold til tidligere. De viktigste tiltak som gjenstår, er å få etablere rutiner som dokumenterer de smitteforebyggende tiltakene som gjennomføres ombord. God fiskevelferd sikres under all transport av oppdrettsfisk Fiskevelferd ble tatt inn som eget punkt i kravpunktmalen for inspeksjon. Resultatene viser at det ble avdekket relativt få avvik på dette punktet; seks varsel om vedtak og fire vedtak. Det går også frem at to avvik ble lukket etter utsendt varsel samt at tre avvik ble lukket etter at vedtak ble fattet. De fleste avvikene gikk på manglende kamera til overvåking av fisk og manglende prosedyrer som sikrer fiskevelferden ved lasting og lossing av fisk. Vannkvalitet er også et sentralt punkt for fiskevelferd under transport. Under dette kravpunktet ble det avdekket mange avvik; noe som resulterte i 23 varsel om 14

15 vedtak, 13 vedtak, ett vedtak uten forhåndsvarsel og ett varsel om tvangsmulkt. I hovedsak er avvikene knyttet til manglende måling av C0 2 / ph. Dette må være på plass når båten går med lukkede ventiler. Dette var krav som kom inn i transportforskriften ved revisjonen i Resultatene viser at avvikene for en stor del ble lukket i løpet av prosjektperioden. Konklusjonen må bli at mange avvik knyttet til vannkvalitet om bord i transportenhetene ble rettet opp i løpet av prosjektperioden slik at måloppnåelsen på dette punktet langt på vei kan karakteriseres som tilfredsstillende. Kampanjen skal tydeliggjøre bransjens eget ansvar for god fiskevelferd og god fiskehelse Matlovens 5-8 fastsetter plikter for virksomheter loven gjelder for. Dette omhandler bl.a. plikt til å følge aktuelle lov og forskriftskrav som virksomheten omfattes av og plikt til å sørge for at alle som deltar i virksomheten har nødvendig kompetanse. Transportforskriften som er gitt med hjemmel i bl.a. Matloven og Dyrevelferdsloven konkretiserer ytterligere hva disse pliktene innebærer ved transport av levende fisk. Både prosjektgruppens møte med ledelsen for Brønnbåteiermes forening og deltakelse på foreningens fagmøte i Stjørdal , viste at bransjen er seg bevisst sitt ansvar for å følge regelverket. Dette understøttes for øvrig av det betydelige kompetanseutviklingsarbeidet bransjen har gjennomført blant sine medlemmer i løpet av de siste årene. Revisjon av rederier/transportører viste imidlertid at halvparten av disse ikke hadde internkontrollsystem jfr. kravene i IK akvakultur. Dette innebærer at det er rutiner for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelser av krav fastsatt i eller i medhold av akvakulturlovgivningen, samt at det foretas systematisk overvåking og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt.. Et velfungerende internkontrollsystem må etter prosjektgruppens oppfatning være på plass før en kan konkludere med at bransjen fullt ut har tatt sitt ansvar for god fiskehelse og god fiskevelferd. Aktuelle rederi/transportører er fulgt opp med bruk av nødvendige virkemidler. Målet er derfor nådd. Bransjen opplever like rutiner for tilsyn, likeverdig behandling og lik bruk av virkemiddel uavhengig av hvilket distriktskontor som utfører tilsyn. Gjennomgang av inspeksjonsrapportene viser at identiske avvik i stor grad ble håndtert likeverdig hva gjelder bruk av virkemiddel. Det er enkelte tilfeller hvor avvik ikke er fulgt opp i tråd med veiledningen som ble gitt av prosjektgruppen i forkant av prosjektperioden (infoskriv, oppstartsmøter). Dette dreier seg i første rekke om et fåtall tilfelle hvor påpeking av plikt ble benyttet som virkemiddel fremfor varsel om vedtak. I løpet av prosjektperioden mottok prosjektgruppen ingen innspill fra bransjen hvor det ble gitt uttrykk for at ulike distriktskontor hadde ulik opptreden hva gjelder bruk av virkemiddel. En kan derfor si seg fornøyd med måloppnåelsen. Økt forståelse for og etterlevelse av regelverket blant næringsaktørene Det vises til hva som er nevnt under målet om tydeliggjøring av bransjens ansvar. Mange avvik var knyttet til mangel på rutiner og prosedyrer for viktige arbeidsoperasjoner om bord i transportenhetene. Godkjenning av transportenhet for Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2010, Transport av levende fisk side av 16 15

16 akvatiske dyr gis til den virksomheten som er ansvarlig for driften, ikke til den enkelte båt eller bil. Dette innebærer at det er rederi/transportør som har overordnet ansvar for å sikre at det er et fungerende internkontrollsystem. Resultatene av revisjonene på rederinivå viste at det er et stykke igjen før bransjen tilfredsstiller kravene til internkontroll som regelverket gir (Forskrift om internkontroll for å oppfylle akvakulturlovgivningen). I ett tilfelle har inspektører som gjennomførte revisjonene, gitt utrykk for at rederiet manglet forståelse for og vilje til å følge opp bestemmelsene om internkontroll. Måloppnåelsen er derfor ikke tilfredsstillende på dette punktet. Kampanjen får omtale i fagblad og nettsteder i bransjen Kampanjen fikk omtale i Intrafish ved oppstart, slik at den var velkjent blant næringsaktørene ved kampanjestart. Kampanjen får medieoppmerksomhet lokalt, regionalt og nasjonalt Prosjektrapporten vil bli oversendt til både fagpressen og til lokal- og regionale medier med nedslagsfelt i områder der det drives oppdrettsaktivitet. I tillegg vil prosjektgruppens medlemmer utarbeide fagartikler som sendes næringens nettsteder og fagblad. Prosjektrapporten og fagartiklene vil også bli lagt ut på Mattilsynet.no. 16