RAPPORT Nasjonalt tilsynsprosjekt GJERDEANLEGG TAMREIN -dyrevelferdsmessige forhold

Transkript

1 RAPPORT Nasjonalt tilsynsprosjekt 2011 GJERDEANLEGG TAMREIN -dyrevelferdsmessige forhold

2 Innholdsfortegnelse Mattilsynets nasjonale tilsynsprosjekter... 3 Kapittel 1: Sammendrag... 4 Kapittel 2: Bakgrunn og gjennomføring Bakgrunn Målsetning Organisering Regelverksgrunnlag for inspeksjoner Gjennomføring Avvik og forvaltningsmessig oppfølging Eksempel på gjerdeanlegg Oversikt over kravpunkt i tilsynsprosjektet...11 Kapittel 3: Resultater Gjennomførte inspeksjoner Regionvis fordeling av forvaltningsmessig oppfølging av avvik ved inspiserte gjerdeanlegg Forvaltningsmessig oppfølging av inspiserte gjerdeanlegg i Troms og Finnmark sammenlignet med øvrige regioner Forvaltningsmessig oppfølging i region Troms og Finnmark Forvaltningsmessige oppfølginger fordelt på kravpunkt Forvaltningsmessig oppfølging fordelt på type utbedringer Type utbedringer fordelt på kravpunktene som gjelder gjerdeanlegg Tilsyn med dyr i gjerdet Kapittel 4: Vurdering av resultater Resultatmål Effektmål /12 side 2 av 25

3 Mattilsynets nasjonale tilsynsprosjekter Mattilsynets tilsynsprosjekter er enten nasjonale eller regionale prosjekter. Nasjonale prosjekter involverer alle relevante distriktskontorer i Mattilsynet, mens regionale prosjekter gjennomføres i et geografisk begrenset område av landet. De nasjonale tilsynsprosjektene styres av Tilsynsavdelingen ved Mattilsynets hovedkontor. Planleggingen og koordinering er som regel delegert til et av Mattilsynets regionkontor. Regiondirektøren oppretter en prosjektgruppe, og en prosjektleder har det daglige ansvaret for gjennomføring av prosjektet. Et tilsynsprosjekt er et tidsavgrenset prosjekt hvor virksomhetenes etterlevelse av regelverket innen en bransje eller et fagtema kontrolleres. Koordinering med hensyn til tid og innhold sikrer at Mattilsynet får inn nyttig informasjon om tilstanden på området. Som regel gis inspektørene veiledning i virkemiddelbruk og tilsynsmetodikk i forkant av tilsynsperioden. Tilsynsmetodikken kan være både inspeksjoner og revisjoner, også på konsernnivå I et tilsynsprosjekt vil Mattilsynet ofte ta i bruk ulike tiltak for å stimulere virksomhetene til å etterleve regelverket. Informasjon til næringen i forkant av tilsynsprosjektet er et viktig tiltak. Videre vektlegges samarbeid med bransjeorganisasjoner og andre myndigheter. 2011/12 side 3 av 25

4 Kapittel 1: Sammendrag Mattilsynet har i 2011/2012 gjennomført et nasjonalt tilsynsprosjekt på dyrevelferdsmessige forhold i gjerdeanlegg for tamrein. Det ble ført tilsyn med utforming, teknisk standard og funksjonalitet på gjerdeanlegg for tamrein. Både utforming og funksjon ble vurdert i forhold til dyrevelferdsregelverkets krav. Prosjektet fokuserte særlig på følgende: - Funksjon, utforming og teknisk standard på lasterampe, kvern/sil, korridorer, innhegninger og beitehage. - Håndtering av dyrene og andre dyrevelferdsmessige forhold knyttet til aktiviteter i gjerdeanlegget. Fremgangsmåten var å føre tilsyn med gjerdeanleggene uten dyr i gjerdet, med oppfølgende tilsyn når dyrene var samlet i gjerdet. Hensikten med denne rekkefølgen var at eventuelle mangler ved gjerdeanlegget kunne avdekkes under første inspeksjon, og dermed utbedres før dyrene ble samlet i gjerdet. Det ble gjennomført tilsyn med til sammen 63 gjerdeanlegg fordelt på fire av Mattilsynets regioner. Tilsynsprosjektet omfattet Mattilsynets regioner hvor det drives med reindrift, region Troms og Finnmark, region Nordland, region Trøndelag, Møre og Romsdal og region Hedmark og Oppland. Resultatene fra tilsynsprosjektet viste at gjerdeanleggene i store deler av landet har en god konstruksjon og er godt vedlikeholdt. Gjerdeanleggene i Finnmark hadde imidlertid flere avvik med behov for forvaltningsmessig oppfølging, sammenliknet med resten av landet. I de tilfellene Mattilsynet har brukt forvaltningsmyndighet for å få utbedret gjerdeanleggene, har disse blitt utbedret. Inspeksjonsrapportene viste at de forskjellige distriktskontorene (DK) i Mattilsynet behandlet forholdsvis like avvik med forskjellig forvaltningsmessig oppfølging. Noen DK påpekte kun plikt, mens andre DK varslet vedtak. Denne forskjellen i forvaltningsmessig oppfølging kan skyldes at tilsynsveilederen har vært uklar i forhold til forvaltningsmessig oppfølging. Avvik knyttet til håndtering av dyr medfører en direkte negativ konsekvens for dyrevelferden. Resultater fra tilsyn med dyr i gjerdet viste at dyrene generelt ble håndtert skånsomt, og at få avvik ble observert. Det var blant annet god håndtering av dyrene under driving. Ut fra dette er prosjektgruppens hovedinntrykk at dyrevelferden var god på de gjerdeanlegg som var med i tilsynsprosjektet. Hovedmålene med tilsynsprosjektet var å fremme dyrevelferden i reindriftsnæringen og å styrke Mattilsynets kompetanse innen dyrevelferd for tamrein. Prosjektgruppen valgte å fokusere på dyrevelferd for tamrein i gjerdeanlegg. Vi mener at både omfanget av veiledning og gjennomførte tiltak viser at prosjektet har bidratt til å fremme dyrevelferden. Prosjektet har ført til økt fokus på dyrevelferden når tamreinen er i gjerdet, noe som kan ha en forebyggende effekt. Tilsynsprosjektet har bidratt til å skape god dialog mellom reindriftsnæringen, Reindriftsforvaltningen og Mattilsynet. 2011/12 side 4 av 25

5 Kapittel 2: Bakgrunn og gjennomføring 2.1. Bakgrunn I forbindelse med revidert etatsbudsjett for 2010 ble det avsatt midler til gjennomføring av et nasjonalt tilsynsprosjekt innen dyrevelferd for tamrein i Regiondirektøren for Troms og Finnmark ble tillagt ansvaret for prosjektet. Prosjektgruppen ble satt sammen av representanter fra Mattilsynets fire regioner som deltok i prosjektet. Prosjektgruppen valgte gjerdeanlegg for tamrein som fokusområde av følgende årsaker: Tamreinen er et semidomestisert dyr, og det er derfor ikke alle deler av driften som er lett tilgjengelig for inspeksjon. Gjerdeanleggene er et møtested mellom tamrein og mennesker som var gjennomførbart å inspisere. Vi anså også at tilsyn med gjerdeanlegg kunne være et hensiktsmessig sted å starte, dersom Mattilsynet ønsker en mer langsiktig satsing på tilsyn med dyrevelferd innen reindrift. Ved å sette fokus på dyrevelferd i reingjerdet, håpet prosjektgruppen også å øke bevisstheten på dyrevelferden generelt i tamreindrift. Dette skulle være et nasjonalt tilsynsprosjekt, og reindriften i Norge kjennetegnes av stor variasjon fra nord til sør. Vi la derfor vekt på å velge et tilsynsområde som var sentralt for reindriften i store deler av landet. Videre vurderte vi samling i gjerdet som en stressende opplevelse for reinen, hvor risiko for skade er stor ved mangler på gjerdet. Utbedring av mangler ved gjerdet eller måten gjerdet brukes på, kan derfor være av stor velferdsmessig betydning for flokken. Prosjektgruppa gav føringer om at det først skulle føres tilsyn uten dyr i gjerdet, slik at eventuelle mangler kunne rettes opp før gjerdet ble tatt i bruk. Tilsynsprosjektet skulle gi oss viktig informasjon om tilstanden på gjerdeanleggene, hvilke gjerdeanlegg som var i bruk, og hvor de ulike gjerdeanleggene befant seg i landet Målsetning Mandat 1. Planlegge og gjennomføre et nasjonalt tilsynsprosjekt som har som hovedmål å fremme god dyrevelferd i reindriftsnæringen, og å styrke kompetansen i Mattilsynet. 2. Oppnå felles forståelse av god dyrevelferd for tamrein mellom Reindriftsforvaltningen, reindriftsnæringen og Mattilsynet. 3. Det skal føres tilsyn med utforming av gjerdeanlegg og hvordan de fungerer med tanke på ivaretakelse av god dyrevelferd. 4. Det reageres på andre avvik i forhold til dyrevelferdsloven ut fra alvorligheten og hva som er hensiktsmessig ift. å oppnå en forbedring av forholdene. 5. Under tilsyn skal veiledning også vektlegges. 6. Så langt det er hensiktsmessig og mulig, inspiseres hvert anlegg to ganger, hvorav første gang når anlegget ikke er i bruk, og den neste når det er i bruk. På landsbasis skal 40 % av gjerdeanleggene som vi har oversikt over per august 2010, inspiseres. Dette er estimert til å utgjøre omkring 60 gjerdeanlegg. 7. Prosjektet skal gjennomføres i dialog med Reindriftsforvaltningen og reindriftsnæringen. 8. Inspeksjonene skal foretas innen *. 9. Sluttrapport leveres innen ** *tilsynsperioden ble utvidet med to måneder, **utvidet frist til /12 side 5 av 25

6 2.2.3 Mål. Effektmålene: - Fremme god dyrevelferd i reindriftsnæringen - Oppnå en felles forståelse av god dyrevelferd for tamrein mellom Reindriftsforvaltningen, næringen og Mattilsynet. - Styrke kompetansen i Mattilsynet innen dyrevelferd på tamrein. Resultatmålene - Utføre prøveinspeksjoner før oppstart av tilsynsprosjektet. - Utvikle god veileder, kravpunktmaler og sjekklister. - Utrede virkemiddelbruk på tilsynsområdet. - Opplærings- og motivasjonssamling for inspektører. - Informasjonsutveksling og dialog med Reindriftsforvaltningen og reindriftsnæringen. - Utføre tilsyn på 60 gjerdeanlegg i Norge Organisering Prosjekteier: Ole Fjetland, assisterende tilsynsdirektør, Mattilsynet, Hovedkontoret. Prosjektleder: Anveig M. Nordsletta, Distriktskontoret for Midt-Finnmark. Prosjektets medlemmer: Geir Smolan - Hovedkontoret (fram til ). Gunhild Breidalen Regionkontoret for Troms og Finnmark. Andrè Stener Kalstad Regionkontoret for Troms og Finnmark. Inger Johanne Johansen Regionkontoret for Troms og Finnmark. Gudrun Elin Ullvang Distriktskontoret for Vest-Finnmark. Vivi Dalseng Johnsen Distriktskontoret for Midt-Finnmark. Hugo Kalstad Distriktskontoret for Ofoten. Svein Olav Nøstvold Distriktskontoret for Innherred. Tor Wang - Distriktskontoret for Valdres og Gjøvikregionen. Det ble arrangert oppstartsmøte Reindriftsforvaltningen, Samisk Høgskole, Reindriftsstyret og Norske Reindriftssamers Landsforbund var representert og hadde innlegg på møtet. Regionkontoret for Troms og Finnmark opprettet i tillegg en annen arbeidsgruppe, retningslinjegruppa. Denne gruppa har jobbet med utkast til retningslinjer for tilsyn med tamrein til bruk i tilsynsprosjektet. Arbeidet har skjedd parallelt med planleggingen av tilsynsprosjektet i 2010 og helt fram mot opplæringssamlingen i mars Retningslinjene har i prosjektperioden hatt status som utkast, og erfaringer fra tilsynsprosjektet vil få betydning for den endelige utformingen. Ved planlegging av tilsynsprosjektet har prosjektgruppa hatt flere telefonmøter. I tillegg hadde prosjektgruppa også et fysisk møte med befaring av to ulike typer reingjerdeanlegg i Midt-Finnmark, ett med og ett uten dyr i gjerdet. I forkant av prosjektet ble det utført prøvetilsyn ved to distriktskontorer, DK Midt-Troms og DK Øst-Finnmark. På bakgrunn av erfaringene fra prøvetilsynene ble sjekklister og kravpunkter ytterligere forbedret, og retningslinjegruppa fikk en tilbakemelding på hvordan retningslinjene fungerte i bruk. 2011/12 side 6 av 25

7 Medlemmer i prosjektgruppa har ved fire anledninger informert om prosjektet på næringsorganisasjonenes egne møter, både sentralt og lokalt Regelverksgrunnlag for inspeksjoner LOV nr 97: Lov om dyrevelferd. LOV : Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. LOV nr 75: Lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell. FOR : Forskrift om velferd for produksjonsdyr. FOR nr 384: Forskrift om transport av levende dyr (ny forskrift kommet i mars 2012). FOR : Forskrift om å fjerne horn på dyr. FOR nr 866: Forskrift om bruk av krumkniv. FOR nr 1254: Forskrift om animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum. Retningslinjer utkast: Tilsyn dyrevelferd rein gjerdeanlegg. Retningslinjer utkast: Tilsyn dyrevelferd rein håndtering. Retningslinjer utkast: Tilsyn dyrevelferd rein - privat transport og kastrering Gjennomføring Det ble i løpet av prosjektperioden, fra til , gjennomført tilsyn med 63 gjerdeanlegg. Tilsynsperioden ble forlenget med 2 måneder, på grunn av få gjennomførte tilsyn med rein i gjerdet per I planleggingsperioden kartla prosjektgruppa antall gjerdeanlegg, og hvor disse var plassert. Kartleggingen ble gjort i samarbeid med Reindriftsforvaltningen og distriktskontorene i Mattilsynet. Det ble laget en oversikt over stasjonære gjerdeanlegg som var i bruk i de fire regionene. På bakgrunn av dette ble det utarbeidet et system for fordeling av antall tilsyn mellom de ulike regioner og distriktskontor. Utvelgelsen av gjerdeanlegg ble gjort på distriktskontornivå med utgangspunkt i at det skulle føres tilsyn med permanente gjerdeanlegg, fortrinnsvis med veiforbindelse. Om mulig skulle det også gjøres en risikobasert vurdering i henhold til Mattilsynets generelle tilsynsprinsipper. Å føre tilsyn med vanskelig tilgjengelige gjerdeanlegg er ressurskrevende både med hensyn til bemanning, utstyr og opplæring. Av denne grunn ble utvelgelsen i hovedsak basert på at gjerdene hadde veiforbindelse. Hovedutfordringen for distriktskontorene har vært å koordinere tilsynsarbeidet i forhold til tidspunkt for samling av rein i gjerdet. De har vært i kontakt med reindriftsnæringens distriktsledere, andre reindriftsutøvere, dyretransportører og slakteriene for å få gjennomført tilsynsarbeidet. De ansvarlige for gjerdeanleggene fikk beskjed om å kontakte distriktskontoret i forkant av samling av dyr i gjerdet. I forkant av tilsyn ble det sjekket om Mattilsynet hadde ført tilsyn på anlegget tidligere, og om eventuelle vedtak var etterkommet. Reindriftsforvaltningen ble i enkelte tilfeller forespurt om de hadde kjennskap til gjerdeanleggenes tilstand. Dyretransportører hadde også god oversikt over tilstanden på gjerdeanleggene, spesielt opplastings- og veiforholdene. 2011/12 side 7 av 25

8 Intensjonen var at de første tilsynene skulle gjennomføres i god tid før det skulle være dyr i gjerdet. Ansvarlig for reingjerdet skulle da få god tid til å utbedre eventuelle avvik før arbeid med tamrein i gjerdeanlegget startet. Tilsynene, både med og uten tamrein i gjerdet, ble utført med fokus på utforming av gjerdeanlegg og hvordan de fungerte med tanke på ivaretakelse av god dyrevelferd. I tilsyn uten dyr i gjerdet ble det lagt vekt på teknisk standard og avvik i forhold til dyrevelferdsregelverket som kunne tenkes å gi økt risiko for stress og/eller skader hos tamreinen under bruk av anlegget. I tillegg skulle det reageres på andre avvik fra dyrevelferdsloven ut fra alvorligheten og hva som var hensiktsmessig for å oppnå en forbedring av dyrevelferden. Mattilsynet har blitt godt mottatt av reindriftsnæringen på tilsyn, og det har kommet tilbakemeldinger om at det har vært god dialog mellom reindriftsutøvere og Mattilsynet. Det ble utarbeidet tilsynsveileder (vedlegg 1) og kravpunktmaler i Mattilsynets tilsynssystem MATS. Det ble også laget sjekkliste (vedlegg 2 og 3) til bruk i felt ved gjerdeanleggene. Det ble utarbeidet et informasjonsskriv til reindriftsutøvere (vedlegg 4) som kunne sendes ut i forkant av tilsynet, eller deles ut under tilsynet. Det ble arrangert opplæringssamling for Mattilsynets inspektører i mars Representanter fra Mattilsynet, reindriftsnæringen, Reindriftsforvaltningen og Universitetet i Tromsø holdt foredrag om ulike sider ved reindriften, regelverket og praktiske forhold rundt gjennomføring av tilsyn. Varslede tilsyn Det ble gjennomført forhåndsvarslede inspeksjoner. Både eiere og brukere av gjerdeanleggene fikk informasjon om tilsynene. 2011/12 side 8 av 25

9 2.6. Avvik og forvaltningsmessig oppfølging. Avvik Begrepet benyttes i rapporten for å beskrive at det er observert forhold som ikke er i samsvar med regelverkets krav. Påpekning av plikt Ved mindre alvorlige avvik kan tilsynet anvende påpekning av plikt. Dette er mattilsynets mildeste reaksjonsform. I slike tilfeller regner Mattilsynet med at veiledning om regelverk vil være tilstrekkelig for at de ansvarlige vil gjøre forbedringer. Inspektørene har i stor grad brukt utkastet til retningslinjer som felles vurderingsgrunnlag og utgangspunkt for veiledning og dialog med reineierne. Vedtak og varsel om vedtak: Hvis Mattilsynet vil kreve at dyreholder endrer noe ved dyreholdet sitt, må det fattes et formelt vedtak. Dette kalles ofte et pålegg. Det gis en uttalelsesfrist til å si fra hvis man mener at vi vurderer saken feil, eller hvis man har andre viktige opplysninger. Hvis dyreholderen retter opp feilen innen fristen, kan saken avsluttes uten å vedta noe pålegg. Hvis man får et pålegg fra Mattilsynet, kan man klage på dette innenfor en ny tidsfrist. Vedtak uten forhåndsvarsel/hastevedtak: Hvis det er viktig for dyrenes velferd, kan vi pålegge dyreholderen å rette feil umiddelbart. Eventuelt kan vi varsle muntlig på stedet at vi tenker å komme med et pålegg, og sette fristen for å uttale seg til senere samme dag eller dagen etter. I tilsynsveilederen (vedlegg 1) beskrives forvaltningsmessig oppfølging i tilsynsprosjektet nærmere. 2011/12 side 9 av 25

10 2.7. Eksempel på gjerdeanlegg Lasterampe Innhegning Innhegning Innhegning Innhegning Innhegning Kvern Korridor Kan brukes som port ved behov Gjerde Gjerde, eventuelt midlertidig under arbeid Port Beitehage Korridor til beitehage, evt. del av større beitehage Figur 1. Dette er et eksempel på en skisse over et skillegjerde som er hentet fra utkast til retningslinjer for tilsyn med gjerdeanlegg. Innhegning: Innhegninger benyttes til midlertidig oppstalling mellom opphold i beitehage og kvern. De kan også benyttes til oppstalling i kortere eller lengre perioder etter arbeid i kverna. Krav til innhegningene vil være avhengige av bruken. Kvern/Sil: En kvern brukes til å komme så nær reinen at det er lett å ta fast enkeltdyr. Enkeltdyr tas fast ved å ta tak i tamreinen med hendene eller fange den med lasso. De fleste typer kvern består av et sirkelformet rom. Vanlig kvernstørrelser varierer fra 5 til 30 meter i diameter. 2011/12 side 10 av 25

11 Riktig størrelse på kverna vil blant annet avhenge av hvordan den brukes og hvor mange rein og mennesker som skal oppholde seg i den. Lasterampe: Lasterampa er en passasje mellom innhegning, eventuelt korridor, og transportmiddel. Lasterampa letter innlastingen til transportmidlet. Korridor: Korridoren brukes til å lede dyr mellom forskjellige innhegninger, kvern eller andre avdelinger i gjerdeanlegget. Beitehage: Beitehagen er den største innhegningen i gjerdeanlegget. Denne fungerer som et oppholdssted for tamreinen mens den venter på å bli ført gjennom gjerdeanlegget eller bli forflyttet til et annet sted Oversikt over kravpunkt i tilsynsprosjektet Tilsyn i gjerdeanlegg 2011 dyrevelferdsmessige forhold. Kravpunkt nr Første tilsyn uten dyr i gjerdet. Lasterampe utforming og teknisk standard Kvern / Sil utforming og teknisk standard Korridorer utforming og teknisk standard Innhegninger utforming og teknisk standard Beitehage utforming og teknisk standard Dyrs egenverdi og beskyttelse mot unødige påkjenninger Andre tilsyn med dyr i gjerdet. Lasterampe funksjon og teknisk standard Kvern / Sil funksjon og teknisk standard Korridorer funksjon og teknisk standard Innhegninger funksjon og teknisk standard Beitehage funksjon og teknisk standard Dyrs egenverdi og beskyttelse mot unødige påkjenninger Tilsyn med dyr Fóring og vanning Håndtering av dyr Håndtering av syke og skadde dyr Tabell 1: Kravpunkt nr. 6 er tatt med for å fange opp andre uakseptable forhold i gjerdeanlegget som kan relateres til dyrevelferd, særlig manglende opprydding etter tidligere samlinger. Det er tenkt på kadavre og beinrester som blir liggende igjen i gjerdet. Uavhengig av mistanke om smittsom sykdom, må døde rein i gjerdet ansees som en unødig dyrevelferdsmessig belastning for dyrene som samles. Jamfør dyrevelferdsloven 3, som understreker betydningen av dyrets egenverdi. 2011/12 side 11 av 25

12 Kapittel 3: Resultater 3.1. Gjennomførte inspeksjoner I løpet av prosjektperioden ble det gjennomført tilsyn med 63 ulike gjerdeanlegg. Det ble utført 60 tilsyn uten dyr i gjerdet og 35 tilsyn med dyr i gjerdet, tilsammen 95 tilsyn. Det er utført tilsyn i alle regioner med tamreindrift. Over halvparten av gjerdeanleggene som ble inspisert uten dyr i gjerdet, ble senere også inspisert med dyr i gjerdet. Ved 3 gjerdeanlegg ble det kun utført tilsyn mens det var dyr i gjerdene Årsakene til at ikke alle gjerdeanlegg er inspisert med dyr i gjerdet er mange. En kombinasjon av usikkerhet knyttet til hvilken dag dyrene ville være i gjerdet, og tilsynets begrensninger i natt/helgearbeid, har gjort koordineringen av tilsynet utfordrende. Det var også mindre slakting i 2011 enn tidligere år, og dermed potensielt færre samlinger av dyr i gjerdeanlegg. I enkelte deler av landet førte værforholdene til at slaktingen ble forskjøvet til etter jul Regionvis fordeling av antall inspiserte gjerdeanlegg Troms/Finnm. Nordland Trøndelag Hed./Opp. Figur 2: Regionvis framstilling av antall inspiserte virksomheter. Det ble utført tilsyn med totalt 63 gjerdeanlegg. Både tilsyn med og uten dyr i gjerdeanlegget er telt med. 2011/12 side 12 av 25

13 3.2. Regionvis fordeling av forvaltningsmessig oppfølging av avvik ved inspiserte gjerdeanlegg Figur 3: Regionvis framstilling av forvaltningsmessig oppfølging av de 63 inspiserte gjerdeanleggene. UA: uten anmerkning, PP: påpekning av plikt, VV: varsel om vedtak og VUF: vedtak uten forhåndsvarsling. Merk at hvert inspiserte gjerdeanlegg her er plassert i bare en kategori med hensyn til forvaltningsmessig oppfølging. Det innebærer at vi har plassert gjerdeanlegg i kategorien varsel om vedtak, selv om det i inspeksjonsrapporten kan være gitt både varsel om vedtak og påpekning av plikt. I rapporter hvor det ikke er annen forvaltningsmessig oppfølging enn påpekning av plikt, er disse telt som påpekning av plikt. Dette er tilsyn med og uten dyr i gjerdet. I region Troms og Finnmark(TF) fikk 1 gjerdeanlegg vedtak uten forhåndsvarsel, 11 gjerdeanlegg fikk varsel om vedtak, 7 gjerdeanlegg fikk påpekning av plikt og 11 gjerdeanlegg var uten anmerkning. I region Nordland fikk 4 gjerdeanlegg varsel om vedtak, 2 gjerdeanlegg fikk påpekning av plikt og 9 gjerdeanlegg var uten anmerkning. I region Trøndelag fikk 1 gjerdeanlegg vedtak uten forhåndsvarsel, 1 gjerdeanlegg fikk påpekning av plikt og 9 gjerdeanlegg var uten anmerkning. I region Hedmark og Oppland (H/O) fikk 1 gjerdeanlegg påpekning av plikt og 6 gjerdeanlegg var uten anmerkning. 2011/12 side 13 av 25

14 3.3. Forvaltningsmessig oppfølging av inspiserte gjerdeanlegg i Troms og Finnmark sammenlignet med øvrige regioner. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Forvaltningsmessig oppfølging av gjerdeanleggene TF 4 Andre reg. UA PP VV VUF Figur 4: Prosentvis framstilling av forvaltningsmessig oppfølging av de 63 inspiserte gjerdeanleggene. UA: uten anmerkning, PP: påpekning av plikt, VV: varsel om vedtak og VUF: vedtak uten forhåndsvarsling. Dette er tilsyn med og uten dyr i gjerdet. Som i figur 3 er hvert inspiserte gjerdeanlegg plassert i bare en kategori mht. forvaltningsmessig oppfølging. Av figur 3 og 4 fremgår det at 35 av 63 inspiserte gjerdeanlegg, det vil si 56 % av gjerdeanleggene, var uten anmerkning. Det ble avdekket avvik i 28 av gjerdeanleggene, det vil si 44 %. Av figur 4 framgår det at 24 av 33 gjerdeanlegg, det vil si over 70 %, var uten anmerkninger i kategorien andre regioner, det vil si reindriftsområdene fra Nordland og sørover. Av forvaltningsmessig oppfølging i andre regioner er vedtak varslet i region Nordland, jamfør Figur 3. Disse varsler om vedtak gjelder vedlikehold av gjerdeanleggene. I ett av disse gjerdeanleggene var underlaget for bløtt og måtte utbedres. I Trøndelag er det fattet et vedtak uten forhåndsvarsel, som gjaldt total renovering av en lasterampe. Vi har valgt å sammenlikne region Troms og Finnmark med andre regioner, fordi det er foretatt omtrent like mange inspeksjoner i region Troms og Finnmark, som til sammen i de andre regionene. En annen grunn til at vi har valgt denne inndelingen, er at region Troms og Finnmark skiller seg fra resten av landet med hensyn til både en høyere tetthet av rein og et høyere reintall. Det har vært flest forvaltningsmessige oppfølginger i region Troms og Finnmark. I denne regionen har 19 av 30 inspiserte gjerdeanlegg, eller over 60 % av gjerdeanleggene, fått vedtak uten forhåndsvarsel, varsel om vedtak eller påpekning av plikt. 2011/12 side 14 av 25

15 3.4. Forvaltningsmessig oppfølging i region Troms og Finnmark. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Forvaltningsmessig oppfølging i Region Troms og Finnmark Finnmark Troms UA PP VV VUF Figur 4a: Prosentvis framstilling av forvaltningsmessig oppfølging av de 30 inspiserte gjerdeanleggene i region Troms og Finnmark. UA: uten anmerkning, PP: påpekning av plikt, VV: varsel om vedtak og VUF: vedtak uten forhåndsvarsling. Dette er tilsyn med og uten dyr i gjerdet. Som i figur 3 er hvert inspiserte gjerdeanlegg plassert i bare en kategori med hensyn til forvaltningsmessig oppfølging. I figur 4a ser vi at Finnmark skiller seg ut med større prosentvis andel avvik og flere forvaltningsmessige oppfølginger. Troms ligner regionene lengre sør, ved at det er en relativ stor andel uten anmerking og ingen andel med varsel om vedtak. Halvparten av gjerdeanleggene i Finnmark hvor det ble varslet vedtak, var gjerdeanlegg som ble brukt av flere distrikter. Slike fellesgjerdeanlegg vil ha et relativt høyere antall rein som passerer gjennom anleggene hvert år, enn øvrige anlegg. Øvrige gjerdeanlegg brukes bare av et enkelt distrikt, og i noen tilfeller kun av en siida*. Siden et større antall rein passerer fellesgjerdeanlegg, vil slitasjen og vedlikeholdsbehovet også bli større. Det er en generell målsetning i Mattilsynet at tilsynet utøves enhetlig. Ved gjennomgang av rapportene viste det seg at Mattilsynet ga ulik behandling av enkelte avvik som var forholdsvis like. Dette kan skyldes at tilsynsveilederen har vært uklar i forhold til forvaltningsmessig oppfølging. *siida - reineiere som utøver reindrift i fellesskap på bestemte arealer. 2011/12 side 15 av 25

16 Dette gjaldt spesielt avvik på generelt vedlikehold. Noen distriktskontorer påpekte plikt, mens andre distriktskontorer varslet vedtak. Det er dermed forskjeller mellom distriktskontorene med hensyn til hvorvidt mangelfull regelverksetterlevelse er fulgt opp med påpekning av plikt eller varsel om vedtak. Tilsynene av gjerdeanlegg uten dyr i gjerdet skulle utføres på et så tidlig tidspunkt at virksomhetene hadde mulighet til å rette opp avvik før reinen ble satt i gjerdet. Dette er et moment som kan ha ført til at Mattilsynet avdekket avvik virksomheten uansett ville ha rettet opp i det årlige vedlikeholdsarbeidet før dyrene ble satt i gjerdet. Dette kan være en årsak til at tilsynspersonellet har valgt å påpeke plikt istedenfor å varsle vedtak Forvaltningsmessige oppfølginger fordelt på kravpunkt Forvaltningsmessig oppfølging fordelt på kravpunkt Innhegning Lasteramp Kvern Korridor Beitehage Egenverdi 4 2 PP VV VUF Figur 5: Fordeling av forvaltningsmessig oppfølging i forhold til kravpunktene på gjerdeanlegg. Figuren beskriver antall gjerdeanlegg med avvik på det enkelte kravpunkt. Samme gjerdeanlegg kan ha flere avvik på samme kravpunkt, men blir kun representerte med ett avvik på den aktuelle kravpunktsøylen. Samtidig kan et enkelt gjerdeanlegg ha avvik på flere kravpunkter, og blir da representert på hvert enkelt kravpunkt. Dette er tilsyn med og uten dyr i gjerdet. I denne figuren er kravpunktene på håndtering av dyr ikke tatt med. UA: uten anmerkning, PP: påpekning av plikt, VV: varsel om vedtak og VUF: vedtak uten forhåndsvarsling. Som i figur 3 er hvert inspiserte gjerdeanlegg plassert i bare en kategori med hensyn til forvaltningsmessig oppfølging. Innhegning: Det ble avdekket avvik på 17 av de 63 inspiserte gjerdeanleggene: 6 fikk påpekning av plikt, og 11 fikk varsel om vedtak. 1 av de 11 sistnevnte anleggene fikk også påpekning av plikt. 2011/12 side 16 av 25

17 Lasterampe: Det ble avdekket avvik på 15 av de 63 inspiserte gjerdeanleggene: 4 fikk påpekning av plikt, 10 fikk varsel om vedtak og 1 gjerdeanlegg fikk vedtak uten forhåndsvarsel. Kvern: Det ble avdekket avvik i 15 av de 63 inspiserte gjerdeanleggene: 5 fikk påpekning av plikt og 10 fikk varsel om vedtak. Korridor: Det ble avdekket avvik i 9 av de 63 inspiserte gjerdeanleggene: 4 fikk påpekning av plikt og 5 fikk varsel om vedtak. Beitehage: Det ble avdekket avvik i 3 av de 63 inspiserte gjerdeanleggene: 1 fikk påpekning av plikt og 2 fikk varsel om vedtak. Egenverdi / opprydding: Det ble avdekket avvik i 6 av de 63 inspiserte gjerdeanleggene: 2 fikk påpekt plikt og 4 fikk varsel om vedtak Forvaltningsmessig oppfølging fordelt på type utbedringer. Siden det er gjerdeanlegg vi har ført tilsyn med, knyttes avvikene direkte til type utbedring som skal utføres på gjerdeanleggene. Vi har valgt å dele inn avvikene etter vedlikehold, konstruksjon og total renovering: Vedlikehold: dette er mindre omfattende forhold som må utbedres før gjerdet tas i bruk, og som ofte er en del av virksomhetens årlige vedlikeholdsarbeid. Eksempler på dette er løse stolper eller bord, løsnede nettinger, uegnet underlag, deler av gjerdet som har falt ned og behov for opprydding i gjerdet. Konstruksjon: når utforming av gjerdet er slik at det er fare for at reinen kan skade seg, eller vi ser at bygningsmessige utbedringer vil gi gjerdet en klart bedre funksjon. Et eksempel på dette er for stort mellomrom mellom bord, eller ved utspring. Total renovering: når anlegget er i så dårlig forfatning at det er mest hensiktsmessig å rive hele/deler av anlegget og bygge nytt. Total renovering kan gjelde deler av anlegget, for eksempel innhegninger, kverna, lasterampen eller beitehagen. Vi vurderer at avvik innen konstruksjon og total renovering kan ha større negativ konsekvens for dyrevelferden enn avvik innen vedlikehold. 2011/12 side 17 av 25

18 60 Forvaltningsmessig oppfølging fordelt på type utbedringer Vedlikehold Konstruksjon Total renovering PP VV VUF Figur 6: Antall avvik / forvaltningsmessig oppfølging fordelt på type utbedring. PP: påpekning av plikt, VV: varsel om vedtak og VUF: vedtak uten forhåndsvarsling. Avvikene er observert under tilsyn både med og uten dyr i gjerdet. Vedlikehold: 18 av de 24 påpekte pliktene gjaldt vedlikehold. 31 av 49 varslede vedtak gjaldt generelt vedlikehold av gjerdeanlegget. 66,2 % av alle registrerte avvik på kravpunktene 1-6, se tabell 1, gjaldt vedlikehold. Konstruksjon: 6 av de 24 påpekte pliktene og 9 av 49 varslede vedtak gjaldt utbedringer av konstruksjonen til gjerdeanlegget. 20,3 % av alle registrerte avvik på kravpunktene 1-6 gjaldt konstruksjon. Total renovering: 9 av 49 varslede vedtak gjaldt totalrenovering av deler eller hele anlegget. I tillegg ble det gitt 1 vedtak om totalrenovering uten forhåndsvarsel. 13,5 % av alle registrerte avvik på kravpunktene 1-6 gjaldt total renovering. Det gjøres oppmerksom på at i rapportene kan en enkel forvaltningsmessig oppfølging gjelde avvik på flere forskjellige kravpunkt. Vi har derfor telt total antall avvik på kravpunktene(1-6) på selve gjerdeanlegget i tilsynsprosjektet. Av de 27 gjerdeanleggene hvor det var forvaltningsmessig oppfølging var dette fordelt slik: 24 avvik førte til påpekning av plikt, 49 avvik førte til varsel om vedtak, 1 avvik førte til vedtak uten forhåndsvarsel. 2011/12 side 18 av 25

19 3.7. Type utbedringer fordelt på kravpunktene som gjelder gjerdeanlegg. 25 Type utbedring fordelt på kravpunktene Innhegning Lasteramp Kvern Korridor Beitehage Egenverdi Total ren. Konstruksjon Vedlikehold Figur 7: Viser type utbedringer fordelt på kravpunktene, dette gjelder både med og uten dyr i gjerdet. Kravpunktene som gjelder håndtering av dyr er ikke tatt med. Samme gjerdeanlegg kan ha avvik på flere kravpunkt, og det samme gjerdeanlegget kan også ha flere avvik på samme kravpunkt. Vi har valgt å fordele type utbedringer på kravpunkt, for å se hvor utbedringer kan ha størst dyrevelferdsmessig effekt. Kravpunktene innhegning, lasterampe og kvern skiller seg ut med et relativt høyt antall observerte avvik. Vi mener dette gjenspeiler hvor i anlegget den største påkjenningen er ved bruk. Gjerdeanlegg har som regel bare en lasterampe, men mange innhegninger. Forvaltningsmessig oppfølging som er knyttet opp til totalrenovering, gjelder flest lasteramper og noen tilfeller med tilhørende innhegning. Ett avvik gjaldt beitehage og ett avvik gjaldt korridor. Opplastingsforholdene i disse gjerdene var i så dårlig forfatning at de ville ha utgjort en dyrevelferdsmessig fare ved lasting av tamrein til dyretransportbilen. Alle disse lasterampene var i Finnmark, med unntak av en hvor det er gitt et vedtak uten forhåndsvarsel på total renovering av en lasterampe i Trøndelag. I disse tilfellene ble tilsynet utført i god tid før dyrene kom i gjerdet. Da det var mulig å rette avvikene før gjerdeanlegget ble tatt i bruk, ble det ikke brukt strengere forvaltningsmessig oppfølging. Avvikene ble fulgt opp før lasterampene ble tatt i bruk. De fleste varsel om vedtak om konstruksjon gjaldt for stort mellomrommet mellom bord, og mellomrommet mellom gjerde og underlag. I utkast til retningslinjene er det gitt anbefalinger på størrelsen på mellomrommet mellom bord og mellomrommet til underlag. Mellomrommet mellom bordene må være tilpasset bruken slik at tamrein ikke kan sette fast føtter eller gevir. 2011/12 side 19 av 25

20 Kvern/sil skiller seg ut med flere avvik på konstruksjon. Dette kan ha sammenheng med at i disse områdene er spesielt kritisk for dyrevelferden, og er derfor blitt tillagt større vekt, og at inspektører derfor har valgt forvaltningsmessig oppfølging ved avvik. Det er i kvern/sil at dyrene blir håndtert, og at det blir press på gjerdet fordi det er stor tetthet av dyr. Siden det er her håndtering av dyr skjer, vil dyrene i utgangspunkt være stresset. Dårlig konstruksjon og vedlikehold vil føre til at dyrene vil få en unødig stresspåkjenning. Ett varsel om vedtak som gjaldt konstruksjon var ved ett gjerdeanlegg hvor det ble det gitt pålegg om å lage en ekstra innhegning til kalv i forbindelse med opplasting av rein, slik at de fikk bedre kontroll med antall dyr som ble ført inn i dyretransportbilen Tilsyn med dyr i gjerdet. Ved inspeksjon av gjerdeanlegg er det også viktig å se hvordan anlegget fungerer i bruk ut fra et dyrevelferdsmessig perspektiv. Funksjonaliteten vil blant annet henge sammen med antallet dyr og personer i gjerdeanlegget, og de rutiner som praktiseres. Noen små avvik på selve gjerdeanlegget ble avdekket ved bruk av gjerdet, blant annet bruk av materiale hvor dyr hekter seg fast, eller glipper i gjerdet hvor dyr prøver å presse seg igjennom. Stort sett har gjerdeanleggene god funksjonalitet, og er godt tilpasset terrenget sammen med reinens adferd. Mattilsynet har observert mange forskjellige aktiviteter under tilsyn med dyr i gjerdet. Blant annet skilling, slakteuttak, merking av kalver, parasittbehandling og opplasting til dyretransport. Funksjonaliteten på gjerdeanleggene har vært vurdert spesielt i forhold til hvordan inndrivingen av dyr har fungert. Under tilsyn ble dyrene stort sett drevet inn manuelt ved hjelp av personer og strier, men Mattilsynet har også observert inndriving ved hjelp av helikopter, ATV (firehjuling) og snøscootere. Dyr som har vært syke eller skadet ble tatt hånd om av dyreeiere, enten behandlet eller avlivet umiddelbart. Under slakting er det observert at dyr ble bedøvd både med krumkniv og boltepistol, og deretter ble de avblødd og videre slaktebehandlet. Observasjoner i bruken av krumkniv er gjort i områder med samisk reindrift. Der det var varslet vedtak om pålegg etter inspeksjon uten dyr i gjerdet, har påleggene blitt utbedret før dyrene har kommet i gjerdet. Mattilsynet har fått skriftlig eller muntlig tilbakemeldinger om gjennomførte tiltak. Kravpunktene som gjelder generell håndtering av dyr, inngikk i tilsyn utført mens det var dyr i gjerdet. Kravpunktene gjaldt tilsyn med dyr, fôring og vanning, generell håndtering av dyr og håndtering av syke /skadde dyr. Mattilsynet vurderte om de etablerte rutinene var gode nok, om fordeling av ansvar fungerte og om dyrene ble stelt og håndtert forsvarlig. 2011/12 side 20 av 25

21 5 Antall avvik på kravpunktene 7-10 (tilsynene med dyr i gjerdet) Tilsyn dyr Fôr/vann Håndtering dyr syke/skadde andre avvik PP VV VUF Figur 8: figuren viser antall avvik på kravpunktene 7-10 og såkalt andre avvik i tilsynsprosjektet. PP: antall avvik hvor det bare er påpekt plikt, VV: antall avvik hvor det er varslet, VUF: antall avvik hvor det er fattet vedtak uten forhåndsvarsel. Dette er tilsyn med dyr i gjerdet. I 7 av de 35 tilsynene som ble utført i gjerdeanleggene med dyr i gjerdet, ble det avdekket avvik. Det var i tilsynsprosjektet ikke lagt opp krav til hvor lenge tilsynet skulle pågå, og hvor mange dyr man skulle observere i gjerdet. Av den grunn kan dette ha variert fra de ulike tilsynene. Det var 1 avvik med påpekning av plikt som gjaldt opplæring om håndtering av dyr. Det var 4 avvik med forvaltningsmessig oppfølging som var knyttet til kravpunktet håndtering av syke/skadde dyr. Dette var enkeltdyr som haltet eller var påkjent av annen årsak. Forvaltningsmessig oppfølging av disse tilfellene var at dyrene skulle tas ut av flokken for videre oppfølging. Det var et vedtak uten forhåndsvarsel som gjaldt kravpunktet syke/skadde dyr, hvor et dyr måtte avlives. Resultater fra tilsyn med dyr i gjerdet viste derfor at dyrene generelt ble håndtert skånsomt, og at få avvik ble observert. Det var ingen avvik under fôring/ vanning og tilsyn med dyr ved opphold i gjerdeanlegget. Det blir i rapportene beskrevet at dyr i gjerdet ble fôret med grovfôr og/eller reinlav, og at dyrene hadde tilgang til enten drikkevann eller snø. I tilsynsprosjektet skulle det brukes forvaltningsmessig oppfølging ved avvik som ikke inngikk i kravpunktene, men som allikevel var avvik fra dyrevelferdsloven. En påpekning av plikt gjaldt utskifting av strie til inndriving av dyr og en påpekning av plikt gjaldt bedre rutiner for å skille voksne dyr og kalv før opplasting til dyretransport. Det er også varslet vedtak ved to gjerdeanlegg. Ved ett gjerdeanlegg måtte det sørges for at antall personer i kverna måtte tilpasses i forhold til kvernas størrelse og hvor mange dyr som ble drevet inn i kverna. Ved samme gjerdeanlegg måtte de sørge for at de til enhver tid hadde kontroll over hvor mange dyr som ble drevet inn på dyretansportbilen, for å unngå at dyr ble drevet inn og ut av bilen. Det andre gjerdeanlegget fikk varsel om vedtak om å planere underlaget på snuplassen for å minimere risiko for skade på dyr under transport. 2011/12 side 21 av 25

22 Avvik innen håndtering av dyr vil gi en direkte negativ konsekvens for dyrevelferden. I de tilfeller som er avdekket, gjelder avvikene kun enkeltdyr. Hovedinntrykket var at den generelle håndteringen av dyr utføres på en tilfredsstillende måte. Dyrevelferden er godt ivaretatt både av personene som jobber med dyrene, og med velfungerende gjerdeanlegg. Kapittel 4: Vurdering av resultater 4.1. Resultatmål I forkant av tilsynsprosjektet ble det utarbeidet tilsynsmateriell som tilsynsveileder, kravpunktmaler og sjekklister. Det ble utført prøvetilsyn ved distriktskontoret for Midt-Troms og Øst-Finnmark. Hensikten med prøvetilsynene var å prøve ut hvordan tilsynsmateriellet fungerte i praksis. Etter prøvetilsynene var det mulig å revidere tilsynsmaterialet slik at dette ville bli best mulig før tilsynsprosjektet startet. Inspeksjonsrapportene viste at de forskjellige distriktskontorene (DK) i Mattilsynet behandlet forholdsvis like avvik med forskjellig forvaltningsmessig oppfølging. Noen DK påpekte kun plikt, mens andre DK varslet vedtak. Denne forskjellen i forvaltningsmessig oppfølging kan skyldes at tilsynsveilederen har vært uklar i forhold til forvaltningsmessig oppfølging. Regelverk for dyrevelferd på rein er lite konkret da det ikke finnes en egen forskrift om hold eller velferd for tamrein, slik som for andre produksjonsdyr. Sammenlignet med de tradisjonelle husdyrnæringene har Mattilsynet hittil ført relativt lite tilsyn med reindriftsnæringen. Dette tilsynsprosjekt på gjerdeanlegg representerer i så måte et nybrottsarbeid. Retningslinjegruppen ble startet samtidig og har arbeidet parallelt med dette tilsynsprosjektet. Retningslinjene har i prosjektperioden hatt status som et utkast, og erfaringer fra tilsynsprosjektet vil være nyttige bidrag til betydning for den endelige utformingen En avklaring i forhold til transportforskriften for levende dyr ble gitt underveis i prosjektperioden. Mattilsynet ved Regionkontoret for Troms og Finnmark har i samråd med Mattilsynet ved Hovedkontoret valgt å tolke bestemmelsen om transport av liggende rein på scooterslede analogisk for ATV(firehjuling) og ATV- tilhenger. I følge Forskrift om bruk av krumkniv 3 kan krumkniv bare benyttes til bedøving utenfor slakteri i den samisk reindriften og det stilles krav til opplæring for bruk av krumkniv. Likevel forelå ikke noe godkjent kursopplegg for dette under tilsynsprosjektperioden. Av den grunn ble ikke kompetansekravet i forhold til bruk av krumkniv vektlagt. En forutsetning var likevel at avliving med krumkniv skulle foregå på en riktig måte. Prosjektgruppa mener at prosjektet har bidratt til å sette fokus på områder som har vært uklare i forhold til regelverket, og dette er forhold som også framover ytterligere utredes. Det ble gjennomført opplærings- og motivasjonssamling for inspektører før oppstart av tilsynsprosjektet. Alle distriktskontorer som deltok i tilsynsprosjektet, var representert på samlingen. Mattilsynet, reindriftsnæringen, Reindriftsforvaltningen og ulike fagmiljøer knyttet til reindriften var representert. Her ble det satt fokus på ulike sider ved reindriften, og de praktiske forhold rundt det å føre tilsyn i gjerdeanleggene. 2011/12 side 22 av 25

23 Prosjektgruppa fikk positive tilbakemeldinger både på at opplæringen hadde vært god og favnet bredt, og at samlingen hadde virket motiverende for å sette i gang med tilsynsarbeidet. Informasjonsutveksling og dialog med både Reindriftsforvaltningen, næringen og den enkelte reindriftsutøver har skjedd både før og underveis i tilsynsprosjektet. Mattilsynet har ved fire anledninger deltatt på næringens egne møter for å informere om tilsynsprosjektet. Dette var på Norske Reindriftssamers Landsforbunds landsmøte, lokallagsmøte og styremøte, og på årsmøtet til Tamreinlagene. Næringen har vært representert og hatt innlegg både på oppstartsmøtet og på opplæringssamlingen. Her har også Reindriftsforvaltningen vært representert. Kartleggingen av gjerdeanlegg har ført til et nært samarbeid med Reindriftsforvaltningen, som også har deltatt i koordinering av tilsyn i forbindelse med tilsynsprosjektet. I forhold til den enkelte reindriftsutøver ble det utarbeidet et informasjonsskriv som skulle leveres ut i forkant eller under det første tilsynet. Mattilsynet har også hatt løpende dialog og veiledet den enkelte reindriftsutøver i forkant av og under selve tilsynet. Det har vært gjennomført tilsyn på 63 gjerdeanlegg. Vi har nådd målet om å inspisere 60 gjerdeanlegg i hele landet. 60 tilsyn er utført på gjerdeanlegg når det ikke var dyr der. Det er gjennomført 35 tilsyn på gjerdeanlegg når det var rein i gjerdene. Til sammen er det gjennomført 95 tilsyn. Prosjektperioden ble utvidet i 2 måneder på grunn av få gjennomførte tilsyn med gjerdeanlegg når det var dyr i gjerdet per Effektmål Resultatene fra tilsynsprosjektet viser at gjerdeanleggene i store deler av landet har en god konstruksjon og er godt vedlikeholdt. Gjerdeanleggene i Finnmark som Mattilsynet inspiserte under tilsynsprosjektet, hadde imidlertid flere avvik sammenliknet med resten av landet. I de tilfellene Mattilsynet har brukt forvaltningsmessig oppfølging for å utbedre gjerdeanleggene har disse blitt utbedret. Sett ut i fra effekten på tiltak som er gjennomført og veiledning som er gitt, har tilsynsprosjektet bidratt til å fremme dyrevelferden. Trolig vil den totale effekten på å fremme dyrevelferden bli langt større da tilsynsprosjektet har bidratt til å spre kunnskap og skape god dialog mellom reindriftsnæringen og Mattilsynet. Mattilsynet har ved dette prosjektet for første gang gjennomført en systematisk kartlegging av gjerdeanlegg, både i forhold til lokalitet og hvilke som er i bruk. Denne kartleggingen har skjedd i nært samarbeid med Reindriftsforvaltningen. Under denne dialogen har etatene også fått et innblikk i hverandres forvaltning. Dette har igjen bidratt til en mer enhetlig forståelse av god dyrevelferd knyttet opp til gjerdeanleggenes utforming og vedlikehold. Under prosjektperioden har Mattilsynet fått flere tilbakemelding fra næringen om at det er positivt at vi vektlegger å føre tilsyn med dyrevelferden på tamrein i gjerdeanlegg. Mattilsynet har deltatt på næringens egne møter med informasjon om tilsynsprosjektet, blant annet for å opprette en arena for dialog om dyrevelferd på rein. Prosjektet har også ført til at Mattilsynet har kommet i kontakt med reindriftsutøvere både i forkant av tilsynet, men også under selve tilsynet. I tillegg utarbeidet prosjektgruppa et skriv til reindriftsutøvere som beskriver hvilke områder Mattilsynet vektlegger i forhold til dyrevelferden på tamrein. Dette skrivet skulle dermed også bidra til en felles forståelse for god dyrevelferd i gjerdeanleggene. Siden forvaltningsmessig oppfølging ble tatt til etterretning og gjerdeanleggene ble utbedret før reinen kom i gjerdet, vurderer prosjektgruppa at Mattilsynet og næringen har en felles forståelse for at utforming av gjerdene har stor betydning for dyrevelferden. 2011/12 side 23 av 25

24 Prosjektgruppa stilte som forutsetning at alle distriktskontorer som skulle delta i tilsynsprosjektet, måtte delta på opplæringssamling i forkant av prosjektet. Denne samlingen skulle gi en innføring i reindriftsnæringen i tillegg til regelverk og praktiske forhold rundt gjennomføring av tilsyn. Inspektørene har utført til sammen 92 tilsyn, i tillegg til at de har opprettet en dialog med både reindriftsforvaltningen, reindriftsutøvere, retningslinjegruppa og internt i Mattilsynet med andre inspektører med kompetanse på tamrein. Prosjektgruppa mener derfor Mattilsynet har styrket sin kompetanse innen dyrevelferd på tamrein. 2011/12 side 24 av 25

25 Vedlegg 1 Tilsynsveileder.doc Vedlegg 2 Kravpunkt, tilsyn uten dyr i gjerdet..do Vedlegg 3 Kravpunkt, tilsyn med dyr i gjerdet..doc Vedlegg 4 Informasjonsbrev til reineiere.doc 2011/12 side 25 av 25