Miljømål for vannforekomstene

Transkript

1 v e i l e d n i n g 95:05 Miljømål for vannforekomstene Hovedveiledning 1

2 Veiledning 95:05 Statens forurensningstilsyn Postadresse: Pb Dep, 0032 OSLO Kontoradresse: Strømsveien 96 Telefon: Telefax: Utførende institusjoner Norsk institutt for vannforskning, NIVA Statens forurensningstilsyn, SFT Direktoratet for naturforvaltning, DN Kontaktperson SFT Dag S. Rosland Avdeling i SFT Samfunnsavdelingen ISBN-nummer TA-nummer 1142/1995 Oppdragstakers prosjektansvarlig Jon Lasse Bratli År 1998 Sidetall 57 (55) SFTs kontrakt nummer Utgiver Statens forurensningstilsyn Prosjektet er finansiert av Statens forurensningstilsyn Forfattere Jon Lasse Bratli (NIVA), Erik Hauan (SFT), Dag S. Rosland (SFT), Arne Anders Sandnes (SFT), Lars Størset (DN) Tittel Miljømål for vannforekomstene - Hovedveiledning Sammendrag Gjennom fire faser beskriver denne veiledningen hvordan kommunene bør gå fram i arbeidet med å fastsette miljømål for sine vannforekomster. Disse fasene er: 1. Kartlegge status og fastsetting av foreløpige miljømål. 2. Vurdering av mulige tiltak og kostnader. 3. Fastsetting av endelig miljømål og handlingsprogram. 4. Resultatkontroll. Det er lagt opp til at kommunen tar utgangspunkt i de bruker- og verneinteresser som er knyttet til de enkelte vannforekomster, eller de interesser man ønsker å utvikle. For å illustrere de problemstillinger som kan oppstå under arbeidet, har veiledningen et gjennomgående eksempel som følger prosessen med å fastsette miljømål for vannforekomstene i en tenkt kommune. 4 emneord Miljømål Vannforekomster Tiltak Kost/nytte 4 subject words Environmental objectives Water resources Measures Cost/benefit 2

3 Forord Hva skal vi bruke våre vannressurser til i overskuelig framtid og hvilken vannkvalitet skal vi etterlate til kommende generasjoner? Noen kommuner har kanskje allerede funnet svarene på disse spørsmålene gjennom arbeid med vannbruksplaner. Mange kommuner har det ikke. - Still disse spørsmålene nå, oppfordrer Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Statens forurensningstilsyn (SFT). Trekk gjerne inn diskusjonen om vannforekomstene i arbeidet med Lokal Agenda 21. Miljømål for vannforekomstene er én måte å gi dette begrepet et konkret innhold på. Ved å fastsette miljømål, planlegger kommunene for framtida og setter fokus på viktige problemstillinger som bærekraft og biologisk mangfold. Forebygg konflikter. Fastslå hvilke interesser som er knyttet til lokale vannforekomster, og hvilke interesser det skal satses på. For lokalt selvstyre er det viktig å binde opp bruken av egne vannforekomster og sette seg miljø- og brukstilpassede mål, slik at sakene er forutsigbare og uomtvistelige enten det er lokale, regionale eller statlige interesser som fremmer sine ønsker. DN og SFT har utarbeidet veiledende retningslinjer med tilhørende kvalitetsnormer. Retningslinjene gir en kort beskrivelse av hensikten med miljømål for vannforekomstene og anbefalt framgangsmåte. Miljøkvalitetsnormene omfatter vannkvalitetsnormer, som er basert på SFTs klassifiseringssystem, og normer for naturkvalitet, tilgjengelighet og tilrettelegging. Som ved tradisjonell vannbruksplanlegging settes målene etter en helhetsvurdering hvor hensynet til miljø og bruksområder veier tungt. Miljømålene fastsettes gjennom plan-prosesser etter plan-og bygningsloven (pbl). I tillegg til de overordnede retningslinjene og miljøkvalitetsnormene er denne hovedveiledningen og flere fagveiledninger utarbeidet. Hovedveiledningen er ment å være til hjelp for kommunene i arbeidet med å nå ønsket miljømål for vannforekomster og de tilliggende arealer på en mer systematisk og samfunnsøkonomisk riktig måte. For vannforekomster som berører flere kommuner anbefales det at miljømålarbeidet skjer i nær kontakt mellom de berørte kommuner. Oslo, mars 1998 Statens forurensningstilsyn naturforvaltning Direktoratet for 3

4 Innhold FORORD...3 SAMMENDRAG INNLEDNING FORMÅLET MED VEILEDNINGEN HVORFOR OG NÅR SKAL MAN GJENNOMFØRE EN TILTAKSANALYSE? HVEM BØR DELTA I ARBEIDET? KARTLEGGING AV BRUKER- OG VERNEINTERESSENE KARTLEGGE MILJØTILSTAND, FORURENSNINGSTILFØRSLER OG GRAD AV FYSISKE INNGREP FASTSETTING AV FORELØPIGE MILJØMÅL VURDERING AV HOVEDFORURENSNINGSPROBLEM OG BEREGNING AV AVLASTNINGSNIVÅ FORURENSNINGSTYPER, VALG OG BEREGNING AV EFFEKTPARAMETER BEREGNING AV AVLASTNINGSNIVÅ UTREDNING AV TILTAK, RANGERINGSKRITERIER, KOSTNADER OG EFFEKTER OM BEREGNING AV NETTO ÅRSKOSTNAD UTREDNING AV TILTAK FOR Å BEDRE VANNKVALITETEN UTREDNING AV TILTAK FOR Å BEDRE TILGJENGELIGHET UTREDNING AV TILTAK FOR Å BEDRE NATURKVALITETEN SAMMENSTILLING OG VEKTING AV ALTERNATIVE TILTAKSPAKKER I FORHOLD TIL DE ALTERNATIVE MILJØMÅL SAMLET KOSTNAD FOR DE ALTERNATIVE TILTAKSPAKKER NYTTEN AV ALTERNATIVE TILTAKSPAKKER UTREDNING AV FORDELINGSEFFEKTER, FORSLAG TIL TILTAKSPAKKE FASTSETTING AV ENDELIGE MILJØMÅL TILGJENGELIGE VIRKEMIDLER TILTAKENES GJENNOMFØRBARHET - KONTROVERSIELLE TILTAK GJENNOMFØRING AV TILTAKENE INNPASSING I KOMMUNAL PLANLEGGING OG KOMMUNALE BUDSJETTER, UTARBEIDELSE AV HANDLINGSPLANER NÅR ER DET FORNUFTIG Å GJENNOMFØRE ET TILTAK? RESULTATKONTROLL, OVERVÅKING, STATUS...40 REFERANSER...41 VEDLEGG 1 BIOTILGJENGELIGHET OG ANNUITETSFAKTORER

5 VEDLEGG 2 TILTAKSUTREDNINGER...44 LANDBRUKSTILTAK...44 Tiltak mot punktkilder...45 Tiltak mot arealavrenning...45 TILTAK INNEN KOMMUNALT AVLØP...47 Tiltak på ledningsnettet...48 Tiltak på avløpsrenseanlegg...48 Tiltak mot avløp fra spredt bebyggelse...49 TILTAK OVERFOR INDUSTRI/NÆRINGSVIRKSOMHET...50 SELVRENSNINGSTILTAK...51 INNSJØINTERNE TILTAK...51 BIOMANIPULERING...52 VEDLEGG 3 UTREDNING AV TILTAK FOR Å BEDRE TILGJENGELIGHET...54 BADING OG REKREASJON...54 FISKE...54 BIOLOGISK MANGFOLD...54 VEDLEGG 4 UTREDNING AV TILTAK FOR Å BEDRE NATURKVALITETEN...56 VEDLEGG 5 VEILEDNINGSMATERIELL

6 Sammendrag Ved fastsetting av miljømål er det lagt opp til at kommunen tar utgangspunkt i de brukerog verneinteresser som er knyttet til de enkelte vannforekomster, eller de interesser man ønsker å utvikle. For å kunne ta stilling til hvorvidt dagens miljøkvalitet er tilstrekkelig for ønsket bruk, kan det være fornuftig å dele miljømålarbeidet i fire faser (se figur 1). Det er lagt opp til at kommunale miljømål for vannforekomstene skal fastsettes i en prosess ut fra bestemmelsene i plan- og bygningsloven (pbl). De fire fasene er som følger: Fase 1. Kartlegge status og fastsetting av foreløpige miljømål. Fase 2. Vurdering av mulige tiltak og kostnader. Fase 3. Fastsetting av endelig miljømål og handlingsprogram Fase 4. Resultatkontroll. Fase 1: Kartlegging av status og fastsetting av foreløpige miljømål Klarlegge forutsetninger; anbefalte mål og normer/minstekrav, tidligere kommunale vedtak, utslipptillatelser m.m. Kartlegge brukerinteresser (dagens, forventede og mulige) og verneinteresser. Kartlegge dagens miljøtilstand, forurensningstilførsler, status i forhold til målsetninger. Fastsette foreløpige miljømål. Miljømålet vil være en kombinasjon av ambisjonsnivå med hensyn til vannkvalitet, tilgjengelighet og naturkvalitet. Kommunen avklarer hvilke interesser som knytter seg til vannforekomstene. På grunnlag av undersøkelser/uttalelser fra miljøfaglig ekspertise avklares dagens miljøtilstand og tilførsler av forurensninger. Forslag til foreløpige mål utarbeides og vedtas av kommunestyret. Dersom man, etter kartlegging av dagens situasjon, kommer fram til at dagens miljøkvalitet er tilfredsstillende, både med hensyn til vannkvalitet, tilgjengelighet og naturkvalitet for ønsket bruk og/eller vern, vil de foreløpige miljømål kunne gjelde uten at tiltak gjennomføres for å bedre miljøkvaliteten. Kommunen bør i dette tilfelle vedta de foreløpige miljømål som endelige miljømål. For å opprettholde den eksisterende miljøkvaliteten vil det imidlertid kreves at en binder opp eksisterende arealbruk og aktiviteter som kan påvirke vannforekomstene negativt i tida framover. Dette gjøres ved bruk av pbl ved kommuneplan, kommunedelplan og/eller reguleringsplan. Dersom dagens miljøkvalitet ikke tilfredsstiller anbefalte normer/minstekrav for ønsket bruk og/eller vern bør man gjennomføre en tiltaksanalyse. Arbeidsoppgavene knyttet til en tiltaksanalyse er nærmere beskrevet i fase 2. Fase 2: Vurdering av mulige tiltak og kostnader I det videre arbeidet med vurdering av tiltak anbefales at følgende arbeidsoppgaver gjennomføres: Fastlegge viktigste forurensningsproblem og beregne nødvendig avlastning/reduksjon. Utrede tiltak som påvirker vannkvaliteten. Dette innebærer en kartlegging av kostnader og effekter ved de ulike vannkvalitetstiltak, samt rangering ut i fra kostnadseffektivitet. 6

7 Utrede tiltak som vil være nødvendig å gjennomføre innenfor områdene tilgjengelighet og naturkvalitet. Tiltakskostnader beregnes og rangering gjøres utfra skjønn og brukeromfang. Sammenstille alle tiltaksbeskrivelser og foreslå tiltakspakke for foreløpige miljømål. Beskrivelse av samlede kostnader og forventet nytte ved valgt foreløpig miljømål. Utrede alternative ambisjonsnivåer (alternative miljømål). Hovedveiledningen gir en nærmere beskrivelse av hvordan man kan gå fram for å få en best mulig oversikt over de tiltak som må gjøres innen den enkelte sektor for å nå det ønskede miljømål. Alle aktuelle tiltak for å bedre vannkvaliteten rangeres ut i fra kostnadseffektivitet. Videre utredes aktuelle tiltak angående tilgjengelighet og naturkvalitet.til slutt sammenstilles ulike tiltakspakker med vurderinger av nytte/ kostnad for å nå de ulike miljømålene (alternative ambisjonsnivåer). Denne fasen av arbeidet skal, ut i fra samfunnsøkonomiske prinsipper, ende opp i et forslag til beslutningstakerne om den best mulige tiltakspakken for å nå et bestemt (mest optimale) miljømål. Fase 3: Fastsetting av endelig miljømål og handlingsprogram Fastsette endelig miljømål. Utarbeide handlingsplan og gjennomføre tiltakene. Foreslått tiltakspakke med tilhørende miljømål (og evt. alternative miljømål/ambisjonsnivå med tilhørende tiltakspakke) forelegges kommunestyret, som vurderer ambisjonsnivå i forhold til nytte og kostnader og vedtar endelig miljømål og handlingsplan for å nå disse. Gjennomføringsdelen vil omfatte detaljerte handlingsplaner for hver sektor med tidsfrist for gjennomføring og finansiering. Tiltakene skal innpasses i kommunal planlegging og i kommunale budsjetter. Planarbeidet siktes inn mot kommuneplanen, slik at miljømål for vannforekomstene, tilhørende arealbruk og handlingsprogram rulleres med kommuneplanen. Fase 4: Resultatkontroll Det vil videre være nødvendig med oppfølging og kontroll av at tiltakene gjennomføres som forutsatt, og at miljøkvaliteten forbedres slik som vedtatt. Resultatkontroll bør gjennom-føres for å avdekke om gjennomføring av tiltak, utslipp og tilstand i vannforekomstene er i samsvar med kommunens fastsatte mål. I enkelte vannforekomster vil det være behov for overvåking etter et nærmere fastlagt program. I kommunenes årsrapportering av miljø-situasjonen til staten, og ved rullering av kommuneplanen vil resultat og mål bli vurdert. Dersom resultatkontrollen avdekker at miljømålet for en vannforekomst er satt enten for ambisiøst eller for lite ambisiøst, bør miljømålet endres. Prosessen med å fastsette miljømål startes da opp igjen, dvs. man går tilbake til fase 1. På samme måte som de første miljømålene ble fastsatt ved kommunale planvedtak, må også endring av miljømål fastsettes ved kommunale planvedtak. 7

8 Fase 1: Kartlegging av status og fastsetting av foreløpig Kartlegge bruker- og verneinteresser Kap. 2 Kartlegge miljøtilstand og forurensningstilførsler Kap. 3 Fastsette foreløpige miljømål Kap. 4 Fase 2: Vurdering av mulige tiltak og kostnader Beregne nødvendig avlastningsnivå Kap. 5 Utrede tilgjengelighetstiltak Kap. 6 Utrede vannkvalitetstiltak rangert etter kostnadseffektivitet Kap. 6 Utrede naturkvalitetstiltak Kap 6. Sammenstille alternative tiltakspakker og forslag til miljømål. Vurdering av kostnader og nytte Kap. 7 Fase 3: Fastsetting av endelige miljømål og handlingsprogram Valg av endelige miljømål og tiltakspakke Kap. 8 Gjennomføring av tiltakene Kap. 9 Fase 4: Resultatkontroll Erfaringstilbakeføring Figur 1: Arbeidsoppgaver og prosesser ved fastsetting av miljømål for vannforekomstene 8

9 1. Innledning 1.1. Formålet med veiledningen Denne veiledningen er ment å være til hjelp for kommunene i arbeidet med å fastsette og nå ønsket miljømål for vannforekomster med tilliggende arealer på en mer systematisk og samfunnsøkonomisk riktig måte. Ved å følge beskrivelsen som er gitt i veilederen vil en stå bedre rustet til å fatte vedtak om endring/bedring i vannforekomstenes miljøkvalitet. Samtidig vil en få god oversikt over hvilke tiltak som må gjennomføres på den enkelte sektor, og hvilke nytte- og kostnadsmomenter som er forbundet med valgt miljømål. I tillegg til denne hovedveiledningen er det utarbeidet flere andre veiledninger til støtte i arbeidet Hvorfor og når skal man gjennomføre en tiltaksanalyse? Dersom miljøkvaliteten i vannforekomstene med tilliggende arealer viser seg ikke å være i overensstemmelse med de krav de forskjellige bruker- og verneinteresser stiller, vil det være hensiktsmessig å få en oversikt over hvilke tiltak som kan være aktuelle å gjennomføre på en billigst mulig måte for å nå ønsket miljøkvalitet for kommunens vannforekomster. Ved å gjennomføre en tiltaksanalyse som skissert i denne veiledningen, vil en få en systematisk oversikt over alle mulige tiltak som kan iverksettes for å nå ønsket vannkvalitet, rangert etter fallende kostnadseffektivitet. Dette vil innebære en oversikt over aktuelle tiltak på alle sektorer (kommunal, landbruk, privat og næring- og industrisektor), med tilhørende nødvendig utslippsreduksjon, forventet effekt og kostnader. For å oppnå tilfredsstillende miljøkvalitet må det utredes vannkvalitetstiltak samt tiltak for å bedre forholdene for befolkningens bruk av vannforekomsten mht tilgjengelighet, samt en oversikt over aktuelle naturkvalitetstiltak. Etter dette vil en nå ha grunnlag for å sammenstille en tiltakspakke som kan gjennomføres og som er den mest kostnadseffektive for å nå ønsket miljømål. Dersom det er forbundet store kostnader med tiltakene eller det er vanskelig å fastsette endelig miljømål anbefales det å utrede alternative tiltakspakker for ulike miljømål. En tiltaksanalyse bør generelt sett ikke være for stor og omfattende, men må være stor nok til å kunne gi kommunene svar på følgende spørsmål: Hvor store utslippsreduksjoner av forurensningsstoffer (næringssalter, organisk stoff, bakterier, partikler, etc.) må til for å nå ønsket miljøkvalitet/miljømål? Hvilketiltak må gjennomføres for å oppnå bedret vannkvalitet, naturkvalitet og økt tilgjengelighet? Hvordan fordeler kostnadene og utslippsreduksjonene seg på de forskjellige sektorene (landbruk, industri, kommunen og private)? 1.3. Hvem bør delta i arbeidet? 9

10 Arbeidet med fastsettelse av miljømål for vannforekomstene anbefales å følge bestemmelsene i plan- og bygningsloven (pbl) og forankres i kommuneplanen med arealdel. Arbeidet med en fullstendig tiltaksanalyse vil inneholde ulike typer oppgaver som krever medvirkning og samarbeid mellom kommuneadministrasjon og kommunestyret. Det er i tillegg viktig å trekke inn relevante organisasjoner, virksomheter og privatpersoner, eller sammenslutninger av disse (rettshavere). En oversikt over hvilke instanser som her kan være aktuelle for ulike deler av planprosessen er gitt i «Rettleiar i vassdragsplanlegging» 1. Det kan være fornuftig at kommunen relativt tidlig knytter til seg miljøfaglig ekspertise (hvis de ikke innehar slik kompetanse selv) som kan bistå gjennom hele utredningsarbeidet. Hvem i kommuneforvaltningen som legger ned den største ressursinnsatsen i de forskjellige arbeidsoppgavene (fig. 1) kan skisseres slik: Kartlegge brukerinteresser (dagens, forventede og mulige) og verneinteresser: Kommuneadministrasjonen. Kartlegge dagens miljøtilstand, forurensningstilførsler og status i forhold til brukerinteresser: Sektor for teknikk og miljø. Fastsetting av foreløpige mål: Kommunestyret. Fastlegge hovedforurensningsproblem og beregne nødvendig avlastning eller reduksjoner: Sektor for teknikk og miljø. Utrede tiltak med kostnader og effekter og rangere tiltakene: Sektor for teknikk og miljø. Utrede tiltak for å bedre forholdene for brukerinteressene og for naturmiljøet: Kommuneadministrasjonen. Sammenstille og vekte de forskjellige alternative tiltakspakker: Kommuneadministrasjonen. Fastsette endelig miljømål: Kommunestyret. Utarbeide handlingsplan, gjennomføre tiltak og drive resultatkontroll Kommuneadministrasjonen. Dersom vannforekomsten involverer flere kommuner, bør hele vannforekomsten ses i sammenheng. Dette vil innebære et utstrakt interkommunalt samarbeid for å oppnå de mest hensiktsmessige og samfunnsøkonomisk gunstige løsninger. I slike tilfeller kan det være aktuelt å trekke inn fylkeskommunen. Fylkesmannen kan ha en rådgivende funksjon i forhold til spørsmål ang. miljøkvalitet og tiltak. Det er imidlertid kommunene som har det overordnede ansvaret for prosessen ved utarbeidelse av tiltaksanalysen. (For store vannforekomster som berører flere fylker eller vannforekomster som danner eller krysser riksgrensen eller vannforekomster som er av spesiell interesse må staten delta i miljømålfastsettingen.) 1 DN-håndbok 8, 1994 «Rettleiar i vassdragsplanlegging» 10

11 Fase 1: Kartlegging av status og fastsetting av foreløpige miljømål 2. Kartlegging av bruker- og verneinteressene Fastsettelse av vannforekomstens miljømål må bygges på kommunens oppfatning av hva vannforekomsten skal eller kan brukes til. De forskjellige bruker- og verneinteresser bør derfor gjennomgås og beskrives som et utgangspunkt 2. Viktige forhold som må kartlegges i den forbindelse er befolkningsgrunnlaget som bakgrunn for å anslå eller beregne størrelsen på de enkelte brukerinteressene. Alle brukerinteresser vil i større eller mindre grad stille krav til vannkvaliteten og de omkringliggende land- og strandområder. Kartlegging av dagens brukerinteresser vil i tillegg danne grunnlag for senere i prosessen å kunne anslå nytten av å forbedre dagens miljøkvalitet kontra å opprettholde dagens nivå. Brukerinteressene, som både omfatter dagens- og mulig framtidig bruk, kan deles inn i allmenne og kommersielle interesser, eksempelvis som vist i følgende opplistning; (mulig fysisk måleenhet i parantes) Allmenne bruker- og verneinteresser * fritidsfiske (utbytte, kg fisk og antall solgte fiskekort) * bading og rekreasjon (antall badeplasser, antall bruksdøgn) * turgåing/friluftsliv (antall bruksdøgn) * båtbruk (antall bruksdøgn) * Naturvern (ikke- bruk) (antall km eller km 2 intakt vannforekomst, dagens antall bevarte biotoper og arter etc.) Kommersielle brukerinteresser * drikkevann (antall m 3 råvann av tilfredsstillende kvalitet) * jordvanning (utbytte i avling, div. landbruksprodukter) * råvann industri (antall m 3 vannmengde til produksjon) * yrkesfiske (utbytte, kg fisk) * akvakultur (utbytte, kg fisk og skalldyr) * vannkraft (produksjon, kwt) Det må anses som ønskelig å tilgodese flere bruker- og verneinteresser i en og samme vannforekomst, om dette er mulig. Generelt kan sies at særlig god miljøkvalitet åpner for alle typer bruk uten noen begrensninger, unntatt den begrensning som ligger i selve vannforekomsten mht. størrelse og beliggenhet. Dess dårligere miljøkvaliteten er dess flere begrensninger på bruk og reduserte muligheter for vern vil det vanligvis være. 2 En egen nytteveiledning, SFT veiledning 95:03 «Vurdering av nytte», vil gi et grunnlag for å anslå betydningen av de ulike bruker- og verneinteresser i vannforekomstene og i deres nedbørsfelt. 11

12 Fase 1: Kartlegging av status og fastsetting av foreløpige miljømål Utover dagens bruk er det også viktig å gi en beskrivelse av ønsket bruk eller potensielle brukerinteresser og mulig merbruk av allerede eksisterende brukerinteresser ved at miljøkvaliteten blir forbedret. Dette siste er spesielt viktig å få fram, da en ofte ser at folk har sluttet å bruke enkelte vannforekomster som lenge har vært forurenset. Etter gjennomføring av miljøforbedrende tiltak vil en imidlertid kunne utløse disse brukerinteressene igjen. Ofte vil det være slik at forskjellig type bruk kan utøves samtidig uten å innvirke særlig på hverandre. I enkelte tilfeller vil imidlertid en brukerinteresse begrense annen bruk. Det mest klassiske er bruk av vannforekomsten som resipient for avløpsvann, eller ved kraftutbygging der andre brukermuligheter reduseres i større eller mindre grad. I tilfeller der små vann-forekomster brukes til drikkevannforsyning, vil også dette kunne komme i konflikt med annen bruk. I de aller fleste tilfeller vil det imidlertid være slik at de forskjellige bruker-interessene kan utøves ved siden av hverandre i samme vannforekomst. I tillegg til brukerinteressene viser tidligere undersøkelser at folk setter stor pris på å ha muligheten til å bruke et område uten at de nødvendigvis bruker det i dag (opsjonsverdien). Mange setter også stor pris på eksistensen av en gitt vannforekomst og at den bevares for ettertiden (eksistensverdi). Verneinteressene kan deles inn som følger: mulighet for bruk i fremtida (opsjonsverdi) bevaring av forekomstens egenart for ettertiden verdifullt dyre- og/eller planteliv som grunnlag for vern etter lovverk naturminne som grunnlag for vern etter lovverk Det må i kartleggingen gis en oversikt over deler av vannforekomsten som er vernet etter naturvernlov eller annet lovverk. Områder med så stor verdi at det kan være snakk om fremtidig beskyttelse gjennom kommunalt eller regionalt/statlig vern, må også trekkes frem. Beskrivelsen av de forskjellige interessene, der størrelsen og viktigheten av de ulike brukog verneinteresser inngår, bør prioriteres i forhold til hverandre. Dette bør ideelt sett gjøres ved direkte å spørre befolkningen, gjennom en brukerundersøkelse, men kan også gjøres av politikere på vegne av befolkningen. Vern etter naturvernloven er en regional eller nasjonal prioritering som ikke er aktuell å vurdere i en spørreundersøkelse. 12

13 Fase 1: Kartlegging av status og fastsetting av foreløpige miljømål Eksempel Vikvannet. I veilederen er det benyttet et gjennomgående fiktivt eksempel, Vikvannet i Dal kommune. Eksempelet tjener som en illustrasjon på de ulike fasene i prosessen med å fastsette miljømål og utarbeide handlingsplaner. I utviklingen av eksempelet er det gjort noen kunstgrep, som avskjærer muligheten for å etterprøve de resultatene som fremkommer. Det er vist til andre fagveiledere, som gir en mer detaljert innføring på utvalgte emner. Beskrivelse av området og brukerinteresser. Totalt bor det ca mennesker i Dal kommune, hvorav bor i kommunesenteret, ved Vikvannet (se kart fig.2). Vikvannet har hele sitt nedbørsfelt innen kommunen, og ca. 20% av nedbørsfeltet er oppdyrket. I innsjøen har det gjentatte år vært problemer med oppblomstringer av giftige blågrønnalger. Høyt partikkelinnhold gjør dessuten vannet grumsete, og siktbarheten er lav gjennom hele sommersesongen. Tettstedet Dal har eget renseanlegg (mekanisk/kjemisk) med utslipp til Vikvannet. Det er en del spredt bebyggelse i nedbørsfeltet, men ingen bedrifter som slipper ut næringssalter. I kommunen er det få andre vannforekomster. Til tross for at vannkvaliteten har blitt stadig dårligere, benyttes Vikvannet fortsatt i forbindelse med mange aktiviteter. Selv om noen klager på grumsete vann, er den kommunale badeplassen relativt flittig besøkt. Noen har estimert at det på gode soldager, som det er ca. 30 av i løpet av badesesongen, er opp til 300 mennesker på den kommunale stranda. Med forbedret vannkvalitet regner administrasjonen med at antall badende vil 2- eller 3-dobles. Langs de østlige deler av vannet er det anlagt en turvei, og turgåingen i området er utstrakt. En registrering viste at turveien i gjennomsnitt ble benyttet av 140 personer per dag. Tidligere var det et utbredt fritidsfisket etter abbor og gjedde. Fisket har imidlertid blitt dårligere etter som mort i stor grad har «overtatt» vannet. Bare en håndfull personer bruker i dag vannet til fritidsfiske, og kommunen antar at det har sammenheng med mangel på attraktive fiskeslag. Med forbedret vannkvalitet forventes det at fritidsfisket mangedobles. Selv om det, pga. høyt bakterieinnhold, ikke er særlig egnet benytter ca. 20 bønder vannet fra innsjøen og bekkene til vanning av grønnsaker. Vannet ble tidligere brukt som hovedkilde for kommunal vannforsyning til 7000 personer, men den dårlige vannkvaliteten har nå gjort dette uaktuelt. Likevel tjener innsjøen fortsatt som reservekilde for vannforsyningen. I sørenden går innsjøen over i et produktivt våtmarksområde hvor det bla. er registrert over 100 hekkende fuglearter. På grunn av dette er det knyttet sterke verneinteresser til området, som også er fredet som fuglereservat etter naturvernloven. På bakgrunn av denne beskrivelsen av bruker- og verneinteressene, som administrasjonen i kommunen har utarbeidet, har natur- og miljøutvalget i kommunen prioritert mellom de aktuelle interessene. I og med at interessene knyttet til våtmarksområdet er av regional og nasjonal art, må det legges særlig vekt på å ivareta disse. Interessene forøvrig ble prioritert som følger: 13

14 Fase 1: Kartlegging av status og fastsetting av foreløpige miljømål Brukerinteresse Prioritering Drikkevann - Bading og rekreasjon 1 Turgåing og friluftsliv 2 Jordbruksvanning 3 Fritidsfiske 4 Fylkesveien Vikelva Persbekken Dal sentrum Vikvannet Våtmark Askeladdbekken Jordbruksarealer Pålsbekken Grense for nedbørsfelt Fig. 2: Kart over Vikvannet og tilliggende områder. 14

15 Fase 1: Kartlegging av status og fastsetting av foreløpige miljømål 3. Kartlegge miljøtilstand, forurensningstilførsler og grad av fysiske inngrep For å fastsette dagens miljøtilstand må en ha foretatt målinger av vannkvalitet i vannforekomsten. Det foreligger etter hvert et ganske omfattende materiale fra tidligere og pågående overvåkning i ferskvann og sjøresipienter. Den største datakilden er Statlig program for forurensningsovervåkning. Av andre datakilder kan nevnes pålagte undersøkelser i tilknytning til konsesjon for utbygging av vannkraft og utslippstillatelser for bla. industrivirksomhet. Datamaterialet for Statlig program for forurensningsovervåkning vil etter hvert bli gjort lettere tilgjengelig via fagsystemet SESAM hos fylkesmannens miljøvernavdeling. Det bør imidlertid gjøres en vurdering av om disse er tilstrekkelige til å fastsette miljøtilstand. Hvis overgjødsling er hovedproblemet, vil fosforinnhold, klorofyllinnhold, og siktedyp være hovedparametre. Overgjødslede vannforekomster har i tillegg ofte problemer med for høyt innhold av bakterier, og innholdet av termotolerante koliforme bakterier bør da undersøkes. Prøver av bla. plante- og dyreplankton, bunndyr og begroing kan ofte også være viktig fordi de kan gi informasjon om langvarige påvirkninger, og supplerer de kjemiske analysene. Hvis miljøgifter er hovedproblemet kan det være fordelaktig å ta prøver av bunnsediment eller vevsprøver av fisk. Som et supplement til målingene vil det være fornuftig også å beregne tilførslene av forurensninger teoretisk 3. Gjennom en oversikt over antall mennesker i nedbørsfelter, hvilke avløpsløsninger som er i bruk, hvor stor del av nedbørsfelter som er oppdyrket og hvilke driftsformer som gjelder i landbruket, kan en teoretisk beregne et sannsynlig omfang av årlige forurensningstilførsler. Utslipp/virknings-modeller 4 vil kunne gi gjennomsnittlige fosfor og klorofyllverdier i forhold til en gitt årstilførsel. Disse verdiene kan dermed sammenholdes med det som er målt i vannforekomsten. Dette er viktig fordi de målte verdier i en vannforekomst normalt varierer ganske mye fra år til år. Det må gis en oversikt over eventuelle tekniske inngrep som påvirker økologiske faktorer på en slik måte at leveområdene for arter i vassdraget endres. Eksempel på inngrep er regulering av vannføring, forbygging, utfylling, vegbygging m.m. 3 SFT-veiledning 95:02 «Tilførselsberegning.» 4 SFT-veiledning 95:01 «Utslipp/virknings-sammenhenger.» 15

16 Fase 1: Kartlegging av status og fastsetting av foreløpige miljømål Eksempel Vikvannet. Målte og beregnede forurensningstilførsler Overgjødsling og tilhørende problemer med høye bakterietall i bekkene, og tidvis også i selve innsjøen, er hovedproblemet i forhold til de brukerinteresser som er knyttet til Vikvannet. Mye partikler fra jorderosjon forringer også vannkvaliteten. Vikvannet har vært jevnlig overvåket, og følgende gjennomsnittsverdier er registrert gjennom de tre siste årene: Parameter Gjennomsnittsmålinger Fosfor 27 µg/l Klorofyll a 17µg/l Termotolerante koliforme bakterier 40 per 100 ml* Siktedyp 1,7 m * 90 -persentiler (den nest høyeste av 10 målinger) Teoretiske beregninger, som omtalt i kap.3, viser en årlig tilførsel av ca kg fosfor til Vikvannet. 5 Ved å sammenholde denne årlige tilførselen med modeller for utslipp/virkningssammenhenger i grunne innsjøer 6, fant man en teoretisk gjennomsnittlig sommerkonsentrasjon av fosfor på 29 µg/l. Samsvaret mellom beregnet og målt fosfornivå i innsjøen ser altså ut til å være godt. Fysiske inngrep I den nordøstlige enden går fylkesveien helt ute langs vannkanten. Her mangler kantvegetasjon på forbyggingen, noe som er uheldig for dyre- og plantelivet i og langs vannet. Tilsvarende forhold finner vi langs vestsiden av innsjøen, hvor åkrene går helt ned til innsjøen. Der veien krysser Vikelva, er det anlagt en kulvert som hindrer gytevandring hos ørret. 5 Se SFT-veiledning 95:02 «Tilførselsberegning.» 6 Se SFT-veiledning 95:01 «Sammenhenger utslipp/virkning.» 16

17 Fase 1: Kartlegging av status og fastsetting av foreløpige miljømål 4. Fastsetting av foreløpige miljømål Dagens miljøkvalitet vurderes opp mot de utarbeidede miljøkvalitetsnormene for ulik bruk og vern som er satt i retningslinjene. Det er viktig at målsettingen er operasjonell, dvs. at den knyttes til noe realistisk og etterprøvbart. Et foreløpig miljømål bør kunne fastsettes på bakgrunn av prioriteringen av bruker- og verneinteresser, samt av dagens miljøkvalitet uttrykt som egnethet for ulike bruker- og verneinteresser. Dersom kommunen velger å knytte det foreløpige miljømålet til en brukereller verneinteresse som stiller høye krav til miljøkvaliteten, så kan de også sikre en miljøkvalitet som tilgodeser bruker- og verneinteresser med et lavere miljøkrav. Hvis en f.eks. velger å knytte miljømålet til egnethet for bading vil en samtidig oppnå en miljøkvalitet som er godt egnet for jordvanning (åkervekster) og fritidsfiske 7. Ved fastsettelse av miljømål må en også ta hensyn til den naturlige miljøkvaliteten. For enkelte vannforekomster kan de naturlige tilførsler av næringssalter og andre stoffer være betydelige.en må derfor sikre seg mot at det settes miljømål som er urealistiske i forhold til den forventede naturtilstanden 8. Dersom dagens miljøkvalitet tilfredsstiller alle bruker- og verneinteresser (både dagens og de potensielle) og ikke kommer i konflikt med brukerinteresser/miljømål i andre kommuner ved samme vannforekomst behøver en ikke sette mer ambisiøse miljømål. De foreløpige miljømål kan dermed vedtas som endelige. I den grad det er behov for det, fremmes sikring av arealbruk og utnyttelse av vannforekomstene som arealplansaker etter plan- og bygningsloven (pbl). Dersom dagens miljøkvalitet derimot ikke er tilfredsstillende og bruker- og/eller verneinteresser fortsatt bør forbedres, vil kommunen måtte sammenstille og utrede aktuelle tiltak før endelig miljømål vedtas. Det foreløpige miljømål vil da være mer ambisiøst enn det som tilsvarer dagens miljøkvalitet og det vil da være nødvendig å gå over i neste fase, kalt fase 2, av arbeidet. Tiltak for å bedre miljøkvaliteten kan tenkes å være nødvendig å gjennomføre på ett eller flere av følgende områder; Tiltak for å bedre selve vannkvaliteten. Ethvert miljømål vil innebære visse krav til vannkvalitet, jfr. anbefalte normer for ulik bruk. Tiltak for å øke tilgjengelighet. Tiltak av denne type vil være knyttet opp mot de bruker- og/eller verneinteresser man ønsker å tilgodese. Tiltak overfor naturkvaliteten. 7 Det forutsettes at vannforekomsten ikke har problemer med forsuring. 8 Se SFT-veiledning 95:04 «Forventet naturtilstand.» 17

18 Fase 1: Kartlegging av status og fastsetting av foreløpige miljømål Eksempel Vikvannet. Naturtilstand Den målte vannkvaliteten viser at Vikvannet ikke tilfredsstiller miljøkvalitetsnormene for noen av de angitte bruksformer. Vannkvaliteten ligger nær grensen for den lavest ønskelige ved ingen særlige verne- eller brukerinteresser, og bør absolutt forbedres. Den lave vannkvaliteten, og dermed dårlige egnetheten, skyldes imidlertid ikke bare forurensende aktiviteter. Noe kommer fra naturlige bakgrunnstilførsler, uavhengig av menneskers påvirkning. Den naturlige vannkvaliteten kan for enkelte grunne lavlandssjøer, med hele eller store deler av sitt nedbørsfelt under marin grense, komme opp i tilstands-klasse 2 9. Imidlertid er kun 20% av Vikvannets nedbørsfelt under den marine grense, og den naturlige tilstanden ble derfor anslått til et sted mellom tilstandsklasse 1 og 2. Foreløpig miljømål Ut fra forventet naturtilstand, dagens brukeregnethet og folks bruk og ønsker om forbedret vannkvalitet, settes som et foreløpig mål at brukerinteressene bading og fritidsfiske skal tilfredsstilles. Dette innebærer at vannkvaliteten må forbedres ganske mye. Krav til tilfredsstillende jordvanning kan leses ut fra SFTs klassifiseringssystem for miljøkvalitet i ferskvann 10. Brukerinteresse dagens tilstand ønsket tilstand Drikkevann ikke egnet Bading og rekreasjon ikke egnet egnet Jordbruksvanning mindre egnet egnet Fritidsfiske mindre egnet egnet Da kravet til bading er det strengeste i dette tilfellet, vil det å sørge for at naturkvalitet, tilgjengelighet og tilrettelegging gjør Vikvannet egnet til dette formål, styrende for det videre arbeid, samt at kravet til ph blir tilfredsstilt mht. fritidsfiske. 9 Se SFT- veiledning 95:04 «Forventet naturtilstand» 10 Se SFT- veiledning 97:04 «Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann» 18

19 Fase 2: Vurdering av mulige tiltak og kostnader 5. Vurdering av hovedforurensningsproblem og beregning av avlastningsnivå Dersom vannkvaliteten ikke tilfredsstiller de anbefalte normer for bruk og vern, vil det være nødvendig å avklare forurensningsproblemet og beregne avlastningsnivå før tiltaksutredningene gjennomføres. Ved undersøkelser i vannforekomsten og fastsetting av foreløpige mål knyttet til brukerinteresser, har en fått et visst begrep om hva som eventuelt er hovedproblemet i vannforekomsten. En god basisundersøkelse bør gi svar på hvilken forurensningstype som gjør seg mest gjeldende, og hvilke forurensningsparametre som er viktigst. Hvor mye som må reduseres av forurensningstilførslene, er imidlertid grunnlag for videre utredninger. Det bør tas sikte på å komme fram til en parameter (ett stoff) som skal uttrykke effekten av tiltakene (såkalt effektparameter). Andre parametre av betydning vil gi tilleggseffekter Forurensningstyper, valg og beregning av effektparameter Det er vanlig å skille mellom følgende forurensningstyper, slik det er gjort i SFTs veiledninger i klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann, fjorder og kystfarvann: Næringssalter (overgjødsling) Organiske stoffer Forsurende stoffer Miljøgifter Partikler Tarmbakterier I mange av vannforekomstene vil det være én av disse hovedtypene som dominerer, og ofte er det overgjødslingen som er hovedproblemet. I noen tilfeller vil flere av disse forurensningstypene ha betydning. Kombinasjonen overgjødsling og høyt bakterieinnhold er relativt vanlig, evt. også overgjødsling og partikkelforurensning. Disse virkningstypene er ofte nært knyttet til hverandre, da hovedkildene ofte er de samme. Kommunalt avløpsvann forurenser med næringssalter, bakterier og organisk stoff, arealavrenning i landbruket med både næringssalter og partikkeltilførsler. Det anbefales i tiltaksanalysen å legge hovedvekten på en forurensningstype. Tiltak som løser mer enn ett problem kan bli tillagt en større vekt ved rangering av tiltakene, og sammenstilling til tiltakspakker (jfr. kap.6.2. «Tilleggsvurderinger»). Der hovedproblemet i vannforekomsten er miljøgifter eller forsuring, har det liten hensikt å gjennomføre detaljerte tiltaksanalyser. I slike tilfeller er det som regel enten snakk om én hovedkilde, f.eks. en lokal industribedrift, eller tilførsler i form av langtransportert forurenset luft og nedbør. I sistnevnte tilfelle har kommunen få eller ingen virkemidler til å gjøre noe for å redusere tilførslene. 19

20 Fase 2: Vurdering av mulige tiltak og kostnader For overgjødsling vil fosfor være standard standardparameter i ferskvann. Tiltak som reduserer nitrogen i tillegg til fosfor bør gis en tilleggseffekt (jfr. kap. 6.2.). For saltvann vil som oftest både nitrogen og fosfor være aktuelle effektparametre. En får da to effektparametre med to tilhørende avlastningsnivåer. Avgjørelsen om i hvor stor grad nitrogen bidrar til eutrofieringen i saltvann må tas av vannfaglig personell i tilknytning til de vannfaglige undersøkelsene som gjøres ved fastsettelse av miljøtilstanden i saltvannsforekomsten. Dersom hovedproblemet derimot er dårlige hygieniske forhold, bl.a. knyttet til bading, vil utslipp som bidrar til høyt bakterieinnhold være viktig å få under kontroll Beregning av avlastningsnivå Med tanke på at det foreløpige miljømålet kanskje kan komme til å bli justert (høyere eller lavere ambisjonsnivå), bør en også ta sikte på å utrede alternative miljømål. For hvert ambisjonsnivå må det beregnes hvilken reduksjon i kg av de forskjellige forurensningsstoffer som er påkrevet for å nå målet 11. Det vil også være nyttig å beregne totalt mulig avlastningsnivå, dvs. alle kjente menneskeskapte tilførsler (ikke naturlige tilførsler ). Dette vises i eksemplet nedenfor. Eksempel Vikvannet. Nødvendig omfang av tilførselsreduksjoner Å oppnå badevannskvalitet i Vikvannet vil være det som er styrende for tiltaksarbeidet, i og med at dette målnivået stiller størst krav til forbedring av vannkvaliteten. Avstanden mellom dagens tilstand og de krav som badevannskvalitet stiller, er størst for fosfor. En reduksjon av slike tilførsler vil følgelig være det viktigste. Det forventes at en reduksjon i fosforinnhold også vil bedre siktedypet, men en reduksjon av partikler vil sannsynligvis også være nødvendig. En reduksjon av organisk stoff ser ut til å være mindre viktig for å tilfredsstille denne brukerinteressen. For å bedre forholdene for jordvanning med vann fra bekkene vil en bakteriereduksjon være særlig nyttig. Med bakgrunn i dette blir fosfor derfor effektparameter, men en reduksjon av bakterier og/eller partikler får en tilleggseffekt. Vikelva renner fra innsjøen og ender opp i et fjordsystem der det ikke er spesielle overgjødslingsproblemer. Vi behøver derfor ikke ta hensyn til nitrogen. For grunne innsjøer i lavlandet kan en regne med at naturlige tilførsler alene kan bringe innsjøen opp i tilstandsklasse 2 mht. overgjødsling, dvs µg/l tot-p. De naturlige tilførslene ble beregnet teoretisk til 277 kg P. Dette gir i følge utslipps/virknings beregninger 12 i seg selv en gjennomsnittlig fosforkonsentrasjon på 7µg/l. Den naturlige miljøkvaliteten tilsier altså at vannkvaliteten er egnet for bading når det gjelder innhold av fosfor. Når det gjelder siktedyp har kommunen av sikkerhetsgrunner satt kravet til 4 meter. Reduksjon av algemengden og partikler er derfor særlig viktig. 11 Reduksjonene i ant. µg/l i vannforekomsten kan omregnes til tilsvarende reduserte tilførsler i kg/år ved hjelp av SFT veiledning 95:01 «Utslipp/virknings-sammenhenger» 12 Se SFT-veiledning 95:01 «Utslipp/virknings-sammenhenger» 20

21 Fase 2: Vurdering av mulige tiltak og kostnader Tabellen nedenfor skisserer hvor store reduksjoner i forhold til dagens vannkvalitet en må ha for å nå alternative målnivå: 13 Alternative målnivå Reduksjoner i µg/l Reduksjoner i kg P Til klasse godt egnet for bading - tilstandsklasse I 14 Meget god miljøkvalitet fra 27 til 7 µg/l P dvs. 20 µg/l fra 1,7 m sikt til 4 m 715 Til klasse egnet for bading Anbefalt norm for bading og rekreasjon Til klasse egnet for fritidsfiske og jordvanning, Anbefalt norm for fritidsfiske i ferskvann fra 27 til 11 µg/l P dvs. 16 µg/l fra 1,7 m sikt til 4 m Til dette målet er det ikke satt normer ang. næringssalter. Som et minimum for å bedre forholdene for fisk, har fiskeforvalter hos fylkesmannen anbefalt reduksjon fra 27 til 20 µg/l P dvs. 7µg/l fra 1,7 m sikt til 2 m De beregnede reduksjoner i kg P er minimumsreduksjoner. Man bør derfor søke å redusere belastningene noe mer for hver av klassene, slik at man er tryggere på at man når ønsket miljømål. 13 SFT-veiledning 95:01; «Utslipp/virknings-sammenhenger» 14 SFT-veiledning 97:04; «Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann» 21

22 Fase 2: Vurdering av mulige tiltak og kostnader 6. Utredning av tiltak, rangeringskriterier, kostnader og effekter Et foreløpig miljømål vil være basert på en samlet vurdering av ønsket nivå for vannkvalitet, bruksegnethet og naturkvalitet. En vannkvalitet som tilsvarer eller ligger nær opp til forventet naturtilstand for vannforekomsten, representerer den høyest oppnåelige miljøkvaliteten, forutsatt at de øvrige miljøkvalitetsfaktorene er tilfredsstillende.jo større avvik fra forventet naturtilstand, jo større er muligheten til å velge ambisjonsnivået m.h.t. miljøkvalitetsforbedring. På den annen side, jo nærmere en ligger forventet naturtilstand, jo større er flerbruksmulighetene. Når en har beregnet eventuell nødvendig reduksjon av forurensningstilførslene, skal det gjennomføres en samfunnsøkonomisk beregning av alle mulige aktuelle tiltak som kan gjennomføres med tanke på å nå foreløpig miljømål. Dette for å kunne dokumentere de miljømessige gevinster. Ideelt sett vil dette medføre at det for alle tiltak regnes ut nytte i kroner som så sammenlignes med kostnaden for å finne nettonytte og hvor stor denne er. Dette vil imidlertid være en svært omstendelig og arbeidskrevende prosess. Det anbefales derfor å nytteberegne først når tiltakene settes sammen til en aktuell tiltakspakke Om beregning av netto årskostnad Beregning av netto årskostnader skal utføres både for vannkvalitetstiltak, tiltak rettet mot bedret tilgjengelighet og naturkvalitetstiltak. Endel tiltak har store investeringskostnader og relativt moderate årlige drifts- og vedlikeholdskostnader, mens for andre tiltak er dette omvendt. For å sammenlikne slike tiltak er det nødvendig å beregne totale årskostnader der investeringene nedskrives (kapitaliseres) over tiltakets økonomiske levetid. Beregning av netto årskostnader kan beskrives ved: Netto årskostnad = (Annuitetsfaktoren 15 x investeringskostnad ) +/- endring i årlig driftsog vedlikeholdskostnad +/- endring i andre kostnader ( tilsyn m.m.) For å beregne investeringens årlige kapitalkostnad må investeringskostnaden multipliseres med annuitetsfaktoren for gitt levetid for tiltaket og gitt rente lik 7% (Tab 2. Vedl. 1). Legger vi til (trekker fra) årlig drifts- og vedlikeholdskostnad (besparelse), får vi tiltakets årskostnad. Dersom drifts- og vedlikeholdskostnadene ikke er tilnærmet konstante pr. år, må disse diskonteres. Reduserte kostnader som følge av tiltakene trekkes fra i kostnadsdelen, slik at en kommer fram til netto årskostnad. Tiltakene skal beregnes som årskostnader med kalkulasjonsrente på 7%, dette for å følge Finansdepartementets anbefaling når det gjelder samfunnsøkonomiske beregninger og for å 15 Annuitetsfaktoren, A defineres ved A = (r (1+r) t ) /( (1+r) t -1), der r = 0,07 når renta = 7% og t = tiltakets økonomiske levetid 22

23 Fase 2: Vurdering av mulige tiltak og kostnader få tiltakene sammenlignbare. Beregningene skal utføres i faste priser. Dersom de relative priser, regnet i faste kroner blir endret, må dette tas opp i en løpende ajourføring av handlingsplanen. Hvis høyere eller lavere priser påvirker rangeringen, må dette komme til uttrykk når tiltakene skal gjennomføres. En bør angi hvilke enhetspriser og forutsetninger som er lagt til grunn ved beregning av kostnadene for å belyse usikkerheten i beregningene Utredning av tiltak for å bedre vannkvaliteten Tiltak for å bedre vannkvaliteten kan tenkes gjennomført innen landbruk, kommunalt avløp, avløp fra spredt bebyggelse og industri/næringsvirksomhet. I tillegg til de ordinære tiltakene kan tiltak som utnytter naturens selvrensingsevne på forskjellig vis, og restaureringstiltak i innsjøer være aktuelt å gjennomføre. Se vedlegg 2 for en nærmere beskrivelse. For å kunne rangere de ulike tiltak for å bedre vannkvaliteten, innføres følgende definisjon som generelt kriterium: kostnad netto årskostnad Kostnadsef fektivitet = = + evt. tilleggsvurdering effekt utslippsreduksjon [ kg/år] Effekten av et tiltak beregnes altså som den mengde et utslipp reduseres med per år. Skal en sammenlikne flere tiltak må de ha samme benevnelse, f.eks. kg fosfor eller nitrogen. I de tilfeller overgjødsling er hovedproblem og effektparameter er fosfor, bør en ta hensyn til at det bare er en del av fosforet som er direkte tilgjengelig for algene, og at denne andelen varierer med kilde og type vannforekomst som fosforet virker på. Dette kan måles ved biotilgjengelighetsfaktoren β (β kan ha verdi fra 0 til 1, der 0 = 0% og 1 = 100% biotilgjengelighet, jf. tabell 1 s. 39). Rangeringskriteriet vil være kostnadseffektivitet og se ut som følger 16 : netto årskostnad Kostnadsef fektivitet = + redusert Tot.P x β [ kg/år] evt. tilleggsvurdering Ved å utføre en kostnads/effekt-beregning som vist i denne veiledningen, vil man kunne få et uttrykk som kan legges til grunn ved sammenligning og rangering av tiltak. Dette blir derfor gjeldende rangeringskriterium ved utarbeidelse av tiltak overfor vannkvalitet. Tilleggsvurderinger Tilleggsvurderinger av ulike slag vil kunne endre rangeringslista som foreløpig kun er basert på kostnadseffektivitet. Slike tilleggsvurderinger kan være: 16 Jo større biotilgjengelighetsfaktoren (β) er, desto bedre blir kostnadseffektiviteten. 23

24 Fase 2: Vurdering av mulige tiltak og kostnader Tilleggseffekter. Tiltak som løser andre problemer enn hovedproblemet bør tas hensyn til ved endelig prioritering av vannkvalitetstiltak. Hvis bakterienivået er et stort problem ved siden av næringssalter bør f.eks. tiltak for å begrense utlekking fra kommunalt ledningsnett kunne gis en tilleggseffekt. Samspilleffekter. Beregnet effekt av en del tiltak må ofte forandres noe fra de er utredet separat, til de vurderes sammen med andre tiltak i en tiltakspakke. Som oftest vil antatt effekt måtte reduseres ved sammenstilling av tiltakene. Eksempler på dette kan en finne blant tiltak innen samme sektor (f.eks. landbruk), mellom arealtiltak i landbruket og selvrensingstiltak, og mellom tradisjonelle avlastingstiltak og innsjøinterne tiltak (innsjøresraurering). Synergieffekter. Det er også eksempler på at tiltak forsterker hverandre, såkalt synergieffekt. Et eksempel på dette er at gjennomføring av fosforbegrensende tiltak kan gi en forbedret vannkvalitet i gytebekkene til ørret slik at fiskeforsterkningstiltak får en ekstra effekt. Overlapping. Ved effektreduksjon p.g.a. samspill mellom tiltak (overlapping) trekkes reduksjonen fra på det tiltaket som i den rangerte listen har den dårligste kostnadseffektiviteten. Når en skal sette sammen en tiltakspakke regner man først sammen effekten av de mest kostnadseffektive tiltakene til og med det tiltaket som til sammen gir en effekt som tilfredsstiller miljømålet eller ønsket miljøkvalitet. Etter å ha justert for tilleggsvurderinger vil man sannsynligvis måtte ta med ett eller flere tiltak til for å nå miljømålet. Usikkerhet. Kostnads- og effektberegninger er begge forbundet med usikkerhet. Derfor må en i tillegg til kostnads-effektbrøken også vurdere hvor usikkert beslutningsgrunnlaget er. Det kan være riktig å prioritere et tiltak med sikkert grunnlag foran et med mer usikkert grunnlag, selv om det med sikkert grunnlag har et noe dårligere kostnadseffektivitetsforhold. Likeledes kan kompleksiteten av gjennomføringen av tiltaket få betydning for prioriteringen Utredning av tiltak for å bedre tilgjengelighet For å nå et foreløpige miljømål må vannforekomstens bruksegnethet i mange tilfeller forbedres. Dette vil da kreve utredning av aktuelle tiltak for å bedre tilgjengelighet og tilrettelegging. Rangering av disse tiltakene kan f.eks. ta utgangspunkt i anslått antall brukere/ personer tiltaket vil omfatte. Tiltak for å øke tilgjengeligheten f.eks. til en badeplass, utføres dersom tilstanden i vannforekomsten ellers er egnet for den type bruk. Dersom vannforekomsten skal brukes til bading må det settes som betingelse at det etableres toalettanlegg for at vannkvaliteten og bruksegnetheten på land ikke skal forringes. 24

25 Fase 2: Vurdering av mulige tiltak og kostnader Aktuelle tiltak for å bedre forholdene for brukerinteressene; som bading og rekreasjon, friluftsliv, fritidsfiske osv., kan være opparbeiding av sandstrand, bygging av stikkveier, parkeringsplasser, toalettanlegg og turveier. Se vedlegg 3 for en nærmere beskrivelse Utredning av tiltak for å bedre naturkvaliteten Herunder vil komme ulike tiltak som ideelt sett skal ivareta ønsket om biologisk mangfold i og ved vannforekomsten. Hovedmålet er å tilbakeføre vannforekomsten mot naturtilstanden der for eksempel inngrep har forringet naturkvaliteten. En kan for eksempel fremme mulighetene for naturlig reproduksjon hos fisk, reetablere kantvegetasjon langs vannet, hindre ferdsel der den forstyrrer for mye eller ta vare på smådammer. Vannforekomsten skal m.a.o. fungere tilnærmet slik den gjør ved naturtilstanden. Rangering av disse tiltakene vil i stor grad måtte gjøres ut i fra skjønn, eventuelt kan utvalgte erfaringsvektinger legges til grunn. Vedlegg 4 gir en nærmere oversikt over aktuelle tiltak. 17 Ved utredning av friluftslivstiltak bør det tas hensyn til «handlingsplan for friluftslivet». DN-håndbok 3, 1993 «Naturvennlig tilrettelegging for friluftsliv» kan gi retningslinjer for arbeidet. 25