_Det er nok et virkemiddel p en eller annen mte_, sier verden og gliser med rtnende gummer som nesten faller ut av kjeften.

Transkript

1 *Det synlige landskap* Verden henger som en halvdd siamesisk tvilling i din side. Sret mellom dere er gult, rttent og stinkende men du fr deg ikke til rive deg ls. I verdens yne ligger mugg og sovestv, mens yeballene er rullet bakover i hodet (for gi et inntrykk av at den ikke flger med?). Samtidig er det som om alt er pakket inn i bomull rundt deg, alt du kan se er pastellfarger. Det som skulle vrt rdt er farget rosa og falskt. Ingenting er sterkt, ingenting gjr vondt og alle bare later som om de ikke ser det. Du er kald. Alle ordene i vokabularet ditt er oppbrukte, har mistet sin betydning og du bryr deg ikke lenger. Med den strste selvflgelighet fortelles man at omtanke er den viktigste dyden. Du skal bry meg om din neste. Men allikevel henfaller du til empatien? Fullstendig tke, konstant inne i hodet og de vil at du skal bry deg. En sterk frustrasjon bygger seg opp inne i brystet ditt, en smerte som manifesterer seg som en sviende boble bak lungene og som presser seg framover slik at ribbena nesten knekker tvers over og brister huden din. Du kjenner det? Du vil se farger, du vil se rustne spikre, blod og jvelskap. Og alt verden gir deg er rosa elefanter og tyggegummi, vil du bli sint? Samtidig henger den der ved siden din, rtten og jvlig med mark i ynene. En liten motsetning til seg selv. _Det er nok et virkemiddel p en eller annen mte_, sier verden og gliser med rtnende gummer som nesten faller ut av kjeften. Det fles som om du befinner deg i en massiv demonstrasjon. Som om alle menneskene er en stor organisme som beveger seg som lille larven aldri mett. Fram skal de, fram. Stemningen framskynder en flelse av at du er sen alltid. Selv om du egentlig ikke hadde noen planer den dagen, er du alltid sen. N m du skyndte deg slappe av! Allikevel vil alle menneskene videre det ville du ogs. Tvillingen som henger i sia di heier og roper sammen med folkemengdene. Men de kan ikke se den, alt de vil er fram. Utvikling og fremskritt alt farget pastell, uten behov eller mulighet til se kontraster og konsekvenser. Du kan prve s mye du vil, men i vr tid, vrt samfunn vil det aldri bli farlig leve. Vi lever pakket inn i cellofan for at vi ikke skal rtne, uten f muligheten til bryte forseglingen. P den mten er vi ikke desperate, vi kan gjre som vi vil. I motsetning til mennesker som bare lever for overleve et halvt liv. Eller var det ikke snn at det leve for leve aldri kan anses som et liv? _Tror du noen av dem vet om meg?_ Spr verden, den fler seg kanskje litt skuffet nr ingen roper med ham men bare gr rett p. Verdens nde lukter brent og du snur seg vekk for slippe lukte. ynene tkes til, som om omgivelsene hviskes ut med et drlig viskelr. Rundt er gr og rosa flekker med identitetslse ansikter du aldri vil kunne huske. Du tar tak i hret til verden som henger p sia hans, river tak og kjenner huden lsne fra hodebunnen men du slipper ikke: _hvor har du tatt meg med? F meg bort herifra! Jeg har ikke tatt deg med noe sted. Jeg henger fast i deg ikke sant, er ikke s mye jeg kan gjre._ Svarer verden du venter p at omgivelsene skal endre p seg men skiftet mellom bevissthet og ubevissthet lar vente p seg. _Herregud, bare kom deg vekk. Vr s snill la meg vre i fred jeg vil ikke leke lenger._ Voldsom paranoia bygger seg opp i brystet og du vet du er et monster. Uten empatien er menneske tomt. Nr du lukker ynene blir det ikke lenger svart. Bare med ynene lukket kan man

2 se farger, sinne. Hvorfor kan ikke bare noen sl deg helsels? delegge deg fullstendig, tenner og blod over alt. _Jeg vil ikke lenger bli behandlet som en dukke hvorfor kan ikke verden forsvare seg nr jeg slr,_ skriker du. Nr verden bare er kulde, pastellfarger og eksisterer skjult for sine innbyggere vil bevisstheten p ditt eget jeg vre uoppnelig i denne psyken. _Knytt nevene. Skru av tankene. Slett de fargerike figurene, skru av bakgrunnsmusikken og finn igjen det svarte. Ogs: delegg deg selv. Bare slik kan mennesket vise generell forakt for skaperverket og fri seg fra verden. Selvdestruksjon er den eneste mten gripe verdens oppmerksomhet p. Vanlig dokumentasjon er ikke holdbart._ *Det mentale landskap* I desillusjonert og varm villskap vkner du og ruller rundt p magen. Innvollene presses opp i halsen og du kan ikke se noe. Du tar deg til siden og kjenner at den er glatt, verden er borte. Det har du aldri opplevd fr? En forestiller seg aldri hvordan det er nr en anser adskillelse som en umulighet. Inne i oss alle eksisterer en ikke-verden vi alle skaper til oss selv en eksistens vi fornekter i andres yne ingenting finnes med mindre det er blitt bekreftet av mer enn en person. Hvordan tenker du? Hva smaker kylling for deg? Er den fargen egentlig rd? P et punkt setter du sprsmlstegn ved alt. Du blir avhengig av verden for bekrefte at du lever. Gud er Gud om alle mann er dde. Verden er ogs verden etter menneskeheten - vi har ikke monopol p eksistens. _Landskap kan deles inn i det synlige landskap og det mentale landskap, hvorav det mentale landskapet er det hver enkelt opplever av virkeligheten. Virkelighet er alts relativt._ Du vandrer i et mentalt landskap du selv har skapt. I veikanten er himmelbl vrakrester etter verdenen du delvis dela spredt utover og du savner det ikke. Grus knaser under de nakne fttene dine og du gr uten vite hva du leter etter. Bevegelser vibrerer gjennom kroppen, fra tjukke tnegler du glemte ta vare p, skitne, hrete legger og blodrer som glir langs cellevegger i hele kroppen. Kapillrer er for tynne til se, men av en eller annen grunn vet du at de er der. Du kjenner hver centimeter av kroppen din. I enden av veien str en ung gutt, ynene er lyse, nesten hvite og munnen svart. Du legger kanskje merke til protesen hans? Gutten brer en lys beinprotese som han bruker som stokk en stokk som hjelper ham balansere to allerede velfungerende friske bein. Du vil kanskje sprre ham om hvorfor? Gutten smiler og blottlegger to rader med gule tenner mens han stryker det blonde hret langs pannen og bak ret. Hret beveger seg som i en storm, men vinden kjennes ikke. Kanskje gutten har ftt plassert en liten vifte bak seg, en slik en som fotografer bruker, bare for bedre effekten? Gutten snakker. Du snakker. Vet ikke. Men du kjenner vibrasjonene i luften rundt deg. Kanskje forteller han om hret eller om protesen? Du vet at det ikke betyr noe. Ord gir ikke mening. Ord skal ikke gi mening. Ord er rytme, ord er fle bevegelsene og lydene i bokstavene, fle betydningen av en vokal og kjenne hva substantiver gjr med baksiden av rene dine. Ord er lukke ynene og kjenne vibrasjonen i luften som danner falske idoler i hodet ditt. _Hva forteller rytmen deg?_ Det handler ikke om hvem som svarte hva i hvilket tilfelle, men hvor du kjente ordene i den nederste delen av magen? _Hvordan vet du alt dette? P et punkt eier du all informasjon i verden. Fordi du er verden, og en trenger ikke vite mer enn du vet. Du er en levende organisme og alt du behver gjre er

3 autonome reflekser. Det kreves ikke mer. Du bare overtaler deg selv til tro noe annet. Du er autonome reflekser i en levende organisme basert p karbon ferdig. Ingen tanker, ingen ord bare instinkt. Det er alt du trenger for leve. Hvorfor du trodde at du behvde intellektuell stimulans i det hele tatt er uforstelig, du kan lese, snakke, addere og dividere. Hvorfor det? Instinkt? Trenger du divisjon for overleve? Kari tjener kr i ret, Pl tjener dobbelt s mye som en person som tjener 1/3 av Karis rslnn. Er Kari en person? Ikke egentlig. Du er dine innvoller, ditt skjelett, nervene og huden som holder alt sammen._ Vibrasjonene tar slutt og gutten legger seg ned i sanden. Hvorfor er ukjent men alt sammen gjres p en slik verdensvant mte at det aldri kunne virket unaturlig. Han hrer til nede i sanden for alt han behver gjre er vre. Hjertet banker av seg selv. Plutselig innser du alt, og bakgrunnsmusikken du aldri la merke til tydeliggjr seg blant alle vibrasjonene i lufta du nettopp lrte tolke. Men har du ikke alltid kunnet det? *Det synlige landskap* Luft dras ned i lungene dine og ufrivillig pner du ynene. Autonome reflekser som til slutt dreper deg. Du kan ikke holde pusten for evig og alltid, ingen kan. Vi er ikke s frie som vi trodde. Nok en gang henger verden ved din side. Rtner i gult, bltt og lilla friskt rdt blod eksisterer ikke lenger i verden. _Ser du det n?_ Selvflgelig ser du det. Du er ikke lenger et individ, et feilbarlig individ med mangler og skrupler som du har tilegnet deg selv. Du er en av mange og dere betyr ingenting. Verden delegger deg sakte men sikkert, rttenskapen blir en del av deg og snart faller du fra hverandre du ogs. Faller fra _hverandre_. Vi er alle en stor massedemonstrasjon, beveger oss som en stor organisme og du kommer deg aldri vekk i live. Du m falle fra deg selv fr du faller fra de andre. Du merket ikke at menneskene rundt deg eksisterte, gjorde du vel? Du trodde du var bedre enn dem bare fordi var pvei et sted? Fordi du tenkte? Fordi du skal redde alle de andre fra seg selv? Nei, du er bare ogs er du ikke. Akkurat som alle andre. Ingenting skal gi mening. _Den strste misforstelsen som noen gang har ftt fotfeste er den som fortalte mennesket at de betyr noe at deres eksistens har noen som helst grunnlag._ Verden biter deg hardt i hofta og du hyler. All aggresjon som noensinne fantes bak musklene dine sprenger gjennom huden og slipper ut bak tungen din som lyder og ord. De forbipasserende hrer bare ordene, ubetydelige ord som ikke skaper spesiell oppstandelse. Vibrasjonene i lufta dirrer helt inn til de innerste atomene i hjernen deres, men forblir ubemerket. _Ironisk?_ Sier verden med tross i stemmen. Du vet den har rett men klarer ikke tenke. Det blir for mye. Tidsperspektivet er det frste som forsvinner. Prver du huske hva den siste avtalen din var? Fr alt dette startet? Fr du mtte verden? Du hadde en avtale kl. 11 husker du? Kanskje var det noe lite, noe genialt noe du planla gjre for ha noe morsomt fortelle om i ettertid. _Tiden er en menneskelig oppfinnelse_. Alts tiden eksisterer ikke? Av og til nsker du bare drite i tiden og se hva som skjer behver vi egentlig et tidsperspektiv for overleve eller er den bare en mte kartlegge vr egen eksistens og derav undergang? Vil ikke det bruke tid p kartlegge tid vre en

4 ganske idiotisk mte vente p vr egen deleggelse p? Har mennesket et generelt behov for det? fle at de har kontroll over abstrakte elementer som aldri kan begripes? Vi er barn av apokalypsen vi selv har skapt allikevel er selvdestruksjon en utilgivelig lyte. Man skal ikke gjre det med vilje. Cellofanen er til for beskytte oss. *Det mentale landskap* Ambivalent sinnstilstand gjr det umulig tenke ferdig en setning. Nederst i veien str gutten igjen, han er yngre n og snakker fremdeles. Samtidig er det vanskelig for ham uttale ordene. Ord som flt, strmmer n litt ukontrollert slik at vibrasjonene i lufta blir vanskelige flge. Sandkorn flyter i hret hans og det ser ut som om han svmmer. Men hvis ord er vibrasjoner hva er de nr de er skrevet ned? Du er uenig med deg selv. Ingenting med verden og vrt samfunn er forstelig for deg og p et punkt m du egentlig bare gi opp. _Nr du skriver en setning og trykker feil, m du g tilbake og rette p det nr du fortsetter der du slapp blir setningen en helt annen en det du hadde tenkt. Perfekt hjernestrm er umulig og oppn, men det er morsomt prve. Vi har alle megalomani og hver eneste handling er en skam for menneskeheten. Vi eksisterer p et hyere plan enn vi trenger, hvorfor skal vi alltid utvikle oss?_ Ordene krysser leppene til den unge gutten p en srdeles merkelig mte. Som om han smaker hver og en av dem med tunga og dypper tanken i hjernebarken fr de kommer ut, alt gr utrolig fort. Samtidig beveger han seg i en tankestrm du ikke klarer flge som om han mistet slutten av tankerekkene sine og mtte bytte tema? *Det synlige landskap* Du klr og krafser i hele kroppen, men lokaliserer smerten i sret mellom verden og deg selv. Grten trenger seg opp i et hjrne i hodet og presser seg sakte ut gjennom ynene. Trre ubehagelige trer krysser kinnet i en vill jakt mot skuldrene. Verden ler. Det raller i halsen dens mens du presser trene ut av ynene de kan ikke bli, de klr for mye. Sret svir og du forsker dra verden av hofta de men de voldsomme smertene som utlses er uutholdelige. Frustrasjonen bygger seg opp og du slr hodet mot nrmeste vertikale overflate. For frste gang kjenner du cellofanen som omgir kroppen din. Gjennomsiktig kvelende plastikk som stenger rottene inne i deg. Desperasjonen har gjort det mentale klarere enn det som skal vre synlig. Cellofanen dekker ynene, rene og kryper inn i munnvikene. Sret til verden klr og det krafser i blodrene som om rotter lp lse inne i kroppen din. Skrikene er sre og vibrasjonene er vanskelige oppfatte i en verden hvor alle fargede synsinntrykk speiles av plastikk. Rotter stikker halene sine ut gjennom hulrom i ansiktet, n gjemmer seg bak det hyre kinnbeinet og det klr, det klr, det klr. Hulrommene i kroppen blir presset til det uutholdelige og det sprenger innvendig. Verden sier ingenting, men ser derimot ut som den nyter situasjonen. Hvordan kan en nyte sin kroppslige partners hyl? _Ligg stille! Kjenn vr kroppsdel og beveg deg ikke en centimeter._ Rottene slutter krafse, de legger seg til ro. Verden faller fra hverandre ved hoften din, kroppsdel for kroppsdel. Kjtt deles som etter ha kokt for lenge og cellofanen smelter inne i hodet ditt. Den

5 voldsomme friheten griper deg ikke for du er helt stille. Ingen rotter biter i leveren, verden har mistet de rtne leppene og tilslutt gjenstr bare et stort gap som er festet med en kjttslintre til hofta. Ikke stirr den inn i ynene de er ikke der lenger. Hjertet banker alltid og du kan ikke holde pusten i evig tid det er ikke farlig ligge stille. Det krever ingen tankekraft leve, og rottene slutte krafse om du gjr det. Du merker at den synlige bevisstheten forsvinner sakte men sikkert. Skiftet mellom bevissthet og ubevissthet betyr ikke noe lenger - bevissthet blir irrelevant. Verden brytes ned, n gjenstr bare kontrastene. _ leve har ingen andre skadevirkninger enn at man blir avhengig av det._ Knytt nevene til knokene knuser.