jáäà ê~ééçêíéêáåöéå=éê=áââé=ç Ç=

Transkript

1 jáäà ê~ééçêíéêáåöéå=éê=áââé=ç Ç= Av: Frank Dahl Frank Dahl er senior manager i Deloitte og gruppeleder for selskapets miljø- og bærekrafttjenester. Han har i en årrekke vært oppdragsansvarlig manager på attestasjonsoppdrag knyttet til miljø- og bærekraftrapporter for selskap som Norsk Hydro, Norske Skogindustrier, Statkraft og Tine, i tillegg til å delta på tilsvarende oppdrag for Deloitte internasjonalt. Frank er utdannet sivilingeniør med kjemiteknikk som hovedfag, og har også 7 års bakgrunn fra Statens forurensningstilsyn før han begynte i Deloitte i tallet var tiåret for miljørapportering. Gradvis ble imidlertid miljørapporteringen bare en del av et økt fokus på rapportering om bærekraft. Miljødelen ble gjerne tonet ned, til fordel for en bredere beskrivelse av hvordan selskapene forholdt seg til det samfunnet de opererte i. I dag våger jeg å påstå at miljørapporteringen vil få sin renessanse. Ikke i form av egne miljørapporter, slik vi så tidlig på 90-tallet, men som del av selskapenes samlede og integrerte rapportering om finansielle og ikke-finansielle forhold. Miljødelen vil igjen få en tydeligere plass i denne rapporteringen. Dette er en naturlig følge av at miljø står høyt på dagsorden. Jeg tenker da selvsagt på klimautfordringene, noe som berører hele samfunnet og alle selskaper. Det er ikke lenger et ikke-finansielt tema som kan beskrives separat fra den finansielle rapporteringen. Håndtering av risiko og muligheter knyttet til miljø- og klimautfordringer vil være avgjørende for utviklingen av selskapet også den finansielle utviklingen. Kostnader knyttet til klima, for eksempel i form av klimakvoter og økt energikostnader, vil ha direkte innflytelse på bunnlinjen for mange selskaper. De som evner å kunne omstille seg effektivt og ta utfordringene på alvor, er også de som vil være vinnerne i de kommende tiår. Å kunne vise dette til beslutningstakere, kunder og det finansielle miljøet vil være viktig og derfor vil også miljørapporteringen være viktig. For ytterligere å underbygge påstanden om at selskapenes rapportering om miljø og bærekraft vil få økt betydning, viser jeg til følgende utdrag fra en tale holdt i forbindelse med utdelingen av prisen for beste ikke-finansielle rapportering i Danmark nå i høst. Her gis et bakteppe for hvorfor spørsmål om bærekraft, inkludert miljø, vil få økt betydning, og det gis eksempler på hvordan ledere av noen av verdens største selskaper ser på dette. Utdrag fra tale i forbindelse med utdelingen av prisen for beste ikke-finansielle rapporteringspris 2007 i Danmark, ved formann for vurderingspanelet for Børsens og FSRs Ikke-finansielle rapporteringspris, Preben J Sørensen, partner og statsautorisert revisor ved Deloitte i Danmark En verden i omstilling Det finnes i dag virksomheter som setter bærekraft høyt på dagsorden. Det er det god grunn til i en omskiftende verden. Vi kan se følgende utviklingstrekk: Verdens befolkning økte fra 3 milliarder i 1959 til 6 milliarder i Vi er på vei mot 9 milliarder innen midten av dette århundre. Over halvparten av dagens befolkning er under 25 år og 98 % av befolkningsøkningen skjer i utviklingsland. Dette skaper enorme utfordringer, men også muligheter I takt med at utviklingslandene ønsker å øke levestandarden, kommer flere hundre millioner nye forbrukere på markedet Som vi allerede har sett, strømmer også flere hundre millioner nye medarbeidere ut i arbeidsmarkedet, særlig i land som Kina verdens verksted. Dette vil skape utfordringer i form av å skape arbeidsplasser, lønninger og levevilkår. Men en stor del av det nye 1

2 arbeidsmarkedet vil også bestå av velutdannet arbeidskraft og være tett integrert i den globale økonomi. Sist, men ikke minst, vil dette også innebære utfordringer for verdens miljømessige kapasitet, ressursbase for energi, rent vann, skogbruk, fiskerier og biodiversitet m.m. Det er blitt sagt at vi trenger minst tre kloder som Jorda for å kunne ha nok ressurser til å kunne opprettholde den utvikling i levestandard som vi i dag ser. Men vi har ikke tre kloder, kun denne ene. Så hva gjør vi? Jo verdens befolkning, regjeringsledere og politikere retter søkelyset mot næringslivet. Det er nærmest umulig å kunne se for seg at vi vil lykkes i å få Jorda til å trives uten at næringslivet er en del av løsningen. Et velfungerende næringsliv vil være avgjørende for å sikre den innovasjon, de endringer og forbedringer, som er nødvendig for å kunne nå en visjon om en bærekraftig vekst. Klima Det å skulle navigere i en CO 2 -begrenset økonomi er i dag det viktigste temaet på den internasjonale miljødagsorden. Vitenskapelige bevis, enkelte næringslivslederes respons, offentlighetens bekymringer, politisk erkjennelse og handling i Europa og i økende grad også i Nord-Amerika og land som Kina, utgjør drivkreftene for de endringer vi ser. Og hva var det som skjedde. Jo fire rapporter og en film i løpet av et halvt års tid, godt hjulpet av tilsynelatende merkbare endringer i værsituasjonen, var det som skulle til for å endre verdensopinionen om betydningen og hastigheten av klimaendringene forårsaket av menneskelig aktivitet. Stern-rapporten i desember 2006, som var bestilt av den engelske regjering, konkluderte med at det vil være langt billigere for det internasjonale samfunn å sette inn tiltak for å redusere CO 2 utslippene nå, enn å måtte handle senere. Så kom tre rapporter for FNs klimapanel IPCC et panel bestående av mer enn 2000 vitenskapsfolk. Disse rapportene fjernet grunnlaget for skepsis hos selv de mest skeptiske om hvorvidt de klimaendringene vi ser også er menneskeskapte, beskrev betydningen av klimaendringene viste handlingsmuligheter for å minske de uønskede effektene Mye er sagt om filmen til Al Gore, En ubehagelig sannhet, men den har på en meget pedagogisk måte demonstrert at klimaendringer finner sted og at verdens folk og ledere her har en felles utfordring i å sikre en langsiktig, bæredyktig utvikling for Jordas befolkning. Alt dette medfører blant annet at klimakvoter blir en handelsvare som vil kreve omfattende porteføljeplanlegging, handelsvirksomhet, måling og rapportering knyttet til klimagassutslipp. Følgende er blitt sagt: Barclays Capital: Carbon will become the world s biggest commodity market, and it could become the world s biggest market overall. Merrill Lynch: Carbon could become one of the fasting-growing markets ever, with volumes comparable to credit derivatives inside a decade. Lufthansa uttaler at dersom EUs forslag til CO 2 -kvoter blir implementer i den europeiske luftfartsindustrien, vil kostnadene ligge på et nivå tilsvarende denne industriens samlede overskudd. 2

3 Næringslivets respons Hva er så næringslivets respons på klimautfordringene og andre utfordringer knyttet til en bærekraftig utvikling. Jo store deler av næringslivet reagerer faktisk positivt. Ledere blir stadig mer synlige i hvordan de håndterer miljømessige og sosiale problemstillinger, og selskaper slutter seg til frivillige initiativer og ordninger som ofte går lenger enn lovmessige krav. Eksempel er tilslutning til FN Global Compact. Selskapene integrerer bærekraftforhold i sine visjoner, verdier og prinsipper. Og de treffer tiltak som sikrer at de også gjør hva de sier. Selskapets ledelse holder seg selv ansvarlig ved årlig rapportering om sitt arbeid og resultater i forhold til bærekraftig utvikling. For eksempel har Lee Scott, CEO for WalMart, uttalt: As one of the largest companies in the world, with an expanding global presence, environmental problems are our problems. Charles O. Holliday Jr, CEO for DuPont: Sustainable growth is not a distant goal for 2015 it s about products and services we have in the marketplace right now and products that are moving through our R&D pipeline. Paul Skinner, styreformann i Rio Tinto: Businesses like ours or companies in the oil and gas industry has no future in pursuing its business, outside the framework of sustainability. Konklusjonen må være at vi står overfor endringer radikale endringer. Dette vil innebære muligheter, men også risiko og kostnader. I 1999 sa man at The Internet Changes Everything. I dag kan man si at Climate Change Impacts Everything. Den ukjente faktor er hastigheten. Men toget går. Hvordan rapportere om miljø og bærekraft Det hele startet som nevnt med at en del selskaper begynte å utvikle egne miljørapporter tidlig på 90-tallet. Her var norske selskaper som Norske Skog og Norsk Hydro tidlig ute. Etter hvert ble fokus rettet mot begrepet bærekraft. Dette omfatter i tillegg til miljø også det sosiale ansvar og hvordan selskapet påvirker den økonomiske utviklingen i de samfunn det opererer i. Begrep som CSR (Corporate Social Responsibility), samfunnsansvar, selskapsansvar m.m. dukket opp. Selskapenes rapportering dreide dermed også mer og mer fra en miljørapport over mot en bærekraftrapportering. Etter hvert har også en del selskaper valgt å integrere denne rapporteringen med den finansielle rapporteringen i sine årsrapporter. En slik integrert rapportering går nå gjerne under betegnelsen Corporate Responsibility Report. Denne utviklingen gjenspeiler en erkjennelse av at miljø og bærekraft ikke lenger er noe som er forbeholdt noen spesielt interesserte i en stab et sted i organisasjonen, men er noe som angår selskapets ledelse og styre. Hvordan så best rapportere om miljø og bærekraft? Regnskapsloven stiller noen krav og føringer for hvilken informasjon om miljø, arbeidsmiljø og likestilling som skal inngå i styrets årsberetning, og regnskapsstandarder gir regler for hvordan miljørelaterte investeringer og kostnader skal regnskapsføres. Utover dette er det ingen krav eller etablerte standarder for rapportering om miljø og bærekraft. Det er altså stor frihetsgrad i hvordan rapportere. Brukere av rapportene, for eksempel finansmiljøet, politikere, kunder og ulike interessegrupper i samfunnet, og også næringslivet selv, har imidlertid lenge ønsket en mer standardisert rapportering. 3

4 Dette gjelder selvsagt også internasjonalt og har vært bakgrunnen for etableringen av nettverket Global Reporting Initiative (GRI). Her har næringsliv, akademiske miljøer, frivillige organisasjoner, revisormiljøet m.fl. gått sammen i arbeidet for utvikling av en standard for rapportering om bærekraft. Arbeidet startet på 90-tallet, og sist høst utkom tredje versjon av GRI Sustainability Reporting Guidelines. Den nye versjonen av GRI er et klart steg i riktig retning. Den er mer presis og det er lagt mer vekt på de rapporteringsprinsipper som skal ligge til grunn for rapporteringen. Det er fortsatt et stykke igjen før retningslinjene har en presisjon og detaljering tilsvarende etablerte regnskapsstandarder for selskapers årsregnskaper. GRI er likevel det eneste globalt anerkjente sett av spilleregler for bærekraftrapportering og brukes i stadig økende grad. Globalt er det registrert mer enn 1200 selskaper som brukere av GRI, hvorav ni norske. En ser klart at store selskap og de som ønsker å fremstå som ledende på området miljø og bærekraft, i stor grad bruker GRI som verktøy i sin rapportering. De rapporter som er med på en internasjonal liste over de 50 beste bærekraftrapporter, vurdert av tenketanken SustainAbility, referer alle til GRI. I følge GRI bruker 64 av de 100 største selskapene i verden GRI som basis for sin rapportering. Av verdens topp 100 merkevarer utgir 43 GRI-baserte rapporter. Alle topp fem Coca-Cola, Microsoft, IBM, General Electric og Nokia, bruker GRI. Dette viser at en begynner å nærme seg en standard for bærekraftrapportering. Det er derfor min oppfatning at også norske selskaper bør bruke GRI som hjelpemiddel og rettesnor i sin utvikling av bærekraftrapporteringen, noe mange allerede gjør. Dette betyr ikke at alle rapporter skal være like i oppbygging og innhold. Rapporteringen skal fortsatt tilpasses selskapets virksomhet og behov. Prinsippene for rapportering og valg av tema og indikatorer kan likevel bygge på den metodikk GRI beskriver. For mer informasjon om GRI henvises til deres hjemmeside Revisors rolle Ekstern revisor har som oftest en svært begrenset rolle i forhold til rapportering om miljø og bærekraft. Selvsagt forholder revisor seg til regnskapsføring av miljørelaterte investeringer, kostnader og forpliktelser som del av regnskapet og noter. Pålagt informasjon om miljø i styrets beretning omfattes imidlertid ikke av revisjonsplikten. Revisor vurderer i utgangspunktet denne informasjonen kun i forhold til å sikre konsistens mellom beskrivelsen og regnskapet med noter. Det er likevel en del selskaper som har valgt å la revisor gjennomgå sin rapportering om miljø og bærekraft, og avgi egen revisoruttalelse knyttet til dette. Det kan være flere grunner til dette. En opplagt årsak er at selskapet ønsker å øke tillitten til den informasjonen den offentliggjør i sin eksterne rapportering. Det å la en ekstern revisor se seg i kortene viser også en modenhet og åpenhet i forhold til hvordan selskapet håndterer spørsmål knyttet til miljø og bærekraft. Vårt inntrykk er at dette som oftest er utgangspunktet for å velge revisorattestasjon av rapporteringen. Når valget først er gjort, dreier ofte motivasjonen over fra disse eksternt rettede motivene til mer interne drivere. Selskapets ledelse har et behov for å sikre seg at den informasjon den går ut med offentlig, også med rimelig sikkerhet gir et rettmessig bilde av de faktiske forhold. Det å la ekstern revisor snoke rundt og stille kritiske spørsmål, bidrar utvilsomt til økt årvåkenhet og er et signal til hele organisasjonen om at selskapets ledelse tar dette på alvor. Det er altså også god indremedisin å kjøre en slik prosess. Vi tørr også hevde at den erfaring og bredde revisor har fra gjennomføring av slike oppdrag, vil gi selskapet nyttige innspill i arbeidet med å utvikle en god rapportering. 4

5 Ved attestasjon av miljø- og bærekraftrapporter må ekstern revisor forholde seg til revisjonsstandarden SA 3000 Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller begrenset revisjon av historisk økonomisk informasjon. Denne er ikke spesifikt rettet mot miljø- og bærekraftrapportering. Det finnes imidlertid en egen frivillig revisjonsstandard utgitt av organisasjonen AccountAbility, AA1000 Assurance Standard, som er spesielt utviklet for ekstern revisjon av bærekraftrapporter. Denne har fått en viss utbredelse og i Norge har Norsk Hydro og Statkraft valgt å be revisor gjennomføre attestasjonsoppdraget også basert på prinsippene i denne standarden. Vi forventer at antallet rapporter med revisorattestasjon vil øke i takt med økt fokus på miljø og bærekraft i samfunnet, og i takt med utvikling i retning standarder for rapporteringen og for revisjon av slike rapporter. På sikt bør det være like selvfølgelig med ekstern revisjon av denne typen rapportering som det alltid har vært for den finansielle rapporteringen. Internrevisors rolle Internrevisor har tradisjonelt ikke vært spesielt involvert i arbeidet med utvikling av selskapenes eksterne rapportering om miljø og bærekraft. Men slik trenger det ikke være, og bør det ikke være. Den eksterne rapporteringen må være et bilde av selskapets interne liv. Den må bygge på de ledelsessystemer og ledelsesprosesser som er etablert. Den skal gi et bilde av de visjoner, politikker, strategier og mål som selskapet har satt, og de resultater som er oppnådd. Dette er jo også relevante spørsmål for internrevisor. Formodentlig, om enn trolig i varierende grad, fører internrevisor allerede i dag tilsyn med de samme prosesser og systemer som gir grunnlaget for den informasjon som presenteres i selskapets eksterne rapportering om miljø og bærekraft. Det kan derfor også være hensiktsmessig at internrevisor har en rolle i å kvalitetssikre selskapets eksterne rapportering og sikre at denne samsvarer med selskapets politikker, strategier, mål og resultater. 5

6 2008 Deloitte AS Deloitte refers to one or more of Deloitte Touche Tohmatsu, a Swiss Verein, its member firms, and their respective subsidiaries and affiliates. Deloitte Touche Tohmatsu is an organization of member firms around the world devoted to excellence in providing professional services and advice, focused on client service through a global strategy executed locally in over 140 countries. With access to the deep intellectual capital of approximately 150,000 people worldwide, Deloitte delivers services in four professional areas audit, tax, consulting and financial advisory services and serves more than 80 percent of the world s largest companies, as well as large national enterprises, public institutions, locally important clients, and successful, fast-growing global growth companies. Services are not provided by the Deloitte Touche Tohmatsu Verein, and, for regulatory and other reasons, certain member firms do not provide services in all four professional areas. As a Swiss Verein (association), neither Deloitte Touche Tohmatsu nor any of its member firms has any liability for each other s acts or omissions. Each of the member firms is a separate and independent legal entity operating under the names Deloitte, Deloitte & Touche, Deloitte Touche Tohmatsu, or other related names. Deloitte & Touche DA is the Norwegian member firm of Deloitte Touche Tohmatsu. In Norway, services are provided by the subsidiaries and affiliates of Deloitte & Touche DA (Deloitte AS, Deloitte Advokatfirma DA and its subsidiaries), and not by Deloitte & Touche DA.