Næringslivets rapport om emballasjeoptimering

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Næringslivets rapport om emballasjeoptimering"

Transkript

1 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012

2 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rappo Innhold Forord Sammendrag Paragraf 5: Strategi og aktivitet Emballasjebruken i varehandelen Handlekurven Emballasjeindikator 2012 data på bedriftsnivå Seminarer/Kommunikasjon Løpende rapportering Standardisering og CEN-arbeid Optimeringsprisen Optimeringseksempler Grønt Punkt Norge Den norske emballasjeforening Standardiseringsutvalget for Norsk Dagligvarebransje Retursamarbeidet Loop... 38

3 rt om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeopti Forord «Emballasjen skal spare mer enn den koster» sa grunnleggeren av Tetrapak, (verdens største emballasjeprodusent), Rubin Rausing tidlig på 1950-tallet. Det gjelder like mye i dag! Og det gjør den! Emballasjen er primært til for å beskytte produktet og det må vi aldri la gå ut av syne. Dersom emballasjen ikke holder mål eller blir ødelagt på en eller annen måte slik at produktet inne i emballasjen må produseres på ny, er det totale klimautslipp betydelig høyere sammenlignet med klimautslippet av emballasjen. Se figur 1. Næringslivet i Norge gjør hver dag en innsats for at emballasjen skal være optimert og det skjer i alle ledd i emballasjens verdikjede. I 15 år har Østfoldforskning kartlagt emballasjebruken basert på en definert handlekurv bestående av mat og drikke, og målt mot en fast indeksjustert omsetning. I tillegg viser den hvor mye emballasjen utgjør av de ulike produkters totalvekt, figur 1. kg CO 2 ekvivalenter Emballasje Produkt Melk Ost Grønnsaker Ferdigretter Klimagassutslipp pr kg dagligvarer og tilhørende emballasje. Utarbeidet av Østfoldforskning 3

4 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rappo Kartleggingen viser videre at fiber utgjør den største andelen av emballasjen ca 48 % mens plastandelen utgjør ca 40 %. For fem år siden var disse andelene henholdsvis 43 % og 24 %. Materialgjenvinningen for plastemballasje har i samme periode økt fra 25 til 43 %, mens fiberemballasje i form av kartong har ligget flatt på ca 50 %. Bølgepapp har i alle år ligget over 90 %. I samme perioden har et utvalg av representative bedrifter rapportert samlet emballasjebruk fordelt på ulike materialslag og målt mot en fast indeksjustert omsetning, det såkalte indikatorprosjektet. Den viser at bruken av emballasje målt i vekt har gått ned med ca 7 % disse årene. Grunnen er mer tilpasset emballasje, emballasjeoptimering. Den viser også at bruken av plast øker mens bruken av glass og metall går ned. Bruken av fiber er noenlunde konstant i denne perioden. For begge prosjektene er det regnet fram et klima- og energiregnskap basert på et sett forutsetninger. Emballasjens egnethet for å ta vare på produktet gjennom hele verdikjeden er ikke vurdert. Disse regnskapene viser at plast avgir et betydelig større utslipp av CO 2 ekvivalenter sammenlignet de andre materialslagene, målt mot en fast indeksjustert omsetning. Dette skyldes at det fortsatt er lav materialgjenvinning av innsamlet husholdningsplast. En emballasje som er optimert er målt og vurdert i mange sammenhenger alt i fra forhold i produksjonen av emballasjen fram til den ender som det vi kaller avfall. NOK har denne gang utarbeidet et skjema med et sett av parametere og hatt telefonisk kontakt med mange titallas bedrifter som har meldt inn at de arbeider med emballasjeoptimering. Det som er rapportert er kort gjengitt i rapporten. Dette viser at det gjøres mye ute i bedriftene og at alle som ønsker å være konkurransedyktig ser på emballasjeoptimering som viktig og verdifullt. Vi vet at en mengde varer kommer ferdig emballert inn i landet. Mange forhandlere/importører har meldt om mye interessant innen emballasjeoptimering for mange av disse produktene. Vi har ikke tatt med disse inn i rapporten ut i fra at optimeringsarbeidet i det alt vesentlige foregår utenfor Norge. Tett kontakt mot hele næringslivet er viktig for å holde oppmerksomheten omkring riktig bruk av emballasje langt framme på agendaen og det gjøres gjennom seminarer, møter og kurs på ulike steder i landet. Oslo, 22. mai 2013 NOK-komiteen: Helge Hasselgård, leder Dagligvareleverandørenes Forening (DLF) Jens Olav Flekke Dagligvarehandelens Miljøforum (DMF) Egil Harstad Dagligvarehandelens Miljøforum (DMF) Kari Bunes Den norske emballasjeforening (DNE) Jaana Røine Grønt Punkt Norge (GPN) Knut Maroni NHO Mat og Drikke (NHO MD) Bjørn Sørensen Norske Bølgepappfabrikkers Forening (NBF) Anita Sundby Norsk Drikkekartong Informasjon (NDI) Gunnar Grini Norsk Industri Andreas Philstrøm Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) 4

5 rt om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeopti Sammendrag Rapporten viser at det foregår mye systematisk arbeid i hele emballasjens verdikjede for at emballasjen skal bli så optimal som mulig for de produktene som skal bringes uforringet fram til den endelige bruker. Dette arbeidet starter med forskning og utvikling av nytt og bedre råstoff. Det være seg fiber, ordinær plast, bioplast, glass eller metall. Emballasjeprodusentene nyttiggjør seg nye ny tokologi og nye råstoffvarianter. Sammen med sine kunder, fyllere/pakkere, blir det kontinuerlig utviklet nye og bedre emballasjeløsninger. Handelen arbeider aktivt med sine produktleverandører for at emballasjeløsningene skal være effektive i logistikk kjeden både under transport og i butikkhyllene. Materialreturselskapene sørger for at brukt emballasje blir tatt hånd om og benyttet enten i materialgjenvinning eller energiutnyttelse. Tilstøtende organisasjoner og selskaper i hele verdikjeden arbeider hver dag for at emballasjen skal få sin rettmessige oppmerksomhet og at den utformes slik at «den sparer mer enn den koster». Det er mange personer i tilnærmet alle deler av næringslivet som på en eller annen måte befatter seg med emballasje. Felles for disse er at de arbeider for at emballasjen skal være best mulig det produktet den skal beskytte. Til tross for det ser vi stadig eksempler på det vi kaller overemballering med den følge at det transporteres mye luft. Det er der ingen som ønsker og problemstillingen er ført høyt på dagsorden når leverandører og vareprodusenter møtes. Emballasje utgjør 7 8 % av bruttovekten av et produkt. Tall for 2012 viser at totalt emballasjebruk pr million kroner omsatt, er redusert til 93 % av nivået for Bruk av glass reduseres, mens de øvrige materialtypene er uendret. Ved materialgjenvinning av emballasje reduseres energibruken og det blir mindre utslipp av klimagasser. NOK-arbeidet i 2012 har gjennom seminarvirksomhet og innsamling av eksempler, vist større aktivitet enn tidligere. 5

6 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rappo Paragraf 5:2 Emballasjekartongkjeden (likelydende for alle materialslag) skal samarbeide med de øvrige emballasjekjeder om emballasjeoptimering. Målsettingen er å redusere den samlede miljøbelastningen i emballasjekjeden, herunder mengden emballasjeavfall. Aktørene i emballasjekartongkjeden skal motiveres til å innføre egenkontroll som sikrer at emballasjen er optimert, med basis i relevante standarder. Det skal utarbeides årlig rapport over emballasjekjedenes innsats og resultater av emballasjeoptimering og gis en oversikt over videre planer for emballasjeoptimering. Rapporten skal fokusere på tiltak, kompetanse/opplæring og informasjon samt utviklingen i mengde emballasje som oppstår i tonn og prosentvis endring fra foregående år. Emballasjekartongkjeden skal i samarbeid med de øvrige emballasjekjeder utvikle metoder for registrering av emballasjeutviklingen og der sammenhenger innen denne utviklingen kan kartlegges. Videre skal man spre informasjon om arbeidet til alle ledd i emballasjekjedene, slik at den enkelte aktør kan benytte opplysningene i sitt arbeid med emballasjeoptimering. Emballasje skal være i samsvar med minimumskravene i Europaparlamentsog rådsdirektiv 94/62/EF art 9. 6

7 rt om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeopti 1. Strategi og aktivitet i 2012 Hovedformålet med NOK, 5:2 i Statuttene, er å ivareta næringslivets ansvar og interesser i henhold til avtaler med myndighetene vedrørende emballasjeoptimering. NOK har en visjon: «Ved alle produktlanseringer skal emballasjen være optimert!» For å kunne nå dette, arbeides det etter noen hovedstrategier: NOK skal være et kompetanse- og informasjonssenter for optimering av emballasje. NOK skal være en kompetent og offensiv samarbeidspartner for myndighetene. (Paragraf 5:2) NOK skal initiere, koordinere og formidle informasjon om emballasjeoptimeringsarbeidet til alle ledd i emballasjekjedene, slik at aktørene kan gjennomføre emballasjeoptimering. NOK kan se tilbake på 15 års aktivitet og har representanter fra: Dagligvareleverandørenes Forening (DLF) Dagligvarehandelens Miljøforum (DMF) Den norske emballasjeforening (DNE) Grønt Punkt Norge (GPN) NHO Mat og Drikke (NHO MD) Norske Bølgepappfabrikkers Forening (NBF) Norsk Drikkekartong Informasjon (NDI) Norsk Industri Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) NOK skal samle, bygge og formidle kunnskap gjennom forskning, analyser og utredninger. 7

8 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rappo 1.1. Emballasjebruken i varehandelen 2012 Fra 1998 har NOK engasjert Østfoldforskning til årlig å gjennomføre prosjekter som dokumenterer emballasjeoptimering med mål å redusere den samlede miljøbelastningen i emballasjekjeden, herunder mengden emballasjeavfall, jfr. 5,2 i avtalene mellom næringslivet og myndighetene. Dette arbeidet har i alle år vært organisert i to prosjekter «Handlekurv» og»emballasjeindikator». I det første dokumenters emballasjebruk i vekt for utvalgte dagligvarer hvor hver varegruppe er representert med tre markedsledende produkter og seks av de hurtigst voksende produkter. Gjennom «Emballasjeindikator» dokumenteres emballasjeutviklingen ved å vise bedriftenes emballasjebruk relatert til deres omsetning per million kroner. Utgangspunktet for prosjektene er en fra mikro til makro tilnærming med oppskallering fra produkt eller bedrift til emballasjesektoren totalt, veid i forhold til omsetning. Analysene er basert på økonomisk representativitet. Omsetning i varegruppene bestemmer hvor stor andel hver varegruppe har i analysen. I begge prosjektene måles materialbruken, fyllingsgraden, klimagassutslippene og effekten av endringer i emballasjesystemene. Prosjektet Handlekurven dokumenterer emballasjebruk for utvalgte dagligvarer. 15 varegrupper inngår. Hver varegruppe er representert med tre markedsledende produkter og de seks hurtigst voksende produkter. Prosjektet ble endret i 2011 både når det gjaldt utvalg av varegrupper og antall produkter i hver varegruppe. Grunnlaget for utvalget i Handlekurven i 2012 er det samme som i Prosjektet Emballasjeindikator viser emballasjeutviklingen for 22 ulike bedrifter ved å dokumentere emballasjebruk, relatert til dagens omsetning. Bedriftene omfatter produksjon av dagligvarer og maling/lakk og representerer til sammen 12 % av total emballasjebruk i Norge. 8

9 rt om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeopti Bedrift A Bedrift B Bedrift N Emballasjeindikator (22 bedrifter) - Emballasjevekt for en million kroner omsatt - Vekt av fiber, plast, glass og metall for en million kroner omsatt Produkt 1 og 2 Produkt 3 Produkt 4 Handlekurv (15 varegrupper) - Vekt emballasje ift produktets vekt - Vekt av fiber, plast, glass og metall for 1000 kg produkt Sammendrag av forskningsresultatene Emballasje utgjør 7 8 prosent av bruttovekten av et produkt, og plast utgjør den største delen av emballasjen i handlekurven. Materialregnskapet som tar utgangspunkt i oppfylling av emballasjens funksjon, viser at plast fortsetter å øke fra Hurtigvoksende produkter har høyest materialbruk, også av plast. Bruk av glass reduseres, mens de øvrige materialtypene er uendret. Metall er den materialtypen som er redusert mest i hele perioden. Materialgjenvinning av emballasje kan gi stor miljøgevinst. Når materialgjenvunnet emballasje brukes i produksjon av nye produkter i stedet for jomfruelige råvarer, reduseres energibruken og det blir mindre utslipp av klimagasser. Tall for 2012 viser at totalt emballasjebruk pr million kroner omsatt er redusert til 93 % av nivået for Materialbruken pr million kroner er omtrent den samme som i 2011, men for bruk av plast er det en liten økning. 9

10 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rappo 1.2. Handlekurven 2012 Datagrunnlaget og varegruppene Utvalget av produktene som analyseres skal gi et bilde på den samlede populasjon av produktene. For 2011 ble utvalget av varegruppene endret for i størst mulig grad relatere Handlekurven til forbrukernes handlemønster. For 2012 er varegruppene de samme som i Utvelgelsen av produktene er gjort på bakgrunn av omsetning. Markedsledende produkter representerer de produktene som har høyest omsetning innen sin varegruppe. Hurtigst voksende produkter representerer de produktene som har hatt den største verdiøkning innen sin varegruppe. Varegruppene som inngår i Handlekurven : Frukt Ferske brød Faste hvitoster Juice Rent kjøtt, ferskt Dypfryst fisk Syltetøy og marmelade Pølser Øl Mineralvann med kullsyre Kjøttpålegg Ferdigretter Melk Grønnsaker Sjokolade kg emballasje pr 1000 kg produkt Markedsleder Hurtigst voksende Figur 1. Kg emballasje pr 1000 kg produkt vist for alle varegrupper for markedsledende og hurtigst voksende 10

11 rt om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeopti Emballasjematerialenes bidrag for hver varegruppe Det er gjennomført analyser av emballasjesystemene for alle varegruppene som er med i utvalget. Varegruppen syltetøy er den eneste varegruppen som har bruk av glass i årets handlekurv. Figur 1 viser emballasjebruk for alle de 15 varegruppene for både markedsledende og hurtigst voksende som inngår i Handlekurven i Figuren viser gjennomsnittlig emballasjebruk for hver varegruppe. Figur 2 viser emballasje pr kg emballasjematerialer pr 1000 kg produkt for alle varegrupper for markedsleder. For markedsleder er varegruppen syltetøy er den eneste varegruppen som har bruk av glass i årets handlekurv. Denne varegruppen har den høyeste bruken av emballasje. Emballasjebruken for grønnsaker er også høyt. Salat er det produktet blant grønnsakene som har høyest bruk av emballasje. Grunnen til dette skyldes at det er lav enhetsvekt for en pakke salat. Derfor blir det mye emballasje pr 1000 kg salat. Salat er for øvrig et skjørt produkt som trenger beskyttelsen som emballasjen gir. Tilsvarende gjelder for frukt. Her er det også produkter med lav enhetsvekt og som krever en beskyttende emballasje. Emballasjebruk for varegruppen hvitost er noe høyere for markedsleder. Dette skyldes at ett av de tre produktene for hvitost er revet ost som også gir mer emballasje i forhold til produktvekt. Bruken av plast fortsetter å øke Materialregnskapet tar utgangspunkt i oppfylling av emballasjens funksjon. Sammenlignet med 2011 er det kun mindre endringer i sammensetning av materialer. Endringene skyldes i hovedsak endring i omsetning. Bruken av plast fortsetter imidlertid å øke. kg emballasje pr 1000 kg produkt Plast Bølgepapp Drikkekartong Tre Aluminium Emballasjekartong Glass Stål 0 Figur 2. Markedsleder - kg emballasjematerialer pr 1000 kg produkt for alle varegrupper 11

12 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rappo Tabell 1 viser at plast er det emballasjematerialet som utgjør den største vektandelen av emballasjesystemet. Nesten alle varegruppene har plast i emballasjesystemet, men det er varegruppene mineralvann med kullsyre, kjøttpålegg, frukt, sjokolade og hvitost som har størst andel plast. Sammenlignet med tall for 2011 så øker bruken av plast. Nest etter plast er bølgepapp det emballasjematerialet som brukes mest, og dette er i hovedsak brukt som materiale i D-pak. Alle varegrupper som ikke bruker gjenbrukskasser i plast og metall bidrar til bruk av bølgepapp. Figur 3 viser samme materialfordeling som i tabell 1. I figuren oppgis kg emballasje per 1000 kg produkt. Emballasjematerialer Kg emballasje pr 1000 kg produkt Markedsleder Hurtigst voksende Plast Bølgepapp Drikkekartong 7 5 Tre 7 8 Aluminium 6 7 Emballasjekartong 5 6 Glass 2 5 Stål 0,3 0,4 Totalt Tabell 1. Emballasjematerialer i prosent av total emballasjevekt kg emballasje pr 1000 kg produkt Plast Bølgepapp Drikkekartong Tre Emballasjekartong Aluminium Glass Stål 10 0 Markedsleder Hurtigst voksende Figur 3. Emballasjematerialer i kg per 1000 kg produkt 12

13 rt om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeopti Fyllingsgraden måles indirekte ved å se på hvor mange paller som brukes til 1000 kg produkter. I materialsammenheng er dette i hovedsak tre. Over 90 % av pallene består av tre. En liten andel av pallene er plast. Antall paller for markedsleder er redusert, til tross for at den totale materialbruken er økt. Dette betyr at produktene i utvalget i 2012 har høyere fyllingsgrad. For hurtigst voksende er antall paller økt fra Dette følger økningen for de øvrige emballasjematerialene. Hurtigst voksende produkter har høyest materialbruk Figur 4 viser en sammenligning av total materialbruk for for både markedsleder og hurtigst voksende. Både markedsleder og hurtigst voksende produkter har økt materialforbruk fra 2011 til Hurtigst voksende produkter har 12 % høyere materialbruk enn markedsleder. En del av de hurtigst voksende produkter er relativt nye produkter på markedet. kg materiale pr 1000 kg produkt Markedsleder Hurtigst voksende Figur 4. Total materialbruk for markedsleder og hurtigst voksende for 2011 og

14 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rappo kg CO 2 ekv pr 1000 kg produkt Plast Bølgepapp Drikkekartong Tre Emballasjekartong Aluminium Glass Stål 20 0 Markedsleder Hurtigst voksende Figur 5. Klimaregnskap (kg CO 2 ) for 2012 for markedsleder og hurtigst voksende. Klima- og energiregnskap For å måle emballasjeutviklingen og hvordan denne påvirker miljøet, er det viktig å fokusere på flere parametre og ikke kun måle redusert materialbruk. Derfor er det utarbeidet et klima- og energiregnskap for Handlekurven. Figur 5 viser en sammenligning av klimagassutslipp for markedsleder og hurtigst voksende. Forskjellene mellom markedsleder og hurtigst voksende avspeiler forskjeller i materialsammensetning. Det er også utarbeidet et energiregnskap for markedsleder og hurtigst voksende. Som for klimaregnskapet i figur 5, avspeiles forskjellene mellom markedsleder og hurtigst voksende av ulikheter i materialsammensetning. Hurtigst voksende har en større andel av aluminium og plast som begge gir høyere bidrag til klimagassutslippet enn de øvrige materialene. Plastgjenvinning reduserer klimagassutslippene Høy materialgjenvinning av emballasjeavfall av blant annet plast, gir positive miljøeffekter. Når plastavfall brukes til produksjon av nye plastprodukter, reduseres klimagassutslippene og energibruken sammenlignet med om produksjonen skulle skjedd med nye råvarer. For hver kilo plastemballasje som gjenvinnes reduseres CO 2 utslippene med 1,5-2,5 kg (avhengig av plasttype og energikilde. Kilde: Grønt Punkt). I 2012 gikk nærmere tonn plastemballasje til materialgjenvinning. Beregninger viser at dette reduserte utslippene av klimagassene med nærmere CO 2 -ekvivalenter. Dette gir reduserte klimagassutslipp, redusert energibruk og andre positive miljøeffekter. 14

15 rt om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeopti 1.3. Emballasjeindikator 2012 data på bedriftsnivå Emballasjeindikatorer dokumenterer emballasjeutviklingen på bedriftsnivå. Dette gjøres ved å relatere emballasjebruken til bedriftenes omsetning. Prosjektet Emballasjeindikator viser emballasjeutviklingen for 22 ulike bedrifter ved å dokumentere emballasjebruk relatert til dagens omsetning. Tabell 2 viser at bedriftenes emballasjebruk utgjør 12 % av total emballasjebruk i Norge. Hovedtrekket er at emballasjebruk per omsatt produkt totalt fortsatt viser en nedadgående trend fra Fra 2011 er det imidlertid en minimal økning i underkant av 1 prosent. Metall er den materialtypen som er redusert mest, mens plast har økt mest siden Reduksjonen av metall kan blant annet eksemplifiseres ved at nye malingstyper i større grad emballeres i plastemballasje. Tabell 2 viser også hvor representative de deltakende bedriftene er i forhold til hvor mye materiale som blir samlet inn. For drikkekartong er det en stor grad av representativitet. For bølgepapp er det derimot lav dekning siden det kun er en liten andel av tørrvarer som typisk distribueres i bølgepappesker (D-pak). Emballasjebruk utvalgte bedrifter/ tonn Emballasje totalt (nevner) Andel Plast % Bølgepapp % Drikkekartong % Emballasjekartong % Glass % Metall % Totalt % Tabell 2. Emballasjebruk for utvalgte bedrifter i forhold til total mengde 15

16 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rappo Tonn emballasje pr million kr omsatt 0,7 0,6 0,5 Drikke- kartong Plast Bølgepapp 0,4 0,3 0,2 Glass Emballasje- kartong 0,1 Metall 0, Figur 6. Utviklingen i bedrifters emballasjebruk i tonn emballasje pr mill kr omsatt (konsumprisjustert) Svak økning i materialbruken skyldes plast Nøkkeltallet for bedrifters emballasjebruk beregnes som tonn emballasje pr million kroner omsatt. Omsetningen er konsumprisjustert slik at nøkkeltallene blir sammenlignbare. Emballasjeindikatoren som er vist i figur 6 er basert på en totalomsetning hos de deltakende bedriftene på 27 milliarder kroner i 2005 og 36 milliarder kroner i Dette er de faktiske tallene (ikke konsumprisindeksjustert). Tabell 3 viser utviklingen av total emballasjebruk pr million kroner omsatt fra Totalt emballasjebruk pr million kroner omsatt er redusert til 93 prosent av nivået for Materialbruken pr million kroner viser en liten økning fra 2011, og det er særlig plast som har økt. Det er en svak økning for emballasjekartong og bølgepapp, mens glass er redusert og metall er uendret. Siden 2005 er metall er den materialtypen som er redusert mest. Økningen i materialbruk kan forklares med at bedrifter som er med i beregningsgrunnlaget, har en liten økning i sin faktiske emballasjebruk i mengde for både plast og bølgepapp. Samtidig med denne økningen har konsumprisjustert omsetning har gått noe ned. I tillegg er det mindre endringer hos mange bedrifter som til sammen medfører denne økningen. Utviklingen i bedrifters klimagassutslipp følger materialbruken Figur 7 viser at totalt klimagassutslipp følger samme kurve som for materialbruk. Bedrifters klimagassutslipp for plast øker, og det er en svak økning for emballasjekartong og bølgepapp. Klimagassutslippene for glass og metall er redusert. 16

17 rt om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeopti År Total materialbruk Materialbruk i prosent , , , , , , , ,30 93 Tabell 3. Endringen i tonn emballasje pr million kr omsatt og i prosent fra Tonn CO 2 ekv. pr million kr omsatt 2,5 Plast 2,0 1,5 1,0 0,5 0, Metall Bølgepapp Emballasjekartong Glass Drikkekartong Figur 7. Utviklingen i bedrifters klimagassutslipp i tonn CO 2 ekv. pr mill kr omsatt produkt. For plast er tallgrunnlaget (nevner)endret for 2012 i forhold til tidligere år. Dette skyldes en økning i husholdningsplast (For ytterligere informasjon, se Grønt Punkts rapportering til KLIF 1. april) 17

18 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rappo 1.4. Seminarer/ Kommunikasjon For å kunne lykkes med optimeringsarbeidet og ikke minst å få fram et felles budskap om hva dette arbeidet dreier seg om, er det helt nødvendig å komme i kontakt med aktører i en samlet verdikjede og i hele landet. Dette for å utveksle og bygge kompetanse ble det gjennomført regionale optimeringsseminarer hvor bedrifter i de ulike regionene bidro med faglige innlegg i tillegg til orienteringer optimeringsarbeidet fra DNE og GPN. Seminarene ble holdt i Trondheim, Ålesund, Bergen, Kristiansand og Stavanger. I alt 120 personer har deltatt og vi har gjennom disse arrangementene nådd fram til bedrifter og personer vi ellers har liten kontakt med. Det er lagt opp til å fortsette med slike seminarer i I slutten av august ble det for andre gang holdt et vellykket og meget godt besøkt seminar på DogA i Oslo med følgende overskrift: Innovasjon og Emballasjeoptimering. Seminaret var lagt opp etter samme lest som i 2011 og det var ca 90 personer til stede. Tilbakemeldingene fra deltakerne var entydig positive. Med erfaringer fra de to siste år tas det sikte på at dette seminaret skal bli et årlig arrangement hvor emballasjeoptimering blir belyst av nasjonale og internasjonale fagpersoner. NOK har egen hjemmeside og alt som skjer av arrangementer legges ut her. I tillegg ligger mye fagstoff lett tilgjengelig. Hjemmesidene til GPN og DNE har også mye stoff om emballasjeoptimering. Det arbeides for at alle som er representert i NOK komiteen bruker sine hjemmesider for å informere og orientere om emballasjeoptimering. 18

19 rt om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeopti 19

20 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rappo 1.5. Løpende rapportering For å få en samlet oversikt over det optimeringsarbeidet som foregår i hele verdikjeden er vi avhengig av rapportering fra bedriftene. Erfaring tilsier at dette må gjøres så enkelt og meningsfylt at det blir sett på som en naturlig del av arbeidet for personell som arbeider med emballasjerelaterte spørsmål. For 2012 utarbeidet vi et enkelt skjema som ble sendt mange hundre av medlemmene i DNE og GPN. Dette har resultert i langt over hundre svar og samtlige som har svart er blitt oppringt. På den måten har vi fått en langt mere grundig kartlegging og beskrivelse av det optimeringsarbeidet som foregår og vi har kommet i kontakt med mange bedrifter som vi ellers har hatt liten kontakt med. Vi har på den måten fått fram mange enkelteksempler og kanskje det som er enda viktigere, hvordan det arbeides med emballasjeoptimering i de ulike ledd i verdikjeden. Slik har vi skaffet oss bedre innsikt for å kunne rette tilpassede aktiviteter mot næringslivet. 20

21 rt om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeopti 1.6. Standardisering og CEN-arbeid 2012 NOKs arbeid innenfor standarder og standardisering er i sin helhet kanalisert gjennom Standard Norge, (SN), som offisielt norsk medlem av den europeiske standardiserings organisasjonen CEN. Arbeidet startet også i år med møte i den norske speilkomiteen SN/K Møtet kom i sin helhet til å dreie seg om sakene som var annonsert for årsmøtet i CEN/TC 261, SC 4 og 5, 8/ Hovedsaken i årets plenumsmøte var arbeidet med en revisjon av de 6 emballasjestandardene, , relatert til arbeidet som foregår innenfor ISO-systemet, med korresponderende standarder. Konklusjon og anbefaling til videre framdrift vil bli gitt til årsmøtet i CEN/TC 261 neste år. I tillegg til denne hovedsaken ble det på årsmøtet også gitt utfyllende rapporter på den videre implementering av følgende nye standarder: CEN/TC 261/WG 1, «Management of hygiene in the production of packaging for foodstuffs» CEN/TC 261/ WG 2 Packaging Ease of opening, CEN/TC 261/SC5 Primary and transport packaging Det er også avholdt 2 møter i SN/K 127 med temaer fra miljøstandardene i så vel ISO som CEN-systemene. 21

22 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rappo Optimeringsprisen 2011 Optimeringsprisen for 2011 ble tildelt Mills AS og ble utdelt på Emballasjedagene i nov Om juryens arbeid og begrunnelse het det følgende: I alt 23 emballasjeløsninger fra 18 forskjellige bedrifter, alle presentert i NOK rapporten 2011, ble vurdert av juryen. Juryen vil bemerke at det arbeides godt og systematisk med emballasjeoptimering i hele verdikjeden, noe som blir synliggjort i mange sammenhenger. Når det er sagt, ønsker juryen en enda bredere innrapportering fra emballasjeprodusenter, emballasjebrukere og handelen med begrunnelse og dokumentasjon på hvordan dette arbeidet er lagt opp. Juryen vil denne gang ikke kåre en spesifikk emballasje som vinner. Imidlertid er det flere bedrifter som arbeider godt og over et bredt spekter av produkter, med til enhver tid å finne fram til en mer optimal emballasje. Juryen ønsker å gi hederlig omtale til Glomma Papp AS for deres genuine engasjement med å involvere seg sammen med sine kunder for å finne fram til optimale løsninger. Hederlig omtale får også Bama-Gruppen AS som gjør en imponerende innsats i å standardisere og optimere emballasjen med hundretalls av leverandører fra inn- og utland. Optimeringsprisen for 2011 går til et selskap som i mange år har satt emballasjeoptimering i system. Dette er blitt gjort ved at emballasjeprodusentene har deltatt i prosjektgruppene som har hatt representanter fra alle berørte avdelinger i selskapet. På den måten blir helhetstenkningen ivaretatt. Dette har resultert i nye emballasjeløsninger som har oppnådd internasjonale priser og ikke minst har selskapet oppnådd vekst i markedet etter at nye løsninger er blitt lansert. Selskapets representanter deltar aktivt i det vi ofte beskriver som emballasjedugnaden, og er meget villige til å dele sine erfaringer med andre gjennom foredrag og innlegg i ulike arrangementer. Optimeringsprisen for 2012 ble delt ut under Optimeringsseminaret i august

23 rt om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeopti 23

24 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rappo Optimeringseksempler 2012 Små kartonger, store besparelser 2012 endret man spesifikasjonene for småkartonger til juice. Som barriere ble aluminium skiftet ut med EVOH, samtidig ble bruken av board redusert med 12-13%. 2,6 mill. ½ liters kartonger og 0,7 mill. ¼ liters kartonger benyttet de nye spesifikasjonene i Besparelsen i board tilsvarer ca. 8,7 tonn. 24

25 rt om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeopti Ny refill løsning Vår miljø-policy at all vår emballasje er miljøvennlig, og blir fylt opp 100 % helt opp til lokket. 1-literen er laget av PET, og det har et strølokk som gjør det velegnet som strøverktøy. Når boksen er tom fylles den opp fra uliker typer refill. -18 tonn En endring i produksjonen gjør at vekten på kannen reduseres med 15 gram pr enhet. Ved en årlig produksjon på 1,2 mill plastkanner, reduserer således plastforbruket med 18 tonn. 67% mer kaffe Overgang fra metallboks til pose. Pallutnyttelse: 67% mer kaffe pr. pall. Logistikk/transport: Metallboks; tom emballasje tar like stor plass pr. pall som ferdig vare. Krever stor lagerplass i forhold til pose / plastfolie. 25

26 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rappo Firkantet løsning Delikat salater til storhusholdningsmarkedet pakkes nå direkte på pall i nye firkantede bøtter på 2,5 kg og 5 kg. 2,5 kg bøtten erstatter tidligere emballasjesystem som bestod av to 1,5 kg beger pakket i en eske. Transportbehovet er redusert med 32%, og 9,6 tonn bølgepapp frafaller årlig. For å sikre tilstrekkelig styrke er ny 2,5 bøtte kraftigere enn tidligere løsning, noe som medfører 5 tonn ekstra plast årlig. Sammen med bedre utnyttelse av pallens høyde medfører dette at transportbehovet reduseres med 33%. Totalt fjerner disse to løsningene 333 paller årlig fra norske veier. 6 servanter, 1 pakning Pakning for Intra servanter i Icon serien. Pakningen består av ytteremballasje og et stanset innlegg. Innlegget er tilpasset alle 6 typene og størrelsene i denne serien, slik har 6 ulike typer emballasje blitt unngått ved hjelp av denne optimerte løsningen. Optimert utnyttelse Endret palleutnyttelse for 1 kg, 1/2-kg og 1/4- kg brunost. For 1 kg brunost er pallehøyden økt med 2 ekstra lag. For 1/2-kg brunost er pallehøyden økt med 6 ekstra lag. For 1/4-kg brunost er pallemønster endret. Endringene har medført en reduksjon av ca paller pr år. Dette gir frigjorte lagerplasser og et teoretisk redusert transportbehov med ca 66 trailere. 26

27 rt om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeopti Store besparelser på material- og limkostnader! Før; Innlegg til esker skåret, stanset, tilpasset og limt til det enkelte produkt. Nå: Innlegg hel plate med snitt som kunden selv tilpasser. NMC Norge AS Optimeringseksempler fra Smurfit Kappa Norpapp: Fra EPS-kasser til bølgepapp Tidligere fraktet man 48 EPS esker pr. pall og sendte til kunden. Med den nye løsningen i bølgepapp får man 320 esker pr. pall fra bølgepapp-produsent til kunden. Nytt trau med to ulike typer lokk Samme trau kan da brukes til ulike typer produkter. 100 % mer på pall Sykkelsete for barn Ny eske fra fører til at man får 100 % mer på hver pall. 27

28 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rappo Löfbergs Lila Optimering av F-pak og D-pak i logistikk kjeden. Resulterte i 12 innsparte vogntog inn til Norge. Tyri Lys En systematisk gjennomgang av innpakkingen av alle typer lys medførte en stor besparelse i bruk av materialer. Icopal To nye strekkfilmmaskiner, standardisering av emballasje, samt plast og etiketter uten fortrykk, har ført til betydelige innbesparelser for bedriften. Coca-Cola Company PlantBottle flasken* er The Coca-Cola Company sitt første skritt mot fremtidens flaske. Fra oktober 2012 er Norge det eneste markedet i verden som bruker PlantBottle flaske på alle halvlitersprodukter som er produsert i landet. Halvlitersflaskene våre er nå produsert av opp til 22,5% plantebasert materiale og opp til 50% resirkulert plast. Fra mars 2013 vil også halvannenlitersflasken være PlantBottle flaske. Fordeler for miljøet PlantBottle flasken har flere miljømessige fordeler: Den er laget av delvis fornybare materialer, den reduserer CO2-utslipp og den støtter opp om resirkulering. 28

29 rt om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeopti Unil Systematisk arbeid med leverandørene med tilpasning av D-pak til pall for 17 varenr ga enn besparelse på ca 1650 paller som utgjør ca 17 %. Rørosmeieriet Sammen med sin emballasjeleverandører har meieriet hatt en total gjennomgang av sine D-pak løsninger noe som har medført betydelig bedre effektivitet og påfølgende besparelser. Meieriet har også optimert sin bruk av plastbøtter inn mot storhusholdningsmarkedet. Tine Snøfrisk Nyutviklet beger for Snøfrisk hvor alle sider av emballasjens funksjon er vurdert, har medført at hvert vogntog inneholder flere begere. Moods of Norway Produktene produseres i stor grad i Asia. Det har vært gjennomført et stort arbeid i å få standarisert emballasjen fra fabrikkene og få den over i en kvalitet slik at emballasjen kan gjenbrukes i crossdokkingen. Dette arbeidet har så langt gitt store resultater og det rapporteres at det betydelig mer å hente. Døvigen Bedriften er forhandler av emballasje og gjenbruker 70 % av emballasjen de får inn varer i. Registrert miljøfyrtårn. 29

30 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rappo 10x1 ltr melk Materialbesparelse: m 2 Besparelse paller: 53 paller/år 6 beger rømme Materialbesparelse: m 2 Besparelse paller: 61 paller/år Saftbaseposer Materialbesparelse: m 2 Besparelse paller: 208 paller/år 6 beger Songraut/Skjørost Materialbesparelse: m 2 Besparelse paller: 208 paller/år Bokemballasje Materialbesparelse: m 2 Besparelse paller: Ikke beregnet. 30

31 rt om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeopti Palleplater, Grilstad Besparelse: Fra E-flute til F-flute, gir en reduksjon på 53 paller pr år. Reduserte transportkostnader, redusert CO 2 utslipp, redusert interntransport, færre pallhånd-teringer = lavere totalkostnader Display, Jordan tannbørster Besparelse: 6000 standard-display årlig, gir en besparelse fra 1000 til 500 palleplasser på lager, og en halvering, fra 18 til 9 stk. fulle semitrailere ved transport. I tillegg er kostnaden ca. 30% lavere stk. pris pr. display. Standard sortiment fra C til B-flute Besparelse: Redusert papirbruk, lager, logistikk og transport-kostnader og dermed også en økt miljøgevinst. Alle som bruker disse standardene vil oppleve en 25% volumreduksjon. Fuktbrett, fra plast til papp Besparelse: Volumreduksjon under transport/lagring på 90% pr. enhet. Paller spart pr.år: 143 stk. Reduserte transportkostnader, CO 2 utslipp, lager og færre pallhåndteringer gir lavere totalkostnader. Vinner av Scanstar 2012 Glomma Papp er tildelt de prestisjetunge prisen Scanstar Bakgrunnen er en ny type emballasje for fiskeindustrien som minimerer avfallsmengden og sørger for optimal kjøling av produktet. Det kjølende elementet i den nye pakkeløsningen er tørris, som ligger adskilt fra fisken med to lag bølgepapp. Tørrisen omdannes til gass under transport, og overfører kulda til produktet. Fisken holdes dermed kjølig uten at den fryser, og kartongen kan i sin tur resirkuleres. Emballasjen som både den nordiske og den internasjonale juryen hedret med pris, er utviklet for produktet Frøyas Sashimi Quality Salmon Loin. 31

32 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rappo Vi både kildesorterer og gjenvinner mer emballasje Trenden fortsetter, og vi kan igjen slå fast at nordmenn stadig blir flinkere til å kildesortere tallene viser en positiv fremgang. Av alle drikkekartonger på markedet blir nå 56 prosent av dem kildesortert og materialgjenvunnet. Av all plastemballasje blir 43 prosent materialgjenvunnet. Fraksjonene som inngår i bransjeavtalene for emballasje er: glass, metall, bølgepapp, emballasjekartong, drikkekartong og plastemballasje. Som det fremgår av tabell under har alle høy gjenvinningsgrad hvor så godt som all emballasjen nå enten blir materialgjenvunnet eller energiutnyttet. Kildesortering av plastemballasje fra husholdninger øker jevnlig, og i 2012 ble nær tonn sendt videre til sortering. Av dette ble 80 prosent sendt videre til materialgjenvinning. Dette bringer Norge helt i Europa-toppen når det gjelder utsorteringsgrad. Grønt Punkt Norge AS drifter returordningene for plastemballasje, drikke- og emballasjekartong. Av all plastemballasje på det norske markedet ble 42,7 prosent gjenvunnet til nye plastprodukter. Dette er 13 prosentpoeng over myndighetenes mål på 30 prosent. Også når det gjelder melk- og juicekartonger har gode vaner satt seg hos befolkningen. Her ble 56,3 prosent samlet inn og materialgjenvunnet til nye papirprodukter. For drikkekartong er målet så høyt som mulig, da denne har miljøavgift hvor hver returnerte kartong gir et avslag på avgiften. Materialgjenvinning av emballasjekartong ligger fremdeles litt under myndighetenes krav på 50 prosent. 32

33 rt om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeopti KLIF rapportering for 2012 Materialfraksjon Tonn totalt Materialgjenvunnet Energiutnyttet Totalt gjenvunnet Glassemballasje ,1 % 91,1 % Metallemballasje ,4 % 67,4 % Bølgepapp % 8 % 99 % Emballasjekartong ,4 % 50,5 % 95,1 % Drikkekartong ,3 % 35,8 % 92,1 % Plastemballasje ,7 % 52,4 % 95,1 % 33

34 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rappo Den norske emballasjeforening Den norske emballasjeforening (DNE) har eksistert i over 40 år og er en interesseforening for emballasje-produsenter/ leverandører, emballasjebrukere, varehandelen og andre interessenter. Foreningen har over 200 medlemsbedrifter. Med hele emballasjens verdikjede representert i nettverket jobber DNE med emballasje og emballeringsutfordringer det er naturlig å løse i fellesskap for medlemmene. Arbeidet med emballasjeoptimering har av den grunn vært en sentral bærebjelke i alt DNEs arbeid siden de fremforhandlede avtalene ble undertegnet første gang i Kompetanse Foruten emballasjeoptimering tilbyr foreningen ulike kompetansehevende tiltak og har samarbeid med Universitetet for miljø og Biovitenskap (UMB) innenfor høyskoleutdanning. Foruten seminarer og kurs driver foreningen også Emballasjeskolen som i over 40 år har vært et populært tilbud og som lar seg kombinere med full jobb. Over 400 personer har til sammen tatt denne skolen. Kommunikasjon En stor del av arbeidet i DNE handler om å skape møteplasser hvor medlemmer og andre sentrale aktører kan møtes for å diskutere felles problemstillinger, utveksle erfaringer og knytte nye kontakter. Dialog og samarbeid med aktører som befinner seg langs emballasjens verdikjede, både nasjonalt og internasjonalt er en viktig suksessfaktor for DNE. Forskning og innovasjon Gjennom sekretariatsarbeid i Næringslivets Emballasjeoptimeringskomité (NOK) arbeider foreningen for å redusere den samlede miljøbelastningen i hele emballeringskjeden. Konkrete aktiviteter er kompetansehevende tiltak, gjennom oppsøkende virksomhet og 34

35 rt om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeopti informasjonsformidling. Gjennom forskning vises utviklingen av det arbeidet som NOK og næringslivet gjør, både gjennom Handlekurv og Indikatorprosjektene. NOK ved DNE deltar i styringsgruppen til ForMat for å bidra med emballasjefaglig kompetanse og dra nytte av de resultater og erfaringer som gjøres underveis. Emballasjeforsk er et organ for samarbeid og koordinering av emballasjeforskning i Norge og ble etablert i mai Forumet skal arbeide for å fremme forskning og utvikling innen emballasje og emballering, med hovedvekt på næringsmidler, ved å: Være drivkraft og kontaktpunkt for emballasjeforskning overfor Forskningsrådet og andre offentlige organer Ta initiativ til forskningsprosjekter av felles interesse for aktørene i emballeringskjeden Være en drivkraft i formidling av trender og forskningsresultater innen emballasje Fungere som rådgiver når det gjelder finansieringskilder for emballasjeforskning Emballasjeforsk er det eldste nettverket i BIA (Brukerstyrt Innovasjonsarena - Forskningsrådet) og har cirka 30 medlemsbedrifter. Gjennom Emballasjeforsk deltar sekretariatet i flere forskningsprosjekter som bidragsyter i forhold til emballasjekompetanse og som en formidlingskanal av forskningsresultater med vårt omfattende nettverk av aktører innenfor emballasjens verdikjede. Standardisering og CEN-arbeid Foreningen er representert i Standard Norges Representantskap og deltar også på vegne av NOK i arbeidet med EU direktiv 94/62 og dertil hørende standarder

36 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rappo Standardiseringsutvalget for Norsk Dagligvarebransje Standardiseringsutvalget for Norsk dagligvarebransje skal utarbeide og overvåke nødvendige løsninger og tiltak som bidrar til effektivisering, rasjonalisering og optimalisering av varestrømmen, samt å sørge for at disse blir satt ut i livet. Dette gjelder alle forhold som berører vareflytens logistikk. STAND representerer handelen gjennom Dagligvarehandelens Miljøforum (DMF) og industrien gjennom Dagligvareleverandørenes Forening (DLF). STAND har utviklet en egen standard for utforming og optimalisering av forbruker-, detaljist- og transportemballasje, STAND009, med en egen veileder og sjekkliste for ledere i alle ledd av verdikjeden. Standarden gir mange spennende muligheter for de som følger dens råd ved utforming og design av nye produkter, og justering av eksisterende. Den beskriver de viktigste leddene i verdikjeden og hvilke hensyn man må ta for å sikre mest mulig optimale løsninger på varelinje og produktnivå. STAND009 legges til grunn i alle leverandøravtaler i dagligvarebransjen og er et av de mest effektive virkemidlene for å styrke optimeringsarbeidet i denne bransjen. 36

37 rt om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeopti 37

38 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rappo LOOP er en stiftelse opprettet av returselskapene i LOOP arbeider prosjektbasert og prosjektene er finansiert gjennom bidrag fra returselskapene, kommuner og interkommunale avfallsselskaper, miljøvernmyndighetene, Avfall Norge og annen offentlig og privat virksomhet. Miljøverndepartementet via KLIF bidrar med årlig grunnstøtte. LOOP har fire sentrale mål for sin virksomhet: LOOP skal bidra til å øke kunnskap og forbedre holdninger og adferd knyttet til kildesortering og gjenvinning. LOOP skal være en troverdig leverandør av effektive verktøy og faktabasert informasjon om kildesortering og gjenvinning. LOOP Miljøskole skal være en positiv, etterrettelig og foretrukket leverandør av undervisningsmateriell om kildesortering og gjenvinning. Sortere.no skal være en felles, nasjonal kommunikasjonsplattform for kildesortering og gjenvinning. LOOPs strategi har blitt fornyet i Hele dokumentet finne på loop.no. 38

39 rt om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeopti 39

40 Næringslivets emballasjeoptimeringkomité -

Emballasjeutviklingen i Norge 2012 Handlekurv og indikator

Emballasjeutviklingen i Norge 2012 Handlekurv og indikator Forfatter(e): Hanne Møller (Østfoldforskning) og Mona Nilsen (Miljøkom) Rapportnr.: OR.24.13 ISBN: 978-82-7520-704-1 ISBN: 82-7520-704-5 Emballasjeutviklingen i Norge 2012 Rapportnr.: OR.24.13 ISBN nr.:

Detaljer

Næringslivets rapport om emballasjeoptimering* 2011

Næringslivets rapport om emballasjeoptimering* 2011 Eu-direktiv 94/62 Emballeringskjeden CEN Standard Helhetstenkning Forskning Verdikjede Optimering Næringslivets rapport om emballasjeoptimering* 2011 * Kontinuerlige forbedringer av emballasjen i hele

Detaljer

Forfatter(e): Hanne Møller og Vibeke Schakenda Rapportnr.: OR.14.12 ISBN: 978-82-7520-671-6 ISBN: 82-7520-671-5

Forfatter(e): Hanne Møller og Vibeke Schakenda Rapportnr.: OR.14.12 ISBN: 978-82-7520-671-6 ISBN: 82-7520-671-5 Forfatter(e): Hanne Møller og Vibeke Schakenda Rapportnr.: OR.14.12 ISBN: 978-82-7520-671-6 ISBN: 82-7520-671-5 Emballasjeutviklingen i Norge 2011 Rapportnr.: OR.14.12 ISBN nr.: 978-82-7520-671-6 Rapporttype:

Detaljer

Hva skjer`a? MDG gjør knallvalg

Hva skjer`a? MDG gjør knallvalg Hva skjer`a? MDG gjør knallvalg «Avgift på bæreposer gir 1 milliard til staten» Ifølge tall fra Miljødirektoratet ble det i 2012 brukt rundt 900 millioner bæreposer av plast i Norge. sirkulærøkonomi Nye

Detaljer

NÆRINGSLIVETS ARBEID MED EMBALLASJEOPTIMERING 2014 NÆRINGSLIVETS EMBALLASJEOPTIMERINGSKOMITE

NÆRINGSLIVETS ARBEID MED EMBALLASJEOPTIMERING 2014 NÆRINGSLIVETS EMBALLASJEOPTIMERINGSKOMITE NÆRINGSLIVETS ARBEID MED EMBALLASJEOPTIMERING 2014 NÆRINGSLIVETS EMBALLASJEOPTIMERINGSKOMITE NÆRINGSLIVETS ARBEID MED EMBALLASJEOPTIMERING 2014 NOK-KOMITEEN Knut Maroni, leder NHO Mat og Drikke, Landsforeningen

Detaljer

Næringslivets rapport om. emballasje optimering

Næringslivets rapport om. emballasje optimering Næringslivets rapport om emballasje optimering 2010 Innhold Innledning fra NOK; Emballasjeoptimering med vind i seilene...s. 3 Utvikling i emballasjeforbruket i Norge 2001-2010...s. 5 Emballasjedugnaden

Detaljer

Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering 2013

Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering 2013 Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering 2013 Næringslivets emballasjeoptimeringskomite 04 STRATEGI OG AKTIVITET I 2013 05 FORORD 06 EMBALLASJEUTVIKLINGEN I NORGE 2013 09 NÆRINGSLIVETS ARBEID MED

Detaljer

ARBEIDSPROGRAM 2015. Arbeidsprogram EMBALLASJEFORENINGEN 2015

ARBEIDSPROGRAM 2015. Arbeidsprogram EMBALLASJEFORENINGEN 2015 ARBEIDSPROGRAM 2015 Arbeidsprogram EMBALLASJEFORENINGEN 2015 1 EMBALLASJEFORENINGEN 2 ARBEIDS- PROGRAM 2015 3 Styret har i løpet av 2014 jobbet med foreningens langsiktige strategi. Dette arbeidet startet

Detaljer

Miljødirektoratets kommentar til rapporteringen i hht. emballasjeavtalene for 2012

Miljødirektoratets kommentar til rapporteringen i hht. emballasjeavtalene for 2012 Likelydende brev Oslo, 09.07.2013 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1169 Saksbehandler: Torkil Bårdsgjerde Miljødirektoratets kommentar til rapporteringen i hht. emballasjeavtalene

Detaljer

Finansiering av returordning for plastmaterialer i oppdrettsnæringen. Lars Brede Johansen, Leder for Medlemskap Grønt Punkt Norge

Finansiering av returordning for plastmaterialer i oppdrettsnæringen. Lars Brede Johansen, Leder for Medlemskap Grønt Punkt Norge Finansiering av returordning for plastmaterialer i oppdrettsnæringen Lars Brede Johansen, Leder for Medlemskap Grønt Punkt Norge Innhold Om returordninger for emballasje Medlemskap i Grønt Punkt Norge

Detaljer

Næringslivets emballasjeoptimeringskomité

Næringslivets emballasjeoptimeringskomité Næringslivets emballasjeoptimeringskomité / NOK Høsten 95 - Næringslivets organisasjoner inngikk emballasjeavtaler med MD der næringslivet tok ansvaret for : Innsamling og gjenvinning av emballasjeavfall

Detaljer

Hva skjer`a? MDG gjør knallvalg

Hva skjer`a? MDG gjør knallvalg Hva skjer`a? MDG gjør knallvalg «Avgift på bæreposer gir 1 milliard til staten» Ifølge tall fra Miljødirektoratet ble det i 2012 brukt rundt 900 millioner bæreposer av plast i Norge. sirkulærøkonomi Nye

Detaljer

Ved å fjerne 10% luft kan vi redusere 16.000 tonn CO2-ekvialenter eller 70 000 paller/ 10 000 færre vogntog!

Ved å fjerne 10% luft kan vi redusere 16.000 tonn CO2-ekvialenter eller 70 000 paller/ 10 000 færre vogntog! INIMERING OPTIMERING Hvorfor er effektiv emballasje viktig? Å redusere transporten av luft er bransjens største mulighet til å ta miljøet på alvor, det vil si å iverksette tiltak som virkelig monner Torbjørn

Detaljer

Returordningene og hvordan forvaltes vederlaget? Svein Erik Rødvik. Leder Innsamling og Gjenvinning

Returordningene og hvordan forvaltes vederlaget? Svein Erik Rødvik. Leder Innsamling og Gjenvinning Returordningene og hvordan forvaltes vederlaget? Svein Erik Rødvik Leder Innsamling og Gjenvinning Eierskap og funksjoner Sikre finansiering 3 Grønt Punkt landsdekkende returordninger Husholdning Dekker

Detaljer

Emballasjeavfall. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Emballasjeavfall. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Emballasjeavfall Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/avfall/avfallstyper/emballasjeavfall/ Side 1 / 5 Emballasjeavfall Publisert 26.8.215 av Miljødirektoratet Emballasjeavfall kan brukes

Detaljer

Thomas Weihe. Jens Olav Flekke

Thomas Weihe. Jens Olav Flekke Thomas Weihe Jens Olav Flekke GPN Dagen 2010: Emballasjekjeden utfordringer og løsninger GPN Dagen 2010 - DLF/DMF 1 Bransjeavtalen BRANSJEAVTALE MELLOM NÆRINGSLIVET OG MILJØVERNDEPARTEMENTET AV 14. SEPTEMBER

Detaljer

Rapport fra prosjekter for Næringslivets emballasjeoptimeringskomité (NOK)

Rapport fra prosjekter for Næringslivets emballasjeoptimeringskomité (NOK) Rapport fra prosjekter for Næringslivets emballasjeoptimeringskomité (NOK) Utvikling i materialeffektivitet i norsk emballasjesektor 1995-2004 & Produkters emballasjeeffektivitet - Forandringer i Handlekurven

Detaljer

Emballasjeutviklingen i Norge 2014 Handlekurv og Indikator

Emballasjeutviklingen i Norge 2014 Handlekurv og Indikator Forfattere: Rapportnr.: OR.06.15 Aina Elstad Stensgård, Fredrik Moltu Johnsen, Hanne Møller og Ole Jørgen Hanssen ISBN: 978-82-7520-733-1 ISBN: 82-7520-733-9 Emballasjeutviklingen i Norge 2014 Rapportnr.:

Detaljer

«Hvordan kan emballasje bidra til å redusere matsvinn?» Innovasjons- og optimeringseminar 25. august v/daglig leder Matvett Anne-Grete Haugen

«Hvordan kan emballasje bidra til å redusere matsvinn?» Innovasjons- og optimeringseminar 25. august v/daglig leder Matvett Anne-Grete Haugen «Hvordan kan emballasje bidra til å redusere matsvinn?» Innovasjons- og optimeringseminar 25. august v/daglig leder Matvett Anne-Grete Haugen Forebygging av matsvinn = bærekraftig matbransje Matsvinn representerer

Detaljer

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS MILJØREGNSKAP RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert

Detaljer

Gunnar Moen. Fagansvarlig kommuner

Gunnar Moen. Fagansvarlig kommuner Gunnar Moen Fagansvarlig kommuner Eierskap og funksjoner Sikre finansiering 3 Retursystemer - Ansvarsområder Drikkekartong Fra skoler/barnehager og husholdning Plastemballasje Fra næringsliv og husholdning

Detaljer

Strategisk analyseverktøy for optimal emballering

Strategisk analyseverktøy for optimal emballering Strategisk analyseverktøy for optimal emballering Thomas Eie Senior Emballasjeutvikler Bama Industri Innovasjon- og optimeringsseminar på Quality Hotel Expo, Fornebu 25. august 2016. 1 Dette er Bama BAMA

Detaljer

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2 MIlJørEGnsKap RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert livsløpsanalyse (LCA). En livsløpsanalyse ser på utslippene

Detaljer

emballasjeoptimering* 2009

emballasjeoptimering* 2009 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering* 2009 * Kontinuerlige forbedringer av emballasjen i hele verdikjeden som opprettholder tilstrekkelig beskyttelse av den emballerte varen med lavest mulig ressursbruk

Detaljer

Stortingsmelding om avfall. Innspill vedrørende produsentansvarsordningene for emballasje.

Stortingsmelding om avfall. Innspill vedrørende produsentansvarsordningene for emballasje. Miljøverndepartementet (MD) Attn.: Aasen Therese P.b. 8013 Dep 0030 OSLO Skøyen, 12/10/2011 Stortingsmelding om avfall. Innspill vedrørende produsentansvarsordningene for emballasje. Grønt Punkt Norge

Detaljer

Hva oppnår vi med kildesortering? Miljøkalkulator

Hva oppnår vi med kildesortering? Miljøkalkulator Grønt Punkt Dagen 12. Februar 2009 Hva oppnår vi med kildesortering? Miljøkalkulator Frode Syversen Daglig leder Mepex Consult AS www.mepex.no 1 Er det ett svar? 2 Prosjekt formål, trinn 1 Enkelt verktøy

Detaljer

Norsk Returkartong og Plastretur Mål og innretting. Regionsjef Dag Aursland Emballasjeretur AS VAR konferanse Geiranger 18.10.2005

Norsk Returkartong og Plastretur Mål og innretting. Regionsjef Dag Aursland Emballasjeretur AS VAR konferanse Geiranger 18.10.2005 Norsk Returkartong og Plastretur Mål og innretting Regionsjef Dag Aursland Emballasjeretur AS VAR konferanse Geiranger 18.10.2005 Emballasjeretur kort fortalt: Har overtatt den operative driften Plastretur

Detaljer

KARI-LILL LJØSTAD KOMMUNIKASJONSSJEF - GRØNT PUNKT NORGE

KARI-LILL LJØSTAD KOMMUNIKASJONSSJEF - GRØNT PUNKT NORGE Alle tar miljøansvar gjennom Grønt Punkt Norge KARI-LILL LJØSTAD KOMMUNIKASJONSSJEF - GRØNT PUNKT NORGE Grønt Punkt merket Kvittering for at det er betalt vederlag for emballasjen Vederlaget finansierer

Detaljer

Handlekurv og indikator + Matsvinn og emballasje + Standarder for emballasje og emballasjeavfall

Handlekurv og indikator + Matsvinn og emballasje + Standarder for emballasje og emballasjeavfall Handlekurv og indikator + Matsvinn og emballasje + Standarder for emballasje og emballasjeavfall Emballasjeoptimering - er det så viktig? Emballasjen betyr lite i direkte kostnader for mange bedrifter

Detaljer

Finansiering av returordning for plastmaterialer i oppdrettsnæringen. Lars Brede Johansen, Leder for Medlemskap Grønt Punkt Norge

Finansiering av returordning for plastmaterialer i oppdrettsnæringen. Lars Brede Johansen, Leder for Medlemskap Grønt Punkt Norge Finansiering av returordning for plastmaterialer i oppdrettsnæringen Lars Brede Johansen, Leder for Medlemskap Grønt Punkt Norge Innhold Om returordninger for emballasje Medlemskap i Grønt Punkt Norge

Detaljer

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06. Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning eller samspill Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.2010 Østfoldforskning AS Forskningsinstitutt

Detaljer

Kopi: Energi- og miljøkomiteen, Finanskomiteen, Næringskomiteen, Finansdepartementet, Klimaog Miljødepartementet, Miljødirektoratet

Kopi: Energi- og miljøkomiteen, Finanskomiteen, Næringskomiteen, Finansdepartementet, Klimaog Miljødepartementet, Miljødirektoratet Toll- og avgiftsdirektoratet, Særavgiftsavdelingen. Særavgiftsseksjonen Postboks 8122 Dep. 0032 Oslo Kopi: Energi- og miljøkomiteen, Finanskomiteen, Næringskomiteen, Finansdepartementet, Klimaog Miljødepartementet,

Detaljer

Emballasjeutviklingen i Norge 2015 Handlekurv og Indikator

Emballasjeutviklingen i Norge 2015 Handlekurv og Indikator Emballasjeutviklingen i Norge 2015 Handlekurv og Indikator Omsetning for utvalget av produkter i Handlekurven (milliarder NOK) Markedsledende Hurtigstvoksende Totalt 2011 7,3 4,5 11,8 2012 7,3 6,2 13,5

Detaljer

ARBEIDSPROGRAM Arbeidsprogram EMBALLASJEFORENINGEN 2016

ARBEIDSPROGRAM Arbeidsprogram EMBALLASJEFORENINGEN 2016 ARBEIDSPROGRAM 2016 Arbeidsprogram EMBALLASJEFORENINGEN 2016 1 EMBALLASJEFORENINGEN 2 ARBEIDS- PROGRAM 2016 3 Fra særstilling til omstilling og det grønne skiftet har stått høyt på agendaen fra norske

Detaljer

Emballasjeforsk Organisering og aktivitet

Emballasjeforsk Organisering og aktivitet Emballasjeforsk Organisering og aktivitet Forskningsrådet 25.10.10 Jan Ove Holmen Visjon for Emballasjeforsk Emballasjeforsk skal bidra til forskning og Kompetanseutvikling innenfor emballering og distribusjonsløsninger

Detaljer

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø Ansvar for miljøet Orkla vil redusere energiforbruket og begrense klimagassutslippene til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 23 De globale klimaendringene

Detaljer

Avfallskonferansen for Sørlandet Fevik 02.12.14. Gunnar Moen Grønt Punkt Norge AS

Avfallskonferansen for Sørlandet Fevik 02.12.14. Gunnar Moen Grønt Punkt Norge AS Avfallskonferansen for Sørlandet Fevik 02.12.14 Gunnar Moen Grønt Punkt Norge AS Forslagene til EU Høyere mekaniske materialgjenvinningsmål for all emballasje innen 2025/2030 Plastemballasje sterkest økning

Detaljer

Emballasjeutviklingen i Norge 2015 Handlekurv og Indikator

Emballasjeutviklingen i Norge 2015 Handlekurv og Indikator Forfattere: Aina Elstad Stensgård, Fredrik Moltu Johnsen og Hanne Møller Rapportnr.: OR.13.16 ISBN: 978-82-7520-745-4 ISBN: 978-82-7520-745-4 Emballasjeutviklingen i Norge 2015 Rapportnr.: OR.13.16 ISBN

Detaljer

Arbeidet med miljø og klima i NorgesGruppen

Arbeidet med miljø og klima i NorgesGruppen Arbeidet med miljø og klima i NorgesGruppen Hva betyr dette for kjøtt- og fjørfebransjen? Odd Ture Wang www.norgesgruppen.no 1.Sept 2009 NorgesGruppen - Sentrale konsepter Segment/ konsept Stort supermark

Detaljer

Eirik Oland Grønt Punkt Norge 25.04.2015 Oslo - Emballasjeskolen. En guide til design for gjenvinning

Eirik Oland Grønt Punkt Norge 25.04.2015 Oslo - Emballasjeskolen. En guide til design for gjenvinning Eirik Oland Grønt Punkt Norge 25.04.2015 Oslo - Emballasjeskolen En guide til design for gjenvinning EXPRA Expra står for Extended Producer Responsibility Alliance, og representerer produsentansvarsorganisasjoner

Detaljer

Forbrukerorientert emballasje Emballasje og produkt

Forbrukerorientert emballasje Emballasje og produkt Forfatter(e): Hanne Møller og Vibeke Schakenda Rapportnr.: OR.26.12 ISBN: 978-82-7520-677-8 ISBN: 82-7520-677-4 Forbrukerorientert emballasje Rapport nr.: OR.26.12 ISBN nr.: 978-82-7520-677-8 Rapporttype:

Detaljer

Handlekurvanalyse Produkters emballasjeeffektivitet

Handlekurvanalyse Produkters emballasjeeffektivitet Rapport fra prosjekt for Næringslivets emballasjeoptimeringskomité (NOK) Handlekurvanalyse Produkters emballasjeeffektivitet Synnøve Rubach Ole Jørgen Hanssen Arild Olsen Stiftelsen Østfoldforskning (STØ)

Detaljer

Forbruksmønster og avfall. Ole Jørgen Hanssen Direktør Østfoldforskning

Forbruksmønster og avfall. Ole Jørgen Hanssen Direktør Østfoldforskning Forbruksmønster og avfall Ole Jørgen Hanssen Direktør Østfoldforskning Østfoldforskning Nasjonalt FoU-senter med kontor i Fredrikstad Etablert 1. mars 1988 som privat FoU-stiftelse Overgang til forskningsselskap

Detaljer

Lars Brede Johansen Leder for medlemskap i Grønt Punkt Norge

Lars Brede Johansen Leder for medlemskap i Grønt Punkt Norge Lars Brede Johansen Leder for medlemskap i Grønt Punkt Norge Grønt Punkt merket Kvittering for at det er betalt vederlag for emballasjen Vederlaget finansierer innsamlings og gjenvinningsløsninger Europas

Detaljer

Forenklet miljøregnskap 2015

Forenklet miljøregnskap 2015 Forenklet miljøregnskap 2015 Fra 2015 var kravet fra myndighetene at 95 % av bilen skal gjenvinnes. Og det klarte vi med god margin! Hele 96,7% av en bil ble tatt hånd om av Autoretur-systemet. Totalt

Detaljer

Grønt Punkt Norge. Kontrollmedlemmer hvorfor skal vi være det? Praktiske råd og gode miljøverktøy. Prosjektleder verving Jan Petter Nerhus 17.03.

Grønt Punkt Norge. Kontrollmedlemmer hvorfor skal vi være det? Praktiske råd og gode miljøverktøy. Prosjektleder verving Jan Petter Nerhus 17.03. Grønt Punkt Norge Kontrollmedlemmer hvorfor skal vi være det? Praktiske råd og gode miljøverktøy Prosjektleder verving Jan Petter Nerhus 17.03.2010 Hva er Grønt Punkt Norge? Veldig kort sagt: GPN og materialselskapene

Detaljer

Alle tar miljøansvar gjennom Grønt Punkt Norge. Lars Brede Johansen Avdelingsleder Medlemskap

Alle tar miljøansvar gjennom Grønt Punkt Norge. Lars Brede Johansen Avdelingsleder Medlemskap Alle tar miljøansvar gjennom Grønt Punkt Norge Lars Brede Johansen Avdelingsleder Medlemskap Eierskap og funksjoner Medlemskap 2 Grønt Punkts hovedoppgaver Vederlagsinnkreving og medlemsservice for fem

Detaljer

Gunnar Moen Fagansvarlig kommuner

Gunnar Moen Fagansvarlig kommuner Hva brukes bidraget til? Gunnar Moen Fagansvarlig kommuner Eierskap og funksjoner Sikre finansiering 3 Husholdning (kommuner) Kommunene eier avfallet og bestemmer selv innsamlingssystemene Kostnads- og

Detaljer

Norsk Resy AS Munkedamsveien 59b, 0270 Oslo Tel: 22 01 21 20 Telefax: 22 01 21 29 E-mail: resy@resy.no Internett: www.resy.no

Norsk Resy AS Munkedamsveien 59b, 0270 Oslo Tel: 22 01 21 20 Telefax: 22 01 21 29 E-mail: resy@resy.no Internett: www.resy.no Grønt Punkt Norge AS Postboks 91 Skøyen, 0212 Oslo Karenslyst Allé 9A Tel: 22 12 15 00 Telefax: 22 12 15 19 E-mail: post@grontpunkt.no Internett: www.grontpunkt.no Norsk Resy AS Munkedamsveien 59b, 0270

Detaljer

HVA ER EMBALLASJE? MATERIALER HISTORIKK DEFINISJONER FUNKSJONER NØKKELTALL

HVA ER EMBALLASJE? MATERIALER HISTORIKK DEFINISJONER FUNKSJONER NØKKELTALL HVA ER EMBALLASJE? MATERIALER HISTORIKK DEFINISJONER FUNKSJONER NØKKELTALL Medlemmer DNE har 200 medlemsbedrifter i 2014 Medlemmene er fordelt på hele verdikjeden Utviklingen innen dagligvarehandelen

Detaljer

Fremtidens matavfall!

Fremtidens matavfall! Fremtidens matavfall! Avfallskonferansen Lillehammer 2010 Frode Syversen Mepex Consult AS www.mepex.no 1 MENY DAGENS 3 RETTER Forrett: Hvor mye matavfall Typer matavfall Hvor mye er nyttbart Hovedrett:

Detaljer

Svein Erik Strand Rødvik Fagansvarlig plast husholdning. Avfall Norge 14.06.07. Optisk Sortering fremtiden?

Svein Erik Strand Rødvik Fagansvarlig plast husholdning. Avfall Norge 14.06.07. Optisk Sortering fremtiden? Svein Erik Strand Rødvik Fagansvarlig plast husholdning Avfall Norge 14.06.07 Optisk Sortering fremtiden? Marked og fraksjoner Fraksjonene Markedene Husholdning Næringsliv 1. Drikkekartong Melk, juice

Detaljer

LAKS- FRA DYPFRYST TIL FERSK

LAKS- FRA DYPFRYST TIL FERSK LAKS- FRA DYPFRYST TIL FERSK KVARTALSSEMINAR LAKS HOTELL OPERA 4 FEBRUAR 2014 Linn Anita Langseth Associated Manager CS The Nielsen Company INNHOLD Kort om utviklingen i norsk dagligvare og trender Fryst

Detaljer

Forslag til Forskrift om endringer i avfallsforskriften (produsentansvar for emballasje)

Forslag til Forskrift om endringer i avfallsforskriften (produsentansvar for emballasje) Forslag til Forskrift om endringer i avfallsforskriften (produsentansvar for emballasje) Hjemmel: Fastsatt av Klima- og miljødepartementet [dato] med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger

Detaljer

AVFALLSFORSK Nettverk for avfallsrelatert forskning og utvikling

AVFALLSFORSK Nettverk for avfallsrelatert forskning og utvikling AVFALLSFORSK Nettverk for avfallsrelatert forskning og utvikling 6/14/2010 1 Etablering og finansiering Initiativ fra Avfall Norge Etablert 24.september 2009 Støtte fra Norges Forskningsråds BIA program

Detaljer

Forslag til fastsettelse av nytt kapittel 7 i avfallsforskriften om emballasjeavfall

Forslag til fastsettelse av nytt kapittel 7 i avfallsforskriften om emballasjeavfall Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 02.05.2017 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/11510 Saksbehandler: Christoffer Back Vestli Forslag til fastsettelse av nytt

Detaljer

Miljøansvar som konkurransefortrinn i næringslivet

Miljøansvar som konkurransefortrinn i næringslivet Miljøansvar som konkurransefortrinn i næringslivet RENAS' Miljøseminar 7. mai 2013 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industri - tall og fakta 2400 medlemsbedrifter 130 000 ansatte i bedriftene

Detaljer

Presentasjon av Marinepack Dr. techn. Ole Jørgen Hanssen Prosjektleder SMARTRANS - seminar

Presentasjon av Marinepack Dr. techn. Ole Jørgen Hanssen Prosjektleder SMARTRANS - seminar Presentasjon av Marinepack Dr. techn. Ole Jørgen Hanssen Prosjektleder SMARTRANS - seminar 8.9 2009 Marinepack 2001- Marinepack-prosjektene startet opp i 2001 etter initiativ fra Emballasjeforsk Marinepack

Detaljer

HVA ER EMBALLASJE? MATERIALER HISTORIKK DEFINISJONER FUNKSJONER

HVA ER EMBALLASJE? MATERIALER HISTORIKK DEFINISJONER FUNKSJONER HVA ER EMBALLASJE? MATERIALER HISTORIKK DEFINISJONER FUNKSJONER 12.09.16 Medlemmer Emballasjeforeningen har 200 medlemsbedrifter i 2016 Medlemmene er fordelt på hele verdikjeden Utviklingen

Detaljer

Grønt Punkt Norge AS -Kommunesamling Svein Erik Rødvik Leder Innsamling og Gjenvinning Grønt Punkt Norge

Grønt Punkt Norge AS -Kommunesamling Svein Erik Rødvik Leder Innsamling og Gjenvinning Grønt Punkt Norge Grønt Punkt Norge AS -Kommunesamling 2016 Svein Erik Rødvik Leder Innsamling og Gjenvinning Grønt Punkt Norge Program i dag Onsdag 30. november Kl 1200: Lunsj, Radisson Blu, Værnes for de som ønsker Kl

Detaljer

Bærekraftsrapport 2014 MILJØ MILJØ

Bærekraftsrapport 2014 MILJØ MILJØ 07 38 Felles ansvar for miljøet Klimautfordringene er vårt felles ansvar. Orkla skal bidra til å møte utfordringene ved å redusere eget energiforbruk og begrense klimagassutslippene i alle ledd av verdikjeden.

Detaljer

Handling lokalt resultater nasjonalt. Håkon Jentoft Direktør i Avfall Norge

Handling lokalt resultater nasjonalt. Håkon Jentoft Direktør i Avfall Norge Handling lokalt resultater nasjonalt Håkon Jentoft Direktør i Avfall Norge Avfall Norge Interesseorganisasjon for avfallsbransjen Stiftet i 1986 Dekker 95% av Norges befolkning gjennom medlemmene (kommuner

Detaljer

Synspunkter fra Norsk Industri. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri

Synspunkter fra Norsk Industri. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri Synspunkter fra Norsk Industri Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri Norsk Industris utvalg for gjenvinning 1400 ansatte 250 ansatte 300 ansatte 60 ansatte 200 ansatte 68 ansatte 280 ansatte

Detaljer

Vil du ha en god STANDing?

Vil du ha en god STANDing? Vil du ha en god STANDing? Ved å etterleve STAND-standardene bidrar du til å redusere kostnader i hele verdikjeden skape trygg mat for forbruker tilfredsstille myndighetenes krav til emballasjeoptimering

Detaljer

Lars Brede Johansen Avdelingsleder Medlemskap

Lars Brede Johansen Avdelingsleder Medlemskap Lars Brede Johansen Avdelingsleder Medlemskap Eierskap og funksjoner Medlemskap 3 Grønt Punkts hovedoppgaver Vederlagsinnkreving og medlemsservice for fem materialselskaper for brukt plast-, metall- og

Detaljer

Utvikling i matsvinn fra 2010 til ForMat-sluttkonferanse Aina Elstad Stensgård, Østfoldforskning.

Utvikling i matsvinn fra 2010 til ForMat-sluttkonferanse Aina Elstad Stensgård, Østfoldforskning. Utvikling i matsvinn fra 2010 til 2015 ForMat-sluttkonferanse 27.09.2016 Aina Elstad Stensgård, Østfoldforskning. ForMat sluttrapport Sammenstilling av svinndata fra 2010 2015 på produktnivå for fire ledd

Detaljer

STAND009 STANDARD FOR OPTIMALE PAKNINGER I DAGLIGVAREBRANSJEN. Versjon 3.0. 12. mars 2015

STAND009 STANDARD FOR OPTIMALE PAKNINGER I DAGLIGVAREBRANSJEN. Versjon 3.0. 12. mars 2015 STANDARD FOR OPTIMALE PAKNINGER I DAGLIGVAREBRANSJEN Versjon 3.0 12. mars 2015 GJENNOM Å ETTERLEVE PÅ ALLE PAKNINGSNIVÅER BLIR VAREFLYT MER EFFEKTIV OPTIMALISERES MILJØPÅVIRKNING FREMMES SALGET REDUSERES

Detaljer

sorteringsanalyse 2013 sorteringsanalyse 2013

sorteringsanalyse 2013 sorteringsanalyse 2013 SORTERINGSANALYSE 2013 09.07.2013 Potensialet i restavfallet For første gang kjører GIR en sorteringsanalyse av restavfallet. Årets analyse er en enkel analyse der målet har vært å finne ut hvor mye det

Detaljer

Gratulerer! 1. Steg for steg. 3. Miniordbok. 2. Spar miljø og penger

Gratulerer! 1. Steg for steg. 3. Miniordbok. 2. Spar miljø og penger Gratulerer! Om litt er ditt arrangement den heldige mottaker av Recyclomaten, installasjonen som hjelper deg å kommunisere hvorfor kildesortering er viktig. Du har forpliktet deg til gjøre en innsats og

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 22. mars 2005

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 22. mars 2005 Nr. 62/93 KOMMISJONSVEDTAK 2008/EØS/62/08 av 22. mars 2005 om fastsettelse av skjemaet for databasesystemet i samsvar europaparlaments- og rådsdirektiv 94/62/EF om emballasje og emballasjeavfall(*) [delt

Detaljer

UTVIKLINGEN I MATERIALEFFEKTIVITET I NORSK EMBALLASJESEKTOR 1995-2000

UTVIKLINGEN I MATERIALEFFEKTIVITET I NORSK EMBALLASJESEKTOR 1995-2000 1 UTVIKLINGEN I MATERIALEFFEKTIVITET I NORSK EMBALLASJESEKTOR 1995-2000 Rapport fra prosjekt for Styringskomitèen for Avfallsreduksjon i Emballasjesektoren Hanne Møller, Arild Olsen og Ole Jørgen Hanssen

Detaljer

Står kildesortering for fall i Salten?

Står kildesortering for fall i Salten? Står kildesortering for fall i Salten? 03.10.2009 1 Er det riktig å kildesortere matavfall og kompostere det når vi ikke klarer å nyttiggjøre komposten vi produserer? Er det fornuftig å sende yoghurtbegre

Detaljer

Klimautfordringer og tiltak i detaljhandelen

Klimautfordringer og tiltak i detaljhandelen Klimautfordringer og tiltak i detaljhandelen Per Roskifte, NorgesGruppen ASA 03.06.2009 www.norgesgruppen.no Kort om NorgesGruppen Norges største handelshus 49,0 milliarder kroner i driftsinntekter i 2008

Detaljer

Miljørapport - KLP Banken AS

Miljørapport - KLP Banken AS Miljørapport - KLP Banken AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 213 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 211 1 33, Millioner kr. 52 212 1 16,

Detaljer

En skattekiste med søppel

En skattekiste med søppel Lærerveiledning En skattekiste med søppel Passer for: Varighet: 3. 4. trinn 60 minutter En skattekiste med søppel er et skoleprogram om kildesortering. Vi ser nærmere på hva det er vi kaster i søpla, og

Detaljer

LCA av emballasjesystem med fokus på behandling av brukt emballasje

LCA av emballasjesystem med fokus på behandling av brukt emballasje LCA av emballasjesystem med fokus på behandling av brukt emballasje Hanne Lerche Raadal Andreas Brekke Ole Jørgen Hanssen STØ AS (Østfoldforskning) OR 20.07 Desember 2007 www.sto.no Rapportnr: OR 20.07

Detaljer

Husholdningsplast og miljønytte

Husholdningsplast og miljønytte Husholdningsplast og miljønytte Grønt Punkt dagen 3. mars 2011 Kari-Anne Lyng kari-anne@ostfoldforskning.no Østfoldforskning Forskningsinstitutt lokalisert i Fredrikstad Ca 20 forskerårsverk og en omsetting

Detaljer

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver.

smi energi & miljø as bistår som faglig rådgiver. Innledning og bakgrunn Denne statusrapporten vil identifisere arbeidsområder og tema som skal danne grunnlag for en strategisk plan for miljøforbedringer og miljøstyring i Ipark. Rapporten kan brukes som

Detaljer

Miljørapport - Nordnes Verksteder AS

Miljørapport - Nordnes Verksteder AS - Nordnes Verksteder AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 2015 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 2009,90 Millioner kr. 20,30 Millioner kr.

Detaljer

Grønt Punkt Dagen 2009

Grønt Punkt Dagen 2009 Grønt Punkt Dagen 2009 12. februar 2009 Bransjens rammevilkår - produsentansvar og bransjeavtaler Miljørådgiver Tor Gundersen tmg@hjellnesconsult.no Produsentansvar Ansvar for produksjon, funksjonalitet,

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Miljørapport - K. LUND Offshore as 2011

Miljørapport - K. LUND Offshore as 2011 Miljørapport - K. LUND Offshore as 2011 Innhold Forord Side 3 Vår virksomhet Side 4 Vår drift Side 5 Miljøstyring Side 6 Miljøaspekter Side 7 Miljøpåvirkning Side 9 Oppfølging Side 9 Side 2 Forord K. LUND

Detaljer

R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T A V F A L L O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O

R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T A V F A L L O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T A V F A L L O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O M L A N G S I K T I 2015 bidro medlemsbedriftene til

Detaljer

Design for gjenvinning

Design for gjenvinning Design for gjenvinning Kommunesamling på Værnes, 1. oktober 2016 Lars Brede Johansen, Ansvarlig for utvikling Sirkulær økonomi / Design for gjenvinning Medlemmer tar produsentansvar Design for gjenvinning

Detaljer

GRØNT PUNKT NORGE AS EIERSTRUKTUR

GRØNT PUNKT NORGE AS EIERSTRUKTUR GRØNT PUNKT NORGE AS Grønt Punkt Norge AS sikrer finansiering av returordninger for plast- metall- og glassemballasje, emballasjekartong, drikkekartong og bølgepapp. 1 februar 2008 overtok Grønt Punkt

Detaljer

Fremtiden er fornybar. Strategidokument for Vesar 2012-2016

Fremtiden er fornybar. Strategidokument for Vesar 2012-2016 Fremtiden er fornybar Strategidokument for Vesar 2012-2016 1 2 5 4 6 8 12 11 3 7 9 10 1. Hof 2. Holmestrand 3. Horten 4. Re 5. Lardal 6. Andebu 7. Tønsberg 8. Stokke 9. Nøtterøy 10. Tjøme 11. Sandefjord

Detaljer

ENDRINGER I GPN-REGLENE

ENDRINGER I GPN-REGLENE ENDRINGER I GPN-REGLENE 2.1.5 ROLLE: EKSPORTØR Alle bedrifter, også ikke-medlemmer, som eksporterer emballerte varer eller tom emballasje, kan skriftlig søke GPN om kompensasjon hvis bedriften kan dokumentere

Detaljer

Bransjeavtale om reduksjon av matsvinn. mellom

Bransjeavtale om reduksjon av matsvinn. mellom Bransjeavtale om reduksjon av matsvinn mellom Klima- og miljødepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet,

Detaljer

Emballasje er en samlebetegnelse på innpakningsmateriale du kan bruke til å pakke produktet ditt i.

Emballasje er en samlebetegnelse på innpakningsmateriale du kan bruke til å pakke produktet ditt i. Emballasje fra Foodgarage. Foto/design: Scandinavian Design Group. Valg av emballasje kan være avgjørende for om salget av nettopp ditt produkt blir en suksess eller ikke. Det er emballasjen som kommuniserer

Detaljer

Logistikkløsninger, kostnader og CO 2 -utslipp ved returtransport av drikkevareemballasje

Logistikkløsninger, kostnader og CO 2 -utslipp ved returtransport av drikkevareemballasje Sammendrag: Logistikkløsninger, kostnader og CO 2 -utslipp ved returtransport av drikkevareemballasje Forfatter: Olav Eidhammer Oslo 2005, 45 sider Studien viser at ved en 100 % overgang fra gjenfyllbar

Detaljer

STAND006 SYSTEM FOR BESTEMMELSE OG MERKING AV TILLATT TOPPLAST FOR PALLER

STAND006 SYSTEM FOR BESTEMMELSE OG MERKING AV TILLATT TOPPLAST FOR PALLER SYSTEM FOR BESTEMMELSE OG MERKING AV TILLATT TOPPLAST FOR PALLER Dette dokumentet beskriver et system for å bestemme og merke paller med tillatt topplast. Med tillatt topplast skal forstås vekten på den

Detaljer

Materialstrømmer og gjenvinning

Materialstrømmer og gjenvinning Materialstrømmer og gjenvinning Lars Brede Johansen Utviklingssjef 1 Årlig avfallsmengde og årlig økning i lagrede materialer: Voksende potensial for resirkulering og ressursgjenvinning Årlig økning i

Detaljer

Presentasjon av Marinepack Dr. techn. Ole Jørgen Hanssen Prosjektleder Transportkonferansen

Presentasjon av Marinepack Dr. techn. Ole Jørgen Hanssen Prosjektleder Transportkonferansen Presentasjon av Marinepack 2010 Dr. techn. Ole Jørgen Hanssen Prosjektleder Transportkonferansen 31.05 2010 Partnere i Marinepack 2010 Bedriftspartnere Smurfitt Kappa Norpapp Promens Glomma Papp Tommen

Detaljer

Miljørapport - KLP Banken AS

Miljørapport - KLP Banken AS - KLP Banken AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 212 1 16, Millioner kr. 53 213 956, Millioner kr. 52

Detaljer

Gunnar Moen og Svein Erik Rødvik GRØNT PUNKT NORGE

Gunnar Moen og Svein Erik Rødvik GRØNT PUNKT NORGE Gunnar Moen og Svein Erik Rødvik GRØNT PUNKT NORGE Grønt Punkt merket Kvittering for at det er betalt vederlag for emballasjen Vederlaget finansierer innsamlings og gjenvinningsløsninger Europas mest brukte

Detaljer

Norsk Returkartong AS - Retursystem for engangs drikkevareemballasje av drikkekartong

Norsk Returkartong AS - Retursystem for engangs drikkevareemballasje av drikkekartong Grønt Punkt Norge AS Postboks 91 Skøyen 0212 OSLO Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

Miljøanskaffelser i EB

Miljøanskaffelser i EB Kvalitetssystem Energiselskapet Buskerud AS KS Område: Innkjøp Ansvarlig: Kristin Eliassen Opprettet: 14.07.09 KS Hovedprosedyre: Miljøanskaffelser i EB Godkjent: KE / Godkjent: KS Rutine: IFS

Detaljer

Rapport fra prosjekter for Næringslivets emballasjeoptimeringskomité (NOK)

Rapport fra prosjekter for Næringslivets emballasjeoptimeringskomité (NOK) Rapport fra prosjekter for Næringslivets emballasjeoptimeringskomité (NOK) Utvikling i materialeffektivitet i norsk emballasjesektor 1995-2002 & Produkters emballasjeeffektivitet - Forandringer i Handlekurven

Detaljer

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS

Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Generelt Omsetning 648, Millioner kr 68, Millioner kr NB! Omsetning

Detaljer

Det er mange andre faktorar som har også kan ha innverknad på utviklinga i avfallsmengde.

Det er mange andre faktorar som har også kan ha innverknad på utviklinga i avfallsmengde. Framskriving av avfallsmengdene i Ålesundregionen fram mot 2030 Generelt er det vanskeleg å framskrive avfallsmengdene 15 år framover i tid. Ein oversikt over utviklinga i mengden hushaldsavfall frå 1996

Detaljer