Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering 2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering 2013"

Transkript

1 Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering 2013 Næringslivets emballasjeoptimeringskomite

2 04 STRATEGI OG AKTIVITET I FORORD 06 EMBALLASJEUTVIKLINGEN I NORGE NÆRINGSLIVETS ARBEID MED EMBALLASJEOPTIMERING 18 OPTIMERINGSPRISEN OPTIMERINGSEKSEMPLER EMBALLASJEFORSK 38 FORMAT 39 STANDARISERINGSARBEID 40 DEN NORSKE EMBALLASJEFORENING 42 GRØNT PUNKT NORGE 42 SEMINARER/KOMMUNIKASJON 44 LOOP Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering

3 Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering

4 Strategi og aktivitet i 2013 Hovedformålet med NOK, 5:2 i Statuttene, er å ivareta næringslivets ansvar og interesser i henhold til avtaler med myndighetene vedrørende emballasjeoptimering. NOK har en visjon: «Ved alle produktlanseringer skal emballasjen være optimert!» For å kunne nå dette, arbeides det etter noen hovedstrategier: NOK skal være et kompetanse- og informasjonssenter for optimering av emballasje. NOK skal være en kompetent og offensiv samarbeidspartner for myndighetene. (Paragraf 5:2) NOK skal initiere, koordinere og formidle informasjon om emballasjeoptimeringsarbeidet til alle ledd i emballasjekjedene, slik at aktørene kan gjennomføre emballasjeoptimering. NOK skal samle, bygge og formidle kunnskap gjennom forskning, analyser og utredninger. NOK-komiteen: Knut Maroni, leder NHO Mat og Drikke (NHO MD) Thomas Weihe Dagligvareleverandørenes Forening (DLF) Jens Olav Flekke Dagligvarehandelens Miljøforum (DMF) Egil Harstad Dagligvarehandelens Miljøforum (DMF) Kari Bunes Den norske emballasjeforening (DNE) Jaana Røine Grønt Punkt Norge (GPN) Bjørn Sørensen Norske Bølgepappfabrikkers Forening (NBF) Anita Sundby Norsk Drikkekartong Informasjon (NDI) Gunnar Grini Norsk Industri Næringslivets emballasjeoptimeringskomite Andreas Philstrøm Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering

5 FORORD Systematisk arbeid over tid gir gode resultater 2013 var et spennende og aktivt år for Næringslivets emballasjeoptimeringskomitè (NOK). Aldri har vi hatt flere deltakere på våre kurs og konferanser og aldri har vi mottatt så mange konkrete eksempler på emballasjeoptimering. Næringslivets emballasjeoptimeringskomité (NOK) har i løpet av 2013 arrangert 4 regionale optimeringskurs med mer enn 100 deltakere. I denne rapporten presenterer vi flere gode optimeringseksempler enn noen gang tidligere, dette er meget gledelig! Rapporten viser hovedtrekkene i emballasjeutviklingen for For å se hele rapporten gå inn på For 2013 viser klimagassregnskapet at selv om det har vært en økning i total emballasjemengde på 3 prosent for markedsledende produkter er det likevel ingen økning i klimagassutslipp knyttet til produksjon og håndtering av emballasje. Dette skyldes at økningen i emballasjemengde i hovedsak er bølgepapp, som har relativt lave klimagassutslipp knyttet til produksjon og håndtering av brukt emballasje, sammenlignet med andre materialer. Klimaregnskapet viser at det ikke bør fokuseres ensidig på materialvekt, men på de totale miljøpåvirkninger knyttet til emballasjesystemene. Derfor er emballasjeoptimering viktig især med hensyn til å beskytte og hindre svinn av produkt. I Miljødirektoratets kommentar til Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 /ref. 2013/1169 ble det stilt spørsmål om hvorfor utviklingen i Handlekurven viser økt emballasjebruk. Østfoldforskning har sett på dette og konkluderer med at økt emballasjebruk for markedsledende produkter i hovedsak skyldes lavere enhetsvekt per produkt. Dette er en forbrukertilpasning som kan redusere matsvinnet, men som gir noe høyere emballasjebruk. En mindre del av økningen skyldes at omsetningsandelen har økt for en varegruppe, uten at emballasjemengden er økt. For ytterligere å søke svar på utviklingen i emballasjebruken utviklet NOK i samarbeid med Østfoldforskning I løpet av høsten 2013 et pilotprosjekt; verdikjedekurs i emballasjeoptimering. Deltakere ble plukket ut fra Handlekurvprosjektet og pilotprosjektet vil være gjennomført i løpet av høsten Emballasjedugnaden som NOK er en del av, omfatter avtalene mellom myndighetene og næringslivet om; å samle inn brukt emballasje å gjenvinne brukt emballasje å optimalisere bruken av emballasje i hele verdikjeden Våre avtaler oppfyller EU-direktiv 94/62 om emballasje og emballasjeavfall Emballasjedugnaden dreier seg om mange ting samtidig, men først og fremst dette: Best mulig produktbeskyttelse gjennom hele verdikjeden i den hensikt å unngå svinn og reduksjon i kvalitet, og å bidra til størst mulig grad av miljøvennlighet og miljøfornuft. Systematisk arbeid over tid gir resultater å være stolt av. Oslo, 15. august 2014 Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering

6 Emballasjeutviklingen i Norge 2013 Emballasjemengden i Norge har sunket med 8 prosent siden Selv om emballasjebruken for markedsledende produkter økte med 3 prosent fra , har ikke klimagassutslippene økt tilsvarende. Den høyeste emballasjemengden per omsetning av varer hadde vi i Siden dette har emballasjeforbruket sunket med 8 prosent, viser tall fra Østfoldforskning. Tallene viser riktignok en økning på 3 prosent for markedsledende produkter i , men økningen skyldes hovedsakelig økt mengde bølgepapp, som er et material med lav klima- og miljøpåvirkning. - Klimaregnskapet er derfor på samme nivå som for Dokumentasjon I 1995 ble det inngått en avtale med Miljøverndepartementet der bransjen forplikter seg til optimering av emballasjen, rapportering til myndighetene, og måling av effektene av optimeringsarbeidet innenfor hele emballasjesektoren i Norge. Emballasjeoptimeringen i Norge dokumenteres av Østfoldforskning på oppdrag av Næringslivets Emballasjeoptimeringskomite (NOK). Dette gjøres ved å gjennomføre prosjekter som tar utgangspunkt i emballasjemengden for utvalgte produkter og bedrifter. Handlekurv og Emballasjeindikator Prosjektene Handlekurv og Emballasjeindikator ble startet for å måle materialmengden og klimagassutslippene knyttet til produksjon og avhending av brukt emballasje. Handlekurv dagligvarer dokumenterer emballasjebruk for utvalgte dagligvarer, ved at hver varegruppes prosentvise andel av omsetningen blir brukt til å vekte emballasjemengden for alle varegrupper. Prosjektet Emballasjeindikator viser emballasjeutviklingen for et utvalg av store norske bedrifter ved å dokumentere emballasjebruk, relatert til dagens omsetning. Bedriftene omfatter både produksjon av dagligvarer og andre bransjer. Mindre plast, mer fornybar Emballasjemengden for markedsledende produkter har økt med 3 prosent fra Dette skyldes i hovedsak en økning i mengden av bølgepapp (D-pak) og tre (pall), på grunn av mindre enhetspakninger som gir mer emballasje totalt for 1000 kg produkt. For markedsledende produkter er omsetningsandelen økt for en varegruppe med mye bølgepapp (grønnsaker). Glass har også økt for 2013, men mengden er fortsatt lavere enn For emballasjekartong, drikkekartong og plast er mengden redusert. Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering

7 Vi må ha fokus på de totale miljøpåvirkningene. - Totalt sett betyr dette at mengden av materialer laget av fossile ressurser reduseres (plast), mens økningen består av materialer fra fornybare ressurser (bølgepapp), fastslår Østfoldforskning i sin rapport. Glass i stedet for plast Hurtigst voksende produkter har tilsvarende hatt økning på 11 prosent i emballasjemengden. Hovedårsaken til at hurtigst voksende produkter har større emballasjemengde enn markedsledende produkter, er at flere av de hurtigst voksende produktene er emballert i glass fremfor plast (ost og syltetøy). Redusert med 8 prosent Emballasjeindikator viser emballasjeutviklingen for bedrifter ved å dokumentere bedriftenes emballasjebruk i forhold til omsetning. Den høyeste emballasjemengden per million kroner omsatt var i 2005, og er siden redusert med 8 prosent. Bruk av bølgepapp ble redusert frem til 2011 men viser nå en liten økning. Plast viser en fallende tendens for , men har tidligere økt ganske jevnt. Glass og metall fortsetter en jevn nedgang for hele perioden. Resultater for viser henholdsvis en svak økning (3 %, handlekurv dagligvarer ) og en svak reduksjon (0,5 %, emballasjeindikator ). Bra for klimaregnskapet Begge prosjektene viser imidlertid en økning i bølgepapp, som er et materiale med en lav klima- og miljøpåvirkning sammenlignet med andre materialer. - En samlet konklusjon viser at økningen i material-forbruk gjelder materialer fra fornybare ressurser og totalt sett har emballasjemengden ikke medført økte klimagassutslipp. Derfor gir klimaregnskapet for prosjektene et godt supplement til materialregnskapet. Må se på totalen Resultatene viser at man ikke bør fokusere ensidig på materialvekt men på de totale miljøpåvirkningene knyttet til emballasjesystemene. - Dette gjelder både emballasjeoptimering, hvor emballasjens viktigste funksjon er å beskytte og hindre svinn av produkt og kasting av mat, og best mulig håndtering av brukt emballasje. Østfoldforskning har blant annet sammenlignet klimagassutslipp fra hel og skivet ost. Selv om skivet ost har større emballasjevekt enn hel ost, er svinnet hos forbruker mye lavere. Dette oppveier den økte emballasjemengden. Svinn er viktigst - I en miljømessig sammenheng er reduksjon av svinn nesten alltid viktigst. Dermed bør emballasjeoptimering ta utgangspunkt i emballasjens funksjon og ha fokus på hele verdikjeden, ikke bare emballasjen. Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering

8

9 Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering 2013

10 Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering

11 HANDLEKURV dagligvarer Det er gjennomført rapportering for Handlekurv dagligvarer siden 2001, men for i større grad å relatere handlekurven til forbrukernes handlemønster ble utvalget av varegruppene endret i Derfor er datagrunnlaget for handlekurv dagligvarer kun sammenlignbart for perioden Det er også gjort noen enkeltanalyser av noen utvalgte varegrupper, som har vært inkludert i handlekurv dagligvarer siden Datagrunnlaget og varegruppene Utvalget av produktene som analyseres skal gi et bilde på den samlede populasjon av produktene. Hver varegruppe er representert med tre markedsledende produkter og seks hurtigst voksende produkter. Utvelgelsen av produktene er gjort på bakgrunn av omsetning. Markedsledende produkter representerer de produktene som har høyest omsetning innen sin varegruppe. Hurtigst voksende produkter representerer de produktene som har hatt den største verdiøkning innen sin varegruppe. Det er A C Nilsen Norge (A C Nilsen, 2014) som analyserer omsetningen i varegruppene og finner markedsledende produkter og hurtigst voksende produkter i hver varegruppe. Det er valgt ut 15 varegrupper på grunnlag av både spist mengde pr person og kostnader per husholdning ved innkjøp av dagligvarer. Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering

12 2.2 Emballasjematerialer Det ses av figuren at plast utgjør størsteparten av emballasjemengden, dernest bølgepapp, tre, drikkekartong, aluminium, emballasjekartong, glass og tilslutt stål. Mengden av bølgepapp (D-pak) og tre (pall) har økt sammenlignet med 2011/12. Glass har også økt for 2013, men mengden er fortsatt lavere enn For emballasjekartong, drikkekartong og plast er mengden redusert. Totalt sett betyr dette at økningen består av materialer fra fornybare ressurser, mens mengden av materialer laget av fossile ressurser (plast) reduseres. Varegruppene som inngår i Handlekurv dagligvarer :» Frukt» Juice» Mineralvann med kullsyre» Melk» Ferske brød» Ferskt kjøtt» Pølser» Kjøttpålegg» Grønnskaker» Faste hvitoster» Dypfryst fisk» Øl» Ferdigretter» Sjokolade Kg emballasje per 100 kg produkt ,0 Emballasjekartong Drikkekartong Plast Glass Bølgepapp Aluminium Stål Tre Figur 1 viser emballasjemengde for markedsledende produkter for Kg emballasje pr 1000 kg produkt for markedsledende produkter. Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering

13 2.3 Markedsledende og hurtigst voksende produkter Hurtigst voksende produkter har høyere emballasjebruk enn markedsledende produkter. Dette skyldes at utvalget av hurtigst voksende produkter har lavere enhetsvekt og mer glass enn plast (ost og syltetøy). I tillegg har produkter med lav emballasjemengde (eks melk) lavere omsetningsandel for hurtigst voksende produkter og dermed tilsvarende høyere omsetningsandel av produkter med stor emballasjemengde (eks øl, mineralvann og hvitost). Dette er derfor er med til å dra opp det vektede gjennomsnittet for hurtigst voksende produkter. 2.4 Varegrupper Emballasjemengden for markedsledende produkter er økt fra 71,4 til 72,7 fra 2012 til Det er varegruppene hvitost, sjokolade og grønnsaker som har størst økning i bruk av bølgepapp som emballasjemateriale, dette skyldes at det er mindre enhetspakninger, og derfor er det mer emballasje totalt for 1000 kg produkt (endring fra hel bit ost til revet ost). For grønnsaker er ingen reell økning i bølgepapp, men andelen av omsetningen for denne varegruppen har økt sammenlignet med i fjor. er endret til produkter med lavere enhetsvekt og mer forbrukertilpassede produkter, som gir høyere emballasjebruk. En mindre del av økningen skyldes at omsetningsandelen har økt for en varegruppe, uten at emballasjemengden er økt. Det er især varegruppene hvitost, kjøttpålegg og fersk kjøtt hvor det er en økning i den faktiske emballasjemengden, for øl er det ingen endring i emballasjemengden, men en økning i andelen av omsetningen. For markedsledende produkter er mengden emballasjekartong redusert med 20 % siden i fjor, hovedårsaken her er mindre pappomslag på 6-pak øl, hvor det i år er et produkt med shrink (plastomslag). Drikkekartong er redusert med 8 % siden i fjor, her er hovedårsaken ingen emballasjemessig endring, men at omsetningsandelen for melk er redusert sammenlignet med i Plast er 1 % lavere sammenlignet med i fjor, det er i hovedsak varegruppen kjøttpålegg, som i fjor hadde en eksklusiv F-pak av de tre markedsledere, mens det er i år er mindre emballasje per pakning, noe som også påvirker vekten for D-pak og pall for denne varegruppen. For hurtigst voksende skyldes økningen i total mengde emballasje i hovedsak glass. Årsaken til denne økningen er at de utvalgte produkter i varegruppen syltetøy alle er emballert i glass, mens i fjor var et av disse emballert i plast. Dessuten er et av produktene for hvitost også emballert i glass (fetaost). Økningen i emballasjebruk for markedsledende fra skyldes i hovedsak at utvalget av produkter Figur 3 viser mengde materiale for hver varegruppe for markedsledende produkter. Emballasjemengdene i denne figuren er ikke vektet, men viser total emballasjemengde fordelt på materialer for 1000 kg produkt i hver varegruppe. Det ses at det er varegruppen syltetøy som har den største emballasjevekt pga. av bruk av glassemballasje. Dernest er det varegruppene grønnsaker og frukt, hvor det er bølgepapp som bidrar mest. For å beregne til et vektet gjennomsnitt for de 15 varegruppene er den relative omsetningen lagt til grunn, se tabell 3. Det ses av tabellen at det er hvitost, melk, øl og mineralvann som utgjør største andeler av den økonomiske verdien og dermed også de varegruppen hvor emballasjemengden får størst andel. Selv om varegruppen syltetøy har en stor emballasjevekt per 1000 kg, vil denne varegruppen likevel ikke påvirke gjennomsnittet i stor grad, da emballasjemengden kun vektes med 1%. Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering

14 Fisk Kg emballasje per 1000 kg produkt Fisk bearbeidet (dypfryst) emballasjemengde Hvitost Kg emballasje per 1000 kg produkt Hvitost emballasjemengde Syltetøy og marmelade Kg emballasje per 1000 kg produkt Syltetøy og marmelade emballasjemengde Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering

15 2.5 Tidsserier for utvalgte varegrupper Noen varegrupper har inngått i handlekurv dagligvarer i hele perioden Figuren viser markedsledende produkter for noen utvalgte varegrupper og datagrunnlaget er beregnet per 1000 kg produkt. Det ses at noen av varegruppene har en økning i emballasjemengden, mens andre har en reduksjon. Økningen er størst på hvitost (151 %) og dernest kommer kjøttpålegg (141 %) og fryst fisk (119 %). Det er i stor grad pakningsstørrelse og grad av bearbeidede produkter som er årsak til denne økningen (revet og skivet ost gir større emballasjemengde per 1000 kg produkt). Dette avspeiler også den demografiske utviklingen i samfunnet. Andelen av antall husholdninger med 1 person er fordoblet fra 21% i 1970 til 40% i 2011 (SSB, 2014, se også vedlegg). Varegruppene sjokolade (89 %) og syltetøy (75 %) har redusert emballasjemengden. Det har fra dagligvarebransjen vært er stort fokus på fyllingsgraden i F-pak emballasjen og dette kan være en del av årsaken til reduksjonen for varegruppen sjokolade. For varegruppen syltetøy er det en endring fra glassemballasje til plastemballasje i 2003, som har bidratt til lavere emballasjevekt. 2.6 Klimaregnskap produkter Figur 5 viser klimaregnskap (kg CO 2 ) for markedsledende produkter fra Dette viser klimagassutslipp knyttet til produksjon og avhending av materialer. Andel av materialer som materialgjenvinnes eller energiutnyttes er basert på Grønt Punkt Norges årlige rapportering til myndighetene (Grønt Punkt Norge, 2014). om det har vært en økning i total emballasjemengde på 3% er det likevel ingen økning i klimagassutslipp knyttet til produksjon og håndtering av emballasje. Dette skyldes at økningen i emballasjemengden i hovedsak er bølgepapp, som har relativt lave klimagassutslipp knyttet til produksjon og håndtering av brukt emballasje, sammenlignet med andre materialer. Det ses av figuren at de totale klimagassutslipp for 2013 er på samme nivå som i Resultatene viser at selv Kg CO 2 ekv. per 1000 kg produkt , Klimaregnskap (kg CO2) for markedsledende produkter Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering

16 EMBALLASJEINDIKATOR data på bedriftsnivå Emballasjeindikator dokumenterer emballasjeutviklingen for bedrifter ved å relatere emballasjebruken til bedriftenes omsetning. Emballasjeindikatorprosjektet analyserer emballasjebruken for 25 bedrifter, hvorav noen rapporterer direkte til Østfoldforskning, og noen via emballasjemengde rapportert til Grønt Punkt Norge som grunnlag for betaling av vederlagsavgiften. Emballasjemengden for de 25 bedriftene er i nedenstående tabell relatert til total emballasjemengde i Norge, ved å bruke tall for generert mengde emballasje (nevner) for de ulike materialfraksjonene fra Grønt Punkt Norge, Norsk Resy og Syklus. Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering

17 3.1 Nøkkeltall for emballasjebruk Nøkkeltallet for emballasjeforbruket beregnes som tonn emballasje pr mill. kr omsatt. Omsetningen er konsumprisjustert i forhold til Emballasjeindikatoren som er vist i figur 8 er basert på en totalomsetning i de deltakende bedrifter på 27 milliarder i 2003 og 37 milliarder i Det høyeste emballasjeforbruket pr mill. kr omsatt var i 2005 og er siden da redusert med 8 %. Nøkkeltallet for emballasje totalt har vært stabilt de siste tre årene, men det er store likevel endringer for de enkelte bedriftene og for materialtyper, se figur 8. Nøkkeltallene for bedriftene som rapporterer via Grønt Punkt Norge blir justert et år bakover, da omsetningen ikke er offentlig tilgjengelig før senere på året. Dette er forklaringen på at total emballasjebruk per million kr omsatt for 2012 er endret sammenlignet med fjorårets rapport. Figur 8 viser materialforbruket pr mill. kr omsatt fordelt på materialtyper. Nøkkeltallet for bølgepapp har økt fra 2012 til 2013, etter en lang periode med reduksjon. Tilsvarende for emballasjekartong er det en økning fra 2009, og nøkkeltallet er nå nesten på samme nivå som i De øvrige materialtypene er redusert. Plast viser en fallende tendens for , men har tidligere økt ganske jevnt. Årsaken til reduksjonen for plast skyldes en relativ stor reduksjon hos flere bedrifter men det er ikke kjent om endringen skyldes en reel reduksjon eller om det er endringer i lagerbeholdning ved årsskifte eller feil i rapporteringsgrunnlaget som utgjør denne forskjellen. Glass fortsetter en jevn nedgang for hele perioden. Metall er den materialtype som er redusert mest i perioden. Dette er for metallemballasje som især brukes i maling, lakk, lim, sparkel og trykkfarger, metallfraksjon tomt og tørt. Data fra GPN viser at annen metallemballasje er uendret i siste årene. Tabell 4 viser nøkkeltallet for total emballasjemengde og den relative utvikling fra Det ses at nøkkeltallet reduseres og variasjonen er på et lavere nivå enn i ,7 0,6 0,5 Drikkekartong Plast Bølgepapp Tonn CO 2 per mill. kr omsatt 0,4 0,3 0,2 Glass Emballasjekartong 0,1 Metall 0, Figur 8 Utviklingen i bedrifters emballasjebruk i tonn emballasje pr mill. kr omsatt (konsumprisjustert) Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering

18 OPTIMERINGS- PRISEN 2013 Næringslivets Emballasjeoptimeringskomite og Den norske emballasjeforening deler hvert år ut optimeringsprisen til en bedrift som har utmerket seg ved systematisk arbeid med optimering av sin emballasjebruk. I 2013 ble det kåret 2 vinnere; Coca Cola Enterprises og Glomma Papp fikk begge sine priser utdelt i forbindelse med Emballasjedagene for godt optimeringsarbeid. Optimeringseksempler / løpende rapportering Arbeidet med innhenting av eksempler har vært en suksess! I 2012 var det 17 bedrifter som rapporterte 30 optimeringscase. For 2013 er det 26 bedrifter som har sendt inn over 40 optimeringseksempler. NOK har ved å videreføre sitt forenklede rapporteringsskjema fra fjoråret fått kontakt med flere bedrifter enn tidligere år. Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering

19 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 019

20 OPTIMERINGS- EKSEMPLER 2013 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 020

21 MONDELEZ MEU PACKAGING CHOCOLATE - NORDICS Mondeléz International (tidligere Kraft Foods, Freia) jobber kontinuerlig med emballasjeutvikling, og fokuserer r på å finne nye byggemetoder og konsepter for å videreutvikle samt optimere eksisterende emballasje. EU-direktivets målsetting å redusere den samlede miljøbelastningen i emballasjekjeden, herunder mengden emballasjeavfall, følges i forbindelse med innføringen av nye løsninger og i arbeidet med optimering av emballasje hos Mondelēz International. Grunnleggende krav i optimeringsprosessen:» produktsikkerhet (PIF)» lagring- og holdbarhetskrav på 8 til 10 måneder» sikre produktenes og emballasjens holdbarhet gjennom hele transportkjeden (dobbel lasting) og ved butikkhåndtering. Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering

22 NY FORPAKNINGSTEKNOLOGI Eksempler på forbedret produktsikkerhet (aroma, holdbarhet m.m.) Sjokoladeplater: Før: Kuvert innpakning i laminert papir og aluminium; Nå: Flow-pack Resultat: Materialreduksjon på ca 50 tonn pr år og ny forpakning Kvikk Lunsj: Før: Aluminiumsfolie + papir Nå: Flow-pack (OPP/OPP) Resultat: Materialreduksjon på ca 20 tonn pr år og ny forpakning Noblesse/Freia hjerter: Før: plast, papp, pute, trau Nå: kartong, brett, membran (forseglet trau) Resultat: Materialreduksjon på ca 5 tonn pr år (totalt reduksjon MEU 45 tonn) og forenklet pakkeprosess. Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering

23 FORPAKNINGSOPTIMERINGER Butikkforpakning - sjokoladeplater 100gr, 200gr, 250 gr: Før: 180/90/125 gsm Nå: 145/90/125 gsm Resultat: Ca 10% vektreduksjon Innpakning Twist lakris: Før: Hicor HDPE 30 my Nå: PET film 22 my Resultat: Ca 25% vektreduksjon Innpakning - Kvikk lunsj (singel i multipack): Før: 50 my Nå: 40 my Resultat: Ca 20% vektreduksjon Butikkforpakning (trau + lokk) - sjokoladekuler Før: 200/140/175 gsm Nå: 185/140/125 gsm Resultat: Ca 20% vektreduksjon Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering

24 Ved å redusere tykkelsen på emballasjen til Floralux-serien med kun 10 my, oppnådde Nittedal Torvindustri en årlig besparelse på 11 tonn emballasje. Nittedal TorvVed å redusere tykkelsen på emballasjen til Floralux-serien med kun 10 my, oppnådde Nittedal Torvindustri en årlig besparelse på 11 tonn emballasje. Plantejord Emballasje nå med tilsatt sukker! Hvert år tar det over 100 tonn plast for toalettpapir og kjøkkenhåndklær fra Serla å nå norske forbrukere trygt. Metsä Tissue arbeider kontinuerlig med å redusere sin miljøpåvirkning. I 2012 lanserte de derfor en ny type emballasje laget av fornybare råvarer (sukkerrør), som gjør at innpakningen av toalettpapir og kjøkken håndklær er CO2 nøytral og 100% resirkulerbart. Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering

25 Mills majones og remulade i firkantede bøtter (2013) Mills har relansert majones og remulade til storhusholdningsmarkedet i ny emballasje. Tidligere runde bøtter på 5kg og 10kg er endret til henholdsvis 5kg og 9,5kg firkantede bøtter. Som følge av dette er transporteffektiviteten økt med 100 prosent for 5kg bøttene og 26 prosent for 9,5kg bøttene, noe som teoretisk tilsvarer 1413 færre paller på norske veier hvert år. Soft flora og Vita hjertego margarin i relanserte beger (2014) Soft Flora og Vita hjertego margarin er relansert i nye beger. Transporteffektiviteten til de tidligere begrene er videreført, og i tillegg er det årlige materialforbruket av plast redusert med 15 tonn.forenklet pakkeprosess. Gjenvinning gir besparelser Hallmaker Plast har implementert en optimering ved å produsere tynnere folie av råvarer med høyere kvalitet, samt blande inn gjennvunnet råvare i de produktene der dette kan gjøres. I tillegg gjenvinnes alt av sitt eget fabrikkspill, dette utgjør ca. 120 tonn pr år eller ca. 12% av produksjonen. onen. Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering

26 Varenavn Ant dpak på pall før endring Ant dp på pall etter endring Salg antall dp/år Ant pall over asko før endring Ant pall over asko etter endring Årlig besparelse i antall paller over asko Ostepop first price Bleier junior first price Jasmineris thai eldorado Bleier maxi first price Bleier maxi+ first price Universalspray unik Kjøkkenklut mikrofiber Mikrofiberklut bad Kattemat kylling first price Kattemat oksekjøtt first price Bomullpinner 300stk Pasta lumaconi ju Telys hvite store 6stk 10t unik Kjøkkenspray 500ml unik Baderomsklut mikrofiber Blyant unik Telys 6 timer 30stk unik Totalt: 1793 Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering

27 Forbedringer i palleutnyttelse Med innføring av de nye bordpakningene som erstattet de tradisjonelle forpakningene, har Grilstad klart en forbedring i palleutnyttelse på henholdvis Trønderfår med 25%, Jubelsalami 37% og Supersalami 23%. Mer på pall, betyr gevinst i spart transport og logistikk! Tynnere pallefilm/plastfilm REMA Distribusjon Norge AS ved distribunalene Langhus, Narvik og Vinterbro har i 2013 erstattet tidligere 17my pallefilm med 8 my, og økt lengden på rullen med 600 mtr. Bruken av tynnere film innebærer en besparelse på 39 tonn og en beregnet miljøgevinst Co2 på 71 tonn. Ved at hver rull er på 900 meter kontra 300 meter, synker forbruket av papphylser med 5 tonn. Det benyttes heller ikke emballasje til leveransen av rullene da det blir levert i bulk, noe som gir en ytterligere redusert mengde papp på 2100 kg. Det var beregnet et svinn på 5 7 % plast ved at rullene ikke ble tømt. Dette løste Rema på en kreativ og morsom måte - innerst på selve hylsen har de fått påklistret en «loddseddel», på denne skriver lagermedarbeider sitt navn og er med i månedlige trekninger av gavekort. For å komme til denne «loddseddelen» må all film være brukt. På denne måten tømmes papphylsen fullstendig og fremstår som ren papp, uten forurensning av restplast. Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering

28 Velbekomme Orkla Food AS, Toro Elverum produserer stk. beger i matserien Velbekomme pr. år. Det går 6 stk. beger pr. eske. Formål: Velbekomme 400 g. Peterson Packaging produserer ( beger : 6 beger pr. eske) = stk. bølgepappesker pr. år til Orkla Food AS av dette produktet. Artikkelen var fra tidligere laget i B-flute. Det ble gjort tester og esken ble forandret til E-flute (tynnere papp). Esken får en bedre rivbarhet og gir dermed et finere resultat ut i butikk. Antall F-pak og pakkemønsteret i esken er likt. Velbekomme 400 g hel Velbekomme 400 g halv Gammel art. brukte 0,242 m2 bølgepapp pr. ekse x stk. esker = Ny art. bruker 0,246 m2 bølgepapp pr. eske x stk. esker = Ingen besparelse i m2 bølgepapp, men en liten økning Kvaliteten på gammel art. hadde en vekt pr. stk. på = Kvaliteten på ny art. har en vekt pr. stk på = Besparelse på vekt pr eske Gammel art. hadde 600 stk. pr. pall ( : 600) = Ny art. har 1040 stk. pr. pall ( : 600) = Besparelse i antall paller fra Peterson Packaging til Orkla Foods AS Gammel art paller : 64 paller pr. bil = Ny art. 962 paller : 64 paller pr. bil = Besparelse i antall biler fra Peterson Packaging til Orkla Foods AS m2 totalt pr. år m2 totalt pr. år 4000 m2 pr. år 0,135 kg 0,126 kg 0,09 kg 1667 paller pr. år 962 paller pr. år 705 paller pr. år 26 trailere pr. år 15 trailere pr. år 11 trailere pr. år 705 stk. paller mindre å håndtere i intern logistikk, redusert lager, mating av pakkemaskin osv. Alternativt kan de opprettholde lager og produsere større serier til lavere pris. Ingen endring i pallutnyttelse fra Orkla Foods og ut til Grossist. Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering

29 Bama BAMA produserer 3,5 millioner beger pr. år. Det går 4 stk. beger pr. eske. Formål 3 KAMMER BEGER. Peterson Packaging produserer (3,5 mill beger : 4 beger pr. eske) = stk. bølgepappesker pr. år. til BAMA. BAMA har tidligere benyttet en eske (sjaktel) med mye luft. Peterson Packaging og BAMA har tilpasset produktet til en maskinoppsatt emballasje. Gammel artikkel Ny artikkel Gammel art. brukte 0,584 m2 bølgepapp pr. eske x stk. esker = Ny art. bruker 0,303 m2 bølgepapp pr. eske x stk. esker = Besparelse i m2 bølgepapp totalt m2 totalt pr. år m2 totalt pr. år m2 totalt pr. år Kvaliteten som er benyttet har en vekt på 340 gram m2 x 340g = : 1000 = kg : ,6 tonn besparelse av papir pr. år Gammel artikkel: esker : 56 esker pr. pall = Ny artikkel: esker : 70 esker pr. pall = Besparelse i antall paller fra BAMA ut til grossist Gammel artikkel paller : 64 paller pr. bil = Ny artikkel paller : 64 paller pr. bil = Besparelse i antall trailere fra BAMA ut til grossist Transport fra Peterson Packaging til kunde (samme kvalitet): Gammel artikkel hadde 700 stk. på pall fra Peterson til BAMA : 700 = Ny artikkel har 780 stk. på pall fra Peterson til BAMA : 780 = Besparelse i antall paller fra Peterson til BAMA paller pr. år paller pr. år stk. pr. år 244 trailere pr. år 195 trailere pr. år 49 stk pr. år 1250 paller pr. år paller pr. år 128 paller pr. år Besparelse i antall paller fra Peterson til BAMA = 2 stk. ( 128 paller: 64 paller pr. bil) I tillegg kommer det en besparelse pœ ca. 3 trailerlass med papir fra papirleverandør til Peterson Packaging. Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering

30 Endring av pallehøyde For å forbedre utgående transport har Peterson Packaging AS valgt å endre standard pallehøyde fra 1200 mm til 1300 mm. Vi har hittil gått igjennom 1000 eksisterende artikler hvor pallehøyden har variert mellom mm, disse er nå endret til 1300 mm. I tillegg har vi i samarbeid med våre kunder fått de til å endre på sine pallereoler, slik at de har mulighet til å lagre 1300 mm pallehøyde. En effekt for disse kundene er at de får plass til mer emballasje på sitt lager. Som følge av øket pallehøyde utnytter vi lasteenhetene over 3% mer enn tidligere. I 2013 sendte vi ut 4875 trailerlass til våre kunder, og det vil være 146 færre trailerlass i året Gammel pallehøyde 1200 mm Ny pallehøyde 1300 mm Antall trailerlass i 2013 med 1200 pallehøyde = Antatt antall trailerlass i 2014 med 1300 pallehøyde = Total besparelse i antall trailerlass stk stk. 146 stk. Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering

31 Tulipangården - Tulipanesker Tulipangården produserer og importerer ca tulipanbuketter hvert år. Det går 20 stk. buketter pr. eske. Peterson Packaging AS produserer ( :20 bukett tulipaner) = stk. bølgepappesker pr. år. Vi har gjort om målene på esken slik at pappformat og logistikk går bedre ut både fra oss og kunden. Antall buketter og pakkemønsteret i esken er likt. Gammel artikkel brukte 1027 m2 bølgepapp pr. eske x stk. esker Ny artikkel bruker 0,95 m2 bølgepapp pr. eske x stk. esker Besparelse i m2 bølgepapp = m2 totalt pr. år = m2 totalt pr. år = m2 totalt pr. år Samme kvalitetet er benyttet på ny og gammel art. Gammel artikkel hadde en vekt pr. stk. på Ny artikkel har en vekt pr. stk på Besparelse på vekt pr. eske = 0,446 kg = 0,391 kg = 0,055 kg Tulipaneske Gammel og ny art. har samme antall pr. pall (392 stk.), men gammel art. hadde overheng fra Peterson Packaging AS og ut til kunden på 1250x820. NŒ er den redusert til 1200x800. Vi får en besparelse på volum som blir lastet på bilene. Ved full bil ville vi hatt 66 paller av den nye art., der vi av den gamle art. bare hadde fått 54 paller. Besparelse i transport (%) fra Peterson Packaging AS og ut til kunde = 22,2% (samlastes med andre kunder) Utnyttet areal på den gamle art. fra kunde ut til grossist = 62,4% Utnyttet areal på den nye art. fra kunde ut til grossist = 74,0% Økt arealutnyttelse på pall fra kunde og ut til grossist = 11,6% På den gamle art. hadde kunden 12 stk, esker pr. pall ut til grossist, mot de 16 de får i dag. Ny art. hadde stk esker : 12 esker pr. pall Gammel art. har stk. : 8 esker pr. pall Besparelse i antall paller = 1417 paller fra kunde og uttil grossist = 1063 paller fra kunde og ut til grossist = 354 paller fra kunde og ut til grossist Besparelse i antall trailer fra Tulipangården ut til grossist = 5,53 stk. (354 paller: 64 paller pr. bil) Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering

32 Kemetyl Besparelser» Fra til tonn papir = tonn/år (minus ca.12 trailerlass/år)» Fra 2857 pall/år til 1454 pall/år flat emb = pall/år transportert emballasje» Fra 160 til 192 poser pr/pall = paller/år i transport av ferdig varer» Fjernet 2035 km rivtape» Øket pakkekapasitet fra ca til Oppsummering av emballasjens optimering» Kapasitetsøkning nær dobling til ca / år» Fra HB 33 bc til HB 23 b redusert materiale» Fjernet rivtape» Økt palleutnyttelse» Bedre eksponering kan nå åpnes på pall i alle lag, på tre utvendige sider» Halvpalløsning» Mindre internhåndtering Glomma» Mindre frakt Glomma» Mindre lager Kemetyl» Mindre frakt Kemetyl» Mindre håndtering Kemetyl Laguna» Flere produkter pr.pall - Fra 360 til 480 F-pack pr.pall» Fra 15 til 20 D-pack pr.lag, 4 i høyden» Fra 60 til 80 esker pr.pall (ca.33% økning)» Reduksjon fra 667 paller til 500 paller pr.år» Standardisert for 2 ulike produkter» Helt optimert i henhold til STAND009 vedr. Topplast» Labtester er utført for optimalt kvalitetsvalg Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering

33 Q- meieriene Produktet var tidligere en versting ifht håndtering på automatlager og i butikk, da den kun ble transportert i brett, uten noe emballasje rundt. OPTIMERING/ARBEID SOM ER GJORT:» Glomma Papp har, i samarbeid med Q og Nor-Reg utarbeidet et maskinoppsatt omslag for optimalisering av håndtering og transport» Omslag er standardisert i forhold til lager/automatlager» Produseres i F-flute (1,2 mm) minimalt m volum (produksjon/lager/transport)» Leveres plano til kunde som gir besparelse på antall paller» Emballasjen gir god lufting og styrke» Oppfyller nedkjølingskrav fra Q» Vedr. håndtering:» Er stablebar» Er nå god å pakke/transportere» Er enkel å demontere i butikk kun 1 rivefunksjon BESPARELSER» At produktet nå har en emballasjeløsning som er brukervennlig og optimert ifht håndtering og transport, sørger for bedre flyt, mindre svinn og mindre håndtering på automatlagrene.» Gir Q mulighet for palleoptimalisering, dvs. flere d-pack pr.pall.» En reduksjon ved nytt pallemønster vil gi en besparelse på ca.1300 paller pr/år Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering

34 Fabrikk Materialreduksjon Forbedret palleløsning Ant. kg redusert emballasje Ant. sparte palleplasser Gimsøy kloster, Skien Ja Ja 3080 kg bølgepapp Ca. 70 Råbekken, Fredrikstad Nei Ja Sunda, Oslo Nei Ja - Ca Gimsøy Kloster, Skien Ja Nei 2340 kg PET - Brummunddal Ja Nei kg Rygge Nei Ja - 49 Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering

35 Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering

36 Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering

37 Emballasjeforsk Formålet med Emballasjeforsk er å koordinere og bidra til at det kommer i gang emballasjerelaterte forskingsprosjekter i Norge, delfinansiert fra Forskningsrådet eller fra EU. På den måten bidrar vi til emballasjekunnskap og -kompetanse i hele emballasjens verdikjede er på et høyt nivå, også i internasjonal sammenheng. Nettverket i Emballasjeforsk er svært aktivt og det er opprettet dialog med flere mulige finansieringskilder. Det er gjennomført workshop i Trondheim i samarbeid med Regionale Forskningsfond Midt-Norge, Papir og fiberinstituttet og Nofima. Det er avholdt møter med Innovasjon Norge, Nasjonal Teknologi Plattform, Regionale Forskningsfond, Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og Fiskeri- og havbruks-næringens Forskningsfond. Av pågående prosjekter med direkte relevans til optimeringsarbeidet nevnes; Easyslip Superfresh GrøntPakk Plommer Redusert matavfall Foodpack Nordic School of packaging Breadpack Utvikle emballasje med overflater som gir gode slipp-egenskaper Videreutvikling av CO2-emitter til sjømatemballering Mer grønnsaker med mindre emballasje Kvalitetstap og svinn under omsetning av plommer Food waste prevention Innovativ og bærekraftig emballering for optimal matkvalitet Høyskoleutdanning innen emballering Nye fiberbaserte emballasjeløsninger for ferske bakervarer Superfresh Superfresh er en forpakning der laksen legges på en CO₂-emitter bestående blant annet av bakepulver og sitronsyre og pakkes på en slik måte at luften i forpakningen fjernes før forseglingen. Denne e pakkemetoden kalles MAP som står for Modifisert Atmosfære Pakking. Superfreshmetoden gjør at laksen kan holde seg fersk i inntil 20 dager ved 1 plussgrad eller dager ved 4 plussgrader. Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering

38 ForMat-prosjektet ForMat er et prosjekt der dagligvarebransje, næringsmiddelindustri, organisasjoner og myndigheter samarbeider om å kartlegge og begrense matsvinnet i Norge. Prosjektet er finansiert av næringslivet, Innovasjon Norge, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet med flere. Hovedmålet med ForMat-prosjektet er å bidra til å redusere matsvinnet i matindustrien, i dagligvarehandelen og hos forbruker med 25 prosent innen utløpet av For å få til det er det nødvendig både med mer kunnskap og konkrete tiltak. ForMat-prosjektet består av 3 delprosjekter: 1. Kartlegging og analysering: Hvor stort er matsvinnet i Norge? Kartlegging gjennomføres i Kommunikasjon av resultater og ideer: Nettverk med forebyggingsstrategier og tiltak 3. Nettverk med forebyggingsstrategier og tiltak ForMat omfatter matsvinn fra næringsmiddelprodusenter, dagligvarehandel og forbrukere. Matsvinn fra primærnæring og storhusholdning omfattes ikke av prosjektet. Vi kastet tonn mat i Norge i 2011:» tonn matsvinn hos næringsmiddelprodusentene» 2000 tonn matsvinn i grossistledd» tonn matsvinn i butikkleddet» tonn matsvinn hos forbrukerne Dette representerer en verdi på milliarder kroner. En reduksjon i matsvinnet vil bety at samfunnet spares for opp til 6 milliarder kroner. Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering

39 Standariseringsarbeidet Næringslivets emballasjeoptimeringskomites (NOK) arbeid innenfor standardisering koordineres via Standard Norge. Den Norske Emballasjeforening og NOKs arbeid innenfor standarder og standardisering er i sin helhet kanalisert gjennom Standard Norge (SN), som offisielt norsk medlem av den europeiske standardiseringsorganisasjonen; CEN har vært et aktivt år innenfor begge de internasjonale standardiseringssystemene, CEN og ISO, vedrørende miljøstandarder for emballasje. Et interessant arbeid ble startet i ISO org. allerede i 2012, med å utvikle et sett standarder innefor ISO serien, Packaging and the environment. Et utkast ble presentert ved årsskiftet , og dette e ble både taktisk og teknisk grundig behandlet i CEN/TC 261/SC4 på årsmøtet februar 2013, hvor vi var representert. Et enstemmig årsmøte anbefalte at det nå måtte gjennomføres et grundig arbeide med å sammenholde de foreslåtte ISO-standardene, med de eksisternde CEN-standardene for emballasje, EN Dette e ble et meget omfattende arbeid og har satt sitt preg på all aktivitet innenfor CEN-systemet i inneværende år. Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering

40 DEN NORSKE EMBALLASJEFORENINGEN Den norske emballasjeforening (DNE) er en interesseforening for emballasjeprodusenter/ -leverandører, emballasjebrukere, varehandelen og andre aktører i emballasjens verdikjede. Foreningen har i overkant av 200 medlemsbedrifter. DNEs faglige arbeidsområder, ved siden av å besitte emballasjefaglig kunnskap i videste forstand, er: Kompetansebygging gjennom drift av Emballasjeskolen, arrangering av emballasjefaglige kurs og fagdager, sekretariat for Emballasjeforsk, Norsk Flexoforum og NOK og deltar i styringsgruppen i ForMat-prosjektet, koordinering av oppgaver på messer og utstillinger, være bidragsyter inn mot Standard Norge, kontakt med myndigheter, offentlige organer og internasjonale organisasjoner og sist, men ikke minst ha løpende emballasjefaglig kontakt med medlemmene. Med hele verdikjeden representert i nettverket har emballasjeoptimering vært en sentral arbeidsoppgave for DNE siden de fremforhandlede avtalene ble undertegnet første gang i Gjennom sekretariatsarbeidet i Næringslivets Emballasjeoptimeringskomité (NOK) arbeider foreningen for å redusere den samlede miljøbelastningen i hele emballeringskjeden. Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering

41 Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering

42 GRØNT PUNKT NORGE stabilt gode gjenvinningstall At nordmenn er blant de beste i verden på kildesortering gjenspeiler seg i tallene for Til tross for en liten utflating i mengder plastemballasje utsortert til materialgjenvinning, blir fortsatt så godt som all emballasje gjenvunnet. Med hele verdikjeden representert i nettverket har emballasjeoptimering vært en sentral Når en for første gang ser en utflating i mengder plastemballasje fra norske kommuner som ble utsortert til materialgjenvinning, er det flere og sammensatte årsaker, men blant annet økt fokus på kvalitet gjør at kun plastemballasje med god kvalitet sendes videre til sortering og mengder forurensning reduseres. Materialfraksjon Tonn totalt Materialgjenvunnet Energiutnyttet Totalt Bølgepapp ,0 % 7 % 99,0 % Emballasjekartong ,3 % 55,7 % 96,0 % Drikkekartong ,6 % 39,5 % 91,1 % Plastemballasje ,4 % 53,5 % 91,9 % For fraksjonene glass- og metallemballasje foreligger ikke tallmateriale pr.d.d. Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering

43 Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering

44 SEMINARER/ KOMMUNIKASJON For å lykkes med optimeringsarbeidet og for å få fram et felles budskap er det nødvendig å komme i kontakt med alle aktører rundt om i landet. Dette for å utveksle og bygge kompetanse. Det er blitt gjennomført fire regionale optimeringsseminarer, hvor Grønt Punkt og DNE har stått for opplegget. I tillegg har representanter fra lokale bedrifter vært engasjerte for å holde innlegg. Seminarene har vært gjennomført i Sarpsborg, Tromsø, Hamar, Tønsberg. I overkant av 100 personer har deltatt og vi har gjennom disse arrangementene blant annet nådd fram til bedrifter og personer vi ellers har liten kotakt med. NOK har egen hjemmeside og alt som skjer av arrangementer legges ut her. I tillegg ligger mye fagstoff lett tilgjengelig. Hjemmesidene til GPN og DNE har også mye stoff om emballasjeoptimering. Det arbeides for at alle som er representert i NOK komiteen bruker sine hjemmesider for å informere og orientere om emballasjeoptimering. Næringslivets s arbeid med emballasjeoptimering ing ing.no 044

45 LOOP er et kompetansesenter og en samarbeidsarena for kommunikasjon om ressurser og miljø. Stiftelsen Retursamarbeidet LOOP ble opprettet av returselskapene i Vi samarbeider tett med aktører i retur- og gjenvinningsbransjen, kommunale og interkommunale avfallsselskaper, næringslivet, organisasjoner og utdanningsinstitusjoner. LOOP har fire sentrale mål for sin virksomhet: LOOP skal bidra til å øke kunnskap og forbedre holdninger og adferd knyttet til kildesortering og gjenvinning. LOOP skal være en troverdig leverandør av effektive verktøy og faktabasert informasjon om kildesortering og gjenvinning. LOOP Miljøskole skal være en positiv, etterrettelig og foretrukket leverandør av undervisningsmateriell om kildesortering og gjenvinning. Sortere skal være en felles nasjonal kommunikasjonsplattform for kildesortering og gjenvinning. Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering

46 Deisgn, layout og trykkproduksjon: Erik Tanche Nilssen AS, Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering las eo merin ing

47 5.2 Emballasjekartongkjeden (likelydende for alle materialslag) skal samarbeide med de øvrige emballasjekjeder om emballasjeoptimering. Målsettingen er å redusere den samlede miljøbelastningen i emballasjekjeden, herunder mengden emballasjeavfall. Aktørene i emballasjekartongkjeden skal motiveres til å innføre egenkontroll som sikrer at emballasjen er optimert, med basis i relevante standarder. Det skal utarbeides årlig rapport over emballasjekjedenes innsats og resultater av emballasjeoptimering og gis en oversikt over videre planer for emballasjeoptimering. Rapporten skal fokusere på tiltak, kompetanse/ opplæring og informasjon samt utviklingen i mengde emballasje som oppstår i tonn og prosentvis endring fra foregående år. Emballasje-kartongkjeden skal i samarbeid med de øvrige emballasjekjeder utvikle metoder for registrering av emballasjeutviklingen og der sammenhenger innen denne utviklingen kan kartlegges. Videre skal man spre informasjon om arbeidet til alle ledd i emballasjekjedene, slik at den enkelte aktør kan benytte opplysningene i sitt arbeid med emballasjeoptimering. Emballasje skal være i samsvar med minimumskravene i Europaparlaments- og rådsdirektiv 94/62/EF art 9. Skann koden med din mobil, og les mer: CEN STANDARDENE dmfile/cen_standardene_ny_utgave.pdf Næringslivets arbeid med emballasjeoptimering mering.no 047

48 Næringslivets emballasjeoptimeringskomité -

Forfatter(e): Hanne Møller og Vibeke Schakenda Rapportnr.: OR.14.12 ISBN: 978-82-7520-671-6 ISBN: 82-7520-671-5

Forfatter(e): Hanne Møller og Vibeke Schakenda Rapportnr.: OR.14.12 ISBN: 978-82-7520-671-6 ISBN: 82-7520-671-5 Forfatter(e): Hanne Møller og Vibeke Schakenda Rapportnr.: OR.14.12 ISBN: 978-82-7520-671-6 ISBN: 82-7520-671-5 Emballasjeutviklingen i Norge 2011 Rapportnr.: OR.14.12 ISBN nr.: 978-82-7520-671-6 Rapporttype:

Detaljer

Næringslivets rapport om emballasjeoptimering* 2011

Næringslivets rapport om emballasjeoptimering* 2011 Eu-direktiv 94/62 Emballeringskjeden CEN Standard Helhetstenkning Forskning Verdikjede Optimering Næringslivets rapport om emballasjeoptimering* 2011 * Kontinuerlige forbedringer av emballasjen i hele

Detaljer

NÆRINGSLIVETS ARBEID MED EMBALLASJEOPTIMERING 2014 NÆRINGSLIVETS EMBALLASJEOPTIMERINGSKOMITE

NÆRINGSLIVETS ARBEID MED EMBALLASJEOPTIMERING 2014 NÆRINGSLIVETS EMBALLASJEOPTIMERINGSKOMITE NÆRINGSLIVETS ARBEID MED EMBALLASJEOPTIMERING 2014 NÆRINGSLIVETS EMBALLASJEOPTIMERINGSKOMITE NÆRINGSLIVETS ARBEID MED EMBALLASJEOPTIMERING 2014 NOK-KOMITEEN Knut Maroni, leder NHO Mat og Drikke, Landsforeningen

Detaljer

Næringslivets rapport om emballasjeoptimering

Næringslivets rapport om emballasjeoptimering Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering 2012

Detaljer

Emballasjeutviklingen i Norge 2012 Handlekurv og indikator

Emballasjeutviklingen i Norge 2012 Handlekurv og indikator Forfatter(e): Hanne Møller (Østfoldforskning) og Mona Nilsen (Miljøkom) Rapportnr.: OR.24.13 ISBN: 978-82-7520-704-1 ISBN: 82-7520-704-5 Emballasjeutviklingen i Norge 2012 Rapportnr.: OR.24.13 ISBN nr.:

Detaljer

Miljødirektoratets kommentar til rapporteringen i hht. emballasjeavtalene for 2012

Miljødirektoratets kommentar til rapporteringen i hht. emballasjeavtalene for 2012 Likelydende brev Oslo, 09.07.2013 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1169 Saksbehandler: Torkil Bårdsgjerde Miljødirektoratets kommentar til rapporteringen i hht. emballasjeavtalene

Detaljer

Ved å fjerne 10% luft kan vi redusere 16.000 tonn CO2-ekvialenter eller 70 000 paller/ 10 000 færre vogntog!

Ved å fjerne 10% luft kan vi redusere 16.000 tonn CO2-ekvialenter eller 70 000 paller/ 10 000 færre vogntog! INIMERING OPTIMERING Hvorfor er effektiv emballasje viktig? Å redusere transporten av luft er bransjens største mulighet til å ta miljøet på alvor, det vil si å iverksette tiltak som virkelig monner Torbjørn

Detaljer

Hva skjer`a? MDG gjør knallvalg

Hva skjer`a? MDG gjør knallvalg Hva skjer`a? MDG gjør knallvalg «Avgift på bæreposer gir 1 milliard til staten» Ifølge tall fra Miljødirektoratet ble det i 2012 brukt rundt 900 millioner bæreposer av plast i Norge. sirkulærøkonomi Nye

Detaljer

Emballasjeutviklingen i Norge 2014 Handlekurv og Indikator

Emballasjeutviklingen i Norge 2014 Handlekurv og Indikator Forfattere: Rapportnr.: OR.06.15 Aina Elstad Stensgård, Fredrik Moltu Johnsen, Hanne Møller og Ole Jørgen Hanssen ISBN: 978-82-7520-733-1 ISBN: 82-7520-733-9 Emballasjeutviklingen i Norge 2014 Rapportnr.:

Detaljer

Næringslivets rapport om. emballasje optimering

Næringslivets rapport om. emballasje optimering Næringslivets rapport om emballasje optimering 2010 Innhold Innledning fra NOK; Emballasjeoptimering med vind i seilene...s. 3 Utvikling i emballasjeforbruket i Norge 2001-2010...s. 5 Emballasjedugnaden

Detaljer

ARBEIDSPROGRAM 2015. Arbeidsprogram EMBALLASJEFORENINGEN 2015

ARBEIDSPROGRAM 2015. Arbeidsprogram EMBALLASJEFORENINGEN 2015 ARBEIDSPROGRAM 2015 Arbeidsprogram EMBALLASJEFORENINGEN 2015 1 EMBALLASJEFORENINGEN 2 ARBEIDS- PROGRAM 2015 3 Styret har i løpet av 2014 jobbet med foreningens langsiktige strategi. Dette arbeidet startet

Detaljer

Fremtidens matavfall!

Fremtidens matavfall! Fremtidens matavfall! Avfallskonferansen Lillehammer 2010 Frode Syversen Mepex Consult AS www.mepex.no 1 MENY DAGENS 3 RETTER Forrett: Hvor mye matavfall Typer matavfall Hvor mye er nyttbart Hovedrett:

Detaljer

Forbrukerorientert emballasje Emballasje og produkt

Forbrukerorientert emballasje Emballasje og produkt Forfatter(e): Hanne Møller og Vibeke Schakenda Rapportnr.: OR.26.12 ISBN: 978-82-7520-677-8 ISBN: 82-7520-677-4 Forbrukerorientert emballasje Rapport nr.: OR.26.12 ISBN nr.: 978-82-7520-677-8 Rapporttype:

Detaljer

Stortingsmelding om avfall. Innspill vedrørende produsentansvarsordningene for emballasje.

Stortingsmelding om avfall. Innspill vedrørende produsentansvarsordningene for emballasje. Miljøverndepartementet (MD) Attn.: Aasen Therese P.b. 8013 Dep 0030 OSLO Skøyen, 12/10/2011 Stortingsmelding om avfall. Innspill vedrørende produsentansvarsordningene for emballasje. Grønt Punkt Norge

Detaljer

Arbeidet med miljø og klima i NorgesGruppen

Arbeidet med miljø og klima i NorgesGruppen Arbeidet med miljø og klima i NorgesGruppen Hva betyr dette for kjøtt- og fjørfebransjen? Odd Ture Wang www.norgesgruppen.no 1.Sept 2009 NorgesGruppen - Sentrale konsepter Segment/ konsept Stort supermark

Detaljer

Næringslivets emballasjeoptimeringskomité

Næringslivets emballasjeoptimeringskomité Næringslivets emballasjeoptimeringskomité / NOK Høsten 95 - Næringslivets organisasjoner inngikk emballasjeavtaler med MD der næringslivet tok ansvaret for : Innsamling og gjenvinning av emballasjeavfall

Detaljer

visste du AT som produseres i verden i dag blir kastet

visste du AT som produseres i verden i dag blir kastet visste du AT 1/3 av all mat som produseres i verden i dag blir kastet verdens miljøverndag Verdens Miljøverndag blir årlig markert den 5. juni verden rundt. Dagen ble etablert etter FNs miljøvernkonferanse

Detaljer

emballasjeoptimering* 2009

emballasjeoptimering* 2009 Næringslivets rapport om emballasjeoptimering* 2009 * Kontinuerlige forbedringer av emballasjen i hele verdikjeden som opprettholder tilstrekkelig beskyttelse av den emballerte varen med lavest mulig ressursbruk

Detaljer

STAND009 STANDARD FOR OPTIMALE PAKNINGER I DAGLIGVAREBRANSJEN. Versjon 3.0. 12. mars 2015

STAND009 STANDARD FOR OPTIMALE PAKNINGER I DAGLIGVAREBRANSJEN. Versjon 3.0. 12. mars 2015 STANDARD FOR OPTIMALE PAKNINGER I DAGLIGVAREBRANSJEN Versjon 3.0 12. mars 2015 GJENNOM Å ETTERLEVE PÅ ALLE PAKNINGSNIVÅER BLIR VAREFLYT MER EFFEKTIV OPTIMALISERES MILJØPÅVIRKNING FREMMES SALGET REDUSERES

Detaljer

Rapport fra prosjekter for Næringslivets emballasjeoptimeringskomité (NOK)

Rapport fra prosjekter for Næringslivets emballasjeoptimeringskomité (NOK) Rapport fra prosjekter for Næringslivets emballasjeoptimeringskomité (NOK) Utvikling i materialeffektivitet i norsk emballasjesektor 1995-2004 & Produkters emballasjeeffektivitet - Forandringer i Handlekurven

Detaljer

Handlekurvanalyse Produkters emballasjeeffektivitet

Handlekurvanalyse Produkters emballasjeeffektivitet Rapport fra prosjekt for Næringslivets emballasjeoptimeringskomité (NOK) Handlekurvanalyse Produkters emballasjeeffektivitet Synnøve Rubach Ole Jørgen Hanssen Arild Olsen Stiftelsen Østfoldforskning (STØ)

Detaljer

Finansiering av returordning for plastmaterialer i oppdrettsnæringen. Lars Brede Johansen, Leder for Medlemskap Grønt Punkt Norge

Finansiering av returordning for plastmaterialer i oppdrettsnæringen. Lars Brede Johansen, Leder for Medlemskap Grønt Punkt Norge Finansiering av returordning for plastmaterialer i oppdrettsnæringen Lars Brede Johansen, Leder for Medlemskap Grønt Punkt Norge Innhold Om returordninger for emballasje Medlemskap i Grønt Punkt Norge

Detaljer

Kartlegging av klimagassutslipp for matvarer fra jord til bord nyttbart matsvinn

Kartlegging av klimagassutslipp for matvarer fra jord til bord nyttbart matsvinn Kartlegging av klimagassutslipp for matvarer fra jord til bord nyttbart matsvinn Mat og vann klima og menneskerettigheter. Bergen 18 oktober 2012 Erik Svanes Forsker Østfoldforskning Østfoldforskning Holder

Detaljer

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø Ansvar for miljøet Orkla vil redusere energiforbruket og begrense klimagassutslippene til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 23 De globale klimaendringene

Detaljer

HVA ER EMBALLASJE? MATERIALER HISTORIKK DEFINISJONER FUNKSJONER NØKKELTALL

HVA ER EMBALLASJE? MATERIALER HISTORIKK DEFINISJONER FUNKSJONER NØKKELTALL HVA ER EMBALLASJE? MATERIALER HISTORIKK DEFINISJONER FUNKSJONER NØKKELTALL Medlemmer DNE har 200 medlemsbedrifter i 2014 Medlemmene er fordelt på hele verdikjeden Utviklingen innen dagligvarehandelen

Detaljer

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06. Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning eller samspill Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.2010 Østfoldforskning AS Forskningsinstitutt

Detaljer

Eirik Oland Grønt Punkt Norge 25.04.2015 Oslo - Emballasjeskolen. En guide til design for gjenvinning

Eirik Oland Grønt Punkt Norge 25.04.2015 Oslo - Emballasjeskolen. En guide til design for gjenvinning Eirik Oland Grønt Punkt Norge 25.04.2015 Oslo - Emballasjeskolen En guide til design for gjenvinning EXPRA Expra står for Extended Producer Responsibility Alliance, og representerer produsentansvarsorganisasjoner

Detaljer

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS MILJØREGNSKAP RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert

Detaljer

Hva oppnår vi med kildesortering? Miljøkalkulator

Hva oppnår vi med kildesortering? Miljøkalkulator Grønt Punkt Dagen 12. Februar 2009 Hva oppnår vi med kildesortering? Miljøkalkulator Frode Syversen Daglig leder Mepex Consult AS www.mepex.no 1 Er det ett svar? 2 Prosjekt formål, trinn 1 Enkelt verktøy

Detaljer

LAKS- FRA DYPFRYST TIL FERSK

LAKS- FRA DYPFRYST TIL FERSK LAKS- FRA DYPFRYST TIL FERSK KVARTALSSEMINAR LAKS HOTELL OPERA 4 FEBRUAR 2014 Linn Anita Langseth Associated Manager CS The Nielsen Company INNHOLD Kort om utviklingen i norsk dagligvare og trender Fryst

Detaljer

Norsk Resy AS Munkedamsveien 59b, 0270 Oslo Tel: 22 01 21 20 Telefax: 22 01 21 29 E-mail: resy@resy.no Internett: www.resy.no

Norsk Resy AS Munkedamsveien 59b, 0270 Oslo Tel: 22 01 21 20 Telefax: 22 01 21 29 E-mail: resy@resy.no Internett: www.resy.no Grønt Punkt Norge AS Postboks 91 Skøyen, 0212 Oslo Karenslyst Allé 9A Tel: 22 12 15 00 Telefax: 22 12 15 19 E-mail: post@grontpunkt.no Internett: www.grontpunkt.no Norsk Resy AS Munkedamsveien 59b, 0270

Detaljer

Bærekraftsrapport 2014 MILJØ MILJØ

Bærekraftsrapport 2014 MILJØ MILJØ 07 38 Felles ansvar for miljøet Klimautfordringene er vårt felles ansvar. Orkla skal bidra til å møte utfordringene ved å redusere eget energiforbruk og begrense klimagassutslippene i alle ledd av verdikjeden.

Detaljer

Kopi: Energi- og miljøkomiteen, Finanskomiteen, Næringskomiteen, Finansdepartementet, Klimaog Miljødepartementet, Miljødirektoratet

Kopi: Energi- og miljøkomiteen, Finanskomiteen, Næringskomiteen, Finansdepartementet, Klimaog Miljødepartementet, Miljødirektoratet Toll- og avgiftsdirektoratet, Særavgiftsavdelingen. Særavgiftsseksjonen Postboks 8122 Dep. 0032 Oslo Kopi: Energi- og miljøkomiteen, Finanskomiteen, Næringskomiteen, Finansdepartementet, Klimaog Miljødepartementet,

Detaljer

Svein Erik Strand Rødvik Fagansvarlig plast husholdning. Avfall Norge 14.06.07. Optisk Sortering fremtiden?

Svein Erik Strand Rødvik Fagansvarlig plast husholdning. Avfall Norge 14.06.07. Optisk Sortering fremtiden? Svein Erik Strand Rødvik Fagansvarlig plast husholdning Avfall Norge 14.06.07 Optisk Sortering fremtiden? Marked og fraksjoner Fraksjonene Markedene Husholdning Næringsliv 1. Drikkekartong Melk, juice

Detaljer

Nyttbart matsvinn i Norge 2011

Nyttbart matsvinn i Norge 2011 Forfatter(e): Ole Jørgen Hanssen og Vibeke Schakenda Rapportnr.: OR.27.11 ISBN: 978-82-7520-655-6 ISBN: 82-7520-655-3 Nyttbart matsvinn i Norge 2011 Analyser av status og utvikling i matsvinn i Norge 2010-11

Detaljer

Innhold. 1. Innledning:... 3. 2. Kontroll på Matsvinn - mindre avfall... 3. 3. Matemballasje... 5

Innhold. 1. Innledning:... 3. 2. Kontroll på Matsvinn - mindre avfall... 3. 3. Matemballasje... 5 FAGSTRATEGI MAT 2013-2014 1 Innhold 1. Innledning:... 3 2. Kontroll på Matsvinn - mindre avfall... 3 3. Matemballasje... 5 4. Økologisk mat mer miljøhensyn i produksjonen... 5 5. Kjøttproduksjon bidragsyter

Detaljer

Grønt Punkt Norge. Kontrollmedlemmer hvorfor skal vi være det? Praktiske råd og gode miljøverktøy. Prosjektleder verving Jan Petter Nerhus 17.03.

Grønt Punkt Norge. Kontrollmedlemmer hvorfor skal vi være det? Praktiske råd og gode miljøverktøy. Prosjektleder verving Jan Petter Nerhus 17.03. Grønt Punkt Norge Kontrollmedlemmer hvorfor skal vi være det? Praktiske råd og gode miljøverktøy Prosjektleder verving Jan Petter Nerhus 17.03.2010 Hva er Grønt Punkt Norge? Veldig kort sagt: GPN og materialselskapene

Detaljer

Lars Brede Johansen Leder for medlemskap i Grønt Punkt Norge

Lars Brede Johansen Leder for medlemskap i Grønt Punkt Norge Lars Brede Johansen Leder for medlemskap i Grønt Punkt Norge Grønt Punkt merket Kvittering for at det er betalt vederlag for emballasjen Vederlaget finansierer innsamlings og gjenvinningsløsninger Europas

Detaljer

MATVETT ONSDAG 11.MARS 2015 BAMA GRUPPEN AS

MATVETT ONSDAG 11.MARS 2015 BAMA GRUPPEN AS MATVETT ONSDAG 11.MARS 2015 BAMA GRUPPEN AS Miljøsjef: Sylvia Lofthus Visjon: BAMA gjør Norge ferskere og sunnere FERSKHET OG KVALITET Hva gjør Bama for å sikre ferskest mulig produkter av best mulig kvalitet

Detaljer

Norsk Returkartong og Plastretur Mål og innretting. Regionsjef Dag Aursland Emballasjeretur AS VAR konferanse Geiranger 18.10.2005

Norsk Returkartong og Plastretur Mål og innretting. Regionsjef Dag Aursland Emballasjeretur AS VAR konferanse Geiranger 18.10.2005 Norsk Returkartong og Plastretur Mål og innretting Regionsjef Dag Aursland Emballasjeretur AS VAR konferanse Geiranger 18.10.2005 Emballasjeretur kort fortalt: Har overtatt den operative driften Plastretur

Detaljer

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2 MIlJørEGnsKap RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert livsløpsanalyse (LCA). En livsløpsanalyse ser på utslippene

Detaljer

STAND006 SYSTEM FOR BESTEMMELSE OG MERKING AV TILLATT TOPPLAST FOR PALLER

STAND006 SYSTEM FOR BESTEMMELSE OG MERKING AV TILLATT TOPPLAST FOR PALLER SYSTEM FOR BESTEMMELSE OG MERKING AV TILLATT TOPPLAST FOR PALLER Dette dokumentet beskriver et system for å bestemme og merke paller med tillatt topplast. Med tillatt topplast skal forstås vekten på den

Detaljer

Finansiering av returordning for plastmaterialer i oppdrettsnæringen. Lars Brede Johansen, Leder for Medlemskap Grønt Punkt Norge

Finansiering av returordning for plastmaterialer i oppdrettsnæringen. Lars Brede Johansen, Leder for Medlemskap Grønt Punkt Norge Finansiering av returordning for plastmaterialer i oppdrettsnæringen Lars Brede Johansen, Leder for Medlemskap Grønt Punkt Norge Innhold Om returordninger for emballasje Medlemskap i Grønt Punkt Norge

Detaljer

Matsvinn i Norge 2013. Status og utviklingstrekk 2009-13

Matsvinn i Norge 2013. Status og utviklingstrekk 2009-13 Forfatter(e): Ole Jørgen Hanssen og Hanne Møller Rapportnr.: OR.32.13 ISBN: 978-82-7520-707-2 ISBN: 82-7520-707-X Matsvinn i Norge 2013 Rapportnr.: OR.32.13 ISBN nr.: 978-82-7520-707-2 Rapporttype: ISBN

Detaljer

Utvikling av nye intelligente etiketter for kjølte og frosne produkter og fremme inflytelsen av smarte etikker på reduksjon av svinn, kvalitet og

Utvikling av nye intelligente etiketter for kjølte og frosne produkter og fremme inflytelsen av smarte etikker på reduksjon av svinn, kvalitet og Utvikling av nye intelligente etiketter for kjølte og frosne produkter og fremme inflytelsen av smarte etikker på reduksjon av svinn, kvalitet og matsikkerhet i den europeiske forsyningskjeden 17 partnere

Detaljer

Står kildesortering for fall i Salten?

Står kildesortering for fall i Salten? Står kildesortering for fall i Salten? 03.10.2009 1 Er det riktig å kildesortere matavfall og kompostere det når vi ikke klarer å nyttiggjøre komposten vi produserer? Er det fornuftig å sende yoghurtbegre

Detaljer

Gratulerer! 1. Steg for steg. 3. Miniordbok. 2. Spar miljø og penger

Gratulerer! 1. Steg for steg. 3. Miniordbok. 2. Spar miljø og penger Gratulerer! Om litt er ditt arrangement den heldige mottaker av Recyclomaten, installasjonen som hjelper deg å kommunisere hvorfor kildesortering er viktig. Du har forpliktet deg til gjøre en innsats og

Detaljer

HVORDAN REDUSERE MATSVINNET?

HVORDAN REDUSERE MATSVINNET? VEILEDER FOR MATINDUSTRIBEDRIFTER 1 HVORDAN REDUSERE MATSVINNET? VEILEDER FOR MATINDUSTRIBEDRIFTER 2 VEILEDER FOR MATINDUSTRIBEDRIFTER Om veilederen Næringsmiddelprodusentene, dagligvarehandelen og forbrukerne

Detaljer

Avfallskonferansen for Sørlandet Fevik 02.12.14. Gunnar Moen Grønt Punkt Norge AS

Avfallskonferansen for Sørlandet Fevik 02.12.14. Gunnar Moen Grønt Punkt Norge AS Avfallskonferansen for Sørlandet Fevik 02.12.14 Gunnar Moen Grønt Punkt Norge AS Forslagene til EU Høyere mekaniske materialgjenvinningsmål for all emballasje innen 2025/2030 Plastemballasje sterkest økning

Detaljer

Logistikkløsninger, kostnader og CO 2 -utslipp ved returtransport av drikkevareemballasje

Logistikkløsninger, kostnader og CO 2 -utslipp ved returtransport av drikkevareemballasje Sammendrag: Logistikkløsninger, kostnader og CO 2 -utslipp ved returtransport av drikkevareemballasje Forfatter: Olav Eidhammer Oslo 2005, 45 sider Studien viser at ved en 100 % overgang fra gjenfyllbar

Detaljer

TRANSPORT & LOGISTIKK 2015 19.-20.10.2015

TRANSPORT & LOGISTIKK 2015 19.-20.10.2015 TRANSPORT & LOGISTIKK 2015 19.-20.10.2015 «Effektivitet og bærekraft kostnadsfokus i hele verdikjeden sett fra ASKO`s ståsted» Torbjørn Johannson ASKO/NorgesGruppen ASA 1 Transportkostnadenes betydning

Detaljer

Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov?

Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov? Hvordan nå 15 % med basis i forbruker behov? Jens Strøm Direktør Bama Gruppen AS Kvalitet-Miljø-FIV-Næringspolitikk Jens Strøm 2009 1 Bama D+D 0-feil Miljø Forskning Økonomi Økologisk produksjon Temaer

Detaljer

Gunnar Moen. Fagansvarlig kommuner

Gunnar Moen. Fagansvarlig kommuner Gunnar Moen Fagansvarlig kommuner Eierskap og funksjoner Sikre finansiering 3 Retursystemer - Ansvarsområder Drikkekartong Fra skoler/barnehager og husholdning Plastemballasje Fra næringsliv og husholdning

Detaljer

Emballasje - Forskning og kunnskap gir merverdi

Emballasje - Forskning og kunnskap gir merverdi Emballasje - Forskning og kunnskap gir merverdi Ole Jan Myhre Grønt Punkt Dagen 2015 Norner AS, Asdalstrand 291 NO-3960 Stathelle, Norway www.norner.no post@norner.no Page 1 Norner = Plastemballasje fra

Detaljer

SE OPP FOR DISSE BOKSENE

SE OPP FOR DISSE BOKSENE SUPERHELTENE KÅRE-KARTONG, RESIRKULINE, LYN-LARS OG SUPERLÆRER BOR PÅ PLANETEN RESIRKULUS TELLUS. PLANETEN ER KJENT FOR SIN VAKRE OG GRØNNE NATUR, MEN NÅ ER GALAKSEN TRUET AV FORURENSNING! HJELP SUPERHELTENE

Detaljer

Gunnar Moen Fagansvarlig kommuner

Gunnar Moen Fagansvarlig kommuner Hva brukes bidraget til? Gunnar Moen Fagansvarlig kommuner Eierskap og funksjoner Sikre finansiering 3 Husholdning (kommuner) Kommunene eier avfallet og bestemmer selv innsamlingssystemene Kostnads- og

Detaljer

FORSIDE... 1 FORORD... 3 INNHOLDSFORTEGNELSE... 7 FINN FREM TIL ØNSKET VAREGRUPPE... 10 LEVERANDØROVERSIKT... 13 BRANSJEBESKRIVELSE...

FORSIDE... 1 FORORD... 3 INNHOLDSFORTEGNELSE... 7 FINN FREM TIL ØNSKET VAREGRUPPE... 10 LEVERANDØROVERSIKT... 13 BRANSJEBESKRIVELSE... INNHOLDSFORTEGNELSE FORSIDE... 1 FORORD... 3 INNHOLDSFORTEGNELSE... 7 FINN FREM TIL ØNSKET VAREGRUPPE... 10 LEVERANDØROVERSIKT... 13 BRANSJEBESKRIVELSE... 15 BRANSJEINNDELING... 15 Endring i antall kioskenheter

Detaljer

Frokostmøte februar 2014

Frokostmøte februar 2014 Frokostmøte februar 2014 Hvordan bruke EU-prosjekt og nettverk i bedriftsutvikling Finn Robert Müller Tommen Gram Folie AS Historikk: Etablert i 1919 100% eid av familien Rolseth siden 1939 Etablerte tidlig

Detaljer

Miljørapport - K. LUND Offshore as 2012

Miljørapport - K. LUND Offshore as 2012 Miljørapport - K. LUND Offshore as 2012 Innhold Forord... 3 Vår virksomhet... 4 Drift... 5 Miljøstyring... 6 Miljøaspekter... 8 Miljøpåvirkning... 9 Oppfølging... 10 Oppsummering... 10 Egenprodusert tørke

Detaljer

ForMat-prosjektet - Forebygging av matsvinn

ForMat-prosjektet - Forebygging av matsvinn ForMat-prosjektet - Forebygging av matsvinn - Rapport fra virksomheten 2013 Et eksempel på hvordan vi kan bruke daggammelt brød! - se oppskrift på krutonger på matvett.no www.matavfall.no www.matvett.no

Detaljer

Lars Brede Johansen Avdelingsleder Medlemskap

Lars Brede Johansen Avdelingsleder Medlemskap Lars Brede Johansen Avdelingsleder Medlemskap Eierskap og funksjoner Medlemskap 3 Grønt Punkts hovedoppgaver Vederlagsinnkreving og medlemsservice for fem materialselskaper for brukt plast-, metall- og

Detaljer

Peterson Packaging. Kontaktpersoner FIAS-avtale pr. 1/10-2015

Peterson Packaging. Kontaktpersoner FIAS-avtale pr. 1/10-2015 Peterson Packaging Kontaktpersoner FIAS-avtale pr. 1/10-2015 Salg Hugo Holst Mob. 48 09 66 13 Mail: hanshugo.holst@peterson.no Salg Geir Knutsen Mob. 97 17 42 30 Mail: geir.knutsen@peterson.no Salg Sindre

Detaljer

Å komme i gang ta et steg om gangen erfaringer fra St. Olavs Hospital

Å komme i gang ta et steg om gangen erfaringer fra St. Olavs Hospital Å komme i gang ta et steg om gangen erfaringer fra St. Olavs Hospital v/avdelingssjef Gunnar Kvamme St. Olavs Hospital, Bioforsk`s Nasjonale økologiske kongress i Trondheim 09. januar 2013 Clarion Hotel

Detaljer

Husholdningsplast og miljønytte

Husholdningsplast og miljønytte Husholdningsplast og miljønytte Grønt Punkt dagen 3. mars 2011 Kari-Anne Lyng kari-anne@ostfoldforskning.no Østfoldforskning Forskningsinstitutt lokalisert i Fredrikstad Ca 20 forskerårsverk og en omsetting

Detaljer

UTVIKLINGEN I MATERIALEFFEKTIVITET I NORSK EMBALLASJESEKTOR 1995-2000

UTVIKLINGEN I MATERIALEFFEKTIVITET I NORSK EMBALLASJESEKTOR 1995-2000 1 UTVIKLINGEN I MATERIALEFFEKTIVITET I NORSK EMBALLASJESEKTOR 1995-2000 Rapport fra prosjekt for Styringskomitèen for Avfallsreduksjon i Emballasjesektoren Hanne Møller, Arild Olsen og Ole Jørgen Hanssen

Detaljer

LOOP skal øke kunnskap og forbedre holdninger og adferd knyttet til kildesortering og gjenvinning.

LOOP skal øke kunnskap og forbedre holdninger og adferd knyttet til kildesortering og gjenvinning. LOOP Årsrapport 2010 INNHOLD Om LOOP Nytt nettsted LOOP Miljøskole Sortere.no Tur Retur Andre LOOP prosjekter Hold Norge rent ForMat Grønmo kunnskapspark OM LOOP LOOP skal øke kunnskap og forbedre holdninger

Detaljer

1 Metodikk for rapportering av matsvinn

1 Metodikk for rapportering av matsvinn 1 Metodikk for rapportering av matsvinn Det er utarbeidet skjemaer for registrering og rapportering av matsvinn fra produksjonsbedrifter. Rapporteringen av det registrerte svinnet fra næringsmiddelindustrien

Detaljer

Kostnadseffektiv eller miljøvennlig? Martin Høy og Kjersti Trømborg

Kostnadseffektiv eller miljøvennlig? Martin Høy og Kjersti Trømborg Kostnadseffektiv eller miljøvennlig? Martin Høy og Kjersti Trømborg Næringsmiddelindustrien i dag: Under press! Konsumentene krever lavere priser og høy kvalitet Økende vektlegging på næringsinnhold og

Detaljer

Matsvinn i Norge 2014. Status og utviklingstrekk 2009-14

Matsvinn i Norge 2014. Status og utviklingstrekk 2009-14 Forfatter(e): Aina Stensgård og Ole Jørgen Hanssen Rapportnr.: OR.01.15 ISBN: 978-82-7520-731-7 ISBN: 82-7520-731-2 Matsvinn i Norge 2014 Rapportnr.: OR.01.15 ISBN nr.: 978-82-7520-731-7 Rapporttype:

Detaljer

Fremtiden er fornybar. Strategidokument for Vesar 2012-2016

Fremtiden er fornybar. Strategidokument for Vesar 2012-2016 Fremtiden er fornybar Strategidokument for Vesar 2012-2016 1 2 5 4 6 8 12 11 3 7 9 10 1. Hof 2. Holmestrand 3. Horten 4. Re 5. Lardal 6. Andebu 7. Tønsberg 8. Stokke 9. Nøtterøy 10. Tjøme 11. Sandefjord

Detaljer

Når må vi kaste maten?

Når må vi kaste maten? Når må vi kaste maten? Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi, NMBU - Veterinærhøgskolen Per Einar Granum Frokostseminar: Matavfall ressurs eller tap, 24. oktober 2014 På verdensbasis antas det

Detaljer

sorteringsanalyse 2013 sorteringsanalyse 2013

sorteringsanalyse 2013 sorteringsanalyse 2013 SORTERINGSANALYSE 2013 09.07.2013 Potensialet i restavfallet For første gang kjører GIR en sorteringsanalyse av restavfallet. Årets analyse er en enkel analyse der målet har vært å finne ut hvor mye det

Detaljer

Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15. Bjørn Rosenberg administrerende Direktør

Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15. Bjørn Rosenberg administrerende Direktør Innlegg fra ØG AS Miljø og klima 13.4.15 Bjørn Rosenberg administrerende Direktør Kort om ØG Litt om bransjen og utviklingen i bransjen Kommentarer til kommunedelplan for miljø og klima Kort om ØG (Retura)

Detaljer

Brukerveiledning EPD Sjekkpunkt

Brukerveiledning EPD Sjekkpunkt Brukerveiledning EPD Sjekkpunkt Mai 2007 Innholdsfortegnelse GENERELT...2 MÅ VÅRE PRODUKTER SENDES TIL ESP?...2 HVORDAN HOLDER ESP OVERSIKT OVER HVA SOM SKAL MÅLES?...2 HVILKE FELT KONTROLLERES?...2 UNNTAK

Detaljer

XXX. Bærekraftsrapport MILJØ

XXX. Bærekraftsrapport MILJØ XXX Bærekraftsrapport 38 2013 MILJØ Med mål om å redusere miljøbelastningen Vi har et mål om å redusere energiforbruket og begrense klimagassutslippene til et minimum i alle ledd av vår verdikjede. De

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR NFOGM NORSK FORENING FOR OLJE - OG GASSMÅLING 2012-2017

HANDLINGSPLAN FOR NFOGM NORSK FORENING FOR OLJE - OG GASSMÅLING 2012-2017 HANDLINGSPLAN FOR NFOGM NORSK FORENING FOR OLJE - OG GASSMÅLING 2012-2017 (Rev. 2015-02-05) Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 2 2. MÅL FOR PERIODEN 2012-2017... 2 2.1 Medlemmene... 2 2.2 Økonomi...

Detaljer

Norges ledende merkevareleverandør

Norges ledende merkevareleverandør Norges ledende merkevareleverandør Hvert sekund året rundt produseres 40 TINE-produkter, tilsvarende 1,3 mrd enheter i året Omsetning 18,9 mrd, resultat før skatt 1,1 mrd 41 meierier, 2 sentrallagre, 4

Detaljer

Supplerende analyser. Produkters emballasjeeffektivitet - Forandringer i Handlekurven for perioden 2001-2003

Supplerende analyser. Produkters emballasjeeffektivitet - Forandringer i Handlekurven for perioden 2001-2003 Rapport fra prosjekter for Næringslivets emballasjeoptimeringskomité (NOK) Supplerende analyser Produkters emballasjeeffektivitet - Forandringer i Handlekurven for perioden 2001-2003 Synnøve Rubach Ole

Detaljer

Miljøledelse verdier satt i system

Miljøledelse verdier satt i system Oslo kommune Renovasjonsetaten Miljøledelse verdier satt i system Pål A. Sommernes, direktør pal.a.sommernes@ren.oslo.kommune.no, Mobil: 93035075 8. november 2011 Prosesser i deponiet på Grønmo S - ordet

Detaljer

Vekst gjennom samspill

Vekst gjennom samspill Vekst gjennom samspill Konsernsjef Sverre Leiro 16. februar 2006 norge NorgesGruppens virksomhetsområder NorgesGruppen Detaljvirksomheten Engrosvirksomheten Egeneide butikker Profilhus dagligvare- og servicehandel

Detaljer

En skattekiste med søppel

En skattekiste med søppel Lærerveiledning En skattekiste med søppel Passer for: Varighet: 3. 4. trinn 60 minutter En skattekiste med søppel er et skoleprogram om kildesortering. Vi ser nærmere på hva det er vi kaster i søpla, og

Detaljer

Norsk Returkartong AS - Retursystem for engangs drikkevareemballasje av drikkekartong

Norsk Returkartong AS - Retursystem for engangs drikkevareemballasje av drikkekartong Grønt Punkt Norge AS Postboks 91 Skøyen 0212 OSLO Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

vi gir deg mer tid FolloRen mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan!

vi gir deg mer tid FolloRen mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan! vi gir deg mer tid mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan! FolloRen 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 3 Opptatt av å gjøre det rette, men for opptatt til å sortere alt? Follo ren sin nye

Detaljer

INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE. 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly

INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE. 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly Kort om ROAF IKS for 8 kommuner,167.240 innbyggere (1. januar 2013, SSB) (3.000 økn pr år) (Enebakk, Fet (10.810), Gjerdrum, Lørenskog,

Detaljer

Nøkkelhull i serveringsmarkedet? - hva skjer i Sverige, Danmark og Norge? 18.11.2010 Anniken Owren Aarum, Helsedirektoratet

Nøkkelhull i serveringsmarkedet? - hva skjer i Sverige, Danmark og Norge? 18.11.2010 Anniken Owren Aarum, Helsedirektoratet Nøkkelhull i serveringsmarkedet? - hva skjer i Sverige, Danmark og Norge? 18.11.2010 Anniken Owren Aarum, Helsedirektoratet Nøkkelhullet 2011 Ny nøkkelhullskampanje uke 10 og 11 Øke kunnskap om merket

Detaljer

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter Foto bleie: LOOP Forbruk og avfall Kildesortering: Det er lurt å sortere! Hvis vi er flinke til å sortere avfallet vårt kan det brukes på nytt. På den måten slipper vi å lage nye materialer hver gang.

Detaljer

Rapport fra Arbeidsgruppe for Overordnede Strategier for Forebyggingstiltak mot Matavfall. ForMat delprosjekt IV Forebygging

Rapport fra Arbeidsgruppe for Overordnede Strategier for Forebyggingstiltak mot Matavfall. ForMat delprosjekt IV Forebygging Rapport fra Arbeidsgruppe for Overordnede Strategier for Forebyggingstiltak mot Matavfall ForMat delprosjekt IV Forebygging Oslo den 6.5 2011 Innhold 1 Bakgrunn for og sammensetning av arbeidsgruppen 2

Detaljer

Emballasje er en samlebetegnelse på innpakningsmateriale du kan bruke til å pakke produktet ditt i.

Emballasje er en samlebetegnelse på innpakningsmateriale du kan bruke til å pakke produktet ditt i. Emballasje fra Foodgarage. Foto/design: Scandinavian Design Group. Valg av emballasje kan være avgjørende for om salget av nettopp ditt produkt blir en suksess eller ikke. Det er emballasjen som kommuniserer

Detaljer

Nytt system. for husholdningsrenovasjon i Råde

Nytt system. for husholdningsrenovasjon i Råde Nytt system for husholdningsrenovasjon i Råde Nytt innsamlingssystem I denne brosjyren finner du alt du trenger å vite om det nye innsamlingssystemet. Dette skal fortsatt kildesorteres: Papp, papir og

Detaljer

Effektive pakkeløsninger

Effektive pakkeløsninger BOK- OMSLAG Effektive pakkeløsninger Smart bruk av tid og penger! Bøker Kataloger CD/DVD TUBEN Plakater Bannere BØLGEPAPP POSE Plakater Kalendere Kataloger Fotografier CD/DVD OMSLAG Plakater ESKER Brevark

Detaljer

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010 Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvordan sikre materialgjenvinning? Generelle virkemidler Generelle virkemidler krever et lukket norsk

Detaljer

Kildesortering avfall - Aktuelle nye fraksjoner

Kildesortering avfall - Aktuelle nye fraksjoner Kildesortering avfall - Aktuelle nye fraksjoner Plastemballasje Det har kommet flere ytringer fra publikum med ønske om utsortering av plastemballasje i husholdningene. I følge Statistisk sentralbyrå (SSB)

Detaljer

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 Oslo kommune Renovasjonsetaten Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 E2014 Sektorseminar kommunalteknikk 13.02.2014 Avd.dir. Toril Borvik Administrasjonsbygget på Haraldrud Presentasjon Renovasjonsetatens

Detaljer

Administrasjonens beretning 2003

Administrasjonens beretning 2003 Administrasjonens beretning 2003 Materialretur en sentral aktør i gjenvinningsbransjen 2003 ble et rekordår for Materialretur, som på vegne av de fem materialselskapene samlet inn 220 millioner i vederlag.

Detaljer

Miljøansvar som konkurransefortrinn i næringslivet

Miljøansvar som konkurransefortrinn i næringslivet Miljøansvar som konkurransefortrinn i næringslivet RENAS' Miljøseminar 7. mai 2013 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industri - tall og fakta 2400 medlemsbedrifter 130 000 ansatte i bedriftene

Detaljer

Den ledende leverandøren av maskiner og utstyr til kildesortering

Den ledende leverandøren av maskiner og utstyr til kildesortering Den ledende leverandøren av maskiner og utstyr til kildesortering Effektive avfallsrom dimensjonering, beliggenhet og utstyr Morten Tønseth EnviroPac AS Hva er vi for hvem? Med utgangspunkt i ledende og

Detaljer

Coop Norge Handel AS

Coop Norge Handel AS Coop Norge Handel AS Kostnadskutt i verdikjeden - Alt vi gjør handler om å kutte kostnader i verdikjeden for å skape konkurransekraft i butikk Hva er Coop? Tradisjon (historie siden 1800 tallet stiftet

Detaljer

Praksis, kunnskap og holdninger Byggavfall hos små og mellomstore bedrifter

Praksis, kunnskap og holdninger Byggavfall hos små og mellomstore bedrifter Praksis, kunnskap og holdninger Byggavfall hos små og mellomstore bedrifter Sylvelin Aadland Prosjektleder LOOP Byggavfallskonferansen 28.-29. januar 2015 LOOP er et kompetansesenter og en samarbeidsarena

Detaljer

Sorteringsanlegg for blandet husholdningsavfall. 100609 Jacob Rognhaug Områdersjef/TiTech AS

Sorteringsanlegg for blandet husholdningsavfall. 100609 Jacob Rognhaug Områdersjef/TiTech AS Sorteringsanlegg for blandet husholdningsavfall 100609 Jacob Rognhaug Områdersjef/TiTech AS Agenda TiTech AS Automatisk sortering av blandet husholdningsavfall 1 TiTech er 100% fokusert på: Sensorbasert

Detaljer

Ballepresser. Lang levetid. Enkel i bruk. Pålitelig. Enkammerpresser. Flerkammerpresser. AutoLoadBaler. BaleTainer

Ballepresser. Lang levetid. Enkel i bruk. Pålitelig. Enkammerpresser. Flerkammerpresser. AutoLoadBaler. BaleTainer Ballepresser Enkammerpresser Flerkammerpresser AutoLoadBaler BaleTainer Lang levetid. Enkel i bruk. Pålitelig. Emballasjekartong Folie PET Komprimering er lønnsomt - selg avfallet ditt direkte videre til

Detaljer