Leikanger kommune Lokal kulturminneplan for Leikanger kommune - planprogram. Utgåve: 2 Dato:

Transkript

1 Lokal kulturminneplan for - planprogram Utgåve: 2 Dato:

2 Lokal kulturminneplan for - planprogram 2 DOKUMENTINFORMASJON Rapportnamn: Lokal kulturminneplan for - planprogram Utgåve/dato: 2 / Tema Planprogram Kulturminneplan Leikanger Skriven av: Kvalitetskontroll: Kjell Arne Valvik Anne Britt Lauvsnes / Marit Anita Skrede Bilete på framsida - Gravrøys på Eggum, med stort utsyn over Leikanger. Foto: Marit Anita Skrede.

3 Lokal kulturminneplan for - planprogram 3 FØREORD har vedteke å setja i gang arbeidet med å laga lokal kulturminneplan. Alle kommunar er oppmoda av Riksantikvaren til å laga ein slik plan, og kommunen har også fått økonomisk tilskot frå både Riksantikvaren og fylkeskommunen til å gjera dette viktige arbeidet. Etter at arbeidet med kulturminneplanen starta opp hausten 2014 er det gjennomført ein kulturminnekveld for å få innspel til tema for det vidare arbeidet med kulturminneplanen. Innspel på den innleiande kulturminnekvelden, samt drøftingar i prosjektgruppa ligg til grunn for avgrensing av tema. I løpet av arbeidet med kulturminneplanen vil føreslegne tema kunne endrast eller supplerast. Prosjektgruppa har hatt fleire arbeidsmøte, og i nært samarbeid med prosjektleiar for lokale kulturminneplanar i Sogn og Fjordane er det no utarbeida utkast til planprogram for kulturminneplanen i. Planprogrammet peikar på dei viktigaste problemstillingane knytt til kulturminne og kulturmiljø i kommunen, og kva som er målet med planarbeidet. Det er vidare peika på aktuelle prioriterte satsingsområde som kan inngå i eit handlingsprogram, og prosjektgruppa ynskjer tilbakemelding på dei vala som er gjort. Planprogrammet seier også litt om planprosess, medverknad og framdrift. Leikanger, Anne Brit Lauvsnes Tenesteleiar samfunnsutvikling og kultur Kjell Arne Valvik Systrond Sogelag

4 Lokal kulturminneplan for - planprogram 4 INNHALDSLISTE 1 Innleiing Nasjonale, regionale og lokale mål og retningsliner Føremålet med planarbeidet Forskrift om konsekvensutgreiing Føremål med planprogrammet Lokal kulturminneplan Arbeidet skal vera lokalt forankra Avgrensing av planområde Generelt om bakgrunn for planarbeidet Prioriterte kulturminne i Leikanger Planprosessen - deltakarar, medverknad og framdrift Organisering av planarbeidet Deltakarar Opplegg for gjennomføring av planarbeidet Kjeldegrunnlag i planarbeidet Tidsplan...14

5 Lokal kulturminneplan for - planprogram 5 1 INNLEIING I brev frå Riksantikvaren, datert , inviterte Riksantikvaren fylkeskommunane til samarbeid, for å styrke kommunal kulturminneforvaltning. Der står det mellom anna: God kulturminneforvaltning i kommunene krever kunnskap og oversikt over lokalhistorien og kulturminnene. Det er behov for styrket kulturminnekompetanse i mange kommuner, og det mangeler gode oversikter over kulturminnene. Miljøverndepartementet og Riksantikvaren arbeider med et mål om kunnskapsløft for kulturminneforvaltning og har en satsing på dette som skal gå frem til Et viktig tiltak er å legge til rette for, og stimulere kommunene til å utarbeide kulturminneplaner. Kommunedelplaner for kulturminnene er gode verktøy for forvaltning av kulturminnene og vil samtidig øke oppmerksomheten og kunnskapen om dem. Riksantikvaren oppfordrer kommunene til å sette kulturminneplaner på dagsorden ved bl.a. registrering og planlegging. Sogn og Fjordane fylkeskommune utlyste midlar til utarbeiding av lokal kulturminneplan og registreringsarbeid. styre har i «Kommunal planstrategi» vedteke å utarbeide ein kulturminneplan i Leikanger. Kommunen har i 2015 fått tildelt økonomiske midlar til arbeidet. Vilkåra for tildeling seier fylgjande; Det skal ligge føre tidfesta plan for gjennomføring av registreringar og utarbeiding av kulturminneplan. Det skal ligge føre politisk vedtak om utarbeiding av kulturminneplan. Kulturminna som vert registrert skal leggjast inn i kulturminnesøk eller andre baser som kan utveksle data med kulturminnesøk. Det skal utarbeidast korte statusrapportar om framdrift som skal sendast til fylkeskommunen to gongar årleg inntil arbeidet er sluttført. Arbeidet med kulturminneplanen starta opp hausten Innleiingsvis vart det gjennomført ein kulturminnekveld for å setje i gang arbeidet med kulturminneplanen. Prosjektgruppa har hatt fleire arbeidsmøte, og i nært samarbeid med prosjektleiar for lokale kulturminneplanar i Sogn og Fjordane er det utarbeidd utkast til planprogram for kulturminneplanen i Leikanger. Planprogrammet peikar på dei viktigaste problemstillingane knytt til kulturminne og kulturmiljø i kommunen, og kva som er målet med planarbeidet. Det er vidare peika på aktuelle prioriterte satsingsområde som kan inngå i eit handlingsprogram, og prosjektgruppa ynskjer tilbakemelding på dei val som er gjort. Planprogrammet seier også litt om planprosess, medverknad og framdrift. Kulturminna er ein viktig og vesentleg del av kulturarven vår, og knytt til forvaltninga av det fysiske miljøet. Dei finst over alt i dei fysiske omgjevnadane, og er spor etter menneske. Kulturminna er difor ein del av vår felles arv og identitet.

6 Lokal kulturminneplan for - planprogram 6 Kulturminnelova 2 definerer kulturminne som alle spor etter menneskeleg verksemd i vårt fysiske miljø, inkludert lokalitetar knytt til historiske hendingar, tru eller tradisjon. Dette kan vere buplassar, graver, dyrkingslag, fangstanlegg, jernvinneanlegg, kyrkjer og kultstader m.v. Med kulturmiljø meiner ein område der eit eller fleire kulturminne inngår som ein del av ein større heilskap eller samanheng. Ei samla vurdering av kulturhistoria i eit område, kulturminne og tidsdjupne vil danne grunnlag for avgrensing av kulturmiljø. Omgrepet kulturmiljø femnar den samanhengen dei inngår i. Denne samanhengen er viktig for deira verdi som kulturminne. Det er nær samanheng mellom kulturmiljø og landskapstype. Kulturminnedefinisjonen er i seg sjølv svært vid, og ikkje basert på ei verdivurdering av spora frå fortida. Det er heller inga aldersgrense for kva som er kulturminne. Mangfaldet av kulturminne og kulturmiljø er stort og samansett, både i tid og rom, form og funksjon. At eit kulturminne er freda betyr at det er underlagt kulturminnelova. Det finst ulike paragrafar i lova til bruk for ulike typar kulturminne og kulturmiljø. Freding vert vedteke av staten ved Riksantikvaren og gir kulturminnet eit sterkt vern. Ved nyare fredingsvedtak vil det ligge føre detaljerte fredingsføresegner. Forvaltninga skil mellom automatisk freda kulturminne (også kalla fornminne) og etterreformatoriske kulturminne. Fornminne er kulturminne eldre enn 1537 (reformasjonen), med unntak av ståande bygningar og myntar (1650), og samiske kulturminne og kulturminne i vatn og vassdrag (eldre enn 100 år). Automatisk freding gjeld sjølve kulturminnet og ei sikringssone på minst fem meter omkring det, inntil rette forvaltningsmyndigheit har bestemt noko anna. Etterreformatoriske kulturminne, frå tida etter 1537, kan fredast etter vedtak. På 1900-talet vart det gjort ei landsomfattande registrering kalla SEFRAK. Dette omfattar hus eldre enn 1900 og andre faste kulturminne frå tida etter Det er Sogn og Fjordane fylkeskommune som er rette forvaltningsmynde i forhold til kulturminne (automatisk freda og etterreformatoriske kulturminne) og kulturmiljø i Leikanger. 1.1 Nasjonale, regionale og lokale mål og retningsliner Lovgrunnlaget Formålsparagrafen ( 1) i Kulturminneloven av 9. juni 1978: Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvatning. Det er et nasjonalt ansvar å ivareta disse ressurser som vitenskapelig kildemateriale og som varig grunnlag for nålevende og fremtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse, trivsel og virksomhet Stortingsmeldingar St.meld. nr 16 ( ) "Leve med kulturminner er følgt opp med ei ny melding som er retningsgjevande for kulturminneforvaltninga i Noreg. St.meld. 35 Framtid med fotfeste ( ). Den nye meldinga omtalar justeringa i kulturminnepolitikken, som er viktige for å nå måla Stortinget har sett. Fredningspolitikken skal prioritere heilskaplege kulturmiljø, og i større grad ta omsyn til dei praktiske og økonomiske konsekvensane ei freding får for

7 Lokal kulturminneplan for - planprogram 7 samfunnet. Meldinga inneheld vurderingar og formuleringar av verdigrunnlag, mål og strategiar for ein fornya kulturminnepolitikk. Den gjev også ei rekkje konkrete tilrådingar Regionale planar - Fylkesdelplanar I Sogn og Fjordane er det utarbeida ein Fylkesdelplan for arealbruk (2000). Denne gjev retningslinjer til kommunal arealplanlegging. For tema kulturminne og kulturlandskap har planen følgjande mål: Sikre ei berekraftig utvikling og verne kulturminne/kulturmiljø/kulturlandskap som dokumentasjon av fortida og ressurs for framtida og sikre kulturminne og kulturmiljø av kulturell, geografisk og tidsmessig breidde som har nasjonal, regional og lokal verdi. Vidare er hovudmålet i Fylkesdelplan for landbruk (2002) livskraftige bygder i heile Sogn og Fjordane. Ein av strategiane er å utvikle kulturlandskapet som ein ressurs. Tiltaka omfattar etablering av nasjonalt senter for kulturlandskap, dokumentasjon av kulturlandskapet sin verdi for reiselivet og auke kunnskapen om forvalting og skjøtsel av kulturlandskap Utvalde kulturlandskap Heile Grindsdalen vart utpeikt som viktig kulturlandskap i Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap tidleg på 1990-talet. Totalt utgjer dette ca daa. Utvalde kulturlandskap i jordbruket er eit felles prosjekt frå Landbruks- og matdepartementet og Miljøverndepartementet, som skal bidra til at spesielt verdifulle kulturlandskap får ei særskild forvaltning innan Grinde-Engjasete vart i 2009 valt ut som eitt av 20 (no 22) område i Utvalde kulturlandskap i jordbruket. Dei områda som er valt ut omfattar kulturlandskap i jordbruket med både svært store biologiske og kulturhistoriske verdiar som det er realistisk å halde i hevd på lengre sikt. Forvaltningsplanen for Grinde og Engjasete er eit felles grunnlag for forvaltninga av det verdifulle kulturlandskapet for grunneigarar/brukarar, kommunen og staten. Skjøtselsplanen og eventuelle avtaler mellom grunneigarar/brukarar og staten er fundamentert i forvaltningsplanen. Planen skildrar området med fokus på biologiske og kulturhistoriske verdiar, aktuelle restaurerings- og skjøtselstiltak, juridiske og økonomiske rammer, samt målsettingar, utfordringar og moglegheiter i høve til ei langsiktig forvaltning Lokale planar Med utgangspunkt i SEFRAK-registeret vedtok i 1993 ein plan bygningsvern. Gjennom arbeidet med lokal kulturminneplan som no er sett i gang, vil me få på plass viktige lokale mål og retningsliner for forvaltninga av kulturminna lokalt. 1.2 Føremålet med planarbeidet Arbeidet med kulturminneplan og kulturminneregistrering skal bidra til: Identitet, lokal forankring og engasjement Auka kunnskap om, og bevisstgjering av kulturminneverdiane i kommunen Oversyn og verdisetting av viktige kulturminne, kulturmiljø og kulturlandskap Oppdatering av dei nasjonale kulturminnebasane Askeladden og Kulturminnesøk Oppdatering av SEFRAK-registeret (hovudsakleg bygningar oppført før 1900)

8 Lokal kulturminneplan for - planprogram 8 Betre forvaltninga av kulturminne blant anna gjennom bruk av plan- og bygningslova Utvikla eit godt samarbeid mellom ulike aktørar innafor kulturminnefeltet 1.3 Forskrift om konsekvensutgreiing Forskrift om konsekvensutgreiing er ikkje relevant for denne planen. 1.4 Føremål med planprogrammet Gjennom arbeidet med planprogrammet skal det avklarast korleis den tematiske kommunedelplanen skal innrettast, samt omfang og innhald. Arbeidet med planprogrammet er også ein prosess der kommunen kjem fram til kva som er dei viktigaste problemstillingane knytt til kulturminne og kulturmiljø og kva som skal vere målet med planarbeidet. Ein skal og kome fram til prioriterte satsingsområde for kulturminneverdiane i kommunen. Planprogrammet er eit fleksibelt verktøy for den tidlege fasen av planarbeidet og skal tilpassast den konkrete plansituasjonen og planbehovet. Som eit minimum skal planprogrammet gjere greie for formålet med planarbeidet, planprosess og medverknad. 1.5 Lokal kulturminneplan Kulturminne og kulturmiljø er viktige ikkje-fornybare ressursar i lokalsamfunnet. Kulturminne kan ha verdi som kjelde til kunnskap og opplevingar, og som bruksverdi. I vurderinga av kva som er dei viktigaste kulturminna, skal det leggast vekt på: Kva kunnskap kan kulturminnet gje oss? Kva opplevingar kan kulturminnet gje oss? Kva bruk kan kulturminnet ha? Det er opp til innbyggjarane og å avgjere kva som er viktige lokale kulturminne i kommunen, og kva kulturminne som skal omhandlast i kulturminneplanen. Utover det kan kulturminna også ha regional eller nasjonal verdi. I nokre tilfelle kan kulturminneverdiane også vere på eit internasjonalt nivå. Hovudmålet med ein kulturminneplan bør vere å utarbeide ein reiskap til å gje oversikt over kva kulturminneressursar som finst i kommunen. Planen bør vise status og føreslå ei prioritering av kulturminna for på best mogleg vis sikre og forvalte denne ikkje-fornybare ressursen. Hovudtyngda av arealplanlegginga og den daglege forvaltninga av kulturarven føregår i kommunen. har slik eit stort ansvar for forvaltning av kulturminne lokalt. Ein eigen kulturminneplan, som gjev eit geografisk og kvalitativt oversyn over kulturminne og kulturmiljø i kommunen, er eit viktig styringsverkty i den kommunale kulturminneforvaltninga. Dette inneber verdivurdering og prioriteringar. Når nokre kulturminne/-miljø vert viktigare enn andre, vert kulturminna lettare å forvalte. Å få utarbeida ein kulturminneplan er òg eit viktig førebyggjande tiltak. Kulturminna vert altfor ofte oppdaga i samband med ei byggjesak. Med ein eigen kulturminneplan kan ein lettare unngå slike konfliktar. Gjennom ein eigen kulturminneplan for Leikanger ynskjer me å ha følgjande siktemål;

9 Lokal kulturminneplan for - planprogram 9 Skape lokalt engasjement Gjere kulturminneverdiane lettare tilgjengeleg for forvaltninga og innbyggjarane. Auke grunnkompetansen i kulturminnevern hos sakshandsamarar innanfor plan- og byggesaksetaten, politikarar og innbyggjarane. Få ei oppdatert og nyansert vurdering av kulturminneverdiane i kommunen. Bygge haldningar om kulturminne og kulturminna som positiv ressurs. Søke etter beste praksis i høve til praktisk kulturminnevern i byggesakshandsaming, reguleringssaker og kommuneplanarbeidet. Kulturminneplanen skal gje eit oversyn over «arvesylvet» i kommunen. Få fram kva kulturminne og kulturmiljø i kommunen som er potensielle ressursar for lokal næringsutvikling. Formidling, tilrettelegging og skjøtsel av kulturminne i kommunen Prioriterte satsingsområde for kulturminneverdiane i kommunen (handlingsplan) 1.6 Arbeidet skal vera lokalt forankra er rik på kulturminne frå både førhistorisk tid og nyare tid. For å sikre langtidseffektar for kulturminneverdiane i kommunen er det viktig å arbeide med haldningsskaping og kunnskapsoppbygging. Gjennom bevisstgjering og auka kunnskap om kulturvern og kulturminneverdiane i Leikanger, både hjå sakshandsamarar, politiske organ og innbyggjarane i kommunen, vil ein legge til rette for ei god kulturminneforvaltning og positive haldningar til kulturminnevernet som ein ressurs for kommunen og lokalmiljøet. I det ligg mellom anna at innbyggjarane sjølve skal laga planen i samarbeid med kommunen. I Leikanger er det sett ned ei arbeidsgruppe som har ansvar for at arbeidet skal bli utført. Her sit to politiske representantar, ordførar Olav Lunden (AP) og Eirik Hansson Hamre (SP). Frå administrasjonen er tenesteleiar Anne Brit Lauvsnes og Per Holen med. Systrond sogelag har fått hovudansvaret for utforminga av kulturminneplanen. Kjell Arne Valvik skal leia arbeidet. Frå sogelaget er elles Knut Henning Grepstad og Marit Anita Skrede med. 2 AVGRENSING AV PLANOMRÅDE 2.1 Generelt om bakgrunn for planarbeidet Alle har eit felles ansvar for å ta vare på kulturminne, kulturmiljø og landskap for kommande generasjonar. Den offentlege forvaltninga har eit særskilt ansvar for å sikre at dei nasjonale måla for kulturminneforvaltning vert oppfylt. Gjennom bruk av plan og bygningslova blir kommunane heilt sentrale i dette arbeidet. Staten forventar at kommunane registrerer og gjer ei verdivurdering av kva kulturminne og kulturmiljø som har lokal verdi, og arbeider inn desse i planar etter plan- og bygningslova. Ein Kulturminneplan vil vere eit godt verkty og gje eit godt grunnlag for arbeidet. Kommunedelplanen for kulturminne vil sette temaet på den politiske dagsorden og innarbeide det i delar av kommunen si verksemd. Det er eit ynskje at planen skal ha som mål å formidle kunnskap om kulturminne og verdien av desse til kommunen sine innbyggjarar. Planen vil også vere viktig for eigarar av kulturminne. At eit kulturminne er forankra i planen er viktig med tanke på stønadsordning og tilgang på rettleiing i bruk og vedlikehald. Både skulevesen, næringsliv og kultursektor kan nytte kulturminna til å skape høg kompetanse og gode opplevingar.

10 Lokal kulturminneplan for - planprogram 10 I forvaltninga innan areal-, plan-, og byggjesaker vil ein lettare kunne ta omsyn til kulturminneverdiane og gje ei meir effektiv handsaming. Kulturminneplanen skal få fram: kva kulturminne som skal dokumenterast/registrerast for ettertida før dei går tapt kva kulturminne som skal takast vare på kva tiltak som må settast i verk for at ein skal kunne ta vare på kulturminna I forvaltninga innan areal-, plan- og byggesaker vil ein lettare kunne ta omsyn til kulturminneverdiane og gje ei meir effektiv sakshandsaming. Kulturminneplanen er eit viktig dokument som er styrande for kommunen si sakshandsaming av kulturminne. Figur 2-1. Leikanger frå fjord til fjell. Biletet er teke frå fjellet Viasethovden. Bilete: Arild Magne Feidje. 2.2 Prioriterte kulturminne i Leikanger Arbeidet med kulturminneplanen krev ein gjennomgang av det eksisterande kunnskapsgrunnlaget, ei vurdering om det må føretakast kontrollregistreringar, eller om det skal registrerast på andre måtar enn det er registert i dag. Gjev kulturminna som alt er registrert eit godt og dekkande bilde av dei lokalhistoriske forholda? I kulturminneplanen vil dei viktigaste trekka i Leikanger si kulturhistorie bli skildra ut i frå tema og tidsperiode. Eit oversyn over registrerte kulturminne, både frå førhistorisk tid og nyare tid vil ligge vedlagt planen, med forslag til omsynssoner og føresegner til kommuneplanen. ynskjer å inndele kulturminneverdiane i kommunen i følgjande overordna tema: Bygda / grender / gardar

11 Lokal kulturminneplan for - planprogram 11 Kyrkjer og kyrkjegardar Kulturhistoriske bygningsmiljø, gardstun og bygningar, geil/gåte, dyrehald og åkerdrift, fruktdyrking, handverktradisjonar Husmannsvesenet Gamle vegar Skulehus, skulestellet, butikkar og næringslokale, industriverksemd Samfunnsinstitusjonar Leikanger som administrasjonssenter, offentleg forvaltning Fjell og utmark Stølar, tufter, hellarar Jakt- og fangstminne Andre utmarksminne - kolgroper, kokegroper, kolmiler, jernvinne, uteløer, vatningsveiter, stiar/vegar. Fjorden Strandsitjarar, naust, sjøbuer, kaier Båtbyggjarverksemd Fiske- og fangst, laksegilje Allmenningar Immaterielle kulturminne (stadnamn, bilete, kunst, musikk, tradisjon, segn, historier, hendingar) inngår i og vert dekka av tema ovanfor. Innspel på den innleiande kulturminnekvelden, samt drøftingar i prosjektgruppa ligg til grunn for avgrensing av tema. I løpet av arbeidet med kulturminneplanen vil føreslegne tema kunne endrast eller supplerast. Kulturminnefeltet er stort, og no i planprogramfasen skal ein kome fram til område som er særmerkte og viktige for Leikanger. Det vil kanskje også verte naudsynt med avgrensingar innanfor dei utvalde satsingsområda. Dei viktigaste kulturminna for Leikanger, som fortel om og representerer det særmerkte innan Leikanger sin kultur og identitet, skal registrerast, verdivurderast og leggast inn i ein handlingsplan som skal opp til politisk handsaming kvart 4. år. Prosjektgruppa for kulturminneplanen har føreslege tre hovudpunkt som satsingsområde, og ynskjer at innbyggjarar i Leikanger tek stilling til om dette er dekkande som dei viktigaste kulturminna, det særmerkte som fortel om bygda sin kultur og identitet. Val av satsingsområde inneber at ein i denne omgang vel vekk andre område. Dei vil få ein kort omtale i kulturminneplanen. Ved seinare politisk handsaming er det likevel mogeleg å ta inn andre tema i kulturminneplanen og i handlingsplanen. Me ynskjer og at innbyggjarar brukar registreringsverktyet og databasen kulturminnesøk for å registrere kulturminne i Leikanger Kulturminnekveldar og registreringskurs For å setja i gang arbeidet med kulturminneplanen, blei det skipa til ein open kulturminnekveld 2. desember, der kring 60 deltakarar møtte. Programmet denne kvelden var todelt. I den fyrste delen fekk me tre av innbyggjarane i kommunen til å fortelja om tema som dei kjenner godt, og som kan vera aktuelle å jobba vidare med i planen. Sverre Fossen fortalte om jakt- og fangstminne, og kva ein kan vente å finne av slike minne i Leikanger-

12 Lokal kulturminneplan for - planprogram 12 fjella. Magna Njøs Røysum fortalte om stølsliv og tida då ho var budeie, og Olav Vestrheim gav oss eit innblikk i Systrond som fruktbygd gjennom tidene. I den andre delen av kulturminnekvelden var publikum inviterte til å koma med innspel til emne som kan vera aktuelle å ha med i kulturminneplanen, samt koma med opplysningar om aktuelle kulturminne. Kulturminnekvelden var ein start på arbeidet og målet var å få på bordet kva innbyggjarane i kommunen interesserar seg for og ynskjer at skal vera ein del av sin kulturminneplan. Samstundes fekk ein på denne måten fram mest mogleg kunnskap om dei ulike emna som innbyggjarane i kommunen har. Arbeidsgruppa har på grunnlag av dette utarbeida ei liste med aktuelle tema for det vidare arbeidet med kulturminneplanen, som no inngår i planprogrammet. Planprogrammet skal fastsetjast av kommunestyret, slik at det vidare planarbeidet er politisk forankra. Dette gjer at politikarane våre har eigarskap til kulturminneplanen. Det vil bli halde fleire kulturminekveldar i løpet av planprosessen. På vårparten vil det dessutan bli arrangert eit registreringskurs eit kurs som skal gjera innbyggjarane i kommunen i stand til å vera med på å registrera dei mange kulturminna våre. Arbeidsgruppa vonar at innbyggjarane i kommunen har lyst til å vera med på denne felles dugnaden med å setja lys på kulturminne i kommunen. Det som me i fellesskap kjem fram til vert viktig for vidare planarbeid. 3 PLANPROSESSEN - DELTAKARAR, MEDVERKNAD OG FRAMDRIFT 3.1 Organisering av planarbeidet Formannskapet er kommunen sitt faste utval for plansaker for denne planprosessen. Ansvar for kulturminneplanen ligg til tenesteleiar for samfunnsutvikling og kultur. Det vert oppnemnd ein lokal person med interesse for kulturminneområdet som prosjektansvarleg for kvart hovudtema. Det er nedsett styringsgruppe beståande av kommunalsjef, tenesteleiar, politikarar og sogelaget. Fylkeskommunen, ved prosjektleiar for lokale kulturminneplanar, deltek i prosjektgruppa som observatør og rådgjevar etter trong. 3.2 Deltakarar Følgjande aktørar vert tilsendt planprogram og planutkast (kan bli supplert): Offentlege planinstansar Sogn og Fjordane Fylkeskommune Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Andre aktørar Systrond Sogelag Sogn og Fjordane fylkeskommune - Fylkesarkivet Statens vegvesen v/per Birger Lomheim

13 Lokal kulturminneplan for - planprogram 13 Skulane Barnehagane Systrond Grunneigarlag Leikanger Bondelag Byantikvaren i Indre Sogn Grendalaga Leikanger Jakt- og fiskelaget Idrettslaget Syril Systrond Speidargruppe Leikanger Pensjonistlag Opplev Leikanger 3.3 Opplegg for gjennomføring av planarbeidet I samband med utarbeiding av planen har kommunen fått økonomisk tilskot frå Riksantikvaren til å registrere kulturminne. Kommunen står fritt til bestemme kva for type kulturminne me ynskjer å registrere, og det er heller ikkje lagt opp til at dei som registrerer skal ha spesielle forkunnskapar for å kunne registrera. Riksantikvaren har utarbeidd registreringsskjema og ei registreringshandbok som gjev rettleiing i korleis registrere kulturminne. Riksantikvaren har også utvikla «Kulturminnesøk.no» som er ein ny nasjonal publikumsportal som formidlar alle registrerte kulturminne. Gjennom å motta tilskotet har kommunen også forplikta seg til at kulturminna skal bli registrert på denne portalen. Fylkeskommunen er til hjelp med å arrangere kurs i registrering og kulturminnesøk og elles fagleg rådgjeving undervegs i registreringsprosessen Ei inspirasjonssamling vart gjennomført i desember Registreringskurs er planlagt gjennomført i løpet av mars Planprogrammet er venta vedteke om lag samstundes som registreringsarbeidet startar opp. Det vert truleg arrangert fleire opplæringskurs i registrering av lokale kulturminne, samt rettleiing og hjelp i registreringsarbeidet. I kommunen skal det lagast eit lokalt arkiv for registreringar som er grundigare enn den delen av registreringane som blir lagt ut på kulturminnesøk. Ein ansvarleg koordinator skal ta ansvar for registreringar innanfor dei tre satsingsområda som er valt ut i planprogramfasen. Dette vil vere personar med kunnskap og/ eller interesser innanfor dei ulike felta. Under, og etter, registreringsperioden vil det bli arbeidd med innhaldet i kulturminneplanen. Styringsgruppa skal saman sette opp forslag til handlingsplan med naudsynte opplysningar om forventa kostnadar. Handlingsplanen, for vidare arbeid innafor kulturminnefeltet i, vil vere ein viktig del av arbeidet. Me vil i denne samanheng også jobbe vidare med formidlinga av kulturarven i kommunen, gjerne knytt opp mot natur- og friluftsinteresser, sentrumsnære turvegar mv. Det er naturleg at registreringsarbeidet også vert vidareført etter at kulturminneplanen er vedteken, og at dette registreringsarbeidet vert forankra i handlingsdelen til kulturminneplanen. 3.4 Kjeldegrunnlag i planarbeidet Følgjande rettleiarar vil danne grunnlag for planarbeidet:

14 Lokal kulturminneplan for - planprogram 14 Registrering av kulturminne og kommunedelplan for kulturminne Handbok for lokale registreringar (Riksantikvaren) Kulturminne i kommunen Kulturminneplanar (Riksantikvaren) Tidlegare registreringar i : Askeladden: Nasjonal kulturminnedatabase over freda kulturminne og kulturmiljø SEFRAK-registeret: Bygningar oppført før ca 1900 og andre kulturminne (landsdekkande) Stadnamn i, fylkesarkivet Registrering av vatningsveiter i Leikanger Registrering av uteløer i Lokalhistorisk litteratur (bygdebøker, tidsskrift, artiklar, studentoppgåver mv.) Topografisk arkiv; Sogn og Fjordane fylkeskommune og Bergen Museum Fylkesatlas (nettstad) Registreringar / suppleringar i samband med planarbeidet 3.5 Tidsplan Planarbeidet skal som utgangspunkt ha slik framdriftsplan: Hovudfasar og milepelar Ansvar Dato (mnd.år) Forarbeid Vedtak (i planprogram) Kommunestyret Oppnemning av styringsgruppe Formannskapet Folkemøte Styringsgruppa Oppstart, planprogram Utarbeiding av forslag til planprogram Systrond sogelag Februar 2015 Utlegging av planprogram/ varsel om oppstart Formannskapet Planprogram på høyring/off. ettersyn fram til Administrasjonen Vedtak av planprogram Kommunestyret Medverknad og arbeidsprosess Møte med skulane (planlegging av tema) Administrasjonen Mars 2015 Registreringskurs Administrasjonen Kulturminnekveld på sjukeheimen Systrond sogelag Oktober 2015 Kulturminnekveld i samband med høyringsperioden av planen Styringsgruppa August 2016 Gjennomføring av planutarbeiding og handsaming Utarbeiding av planforslag fram til Systrond sogelag Mai 2016 Administrasjonen Vedtak om høyring/off. ettersyn Formannskapet Juni 2016

15 Lokal kulturminneplan for - planprogram 15 Planutkast på høyring/off. ettersyn Administrasjonen September 2016 Slutthandsaming (med eventuell avklaring/mekling) Systrond sogelag Administrasjonen Oktober 2016 Vedtak av planen Kommunestyret November 2016