TEMAPLAN FOR KULTURMINNE I ASKVOLL

Transkript

1 FRAMLEGG TIL PLANPROGRAM TEMAPLAN FOR KULTURMINNE I ASKVOLL

2 Innhaldsliste 1. Innleiing 3 2. Bakgrunn og føremål GENERELT OM BAKGRUNN FOR ARBEIDET MED KULTURMINNEPLAN Førema let med planarbeidet Førema let med planprogrammet 5 3. PLANOMRÅDE - AVGRENSING 3.1 Kva er viktige kulturminne ulike tema under kulturminneomgrepet Prioriterte satsingsomra de i Askvoll Fortidsminne Bygningar INDUSTRIHISTORIE 8 4. Planprosessen og opplegg for medverknad Organisering av planarbeidet Verkty og hjelpemiddel Tidsplan Askvoll 11 2

3 1. Innleiing Kulturminne finn ein overalt i våre fysiske omgjevnader. Dei er meir eller mindre synlege spor etter menneske sitt liv og verke, og er ein del av vår felles kulturarv. 2 i kulturminnelova inneheld fylgjande tre sentrale ledd: «Med kulturminne menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminne inngår som en større helhet eller samanheng. Reglene om kulturminne og kulturmiljøer gjelder så langt de passer også for botansike, zoologiske eller geologiske forekomster det knytter seg kulturhistorisk verdi til». I brev frå Riksantikvaren, datert , inviterte Riksantikvaren fylkeskommunane til samarbeid, for å styrke kommunal kulturminneforvaltning. Der står det mellom anna: «God kulturminneforvaltning i kommunene krever kunnskap og oversikt over lokalhistorien og kulturminnene. Det er behov for styrket kulturminnekompetanse i mange kommuner, og det mangler gode oversikter over kulturminnene. Miljøverndepartementet og Riksantikvaren arbeider med et mål om kunnskapsløft for kulturminneforvaltning og har en satsing på dette som skal gå frem til Et viktig tiltak er å legge til rette for, og stimulere kommunene til å utarbeide kulturminneplaner. Kommunedelplaner for kulturminnene er gode verktøy for forvaltning av kulturminnene og vil samtidig øke oppmerksomheten og kunnskapen om dem. Riksantikvaren oppfordrer kommunene til å sette kulturminneplaner på dagsorden ved bl.a. registrering og planlegging". Sogn og Fjordane fylkeskommune utlyste midlar til utarbeiding av lokal kulturminneplan og registreringsarbeid. Askvoll kommune har i kommunestyre vedteke å starte med utarbeiding av lokal kulturminneplan. Varsling av oppstart vil skje i samsvar med plan-og bygningslova Kommunen har fått tildelt til saman kr ,- til arbeidet frå Fylkeskommunen og Riksantikvaren. Vilkåra for tildelinga er: Det skal ligge føre tidfesta plan for gjennomføring av registreringar og utarbeiding av kulturminneplan. Det skal ligge føre politisk vedtak om utarbeiding av kulturminneplan. Kulturminna som vert registrert skal leggjast inn i kulturminnesøk eller andre baser som kan utveksle data med kulturminnesøk. Det skal utarbeidast korte statusrapportar om framdrift som skal sendast til fylkeskommunen to gongar årleg inntil arbeidet er sluttført 3

4 2. Bakgrunn og føremål Nasjonale mål Stortinget gav si tilslutning gjennom handsaminga av Stortingsmelding nr 16 ( ) til desse strategiske måla innan bruk og vern av kulturminne; «Mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer skal forvaltes og tas vare på som bruksressurser og som grunnlag for kunnskap, opplevelse og verdiskaping.» «Et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer skal tas vare på i et langsiktig perspektiv.» Regionale mål Målet med satsinga på lokale kulturminneplanar er å styrke kommunane si operative rolle på kulturminnefeltet. Satsinga er ei oppfølging av det nasjonale statsingsområde «Kunnskapsløft for kulturminneforvaltninga ». Lokale mål Å sikre eit mangfald av representative kulturminne og kulturmiljø i Askvoll som fortel om vår kulturhistorie i eldre og nyare tid, vil vere eit lokalt mål. Det vil vere med på å ta vare på og bringe vidare kulturarven og identiteten vår. Planen skal ha som mål å formidle kunnskap om kulturminne og verdien av desse til innbyggarar i eit vidt perspektiv. Planen vil også vere viktig for eigarane av kulturminne. Kulturminnet si forankring i planen er viktig med tanke på offentlege stønadsordningar og tilgang på rettleiing i bruk og vedlikehald av kulturminne. I forvaltninga innan areal-, plan-, og byggjesaker vil ein kulturminneplan gjere det lettare og meir effektivt å ta omsyn til kulturminneverdiane ved kommunal sakshandsaming. Vi må finne ut kva kulturminne som er viktigast for Askvoll og som representerer og fortel om Askvoll sin kulturarv og identitet. Kulturminna skal så langt som mogeleg vere tilgjengelege for alle i samfunnet. 4

5 2.1 GENERELT OM BAKGRUNN FOR ARBEIDET MED KULTURMINNEPLAN Alle har eit felles ansvar for å ta vare på kulturminne, kulturmiljø og landskap for kommande generasjonar. Den offentlege forvaltninga har eit særskilt ansvar for å sikre at dei nasjonale måla for kulturminneforvaltning vert oppfylt. Gjennom bruk av plan- og bygningslova blir kommunane heilt sentrale i dette arbeidet. Det er ei forventning frå Staten at kommunane registrerer og verdiset kulturminne og kulturmiljø som har lokal verdi og arbeider inn desse i planar etter plan- og bygningslova. Ein kulturminneplan vil vere eit godt verkty og gje eit solid grunnlag for arbeidet. Kommunedelplanen for kulturminne vil sette temaet på den politiske dagsorden og innarbeide kulturminnearbeidet som ein naturleg del av kommunen si verksemd. Ein ynskjer og at planen skal ha som mål å formidle kunnskap om kulturminne og verdien av desse til kommunen sine innbyggjarar. Planen vil også vere viktig for eigarar av kulturminne. Eit kulturminne si forankring i planen er viktig med tanke på stønadsordning og tilgang på rettleiing i bruk og vedlikehald. Både skulevesen, næringsliv og kultursektor kan nytte kulturminna til å skape høg kompetanse og gode opplevingar. I planen ynskjer ein å utgreie: kva kulturminne som skal dokumenterast/registrerast for ettertida før dei går tapt, kva kulturminne som skal takast vare på kva tiltak som må i verk settast for at ein skal ta vare på kulturminna FØREMÅLET MED PLANARBEIDET Arbeidet med kulturminneplanen skal bidra til: Auka kunnskap og medvit om kulturminneverdiane i kommunen Oversyn og verdisetting av viktige kulturminne, kulturmiljø og landskap At dei nasjonale databasane Askeladden og Kulturminnesøk vert oppdaterte Betre forvaltning av kulturminne blant anna gjennom bruk av plan- og bygningslova Utvikle eit godt samarbeid mellom ulike aktørar og skape gode samarbeidsmodellar med lokale kunnskapsmiljø 2.3. FØREMÅLET MED PLANPROGRAMMET Gjennom arbeidet med planprogrammet skal det avklarast korleis den tematiske kommunedelplan skal innrettast, samt omfang og innhald. Arbeidet med planprogrammet er også ein prosess der kommunen kjem fram til kva som er dei viktigaste problemstillingane knytt til kulturminne og kulturmiljø og kva som skal vere målet med arbeidet med kulturminneplanen. Ein skal og kome fram til prioriterte satsingsområde innan kulturminne. Planprogrammet er eit verktøy for den tidlege fasen av planarbeidet og skal tilpassast den 5

6 konkrete plansituasjonen og planbehovet. Som eit minimum skal planprogrammet gjere greie for formålet med arbeidet med kulturminneplan, planprosess og medverknad. 3. PLANOMRÅDE - AVGRENSING 3.1 KVA ER VIKTIGE KULTURMINNE Kulturminne og kulturmiljø er viktige ressursar og verdiar i lokalsamfunnet. Kulturminne kan ha verdi som kjelde til kunnskap og opplevingar, og som bruksverdi. Kva kunnskap kan kulturminnet gje oss? Kva opplevingar kan kulturminnet gje oss? Og kva kan vi bruke kulturminnet til? Det er opp til kommunane å avgjere kva som er viktige kulturminne i kommunen, og som skal omhandlast i kulturminneplanen. Utover det kan kulturminnet også ha regional eller nasjonal verdi. I nokre tilfelle kan kulturminneverdiane også vere på eit internasjonalt nivå slik som våre verdsarvobjekt er. 3.2 ULIKE TEMA UNDER KULTURMINNEOMGREPET Ein må gå gjennom eksisterande kunnskap og vurdere om det må føretakast kontrollregistreringar. Eit viktig spørsmål er om kulturminna som alt er registrert gjev eit godt og dekkande bilde av dei lokalhistoriske forholda i Askvoll. I kulturminneplanen vil ein lage ei kort skildring av Askvoll si historie og oversikt av ulike kulturminne. Avgrensing er ikkje gjort men aktuelle tema for denne delen kan vere: Kystkultur (t.d båtstøer,sjøbuar,naust og fiskeri) Jordbruk Industrihistorie Bustader Gravminne Bergkunst Vegar, ferdselsårar Skulehistorie Krigshistorie 3.3 PRIORITERTE SATSINGSOMRÅDE I ASKVOLL Kulturminnefeltet er stort, og no i planprogramfasen skal ein kome fram til område som er særmerkte og viktige for Askvoll. Det vil truleg også vere naudsynt å gjere avgrensingar innanfor satsingsområde. Det vi endar opp med som dei viktigaste kulturminna innan Askvoll sin historie, kultur og identitet skal registrerast, verdivurderast og leggast inn i ein handlingsplan som skal opp til politisk handsaming kvart 4. år. I planprogrammet er det føreslege 3. hovudpunkt som satsingsområde, og ein ynskjer at innbyggjarar i Askvoll tek stilling til om dette er våre viktigaste kulturminne, det særmerkte som 6

7 fortel om bygda sin kultur og identitet. Eit val av satsingsområder inneber at ein i denne omgang vel vekk andre område. Dei vil få ei kort omtale i kulturminneplanen, men vert ikkje tekne inn i handlingsdelen. Ved seinare politisk handsaming er det likevel mogeleg å få inn andre kulturminne i handlingsplanar. Vi ynskjer og at innbyggjarar brukar registreringsverktyet og databasen kulturminnesøk og registrerer kulturminne både innan og utanfor satsingsområde. Administrasjonen gjer framlegg om skal vere 3. hovudstatsingsområde i kulturminneplanen: Fortidsminne Askvoll har fleire registrerte fornminner. Mest kjend er kanskje Helleristningene på Stavenes. Ut mot havet og skipsleia på Staveneset, ligg ei mengd helleristingar og gravrøyser. I alt er det talt 30 gravrøyser og 11 helleristingar som skriv seg frå tida 1800 f. Kr til 500 e. Kr. Langs stranda ytst på sørsida av neset ligg helleristingsfelta og gravrøysene. Helleristningane framstiller for det meste skipsfigurer, men det er også avbilda ein solvogn der to hestar er spent føre ei tohjula vogn. Også på Leirvågneset på Atløy er det funne ein del helleristningar. Her er det mellom anna teikningar av båtar og soler. I tillegg til gravhugar, bautasteinar og helleristningsfelt er kyrkjebakken i Askvoll automatisk freda etter kulturminnelova. Fylkeskommunen har eit bevaringsprogram for utvalde arkeologiske kulturminne (BARK) som er mogeleg å søkje midlar til for å nå dagens krav til sikring, formidling og universell utforming. I dette programmet vert gravminne og bergkunstområde på Staveneset rangert som prioritet nr 1 i Askvoll kommune. Mellomalder-kyrkjestaden på Vilnes med steinkross og bautasteinar, samt ein Bautastein i Riveldal er rangert som henholdsvis prioritet nr 2 og 3. Dei fleste av fornminna i Askvoll er i dag lite kjend for folk flest. Å få fram kunnskapen vi har om fornminne frå Askvoll og bruke den til formidling av livet til det fyrste menneska i Askvoll kan ha stor verdi i ymse samanhengar Bygningar Bygningsmiljøet i Askvoll er mangearta og viser eit mangfald i både funksjon og arkitektur. På Ringstad står ei bu av tømmer som truleg er frå seinmellomalderen. Dette er den einaste kjende bevarte mellomalder bygningen i Askvoll kommune, og er freda. På garden nedre Tveit i Holmedal ligg eit restaurert tun frå 1850 og tidlegare. Tunet er ikkje freda, men er likevel eit viktig kulturminne for bygda. Den eldste kyrkja i kommunen er i dag Vilnes kyrkje som er bygd i 1674 etter at gamlekyrkja brann ned. Kyrkja er den vestlegaste trekyrkja i Noreg frå denne tida, og er i tillegg i god stand. Rett vest om kyrkja står 3 bautasteinar på over 2 m. Atløy vel ynskjer å få tidfesta dei tre bautasteinene ved Vilnes kyrkje. Innan jordbruksmiljøet er det stover, løer, kvernhus, smier og stølar som er verdifulle kulturminne og som dekkjer over ein lang tidsperiode i Askvoll. Askvoll har og ein rekkje sjøbuer og naust som er viktige formidlarar av Askvoll sin sjøhistorie. 7

8 3.3.3 Industrihistorie Askvoll har ei rik og allsidig industrihistorie. Helle og Vårdal hadde kvar sine teglverk, og Helle har hatt mekanisk industri. Holmedal har hatt ullvarefabrikk, sjoddifabrikk, smørfabrikk og brusfabrikk, og har framleis ein tradisjonsrik knivfabrikk. Stongfjorden hadde den første aluminiumsfabrikken i Skandinavia, og tettstaden inst i fjorden voks fram kring denne industrien. I Grimelia var det kopargruver og eit lite gruvesamfunn i periodar på og 1800-talet. Kommunen har dessutan hatt ei rekkje verksemder knytt til mottak og foredling av fisk og skaldyr. Askvoll og Atløya har hatt fleire hermetikkfabrikkar for produksjon av sardinar og krabbe. I tilknyting til industritradisjonane i kommunen finst det både bygningar, restar av industrimiljø, gjenstandar og immaterielle verdiar. Av eksisterande fysiske miljø kan nemnast Trollefossen i Holmedal, gruvene i Grimelia og trafostasjonen og Baden i Stongfjorden. I fleire av bygdene finst det eigne, lokale museum som arbeider med å ta i vare og formidle både industrihistorie og anna lokalhistorie: Temaparken i Bulandet, Holmedal Bygdemuseum og skulehuset i Hollevika. Sistnemnde er eigd av Kystmuseet i Sogn og Fjordane. 8

9 4. Planprosessen og opplegg for medverknad 4.1 ORGANISERING AV PLANARBEIDET Kommunen skal legge til rette for medverknad. Innbyggjarar, lag/organisasjonar, offentlege organ og andre interessenter har høve til å komme med innspel og merknader to gonger i løpet av planprosessen; når planprosessen vert starta opp/planprogrammet lagt ut til offentleg ettersyn, og når sjølve planen er utarbeidd og lagt ut til offentleg ettersyn. Oppstart av planarbeidet vert kunngjort i lokalavis og på kommunen sine heimesider og sosiale medier samstundes med at framlegg til planprogram vert lagt ut til offentleg ettersyn. Sogn og Fjordane fylkeskommune og lag/organisasjonar vert varsla med brev, der kommunen oppmodar om å komme med innspel både til planprogrammet og sjølve kulturminneplanen. Merknadene som kjem inn vert innarbeidd i framlegget, og kommunestyret fastset endeleg planprogram. Fastsett planprogram vert sendt ut til dei som har gjeve uttale til det. Kommuneadministrasjonen er open for å ta i mot telefonar, besøk på kontoret, ha møte med einskildpersonar eller organisasjonar dersom nokon ønskjer det. Administrasjonen vil òg ta kontakt etter behov/ønskje med offentlege instansar på fylkesnivå, interesserte einskildpersonar, lag/organisasjonar, for å få innspel og bakgrunnskunnskap. Kommunestyret har det overordna ansvaret for planarbeidet, som vert sortert under Komité for oppvekst og kultur. Komitéen vil verte orientert om planarbeidet undervegs, og vil såleis ha føre seg planen oftare enn berre ved den lovpålagte sakshandsaminga. Kommunestyret vel ein representant som skal vere medlem av ei tverrfagleg arbeidsgruppe som skal utarbeide planen. Fagansvaret for planarbeidet ligg hos landbruksforvaltninga, som og vert leiar for arbeidsgruppa. Arbeidsgruppa bør i tillegg bestå av representant for sogenemda og ein politikar. Rådmannen får i oppdrag til å sette ned ei arbeidsgruppe for planarbeidet. Kommunestyret skal handsame alle dei innkomne merknadene og vedta planen. Vedteken plan vert kunngjort i avis og på kommunen sine internettsider, og sendt ut til Sogn og Fjordane fylkeskommune, lag/organisasjonar og andre interesserte. Kommunen legg opp til å nytte Askvoll sine internettsider til å informere om planarbeidet. Kunngjeringar og dokument, både vedtekne og til offentleg ettersyn, vil ein finne der. Andre aktørar Grendelag Velforeningar Kyrkjeverje Pensjonistlag Grunneigarar som vert berørt av tiltak Styre for lokale museum og samlingar Personar med interesse for kulturminne 4.2 OPPLEGG FOR GJENNOMFØRING AV PLANARBEIDET 9

10 I samband med utarbeiding av plan har kommunen fått tilskot frå Riksantikvaren til å utarbeide kulturminneplanen. Kommunen står fritt til bestemme kva for type kulturminne vi ynskjer å omtale og å lage handlingsdel for. Mykje av kulturminna er alt registrert, og mykje er alt skreve innan feltet kulturminne. Arbeidet vert å samanfatte allereie eksisterande litteratur og registrerte kulturminne til ein brukarvennleg kulturminneplan, der handlingsdelen for dei prioriterte kulturminna vert sentral for vidare arbeid med kulturminna i kommunen. Å engasjere innbyggjarane i kommunen under arbeidet med kulturminneplanen vert sterkt vektlagt. Riksantikvaren har utarbeidd registreringsskjema og ei registreringshandbok som gjev rettleiing i korleis registrere kulturminne for dei som er interesserte. Riksantikvaren har også utvikla «Kulturminnesøk.no» som er ein ny nasjonal publikumsportal som formidlar alle registrerte kulturminne. 4.3 VERKTY OG HJELPEMIDDEL Følgjande dokument vil kunne vere til hjelp i planarbeidet: 1. Tidlegare registreringar i Askvoll kommune Det er gjennomført mange kulturminneregistreringar i Askvoll. Desse skal nyttast som grunnlag for planarbeidet. Døme er: Sefrak - register: Eldre bygningar og andre kulturminne (landsdekkande) Askeladden register: Offisiell database over freda kulturminne og kulturmiljø i Noreg. Rikt utval av lokal litteratur frå til Sogelag og lokale forfattarar 2. Håndbok for lokale registreringer- Kulturminner i kommunen Riksantikvaren har laga ei handbok for gjennomføring av lokale registreringer av kulturminne på internett. Handboka kan lastast ned frå Riksantikvaren si nettside. Målet med handboka er todelt, det eine målet erå styrke kunnskapen om kulturminne. Det andre er å få oversikter over kulturminneverdiane for å gjere rette val i forvaltninga av kulturarven. 3. Landskaps- og stadanalyser. Riksantikvaren har laga metodar for landskapsanalyser i lag med Direktoratet for naturforvaltning og for kulturhistorisk stadanalyse (DIVE-metoden). Desse metodane ynskjer ein vert nytta for å betre kunnskapsgrunnlaget for planvedtak i kommunane. 4. Rettleiar frå Riksantikvaren- Kulturminne i kommunen Kulturminneplaner Utgjeve i november 2013 av Riksantikvaren. Dette er ein kulturminneplanrettleiar som er eit bidrag til kommunen sitt arbeid med kommunedelplaner for kulturminne og kulturmiljø. Målgruppa er kommunar som skal i gang med, eller har starta arbeidet. 10

11 Framlegg til temaplan for kulturminne for Askvoll kommune 5. Tidsplan Askvoll Skjemaet under viser korleis sakshandsaming og framdrift i planarbeidet er tenkt. Oppsettet er ei grov oversikt, og det kan difor verte endringar. Vedtak om oppstart og høyring planprogram - Kunngjering av oppstart og høyring av framlegg til planprogram Høyring av framlegg til planprogram Handsaming av innspel til planprogram Fastsetting planprogram - kommunestyret Utsending av planprogram Medverknad/innspel til kulturminneplanen Innhenting av informasjon/utarbeiding av framlegg til kulturminneplan - landbruksforvaltninga + arbeidsgruppa Vedtak om utlegging av framlegget til kulturminneplan til offentleg ettersyn - kommunestyret Høyring av framlegget til kulturminneplan Handsaming av innspel til kulturminneplanen Vedtak av kulturminneplanen - kommunestyret Kunngjering av vedtaket og utsending av kulturminneplanen juni juli aug sept okt nov des jan feb mars april mai sept 24. feb. feb. mars april mai 11