Bare noen gamle trær?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bare noen gamle trær?"

Transkript

1 Bare noen gamle trær? Forslaget til arealplan er nå lagt ut til høring og i utkastet ligger noen dramatiske endringer i forhold til gjeldende kommuneplan. I forslaget er det tegnet inn flere nye, store næringsområder. Vi trenger nye arealer til slike formål, men det betyr ikke at de fineste naturområdene vi har i kommunen skal ødelegges for all fremtid. Vi trenger å ta vare på urskogen på Askøy. Tveitaskogen er uten tvil det fineste området med opprinnelig furuskog på Askøy. Det er et nydelig turterreng med et rikt dyreliv og et trolsk preg. Det store boligfeltet på Tveit, trenger slike arealer til å gi beboerne muligheter for rekreasjon og naturopplevelse i nærmiljøet. Da vi valgte å la veien til Hanøytangen gå gjennom dette nydelige skogsområdet, fryktet vi at dette kunne føre til ytterligere reduksjon av disse naturressursene, og det er det vi nå ser konturene av! Men - det er ikke for seint. Det er nå av stor betydning at folk sier i fra hva de ønsker. I formannskapet var det bare SV som stemte imot å gjøre Tveitaskogen om fra LNF 2 til næringsformål. Dersom skogen skal kunne bevares også for kommende generasjoner, så må flere partier sette foten ned for forslaget fra administrasjonen. Vi lever i et demokrati, så nå har velgere en gylden anledning til å si i fra til sine folkevalgte at man ønsker å ta vare på skogen. Vi har avsatt og vil avsette store arealer til næring. I denne arealplanen foreslås utvidelse av Storebotn og Hanøytangen. Vi kan komme til å vedta et nytt område i Tveitevågen. Vi tar vare på det gamle industriområdet i Skarholmen, og vi har uutnyttede arealer ved Lindhaugen og Horsøy. Ser vi litt lengre frem i tid så vil Norstone sitt steinbrudd på Mjølkevikvarden bli tilgjengelig til næringsformål. Tiden er også moden til å si noe om hvordan vi ser utviklingen videre. Vi kan ikke fortsette med den veksten vi har nå, skaffe eneboligtomter og lokale arbeidsplasser til alle samtidig som vi ønsker en kommune med store uberørte naturarealer. Vi må gjøre noen viktige valgog vi må gjøre det snart! Askøy SV

2 Det vedlikeholdsløse samfunnet? Med to års mellomrom må vi levere bilen vårt til EU-kontroll. Hvis ikke blir kjøretøyet avskiltet. Dette er et godt tiltak fordi det ivaretar sikkerheten på våre veier. Vi ønsker å unngå ulykker og tap av helse og liv. Hvorfor stiller vi ikke de samme kravene til samfunnets egen infrastruktur, enten det dreier seg om fortau, veier eller bygninger? Det kan virke som om flertallet av norske politikere har glemt begrepet vedlikehold. I stedet for å holde ting i orden, så venter vi til det er så ødelagt at det må bygges nytt. I mellomtiden skader folk seg eller de blir syke på grunn av helsefarlig innemiljø. Det er flott at BT gjennom bilder viser sløvheten som bare lar forfallet bre om seg. Du ser det ikke før du legger merke til det. Man må ofte snuble før man slår seg og ser årsaken til fallet. Det er dessverre slik i vårt samfunn at det er ikke nok å se faresignalene. Det må skje ulykker før man gjør noe. Og det holder ikke med langsomme ulykker og ulykker som bare rammer de få. Det holder ikke at et eldre, svaksynt menneske snubler i en løs helle. Det skjer sannsynligvis ingenting før ordførere slår seg fordervet og noen forteller dem at dette også kan føre til velgerflukt!

3 FREMKOMMELIGHETENS PRIS Under vignetten Heroinbyen 2001 ønsker BT å informere og forhåpentligvis være med på å sette i gang tiltak mot narkodøden. Det er flere som dør av overdoser enn i trafikken, men det blir satset mer på veiutbygging enn forebygging av narkotikamisbruk. I trafikken satser man først og fremst på økt fremkommelighet, ikke trafikksikkerhet. For det er de smale og kronglete veiene som er de tryggeste. Dette har selvsagt noe med fart å gjøre. Dødeligheten er høyest på de raskeste veiene. Overdosedødsfall er stort sett et storbyfenomen. Kanskje livet i byen, med høyt tempo og beinharde krav til suksess, er tøffere enn vi hittil har trodd? Jeg skal ikke gi samfunnet skylden for at det er så mye bruk av rusmidler, men jeg er ganske sikker på at det har med holdninger å gjøre. Den første endringen vi kan gjøre i våre tilnærminger, er å bli mindre opptatt av stoffene. Folket tyller fortsatt i seg mest alkohol, men er mer opptatt av utbredelsen av ecstasy. Det er rusen som er problemet, middelet er mest interessant for rettsvesenet. Apropos rettsvesen: Det ligger ingen forbedring i å kaste rusmisbrukere i fengsel når deres lidelse skriker etter behandling. Fengsel fungerer stort sett som et sosialt renovasjonsvesen. Hvis vi virkelig ønsker å gjøre noe med narkodøden, så må det skje før misbruket har oppstått. Det betyr i klartekst å satse på barn- og unges oppvekstvilkår. Jeg tror ikke det er bare tilfeldigheter hvem som blir narkomane. Rusbehovet ligger latent i de fleste mennesker, men noen klarer bedre enn andre å styre sine lyster. Har en først blitt hektet, er det vanskelig å stå imot. Vi vil aldri klare å lukke samfunnet hermetisk mot rusmidler uansett hvor mange tollere eller spanere vi ansetter. Politiet kan kun fjerne rusmiddelet, ikke rusbehovet. Hvis samfunnet virkelig vil gjøre noe med rusproblematikken, så kan man for eksempel gjøre det forbudt for unge under 18 år å røyke tobakk eller drikke alkohol. Det er innstramninger som må til, ikke ytterligere utglidning. Samfunnet må rett og slett ta rusmidlene på alvor.

4 Hva er det egentlig mener? I siste nummer av Askøyværingene har journalisten og redaktøren laget en salig blanding av tolkninger og vrangforestillinger av mine uttalelser fra folkemøtet på Fauskanger og i formannskapet forrige tirsdag. Etter å ha tatt kontakt med avisen, fastholder disse herrene at de har ikke hørt eller tolket feil. Jeg regner imidlertid med at jeg selv vet best hva jeg mener, så for ordens skyld vil jeg presisere følgende: er positiv til tverrsambandet, men det går ikke an å ta prosjektet inn i høringsutkastet før det er kartfestet. Det er nå for seint. Det må komme ved en senere anledning. Jeg ønsker at kommuneplanen skal bli vedtatt i juni. Det blir det siste møtet for dette kommunestyret og planen skal rulleres en gang i hver periode! Jeg synes det er flott at folk engasjerer seg. Det er viktig med mange høringsuttalelser. Det hjelper oss når vi skal å ta den endelige avgjørelsen, i juni. Jeg har stemt imot at Tveitaskogen skal bli næringsareal og jeg vil gjøre det på nytt, i juni, men da håper jeg at vi blir flere som stemmer for å bevare skogen. Jeg forstår at FRP har snudd og det er gledelig! Jeg er meget skeptisk til det som skjer rundt Hanøytangen, men vil avvente høringsuttalelsene før jeg bestemmer meg for hva jeg vil gjøre, i juni. Jeg har, verken på folkemøtet eller i formannskapet, sagt noe spesielt om boligbygging på Askøy. Jeg har heller ikke sagt at se hvor flinke vi er eller slått meg på brystet. Det jeg har sagt er at kommuneplanen er et viktig dokument som klart viser politiske skillelinjer i Askøypolitikken og følgelig en god sak å ha med seg i valgkampen. SV

5 Hver skolekrone bør brukes til kunnskapsløfting! Jeg trodde faktisk at da SV fikk kunnskapsministeren, så ville det medføre at vi kuttet ut de nasjonale prøvene for godt. Nasjonale prøver er en selvmotsigelse i forhold til å satse på lokal frihet til å sette kompetansemål. Hver skolekrone bør brukes til kunnskapsløfting, ikke til testing av alle elevene i sentrale fag. Dersom man tror at elevene besitter ulike intelligenser og ulike strategier for å lære, så må man erkjenne at prøver bare får frem halve sannheter. Den egentlige prøven på hvordan det står til med kunnskapene hos et folk, er brutto nasjonalprodukt. Norge går som det suser, det er ingen som slipper ut så mye CO2 pr innbygger som oss. Våre problemer er mer et spørsmål om vilje enn om kunnskap. Det er ikke vits i å bruke store summer på å finne ut det vi allerede vet. Vi kan heller bruke pengene til å sikre at hver elev i Norges land får kontinuerlig tilgang til egen datamaskin på skolen. Dersom vi tok dataverktøyet i daglig bruk, kunne vi i løpet av kort tid kutte ut lekselesing. Elevene kunne gjøre jobben på skolen og bruke sin fritid til fritidssysler. I stedet for å begynne å pirke borti isfjellet, så kunne vi fjerne årsakene til at isfjell oppstår. Vi er dessverre kommet inn i en dokumentasjonskultur der vi tror at alt kan beskrives med tall- og at vi kan gjøre noe med det. Vi synes å tro at selv de svakeste elevene kan bli verdensmestre bare de får god nok undervisning, men dette er feil. De evnesvake elevene vil alltid gjøre det dårligst når vi jakter på skolske ferdigheter. Selv om diverse internasjonale undersøkelser viser at norske elever skårer dårlig og at norske gymnaslærere fortviler over matematikk-kunnskapene, så er det ingen grunn til panikk. Hvis skolen og samfunnet har oppdaget at det står dårlig til med regneferdighetene, ja, da har man jo testet elevene. Ellers visste man ikke at det stod dårlig til. Det daglige arbeidet er den beste og billigste testen! Jeg mener at elevene og dermed også lærerne, skal vurderes og testes hele tiden. Den enkelte lærer skal vite hvor elevene hans står i alle fag, og elevene og deres foreldre skal vite det samme. Dersom vi ønsker bedre matematikkferdigheter, ja, da jobber vi med det. Men hvis samfunnet er mer positiv til elevenes evner innen teater og kunst, da får vi mest av det også. Sier vi at det er matematikk vi ønsker, ja, så øker vi timetallet og undervisningskvaliteten på det faget. Jeg vil påstå at de elevene vi har nå er de mest intelligente vi noen gang har hatt, men det betyr ikke at de er de mest fornuftige og at de gjør de rette valgene. Det samfunnet etterspør er det samfunnet får. Vi kan få verdens beste skole selv om det egentlig er naturstridig, men da må det brukes enda større ressurser på utvikling av gode læremidler og øke lærertettheten. Det handler mer om respekt for kunnskap enn om mer penger!

6 Ikke bare et matsvik! I snart hundre år har norske elever hatt med seg matpakke til skolen. Arbeidsfolk har gjort det samme i tillegg til kaffe på termos. Dette har vært en del av vår kultur. Nå viser det seg at de som vokser opp i dag av ulike grunner ikke får med seg eller er ukomfortabel med matpakken. Noen spiser lite eller de skaffer seg usunn mat fra nærmeste bensinstasjon. Det er klart at dette ikke er bra verken for læring eller andre aktiviteter. Og det er vanskelig å gå rett på ishockeytrening slik man gjør det i Sverige. I andre land er skolemat, både kald og varm, for lengst en del av deres kultur. Om alt er så mye bedre i disse landene kan diskuteres, men vi er enige i at mat må man ha. I Norge har vi fått SFO fordi samfunnsutviklingen har krevd det. Fordi det er et tøft samfunn vi lever i der både mor og far må jobbe hele dagen for å opprettholde en anstendig økonomi. Eller der alenemor eller - far må bruke like mye tid uten å oppnå det samme. Derfor må vi ha et trygt sted å plassere ungene - og på SFO får de både mat, lek og sosial trening under kyndig voksen veiledning. Egentlig burde det være et slikt tilbud til alle elever, også i ungdomsskolen og videregående. En del elever har også et lite stimulerende hjemmemiljø der de ikke får hjelp til lekser og må sitte foran fjernsynet og dataspill i timesvis. Noen barn har heller ikke mobiltelefon slik at de kan ha normal sosial kontakt med jevnaldrende. Det er mange usunne tendenser som samfunnet bør gripe fatt i. Barn og foreldre i dag har stadig vanskeligere for å ta vare på seg selv. Mange eier ikke regntøy til tross for at det stadig regner mer. Det er ikke vanskelig å finne svikt som vi bør gjøre noe med. Hvis elevene blir hentet hjemme slik at foreldrene slipper å kjøre dem til skolen, så hadde det vært fint. Og nå som vi får gode ventilasjonsanlegg på skolene, trenger de ikke lenger være ute i friminuttene for å få frisk luft. Så la oss komme i gang med offentlig skolemat!. La oss bygge kantiner og ansette kokker og servitører. Dersom det er andre behov samfunnet har, så bør disse vente til vi har fått på plass det gode måltidet i skolen, for som jeg har antydet: Svikene står i kø!

7 Ingen heier på skolen! Mange er bekymret fordi norske skolelever gjør det relativt dårlig på de internasjonale PISAtestene. Jeg er mest bekymret for at bekymring skaper panikk. Og panikk er et dårlig utgangspunkt for fornuftige endringer. La oss heller ta det med ro. For det første kan vi ta testene med en klype salt. PISA-rapportene er like skeive som tårnet i en by med samme navn. Å sammenligne elever som kommer fra ulike skolekulturer med ulike timeplaner og fagfordeling er svært vanskelig, sannsynligvis umulig. Og studerer vi det norske samfunnet i dag, så er mangelen på håndverkere mer synlig enn mangelen på naturfaglærere. At elever er dårlig å lese, kan bety at de har fått dårlig undervisning, men det kan og skyldes at de ikke ser nytten. Min erfaring er at selv de dårligste leserne vet hvilke knapper de må trykke på for å få ønsket resultat både på mobil, IPod eller datamaskiner. Jeg er langt fra fornøyd med utviklingen i norsk skole, men PISA-rapportene har lite å bidra til forståelsen for det som skjer. Ei heller de nasjonale prøvene som stort sett bare viser at det er store forskjeller også innad i landet. For å forstå norsk skole, bør man studere samfunnet rundt. Samfunnet får det det etterspør. Det er ikke naturfaglærere som får den store mediedekningen, det er Idol-stjernene, fotballspillerne og andre kjendiser, ofte rike. En Røkke uten formell utdannelse inspirerer vel heller ikke til kunnskapsløfting? På vår skole fikk vi nylig en ballbinge, gjort mulig gjennom milde gaver fra Trond Mohn, dugnad fra foreldrene og spillemidler fra det offentlige, et godt samarbeid. Det blir sagt at Mohn gir av sin rikdom fordi han liker aktivitet. Jeg synes det er flott at han bruker sine penger på denne måten, men det er også et men: Jeg spurte mine elever hvorfor de løper som gale for å spille fotball i bingen, men viser liten glød for skolefagene. En jente svarte: Det er ingen som heier på skolen!! Skolen vil alltid være et kjedelig sted hvis den skal vurderes ut fra sin underholdningsverdi. Dette er ikke bare en pedagogisk utfordring, det er et holdningsspørsmål. Hvordan kan det ha seg at mange av dagens elever er mer opptatt av å ta seg ut, sendte SMS-er eller spise snop enn hva de skal lære? Har de funnet på dette av seg selv eller er det bare en naturlig respons på de signaler samfunnet sender ut? Jeg er ganske sikker på at skal vi få en bedre skole, så må vi få et bedre samfunn. Kunnskapsløftet må først starte ute i de tusen hjem. Det er ingenting som tyder på at det er skolen som styrer samfunns-utviklingen. Vi får ofte høre at det er for lite disiplin i skolen i dag! Det er akkurat like mye disiplin i skolen som det er i resten av samfunnet. Alle vet at vi ikke skal kjøre for fort, men vi gjør det likevel. Alle mine elever vet hvordan de skal oppføre seg på skolen. Det betyr ikke at de gjør det. Og hva kan jeg stille opp med? Foreldrene er jo ikke på skolen, og mine virkemidler er begrensede. Jeg vil påstå at mange elever ikke er skolemodne. De har ikke forstått hvorfor de er kommet på skolen. De er forvirret og klarer ikke å finne seg til rette i de rammer skolen setter. Slikt må det bli bråk utav! Hvis vi skal få til en enda bedre skole, så er det ikke mer penger som nødvendigvis er nøkkelen. Selv i forfalne bygninger og med utrangerte datamaskiner kan det drives god undervisning, men da må elevene være motiverte. Og motivasjonen er det samfunnet rundt som ordner - det er bare til å begynne å heie på skolen!

8 KAN PASIENTEN BLI FRISK HVIS DIAGNOSEN ER FEIL? De siste årene har vårt skolesystem blitt utsatt for en massiv kritikk. Det blir sagt at elevene lærer for lite og at skolen koster for mye. Diverse undersøkelser kan synes å underbygge disse synspunktene, og både den forrige og denne regjeringen ønsket å utvikle et måleredskap for å få data på fenomenet. Derfor begynte man med nasjonale prøver som så ble stoppet for snart å settes i gang igjen. Norsk skole har vært god lenge, men den vil neppe bli bedre hvis ikke vi velger å bruke ressursene annerledes. Enhver lærer har plikt til å skaffe seg informasjon om hvordan det står til med kunnskapsnivået hos hans/hennes elever. Vurdering er en nødvendig og naturlig del av ett hvert arbeid. Ro og orden, ofte kalt disiplin, er en forutsetning for et godt læringsmiljø. Men dette må gjøres på klassenivå, ikke nasjonalt. Mine elever blir verken bedre eller dårligere ved sammenligninger med resten av landets elever, men det blir brukt midler som skulle vært satt inn i klasserommet. Jeg vil påstå at norsk skole vil bli dårligere hvis vi nok en gang skal gjennomføre disse landsomfattende prøvene. Den kunnskapen disse kan gi, er ikke det vi trenger for å skape en enda bedre skole. Man skal ikke spørre etter noe man ikke kan eller har tenkt å gjøre noe med. Det er ikke mer i veien med norsk skole enn det er med det norske samfunnet. Skolen gir det samfunnet ber om. Når man i lengre tid har oppmuntret ungene til å bli kulturarbeidere, så burde det ikke være noen overraskelse at det blir færre som velger realfag. Vi får det vi ber om! Dagens elever er overstimulerte med sansedata. De fleste norske hjem har tv på hvert rom, kraftige datamaskiner og musikkanlegg. Alle barn har mobiltelefoner som de til nød, med stor motstand, slår på lydløs i skoletiden. Norske elever bruker mer tid foran skjerm på fritiden enn de bruker på faglig innsats i skoletiden. Heldigvis lærer de også mye gjennom sin omgang med disse media. Skolen oppleves svært ofte som kjedelig i forhold til det de er vant til hjemmefra. Utenom den tradisjonelle tavlen og noen kart på rull, står det vanligvis en slitt overheadprojektor og en Cd-spiller av eldre modell i klasserommet. Problemet i norsk skole er at ingen regjering hittil har tatt konsekvensen av det samfunnet vi lever i. Hvis den elektroniske hverdag er kommet for å bli, så må den også inn i skolen. Før hver eneste elev og lærer har sin private datamaskin med alle læringsressurser tilgjengelig, vil ikke skolen kunne bli den læringsarena alle vil den skal være!

9 Kan vi kriminalisere bort et problem? Et av de tristeste samfunnsproblemene vi har hatt opp gjennom historien, er prostitusjon. Og med ujevne mellomrom dukker det opp forslag på hvordan vi skal få slutt på denne fornedrende virksomheten. Til tross for at vi ikke har fått bukt med et eneste samfunnsonde ved å kriminalisere det, så kommer man nok engang med krav om kriminalisering av horekunder. Nå har også biskopen i Bjørgvin lagt seg på denne linjen og da regner jeg med at det er fordi han vil disse kvinnene et bedre liv. At SVkvinner fronter denne kampen er ingen overraskelse for SV er et feministisk parti. Jeg er selv med i SV og kjenner tankegangen, men det betyr ikke at jeg er enig. De som står for kriminaliseringslinjen har ikke spurt de prostituerte om det er dette de ønsker. Kriminaliseringstilhengerne har kommet til sine standpunkter ut fra en feministisk tankegang. Jeg er sterkt imot å kriminalisere så vel brukerne som leverandørene av seksuelle tjenester. At bakmenn og halliker som kynisk driver menneskehandel og tjener penger på andres ulykke skal straffes er soleklart! Og disse straffene må gjerne fordobles! Hadde vi ikke hatt rus- og fattigdomsproblematikk, så hadde det vært få som lot seg drive ut i prostitusjon. Jeg antar at ingen prostituerte synes dette er en grei jobb, men de har problemer som de har valgt å løse ved salg av egen kropp. Har vi løst deres vansker hvis kunden blir kriminell? Det har lenge vært straffbart å bruke vold, men har det redusert volden i samfunnet? Men også horekunden burde både gode SVere og biskopen ha omsorg for. Hvordan få horekunden til å bli kvitt sine seksuelle behov og voldstendenser? Ut fra kjennskap til menneskelige behov tror jeg ikke det er mulig å fjerne seksuelle drifter via lovgiving. Jeg skulle ønske at de ellers så frittalende feministene både i mitt eget og andres parti kunne fortelle litt om hvordan de vil hjelpe brukeren og evt. voldsutøveren til et bedre liv i harmoni med seg selv og sine behov. Det er ikke nok å være mot noe, man må også være for noe annet. Jeg skulle ønske at de som roper på kriminalisering, i stedet gjorde noe konkret for å hjelpe de ulykkelige jentene. Siden den prostituerte er et offer, så burde en rimelig samfunnslønn kunne få henne vekk fra gaten - og uten tilbud vil markedet forsvinne av seg selv. Da slipper også politiet å drive klappjakt på kundene, og samfunnet ville slippe dyre rettsprosesser og behov for flere fengselsplasser. Hva horekundene vil gjøre med sine behov vil uansett være et åpent spørsmål!

10 Kø eller miljø? Det er ikke det minste synd på privatbilister som sitter i kø. De har gjort et valg som de må ta konsekvensen av. Det nytter ikke å skylde på myndighetene for tregheten på veiene. Det er mer enn nok asfalterte arealer til å kunne frakte folket til og fra jobb - med buss! De det er synd på er busspassasjerene som har valgt å bruke offentlig transport til og fra jobb, og som sitter innestengt blant tusenvis av individualister som pleier egen bekvemlighet fremfor miljøet. Til tross for at kloden skriker om hjelp, så fortsetter våre vekstpolitikere å tilrettelegge for økt bilbruk. Det burde ikke være så vanskelig å innse at vi må forandre våre reisevaner nå. Alle som har satt barn til verden bør ta dette på alvor. Vi må ta vare på naturen, ellers vil naturen ta vare på oss! Og løsningene ligger rett foran nesen vår. Vannveien er køfri! Her er askøyværingene ekstremt heldige. Fem dager i uken kan vi reise frem og tilbake til byen på rundt ti minutter. Det var velfortjent at hurtigbåten Snarveien fikk Naturvernforbundet Askøy sin miljøvernpris for På kaien er det rikelig med gratis parkeringsplasser og båten er en avstressende måte å reise på, rene medisinen i forhold til å stange i kø med egen bil. Og båten slipper ut minimalt med klimagasser. Det er bra for miljøsamvittigheten! Nå går det ikke at alle begynner å ta buss i morgen. Pga anbud og sterk konkurranse er nå sjåføryrket så krevende og dårlig betalt at det er et stadig mindre attraktivt yrke for nordmenn. Det er ikke gjort over natten å få på plass et godt busstilbud, men det går an å starte forsiktig. En full buss erstatter ca 3 km bilkø, så det vil fort merkes at ting er i ferd med å skje - og så er vi inne i en god sirkel!

11 SKOLEUTBYGGING OG HØSTENS KOMMUNEVALG Jeg skal være den første til å innrømme at det trengs store forbedringer og utbygginger av de tre eldste ungdomsskolene på Askøy,, Fauskanger og Ravnanger. Samtidig så vet alle som har fulgt med at det har skjedd en enorm skoleutbygging på Askøy de siste ti årene. Vi som nå sitter med makten, SV, Arbeiderpartiet og Krf har fått bygget eller vil sette i gang bygging av alle de tre barneskolene vi lovet, Erdal, Kleppe og Hop. Hop vil bli vedtatt igangsatt på kommende kommunestyremøte! Prioriteringslisten for skolebygg i Askøy har det vært stor enighet om, og vi skulle så gjerne sett at alle skolene hadde like høy standard, men det er nå engang slik at vi ikke har ubegrenset med midler. Derfor må vi ta skole for skole, og snart står ungdomsskolene for tur. At foreldre engasjerer seg for å få satt fokus på bedre skolemiljø er flott, men når oppmerksomheten rettes mot enkeltpersoner, i første rekke lærere og rektorer som også er politikere, så er man i hvert fall ikke konstruktiv. At skolefolk ikke bruker alle ressursene på skole, viser at de er sitt ansvar bevisst, og jeg har enda ikke hørt at noen av kritikerne har påvist områder hvor vi bruker for mye penger! Det er ikke mangel på kunnskap eller vilje det dreier seg. Vi får sjelden signaler om at folk er villige til å betale mer for at vi skal få utbygget skolene raskere. Det private forbruket øker jevnt og trutt, men andelen offentlige midler har sunket sakte, men sikkert, helt til den nåværende regjeringen begynte å øke overføringene til kommunene igjen. Det betyr at vi går mot lysere tider! Men det tar tid å snu borgerlig smalhans! Dessverre har også byggekostnadene økt mer enn bevilgningene. Det medfører at det koster stadig mer å bygge og det blir verre å få tak i entreprenører som kan gjøre jobbene. Så når foreldre og elever med rette ønsker å få gode skoler på alle nivåer og i alle kretser, så må det jobbes med å få øket viljen til å betale det det faktisk koster. Jeg håper det snart står frem borgere som ser og sier at vi som har styrt Askøy de siste årene har gjort en fenomenal innsats for å få på plass bygg etter bygg, og at de forteller dem som ønsker et større tempo at da må de enten være villig til å betale mer eller være tålmodige. Alle skolene i Askøy kan bli oppdatert og utbygget i neste periode hvis vi får et klart velgermandat til det! For et bedre politisk alternativ finnes ikke. Frp og Høyre vil nok love gull og grønne skoger, men de vil betale med å selge eiendeler som verken kan eller bør selges. I monopolspill er muligens denne strategien til å leve med, men ikke i virkelighetens verden. Så hvis man ønsker at alle skolene på Askøy skal ha høy standard, da er valget til høsten enkelt. Askøy SV

12 VI DRITER I DET! Det snakkes så mye om manglende vedlikehold og plager som følger forfallet. På de nye toalettene på Sandvikvåg er taggingen allerede på plass og det lukter gammelt piss. For danske turister må dette være et sjokk. Vi bygger flotte bygg, men så overlater vi det videre arbeid til naturen og tilfeldighetene. Vi har ingen kultur for vedlikehold i kongeriket Norge. Ingen ordførere klipper snorer foran eldre, men nyoppussete skoler. Er det noen som velger parti ut fra løfter om vedlikehold?

13 TJA TIL LEKSEHJELP På komitémøtet på forrige tirsdag behandlet vi en søknad fra Røde Kors om å få midler til å utvide det leksehjelptilbudet de har kjørt i. Saken ble utsatt med stemmene til SV, Krf, H, Venstre og Frp. Selv om jeg ikke helt forstod hvorfor Arbeiderpartiet gikk inn for at en frivillig organisasjon i så stor grad skulle gå inn og overta et offentlig ansvar, så aksepterer jeg at de tre representantene valgte det standpunktet, men å kritisere flertallet, og spesielt Høyre og Frp, det synes jeg ikke noe om. Røde Kors har gjort en god innsats ved å gi leksehjelp, mat og voksenkontakt til barn og unge i området. Kjenner jeg Røde Kors rett så vil de også fortsette med dette, men jeg synes det er helt feil av Askøy kommune å gå inn med større pengesummer hvis behovet er så stort som søknaden gir inntrykk av og Røde Kors har ikke engang anslått behovet i alle skolekretsene! Hvis tendensen er slik som det blir fremstilt i søknaden, at så mange barn har behov for leksehjelp, varm mat og voksenkontakt, så har hjemmene i samarbeid med skolen ansvaret for å gjøre noe med dette. Hvis det er så mange barn som ikke blir fulgt opp av foreldrene sine, ja, da har våre bevilgninger til barnevernstjenesten vært altfor små! Jeg synes det er ganske alvorlig hvis barn ikke får den omsorg og den hjelp de trenger fra hjemmet. Og hvis det er hundrevis av Askøy-elever som må tas vare på og administreres av frivillige organisasjoner, ja, da har lokalsamfunnet sviktet, og det er her ressursene i så fall må settes inn! Nå har vi ikke friske penger på årets budsjett, og jeg synes det var fornuftig av Venstre å argumentere for at det ikke var rett å binde opp det neste kommunestyret til å bevilge tre kvart million pr år til frivillig leksehjelp. Det neste utvalget kan ta opp igjen saken, men da håper jeg at de lander på at dette er et offentlig ansvar der selvsagt Røde Kors kan spille en rolle på samme måte som andre frivillige organisasjoner kan komme inn og gjøre skole og SFO mer variert og spennende. Kanskje kan vi også få oppleve at elevene gjør hele jobben i arbeidstiden slik at fritid blir fritid! Leder for oppvekst og kultur

14 Mislykket - sammenlignet med hva? Kan man si at noe er mislykket når det er ingen som har klart noe bedre? Jeg tenker på de siste ukers debatt om norsk narkotikapolitikk. Jeg synes vi skal fortsette den kursen vi har og heller bruke store ressurser på å sikre en god oppvekst for flere. Det er få rusmisbrukere som dukker opp som store overraskelser!

15 Om målpolitikk Leiaren av Askøy Mållag, Einar Ådland hadde eit innlegg i lokalavisa på tirsdag. I innlegget kritiserar han både skulesjefen og underteikna for ikkje gjere noko for å fremje nynorsk i kommunen. Eg meiner vi gjer det vi skal gjere. På Askøy er det berre ein ungdomsskulekrins som nytter nynorsk som målform. Det er synd fordi nynorsken er eit naudsynt grunnlag for at kystdialektane skal haldast levande. Sjøl om eg ikkje skriv perfekt nynorsk, så er eg rimeleg glad i nynorsk. Eg har mine røter delvis frå Sotra og eg kan ikkje tenkje meg at øygardsdialektane vil verte ståande utan nynorsk. Men det er no ein gong slik at val av målform er fritt for vaksne, og Askøy kommune har ikkje fått klagar frå brukarar utanom mållaget. Norsk skule, medrekna lærarhøgskulene, krev at studentane skal kunne uttrykkje seg skriftleg på begge målføre, men vi kan ikkje krevje at dei vi tilsett skal vere daglege brukarar av nynorsk! Det er ikkje mogleg å gjere slik mållaget ynskjer, og eg står fast ved at eg framleis ikkje heilt veit kva laget er ute etter som vil tene deira sak. Men eg har sterk tru på at sakleg omtale og positive førebilete er det som er best for nynorsken. Eg har ikkje noko i mot at dei kommunale sakspapira vert skrive på nynorsk, men då ynskjer eg at dei skal verte utforma av sakshandsamarar som nynorsk er naturleg for. Eg vil ikkje krevje at nokon skal sitje med ordlista i fanget medan dei skriv. Leiar av komité for oppvekst og kultur

16 Rettsstat på ustø kurs? Hvis mediene gir et speilbilde av samfunnsutviklingen, så virker det som om kriminaliteten i samfunnet øker. Vi leser også at politiet oppklarer for få lovbrudd, samtidig som vi får vite at rettsvesenet har lang ventetid og fengslene har soningskø. Soningskø er en selvmotsigelse! Hvis noen kan vente på å komme i fengsel, så har de ingenting i et fengsel å gjøre. Dersom vi mener at noen har gjort så grove forbrytelser at de må straffes med fengslig forvaring, så bør de sperres inne umiddelbart etter at dom er falt. Og dom bør falle kort tid etter pågripelse! Vi har ikke for få fengselsplasser her i landet, vi har for få behandlingsplasser! De fleste lovbrytere i dag har utviklet et rusproblem. Svært mange som blir tatt på fersken er ruset. Slik jeg oppfatter det, er rusen alltid medvirkende årsak til den kriminelle handling: enten må skurken ruse seg for å våge eller han stjeler for å kunne ruse seg. Alle som blir pågrepet i ruset tilstand, burde blitt dømt til behandling allerede i forhørsretten. Man må gjerne kombinere varetekt med behandling. Ingen kan tape på det. Dersom noen får en dom på ubetinget fengselsstraff, så må straffen løpe fra dag en. Hvis myndighetene ikke klarer å skaffe fengselsplass, så kan ikke det være den dømte sitt ansvar. Å måtte vente på soning blir en svært vilkårlig tilleggsstraff som kun forverrer forholdet mellom den straffedømte og samfunnet. Det er ikke uvanlig at straffedømte som venter på soning, gjør nye brekk i ventetiden. Kan vi egentlig forvente noe annet? I dag er det svært tilfeldig hvilken oppfølging kriminelle får, som oftest blir de overlatt til seg selv. Samfunnet burde ta en debatt om vi har et lovverk som er tilpasset vår tid. Vi bør diskutere om det er rett å dømme fengselsstraff for uaktsomme handlinger, økonomisk utroskap, svindel eller rusmisbruk. Jeg tror at folk flest har et annet syn på straff i dag enn hva man hadde i middelalderen. I dag har vi helt andre reaksjonsmåter som kan tilpasses den enkeltes psyke og lommebok. Kriminelle kan ha gode evner, men de har stort sett dårlig utdannelse og sliter med personlighetsforstyrrelser. Er det noen grunn til å tro at en dom i seg selv skal forebygge nye lovbrudd hvis ikke den dømte har fått mulighet til å velge en ny livsstil eller utdannelse? Hvis vi tror at lovbrytere kan endre seg, hvis vi virkelig mener at forbrytere skal kunne gjøre opp for seg, så må vi få ordninger som både ivaretar den dømtes og samfunnets interesser. Dagens system er sløsing med ressurser, svært kostbart og fungerer ikke etter hensikten.

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være.

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. REPORTASJEN NYGÅRDSPARKEN må flytte Drømmer fra parken Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. Tekst: Elise Kruse Foto: Jan

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Standardrapport kjønn

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd!

Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd! Gud har ikke gitt deg frustrasjonens ånd Bibelen sier at Gud ikke har gitt oss motløshetens (eller fryktens) ånd (2Tim 1:7), men kraft kjærlighet og selvkontroll (sindighet/sunt sinn). Jeg tror en bror

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Levanger 2012 og 2015

Ungdata-undersøkelsene i Levanger 2012 og 2015 Ungdata-undersøkelsene i Levanger og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 45 () / Uke 3 7 () Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 -VG3 Antall: 644 () / 687 () Svarprosent: 88 () / 92 () Standardrapport

Detaljer

Skole og utdanning PP 4

Skole og utdanning PP 4 Skole og utdanning PP 4 Skole for alle Alle har rett og plikt til å gå på skole. Det betyr at alle skal få undervisning, og at alle må gå på skole. Grunnskole Barna begynner på skolen når de er 6 år. Elevene

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Gjesdal 2010, 2013 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Gjesdal 2010, 2013 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Gjesdal, og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 16 () / Uke 11 12 () / Uke 8 () Klassetrinn: 8. 1. trinn Antall: 411 () / 414 () / 442 () Svarprosent: 81 () / 82 () / 88 ()

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Elevundersøkelsen (2007-2012)

Elevundersøkelsen (2007-2012) Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt Vår 2012 443124 380183 85,80 16.05.2012 Elevundersøkelsen (2007-2012) Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se

Detaljer

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elev ID: Elevspørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4 1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Nygård Skole. Samhandlingsplan. Nygård skole. Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen. Tlf: 55568060

Nygård Skole. Samhandlingsplan. Nygård skole. Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen. Tlf: 55568060 Nygård skole Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen Tlf: 55568060 GENERELL DEL 3 OVERORDNEDE FØRINGER OG MÅL 4 NÅR EN EPISODE HAR OPPSTÅTT 5 VED TRUSLER OG/ELLER UTØVING AV VOLD: 7 NYGÅRD SKOLE - GRUNNSKOLEN

Detaljer

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig

Øyvind Hammer. Hammerkoden. Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du er lykkelig Øyvind Hammer: Hammerkoden Du blir ikke lykkelig av å være best, men du er på ditt beste når du

Detaljer

Målet mitt: Bare å forandre verden!! - en ahaopplevelse. gangen

Målet mitt: Bare å forandre verden!! - en ahaopplevelse. gangen Målet mitt: Bare å forandre verden!! - en ahaopplevelse om gangen Tre hovedtema utdypet med egne opplevelser: 1) Hvordan oppstår medavhengighet? 2) Hvordan oppleves det å være medavhengig? 3) UT av medavhengigheten

Detaljer

Psykiske plager blant ungdom

Psykiske plager blant ungdom Psykiske plager blant ungdom og hva ungdom selv tror er årsaken Mira Aaboen Sletten Har omfanget økt? Depressive symptomer endringer over tid - hva viser NOVAs ungdomsundersøkelser? 30 25 20 Jenter Gutter

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Lokal forskrift for ordensreglement for SFO i Nedre Eiker kommune Vedtatt i hovedutvalg for Oppvekst & kultur 17.juni 2015

Lokal forskrift for ordensreglement for SFO i Nedre Eiker kommune Vedtatt i hovedutvalg for Oppvekst & kultur 17.juni 2015 Lokal forskrift for ordensreglement for SFO i Nedre Eiker kommune Vedtatt i hovedutvalg for Oppvekst & kultur 17.juni 2015 HJEMMEL SFO er ikke en del av skoletida og omfattes derfor ikke av opplæringsloven

Detaljer

Mobbeplan Harøy skule 2006/2007

Mobbeplan Harøy skule 2006/2007 Mobbeplan Harøy skule 2006/2007 Førebygging 1.1 Skulemiljøet Ein venleg og integrerande skule er naudsynt for å oppnå eit godt læringsmiljø, både fagleg og sosialt. Skulen skal vere ein trygg og triveleg

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Antall besvarelser Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65. Antall besvarelser Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42

Antall besvarelser Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65. Antall besvarelser Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42 Ungdata Fusa Dato 30.05.2012 15:45 Er du gutt eller jente? Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65 Går du på Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42 Trives du på skolen Trives godt 96,1 % 123 Trives dårlig

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse?

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse? Konkret arbeid med psykisk helse i skulen Fagnettverk i psykisk helse, Sogn regionråd 19. mars 2015 Solrun Samnøy Hvem sa at dagene våre skulle være gratis? At de skulle snurre rundt på lykkehjulet i hjertet

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

TRONDHEIM. Tja Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester?

TRONDHEIM. Tja Nei. 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? -Arbeiderpartiet har ikke svart på noen av spørsmålene 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting av kommunale tjenester? MDG vil ikke overlate tjenestene til kommersielle

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

ORDENSREGLEMENT FOR SKULANE I VINDAFJORD

ORDENSREGLEMENT FOR SKULANE I VINDAFJORD ORDENSREGLEMENT FOR SKULANE I VINDAFJORD 1. Lovheimel Ordensreglementet er heimla i 1. Opplæringslova, 2-9: Kommunen skal gi forskrifter om ordensreglement for den enkelte grunnskolen. Reglementet skal

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Fusa 2011 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Fusa 2011 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Fusa og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 45 47 () / Uke 6 7 () Klassetrinn: 8. + 1. trinn + VG2 Antall: 136 () / 118 (US) / 77 (VGS) () Standardrapport tidspunkt (videregående)

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

Psykolog Elin Hordvik Senter for Krisepsykologi, Bergen

Psykolog Elin Hordvik Senter for Krisepsykologi, Bergen Å leve med kreft over tid. Psykososiale utfordringar og hensiktsmessige tiltak ved kreftsjukdom Psykolog Elin Hordvik Senter for Krisepsykologi, Bergen Å leve med kreft Det er mange utfordringar, f.eks:

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Er jeg klar for treningsprogrammet? Fyll ut dette søknadsskjemaet og send det til oss. Når vi har mottatt det vil du få plass på vår venteliste. Når det nærmer

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 7 11 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG3 VG1 Antall: 2447 (US) / 2332 (VGS) Svarprosent: 88 (US) / 65 (VGS) Svarfordeling (videregående)

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Ordensregler. Ellingsøy barne- og ungdomsskole

Ordensregler. Ellingsøy barne- og ungdomsskole Ordensregler Ellingsøy barne- og ungdomsskole Vi har alle ansvar for å skape en god skole. Skolen er arbeidsplassen for elever og lærere. Alle har rett til å trives og føle seg trygge. Vi vil derfor ta

Detaljer

Forskrift om ordensreglement for skolene i Tysfjord kommune

Forskrift om ordensreglement for skolene i Tysfjord kommune Forskrift om ordensreglement for skolene i Tysfjord kommune Oppvekst og utdanning sist revidert 17.01.2011 Side 1 Hjemmel. Med hjemmel i Lov om grunnskolen og videregående opplæring av 17.juli 1998 nr.

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

Til. Øyer kommunestyre. Åpen skole. Øyer 22. januar 2014

Til. Øyer kommunestyre. Åpen skole. Øyer 22. januar 2014 Øyer 22. januar 2014 Til Øyer kommunestyre Da elevene på ungdomsskolen startet på skolen igjen etter nyttår, fikk vi beskjed om at tilbudene Åpen skole, samtalegrupper og basistrening var blitt stoppet.

Detaljer

Normalitetens komplekse individualitet

Normalitetens komplekse individualitet Normalitetens komplekse individualitet I mine filosofiske samtaler med rusavhengige i Bjørgvin fengsel, merket jeg meg tidlig at begrepet det normale gjentok seg i de mange samtaler. Ikke ut fra en fortelling

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Høyre har ikke svart på noen av spørsmålene, de sier «Vi ser ikke at disse spørsmålene er relatert til fylkeskommunen så vi avstår fra å svare»

Høyre har ikke svart på noen av spørsmålene, de sier «Vi ser ikke at disse spørsmålene er relatert til fylkeskommunen så vi avstår fra å svare» Høyre har ikke svart på noen av spørsmålene, de sier «Vi ser ikke at disse spørsmålene er relatert til fylkeskommunen så vi avstår fra å svare» 1. Vil dere/ditt parti si nei til privatisering og konkurranseutsetting

Detaljer

UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI

UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI UTREDNING OM TRAFIKKSIKKERHET PÅ SKOLEVEI Bakgrunn BYM har fått i oppgave å lage en kartlegging av behov for trafikksikkerhetstiltak på skoleveier. Det blir foretatt en grundig kartlegging av hvordan skolebarn

Detaljer

Matematisk samtale og undersøkingslandskap

Matematisk samtale og undersøkingslandskap Matematisk samtale og undersøkingslandskap En visuell representasjon av de ulike matematiske kompetansene 5-Mar-06 5-Mar-06 2 Tankegang og resonnementskompetanse Tankegang og resonnementskompetansen er

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel Kulturendring og motivasjon i klasserommet - med Klasse 10B som eksempel Den store utfordringen Det høye frafallet på videregående skole er et rop etter muligheten til å få en mer relevant og praktisk

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Ungdata i Vestfold 2013 Antall kommuner: 14 Antall ungdommer: 8706 Samlet svarprosent: 78 prosent Ungdomsskole: 84 prosent Videregående: 65 prosent

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ung i Tønsberg Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ungdata-undersøkelsene i Tønsberg 2011 og 2014 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 46 49 (2011) / uke 17 19 (2014) Klassetrinn:

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv).

Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat mv). Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo Oslo 6.3.15 Høringsuttalelse fra For Fangers Pårørende (FFP): Om endringer i straffegjennomføringsloven (straffegjennomføring i annen stat

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Hva menes med psykisk helse? Hvordan har norsk ungdom det? Myndighetenes satsing på skolen Ungdomsskoleprogrammet Alle har en psykisk helse Hva kan vi som foreldre/

Detaljer

Målsetting - vårt ansvar

Målsetting - vårt ansvar Ordensreglement Hessa skole Målsetting - vårt ansvar Ordensreglementet skal være til hjelp for å organisere skolesamfunnet, slik at Hessa skole blir - en god og trygg arbeidsplass for elever og ansatte.

Detaljer

Undersøkelse om Skolefrukt

Undersøkelse om Skolefrukt Undersøkelse om Skolefrukt Rapport Gjennomført for våren 12 med Questback Om undersøkelsen Formåletmed undersøkelsen er å få innsikt og evaluere Skolefrukt for våren 12. På sentrale spørsmål kan vi sammenlikne

Detaljer

Saksframlegg LØTEN KOMMUNE

Saksframlegg LØTEN KOMMUNE Løpenummer: 11420/14 Saksnummer: 14/1840 Arkivkoder: Saksframlegg LØTEN KOMMUNE Saksbehandler: Elin Kleppe Ellingsen INNFØRING AV MOT I LØTEN KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig?

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Innlevert av 5.trinn ved Brattås skole (Nøtterøy, Vestfold) Årets nysgjerrigper 2015 Ansvarlig veileder: Linda Helen Myrvollen Antall

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

BEREDSSKAPSPLAN MOT MOBBING FOR GRØTVEDT SKOLE

BEREDSSKAPSPLAN MOT MOBBING FOR GRØTVEDT SKOLE BEREDSSKAPSPLAN MOT MOBBING FOR GRØTVEDT SKOLE HVA SIER LOVVERKET? Opplæringslovens 9a 1: Generelle krav: Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer