Fagrapport Geoteknikk

Transkript

1 Region sør Prosjektavdelingen April 2016 Fagrapport Geoteknikk E39 Vigeland - Lyngdal vest Kommunedelplan med konsekvensutredning Foto: Kjell Inge Søreidet

2 Tittel: Fagrapport geoteknikk Side: 2

3 Tittel: Fagrapport geoteknikk Side: 3 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG 1 INNLEDNING OG OVERSIKT Innledning Grunnundersøkelser GEOTEKNISKE FORUTSETNINGER GENERELT Topografi Grunnforhold Morene Elveavsetninger Torv Grunnvannstand Veibygging Sideskrått terreng Myr og vann Rasfare Fundamentering TRE KORRIDORER Grønn korridor Fardal Bjellandsvannet, pr Lene - Flaten Optedal, pr Herdal, pr Skiljebekken, pr Hestvad, pr Kryss Røyskår Høyland, pr Iddelandsvannet, pr Rød korridor Fardal Bjellandsvannet, pr Lene - Flaten Optedal, pr Herdal, pr Hestvad, pr Skoland, pr Dragedalen Tjomsland, pr Stedjan, pr Lilla korridor Fardal Bjellandsvannet, pr Lene - Flaten Optedal, pr Herdal, pr Skiljetjønna, pr Kvelland, pr Kryss Røyskår Høyland, pr Iddelandsvannet, pr REFERANSER...25

4 Tittel: Fagrapport geoteknikk Side: 4

5 Tittel: Fagrapport geoteknikk Side: 5 Sammendrag Utredningsområdet ligger over marin grense med noen små unntak. Det forventes derfor ikke å finnes havavsetninger i form av silt eller leire i de aktuelle løsmasseavsetningene. Unntakene gjelder for området langs Lygna og langs eksisterende E39 ved Rom, hvor terrenget er lavere enn 15 meter over havnivå. Den dominerende delen av terrengoverflatene viser berg i dagen eller områder med tynt løsmassedekke på berg. Løsmassene består hovedsakelig av morene, isbre- eller elveavsetninger. I lavtliggende lokale partier, finnes myrområder. Løsmassene i myrene består av torv som er et organisk materiale basert på vekstdeler. Utfordringene med hensyn på veibygging er, i så stor grad som mulig, å unngå løsmasseskjæringer i bratt, sideskrått terreng. Dette gjelder spesielt i dalen mellom Flaten og Optedal (alle korridorene) og i skråningene ned mot Iddelandsvannet (grønn og lilla korridor). Det samme gjelder for rød korridor gjennom Dragedalen. Torvmassene i myrområdene skiftes ut med sprengstein. Det anbefales å utføre masseutskifting ved graving. De myrområdene som i dag er landbruksarealer, inklusive de som ligger relativt langt fra veiene, kommer ikke til å kunne brukes til landbruksformål etter utbyggingen. Bredden på det ubrukbare beltet avhenger av torvdybden. Nærmest, og et stykke ut fra graveskråningen, vil bæreevnen på myroverflaten bli ødelagt, avhengig av torvens forvitringsgrad. Veier bygges på traubunn av urørt morene, faste friksjonsmaterialer eller berg. Bruer og andre konstruksjoner kan bli fundamentert på berg eller på fast urørt morene. Konstruksjoner i områder med høyt grunnvann anbefales å bli fundamentert på peler. De tre korridorene, fra Vigeland til kryssingen med Lygna, er relativt likeverdige vedrørende geotekniske utfordringer og problemstillinger. Fra Lygna og vestover er vurderingen at korridorene grønn/lilla innebærer en enklere veibygging enn rød korridor langs Dragedalen. Hvis ny E39 blir som rød korridor i Dragedalen skal det parallelt planlegges ny lokalvei. Veiene må også tilpasses til et parallelt elveløp. Dalsidene er høye og bratte og det blir trangt i byggeperioden. For bygging av rød korridor gjennom Tjomsland må det sørges for at Indre Tjomlandsvann ikke dreneres ut gjennom ny tunnel. Utfordringene ved å bygge grønn eller lilla korridor fra Røyskår til Iddelandsvannet vurderes som mindre problematisk. Veibygging i sideskrått terreng langs Iddelandsvannet kan bli litt vanskelig men med god planlegging kan det, med relativt enkle tiltak, bli en bedre løsning enn ved bygging av rød korridor.

6 Tittel: Fagrapport geoteknikk Side: 6

7 Tittel: Fagrapport geoteknikk Side: 7 1 INNLEDNING OG OVERSIKT 1.1 Innledning På oppdrag fra Statens vegvesen Region sør har Asplan Viak utarbeidet kommunedelplan med konsekvensutredning for ny 4-felts E39 Vigeland - Lyngdal vest. ÅF Reinertsen AS har vært underkonsulent for konstruksjoner og geoteknikk. Ny E39 Vigeland - Lyngdal vest har lengde ca. 25 km og omfatter ny 4-felts veg på hele strekningen. Vegen planlegges som 4-felts motorveg, ÅDT og fartsgrense 110 km/t. For store deler av strekningen kommer E39 til å gå i bergtuneller. Denne rapporten omfatter de områder hvor veien planlegges for å ligge i åpne dagsoner. Kommunedelplanen viser tre korridorer heretter navngitt som Grønn, Rød og Lilla. Fig 1.1 Områdets beliggenhet i Vest-Agder ligger innenfor blå ellipse. 1.2 Grunnundersøkelser Grunnlaget for geotekniske vurderingene i denne teksten er hentet fra Nasjonal løsmassedatabase fra Norges geologiske undersøkelser, NGU. Vurderingene er også basert på iakttakelser ved befaringer. Fra arkiver har geotekniske dokumenter fra den nylig fullførte parsellen på E39, lengst i nordvest, også blitt brukt. I forbindelse med dette prosjektet, er det utført geotekniske undersøkelser enkelte steder i området for å kontrollere den geotekniske informasjonen gitt fra befaringer og fra løsmassedatabasen. 2 GEOTEKNISKE FORUTSETNINGER GENERELT 2.1 Topografi Innen det aktuelle området finnes, hovedsakelig, skogsdekket fjellterreng, på nivåer mellom 100 og 350 meter over havnivået. På disse høypartiene kan man også finne mindre vann og områder med myr.

8 Tittel: Fagrapport geoteknikk Side: 8 Mellom de høye fjellene finnes dalstrøk med myr, vann- og vassdrag. Det laveste delområdet finnes i sørøst nær havnivået ved Lenefjorden. Dalstrøkene i nordvest, Høylandsdalen og Dragedalen, ligger ca. 250 meter over havnivået. Områder med dyrket mark forekommer i begrenset omfang, hovedsakelig i dalstrøkene, der mesteparten av en glissen bebyggelse finnes. Det eneste tettstedet som blir berørt av nye veiområder i området er den del av Rom som ligger nord for den eksisterende E Grunnforhold Utredningsområdet ligger over marin grense med noen små unntak. Det forventes derfor ikke å finne havavsetninger i form av silt eller leire i de aktuelle løsmasseavsetningene. Unntakene gjelder området langs Lygna og langs eksisterende E39 ved Rom, hvor terrenget er lavere enn 15 meter over havnivået. Tilsvarende gjelder også helt nær Lenefjorden. Figur 2.1. Kvartærgeologisk kart [2]. Områdets beliggenhet er indikert med rød ellipse. Den dominerende delen av terrengoverflatene viser berg i dagen eller områder med tynt løsmassedekke på berg. Løsmassene består hovedsakelig av morene eller elveavsetninger. I lave lokale partier, finnes myrområder. Løsmassene i myrene består av torv som er et organisk materiale basert på vekstdeler.

9 Tittel: Fagrapport geoteknikk Side: Morene Morene er løsmasser som inneholder alle kornstørrelser fra leir (mikrometer) til blokker (flere meter) men fordelingen kan være veldig variabel fra et sted til et annet. I disse områdene forventes kornfordelingen å ha mere av de grove fraksjonene, og innholdet av sand og grus er her dominerende. NGU-kartet deler opp moreneområder i to forskjellige, de med tynn og de med tykk morene. Det kan forventes at tykkelsen til tynn morene er mindre enn én meter, mens tykk morene kan være flere titalls meter. Det er ved boringer konstatert at løsmassedybdene varierer fra null til 10 meter, men i enkelte borpunkter er det opp imot 18 meter løsmasser på berg. Morene har i urørt tilstand en god bæreevne. Masser som blitt gravd opp og fått tilført vann kan bli meget bløte, og i verste fall flytende. Det er mulig å bruke morene i vegfylling, men da må dette utføres med høy anleggsteknisk kompetanse. Det er mulig å fundamentere konstruksjoner på urørt morene Elveavsetninger Elveavsetninger er løsmasser som blitt transportert og sortert langs vassdrag. De minste partiklene har blitt vasket ut og ført videre ut i havet, mens de gjenstående har blitt liggende i elvebunn eller i vann. Størrelsen på materialet varierer, avhengig av hvor kraftig vannstrømmen har vært fra tid til annen. Grunnet den varierte vannstrømning blir elveavsetninger ofte lagdelt i tydelige sand-, silteller gruslag. Det er mulig å bygge opp veifyllinger på traubunn av elveavsetninger. Det kan forventes å bli enn del setninger, men de oppstår relativt raskt og medfører sjelden problemer for en ferdig bygget vei Torv Løsmassene i myrområder består av torv. Torv er vekstdeler som, i varierende grad, er omdannet. I torv med lav grad av omdanning sees tydelige vekstdeler i klart vann. Ved høy grad av omdanning gjenstår kun en sort væske. Vanninnholdet i torv kan variere mellom 200 % og 1500 %, hvilket betyr at vekten av vann er 2 til 15 ganger større enn vekten av fast materiale. Nota bene at det faste materialet er organisk. Det er ikke mulig å bruke torv til veibygging. Alt torvmateriale i veitraseen skal skiftes ut og erstattes med sprengstein. De myrområder som i dag er landbruksarealer kommer, også de som ligger relativt langt fra veiene, trolig ikke til å kunne brukes til landbruksformål etter utbyggingen (Fig. 2.2). Grunnen til det er at strukturen til torven blir ødelagt ved graving og den mister bæreevnen sin. Fyllmassene som ev. brukes for å reetablere området kommer til å gi setninger og horisontale deformasjoner i de gjenværende torvmassene. Setningene fører til at markoverflaten synker ned i grunnvannet.

10 Tittel: Fagrapport geoteknikk Side: 10 Utgraving ved siden av fyllingsfot. Usikker volum. Fyllingsfot på fast bunn. Fyllingsfot vist på veiplaner. Område ødelagt ved bygging av vei. Fig 2.2. Masseutskifting ved graving. Prinsipp. Tverrsnitt Grunnvannstand Det forventes at grunnvannstanden, i de sentrale delene i dalstrøkene, relativt nær følger vannstanden til nærliggende vann og vassdrag. Overvann blir infiltrert i grensesonen mellom berg og løsmasser høyere opp i terrenget og en naturlig grunnvannstrømning skjer ned mot vassdragene. 2.3 Veibygging I det aktuelle området er det to forhold som bør fremheves spesielt da de kan kreve kostbare tiltak. Sideskrått terreng Myr og vann Sideskrått terreng Løsmasser i sideskrått terreng kan også være gjeldende for terreng rundt tunnelpåhugg. I henhold til NVE Atlas er det mange steder som er markert med Potensiell Jord- Flomskredfare. Disse områdene må vurderes spesielt i kommende faser av utredninger og prosjektering. Skjæringer i løsmasser I sideskrått terreng med bratt helning kan skråningsutslaget i skjæringer bli meget omfattende hvis utgraving skjer i løsmasser. Skjæringsskråninger i morene bør ikke utføres brattere enn 1:2, og i området finnes det flere steder tykk morene i naturlige skråninger nær denne helningen. For ikke å få erosjon i skjæringsoverflatene blir det krav til erosjonssikring med sprengstein. Det finnes flere mulige tiltak for å unngå meget store skjæringer i løsmasser. Det enkleste er å prosjektere sånn at veiens geometri krever minimalt med skjæringer. Det er enklere å bygge opp brattere veifyllinger på nedsiden av veien. Hvis man er nødt til å grave ut løsmasseskjæringer i bratt terreng er det mulig å bygge støttekonstruksjoner i form av murer av betong eller med tørrmurer. For å fundamentere disse bør det først lages en midlertidig skråningssikring med spunt eller jordnagling. Deretter kan den

11 Tittel: Fagrapport geoteknikk Side: 11 permanente muren bli bygget opp. Det er også mulig å bygge opp bratte skråninger med armert fylling istedenfor å bygge murer, men behovet for midlertidig sikring av skråningen blir den samme. Det kan også vurderes å bruke jordnagling som permanent tiltak, men erfaringene fra den metoden er begrenset. I skjæringer er det meget viktig å utføre dreneringer og overvannsanlegg for å unngå indre og ytre erosjon forårsaket av grunnvann og overvann. Skjæringer i berg med løsmassedekke Det er vanlig at terrenget over en bergskjæring er dekket med løsmasser som ligger i bratt helning videre oppover i terrenget. For å unngå ras fra disse løsmassene trengs tiltak tilsvarende de som er beskrevet i teksten ovenfor, Skjæringer i løsmasser. I anleggsfasen er det vanskelig å forutse eksakt plassering av nødvendig tiltak, før bergskjæringen er sprengt ut. Hvis støttetiltaket for løsmassene blir utført etter sprengning, men før massene transporteres bort, vil man kunne unngå å utføre anleggsarbeider på stor høyde over terreng. Det anbefales også å vurdere sikring av løsmassene over bergskjæringer med eksempelvis geonett, festet med jordnagler eller bergbolter. Fyllinger Fyllinger av sprengstein er mulig å legge i helning 1:1.5. Brattere fyllingsskråninger kan bygges opp med jordarmering. En jordarmert fylling kan forblendes med naturstein slik at den ser ut som en tørrsteinsmur og helninger på murfronten oppimot 4:1 kan brukes. Armerte fyllinger forventes å bli billigere enn tørrsteinsmurer. Jordarmerte fyllinger, tørrmurer og andre typer støttekonstruksjoner skal dimensjoneres sånn at kravene til lokal stabilitet og områdestabilitet blir tilfredsstilt Myr og vann Noen steder i området blir det aktuelt å bygge vei over myr eller i vann. Anleggsteknisk sett er det helt likt. Torvmasser, og bløte masser ellers, må fjernes og erstattes med sprengstein. Dette er mulig å utføre med gravemaskiner med lang rekkevidde som står på de faste fyllmassene. Metoden med masseutskifting ved graving kan brukes der dybden til fast bunn er mindre enn 10 meter under vannoverflaten. Det er sannsynlig at torvdybdene i myrområdene er mindre enn 10 meter. Metoder med masseutskifting ved fortrenging anbefales ikke da det ofte medfører høy risiko for uønskede hendelser i anleggsfasen. Hvis vannet er dypere enn 10 meter må anleggsarbeidene skje fra lekter. Et alternativ kan være å senke vannoverflaten slik at gravedybden blir maksimalt 10 meter under vannspeilet. Fyllmasser som legges ut i vann må dypkomprimeres ved bruk av fallodd. Denne metoden er tidskrevende og dyr. Dypkomprimering kan muligens utgå hvis fyllingene påføres forbelastning og setningene følges opp med målinger som viser at setningene stopper opp. Deretter fjernes forbelastningen og veien ferdigstilles.

12 Statens vegvesen Region sør, E39 Vigeland Lyngdal vest Revisjon: 03 Dokumentnummer: GEO-01 Tittel: Fagrapport geoteknikk Dato: Side: Rasfare Utredningsområdet ligger over marin grense med noen små unntak. Det er verken i NVS Atlas eller Nasjonal løsmassedatabase funnet markeringer med områder med kvikkleire. I NVS Atlas er det markert aktsomhetsområder med potensiell fare for jord- og flomskred. Omfanget indikerer at denne form for skred må vurderes videre i kommende faser. Tjomsland Lyngdal Vigeland Fig Brunmarkert områder, Jord- og Flomskred, aktsomhetsområder. (NVE Atlas) 2.5 Fundamentering Brufundamenter og støttemurer kan i de fleste tilfeller fundamenteres på berg. I tilfeller hvor løsmasser dekker bergoverflaten skal massene graves vekk. I tillegg skal det sprenges tilnærmet horisontal bergfot for fundamentet. Fundamenter som kommer til å ligge på lavere nivåer, nært vassdrag eller der grunnvannet ellers står høyt, anbefales å bli fundamentert på peler som bores ned i berg. Grunnen til dette er at det kan være svært vanskelig å få en tett byggegrop der støpning av betong kan skje tørt. Det gjelder også for utgravinger innenfor spunt. Konstruksjoner som er lite følsomme for differansesetninger kan fundamenteres på komprimert sprengsteinsfylling forutsatt at fyllingen er lagt ut på fast grunn.

13 Statens vegvesen Region sør, E39 Vigeland Lyngdal vest Revisjon: 03 Dokumentnummer: GEO-01 Tittel: Fagrapport geoteknikk Dato: Side: 3 TRE KORRIDORER I det følgende beskrives forutsetningene langs de tre korridorene Grønn, Rød og Lilla. Fig 3.1 Oversiktskart, fra tegning B Grønn korridor Fardal Bjellandsvannet, pr Fig. 3.2 Utsnitt fra tegning B

14 Tittel: Fagrapport geoteknikk Side: 14 Inne denne delparsellen har det nylig blitt bygget en ny E39. Her forventes ikke noe veibygningstekniske vanskeligheter. Det er planlagt en ny bru over Bjellandsvannet, og de aksene som ligger lavt nær vannet forutsettes å bli fundamentert på peler. Sør for bruen må torv skiftes ut før vei og bru bygges. Ellers er det berg i dagen eller tynt løsmassedekke på berg i denne dagsonen. Torv Fig Bru over Bjellandsvannet. Torv er markert med brun farge Lene - Flaten Optedal, pr Fig Utsnitt fra tegning B1000. Vest for tunnelpåhugget ved Lene vil planlagt vei først gå over Lene bru, og deretter videre langs dalen mellom Flaten og Optedal. Sør-vest for vegkryss ved Flaten er det planlagt relativt høye fyllinger. Løsmassetykkelsen forventes å være mindre enn 5 meter og forekomst av torv fjernes ved masseutskifting.

15 Statens vegvesen Region sør, E39 Vigeland Lyngdal vest Revisjon: 03 Dokumentnummer: GEO-01 Tittel: Fagrapport geoteknikk Dato: Side: I retning mot nordvest blir dalen smalere og dalsidene er relativt bratte. På nordsiden antas det i hovedsak å være tynt løsmasselag på berg eller berg i dagen. Materialet i de naturlige skråningene på dalens sørside er indikert som «tykk morene», og skjæringer i den skråningen forventes å få stort omfang hvis det ikke blir utført tiltak for å begrense disse. Fig Tykt løsmassedekke sør for veiområdet. Den trange dalen munner ut til et bredere parti ved Optedal og veien kommer til å krysse et vassdrag, Litleåna, fra nord. I dalstrøket langs Litleåna og Gulltjørn viser NGU-kartet tykk morene, og boringene bekrefter dette. To av boringene viser at dybden til berg er 10 respektive 16 meter. I borresultatene finnes indikasjoner på noen bløte lag på dyp mellom 2 og 5 meter. Prøver som blitt tatt er opp viser at materialet består av sand. Sentralt i dalen består massene altså av elveavsetninger som overlagrer morenen. Fig Sideskrått terreng pr Over Litleåna kommer ny E39 til å gå over en bru. De fundamentene som ligger lavt i terrenget, nær elva, forutsettes å bli fundamentert på peler. Partiet før tunnelpåhugget kommer til å bli bygget i sideskrått terreng og tiltak, beskrevne i kapittel 2.3.1, kan bli nødvendige her, både på skjærings- og på fyllingssiden. Her er løsmassetykkelsen liten, slik at det mest blir bergskjæringer med løsmasser på toppen.

16 Tittel: Fagrapport geoteknikk Side: Herdal, pr De samme forholdene som øst for Fårefjelltunnellen er også gjeldende i Herdal, der bergskjæringene på nordsiden av veien kan bli av betydelig omfang. Herdal Sideskrått terreng Fig Sideskrått terreng Herdal Skiljebekken, pr Planlagt ny E39 kommer til å gå på bru over Skiljebekken. Bruaksene kan fundamenteres direkte på berg. Her forventes å være tynt løsmassedekke på berg og bygging av vei kan skje uten spesielle tiltak. Fig Grønn korridor, Skiljebekken Hestvad, pr E39 planlegges her å gå på bru, høyt over Lygnadalen.

17 Tittel: Fagrapport geoteknikk Side: 17 Løsmassekartet til NGU indikerer tynt løsmassedekke på berg. Én sondering, på jordet mellom vei 43 og Lygna, viser at berget ligger mindre enn tre meter under terreng. Bruen må fundamenteres på berg. Lygna bru Fig Grønn korridor. Bru over Lygna ved Hestvad Kryss Røyskår Høyland, pr Fra tunnelpåhugget ved Mollstein og videre fram til Møska er det hovedsakelig berg i dagen. I begrensede partier finnes det myrområder der torven må skiftes ut til sprengstein for å bygge vei. Torv Torv Røyskårvann Fig Fra kryss Røyskår til Åtland bru. Torv er på kartet markert med brun farge. Fra Åtland bru over Møska og videre inn i Høylandsdalen blir ny E39 bygget i sideskrått terreng i dalens sørvestre side. På den siden forventes det å være et tykt løsmassedekke. I dalens motstående side er det kun et tynt løsmassedekke på berg. Løsmasseskjæringer bør unngåsi løsmasseskjæringer i mest mulig grad.

18 Tittel: Fagrapport geoteknikk Side: 18 Torv Torv Torv Fig Høyland. Grønn korridor, pr Torv er på kartet markert med brun farge. Sentralt i dalstrøket finnes områder med myr og vann. Tykkelsen til torvmassene bedømmes å være relativt lav. Torven skal skiftes ut med sprengstein før det bygges vei over myr. Fyllinger for vei kan til dels også berøre vannet Lona. Torv Torv Lona Torv Fig Høyland. Grønn korridor, pr Torv er på kartet markert med brun farge Iddelandsvannet, pr Ny E39 planlegges langs eksisterende vei E39 og parallelt med strandkantene til Iddelandsvannet og Dyblevannet. Terrenget heller ned mot vannene og er relativt bratt. Alt fra grunnundersøkelser til anleggsgjennomføring blir mer kostbart for arbeider ved og i vann. I områdene sør for veien hvor skjæringer skal utformes i løsmasser, anbefales bruk av jordnagling for å sikre skråningen midlertidig. For permanent sikring anbefales bruk av armert fylling, eventuelt i kombinasjon med tørrmurer. For å unngå fyllinger som slår ut i vannene nord for veien kan armert fylling også bli en god løsning for å stramme opp fyllingsskråningene. Armerte fyllinger brattere enn 1:1,0 bør forblendes for å beskyttes mot trevekst. Frontene kan med fordel bli forblendete med naturstein slik at de ser ut som tørrsteinsmurer.

19 Tittel: Fagrapport geoteknikk Side: 19 Dyblevannet Iddelandsvannet Fig Grønn korridor, pr , langs Iddelandsvannet og Dyblevannet. Anleggsfasen blir i relativt utfordrende i denne delen grunnet arbeider i sideskrått terreng sammen med opprettholdelse av trafikken på eksisterende E39.

20 Tittel: Fagrapport geoteknikk Side: Rød korridor Fardal Bjellandsvannet, pr Se kapittel 3.1.1, Fardal Bjellandsvannet, pr Lene - Flaten Optedal, pr Se kapittel 3.1.2, Lene Flaten Optedal, pr Herdal, pr Her kommer veien til å gå i bergskjæring og på fylling. Fyllingen blir lagt ut på faste materialer av morene. Nær påhugget til Gråkolltunnelen skrår terrenget bratt ned mot veien fra nord. Ved å bygge portal et stykke ut fra påhugget unngås risiki for ras ned fra fjellet. Herdal Sideskrått terreng Fig Sideskrått terreng Herdal Hestvad, pr Se kapittel 3.1.5, Hestvad, pr Skoland, pr Fra tunnelpåhugget i sørøst kommer veien å gå på bru over Møska. Området nordvest for Møska kommer å bli brukt til kryssområde. Terrenget nær det sørøstre tunnelpåhugget er markert som rasområde. Ved befaring ble det notert at rasmaterialet trolig mest består av stein, grus og sand. Det kan forventes at denne type løsmasser er mulig å grave i, og fylle ut på, uten bruk av spesielle metoder eller tiltak.

21 Tittel: Fagrapport geoteknikk Side: 21 Kryss Skoland Fig Skoland bru og kryssområde. Løsmassene består av morene, som trolig er grov. Fraksjonene sand og grus bedømmes å være dominerende. I terrenget sees påtagelig mye store blokker, flere kubikkmeter i omfang. De må sprenges i stykker, men deretter kan de brukes som sprengstein. Om det planlegges for supplerende geotekniske undersøkelser i dette område anbefales det å borre mer enn tre meter i berg for ikke å risikere stopp i store blokker. Nær tunnelpåhuggene og noen andre enkelte steder kan det bli behov for tiltak for å unngå løsmasseras i bratt terreng Dragedalen Tjomsland, pr Ny E39 planlegges langs dalen. Etter at dalen og lokalveien er krysset kommer E39 hovedsakelig på den sørvestre dalsiden. Ny lokalvei planlegges langs dalens nordøstre side. I tillegg til nye veier må det lages nytt løp for Skurvåna som renner mot sørøst i dalstrøket. På sørvestsiden av dalen kan det forventes å finne tykk morene i skråningen og det bør tas høyde for tiltak for hindring av løsmasseras i skjæringene. Hægeland bru Høy fjellskjæring Fig Dragedalen pr Som lokalveien nå er vist på tegninger blir det meget høye bergskjæringer på fjellsiden. Det blir en utfordring å sikre de løsmasser som ligger i bratt terreng ovenfor bergskjæringene slik at massene ikke raser ut.

22 Tittel: Fagrapport geoteknikk Side: 22 Fig Dragedalen pr Sideskrått terreng for lokalvei. Sentralt i Dragedalen finnes myrområder der torv må skiftes ut med sprengstein i relativt stor omfang. Dette gjelder ved Birkelandsmyra og Traudemyra og berører vei E39, lokalveier og to planlagte konstruksjoner. Masseutskiftingen kommer i løpet av anleggstiden å berøre områder relativt langt fra ferdig vei og de dyrkete myrområde som ødelegges ved bygging av vei, kommer trolig ikke å bli mulig å dyrke etterpå, se kap Fig Dragedalen pr Det kan tidvis forventes å bli store vannmengder i Skurvåna. Vannsituasjonen bør vurderes mer nøyaktig i kommende utredningsfaser. Midlertidige og permanente tiltak kan bli av betydelig størrelse. I retning mot nordvest munner Dragedalen ut mot Tjomsland. Der forventes å finne tykke løsmassemektigheter i skråningene der det trolig blir behov for tiltak for å hindre utrasing i skjæringsskråninger.

23 Tittel: Fagrapport geoteknikk Side: 23 I myrområdene skal torv skiftes ut med sprengstein. Fyllingen i myren nærmest tunnelpåhugget i nordvest kan få hydraulisk kontakt med Indre Tjomlandsvann hvis påhugget kommer lavt her. Denne saken må følges opp i prosessene videre. Indre Tjomslandsvann Vannbarriere Fig Tjomsland, pr Stedjan, pr Mellom tunnelpåhugget ved Tjomslandtunnellen og tilknytningen til eksisterende E39 kommer ny E39 over en myr. Torvmassene i myren skal skiftes ut og erstattes med sprengstein. Det må sørges for at vann fra vassdragene nordøst for veien, kommer videre i retning mot sørvest. Tjomslandtunnellen Fig Rød korridor, pr

24 Tittel: Fagrapport geoteknikk Side: Lilla korridor Fardal Bjellandsvannet, pr Se kapittel 3.1.1, Fardal Bjellandsvannet, pr Lene - Flaten Optedal, pr Se kapittel 3.1.2, Lene - Flaten Optedal, pr Herdal, pr Gjennom Herdal planlegges veien på fylling. Spesielle tiltak for veibygging trengs ikke i noen større grad. Herdal Sideskrått terreng Fig Herdal. Lilla korridor pr Skiljetjønna, pr Planlagt ny E39 kommer til å gå på bru over dalen. Det forventes å være tynt løsmassedekke på berg i dette område. Bruaksene kan fundamenteres direkte på berg der bergnivåene ligger over vannstanden til Skiljetjønna. Anleggsarbeider kommer sannsynlig å foregå ute i vannområdet. Fig Lilla korridor pr , over Skiljetjønna.

25 Tittel: Fagrapport geoteknikk Side: Kvelland, pr Vei E39 planlegges å gå på bru, høyt over Lygnadalen. Fig Lilla korridor pr , over Lygna bru. Løsmassekartet til NGU indikerer tynt løsmassedekke på berg. Det planlegges bruer over dalen. Området er markert med bergskråninger der det er fare for steinsprang. Alt terreng i veiområdet må sikres mot ras, også områder under bruer for sikring av ras mot søylene Kryss Røyskår Høyland, pr Se kapittel 3.1.6, Kryss Røyskår Høyland, pr Iddelandsvannet, pr Se kapittel 3.1.7, Iddelandsvannet, pr REFERANSER Datarapport geoteknikk, Reinertsen AS, dato , Dok.nr GEO-02 Fagrapport ingeniørgeologi, Asplan Viak, dato Geofysiske grunnundersøkelser, Geomap, dato 21. desember 2015, nr E39 Handeland Feda, Grunnundersøkelser, Rapport B, Dato E39 Handeland Feda, Grunnundersøkelser, Rapport B2, Dato E39 Handeland Feda, Grunnundersøkelser, Rapport C, Dato NVE Atlas, Nasjonal løsmassedatabase NGU,

26

27

28 Statens vegvesen Region sør Prosjektavdelingen Postboks 723 Stoa 4808 ARENDAL Tlf: ( ) vegvesen.no Trygt fram sammen