Innkalling for Formannskapet i Radøy

Transkript

1 Radøy kommune Innkalling for Formannskapet i Radøy Møtedato: Møtestad: Alver hotell Møtetid: 09:00 Saksliste: Saksnr Tittel 029/2015 Søknad om støtte til EM-deltaking 030/2015 Tilskot til idrettsanlegg 031/2015 Søknad om fritak som meddommar i Nordhordland tingrett 032/2015 Søknad om ny aksjekapital Sambandet Vest 033/2015 Kommunestruktur - vidare saksgang og endeleg utnemning av forhandlingsutval 034/2015 Mobildekning mast Nordanger 035/2015 Mogleg medlemsskap i Cittaslow 036/2015 Meldingar og referatsaker Den som har lovleg forfall eller er ugild i nokon av sakene må melda i frå til kultur- og sørvistorget så snart som råd, tlf Varamedlemmer møter etter nærare innkalling. 8. april 2015 Jon Askeland møteleiar Arthur Kleiveland utvalssekretær

2 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 029/2015 Formannskapet i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Bente Kopperdal Hervik 15/349 15/3446 Søknad om støtte til EM-deltaking Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Radøy kommune gjev Manger skulemusikklag kroner i støtte til deltaking i EM for skulekorps i Tyskland. Saksopplysingar: Bakgrunn Manger skulemusikklag søkjer om kr i støtte til deltaking i Europameisterskapet for skulekorps i Tyskland. Manger skulemusikklag vann meisterskapet i fjor, og er inviterte som tittelforsvarar. Budsjettet for turen og førebuingane er på kroner, noko som utgjer kroner pr musikant. I 2014 fekk Manger skulemusikklag kroner i støtte til deltaking i EM. Søknaden har vore på uttale hjå Radøy song- og musikkråd og Radøy ungdomsråd. Begge uttalar seg positivt til søknaden. Radøy song- og musikkråd foreslår at Manger skulemusikklag får 75 % meir enn i fjor sidan turen i år, i følgje song- og musikkrådet, vert 75 % dyrare enn i fjor. Song og musikkrådet foreslår altså at det vert gjeve kroner i støtte. Radøy ungdomsråd foreslår ikkje nokon sum. Vurdering Å delta i eit europameisterskap er ei stor oppleving både for musikantar og støttespelar, og det er også ei god profilering av kommunen. Denne gongen reiser dei også ned som tittelforsvarar. Det er dyrt å delta på konkurransar, og det er viktig at det ikkje vert så dyrt å vera med at det vert vanskeleg for familiar å ha born med i korpset. Det er difor positivt at Manger skulemusikklag står på for å halda eigendelen for musikantane så låg som mogleg. Rådmannen meiner på bakgrunn av dette at Radøy kommune bør støtta Manger

3 skulemusikklag si EM-deltaking. I budsjettet er det sett av kroner i posten kulturtiltak til born og unge. Til no i år er det brukt Rådmannen meiner at det Radøy kommune bør løyva kroner til Manger skulemusikklag si EM-deltaking også i år. Konklusjon Radøy kommune bør støtta opp om Manger skulemusikklag si EM-deltaking, og gje kroner i tilskot til turen. Vedlegg: Søknad om støtte Rekneskap 2014 med årsmelding Utfyllande opplysningar Uttale frå Radøy ungdomsråd Uttale frå song- og musikkrådet

4 Kulturmidler (KF-109) Referansenummer: 35VWTG Registrert dato: :25:44 Vedlegg: Manger Skulemusikkla1.docx T Vedlegg ettersendes via post Innledning Kommunen tildeler hvert år midler etter søknad fra lokale lag og foreninger. For søknadsfrist og annen relevant informasjon, se kommunens nettsider. Opplysninger om foretak/lag/forening Organisasjonsnummer Foretak/lag/forening Manger Skulemusikklag Adresse Postboks 50 Postnummer 5931 Poststed MANGER Telefon Telefaks Bankkonto Eventuelt forbund/organisasjon som laget er tilsluttet NMF Opplysninger om kontaktperson Fornavn Wenche Etternavn Sætre Adresse Sætrevegen Postnummer 5936 Telefon E-post msml.leiar@gmail.com Poststed MANGER Tiltaket Det søkes om tilskudd til Drift av eksisterende tiltak Kulturmidler (KF-109) - side 1

5 Beskriv nærmere hva tilskuddet skal brukes til MSML er invitert til å delta på EM for skolekorps I Tyskland I mai. Dette medfører ekstrautgifter I fm seminarer I forkant og til reisen som totalt beløper seg på ,- som må taes fra driftsbudsjettet. Søknadssum kr Tilknytning til kommunen Gjelder søknaden for et lag / en forening utenfor kommunen, men med kulturtilbud til denne kommunen? Nei Laget/foreningen gir kulturtilbud innenfor Hele kommunen Medlemmer Antall medlemmer pr dette år 46 Kjønnsfordeling T Blandet Aldersfordeling Aktive medlemmer Under 12 år 12 til 18 år Over 18 år Passive medlemmer Under 12 år 12 til 18 år Over 18 år 8 Støttemedlemmer Under 12 år 12 til 18 år Over 18 år Inntekter/utgifter Oppgi faktiske inntekter og utgifter for siste regnskapsår. Spesifikasjon av inntekter Medlemskontingenter Kommunale tilskudd Andre tilskudd Egne arrangement Andre inntekter Sum inntekter Kulturmidler (KF-109) - side 2

6 Spesifikasjon av utgifter Husleie 0 Kontingenter Faste driftsutgifter Kurs/instruktør Diverse utgifter Sum utgifter Kulturmidler (KF-109) - side 3

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19 Manger Skulemusikklag (MSML) Historikk: Se MSML sin offisielle Facebookside Manger Skulemusikklag består i dag av 38 musikanter og 8 2. års aspiranter. Korpset har vært norgesmester i 8 av de 10 siste NM og i 2014 ble korpset Europamester i Perh, Skottland. Korpset vant sin gruppe, 1. div brass på Mangerfestivalen i 2014, og ble i jan kåret til Europas beste skolekorps av 4Barsrest. MSML er en svært viktig del av Mangerbygda. Korpset bidrar til mange arrangement i nærområdet, f.eks. på julegateåpning, julekonsert i kirken, spilling under julegudstjenesten, spilling på senterdager, arrangerer Basar i Radøyhallen, Mangerfestival, deltagelse på Hordablæsten, NM og EM. I vår skal MSML være med og arrangere Hordablæsten i Grieghallen sammen med Manger Musikklag og Sæbø skulemusikklag. I tillegg til dette er korpset en til stor motivasjon for andre unge i regionen da de viser at selv om de er rekruttert fra en liten skole på bare 150 elever, så er det mulig å gjøre det bra helt ned i Europa. I korpset finnes det ingen reservebenk. Her er det plass for alle og de eldste er med på å støtte opp under og lære opp de yngste da de vet at alle må bidra for å gjøre en god konsert eller konkurranse. MSML har en velfungerende foreldregruppe som legger ned flere tusen dugnadstimer i løpet av et år for å bidra til driften av korpset. Vi har godt samarbeid med både Radøy kulturskule, Manger folkehøgskule og Manger Musikklag når det gjelder lærekrefter og opplæring av korpsmedlemmene utenom øvingene. Korpset avholder flere seminarer i oppkjøring av konkuranser og trekker i disse seminarene inn ekstra lærekrefter. Alt dette bidrar til at korpset gjør det bra, men det trenger en økonomisk hjelp til de store utgiftene det blir når et stort korps skal delta i EM. Korpset er også opptatt av å jevne ut de sosiale forskjellene slik at alle skal være med og ingen blir stående utenfor. Derfor jobber vi hardt for å fullfinansiere turen for musikantene. Dette utgjør for EM turen 8000,- pr musikant som tilsammen blir ,-

20 Manger Skulemusikklag i Perth, Skottland, 2014.

21 Fra: Katarina Birkeland Sendt: 25. mars :27 Til: Bente Kopperdal Hervik Emne: Uttalelse på søknad på Manger skulemusikklag Bente Kopperdal Hervik Referanser: Saksbehandlar: Dato: Dykkar: Katarina Birkeland Vår: 14/598-15/3405 Uttalelse på søknad på Manger skulemusikklag Radøy Ungdomsråd stiller seg positiv til søknaden frå Manger skulemusikklag om støtte til kulturmidlar. Representantane meinar Manger skulemusikklag er eit godt tiltak for barn og unge i kommunen. Skulemusikken gjer barn og unge i kommunen eit godt tilbod på fritida, og skapar aktivitet for mange barn og unge. Skulemusikken er ein god møteplass der unge med same interesse samlast. Ungdomsrådet synst at Manger skulemusikklag er ein god representant for Raødy kommune. Ungdonmsrådet har ikkje satt ein konkret sum for støtten. Med helsing Katarina Birkeland ungdomskoordinator Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har difor ingen signatur.

22 Radøy kommune v/ Bente K. Hervik Isdalstø Uttale i høve søknad om tilskot Radøy musikkråd har i møte handsama saka om tilskot til Manger skulemusikklag i høve deltaking i EM i Tyskland. Kommunen gav eit tilskot på kr 10 00,- i Då spela Manger skulemusikk i Skottland og vann EM tittelen for Brass Band. Kostnadane med å reisa til Tyskland er på ca 75% meir enn turen til Skottland og RMR tilrår difor ein auke i tilskotet på 75% RMR har kome fram til følgjande vedtak: Vedtak: RMR tilrår kommunen å støtta Manger skulemusikklag med kr ,- i høve turen til EM i Tyskland Mvh Radøy Musikkråd v/ Elin Irene Klausen

23 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 030/2015 Formannskapet i Radøy PS Kommunestyret i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Sveinung Kvamme 15/606 15/3500 Tilskot til idrettsanlegg Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Radøy kommune går ikkje inn som medeigar i anlegg for idrett, skyting eller liknande. I den grad det er nødvendig for kommunal drift, kan kommunen inngå leigeavtale med slike anlegg. Saksopplysingar: Bakgrunn Bakgrunnen for saka er kommunestyret sitt oversendingsframlegg i budsjettførehavinga for 2015, med følgjande tekst: «Rådmannen kjem tilbake med utgreiing av korleis kommunen kan bidra til å realisera nye kunstgrasbaner på Bø og Manger. Utgreiinga må innehalda drøfting av konsekvensar ved at kommunen eventuelt går inn som medeigar i anlegga tilsvarande eit eventuelt kommunalt investeringstilskot. Eventuelle andre måtar å løysa dette på, slik at kommunen kan nytta investeringsmidlar til føremålet, kan også trekkjast inn. Eventuelt kommunalt medeigarskap vil vera ein teknisk måte å løysa dette på, og det vert lagt til grunn at det ikkje vil få konsekvensar for vedlikehaldet av anlegga. Skytebaneanlegget i Haukåsen skal vurderast med 1 million i investeringstilskot til liks med kunstgrasanlegg på Hordabø og Manger, elles må alle andre tilsvarande tiltak vurderast.» Vurdering Rådmannen tolkar oversendingsframlegget slik at det er politisk vilje til å gje tilskot til dei aktuelle anlegga, samstundes som kommunestyret ser at det ikkje vil vera økonomisk forsvarleg å løyva midlar til investeringar i idrettsanlegg over driftsbudsjettet. Radøy kommune har skatteinngang på om lag 86% av landsgjennomsnittet, og eit kostnadsnivå som er ca 8% høgare enn landsgjennomsnittet, med basis i utrekna utgiftsbehov pr innbyggjar. Det gjer at kommunen har ein pressa økonomi, og at ressursane må prioriterast strengt. Rekneskapsåret 2014 kom ut med eit meirforbruk på nær 5 mill. Dette gjer at kommunen sin handlefridom vert ytterlegare redusert i åra som kjem. Rådmannen legg til grunn at kommunestyret sitt oversendingsframlegg er basert på at kommunen har stram økonomi, og at det ikkje er rom for å gje tilskot i millionklassen over drifta. Kommunestyret ønskjer difor at rådmannen ser på modellar som gjer at ein kan føra kostnaden tilsvarande tilskota i

24 investeringsrekneskapen, og finansiera dette ved låneopptak. Investering og drift to sider av same sak? Føresetnaden for å føra kostnader i investeringsrekneskapen, er at kostnadene gjeld «driftsmidlar bestemt til varig eige eller bruk for kommunen», jf rekneskapsforskrifta 8, første ledd. Av andre ledd i same paragraf går det fram at anleggsmidlar som har avgrensa økonomisk levetid, skal avskrivast med like store beløp over levetida. Sidan avskrivingskostnadene er eit slags nullspel i kommunerekneskapen, er det i praksis kostnaden ved avdrag på lån som vert belasta driftsrekneskapen. Auka investeringar fører til krav om auka avdragskostnad, og kommunen har ikkje høve til å «stå over» avdrag for å spara pengar, slik ein kan gjera i private rekneskap. Hovudskilnaden mellom drift og investering er såleis at driftskostnader vert belasta rekneskapen det året dei kjem på, medan investeringskostnader vert belasta rekneskapen over tid. Det er såleis nærliggjande å tenkja at dersom ein ikkje har råd til å gje tilskot direkte i driftsrekneskapen, har ein heller ikkje råd til «flytta» kostnaden til investeringsrekneskapen. Kostnaden blir ikkje borte, den blir berre «smurt ut» over fleire år. Av kommunelova 50, første punktum går det fram at «kommunar og fylkeskommunar kan ta opp lån for å finansiera investeringar i bygningar, anlegg og varige driftsmidlar til eige bruk». Radøy kommune har minimale frie fond som kan nyttast til investeringar, og må difor finansiera alle investeringar gjennom opptak av lån, eventuelt supplert med inntekter frå sal av anleggsmidlar. I økonomiplanen for er såleis alle investeringar i åra finansert 100% ved låneopptak. Det må leggjast til at den delen av investeringskostnaden som gjeld meirverdiavgift, ikkje kan finansierast ved lån, då den skal finansierast av motteken mva-kompensasjon. Auka investeringar fører såleis til auka driftskostnader som følgje av auka avdragsbelastning. Slik økonomiplanen er lagt, er det så vidt balanse i økonomiplanperioden. Auka investeringar knytt til idrettsbaner, vil såleis måtta føra til reduksjon av andre investeringar, eller til ytterlegare innsparingar i alt svært strame driftsrammer. Praksis til no I mange år har Radøy kommune hatt som hovudregel at idrettsanlegg skal vera eigd av dei aktuelle laga, og at kommunen skal gje tilskot til drifta. Det at laga sjølv eig anlegga betyr mykje for drivkraft og entusiasme i arbeidet med å drifta og vedlikehalda anlegga. Kommunalt eigarskap er slett ingen garanti for betre økonomi eller vedlikehald, i alle fall ikkje på lengre sikt. Ei omlegging til kommunal eige, heilt eller delvis, vil vera eit brot med vel etablert praksis. Rådmannen meiner at praksis til no har vore god, og at omlegging til heil eller delvis kommunal eige ikkje er ønskjeleg, særleg i lys av kommunen sin vanskelege økonomi. Eit anna og viktig poeng er å sikra rimeleg lik handsaming av alle lag og organisasjonar på Radøy. Dersom kommunestyret vel å opna for å eiga nokre anlegg heilt eller delvis, er det grunn til å tru at andre lag og organisasjonar kan oppfatta dette som urettvist, og vil krevja auka støtte til drifta si. Den noverande modellen er enkel i så måte, laga eig sine eigne anlegg, medan Radøy kommune eig Radøyhallen. Kommunen gir årleg driftsstøtte til laga, etter tilråding frå laga sine eigne organisasjonar. Med delvis kommunalt eigde anlegg, vert fordelinga langt meir komplisert. Rådmannen meiner at ordninga som vert praktisert no fungerer rimeleg bra. Rådmannen vil i det følgjande vurdera ulike modellar for medeigarskap Mogelege modellar Som tidlegare nemnt, kan ein føra kostnader til «driftsmidlar bestemt til varig eige eller bruk for

25 kommunen» i investeringsrekneskapen. Altså må det vera tale om reelle eigendelar, der kommunen har ein faktisk disposisjonsrett over «gjenstanden». Ein kan tenkja seg fleire variantar: 1. Kommunen overtek heile anlegget 2. Kommunen går inn som sameigar i anlegget 3. Kommunen går inn som deleigar i eit selskap som eig anlegget 4. Kommunen leiger heile eller deler av anlegget til eige bruk Alternativ 1 går ut over det som kommunestyret har etterspurt, og rådmannen vil berre vurdera nokre få moment i høve til dette. Om kommunen overtek eit anlegg fullt ut, er det på mange måtar det mest ryddige. Kommunen eig og driv, og leigar ut til dei som vil nytta anlegget. Kommunen administrerer og held anlegget i stand. Laget som vert kjøpt ut vil få ein god slump pengar, men ein del vil måtta gå attende til kommunen som leigekostnad. Faren som ligg i dette er at laget «brukar opp» pengane dei får lenge før kommunen har nedbetalt anlegget, og laget får igjen trong for meir driftstilskot. Dermed kan kommunen sitja igjen med ytterlegare kostnadsauke fram i tid. Kostnadene ved kommunal drift vert rimeleg sikker høgare enn ved drift i lagsregi, først og fremst fordi dugnadsdelen fell bort, og alt arbeid skal betalast for. Rådmannen kan ikkje sjå at full kommunal overtaking av noko anlegg er aktuelt. Alternativ 2 er truleg det som ligg nærast det kommunestyret har bede om. Lov om sameige, 1, seier at «Lova her gjeld der to eller fleire eig noko saman på ein slik måte at retten deira er rekna i partar etter delings- eller høvetal». I praksis vil det kunna vera tale om at kommunen kjøper ein del av anlegget, og at det dermed oppstår eit sameige. Som sameigar må Radøy kommune ha ei reelt eigartilhøve, og reell innverknad på drifta av sameiget. Det må setjast opp ein sameigeavtale, som regulerer tilhøvet mellom partane, truleg bør det også veljast eit styre for sameiget. Sameige er inga enkel løysing, men kan fungera greitt så lenge partane er samde. Det kan oppstå usemje, særleg dersom avtalen mellom partane ikkje er god nok. Det vil føra for langt å gå inn på kva ein slik sameigeavtale skal innehalda, men rådmannen vil understreka at det må gjerast ei grundig arbeid før ein eventuell sameigeavtale kan inngåast. Det er særleg viktig at det er avklåra korleis mogelege tvistar skal løysast, og korleis ei eventuell oppløysing av sameiget skal gjerast. Oppløysingsklausulen vil også vera vesentleg for korleis heile avtalen skal forståast. T.d. vil ein klausul om at kommunen sin del skal tilfalla «laget» vederlagsfritt eller for ein symbolsk sum, gjera avtalen verdilaus iht investering og oppføring i balansen. Gitt at sameigeavtalen oppfyller alle formelle krav til at kommunen er reell eigar, vil det etter alternativ 2 vera «kurant» å føra kostnader til kjøp av ein del av anlegget i investeringsrekneskapen. Ein modell kan vera å taksera eigedomen slik den ligg føre, og at kommunen betalar for eigarandelen i samsvar med takst. Kjøpesummen vert ført som investering, og aktivert i balansen til same verdi. Kjøpet kan finansierast ved låneopptak. Dette vil føra til auka kostnader til renter og avdrag i kommunen sin driftsrekneskap. Grovt sett kan ein seia at avdragskostnaden vil utgjera ca 3,5% av lånesummen kvart år, men dette må vurderast ut frå nedbetalingstida på anlegget. I tillegg kjem rentekostnad i samsvar med rentenivået til ei kvar tid. Dersom sameiget seinare fører opp nye bygningar eller anlegg, kan kommune føra sin høvesvise del av kostnaden i investeringsrekneskapen og aktivera anlegget i balansen. Men dette føreset sjølvsagt at komande kommunestyre løyver det som trengst av midlar. Sameigarskapet forpliktar ikkje kommunen til å løyva noko meir enn det som eventuelt går fram av sameigeavtalen. Ei anna side av kommunal deltaking i sameige, er at dette vil krevja auka administrative ressursar. Kor mykje ressursar det er tale om, kan ein først vurdera i samband med drøftingar kring ein

26 eventuell sameigeavtale. Alternativ 3 er ein modell der det vert etablert eit eige juridisk selskap som skal eiga og driva anlegget. Dette kan vera eit andelslag, eit samvirkelag eller eit aksjeselskap. Eit aksjeselskap bør ha eit visst kommersielt tilsnitt, og det er vanskeleg å sjå at det er «business» i å eiga og driva idrettsanlegg av den typen det her er tale om. Eit andelslag eller eit samsvirkelag er nærare eit sameige, men med den viktig skilnaden at andelslaget er ei sjølvstendig juridisk eining. Her kan ein t.d. tenkja seg at eit idrettslag skyt inn eit anlegg som kapital, medan kommunen går inn med kontante midlar som kapital. Dette er også kostnader som kan førast i investeringsrekneskapen. Utfordringa er at kommunen i denne modellen ikkje vil eiga noko anlegg, men berre gjera eit kapitalinnskot eller eit kjøp av aksjar. Dette gjer at investeringa ikkje kan finansierast ved låneopptak, jf ordlyden i Kommunelova 50, «kommunar og fylkeskommunar kan ta opp lån for å finansiera investeringar i bygningar, anlegg og varige driftsmidlar til eige bruk». Aksjar eller andelar er ikkje bygningar, anlegg eller varige driftsmidlar. Som tidlegare nemnt syner økonomiplanen at kommunen ikkje har frie investeringsmidlar i åra som kjem, og at alle investeringar difor må lånefinansierast fullt ut. For at denne modellen skal kunna lata seg realisera, må altså kommunen selja kommunal eigedom eller langsiktige aksjar for ein sum som minst svarar til det ein skal investera for. Rådmannen kan ikkje sjå at slikt sal er realistisk, og vurderer alternativ 3 som ein ikkje aktuell modell. Alternativ 4 er ein modell der kommunen inngår leigeavtale om bruk av eit eller fleire anlegg. Iflg rekneskapsreglane er det høve til å føra kostnader til investering i leigde anlegg i investeringsrekneskapen. Førsetnaden er at leigeavtalane er relle, og at leigetida er meir enn tre år. Utfordringa her vil vera i kva grad kommunen har trong for å leiga slike anlegg til bruk i den kommunale drifta. Når det gjeld Grønålen-anlegget, kan eit leigetilhøve vera reelt nok. Skulane nyttar i dag Grønålen vederlagsfritt, og det vil ikkje vera urimeleg om kommunen inngår ein leigeavtale med Manger idrettslag om bruk av Grønålen i skuletida, og betalar ein årleg leigesum. Det er også mogeleg å nytta midlar frå investeringsbudsjettet til anlegget for at det skal vera tenleg for kommunal bruk. Men det må vera eit rimeleg høve mellom kommunen sin del av investeringa og kommunen sin del av den samla bruken av anlegget. Når det gjeld anlegget på Bø og skytebana i Haukåsen, kan ikkje rådmannen sjå at kommunen har trong for å bruka desse anlegga til kommunal drift. Det kan då heller ikkje vera aktuelt å inngå nokon leigeavtale. Rådmannen kan ikkje sjå at kommunal eller privat eige av idrettsanlegg har nemnande innverknad på folkehelse eller miljø. Konklusjon Ut frå ei samla vurdering kan rådmannen ikkje rå til at Radøy kommune går inn som medeigar i anlegg for idrett, skyting eller liknande. I den grad det er nødvendig for kommunal drift, kan kommunen inngå leigeavtale med slike anlegg.

27 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 031/2015 Formannskapet i Radøy PS Kommunestyret i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Arthur Kleiveland 15/628 15/3698 Søknad om fritak som meddommar i Nordhordland tingrett Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Solbjørg A. Helland får fritak frå vervet som meddommar i Nordhordland tingrett. Radøy kommune føretek ikkje suppleringsval for inneverande periode. Saksopplysingar: Det ligg føre søknad frå Solbjørg A. Helland om fritak frå verv som meddommar i Nordhordland tingrett for resten av valperioden. Søknaden er grunngjeven med helsemessige årsaker. Fritak frå verv som meddommar i tingretten er regulert i Domstollova: 74. En person kan kreve seg fritatt fra valg dersom helsetilstand eller andre særlige grunner tilsier det, eller vedkommende har vært medlem av et utvalg av lagrettemedlemmer eller meddommere i to perioder tidligere. Dersom søknaden om fritak vert imøtekomen, kan Radøy kommune velja ny person som meddommar i tingretten. Ifølgje Nordhordland tingrett er det ikkje noko krav til at det må gjerast suppleringsval. Radøy kommune har i denne perioden 21 kvinner og 21 menn som meddommarar i Nordhordland tingrett. Med omsyn til resterande funksjonstid ser ikkje rådmannen det som nødvendig å velja ny meddommar. Saka går som innstilling valnemnda (formannskapet) og skal avgjerast i kommunestyret.

28 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 032/2015 Formannskapet i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Jarle Landås 14/ /3716 Søknad om ny aksjekapital Sambandet Vest Rådmannen sitt framlegg til vedtak: 1. Radøy kommune er positive til vidare drift av Sambandet Vest AS. 2. Radøy kommune løyver kr ,- som kommunen sin del av ny aksjekapital. Midlane vert å dekka frå ubundne investeringsfond. Det er ein føresetnad at dei andre eigarane går inn med sin del. 3. Radøy kommune er positive til å finansiera del av NUI IKS sin del av ny aksjekapital avgrensa oppad til kr ,-. Finansieringa for denne delen vert å dekka frå disposisjonsfond. 4. Sambandet Vest AS må snarast leggja fram nye realistiske planar for trasèval og framdriftsplanar, samt vurdering av grunnlaget for framtidig drift av selskapet. Saksopplysingar: Bakgrunn Styret i Sambandet Vest har i brev av 15. januar 2015 bede eigarane vurdera grunnlaget for vidare drift av selskapet, og i så fall tilføring av ny aksjekapital. Dagens aksjekapital er brukt opp, og selskapet treng tilføring av midlar for å sikra vidare drift. Styret legg til grunn at det er behov for minimum 1,5 mill kr dei neste åra. Styret ber om rask attendemelding frå eigarane om vidare drift er ønskt, og i så fall at det vert stilt kapital til disposisjon. Dersom eigarane ikkje stiller ny kapital til disposisjon må selskapet avviklast. Selskapet opplyser i brevet at dei har har von om å få med tidlegare eigarar som har gått ut. Dette gjeld Bergen, Fjell og Øygarden. Status her er ikkje kjent for rådmannen. Det er og nemnt at det vert jobba med å få med fleire større private verksemder som nye eigarar. I kostnadsfordelinga er det teke utgangspunkt i dagens aksjefordeling. Radøy har i dag 11 aksjar av tilsaman 160. Summen pr aksje er rekna til kr 9 375,-. Vår andel av 1,5 mill kr vert i så fall ,-. I tillegg må vi vera med å dekka inn Nordhordland utviklingsselskap sin andel. Nordhordland utviklingsselskap IKS har 45 aksjar og må i så fall gå inn med ,-. Desse pengane må eigarkommunane dekka inn då NUI ikkje har meir fondsmidlar å ta av. Det vart halde eigarmøte i Meland rådhus den 24.mars, der ordføraren deltok. Der vart det gjort greie for nytten av Sambandet Vest. Statens Vegvesen (SVV) orienterte om behovet, ringvegtankar og prosess i høve NTP og RTP. Det kom tydeleg fram at prosjektet må finna endeleg trasè, og at det må arbeidast ut reguleringsplanar før det kjem fram i prioriteringskøen i NTP/RTP. Prosjektet vil bli bompengefinansiert med dagens regelverk. Kostnadsstorleiken tilseier at det krevst

29 KVU, så det er uansett eit stykke fram før realisering. SVV er tydeleg på at prosjektet er for uferdig til at det kjem inn i prioriteringane til første revisjon av NTP/RTP, men det er viktig at dette arbeidet vert gjort, og nokon må gjera det! Representant for Askøy kommune orienterte på eigarmøtet om korleis selskapet Askøyvegar as har arbeidd med Askøypakken. I møtet opplyste Meland og Radøy at dei har utsett handsaminga av løyvinga til etter handsaming av Nordhordlandspakken. Det vart også opplyst at Bergen er villige til å gjera ei ny vurdering av deltaking i selskapet. Eigarmøtet konkluderte med at det er brei semje om å arbeida vidare med å realisera Sambandet Vest, og at ein ønskjer at selskapet får kapital til vidare drift. Men, selskapet må arbeida for å få med Bergen kommune m.fl, og leggja fram realistiske planar for framdrift og nødvendige tiltak. Dei private eigarane signaliserte vilje til å gå inn med meir kapital dersom dei offentlege eigarane går først. Vurdering Styret arbeider no ut frå ein framdriftsplan som legg opp til godkjenning av traséar for ei sambinding av Askøy og Nordhordland. I følgje styret ser ein no på mogelege løysingar for bru, eventuelt tunnel mellom Meland og Askøy og nærare planar for det. Det er etter det rådmannen kjenner til ikkje lagt fram konkrete planar for løysingar så langt. Men, det opprinnelege framlegget om undersjøiske tunnelar er lagt bort, då det er konstatert om lag 70 m lausmassar mellom Askøy og Meland. Bruløysing er meir realistisk, og dess lengre sør på Askøy ein plasserer brua, dess meir trafikk genererer prosjektet. Mellom Meland og Radøy synest bru over Bogno å vera mest sannsynleg. Formannskapet i Askøy kommune fatta vedtak om å gå inn med den summen det er søkt om i ny kapital. Austrheim kommune har ikkje handsama søknaden. Meland kommune handsama søknaden i møte den 25. mars, og fattar tilsvarande vedtak som innstillinga til Radøy. Lindås kommune fatta vedtak i 2014, og løyvde uteståande for 2013 slik Radøy gjorde i kommunestyrevedtak , og vedtok i tillegg å løyva vidare framover. Tiltaket har klart ein positiv gevinst i form av ringveg som sikrar at det vert mogeleg å koma frå Nordhordland til Bergen sjølv om Nordhordlandsbrua og/eller Hagelsundsbrua skulle bli stengt. Det å ha eit effektivt vegsystem vil gi miljøgevinst. Det er på noverande tidspunkt umogeleg å vurdera om tiltaket vil føra til auka bilkjøring. Det er eit klart mål at framtidige utbyggingsmønster for å takla folkevekst skal planleggjast slik at ein reduserer behovet for bilkjøring. Dette vegprosjektet er slik rådmann forstår først og fremst kome til av omsyn til næringslivet og deira behov for effektive transportsystem, ut frå den plasseringa større verksemder har i dag. I så fall er det tvilsamt om tverrsambandet i seg sjølv vil føra til redusert bilkjøring. Kø fører til økonomisk tap for næringslivet. Betre vegsystem vil difor kunne gi økonomisk gevinst i form av meir effektiv logistikk. På den andre sida vil dette prosjektet neppe kunne realiserast utan bompengefinansiering. Radøy kommune sin økonomiske situasjon gjer det utfordrande å finansiera aksjeutviding, særleg med tanke på at dette ikkje kan lånefinansierast. Konklusjon Etter at dei opprinnelege traséane måtte skrinleggjast grunna tilhøve på havbotnen, manglar det konkrete trasèval. I tillegg manglar planverk. Skal kommunen yta meir pengar til selskapet, meiner rådmannen det må setjast krav om at selskapet snarast kjem opp med nye realistiske traséalternativ. Det bør og setjast som krav at alle andre eigarar yter sin del i selskapet. Radøy sin del av forpliktinga er kr ,-. I tillegg må me finansiera tilsvarande sum av den delen som går på NUI IKS sin del.

30 Tilsaman vert dette kr ,- for Radøy kommune sitt vedkomande. Dette er ein relativt stor sum for kommunen, og me bør difor setja same krav til effektiv bruk av desse midlane som vi gjer på midlar vi elles brukar i drifta. Vedlegg: Sambandet Vest AS - vidare drift SAMB.VEST AS.Innkalling til eigarmøte 2015

31 SAMBANDET VEST AS. ARBEIDER FOR EIN YTRE RINGVEG ASKØY-NORDHORDLAND POSTB: FREKHAUG Org nr Bank: Nordea bankk: TIL EIGARANE AV SAMBANDET VEST AS, 2015: Askøy kommune, Radøy kommune,meland kommune, Lindås kommune, Austrheim kommune, BKK AS, Wimoh Invest AS, Nordhordland Utviklingsselskap IKS. FØRESETNAD FOR VIDERE DRIFT AV SELSKAPET, SAMB.VEST AS, , OG Ny aksjekapital, stor N kr 1,6 mill vedteke på generalforsamlinga 24.juni 2013, med ovanståande eigarar, er ved årskiftet 2014-på nær brukt. Storparten, kr mill har gått til tilbakebetaling av driftslån gjeve av Askøy kommune ved oppstart av SV AS, aug Ein del er nytta til oppgradering-utviding av forprosjektet- til slik det ligg føre pr.dato. (Konsulentutg.), og ein mindre del som utg.til rekneskap, revisor, styrehonorar, mm. Styret har lagt til grunn ein framdriftsplan for vidare planar-godkjenning av tracear for ein sambindingsveg mellom Askøy og Nordhordland, val av bru-ev tunnel-løysing Askøy-Meland, og nærare planar for det. Vidare planmøter med kommunane der vegtracen vert valgt, møter med St.vegvesen og Fylkeskommunen. Framdriftsplanen legg soleis opp til ein ferdig prosjektplan, som kan vera grunnlag for saksbehandling i prosessen- vidare til rullering av NTP i Jf vedlegg. Styret har lagt til grunn at til det arbeidet-dei næraste åra, trengs min.1,5 mill Nkr. Styret ber difor om rimeleg rask attendemelding frå eigarane om vidare drift av selskapet er ønska, og i tilfelle at pengar vert stillt til disposisjon til det. (Ny aksjekapital) I motsatt fall vil styret anbefala selskapet avvikla innan 1.halvår «Signal» frå BKK AS og Wimoh Inv tyder på at dei er med vidare hvis dei øvrige eigarane seier ja. Ved vidare drift har styret tankar om å få med att nokre av eigarane som var med i starten, f.eks kommunane Bergen, Fjell og Øygarden, (Fergedrift nordre Askøy-Øygarden er med i forpr.), og fleire større private verksemder som nye eigarar. Dersom ein legg til grunn «dagens» aksjefordeling som er: Askøy k 30, Radøy, Lindås og Austrheim, 11 aksjar kvar, Meland k 12, BKK og Wimoh, 20 aksjar kvar, og Nordh.Utv.s.IKS, 45, tilsaman 160 aksjar-vil ny aksjekapital på 1,5 mill verta slik fordelt: Askøy, , Radøy, Lindås og Austrh: , kvar, Meland, , Nh Utv.s, , og BKK og Wimoh, ,-kvar. ( Nkr 9375, pr aksje) Styret vil ev. kalla inn til eit eigarmøte i februar i år, dersom føresetnaden for videre drift ikkje er tilstades. Syner og til brev til eigarane, datert , om saka. Manger, 15.jan John M. Bauge, styrel. Samb.Vest AS

32 SAMBANDET VEST AS Arbeider For ein ytre ringveg-askøy Nordhordland POSTBOKS 79 FREKHAUG Org nr Bank: Nordea, bankto: Innkalling til eigarmøte med etterfølgande styremøte- i Sambandet Vest AS, tirsdag 24. mars kl 15.00: Stad: Meland rådhus, Frekhaug. Eigarar 2015: Askøy kommune, 30 aksjar, Meland kommune, 24 aksjar-derav 12 vedteke overført til Nordh.Utv.selskap, Kommunane Lindås, Radøy, og Austrheim, 22 aksjar kvar, Bkk: 20 aksjar, og Wimoh Invest AS (F.Mohn AS), 20 aksjar. Tilsaman 160 aksjar. Ein ber om at eigarar av selskapet møter med personer som har nødvendige fullmakter, ev.skriftlege slike, i høve selskapet`s vidare eksistens, eller på andre sida-avvikling.det er viktig at styremedl og vert tilstades på eigarmøtet. Bakgrunnen for møtet er at Askøy k, som den største aksjeeigaren, har bedt om eigarmøte, og at aksjekapitalen, vedteken på generalforsamlinga, juni 2013 ved inngangen til 2015, var så godt som brukt opp. ( For Samb.Vest AS er aksjekapital lik driftskapital). Brev til eigarane om behov for ny aksjekapital (driftskapital) vart sendt tidleg i okt-2014, vidare i des.2014, og seinast i jan To av eigarane har vedteke sin del av ny aksjekapital, medan tre av eigarkommunane ikkje har gjeve svar på breva, ei heller ikkje gjort vedtak om ny aksjekap, så vidt ein kjenner til! Saksliste: Kort innleiing om status for planarbeid- visjon og muleg framdriftsplan med sikte på NTP Innlegg ved repr.for St.vegvesen for m.a. saksgangen, nødv planar og vedtak for prosjektet, fram mot To løp: A, som ev riksveganl. Og B, som Fylkesveg, slik status prosjektet har pr i dag. (RTP). Inge Alsaker, st.vv. Innlegg frå Askøy k v/ dagleg leiar i Askøyvegar AS: Vegprosjektet`s strategiske betydning som omkjøringsveg i beredskapssamanheng med basis i eit sårbart vegsamband til m.a. Askøy og Nordhordland, Jf stenging av bruer, vegar- ved orkanen i januar i år. Vidare for tilgang til nye store områder for industri og bustad, og for arbeidspendling. Og til sist men ikkje minst, som ytre ringveg til E 39. Vedtak om ja, eller nei til ny aksjekapital-driftskapital-for Sambandet Vest AS. Styret vil invitera regionvegsjef i St.vv. Helge Eidsnes, og distsriktssjef St vv.olav Finne- til møtet. Vi antek at møtet vil vara ca 1,5 t, og med etterfølgjande styremøte. Manger, 04.mars-2015 John M. Bauge, styrel. (Mob )

33 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 033/2015 Formannskapet i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Jarle Landås 14/250 15/3776 Kommunestruktur - vidare saksgang og endeleg utnemning av forhandlingsutval Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Radøy kommune utnemner forhandlingsutval samansett av ordførar, varaordførar og representant for det største opposisjonspartiet, Høgre. Rådmannen deltek i tillegg. Utvalet har mynde til å forhandla i alle aktuelle alternativ for samanslåing i regionen. Formannskapet er styringsgruppe. Saksopplysingar: Bakgrunn Formannskapet handsama sak om kommunestruktur i møte : Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Radøy kommune utnemner førebels forhandlingsutval på tre personar som skal starta forhandlingar om kommunesamanslåing med aktuelle kommunar. Utvalet vert samansett av ordførar, varaordførar og representant for det største opposisjonspartiet (Høgre). Rådmannen deltek i tillegg. Formannskapet er styringsgruppe. Forhandlingsutvalet har mynde til straks å starta forhandlingar med aktuelle kommunar. Kommunestyret utnemner endeleg forhandlingsutval. Saksopplysningar: Radøy kommune har i lengre tid vore i prosess om eventuell endra kommunestruktur. Kommunestyret har gjort vedtak om drøftingar med andre interesserte kommunar: Kommunestyret i Radøy 048/2014 KS vedtak: 1. Radøy kommune innleiar drøftingar om kommunesamanslåing med andre interesserte kommunar i regionen.

34 2. Rådmennene i dei kommunane som vel å gå i drøftingar får i oppdrag å utarbeida nærare prosjektplan og mal for intensjonsavtale som skal leggjast til grunn for arbeidet. 3. Prosjektplan og mal for intensjonsavtale skal godkjennast av kommunestyret våren Vedtak om mogleg kommunesamanslåing vert gjort i kommunestyret våren Protokollmerknad: "Ordførar vert beden om å ta kontakt med nasjonale styresmakter med sikte på ei forlenging av dei lokale prosessane, slik at endeleg avgjersle om kommunesamanslåing vert teke lokalt i 2017 og ikkje i 2016." Regionrådet hadde møte med kommunereform på dagsorden Det var her drøfta vidare saksgang med Nordhordlands-alternativet som omfattar alle kommunane i regionen med unntak av Osterøy, som er einaste kommune som har gjort vedtak om ikkje å vera med på dette alternativet: Sak 15/15 Kommunereform vidare prosess Regionrådsleiar viste til Nordhordlandstinget og til erfaringane frå SAS-kommunane (Sandefjord, Andebu og Stokke). Askeland ser for seg to løp i Nordhordland, eit regionalt løp med dei fleste kommunane og fleire løp der nabokommunar vurderer samanslåing. Deretter var ordet fritt, og fleire gjorde greie for status, haldningar og bestillingar (til rådmenn) i eigen kommune. Tilsynelatande har nokre kommunar det litt meir travelt enn andre. Nokre meinte at det ikkje skadar prosessen at dei ivrigaste startar opp sitt arbeid, men at det skjer utanfor og parallelt med Nordhordlandsalternativet. Det er uansett viktig å køyra så opna prosessar no slik at dei nye politikarane etter valet, kan gå inn i prosessane. Rådet var enige om at Regionrådet må ta eigarskapen til Nordhordlandsalternativet, og at ein må koma i gong med dette så snart som mogeleg. Kommunalministeren ynskjer å koma til regionen, og har signalisert at torsdag 16. april høver godt. Fyrste møte vert derfor planlagt til denne dagen, og så snart som mogeleg og innan den tid må alle kommunane ha sett ned eit forhandlingsutval. NUI førebur saksliste til møtet. Det samla forhandlingsutvalet for Nordhordland må velja ein leiar og ein nestleiar og peika ut eit arbeidsutval på 3-5 personar. Vidare må ein einast om ein tidsplan og diskutera den vidare politiske vegen og kva ein vil. Beslutningsgrunnlaget fylgjer modellen til SAS-kommunane og skal vera ferdig innan utgangen av januar Osterøy er foreløpig einaste kommune som har sagt nei til å utgreia Nordhordlandsalternativet, men dei kan likevel delta på fyrste møtet 16. april, og så får dei vurdera om dei har noko att for å vera med vidare (erfaringar m.v.) Vedtak: Regionrådet oppmodar kvar einskild kommune til å oppnemna inntil til tre politikarar til å delta i eit felles forhandlingsutval som har i oppgåve og utforma eit felles beslutningsgrunnlag (SASmodellen) for samanslåing av kommunane i Nordhordland. Forhandlingsutvalet konstituerer seg sjølv med leiar og nestleiar og opprettar eit arbeidsutval med 3-5 medlemer Rådmennene deltek på møta i det samla forhandlingsutvalet frå kommunane Beslutningsgrunnlaget skal vera ferdig innan utgangen av januar 2016

35 Første møte i forhandlingsutvalet blir 16. april Parallelle løp samtalar og dialog mellom nabokommunar m.v. vil skje samtidig, men utanfor denne prosessen (utanfor samla forhandlingsutval) Vurdering Vedtak om eventuell kommunesamanslåing skal treffast våren 2016 og det hastar å koma i gang med forhandlingar med andre kommunar. I ei slik prinsipiell og viktig sak er det kommunestyret som har mynde til å utnemna forhandlingsutval. Nordhordlands-alternativet ønskjer å starta forhandlingane 16. april og det er derfor ikkje tid til ei kommunestyrehandsaming av forhandlingsutval før dette møtet. Formannskapet bør derfor utnemna førebels forhandlingsutval som får mynde til å starta forhandlingar. Det bør vera same forhandlingsutval som også gjennomfører forhandlingane for alle eventuelle samanslåingsalternativ. Det andre klare alternativet som utpeikar seg så langt er kommunane Lindås Meland og Radøy. Ordførarane ønskjer å møtast før påske for å leggja til rette for eventuelle forhandlingar. Mal for beslutningsgrunnlag er det naturleg at det blir tatt stilling til i starten av dei forhandlingane som finn stad. Det vil vera naturleg at formannskapet utgjer styringsgruppe som vil kunne vera i tett dialog med forhandlingsutvalet undervegs i prosessen. Når det gjeld kor mange og kven som skal vera med i utvalet, er det fleire måtar å gjera det på. Rådmannen vurderer det slik at det vil kunne vera formålstenleg med eit utval på tre personar, med ordførar, varaordførar og representant for det største opposisjonspartiet (Høgre). Nytt forhandlingsutval må utnemnast etter valet hausten Konklusjon Formannskapet bør utnemna førebels forhandlingsutval på tre personar som har mynde til straks å gå i gang med forhandlingar om kommunesamanslåing med andre kommunar. Kommunestyret må endeleg utnemna forhandlingsutvalet. Formannskapet bør vera styringsgruppe for forhandlingsprosessen. Start på forhandlingar for Nordhordlands-alternativet er sett til Det er engasjert prosjektleiar gjennom NUI IKS (Nordhordland utviklingsselskap) til å leia denne prosessen fram til endeleg vedtak våren Ordførarane i kommunane Lindås, Meland og Radøy er samde om å gå i gang med parallell prosess med dei tre kommunane. Det er lagt opp til fire forhandlingsmøte før sommaren med første møte 27. april. Prosessen er tenkt bygd opp etter same mal som kommunane i SAS (Stokke, Andebu og Sandefjord) la til grunn for sitt vedtak 5. februar 2015 om å etablera ny kommune. Vurdering og konklusjon Kommunestyret må utnemna eit endeleg forhandlingsutval og det er rimeleg at dette er dei same personane som formannskapet har utnemnd til førebels forhandlingsutval. Forhandlingsutvalet bør vera det same for alle aktuelle samanslåingsalternativ. Utvalet må syta for

36 gode prosessar og god forankring internt i kommunen. Det vil vera naturleg at formannskapet utgjer styringsgruppe som er i tett dialog med forhandlingsutvalet undervegs i prosessen. Nytt forhandlingsutval må utnemnast etter valet Vedlagte saksdokument:

37 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 034/2015 Formannskapet i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Harald Stanghelle 14/701 15/3700 Mobildekning mast Nordanger Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Radøy kommune takkar ja til samarbeidsprosjektet med Telenor ASA for utbygging av mobildekning med ei stor mast på austsida av Radøy. Kommunen ber Telenor gå vidare med alternativ for mogleg betring av dekning av bøvågenområdet. Saksopplysingar: Bakgrunn Radøy kommune har fått tilskot frå Hordaland fylkeskommune med kr til utbygging av mobildekning, ein sum som berre kan nyttast til mobildekning. I samband med dette har kommunen bede om tilbod på utbygging. Det kom ingen tilbod på førespurnaden i Doffin. Etter dette har det vore møte med Netcom og Telenor for å få til ei løysing. Ingen av dei to vil byggje ut på eiga hand. Telenor ASA kan gjera dette om Radøy kommune står for ein del av arbeidet. I ein intensjonsavtale som skildrar dette er det peika ut to moglege område for utbygging, med masteplassering på Vågenes og i Nordanger-området. Frå intensjonsavtaleteksten går dette fram: Prosjektet har en samarbeidsform hvor Samarbeidspartner tilrettelegger infrastruktur som mast, hytte, strøm eller kostnadsfri innplasseringer av Utbygger sitt basestasjonsutstyr i eksisterende infrastruktur. I områder hvor Samarbeidspartner forespør dekning kan Utbygger kreve et engangsbeløp i form av et anleggsbidrag fra kommune/fylkeskommune/stat dersom prosjektene beregnes til å ha en negativ nåverdi for Utbygger. Samarbeidspartners ansvar Samarbeidspartner skal sørge for følgende: Håland (området Hella Marøy) Nødvendige godkjenninger fra grunneiere og kommune. Fremleie av hytte og mast vederlagsfritt til Utbygger.

38 Oppsett av hytte iht. Utbygger sine tekniske krav for basestasjonsutstyr. Oppsett av 30 meter mast for å gi dekning i området. Fremføring av kraft til hytte, 220 V, 40 A. Etablere sikringstavle i hytte. Jordingsanlegg til hytte og mast. Adkomst til hytte og mast. Åshøyen (området Sletta Straume) Nødvendige godkjenninger fra grunneiere og kommune. Fremleie av hytte og mast vederlagsfritt til Utbygger. Oppsett av hytte iht. Utbygger sine tekniske krav for basestasjonsutstyr. Oppsett av 36 meter mast for å gi dekning i området. Fremføring av kraft til hytte, 220 V, 40 A. Etablere sikringstavle i hytte. Jordingsanlegg til hytte og mast. Adkomst til hytte og mast. Utbyggers ansvar Prosjektet planlegges med 3G og klargjøres for fremtidig 4G teknologi. Utbygger skal sørge for følgende: Håland og Åshøyen Etablere nødvendig radioutstyr, antenner, kabler og kabelbroer. Etablere varmeovn, aircondition i hytte. Idriftsetting og drifting av basestasjonsutstyr. Utendørs mobildekning i områdene som vist i vedlagte teoretiske dekningsberegning. Radøy kommune har frå Telenor ASA/TKS as ved Arild Teigen fått hjelp til nærare utgreiing av plassering og eit overslag på kostnaden av kommunen sin del, omlag pr mast. Dette kan variera etter framføring av veg, straum osb. Innhaldet i e-brevet frå Arild Teigen: Oversender som avtalt ca priser for bygging av hus, mast og hele prosjektet Bygging Hus + mast (avh. av grunnforh. sand, jord, berg og geografisk beliggenhet) ca ,- Pris Mast 30m (Leverandørpris Telenor) ca ,- Pris Hytte ca (2,2x3,1)m2 inkl aircondidtion (Leverandørpris Telenor) ca ,- I tillegg tilkommer kostnader for fremføring kraft, transport hytte + mast, Ev. bruk av helikopter og rydding av skog med mer. Ca ,- Dvs samlet anslagsvis kan bli kostnader på til sammen ca til 1 mill. Understreker dette er ca priser Vidare har TKS gjeve eit tilbod på å gjennomføra prosessen: Site Acquisition Fremforhandle grunnrettsavtale mellom kommune og grunneier etter kommunens retningslinjer komplett pr stk Anbudsgrunnlag Utarbeidelse og kvalitetssikring av anbudsgrunnlag; oppfølging av tilbydere 915,- pr time Byggesak Komplett byggesak med nabovarsling, søknad om dispensasjon, byggesøknad, igangsettingssøknad, ferdigbefaring og ferdigattest pr site Prosjektering Fundamentering, grunnarbeider, jordingsnett, detaljplassering, koordinere fiber- og

39 strømtrasé, elektroarbeider på og rundt site (tavle, varme og kjøling), sikring og adkomst, daglig oppfølging av entreprenør i byggefasen 915,- pr time Sluttdokumentasjon Bygg- og energiteknisk sluttdokumentasjon ihht Telenors krav til basestasjon 915,- pr time Vurdering Radøy kommune sitt tilskot frå Hordaland fylkeskommune er NOK , ein sum som berre kan nyttast til mobildekning. Telenor ASA har gjort eit arbeid for å sjå på moglegheit for anna form for utbygging enn to store mobilmaster. Dei har kome fram til at på austsida av Radøy er det berre ei mobilmast som gjev dekning. I bøvågenområdet kan det vera mogleg å få til betre dekning ved plassering av ein mindre installasjon i Bøvågen. Dersom avtalen skal gjennomførast er det naudsynt å velja ein av stadane. Å byggje ei mast på austsida er vurdert som det beste. God mobildekning er viktig for innbyggarane og næringsliv i Radøy kommune. Det er vurdert slik at etter ein ekstra gjennomgang med fagmiljøet i Telenor, er det naudsynt med masteutbygging på Nordanger. For å betra tilhøva på vestsida ber Radøy kommune Telenor å koma med alternativ og kostnad for ei oppgradering av tilbodet i Bøvågen. Utbygging av ein slik installasjon er best gjennomført med støtte frå fagkunnig konsulent. Val av konsulent vert gjort i samband med igangsetjing av utbygginga.

40 Radøy kommune Saksframlegg Saknr Utval Type Dato 035/2015 Formannskapet i Radøy PS Kommunestyret i Radøy PS Sakshandsamar Arkivsaknr.: Dokumentnr.: Toril Marie Mulen 14/ /3724 Mogleg medlemsskap i Cittaslow Rådmannen sitt framlegg til vedtak: Radøy kommune søkjer medlemsskap i Cittaslow. Saksopplysingar: Bakgrunn For å motta status som Cittaslow-medlem for Radøy kommune må ein akseptera retningslinene til Slow Food og kontinuerleg arbeida for å forbetra og ivareta lokalmiljøet. Når ein kommune vert ein Cittaslow-kommune vil nokon av kriteria allereie vera innfridde. Dei andre kriteria vil ein over tid arbeida for å innfri. Det kostar om lag 600 euro i året å vera Cittaslow-medlem. I tillegg vil ein rekna med at ein fast kontaktperson i administrasjonen i Radøy kommune brukar noko av arbeidstida si for å følgja opp medlemsskapen i Cittaslow. Vurdering Radøy kommune har som visjon «trivsel, tryggleik og livskvalitet for alle» og eit medlemsskap i Cittaslow gjer at kommunen arbeider endå meir aktivt, målretta og med milepælsplanar med å stadig forbetra og innfri visjonen for innbyggarane. Det ein elles ser som ein gevinst for Radøy kommune ved å vera medlem i Cittaslow er potensialet til næringsutvikling. Men det betingar at næringsutøvarar ser dei har nytte av at kommunen er Cittaslow-medlem og brukar det for å skapa merksemd kring produkta og tenestene sine. Det å vera ein Cittaslow-medlem kan til dømes brukast i marknadsføringa av hytteutleige og sal av gardsmat, og kan gje ein meirverdi. Eit medlemsskap i Cittaslow vil medverka til å gjera innbyggarane meir merksame på gode kvalitetar ved heimstaden sin, og vil ytterlegare medverka til identitetsbygginga for radværingane. Risnes-krinsen sitt Liv og lyst-prosjekt har fått støtte til eit treårig prosjekt frå partnarskapen

41 samansett av fylkesmannen, fylkeskommunen og Innovasjon Norge, og i tillegg fått tilskot frå Radøy kommune. Tilskotsperioden er no over. Eit Cittaslow-medlemskap kan verka som eit Liv og lystprosjekt for heile kommunen. Ei avgjerande kjelde til suksess er at det vert sett av 20 prosent stillingsressurs frå administrasjonen til å følgja opp og ivareta medlemskapet i Cittaslow. Det blir nødvendig å setja inn personressursar i budsjetta framover. I Ulvik kommune er det samfunns- og næringsutviklaren som har ansvaret med å følgja opp Cittaslow, som ein del av jobben med tilrettelegging for næringslivet. Radøy kommune må ta sitt ansvar som vertskap for ulike Cittaslow-samlingar. Det er mellom anna to nettverkssamlingar i året for medlemane i det nordiske Cittaslow-fellesskapet. Det må også setjast av tilstrekkelege ressursar til ulike aktivitetar i samband med tilskipingar lokalt. Det har vore gjennomført Radøy-streif der ein har vist fram noko av mangfaldet Radøy har å by på både når det gjeld variert næringsliv, og mangfald i matproduksjon og kulturlandskap. Det er eldsjeler i Radøy kommune som har teke initiativ til at Radøy bør søkja medlemsskap i Cittaslow. Eit medlemsskap er heilt avhengig av at det er innbyggarar og næringsdrivande sjølve som ser nytten av eit medlemsskap for at det skal vera aktuelt med eit medlemsskap i Cittaslow. Kommunen har gjennomført fleire opne folkemøte med bra oppslutnad. Her har vi også hatt besøk frå Sokndal kommune i Rogaland, som er medlem i Cittaslow, og frå Ulvik kommune som søkjer om medlemsskap i år. Utifrå oppslutnaden kring desse tilskipingane finn ein det er grunnlag for å søkja om at Radøy kommune vert Cittaslow-medlem. Folkehelse Det vil vera eit gode for folkehelsa at Radøy kommune er Cittaslow-medlem. Miljø Det vil vera eit gode for miljøet at Radøy kommune er Cittaslow-medlem. Økonomi Det kan gje grobotn for næringsutvikling at Radøy kommune er Cittaslow-medlem. Utgiftene til Cittaslow-medlemskapet må sjåast i forhold til andre viktige oppgåver og prioriterast i budsjetta framover. Konklusjon Rådmannen rår til at Radøy kommune søkjer medlemsskap i Cittaslow. Oppfølging over tid og tilgang på ressursar er avgjerande for kor vellukka eit medlemskap vil bli. Vedlegg: What is cittaslow (3) Kopi av Søknadsskjema Cittaslow kladd-norsk