ÅRSMELDING FAUSKE KOMMUNE

Transkript

1 ÅRSMELDING FAUSKE KOMMUNE 2004

2 Innholdsfortegnelse: Del I Innledning Rådmannens kommentar SIDE 3 Del II Overordnede og gjennomgående mål Fauske kommunes visjon og mål SIDE 6 Del III Politisk organisering/virksomhet Politisk organisering SIDE 12 Del IV De enkelte virksomheter 1.0 Strategisk ledelse/ - Fellesfunksjoner - Flyktningekontoret Side 15 Resultatområde 2.1 Servicetorget Side 26 Resultatområde 2.2 Fauskeeidet skole og SFO Side 28 Resultatområde 2.3 Vestmyra skolesenter Side 30 Resultatområde 2.4 Finneid nærmiljøsenter Side 32 Resultatområde 2.5 Hauan oppvekstsenter Side 36 Resultatområde 2.6 Kosmo oppvekstsenter Side 38 Resultatområde 2.7 Sulitjelma oppvekstsenter Side 40 Resultatområde 2.8 Valnesfjord oppvekstsenter Side 42 Resultatområde 2.9 Erikstad oppvekstsenter Side 45 Resultatområde 2.10 Vestmyra barnehage Side 48 Resultatområde 2.11 Voksenpedagogisk senter Side 50 Resultatområde 2.12 Helse Side 52 Resultatområde 2.13 Miljøtjeneste PU Side 55 Resultatområde 2.14 Sosial Side 57 Resultatområde 2.15 P/O Distrikt Fauske Rehab. Side 63 Resultatområde 2.16 P/O Distrikt Valnesfjord Side 66 Resultatområde 2.17 P/O Distrikt Sulitjelma Side 68 Resultatområde 2.18 Kultur Side 70 Resultatområde 2.19 Park/idrett Side 75 Resultatområde 2.20 Bygg/eiendom Side 78 Resultatområde 2.21 Vei, vann og avløp Side 82 Resultatområde 2.22 Plan/næring Side 86 Resultatområde 2.23 Brann, feiing, parkering Side 90 Del V Økonomi - investeringsoversikt Side 93 - vann/avløpsprosjekter Side 94 - oversikt over solgte eiendommer Side 94 2

3 RÅDMANNENS KOMMENTAR 2004 var på mange måter et spesielt krevende år. Store omstillinger, nedbemanning og endring, samtidig som nye tjenestetilbud ble igangsatt på flere områder. Den nye fløyen mot øst på Fauske Helsetun ble satt i drift fra årets begynnelse til glede for brukere og personale. Riktignok måtte vi av hensyn til rehabiliteringen av vestfløya i det alt vesentlige innrede med tosengsrom, noe alle gleder seg til å komme bort fra når også denne fløyen står ferdig. Familiesenteret er vedtatt videreført etter prosjektperioden. Dette er et viktig og svært etterspurt tilbud som har i seg store utviklingsmuligheter. Vi etablerte introduksjonsprogram for innvandrere. Voksenopplæringssenteret og Sosialkontoret flyttet inn i gode og hensiktsmessige lokaler, henholdsvis på teletunet og i administrasjonsbygget og vi etablerte helsestasjon for rusmisbrukere på helsesenteret finansiert ved statlige midler. Det ble foretatt en omorganisering av skolestrukturen og Fauskeeiedet skole ble lagt ned. Utekontakten ble lagt ned i sin daværende form og arbeidsoppgavene ivaretas så langt det er mulig av Familiesenteret (ungdomsgruppa). I 2004 hadde vi dessverre en markant økning i fosterhjemsplasserte barn. Samtidig med dette, generelle driftsreduksjoner, nedbemanning og styrket fokus på økonomistyring og kontroll, er sykefraværet redusert og en helt ny organisasjonsstruktur implementert. Det er all grunn til å berømme enhetene, representert med de ansatte, de tillitsvalgte, verneombudene og ledelsen for å ha tatt disse utfordringene på en forbilledlig måte og gjennomført de nødvendige tiltakene under økt arbeidspress og stadig strengere resultatkrav. Kommunens årsregnskap for 2004 viser et regnskapsmessig merforbruk på kr ,42. Det akkumulerte underskuddet pr er på 30,927 mill.kr. Fjorårets resultat bidrar ikke til å nå målet om å redusere det akkumulerte merforbruket i og med at vi har vært nødt til å saldere regnskapet med de midler som var budsjettert til inndekning av tidligere års merforbruk. Allikevel er det mye som tyder på at den løpende driften er under kontroll og driften etter 1. kvartal 2005 bekrefter med noen unntak dette. Det er også gledelig å registrere at de kostnadsreduserende tiltakene som ble vedtatt i 2004 er gjennomført og har hatt effekt. Den betydelige nedbemanningen som ble foretatt med til sammen 40,25 årsverk forventes å få full effekt fra Dette vil allikevel bare dekke opp for lønnsoppgjøret som var betydelig underbudsjettert i Netto driftsresultat, overskuddet som er disponibelt til investeringer og avsetninger er positivt med 6,342 mill. kroner. Ut over behovet for egenkapital til investeringer, styrking av likviditeten, samt for å skape økonomisk handlefrihet og grunnlag for å møte fremtidige utfordringer, bør netto driftsresultat, som alle vet bedres opp mot 3-5 % av sum driftsinntekter. Regnskapstallene for 2003, sammenlignet mot gjennomsnittet for , viser at inntektene økte med 6% og driftsutgiftene økte med 13,6%. For 2004 viser samme forholdstal l (gjennomsnitt ) viser at 3

4 inntektene økte med 8,5% nominelt og utgiftene økte med 12,7%. Det gir indikasjon på en bedret utvikling i kommuneøkonomien sett mot historiske tall. Et annet gledelig forhold er nedgangen i sykefraværet. Dette kan skyldes mange forhold, men organisasjonen har hatt, og vil fortsatt ha fokus på HMS, sykefravær og andre relaterte forholdene knyttet til dette. Innsatsen har utvilsomt hatt positiv effekt og jeg håper det er ytterligere potensiale i økt fokus på dette spørsmålet. Det har vært noe mindre investeringsaktivitet i 2004 sammenlignet med årene før og de planene som foreligger for resten av økonomiplanperioden. Økonomiplanarbeidet for har betydelig fokus på kostnadsreduksjoner, budsjettmessig balanse og nedbetaling av tidligere års merforbruk. For å oppnå budsjettmessig balanse er det helt avgjørende at nyinvesteringer og nye driftstiltak finner plass ved omfordelig og omprioriteringer, og ikke ved at de totale driftskostnadene økes. Dette har man langt på vei greid å gjennomføre i Store låneopptak forsterker økonomisk ubalanse ved økt rentebelastning og avdrag, og ikke minst dersom investeringene fører til økning i driftsutgiftene. Det må derfor skapes balanse mellom befolkningens forventninger, politiske ambisjoner og gjennomføringsevne. Kommunens investeringer er finansiert med lån og vår lånegjeld er pr svært høg med kr ,00 pr. innbygger, mot kr ,00.pr. innbygger for hele Nordland. (kr ,00 pr. innbygger på landsbasis.) Det er viktig å huske at lånerenten for tiden er historisk lav og det er all grunn til å ruste seg for renteøkning og den betydning det vil få for driftskostnadene. Merforbruket i 2004 skyldes flere forhold. I det vesentligste ligger årsakene i redusert momsrefusjon i forhold til det budsjetterte med 3,46 mill. kroner. Justert for pensjonskostnader viser resultatenhetene et merforbruk på 2,49 mill. kroner. Motposten til dette er rammetilskudd som økte med 6,7 mill. kroner inklusive løpende skatteutjevning og økt overføring på 3,8 mill. kroner i forbindelse med budsjettforliket på Stortinget november Likviditetsreserven, den til enhver tid tilgjengelige kapital som brukes til å eliminere tidsforskjellen mellom innbetalinger og utbetalinger, er etter 2004 negativ med 17,663 mill.kr. Det ble ikke budsjettert med avsetninger til likviditetsreserven i 2004 da tidligere års merforbruk i sin helhet skal være inndekt før styrking av likviditetsreserve. Årets merforbruk på 9,927 mill. kroner har belastet likviditeten tilsvarende. Som en følge av dette besluttet kommunestyret å ta opp kassakreditt med en ramme begrenset oppad til 50,0 mill.kr. Rentebelastningen knyttet til kassakreditt er en ekstra utgift på driftsbudsjettet som burde vært unngått. Likviditeten bør være større enn null. Aller helst bør likviditeten kunne dekke inn merforbruk og gi politisk handlefrihet og muligheten til å fange opp påløpende nødvendigheter i løpet av året. Kommunen ble på grunn av akkumulert underskudd og negativ likviditet underlagt fylkesmannens Register om betinget godkjenning og kontroll (Robek) i Dette betyr som kjent at fylkesmannen ikke godkjenner låneopptak ut over investeringer som er selvfinansierende. I tillegg skal fylkesmannen påse at kommunen følger økonomiplanen/ budsjettet og bringer økonomien i balanse. Som hovedregel vil skjønnsmidlene til kommunen bli knyttet til slik omstilling. Vi vil ikke bli tatt ut av registeret etter resultatet i 2004 til tross for at vi greide å redusere det løpende driftsunderskuddet betraktelig. 4

5 Driftsnivået må fortsatt reduseres. Vi ser konturene av reduserte rammeoverføringer, redusert skatt- og inntektsutjevning som en følge av nedgang i folketallet. Vi ser av regnskapet at vi fortsatt har for høge driftsutgifter i forhold til vedtatt budsjett og tidligere års akkumulerte merforbruk, og vi må erkjenne behovet for å styrke likviditetsreserven. Omstilling og endring er ikke et forbigående fenomen. Vi må lære oss å leve med dette arbeidet som en vedvarende situasjon. Det må fortsatt være fokus at kommunens økonomi skal bli robust og bærekraftig og at vi oppnår god balanse mellom inntekter og utgifter. Med sikte på å iverksette ytterligere tiltak for å oppnå slike resultater bør vi i inneværende periode rullere våre overordna målsetninger og strategier. Slik kan all omstillings- og endringsenergi på sikt brukes til kvalitetsutvikling og bedre tjenesteyting. Wiggo Lauritzen rådmann 5

6 DEL II: VISJON OG MÅL En visjon er politisk samlende og positivt lada. Hovedmålene angir retning og ambisjoner innenfor planperioden; hva vi vil oppnå fram mot Hovedmålene skal også få fram ønskelige sammenhenger ved flere forhold/sektorer i Fauske kommune. Delmålene spesifiserer hovedmålene og skal forklare hva Fauske kommune konkret mener med de temaene det settes fokus på i hovedmålene. Slagord: Visjon: Marmorbyen Fauske Innbyggerne skal oppleve Fauske som den beste kommunen å bo og ha sitt virke i Hovedmål: Fauske kommune skal stimulere til et sunt og livskraftig næringsliv Fauske kommune skal sørge for gode levekår for hele Fauskes befolkning gjennom et godt Fauske kommune skal legge til rette for en aktiv og variert livsutfoldelse for alle Delmål: 1a) Fauske kommune skal tilrettelegge for en målretta satsing innen næring, med utgangspunkt i stedets naturressurser og 2a) Fauske kommune skal ha et variert og godt helsetilbud som 6 dekker innbyggernes behov innen både forebygging og rehabilitering. 3a) Fauske skal ha en kulturell storstue/ kulturhus. 3b) Fauske kommune skal ivareta naturmiljøet i

7 4.3. Visjon De to visjonene for Fauske består som nevnt av et slagord og en arbeidsvisjon. Slagordet Marmorbyen Fauske - henviser til den naturressursen og den næringa som er typisk for Fauske; marmor. Det er en slik profil kommunen vil kjennetegnes ved. Den modifiserte arbeidsvisjonen - Innbyggerne skal oppleve Fauske som den beste kommunen å bo og ha sitt virke i - henspeiler på at fauskeværingen subjektivt sett skal ha en opplevelse av at nettopp denne kommunen er den beste for nettopp henne/ham. For at fauskeværingen skal få opplevelsen at Fauske har de egenskaper som skal til for at man skal kunne bosette seg og bli boende på Fauske må følgende mål nås: 4.4. Hovedmål Hovedmålene er tredelte. Hovedmål 1) omhandler verdiskapning og inntektsgrunnlaget i Fauske kommune og lyder: Fauske kommune skal stimulere til et sunt og livskraftig næringsliv. 7

8 Hovedmål 2) tar for seg velferdsgrunnlaget og ordlyden er: Fauske kommune skal sørge for gode levekår for hele Fauskes befolkning gjennom et godt og likeverdig tjenestetilbud. Hovedmål 3) omfatter trivselsgrunnlaget og lyder: Fauske kommune skal legge til rette for en aktiv og variert livsutfoldelse for alle. Hovedmålene omhandler de elementer som må være tilstede for at innbyggeren skal ha det godt i Fauske kommune. Dette omfatter mellom annet å ha et meningsfylt økonomisk innkomme, ha nærhet og tilgang til servicetilbud som må eksistere for at innbyggere skal kunne trives og føle seg trygge, samt ha noe meningsfylt å fylle fritida med. På samme tid henger hovedmålene sammen. Man må ha et livskraftig næringsliv og økonomisk innkomme for å kunne vedlikeholde og utbygge tjenestetilbudet til kommunes innbyggere. Trives folk og er folk trygge vil de yte mer i jobben som igjen kan ha innvirkning på inntektsgrunnlaget som gir kommunen mulighet til å utbygge velferds- og trivselstilbudene. Hovedmålene henger med andre ord sammen og skaper en positiv spiral jfr. figuren nedenfor. Verdiskaping Inntektsgrunnlag Livsutfoldelse Trivselsgrunnlag Tjenestetilbud Velferdsgrunnlag 4.5. Delmål For å nå hovedmålene må de 10 delmålene Fauske har satt seg oppfylles. Delmålene avleder fra hovedmålene og kategoriseres i tre deler. Inntektsgrunnlagsdelmålene henspeiler alle på næringsvirksomhet, fra å utvikle kompetanse og entreprenørskap i kommunen til å ha tilgjengelig areal for næringsvirksomhet, Fauskes fabelaktige beliggenhet og naturressurser. Disse delmålene har følgende ordlyd; 1a) Fauske kommune skal tilrettelegge for en målretta satsing innen næring, med utgangspunkt i stedets naturressurser og eksisterende næringsliv. 2a) Fauske kommune skal stimulere til entreprenørskap og sette fokus på kompetanse. 3a) Fauske kommune skal utnytte sine fordeler mht tilgjengelige arealer, geografisk beliggenhet og kommunikasjonsmessig knutepunkt". Velferdsgrunnlagsdelmålene henspeiler på de velferdstilbudene Fauske kommune tilbyr sine innbyggere mellom annet i form av skole- og barnehagetilbud der folk har bosatt seg i kommunen samt et godt utbygd helse- og omsorgsvesen. 2a) Fauske kommune skal ha et variert og godt helsetilbud som dekker innbyggernes behov innen både forebygging og rehabilitering. To av delmålene 2b ) I Fauske kommune skal utdanning vektlegges som en viktig ressurs på alle nivåer, og 2c) Fauske kommune vil opprettholde og utvikle den gode skolekretsstrukturen og nærmiljøanleggene. Herunder også full barnehagedekning henspeiler på 8

9 at skolene (og barnehagene) skal fungere som kunnskaps- og sosiale møteplasser for Fauskesamfunnet, og at utdanningsmulighetene legges til rette for alle aldersgrupper. Trivselsgrunnlagsdelmålene er flere. Kommunens befolkning må ha mulighet til å bruke og være en del av et rikt kulturliv, ha tilgang til natur, få trivsel gjennom fysiske omgivelser ved å bo i en pen kommune og i en pen by, samt føle seg trygg. Derav punkt 3d som mellom annet henspeiler på bekjempelse av kriminalitet. Ordlyden i disse trivsels-delmålene med forklaringer lyder: 3a) Fauske kommune skal ha en kulturell storstue/kulturhus. I dette ligger det at det må legges til rette for en bred kulturdeltakelse og mulighet for kulturopplevelser uansett alder og uansett uttrykksform, og at denne aktiviteten må samles i et kulturbygg. 3b) Fauske kommune skal ivareta naturmiljøet i kommunen og tilrettelegge for bærekraftig friluftsliv samt ivareta det biologiske mangfoldet i kommunen. Fauske skal sikre befolkningas behov i dag uten å gå på akkord med kommende generasjoners mulighet til å dekke sine behov. Ressursbruken må settes inn i et kretssløpsperspektiv der naturens tåleevne ikke overskrides. 3c) Fauske kommune skal bidra til at Fauske by forskjønnes (herunder Fauskes ansikt mot sjøen). Fauskes befolkning skal trives i kommunen også gjennom dens fysiske omgivelser. 3d) Fauske kommune skal bekjempe rus-, vold- og vinningskriminalitets-problemer. Fauske skal være en trygg kommune å bo i, for alle aldersgrupper. 5. STRATEGIER Styringsgruppa har valgt følgende strategier for å oppfylle målene i kommuneplanen: Forutsigbarhet i handlingsmønster Samordning Samarbeid Prosjekt 5.1. Forutsigbarhet i handlingsmønster Målene og strategiene i kommuneplanen har et perspektiv fram til år 2012, og som en viktig strategi for måloppnåelse blir det satt fokus på et langsiktig tidsaspekt og forutsigbarhet i det arbeidet Fauske kommune gjør og den servicen Fauske kommune tilbyr sine innbyggere og sitt næringsliv Samordning En smidig, funksjonell og velfungerende kommuneorganisasjon der informasjonsflyten og kommunikasjonen mellom ulike sektorer, seksjoner og kontorer er god - er et av de viktigste virkemidlene man har til rådighet for å utvikle Fauskesamfunnet i tråd med målene i kommuneplan for Fauske. Organisasjonen skal fungere utfra de behov innbyggerne i Fauske kommune har og de økonomiske forutsetningene som blir lagt til grunn, derfor vil arbeidet med økonomiplanen være en av de mest sentrale prosessene i dette arbeidet. 9

10 Alle kommunens driftsoppgaver, vedtatte delplaner og virksomhetsplaner samordnes mot målene i kommuneplanen. Det pågående omorganiseringsarbeidet vil være sentralt i arbeidet med å lykkes med denne strategien Samarbeid Samarbeid er i kommuneplanarbeidet avgjørende for å nå hovedmålene. Samarbeidet kan foregå 1) ved å styrke samarbeidet med eksisterende samarbeidsorganisasjoner, 2) gjennom et nærmere samarbeid med nabokommunene og lokale bedrifter, 3) gjennom å bedre samarbeidet internt i kommuneorganisasjonen gjerne gjennom konkrete prosjekt samt 4) gjennom en god dialog med innbyggerne i kommunen. Med eksisterende samarbeidsorganisasjoner menes mellom annet andre offentlige instanser, private instanser, frivillig sektor og ulike sammenslutninger Prosjekter Det finnes en rekke større samfunnsoppgaver som kan løses gjennom prosjekt. Disse prosjektene er gjerne løsrevet fra den ordinære kommunale driften og med ekstern finansiering (for eksempel investeringsbudsjett og statlig finansiering). Prosjektene skal være helhetlige og tidsavgrensa, og vil kunne bidra til å nå flere mål i kommuneplanen. DEL III POLITISK ORGANISERING/VIRKSOMHET 10

11 Politisk organisering/virksomhet KOMMUNESTYRE Kommunestyret består av følgende 31 representanter: Arbeiderpartiet: 1. Kjell I. Eilertsen 2. Tom Vidar Karlsen 3. Siv Anita J. Brekke 4. Ottar Skjellhaug 5. Marita Hammernes 6. Nils-Christian Steinbakk 7. Wiggo Lund 8. Tore Kosmo 9. Jan Harald Paulsen 10.Lars Bang 11.Kjell Basse Lund 12.Ermin Krehic Felleslista: 1. Jørn Stene 2. Rolf Willy Berg Fremskrittspartiet: 1. Leif Lindstrøm 11

12 2. Marit Stemland 3. Greta I. Hjemgård Olsen 4. Harald Martin Olsen 5. Kenneth Svendsen 6. Truls Larsen 7. Terje Barkhald Høyre: 1. Helge Torbergsen 2. Odd Johan Henriksen Senterpartiet: 1. Geir Winther Sosialistisk Venstreparti: 1. Gunnar Myrstad 2. Lise Bikset 3. Lasse Gausen Dahl 4. Steinar Engen Venstre: 1. Håkon M. Pettersen 2. Svein Roger Bådsvik 3. Inger Synnøve Karlsen 12

13 I løpet av 2004 har kommunestyret behandlet 202 saker og 3 interpellasjoner, samt 2 saker som klagenemnd. FORMANNSKAP Formannskapet består av følgende 9 representanter: 1. Kjell Ingar Eilertsen, ordfører (AP) 2. Siv Anita Johnsen Brekke, varaordfører (AP) 3. Marita Hammernes (AP) 4. Tom Vidar S. Karlsen (AP) 5. Jørn Stene, Bringsli (FL) 6. Leif Lindstrøm (FRP) 7. Marit Stemland (FRP) 8. Gunnar Myrstad (SV) 9. Håkon M. Pettersen (V) I løpet av 2004 har formannskapet behandlet 243 saker, samt 38 saker som partsammensatt utvalg (kommunalt), 10 saker som partssammensatt utvalg (statlig) og 11 saker som klagenemnd. DRIFTSUTVALG Driftsutvalget består av følgende 9 representanter: 1. Nils Christian Steinbakk, leder (AP) 2. Janne Berit Hatlebrekke ( AP) 3. Sidsel Josefine Sørdahl (AP) 4. Kjell Basse Lund (AP) 5. Børge Imingen (H) 6. Harald Olsen (FRP) 7. Greta Hjemgård Olsen (FRP) 8. Steinar Engen, Furnes, nestleder (SV) 9. Inger Synnøve Karlsen (V) I løpet av 2004 har driftsutvalget behandlet 148 saker. PLAN- OG UTVIKLINGSUTVALG Plan- og utviklingsutvalget består av følgende 9 representanter: 1. Ottar Johan Skjellhaug, nestleder (AP) 2. S. Wenche Setså (AP) 3. Jan Harald Paulsen (AP) 4. Hans Henrik Holmvik(H) 5. Marit Stemland (FRP) 13

14 6. Truls Larsen (FRP) 7. Lasse G. Dahl, leder (SV) 8. Lise Bikset (SV) 9. Svein Roger Bådsvik (V) I løpet av 2004 har driftsutvalget behandlet 126 saker. Hovedtall fra regnskap kr Ansvarsområde Brutto driftsutg Brutto driftsinnt Netto driftsutg Avvik i forhold til B TOTALT

15 DEL IV DE ENKELTE VIRKSOMHETER 15

16 SENTRALADMINISTRASJONEN 1.1 STRATEGISK LEDELSE RÅDMANN Wiggo Lauritzen Antall årsverk: Oppgaver: Sykefravær 0 0 Visjoner, mål og strategier Utvikling i hele organisasjonen Personaladministrative mål og strategier Økonomiplanprosesser og budsjett Økonomistyring og rapportering Politisk dialog med ordfører Hovedansvar og arbeidsområdet for rådmannsteamet vil være rettet mot overordnete mål og strategier innenfor hele den kommunale driften. Den løpende daglig drift ivaretas av resultatenhetslederne med støtte fra kommunalsjefene. KOMMUNALSJEF UTVIKLING Owe Gunnar Fagerli Antall årsverk utover komm.sjefen: 1 50 % rådgiver på investering 50 % rådgiver på økonomi 1 50 % rådgiver på investering 50 % rådgiver på økonomi Sykefravær

17 Oppgaver: Rådmannens stedfortreder Utvikling Nybygg Investeringer Kirkelig fellesråd Virksomhetsveiledning resultatenheten plan/næring servicetorget rådgiver på investering rådgiver på økonomi økonomisjefen personalsjefen KOMMUNALSJEF DRIFT Jørgen Kampli Oppgaver: Administrasjon Utøvelse av arbeidsgiverpolitikken Samordning Virksomhetsveiledning 21 resultatenheter Skolefaglig rådgiver Flyktningkontor 1.2 FELLESFUNKSJONER STAB/STØTTE Oppgaver: Stab-/støtte-tjenesten er knyttet til rådmannsteamet på tvers av drift og utvikling. Tjenesten skal bistå resultatenhetene i forhold til bla utøvelse av arbeidsgiverpolitikk, administrasjon, økonomi og IT ØKONOMISEKSJONEN Øverste leder: Jan Gunther Myrvang Antall årsverk: Sykefravær 8,95 6,03 Oppgaver: Regnskap Økonomiplan Kostra Internservice Årsbudsjett Skatt Årsmelding ARBEIDSGIVERSEKSJONEN Øverste leder: Ingrid Alterskjær Antall årsverk: 10,3 10,3 Sykefravær 8,95 6,03 17

18 Oppgaver: Personal Lønn HMS Opplæring Organisasjonsutvikling IT Politisk sekretariat Forsikring POLITISK VEDTATTE MÅL: Mål for perioden : ADMINISTRATIV LEDELSE OG STYRING MÅL OG RESULTATINDIKATORER FOR PERIODEN Mål 1: Resultatindikatorer: Ledelsen skal identifisere kommunens viktigste utfordringer og sørge for at oppgavene blir løst. At de øvrige målene i økonomiplanen oppfylles i løpet av planperioden. Mål 2: Ledergruppens filosofi skal prege administrasjonens holdninger og sikre offensiv tenking og handling. Resultat- Positiv holdning fra ansatte registrert i medarbeidersamtaler eventuelt i indikatorer: medarbeiderundersøkelser og i samtaler med brukerne. Mål 3: Resultatindikatorer: Mål 4: Resultatindikatorer: Mål 5: Resultatindikatorer Mål 6: Resultat- Tjenester skal tildeles på en likeverdig måte. Ingen klagesaker som får medhold med grunnlag i ulik behandling. Fauske kommune skal i løpet av planperioden ta steg mot å bli en digital døgnåpen kommune på områder som gir økt brukervennlighet. Registrere bruken av kommunens hjemmeside. Den løpende likviditeten og hjemfallsfondsmidlene skal plasseres i samsvar med retningslinjene i finansforvaltningsreglementet. Oppnåelse av mål nedfelt i finansreglementet. Gjennomføre målene i lederavtalene med enhetslederne. Avtalene omfatter innarbeidelse av organisasjonsplan, etablering av HMS-rutinger, aktiv deltakelse i intern kompetanseheving, økonomistyring og utvikle og iverksette tiltak for å redusere sykefraværet. Avviksmeldinger og månedlige rapporteringer. 18

19 Indikatorer: ADMINISTRATIVE FELLESTJENESTER MÅL OG RESULTATINDIKATORER FOR PERIODEN Mål 1: Fauske kommune skal rekruttere, utvikle og beholde kvalifisert arbeidskraft. Resultatindikatorer: I forbindelse med hvert hovedoppgjør skal en ha oppdatert lønnspolitisk plan i henhold til sentrale føringer og lokale bestemmelser/prioriteringer. Planen skal godkjennes i partssammensatt utvalg. Mål 2: Følge opp HMS-planen slik at alle resultatenheter får en felles plattform, herunder: Oppfølging av IA-avtalen, egenmeldings- og fraværsarutiner Psykososiale forhold Fysiske forhold Resultatindikatorer: Kontrollplaner i tråd med retningslinjene fra alle enhetene. Mål 3: Redusere sykefraværet med 20%. Resultatindikatorer: Dokumentere lavere sykefravær Mål 4: Ny struktur godt implementert og eventuelt justert Resultat- Indikatorer: Framkommer ved evaluering Mål 5: Fortsette arbeidet med interkommunale samarbeidsordninger/løsninger. Resultat- Indikatorer: Felles programvare på samarbeidsområdene, kjøp av tjenester fra hverandre. Mål 6: Få etablert høy datasikkerhet med hensyn til personvern. Resultatindikatorer: At digital helses program/personvernprosjekt er gjennomført. Mål og tiltak 2004: Se kommentarer til driften. Kommentarer til driften i 2004 (spesielt mht resultatoppnåelse og avvik i forhold til planlagte/vedtatte forutsetninger) Evaluering av mål og tiltak 2004: 19

20 Delegasjon Alle avgjørelser relatert til daglig drift/tjenesteproduksjon bør vurderes overført til administrativt nivå. Evaluering: Delegasjonsreglement ble vedtatt i februar 2004 Personalpolitikken Oppfølging av IA-avtalen Oppfølging av egenmeldings- og sykefraværsrutinene. Jevnlige møter med legene og trygdekontoret for gjensidig informasjon. Evaluering: Er gjennomført og må ytterligere intensiveres i 2005 med tanke på å få redusert sykefraværet Oversiktlig organisering av HMS arbeidet. Vernetjenesten skal vurdere hensiktsmessigheten etter at ny struktur har vært utprøvd ett år. Evaluering: oversiktelig organisering gjennomført. Evaluering med mulig endring gjenstår. Sørge for et levende og aktivt HMS-arbeid på alle resultatenhetene Evaluering: Strukturene er klare. Positiv aktivitet i forhold til HMS må alltid være et mål HMS-ansvaret skal være klart på alle nivå i Fauske kommune. HMS inn som resultatmål i lederavtalene. Evaluering: Gjennomføres våren 2005 Avtalen med BHT ble sagt opp med virkning fra Nye tilbud om slik tjeneste innhentet. Avtale inngås våren 2005 Skal bidrag til å sikre et godt fysisk og psykososialt arbeidsmiljø. Evaluering: Må gjennomgås generelt med tanke på fremtidige ordninger Videreutvikle kompetanseoppbyggingsarbeidet ut fra felles mal med de andre kommunene i RKK- Indre Salten Evaluering: påbegynt Utarbeide ny lønnspolitisk plan. Evaluering: ferdigstilles Informasjon Fauske kommunes hjemmeside vil bli regelmessig oppdatert fra våren Intern informasjon via intranett vil bli satt i drift. Evaluering: Gjennomført ndg hjemmeside. Intranett på plass mai 2005 Organisasjonsutvikling Fortløpende vurdere den administrativ struktur. Evaluering: Gjennomførest IKT Videreføre basis- og spesialopplæring. Evaluering: Delvis gjennomført. Må fortsette i 2005 både pga it-utviklingen generelt og oppdatering av fagsystemer. Tilknytning av skoler og uteseksjoner fortsetter også i Sikre at alle kommunale 20

21 virksomheter kan kommunisere elektronisk med hverandre Evaluering: Gjennomført med unntak av Kosmo skole. Ta i bruk nytt system for elevadministrasjon i skole/barnehage Evaluering: Stort sett gjennomført med unntak av to moduler Fortsette arbeidet med interkommunale samarbeidsordninger/løsninger. Evaluering: Det arbeides kontinuerlig med denne prosessen Ferdigstille plan og retningslinjer for datasikkerhet Evaluering: blir overført som mål til 2005, men vil hele tiden måtte være i en kontinuerlig utviklingsprosess og kommunen er godt igang Hovedtall fra regnskap kr Brutto driftsutg Brutto driftsinnt Netto driftsutg Avvik i Ansvarsområde forhold til B TOTALT Kommentarer til regnskapet (spesielt mht avvik i forhold til vedtatt budsjett) Ansvar Adm.ledelse og styring - viser et mindreforbruk i forhold til budsjettet på kr ,-. Beløpet fordeler seg på flere konti. Ansvar Fondsforvaltning: Salg av kvotekraft har gitt en netto merinntekt i forhold til budsjettet på kr ,-, mens salg av konsesjonskraft har gitt en lavere inntekt enn budsjettert. Svikten er på kr ,-. Ansvar 1200 Adm. fellestjenester og ansvar Interkommunalt samarbeid om regnskapskontroll viser lavere forbruk enn budsjettert. Fakta fra lønn/personal Antall ansatte STATISTIKK FRA KS Kommunalt avtaleverk Undervisningspersonale Menn Kvinner Antall ansatte

22 Årsverk Antall årsverk Kommunalt avtaleverk Undervisningspersonale Menn Kvinner ,79 449, ,19 438,75 Sykefravær (totalt) ,83 10,02 Fakta fra lønn/personal Antall årsverk Sykefravær (totalt) STATISTIKK FRA RIKSTRYGDEVERKET Kommunalt avtaleverk Undervisningspersonale Menn Kvinner Årsverk ,50 585,29 208,37 169,06 441,51 151,65 433,64 Sykefravær ,21 10,19 Kommentarer til utviklingen i sykefraværet/iverksatte tiltak: Sykefraværet i Fauske kommune er i en positiv nedgang. Fraværet har gått fra ca 11 % i 2003 til ca. 10 % i Fordelt på kvinner og menn var sykefraværet henholdsvis 11,6% og 6,1% Det jobbes godt med dette i enhetene. Vi har likevel mye å hente før vi er på et akseptabelt nivå. Hvis en ser på 2004 isolert er utviklingen slik: 1. kvartal 11,88% 2. kvartal 11,51% 3. kvartal 7,66% 4. kvartal 9,73% RESULTATOMRÅDE FLYKTNINGEKONTORET 22

23 Beskrivelse av virksomheten: Avdelingsleder: Steinar Johansen Antall årsverk: Ca3,5 Ca. 4 Sykefravær: Inngår i sentraladm Inngår i sentraladm. Oppgaver: Ta seg av bosetting og integrering av flyktninger: Skaffe til veie boliger og klargjøre disse, yte service i forhold til kommunale-og statlige etater og institusjoner samt overfor private og frivillige organisasjoner, koordinere arbeidet med kommunens introduksjonsprogram, utvikle programmet i samarbeid med Voksenopplæringen og Aetat i første rekke. Flyktningekontoret driver også aktivt integreringsarbeid i flyktningenes fritid: kvinnegruppe, jentegruppe, flyktningeguidetiltaket i samarbeid med Røde Kors og Frivillighetssentralen, lørdagskafe i samarbeid med frivillige lag og foreninger m.v. POLITISK VEDTATTE MÅL: Mål for perioden : Videreutvikle de demokratiske organene Innføre introduksjonsprogram for alle bosatte flyktninger som ikke har lønnet arbeid eller er under trygdeytelser Formalisere samarbeidet vårt med andre kommunale- og statlige institusjoner samt private- og frivillige organisasjoner gjennom skriftlige samarbeidsavtaler Bosette inntil 18 nye flyktninger per år i perioden Videreføre flyktningeguidetiltaket lokalt Legge til rette for flere voksne ut i ordinær skolegang/arbeid Stadig forbedre kvaliteten på integreringsarbeidet, med spesiell fokus på barn/unge Mål og tiltak 2004: Innføre introduksjonsprogrammet for alle nyankomne flyktninger fra 1.sept 2004 Videreføre flyktningeguidetiltaket til å gjelde 10 nye flyktninger Fortsette å forbedre kvaliteten på integreringsarbeidet, med spesiell fokus på barn/unge 23

24 Legge til rette for flere voksne på kvalifiserende opplæring/praksisplasser/arbeid med lønnstilskudd/lærlingeplasser Flere voksne ut i ordinært arbeidsliv Kommentarer til driften i 2004 (spesielt mht resultatoppnåelse og avvik i forhold til planlagte/vedtatte forutsetninger) Per var 23 personer tatt inn på introduksjonsprogrammet. Det var alle som per hadde botid mindre enn 2 år i kommunen. Flyktningeguidetiltaket startet som lokalt tiltak i august og hadde ved utgangen av året 7 aktive koblinger. I tillegg ble 4 koblinger avsluttet i løpet av høsten. Vi har per dato 15 familier bosatt i kommunen. Av disse har 9 hatt eller har flyktningeguide. I tillegg hadde 3 enslige menn guide per Jentegruppa var i drift hele Samarbeidet med Ungdomsklubben er etablert. Vi har også formidlet flere kontakter med frivillige lag og foreninger og har stimulert de unge til å delta på faste aktiviteter. Per var situasjonen mht til arbeid, kurs, utdanning følgende: 54 voksne (over 17 år) av disse var 23 på introduksjonsprogram, 6 i ordinært, fullt arbeid, 3 delvis sysselsatt i tillegg til kvalifis. kurs, 7 elever på ordinær videregående skole, 2 på universitet/høgskole, 4 personer på kvalifiserende Aetatkurs, 3 personer i sluttfasen av fagbrevutdanning. 3 personer mottok ulike trygdeytelser. Ut fra denne oppsummeringen kan vi si oss noenlunde fornøyd med de oppnådde resultatene i forhold til de planlagte/vedtatte forutsetninger. Hovedtall fra regnskap kr Ansvarsområde Brutto driftsutg Brutto driftsinnt Netto driftsutg Avvik i forhold til B TOTALT

25 Kommentarer til regnskapet (spesielt mht avvik i forhold til vedtatt budsjett) Avviket skyldes i hovedsak følgende forhold: kr i prosjektmidler fra UDI framkommer ikke i driftsbudsjettet til flyktningekontoret Under gjennomføring av prosjektet ble de løpende utgifter belastet driftsbudsjettet uten at en tilsvarende inntektspost fremkommer. Flyttingen av Voksenopplæringen først i november, medførte noen ekstra måneder med skyssutgifter Lærlingelønn på Helse var ikke helt tatt høyde for Flytting av egne kontorer ble noe dyrere enn antatt, særlig på investeringene: kjøp av kopimaskin, nytt telefoni m.v. Inntektssvikt både på husleieinntekter, refusjon sykepenger RESULTATOMRÅDE SERVICETORGET 25

26 Beskrivelse av virksomheten: Enhetsleder: Line Kristiansen Antall årsverk: 9,3 9,3 Sykefravær: 14,83 12,75 Oppgaver: Servicetorget omfatter følgende tjenester: Sentralbord Post- og arkivfunksjon Boligkontor Husbanksaker herunder lånebehandling og bostøttebehandling Forliksråd Servicetorgets informasjonstjeneste (herunder gravemeldinger og byggesakinfo.) Servicetorgets salg av billetter, bøker og annet Kommunens kontantkasse POLITISK VEDTATTE MÅL: Mål for perioden : Å innarbeide Servicetorget som det sentrale stedet for kontakten mellom publikum og offentlige tjenester. At Servicetorget skal framstå som et moderne møtested med nødvendig teknologi og kompetanse til å løse sine oppgaver. At Servicetorget skal være en aktiv faktor for effektivisering av kommunale tjenester. Mål og tiltak 2004: Å innarbeide Servicetorget som det sentrale stedet for kontakten mellom publikum og offentlige tjenester. At Servicetorget skal framstå som et moderne møtested med nødvendig teknologi og kompetanse til å løse sine oppgaver. At Servicetorget skal være en aktiv faktor for effektivisering av kommunale tjenester. Hovedutfordringen er å produsere tjenester med minst mulig ressursbruk, med ønsket kvalitet og til brukernes tilfredshet. Dette krever fokus på arbeidsprosesser, arbeidsformer, holdninger og adferd, herunder utvikling av team og tverrfaglig samarbeid i organisasjonen. Kommentarer til driften i 2004 (spesielt mht resultatoppnåelse og avvik i forhold til planlagte/vedtatte forutsetninger) Servicetorget har ingen spesielle avvik i forhold til de mål som er satt. 26

27 Hovedtall fra regnskap kr Brutto driftsutg Brutto driftsinnt Netto driftsutg Avvik i Ansvarsområde forhold til B TOTALT Kommentarer til regnskapet (spesielt mht avvik i forhold til vedtatt budsjett) Tjeneste 1804 Forliksråd: Kr ,- i økte inntekter. Dette skyldes økt saksmengde. Tjeneste 2650 Kommunalt disponerte boliger: Art. 1190: kr ,- i red. bet. Husleie skyldes i hovedsak brannen i Malmveien Art. 1630: kr ,- i red. inntekter skyldes i hovedsak brannen i Malmveien Art. 1474: kr ,- i økte utgifter for Servicetorget. Dette skyldes tap på fordringer fra før Dette er altså en post som er helt utenfor dagens Servicetorg sin styring. Negativ balanse for ansvar 1500 Servicetorg skyldes Tap på fordringer. RESULTATOMRÅDE FAUSKEEIDET SKOLE 27

28 Beskrivelse av virksomheten: Barneskole Enhetsleder: Vegard Dybvik Antall årsverk: 8,9 4,5 Sykefravær: 7,5 20 Oppgaver: Undervisning 1.7.trinn. Skolefritidsordning POLITISK VEDTATTE MÅL: Mål for perioden : Å opprettholde ei livskraftig og selvstendig skole for bygdas beboere Å skape en skole som legger til rette forgod og vedvarende læring gjennom varierte arbeidsformer ute og inne GI elevene undervisning i tråd med læreplanen Å skape en mobbefri skole der alle føler høy grad av trygghet og sikkerhet. Mål og tiltak 2004: Være ei positiv kraft i lokalmiljøet Fokus på skolemat og fysisk aktivitet Kommentarer til driften i 2004 (spesielt mht resultatoppnåelse og avvik i forhold til planlagte/vedtatte forutsetninger) Skolen ble lagt ned med virkning fra Elevene ble flyttet til Erikstad oppvekstsenter, og personalet fikk tilbud om arbeid ved andre enheter. Hovedtall fra regnskap kr Brutto driftsutg Brutto driftsinnt Netto driftsutg Avvik i Ansvarsområde forhold til B

29 TOTALT Kommentarer til regnskapet (spesielt mht avvik i forhold til vedtatt budsjett) Budsjettet var i god balanse ved regnskapsavviklingen. Alle midler som var relatert til elever og inventar utstyr bli overført til Erikstad oppvekstsenter, likeens lønn lærer tilsvarende ei stilling. RESULTATOMRÅDE VESTMYRA SKOLESENTER 29

30 Beskrivelse av virksomheten: Enhetsleder: Kristian Øse Antall årsverk: Oppgaver: Fss-skole: 23,8 Fss-Sfo: 2,5 Sykefravær: 12,30 12,80 Vus: 37+skolekurator Grunnskoleundervisning + Skolefritidsordning POLITISK VEDTATTE MÅL: Mål for perioden : Utvikle en felles grunnskole årstrinn. Organisasjonen Vestmyra skolesenter. Å planlegge og gjennomføre,fase 1, nybygg og ombygging ungdomstrinnet, Fase 2. Mål og tiltak 2004: Sluttføre skisseprosjekt og starte byggeforberedelser. Å tilpasse personalet til en 1-10 enhet. Kommentarer til driften i 2004 (spesielt mht resultatoppnåelse og avvik i forhold til planlagte/vedtatte forutsetninger) Forsinkelser i byggeprosess, ferdig politisk behandlet i juni 04. Byggeforberedelser i gang pr. jan.05. Personalet tilnærmes gjennom plangruppe, men både tid og økonomi nødvendig. Dette videreføres i Hovedtall fra regnskap kr Brutto driftsutg Brutto driftsinnt Netto driftsutg Avvik i Ansvarsområde forhold til B 2004 VUS VUS

31 FSS FSS FSS SFO SFO TOTALT Kommentarer til regnskapet (spesielt mht avvik i forhold til vedtatt budsjett) For begge enheter har det vært mye feilføringer og problemer med å rette opp. Dette skal nå være utført. Det har vært spesielt vanskelig på Fss, når det gjelder langtidsfravær på SFO. Dette er noe vi ikke har styring over og skyldes ettervirkninger dødsfall. Skolen har i tillegg hatt en lærer i opplegg på bygg/eiendom, men utgiftført hos oss. Ved Vus er det brukt for mye vikar vår 04, noe vi nå har rettet opp gjennom annen organisering var et godt lønnsøkningsår for ansatte, faktisk langt dyrere enn antatt. Ved overgang til 2-nivå kommune ser vi også at kontroll over skoleskyssutgifter var bedre før. Budsjettet ikke regulert i forhold til nye priser og regnskapstall. Det er videre påløpt nye kostnader i forhold til digital eksamen, som har medført nødvendig innkjøp av pc. Mange nye kostnader i forhold til programvare/lisenser som ikke var budsjettert. Begge skoler har flere personer i langtidsfravær. Oppholdsbetaling i SFO. Budsjettet vurdert etter for høyt barnetall og behovet for plass. Vi har dessuten bommet noe på forsikringer. Det er videre viktig at sykefraværstatistikker skilles mellom Vus/Fss. Motivering/forståelse. RESULTATOMRÅDE FINNEID NÆRMILJØSENTER 31

32 Beskrivelse av virksomheten: Enhetsleder: Ole Oddvar Johansen Antall årsverk: Oppgaver: 13,9 + 4,2 = 18,1 11,4 + 4,5 = 15,9 Sykefravær: 6,73 4,91 Lover: Opplæringsloven Offentlighetsloven Forvaltningsloven Arbeidsmiljøloven Læreplanen Forskrifter: Forskrift til opplæringslova Internkontrollforskriften m.fl. Tjenester: pedagogisk tilbud til barn i alderen 6 13 år. Skoledagen strekker seg fra til tilbud om skolefritidsordning hver dag fra og ellers fram til kl når det ikke er skole for ungene. POLITISK VEDTATTE MÅL: Mål for perioden : Ansvar for egen læring Fleksibel organisering av læring Fokus på dannelse, elevdemokrati og medbestemmelse Fokus på læringsstrategier og læringsstiler Mål og tiltak 2004: Effektmål Om tre år (ved slutten av skoleåret 2005 ) skal vi ha en skole 32

33 som elever og foreldre slutter opp om som har en god sosial og faglig standard preget av høye forventninger både til voksne og elever med vekt på dannelse, demokrati og medbestemmelse som fremmer mer individuelt tilpasset læring ved bruk av teknologi. Objektmål 1. Ansvar for egen læring - en gradvis innføring av elevmapper. Disse skal gjøre det mulig for elevene å jobbe mot individuelle mål og det kan utvikles rutiner for måloppnåelse og dokumentasjon. - Hyppige elevsamtaler 2. Individuell tilrettelegging av læring - Fortsette implementeringen av den australske lese og skriveopplæringsmodellen som heter Early Years Literacy Program 1-4 på småskoletrinnet. Siste år har 1. årstrinn prøvd denne modellen. Det samme gjelder årets 5. og 6. trinn selv om deres opplegg ikke har gått på begynneropplæring. Mellomtrinnet videreutvikler modellen som har vært prøvd inneværende år. Gjennomføringen er delvis avhengig av noen investeringer og at en del ting må tilrettelegges i de forskjellige undervisningsrommene, for eksempel tilgang på datamaskiner og rikelig med bøker med forskjellig vanskegrad. Dette kan bety at vi ikke kan gjennomføre dette for alle elevene fra skoleårets begynnelse. Flere lærere vil få opplæring i løpet av høsten på EYLP. Hvis vi ser framover et år, vil vi se på om denne modellen også kan brukes i matematikk og kanskje engelsk. - Lærende nettverk digital kompetanse 3. Fleksibel organisering av læring - som punkt 2 og 6 4. Fokus på dannelse, elevdemokrati og medbestemmelse. 5. Fokus på mer (bedre) samarbeid mellom heim og skole Eksempler på samarbeidsområder: - felles møte med klassekontaktene. - Styrke skole hjem samarbeidet gjennom temaet for grunnskolens uke: hjem@skole. ( bruk av IKT) - Sette fokus på elevenes fysiske utvikling (daglig fysisk trening). - Trafikksikkerhet - Vurdering 6. Fokus på læringsstrategier og læringsstiler. Fortsette å utvikle oss på læringsstiler og læringsstrategier 33

34 Kommentarer til driften i 2004 (spesielt mht resultatoppnåelse og avvik i forhold til planlagte/vedtatte forutsetninger) Det blir tøffere og tøffere for hvert år å klare seg med de midlene man har fått tildelt. Hvis man ser på driftsbudsjettet så er flere av postene der bundet opp i faste, forholdsvis store beløp som øker fra år til år, det gjelder; telefon, trykking/kopiering, leasing maskiner, person/yrkesskadeforsikring. Rundt regnet kan man si at ca kr kommer elevene direkte til gode, dvs. i form av undervisningsmateriell, arbeidsmateriell, fritt skolemateriell, bibliotekbøker og datamaskiner. Det blir 1250 kroner pr. elev pr.år ved Finneid skole. Det er ikke mye når vi vet at ei lærebok koster rundt 300 kroner, et sett med lettlestbøker (som brukes mye i begynneropplæringen) koster 1000 kroner, en tur til Flymuseet i Bodø koster noen tusen kroner, en datamaskin koster osv. Er det rart at man kan lese i avisene om skoler som går inn på avtaler med foreldrene om betaling av egenandeler. Det blir vanskelig å oppnå de resultatene man har satt seg som mål. F.eks når det gjelder innføringen av den tidligere nevnte modellen for lese- og skriveopplæring. Her kreves det noen investeringer bl.a. i form av masse bøker med forskjellig nivåinndeling, datamaskiner er også en del av denne modellen. Vi har begynt på disse investeringene, men det gjør at mange andre innkjøp til elevbruk eller aktiviteter for elevene må legges til side. Hovedtall fra regnskap kr Brutto driftsutg Brutto driftsinnt Netto driftsutg Avvik i Ansvarsområde forhold til B / / / / TOTALT Kommentarer til regnskapet (spesielt mht avvik i forhold til vedtatt budsjett) 2020: Avviket skyldes mindre inntekter enn budsjettert, dvs. at sykefraværet har vært mye lavere enn det man antok at det skulle bli. 2021: Positivt avvik skyldes at vi ikke har brukt vikar. 2150: Avviket skyldes bl.a. lavere inntekt på refusjon sykepenger og litt for lavt budsjetterte lønnsutgifter. 34

35 2320: Totalt kommer vi ut med et overforbruk på kroner Jeg har oppdaget at det er veldig vanskelig å gå ut i null etter endt budsjettår. Jeg var ganske sikker på slutten av 2004 at vi lå på rett side av streken med gode marginer, men ved oppgjørets time viste det seg at jeg likevel hadde tatt litt feil. Vi har ikke oversikten over hvilke regninger som er betalt eller ikke betalt. Derfor overlates en del til skjebnen på slutten av året. Hvis vi nå hadde vært budsjettåret 2005, ville det betydd at jeg hadde dratt med meg et underskudd på over kroner inn i En slik situasjon vil vel de færreste havne i, så derfor kommer jeg til å vurdere å stoppe alle innkjøp i løpet av oktober måned. RESULTATOMRÅDE HAUAN OPPVEKSTSENTER 35

36 Beskrivelse av virksomheten: Enhetsleder: Per Arne Mikkelsen Antall årsverk: ,26 20,6 10,81 9,69 Sykefravær: Oppgaver: Barnehage: 2 avdelinger 3-5 år Grunnskole: 1-4 skole Skolefritidsordning 1-4, funksjonshemmede under 12 år. Opplæringsloven, barnehagen POLITISK VEDTATTE MÅL: Mål for perioden : Skole: Bedre kvalitetssikring norsk og matematikk: Sikret gjennom Årshjul og gjennomførte rutiner Behovsrettet ressursinnsats: Sikret gjennom kartlegging, periode/intensivopplegg. Olweus-program videreføring: Sikret ved ferdigstilt plan, ansvarliggjøring oppgaver, rutiner for opplfølging. Barnehage: Muligheter for det gode liv, troen på seg selv og egne ressurser: Sikret ved spesielle temaer/oplegg. Olweus oppfølging SFO: Ivareta det enkelte barn og dets ressurser: Trivsels-opplegg og spesielle opplegg. Olweus-program videreføring: Periodisk/ukentlig oppfølging i samlingsstunder Mål og tiltak 2004: Diagnostisering, kartlegging og videreføring, leseprosjekt oppfølging mot Lyngveien og Hauan barnehager og skolen Samordning fellesområder for Resultatenhet Innarbeiding av rutiner for felles oppfølging/konsekvenser mobbing. Utvikling uteskole-opplegget IKT bruk oppgradering Kommentarer til driften i 2004 (spesielt mht resultatoppnåelse og avvik i forhold til planlagte/vedtatte forutsetninger) En del prosjekter er blitt utsatt, redusert eller ikke gjennomført pga. stort fravær i perioder. Situasjonen forsterket pga. vakanse, vikarstopp og økonomiske nedskjæringer. Samordning av fellesoppgaver resultatenhet har blitt forsinket. 36

37 Planlagte investeringer materiell er ikke gjennomført, konsekvenser for opplæringssituasjonen. Hovedtall fra regnskap 2004 Ansvarsområde Brutto driftsutg Brutto driftsinnt Netto driftsutg Avvik i forhold til B / / / / / TOTALT Kommentarer til regnskapet (spesielt mht avvik i forhold til vedtatt budsjett) 2400: Stort fravær/vakanse er medvirkende til reduserte lønnsutgifter, selv om vikarutgifter er større enn B : Overforbruk skyldes forsinket nedbemanning og ½- årsvirkning pga skole/sfo året. Overforbruk lønn/vikarer 2430: Skyldes økning behov styrket barnehagetilbud, forsinket vedtak/tilsetting. Overforbruk lønn/vikarer. RESULTATOMRÅDE KOSMO OPPVEKSTSENTER 37

38 Beskrivelse av virksomheten: Enhetsleder: Randi Myrbakk Antall årsverk: 9, Sykefravær: 5,57 7,06 Oppgaver: Virksomheten har til oppgave å legge til rette for at barn fra 0 10 år får omsorg, trygghet og mulighet for utvikling og opplæring. I tillegg skal vi hjelpe foreldrene med oppdrageransvaret. Vår virksomhet bygger på: o Opplæringsloven og L97 som fagplan o Lov om barnehager og Rammeplan for barnehager I tillegg følger vi de kommunale vedtekter. POLITISK VEDTATTE MÅL: Mål for perioden : Mål for barnehagen o Stimulere til utvikling av språkferdigheter gjennom systematisk bruk av verktøy. o Utvikle de sansemotoriske ferdigheter gjennom lek og andre utfordrende aktiviteter. o Alltid ha barnet i sentrum. Mål for SFO o legge til rette for en trygg, trivelig og innholdsrik fritid og gjennom sosial samhandling og lek stimulere til personlig utvikling. o Personalet skal alltid ha barnet i sentrum. o Øke interessen for litteratur som fritidsaktivitet Mål for skole: o Forbedre lese-og skriveferdighetene på alle trinn o Stimulere til økt leselyst o Fortsatt jobbe for å forhindre mobbing. Videreføre Olweus. o Forbedre fysiske ferdigheter. Mål og tiltak 2004: Barnehage og skolevurdering. Utvikle/tilpasse verktøy for vurdering av tilbudet. Fortsette arbeidet med samordnet/felles ledelse av senteret. Rolle og ansvarsavklaring mellom rektor rektor, pedagogisk leder barnehage og avdelingsleder SFO. Utvikle gode rutiner for personal-og økonomiarbeid. Språkstimulering og lese- og skriveopplæring. Et felles arbeide mellom barnehage, skole og Sfo for å bedre språk, lese- og skriveferdigheter hos barna. Slik ønsker vi et miljø der vi forebygger lese- og skrivevansker. Kommentarer til driften i 2004 (spesielt mht resultatoppnåelse og avvik i forhold til planlagte/vedtatte forutsetninger) 38

39 Måloppnåelse: Pedagogiske mål: Stor trivselfaktor, god tilbakemelding brukerundersøkelse barnehage,god foreldredeltagelse. Språkstimulering gjennom språksprell viser gode resultater. Basisgrupper og vekt på tilpasset opplæring i skole. Økonomiske mål: gode rutiner og lojale medarbeidere som følger opp politiske vedtak. Avvik: Pga vaccansevedtak, mye uklarheter. Vikarstopp fører til lav voksentetthet i perioder. Hovedtall fra regnskap kr Brutto driftsutg Brutto driftsinnt Netto driftsutg Avvik i Ansvarsområde forhold til B / / / / Totalt Kommentarer til regnskapet (spesielt mht avvik i forhold til vedtatt budsjett) Regnskapet er i forhold til oppsatt budsjett for RESULTATOMRÅDE Sulitjelma oppvekstsenter 39