ÅRSMELDING FAUSKE KOMMUNE

Transkript

1 ÅRSMELDING FAUSKE KOMMUNE 2005

2 Innholdsfortegnelse: Del I Innledning Rådmannens kommentar SIDE 3 Del II Overordnede og gjennomgående mål Fauske kommunes visjon og mål SIDE 5 Del III Politisk organisering/virksomhet Politisk organisering SIDE 11 Del IV De enkelte virksomheter 1.0 Strategisk ledelse/ - Fellesfunksjoner - Flyktningekontoret Side 14 Resultatområde 2.1 Servicetorget Side 24 Resultatområde 2.2 Vestmyra skolesenter Side 26 Resultatområde 2.3 Finneid nærmiljøsenter Side 28 Resultatområde 2.4 Hauan oppvekstsenter Side 31 Resultatområde 2.5 Kosmo oppvekstsenter Side 33 Resultatområde 2.6 Sulitjelma oppvekstsenter Side 35 Resultatområde 2.7 Valnesfjord oppvekstsenter Side 37 Resultatområde 2.8 Erikstad oppvekstsenter Side 40 Resultatområde 2.9 Vestmyra barnehage Side 43 Resultatområde 2.10 Voksenpedagogisk senter Side 45 Resultatområde 2.11 Helse Side 47 Resultatområde 2.12 Miljø og habiliteringstjenesten Side 51 Resultatområde 2.13 Sosial Side 53 Resultatområde 2.14 P/O Distrikt Fauske Rehab. Side 58 Resultatområde 2.15 P/O Distrikt Valnesfjord Side 61 Resultatområde 2.16 P/O Distrikt Sulitjelma Side 63 Resultatområde 2.17 Kultur Side 65 Resultatområde 2.18 Park/idrett Side 70 Resultatområde 2.19 Bygg/eiendom Side 73 Resultatområde 2.20 Vei, vann og avløp Side 76 Resultatområde 2.21 Plan/næring Side 81 Resultatområde 2.22 Brann, feiing, parkering Side 85 2

3 RÅDMANNENS KOMMENTAR Prioritert økonomistyring, omstilling, nedbemanning og bedre ressursutnyttelse både i 2004 og i 2005 gir nå effekt og er viktig årsak til at driften viser et mindre forbruk i forhold til budsjettet med ca 4 mill.kr. i Driftsresultatet er tilfredstillende og det er grunn til å være fornøyd med omstillingsarbeidet så langt. Ut over behovet for egenkapital til investeringer, styrking av likviditeten, samt for å skape økonomisk handlefrihet og grunnlag for å møte uforutsette og fremtidige utfordringer, bør netto driftsresultat bedres opp mot 3-5 % av sum driftsinntekter. I årene hadde Fauske et negativt netto driftresultat For 2005 er resultatet positivt med ca. 16 mill. kr. eller 3,5 %. Også dette er en klar indikasjon på at vår økonomiske situasjon er i ferd med å bedres. Utviklingen i kommunens driftsutgifter og driftsinntekter for perioden viser totalt sett en svært lik utvikling. For 2004 og 2005 viser imidlertid tallene at vi har en positiv utvikling ved at inntektene i snitt har økt vel 2 % mer enn utgiftene. Det blir svært viktig å sikre og aller helst forsterke denne utviklingen. I regnskapet for 2005 er det satt av vel 4,8 mill.kr. til inndekning av tidligere års merforbruk. Etter dette gjenstår et akkumulert merforbruk fra tidligere år på vel 25,9 mill. kr. Resultatet oppfyller ikke de mål som var satt i budsjettet, men rådmannen er likevel fornøyd med at vi endelig har klart å snu den negative utviklingen som vi hadde helt fram til regnskapet for Det er igjen grunn til å berømme ansatte, tillitsvalgte, verneombudene og ledelsen for å ha gjennomført omstilling og nedbemanning på en god måte. Arbeidsmiljøet rapporteres stort sett å være godt og sykefraværet viste nedadgående tendens i hele Riktignok fikk vi en økning mot slutten av året fra 6,06 % til 9,8 %, noe som var skuffende, men likevel ikke er uvanlig mot vinter og mørketid. For året under ett var fraværet på 8,37 % mot 11 % i 2003 og 10 % i Det er en positiv utvikling. Det er likevel fare for at omstillingen kan få negative effekter i dette henseende. Når dette skrives ser vi dessverre en betydelig økning i sykefraværet og vi vil fortsatt holde fokus på dette arbeidet for om mulig å motvirke en ytterligere negativ utvikling. Ikke minst vil vi forbedre rapporteringssystemet og ledelsens oppfølging av den enkelte arbeidstaker. Stor arbeidsinnsats og bedre arbeidsverktøy gjorde at vi kunne glede oss over at ventelistene innen barnevern gikk mot null i løpet av året. Dessverre ser vi igjen en eksplosiv økning i antallet barnevernsaker, noe som med all mulig tydelighet viser viktigheten av fleksibel tilgang til både personressurser og økonomiske midler. Situasjonen ved barnevernet følges nøye. Utbyggingsfase 2 ved Fauske helsetun går etter planen og ferdigstilles i samsvar med denne. Likeså planleggingen av Vestmyra skolesenter og svømmehallen, og jeg forventer byggestart i samsvar med den vedtatte fremdriftsplanen i Det har vært mindre investeringsaktivitet i 2005 sammenlignet med årene før og de planene som foreligger for resten av økonomiplanperioden. Økonomiplanarbeidet for perioden har betydelig fokus på kostnadsreduksjoner, budsjettmessig balanse og nedbetaling av tidligere

4 års merforbruk. For å oppnå budsjettmessig balanse er det helt avgjørende at nyinvesteringer og nye driftstiltak finner plass ved omfordelig og omprioriteringer, og ikke ved at de totale driftskostnadene og det totale lånevolum økes. Store låneopptak forsterker økonomisk ubalanse ved økt rentebelastning og avdrag, og ikke minst dersom investeringene fører til økning i driftsutgiftene. Det er fortsatt all grunn til å søke og oppnå balanse mellom forventninger, politiske ambisjoner og gjennomføringsevne. Det er ikke rammer for å øke driftsnivået ut over dagens nivå før hele det tidligere merforbruket er nedbetalt, etter økonomiplanen i Kommunens investeringer finansieres fortsatt i all hovedsak med lån og vår lånegjeld er pr svært høg med totalt vel 321 mill. kr. Dette utgjør kr pr. innbygger ( kr i Til sammenligning viser tall fra 2004 kr ,00.pr. innbygger for hele Nordland og kr ,00 pr. innbygger på landsbasis. Det er viktig å huske at lånerenten for tiden er historisk lav og det er all grunn til å ruste seg for renteøkning og den betydning det vil få for driftskostnadene. Likviditetsreserven, den til enhver tid tilgjengelige kapital som brukes til å eliminere tidsforskjellen mellom innbetalinger og utbetalinger, er etter 2005 negativ med 17,663 mill.kr. Det ble ikke budsjettert med avsetninger til likviditetsreserven i 2005 da tidligere års merforbruk i sin helhet skal være inndekt før styrking av likviditetsreserve. Reduksjon av tidligere års merforbruk på 4,8 mill. kroner har et tilsvarende positiv effekt i forhold til vår likviditet. Som en følge av dette har det vært nødvendig å ta opp kassakreditt med en ramme begrenset oppad til 35 mill.kr. Rentebelastningen knyttet til kassakreditt er en ekstra utgift på driftsbudsjettet som burde vært unngått. Likviditeten bør være større enn null. Aller helst bør likviditeten kunne dekke inn merforbruk og gi politisk handlefrihet og muligheten til å fange opp påløpende nødvendigheter i løpet av året. Kommunen ble som kjent underlagt fylkesmannens Register om betinget godkjenning og kontroll (Robek) i Dette betyr at fylkesmannen ikke godkjenner låneopptak ut over investeringer som er selvfinansierende og påser at kommunen følger økonomiplanen/ budsjettet og bringer økonomien i balanse. Som hovedregel vil skjønnsmidlene til kommunen bli knyttet til slik omstilling. Vi blir ikke tatt ut av Robek-registeret etter resultatet i Men greier vi å holde dagens driftsnivå og ikke øker kostnadene vil nedbetalingen bli gjennomført i 2007 samsvar med økonomiplanen. Skal vi lykkes med dette, må vi fortsatt ha fokus på økonomi og balansen mellom inntekter og utgifter. Aller helst bør driftsutgiftene reduseres litt til slik at vi oppnår en robust driftssituasjon som evner å håndtere uforutsett og nye nødvendige tiltak. Wiggo Lauritzen rådmann 4

5 DEL II: VISJON OG MÅL En visjon er politisk samlende og positivt lada. Hovedmålene angir retning og ambisjoner innenfor planperioden; hva vi vil oppnå fram mot Hovedmålene skal også få fram ønskelige sammenhenger ved flere forhold/sektorer i Fauske kommune. Delmålene spesifiserer hovedmålene og skal forklare hva Fauske kommune konkret mener med de temaene det settes fokus på i hovedmålene. Slagord: Visjon: Marmorbyen Fauske Innbyggerne skal oppleve Fauske som den beste kommunen å bo og ha sitt virke i Hovedmål: Fauske kommune skal stimulere til et sunt og livskraftig næringsliv Fauske kommune skal sørge for gode levekår for hele Fauskes befolkning gjennom et godt og likeverdig tjenestetilbud Fauske kommune skal legge til rette for en aktiv og variert livsutfoldelse for alle

6 Delmål: 1a) Fauske kommune skal tilrettelegge for en målretta satsing innen næring, med utgangspunkt i stedets naturressurser og eksisterende næringsliv. 1b) Fauske kommune skal stimulere til entreprenørskap og sette fokus på kompetanse. 1c) Fauske kommune skal utnytte sine fordeler mht tilgjengelige arealer, geografisk beliggenhet og kommunikasjonsmes sig knutepunkt. 2a) Fauske kommune skal ha et variert og godt helsetilbud som dekker innbyggernes behov innen både forebygging og rehabilitering. 2b) I Fauske kommune skal utdanning vektlegges som en viktig ressurs på alle nivåer. 2c) Fauske kommune vil opprettholde og utvikle den gode skolekrets-strukturen og nærmiljøanleggene. Herunder også full barnehagedekning. 3a) Fauske skal ha en kulturell storstue/ kulturhus. 3b) Fauske kommune skal ivareta naturmiljøet i kommunen og tilrettelegge for bærekraftig friluftsliv, samt ivareta det biologiske mangfoldet i kommunen. 3c) Fauske kommune skal bidra til at Fauske by forskjønnes (herunder Fauskes ansikt mot sjøen). 3d) Fauske kommune skal bekjempe rus-, vold- og vinningskriminalitetsproblemer Visjon De to visjonene for Fauske består som nevnt av et slagord og en arbeidsvisjon. Slagordet Marmorbyen Fauske - henviser til den naturressursen og den næringa som er typisk for Fauske; marmor. Det er en slik profil kommunen vil kjennetegnes ved. Den modifiserte arbeidsvisjonen - Innbyggerne skal oppleve Fauske som den beste kommunen å bo og ha sitt virke i - henspeiler på at fauskeværingen subjektivt sett skal ha en opplevelse av at nettopp denne kommunen er den beste for nettopp henne/ham. 6

7 For at fauskeværingen skal få opplevelsen at Fauske har de egenskaper som skal til for at man skal kunne bosette seg og bli boende på Fauske må følgende mål nås: 4.4. Hovedmål Hovedmålene er tredelte. Hovedmål 1) omhandler verdiskapning og inntektsgrunnlaget i Fauske kommune og lyder: Fauske kommune skal stimulere til et sunt og livskraftig næringsliv. Hovedmål 2) tar for seg velferdsgrunnlaget og ordlyden er: Fauske kommune skal sørge for gode levekår for hele Fauskes befolkning gjennom et godt og likeverdig tjenestetilbud. Hovedmål 3) omfatter trivselsgrunnlaget og lyder: Fauske kommune skal legge til rette for en aktiv og variert livsutfoldelse for alle. Hovedmålene omhandler de elementer som må være tilstede for at innbyggeren skal ha det godt i Fauske kommune. Dette omfatter mellom annet å ha et meningsfylt økonomisk innkomme, ha nærhet og tilgang til servicetilbud som må eksistere for at innbyggere skal kunne trives og føle seg trygge, samt ha noe meningsfylt å fylle fritida med. På samme tid henger hovedmålene sammen. Man må ha et livskraftig næringsliv og økonomisk innkomme for å kunne vedlikeholde og utbygge tjenestetilbudet til kommunes innbyggere. Trives folk og er folk trygge vil de yte mer i jobben som igjen kan ha innvirkning på inntektsgrunnlaget som gir kommunen mulighet til å utbygge velferds- og trivselstilbudene. Hovedmålene henger med andre ord sammen og skaper en positiv spiral jfr. figuren nedenfor. Verdiskaping Inntektsgrunnlag Livsu tfoldelse Trivselsgrun nlag Tjen estetilbu d Velferdsgru n nlag 4.5. Delmål For å nå hovedmålene må de 10 delmålene Fauske har satt seg oppfylles. Delmålene avleder fra hovedmålene og kategoriseres i tre deler. Inntektsgrunnlagsdelmålene henspeiler alle på næringsvirksomhet, fra å utvikle kompetanse og entreprenørskap i kommunen til å ha tilgjengelig areal for næringsvirksomhet, Fauskes fabelaktige beliggenhet og naturressurser. 7

8 Disse delmålene har følgende ordlyd; 1a) Fauske kommune skal tilrettelegge for en målretta satsing innen næring, med utgangspunkt i stedets naturressurser og eksisterende næringsliv. 2a) Fauske kommune skal stimulere til entreprenørskap og sette fokus på kompetanse. 3a) Fauske kommune skal utnytte sine fordeler mht tilgjengelige arealer, geografisk beliggenhet og kommunikasjonsmessig knutepunkt". Velferdsgrunnlagsdelmålene henspeiler på de velferdstilbudene Fauske kommune tilbyr sine innbyggere mellom annet i form av skole- og barnehagetilbud der folk har bosatt seg i kommunen samt et godt utbygd helse- og omsorgsvesen. 2a) Fauske kommune skal ha et variert og godt helsetilbud som dekker innbyggernes behov innen både forebygging og rehabilitering. To av delmålene 2b ) I Fauske kommune skal utdanning vektlegges som en viktig ressurs på alle nivåer, og 2c) Fauske kommune vil opprettholde og utvikle den gode skolekretsstrukturen og nærmiljøanleggene. Herunder også full barnehagedekning henspeiler på at skolene (og barnehagene) skal fungere som kunnskaps- og sosiale møteplasser for Fauskesamfunnet, og at utdanningsmulighetene legges til rette for alle aldersgrupper. Trivselsgrunnlagsdelmålene er flere. Kommunens befolkning må ha mulighet til å bruke og være en del av et rikt kulturliv, ha tilgang til natur, få trivsel gjennom fysiske omgivelser ved å bo i en pen kommune og i en pen by, samt føle seg trygg. Derav punkt 3d som mellom annet henspeiler på bekjempelse av kriminalitet. Ordlyden i disse trivsels-delmålene med forklaringer lyder: 3a) Fauske kommune skal ha en kulturell storstue/kulturhus. I dette ligger det at det må legges til rette for en bred kulturdeltakelse og mulighet for kulturopplevelser uansett alder og uansett uttrykksform, og at denne aktiviteten må samles i et kulturbygg. 3b) Fauske kommune skal ivareta naturmiljøet i kommunen og tilrettelegge for bærekraftig friluftsliv samt ivareta det biologiske mangfoldet i kommunen. Fauske skal sikre befolkningas behov i dag uten å gå på akkord med kommende generasjoners mulighet til å dekke sine behov. Ressursbruken må settes inn i et kretssløpsperspektiv der naturens tåleevne ikke overskrides. 3c) Fauske kommune skal bidra til at Fauske by forskjønnes (herunder Fauskes ansikt mot sjøen). Fauskes befolkning skal trives i kommunen også gjennom dens fysiske omgivelser. 3d) Fauske kommune skal bekjempe rus-, vold- og vinningskriminalitetsproblemer. Fauske skal være en trygg kommune å bo i, for alle aldersgrupper. 8

9 5. STRATEGIER Styringsgruppa har valgt følgende strategier for å oppfylle målene i kommuneplanen: Forutsigbarhet i handlingsmønster Samordning Samarbeid Prosjekt 5.1. Forutsigbarhet i handlingsmønster Målene og strategiene i kommuneplanen har et perspektiv fram til år 2012, og som en viktig strategi for måloppnåelse blir det satt fokus på et langsiktig tidsaspekt og forutsigbarhet i det arbeidet Fauske kommune gjør og den servicen Fauske kommune tilbyr sine innbyggere og sitt næringsliv Samordning En smidig, funksjonell og velfungerende kommuneorganisasjon der informasjonsflyten og kommunikasjonen mellom ulike sektorer, seksjoner og kontorer er god - er et av de viktigste virkemidlene man har til rådighet for å utvikle Fauskesamfunnet i tråd med målene i kommuneplan for Fauske. Organisasjonen skal fungere utfra de behov innbyggerne i Fauske kommune har og de økonomiske forutsetningene som blir lagt til grunn, derfor vil arbeidet med økonomiplanen være en av de mest sentrale prosessene i dette arbeidet. Alle kommunens driftsoppgaver, vedtatte delplaner og virksomhetsplaner samordnes mot målene i kommuneplanen. Det pågående omorganiseringsarbeidet vil være sentralt i arbeidet med å lykkes med denne strategien Samarbeid Samarbeid er i kommuneplanarbeidet avgjørende for å nå hovedmålene. Samarbeidet kan foregå 1) ved å styrke samarbeidet med eksisterende samarbeidsorganisasjoner, 2) gjennom et nærmere samarbeid med nabokommunene og lokale bedrifter, 3) gjennom å bedre samarbeidet internt i kommuneorganisasjonen gjerne gjennom konkrete prosjekt samt 4) gjennom en god dialog med innbyggerne i kommunen. Med eksisterende samarbeidsorganisasjoner menes mellom annet andre offentlige instanser, private instanser, frivillig sektor og ulike sammenslutninger Prosjekter Det finnes en rekke større samfunnsoppgaver som kan løses gjennom prosjekt. Disse prosjektene er gjerne løsrevet fra den ordinære kommunale driften og med ekstern finansiering (for eksempel investeringsbudsjett og statlig finansiering). Prosjektene 9

10 skal være helhetlige og tidsavgrensa, og vil kunne bidra til å nå flere mål i kommuneplanen. 10

11 DEL III POLITISK ORGANISERING/VIRKSOMHET Politisk organisering/virksomhet KOMMUNESTYRE Kommunestyret består av følgende 31 representanter: Arbeiderpartiet: 1. Kjell I. Eilertsen 2. Tom Vidar Karlsen 3. Siv Anita J. Brekke 4. Ottar Skjellhaug Marita Hammernes (permisjon fra ) 5. Nils-Christian Steinbakk 6. Wiggo Lund 7. Tore Kosmo 8. Jan Harald Paulsen 9. Lars Bang 10.Kjell Basse Lund 11.Ermin Krehic 12.Rune Skau (fra ) Felleslista: 1. Jørn Stene 2. Rolf Willy Berg Fremskrittspartiet: 1. Leif Lindstrøm 2. Marit Stemland 3. Greta I. Hjemgård Olsen 4. Harald Martin Olsen 5. Kenneth Svendsen 6. Truls Larsen 7. Terje Barkhald Høyre: 1. Helge Torbergsen 2. Odd Johan Henriksen 11

12 Senterpartiet: 1. Geir Winther Sosialistisk Venstreparti: 1. Gunnar Myrstad 2. Lise Bikset 3. Lasse Gausen Dahl 4. Steinar Engen Venstre: 1. Håkon M. Pettersen 2. Svein Roger Bådsvik 3. Inger Synnøve Karlsen I løpet av 2005 har kommunestyret behandlet 106 saker, 5 uttalelser og et grunngitt spørsmål, samt 4 saker som klagenemnd. FORMANNSKAP Formannskapet består av følgende 9 representanter: 1. Kjell Ingar Eilertsen, ordfører (AP) 2. Siv Anita Johnsen Brekke, varaordfører (AP) Marita Hammernes (AP) permisjon fra Tom Vidar S. Karlsen (AP) 4. Ottar Skjellhaug (AP) Fra Jørn Stene, Bringsli (FL) 6. Leif Lindstrøm (FRP) 7. Marit Stemland (FRP) 8. Gunnar Myrstad (SV) 9. Håkon M. Pettersen (V) I løpet av 2005 har formannskapet behandlet 152 saker, samt 39 saker som partsammensatt utvalg, 9 saker som klagenemnd og 39 saker som valgstyre. DRIFTSUTVALG Driftsutvalget består av følgende 9 representanter: 1. Nils Christian Steinbakk, leder (AP) 2. Janne Berit Hatlebrekke ( AP) 3. Sidsel Josefine Sørdahl (AP) 4. Kjell Basse Lund (AP) Børge Imingen (H) Forfall fra april og ut Jørn Stene (FL) Fast representant i Imingens forfallsperiode 6. Harald Olsen (FRP) 7. Greta Hjemgård Olsen (FRP) 8. Steinar Engen, Furnes, nestleder (SV) 9. Inger Synnøve Karlsen (V) I løpet av 2005 har driftsutvalget behandlet 106 saker. 12

13 PLAN- OG UTVIKLINGSUTVALG Plan- og utviklingsutvalget består av følgende 9 representanter: 1. Ottar Johan Skjellhaug, nestleder (AP) 2. S. Wenche Setså (AP) 3. Jan Harald Paulsen (AP) 4. Hans Henrik Holmvik(H) 5. Marit Stemland (FRP) 6. Truls Larsen (FRP) 7. Lasse G. Dahl, leder (SV) 8. Lise Bikset (SV) 9. Svein Roger Bådsvik (V) I løpet av 2005 har plan- og utviklingsutvalget behandlet 101 saker. POLITISK STYRING OG KONTROLLORGANER MÅL OG RESULTATINDIKATORER FOR PERIODEN Mål 1: Gjøre det interessant i drive lokal politikk. Resultat- -Videreutvikle dagens arbeidsform indikatorer: -Nødvendig opplæring Mål 2: Resultat- Indikatorer: Mål 3: Drive en forsvarlig økonomisk politikk -Få kommunen ut av Robek-lista. Gjennomføre planlagte investeringsprogram. Hovedtall fra regnskap kr Ansvarsområde Brutto driftsutg Brutto driftsinnt Netto driftsutg Avvik i forhold til B TOTALT

14 DEL IV DE ENKELTE VIRKSOMHETER SENTRALADMINISTRASJONEN 1.1 STRATEGISK LEDELSE RÅDMANN Wiggo Lauritzen Antall årsverk: Oppgaver: Sykefravær 0 0 Visjoner, mål og strategier Utvikling i hele organisasjonen Personaladministrative mål og strategier Økonomiplanprosesser og budsjett Økonomistyring og rapportering Politisk dialog med ordfører Hovedansvar og arbeidsområdet for rådmannsteamet vil være rettet mot overordnete mål og strategier innenfor hele den kommunale driften. Den løpende daglig drift ivaretas av resultatenhetslederne med støtte fra kommunalsjefene. KOMMUNALSJEF UTVIKLING Owe Gunnar Fagerli Antall årsverk utover komm.sjefen: 1 50 % rådgiver på investering 50 % rådgiver på økonomi % rådgiver på investering Sykefravær

15 Oppgaver: KOMMUNALSJEF DRIFT Jørgen Kampli Oppgaver: Rådmannens stedfortreder Utvikling Nybygg Investeringer Kirkelig fellesråd Veiledning resultatenheter investering økonomi økonomisjefen personalsjefen Administrasjon Utøvelse av arbeidsgiverpolitikken Samordning Veiledning resultatenheter skolefaglig rådgiver flyktningkontor 1.2 FELLESFUNKSJONER STAB/STØTTE Oppgaver: Stab-/støtte-tjenesten er knyttet til rådmannsteamet på tvers av drift og utvikling. Tjenesten skal bistå resultatenhetene i forhold til bla utøvelse av arbeidsgiverpolitikk, administrasjon, økonomi og IT ØKONOMISEKSJONEN Øverste leder: Jan Gunther Myrvang fram til , deretter vakant Antall årsverk: Sykefravær 6,03 3,90 Oppgaver: Regnskap Økonomiplan Kostra Internservice Årsbudsjett Skatt Årsmelding ARBEIDSGIVERSEKSJONEN Øverste leder: Ingrid Alterskjær Antall årsverk: 10,3 2 lærlinger 8,5 2 lærlinger Sykefravær 6,03 3,90 15

16 Oppgaver: Personal Lønn HMS Opplæring Organisasjonsutvikling IT Politisk sekretariat Forsikring POLITISK VEDTATTE MÅL: ADMINISTRATIV LEDELSE OG STYRING MÅL OG RESULTATINDIKATORER FOR PERIODEN Mål 1: Resultatindikatorer: Ledelsen skal identifisere kommunens viktigste utfordringer, utvikle planer og sørge for at oppgavene blir løst. At målene i økonomiplanen oppfylles i løpet av planperioden. Mål 2: Ledergruppen skal utvikle lederstrategier og holdninger som preges av serviceinnstilling og godt arbeidsmiljø. Resultat- Positiv holdning fra ansatte registrert i medarbeidersamtaler og Indikatorer: brukerundersøkelser, nedgang i sykefraværet og rutiner for Avviksregistrering. Mål 3: Resultatindikatorer: Mål 4: Tjenester skal tildeles på en likeverdig måte i henhold til lovverk og Retningslinjer. Ingen klagesaker som får medhold med grunnlag i ulik behandling. Fauske kommune skal videreutvikle og modernisere en flerspråklig hjemmeside. Fauske kommune skal i løpet av planperioden ta steg mot å bli en digital døgnåpen kommune på områder som gir økt brukervennlighet. Resultat- Det skal legges opp til at brukernes tilfredshet med hjemmesiden skal. indikatorer: registreres med symboler. Hjemmesiden skal oppdateres løpende. Mål 5: Resultatindikatorer Mål 6: Den løpende likviditeten og hjemfallsfondsmidlene skal plasseres i samsvar med retningslinjene i finansforvaltningsreglementet. Oppnåelse av mål nedfelt i finansreglementet. Gjennomføre målene i lederavtalene med enhetslederne. Avtalene omfatter innarbeidelse av organisasjonsplan, etablering av HMS-rutinger, aktiv deltakelse i intern kompetanseheving, økonomistyring og utvikle og iverksette 16

17 tiltak for å redusere sykefraværet. Resultat- Avviksmeldinger og månedlige aktivitetsrapporter. Det skal etableres rutiner Indikatorer: og metoder for løpende lederevaluering. ADMINISTRATIVE FELLESTJENESTER MÅL OG RESULTATINDIKATORER FOR PERIODEN Mål 1: Fauske kommune skal rekruttere, utvikle og beholde kvalifisert arbeidskraft. Resultatindikatorer: I forbindelse med hvert hovedoppgjør skal en ha oppdatert lønnspolitisk plan i henhold til sentrale føringer og lokale bestemmelser/prioriteringer. Planen skal godkjennes i partssammensatt utvalg. Mål 2: Følge opp HMS-planen slik at alle resultatenheter får en felles plattform, herunder: Oppfølging av IA-avtalen, egenmeldings- og fraværsrutiner Psykososiale forhold Fysiske forhold Resultatindikatorer: Kontrollplaner i tråd med retningslinjene fra alle enhetene. Mål 3: Redusere sykefraværet med 20%. Resultatindikatorer: Dokumentere lavere sykefravær Mål 4: Løpende vurdering og eventuell justering av dagens organisasjonsstruktur med evaluering i slutten av planperioden Resultat- Indikatorer: Rapporteringer, avviksmeldinger og medarbeidersamtaler Mål 5: Konkretisere og intensivere arbeidet med interkommunale samarbeidsordninger/løsninger. Resultat- Indikatorer: Felles programvare på samarbeidsområdene, kjøp av tjenester fra hverandre. Mål 6: Etablere høy datasikkerhet med hensyn til personvern. Resultatindikatorer: Kartlegge og iverksette konkrete sikkerhetsløsninger. Mål og tiltak 2005 Se nedenstående kommentarer 17

18 Kommentarer til driften i 2005 (spesielt mht resultatoppnåelse og avvik i forhold til planlagte/vedtatte forutsetninger) Personalpolitikken Oppfølging av IA-avtalen Oppfølging av egenmeldings- og sykefraværsrutinene. Jevnlige møter med legene og trygdekontoret for gjensidig informasjon. Arbeidet med oppfølgingav IA-avtalen må ytterligere intensiveres i HMS En skal sørge for et levende og aktivt HMS-arbeid på alle resultatenhetene Strukturene er klare. Positiv aktivitet i forhold til HMS må alltid være et mål HMS-ansvaret skal være klart på alle nivå i Fauske kommune. HMS er inne som resultatmål i lederavtalene. Dette videreføres i 2006 Avtalen med SAMS ble inngått med virkning fra Dette er en rammeavtale hvorfra den enkelte enhet inngår separate avtaler. Disse skal bidrag til å sikre et godt fysisk og psykososialt arbeidsmiljø. Kompetanseoppbygging En skal videreutvikle kompetanseoppbyggingsarbeidet i hht Hovedavtalen og sentrale satsningsområder Lønnspolitikk Lønnspolitisk plan skal rulleres og legges fram for politisk behandling før forhandlingene starter høsten 06 Informasjon Fauske kommunes hjemmeside blir regelmessig oppdatert. Det arbeides fortsatt med å få etablert intranett. Organisasjonsutvikling Den administrativ struktur skal fortløpende vurderes IKT Videreføre basis- og spesialopplæring. Må fortsette i 2006 både pga it-utviklingen generelt og oppdatering av fagsystemer. Tilknytning av skoler og uteseksjoner fortsetter også i Sikre at alle kommunale virksomheter kan kommunisere elektronisk med hverandre Ta i bruk nytt system for elevadministrasjon i skole/barnehage Program for overføring av vikarlønn tas i bruk i løpet av 2006 Fortsette arbeidet med interkommunale samarbeidsordninger/løsninger. 18

19 Implementering av vedtatt r etningslinjer for datasikkerhet fortsetter i 2006 Rullere IT-plan Regionssamarbeid, etablert felles barnevernprogrm i 2005 etablerer felles sosialprogram med trygd og arbeidskontor via NAV-kontor i 2006 Hovedtall fra regnskap kr Brutto driftsutg Brutto driftsinnt Netto driftsutg Avvik i forhold Ansvarsområde til B TOTALT Kommentarer til regnskapet (spesielt mht avvik i forhold til vedtatt budsjett) Ansvar Adm.ledelse og styring - viser et mindreforbruk i forhold til budsjettet på kr ,-. Beløpet fordeler seg på flere konti. Ansvar Fondsforvaltning: Salg av kvotekraft har gitt en netto merinntekt i forhold til budsjettet på kr ,-, og salg av konsesjonskraft har gitt en merinntekt i forhold til budsjettert på kr ,-. Ansvar 1200 Adm. fellestjenester og ansvar Interkommunalt samarbeid om regnskapskontroll viser et forbruk som er kr ,- lavere enn budsjettert. Fakta fra lønn/personal Statistikk fra rikstrygdeverket Årsverk Antall årsverk Menn Kvinner Sykefravær i % 19

20 Sykefravær (totalt) 10,2 8,3 Kommentarer til utviklingen i sykefraværet/iverksatte tiltak: Sykefraværet ble redusert fra ca 10, 2 % i 2004 til ca. 8,3 % i Fraværet rapporteres hver måned til enhetene og kvartalsvis til AMU. 1. kvartal ,8 % 1. kvartal ,1 % 2. kvartal ,5 2. kvartal ,2 3. kvartal ,6 3. kvartal ,0 4. kvartal ,7 4. kvartal ,8 Totalt 10,2 % 8,3 % 20

21 RESULTATOMRÅDE FLYKTNINGEKONTORET Beskrivelse av virksomheten: Avdelingsleder: Steinar Johansen Antall årsverk: Ca. 4 Ca. 4 Sykefravær: 20,2% Inngår i sentraladm Inngår i sentraladm. Oppgaver: Ta seg av bosetting og integrering av flyktninger: Skaffe til veie boliger og klargjøre disse, yte service i forhold til kommunale-og statlige etater og institusjoner samt overfor private og frivillige organisasjoner, koordinere arbeidet med kommunens introduksjonsprogram, utvikle programmet i samarbeid med Voksenopplæringen og Aetat i første rekke. Flyktningekontoret driver også aktivt integreringsarbeid i flyktningenes fritid: kvinnegruppe, jentegruppe (avsluttet juni) flyktningeguidetiltaket i samarbeid med Røde Kors og Frivillighetssentralen, lørdagskafe i samarbeid med frivillige lag og foreninger (avsluttet mai pga få gjester), nyttårsfest mv. POLITISK VEDTATTE MÅL: Mål for perioden : Videreutvikle de demokratiske organene Innføre introduksjonsprogram for alle bosatte flyktninger som ikke har lønnet arbeid eller er under trygdeytelser Formalisere samarbeidet vårt med andre kommunale- og statlige institusjoner samt private- og frivillige organisasjoner gjennom skriftlige samarbeidsavtaler Bosette inntil 18 nye flyktninger per år i perioden Videreføre flyktningeguidetiltaket lokalt Legge til rette for flere voksne ut i ordinær skolegang/arbeid Stadig forbedre kvaliteten på integreringsarbeidet, med spesiell fokus på barn/unge 21

22 Mål og tiltak 2005: Innføre introduksjonsprogrammet for alle nyankomne flyktninger fra 1.sept 2004 Videreføre flyktningeguidetiltaket til å gjelde 10 nye flyktninger Fortsette å forbedre kvaliteten på integreringsarbeidet, med spesiell fokus på barn/unge Legge til rette for flere voksne på kvalifiserende opplæring/praksisplasser/arbeid med lønnstilskudd/lærlingeplasser Flere voksne ut i ordinært arbeidsliv Kommentarer til driften i 2005 (spesielt mht resultatoppnåelse og avvik i forhold til planlagte/vedtatte forutsetninger) Per var 38 personer tatt inn på introduksjonsprogrammet. Det var alle som per hadde botid mindre enn 2 år i kommunen var første hele år med introduksjonsprogram i kommunen. Loven vedtatt av Stortinget pålegger kommunene å tilby et intro.program for alle nyankomne med varighet på 2 år. Intro.programmet i Fauske kommune baserer seg på et nært samarbeid mellom Flyktningekontoret, Voksenopplæringen, AETAT, kommunale etater og lokalt næringsliv. Programmet er tilpasset den enkelte deltaker og har som mål å kvalifisere for yrkeslivet eller ordinær videre skolegang. Programmet består av norskopplæring, samfunnskunnskap, språkpraksis i bedrift, ulike kursmoduler, annen arbeidserfaring og i noen tilfeller ordinær arbeidspraksis gjennom AETAT. Høsten 2005 ble det etablert en egen grunnskolegruppe med 9 deltakere som har som mål å ta grunnskoleeksamen våren I likhet med i 2004 fikk vi også i 2005 prosjektmidler fra UDI ( ) til et utviklingsarbeid innenfor introduksjonsordningen, i samarbeid med Saltdal kommune. Årets prosjekt var hvordan gjøre overgangen til videregående opplæring bedre for minoritetsspråklige elever. Flyktningeguidetiltaket startet som lokalt tiltak i 2004 og hadde ved utgangen av aktive koblinger. Guidekurs ble holdt på høsten og 4 nye guider meldte seg. Å nå 10 nye koblinger viste seg å være umulig. Det er vanskelig å finne frivillige guider. At vi fikk 6 personer på kurs og 4 av disse meldte seg til tjeneste, får vi være fornøyde med. 3 av våre unge deltok i vårhalvåret i en egen ungdomsredaksjon i Saltenposten i samarbeid med Ungdomsrådet. De produserte egne sider i to aviser. I løpet av sommeren flyttet alle tre fra kommunen og prosjektet ble lagt på is. Jentegruppa opphørte i juni. De fleste av deltakerne flyttet fra kommunen. Samarbeidet med Ungdomsklubben gikk godt så lenge tiltaket var oppegående. Vi har også formidlet flere kontakter med frivillige lag og foreninger og har stimulert de unge til å delta på faste aktiviteter. Ved utgangen av året var godt over halvparten av unge i grunnskolealder med i organisert fritidsaktivitet. Per var situasjonen mht til arbeid, kurs, utdanning følgende: Av 61 voksne (over 17 år) var 38 på introduksjonsprogram, 7 i ordinært, fullt arbeid, 6 delvis 22

23 sysselsatt i tillegg til intro.program, 5 elever på ordinær videregående skole, 4 på universitet/høgskole, 1 person i sluttfasen av fagbrevutdanning. 4 personer mottok ulike trygdeytelser, 5 mødre heime med nyfødte. Ut fra denne oppsummeringen kan vi si oss noenlunde fornøyd med de oppnådde resultatene i forhold til de planlagte/vedtatte forutsetninger. 11 personer flyttet fra kommunen i løpet av året. Vi bosatte 24+2 på familiegjenforening. Mangel på arbeid er fortsatt flytteårsak nr. 1. At flyktninger etter endt introduksjonsprogram skal komme seg i ordinært arbeid, er og blir den store utfordringen. Dersom ikke noe svært positivt på dette området skjer, frykter vi en større flyttestrøm ut av kommunen etter hvert som flyktningene avslutter introduksjonsprogrammet (de første til sommeren 2006). Hovedtall fra regnskap kr Ansvarsområde Brutto driftsutg Brutto driftsinnt Netto driftsutg Avvik i forhold til B TOTALT Kommentarer til regnskapet (spesielt mht avvik i forhold til vedtatt budsjett) Regnskapet viser et merforbruk på kroner. Dette skyldes i all hovedsak at vi ble pålagt å stå for utgifter til husleie og strøm selv, når leiligheter stod tomme. Våre utgifter på denne posten ble for 2005 i alt kroner. Denne posten var ikke med i budsjettet. Ellers er det meget stort samsvar mellom budsjett og regnskap på de ulike driftspostene. Innføring av introduksjonsordningen har medført økte kostnader for kommunen, men ennå har vi totalt små overskudd når vi tar Statens utbetaling av integreringstilskudd og kommunens samlede driftsutgifter til flyktningetjenesten. Disse midlene går til fondsavsetning. Demokratiske organ. Kontaktutvalget mellom kommunen og bosatte utlendinger har sine møter etter oppsatt møteplan. Utvalget er rådgivende og tar spesielt opp saker som har betydning for integreringsarbeidet i kommunen. I tillegg har en egen undergruppe av flyktninger sine møter i forkant av møtene i Kontaktutvalget. Flyktningekonsulenten bruker også en del av tiden annenhver fredag til informasjon og til å bearbeide saker fra flyktningene. Det ble ikke avholdt frivillige allmøter for alle flyktninger i 2005 da de fleste nå er på introduksjonsprogram og således stiller annenhver fredag på Rødskola. Til slutt bør nevnes at ordfører og flyktningekonsulent av UDI nord ble bedt om å ha en større presentasjon av arbeidet vårt på UDIs årlige konferanse i Tromsø. Presentasjonen ble godt mottatt. Spesielt var mange opptatt av vårt arbeid med Kontaktutvalget. 23

24 Beskrivelse av virksomheten: Enhetsleder: Line Kristiansen RESULTATOMRÅDE SERVICETORGET Antall årsverk: 9,3 8,8 Sykefravær: 12,75 12,5 Oppgaver: Servicetorget omfattet i 2005 følgende tjenester: Sentralbord Post- og arkivfunksjon Boligkontor teknisk forvaltning Husbanksaker herunder lånebehandling og bostøttebehandling Forliksråd Servicetorgets informasjonstjeneste (herunder gravemeldinger og byggesakinfo.) Servicetorgets salg av billetter, bøker og annet Kommunens kontantkasse POLITISK VEDTATTE MÅL: Mål for perioden : Å innarbeide Servicetorget som det sentrale stedet for kontakten mellom publikum og offentlige tjenester. At Servicetorget skal framstå som et moderne møtested med nødvendig teknologi og kompetanse til å løse sine oppgaver. At Servicetorget skal være en aktiv faktor for effektivisering av kommunale tjenester. Mål og tiltak 2005: Å innarbeide Servicetorget som det sentrale stedet for kontakten mellom publikum og offentlige tjenester. At Servicetorget skal framstå som et moderne møtested med nødvendig teknologi og kompetanse til å løse sine oppgaver. At Servicetorget skal være en aktiv faktor for effektivisering av kommunale tjenester. Hovedutfordringen er å produsere tjenester med minst mulig ressursbruk, med ønsket kvalitet og til brukernes tilfredshet. Dette krever fokus på arbeidsprosesser, arbeidsformer, holdninger og adferd, herunder utvikling av team og tverrfaglig samarbeid i organisasjonen. 24

25 Opplæring har også hatt fokus ved vår enhet i Kommentarer til driften i 2005 (spesielt mht resultatoppnåelse og avvik i forhold til planlagte/vedtatte forutsetninger) Servicetorget har ingen spesielle avvik i forhold til de mål som er satt. De ansatte ved Servicetorget har deltatt i opplæring innen mange ulike felt. Her nevnes spesielt kurs gjennomført av Forbrukerrådet for å kunne yte service til våre innbyggere. Vi har også deltatt i interne kurs om byggesak og bibliotek. Hovedtall fra regnskap 2005 oppgitt i 1000 kr Brutto driftsutg Brutto driftsinnt Netto driftsutg Avvik i Ansvarsområde forhold til B TOTALT Kommentarer til regnskapet (spesielt mht avvik i forhold til vedtatt budsjett) Tjeneste 1200: Administrasjon Totalt på denne tjenesten hadde vi et underforbruk i forhold til budsjett med kr ,- Dette skyldes at enheten i perioder hadde en stilling ubesatt, samt at vi har mottatt kr ,- i sykepenger, og kr ,- refusjon fra staten. Denne refusjonen skyldtes at vi hadde en person på arbeidsmarkedstiltak ved vår enhet. Enheten går med overskudd på kr ,- i forhold til budsjett

26 RESULTATOMRÅDE VESTMYRA SKOLESENTER Beskrivelse av virksomheten: Enhetsleder: Kristian Øse Antall årsverk: ,75årsv. 25,81 årsv. 2,05 årsv. Sykefravær: 12,80 12,80 Oppgaver: Grunnskoleundervisning årstrinn, inkl. skolefritidsordning. POLITISK VEDTATTE MÅL: Mål for perioden : Utvikle en felles grunnskole trinn Planlegge fase 1 i byggetrinn 1, - barnetrinnet. Klargjøre for planlegging fase 2,- ungdomstrinnet Mål og tiltak 2005: Sluttføre arbeidet med byggeforberedelser i fase 1. Begynne planlegging av fase 2 Forberede Ny læreplan-kunnskapsløftet. God økonomistyring Personal- hovedvekt på sykefravær. Kommentarer til driften i 2005 (spesielt mht resultatoppnåelse og avvik i forhold til planlagte/vedtatte forutsetninger) Fase 1: Følger de mål og vedtak som var satt. Mål oppnådd. Fase 2: Planlegging av Fase 2 ikke påbegynt. Dette vil skape problemer i samkjøring til en 1-10 skole. Planlegging bør aktiveres snarest. Ny Læreplan: Målene i forberedelse høsten 05 nådd. Jfr. Oppvekstplanen. Økonomi: Målene nådd ved hjelp av hardt arbeid, men også gjennom tilføringer i pensjonsinntekter. Vanskene ligger i forhold til vikarbruk og ressurser til spesialundervisning. Personal sykefravær. Reduksjon i totalt sykefravær er ikke nådd. 26

27 Sykefraværet svinger og dessverre sliter vi fortsatt med for mange i langtidsfravær. Å ikke sette inn vikarer ved korttidsfravær, virker svært belastende. Nye tiltak settes nå i verk i forhold til opplegg fra verneleder i kommunen. Hovedtall fra regnskap kr Brutto driftsutg Brutto driftsinnt Netto driftsutg Avvik i Ansvarsområde forhold til B (98%) Kommentarer til regnskapet (spesielt mht avvik i forhold til vedtatt budsjett) Det vises til kommentarer ovenfor. Mål nådd. Se tallene. Vanskelige områder: Fravær og spesialundervisningsressurene. 27

28 RESULTATOMRÅDE Finneid nærmiljøsenter Beskrivelse av virksomheten: Enhetsleder: Ole Oddvar Johansen Antall årsverk: Lærere 11,4 Assist. 4,5 = 15,9 Oppgaver: Lærere 13,4 Assist 3,65 17,05 Sykefravær: 4,91? Lover: Opplæringsloven Offentlighetsloven Forvaltningsloven Arbeidsmiljøloven Læreplanen Forskrifter: Forskrift til opplæringslova Internkontrollforskriften m.fl. Tjenester: pedagogisk tilbud til barn i alderen 6 13 år. Skoledagen strekker seg fra til tilbud om skolefritidsordning hver dag fra og ellers fram til kl når det ikke er skole for ungene. POLITISK VEDTATTE MÅL: Mål for perioden : Målene for denne perioden fortsetter der vi slapp i fjor: Tilpasset opplæring for alle elevene o Sterk fokus på begynneropplæringen i lesing og matematikk o Videre innføring av læringsstiler o Portefolio Fysisk aktivitet hver dag for alle elevene Satsing på IKT, både i forhold til økt tilgjengelighet og bruk. 28

29 Kommentarer til driften i 2005 (spesielt mht resultatoppnåelse og avvik i forhold til planlagte/vedtatte forutsetninger) Det synes som om flere og flere oppgaver skal dekkes gjennom driften av skolene. Tidligere fikk kommunene øremerkede midler til for eksempel leirskole, fremmedspråklig opplæring. Nå er disse midlene på et vis blitt usynlige, men det sies at de ligger i den ramma som er til disposisjon for skolene. Men ramma øker ikke, den forblir stort sett den samme som før. Det betyr at noe må reduseres og det blir av de midlene som kan varieres, slik som undervisningsmateriell, fritt skolemateriell og arbeidsmateriell. Den nye fordelingsmodellen som er tatt i bruk når det gjelder ressursfordelingen er jeg positiv til, men når grunnressursene er fordelt slik at vi har tallet på kontaktlærere så er ressursen brukt opp. Da er det bare igjen såpass at de elevene med helt spesielle behov (elever med Downs syndrom og lignende) får en ressurs. Elever med andre store ressursbehov får ingenting ekstra. Her tenker jeg på elever som ikke kan norsk, elev som er norsk, men som ikke egentlig har noe igjen for å følge sin aldersgruppe, som trenger en-til-en undervisning av spesialpedagog. I beste fall kan man sette en assistent på vedkommende elev(er). Med en spesialpedagog på trinn og trinn kunne vi ha grepet fatt i disse elevene, drevet intensiv med dem i perioder og dermed fått flere av disse elevene opp på et høyere nivå. Slike intensiv undervisning har vi hatt suksess med tidligere og jeg kjenner til skoler som har helt spesielle programmer i forhold til denne elevgruppen og som lykkes med dette arbeidet. Det som er galt med ressurstildelingen til skolene er at det bestemmes en kvote som så fordeles på skolene. Dette beløpet har vært det samme i flere år nå. Det burde være behovet som skulle bestemme kvoten Vi er kommet godt i gang med arbeid i forhold til læringsstiler. De fleste lærerne som ikke har blitt skolert tidligere har fått skolering i løpet av Dette året startet vi i et prosjekt om læringsstiler sammen med Røkland skole, Rognan barneskole og Erikstad oppvekstsenter. Flere av lærerne er også skolert når det gjelder portefolio (elevmappe), men her er vi ikke kommet nok systematisk i gang ennå. Vi er godt i gang med innføringen av lese- /skriveopplæring (begynneropplæring) etter det som foreløpig har navnet Nylundmodellen (fra Nylund skole i Stavanger). Vi har fått en bedring på IT siden også, 4-5 maskiner på hvert klasserom + på biblioteket. Vi er kommet i gang med å bruke læringsplattformen Class-fronter. Skolen er dette skoleåret med i Lærende nettverk, et nettverk av skoler i Salten der vi utveksler idéer og erfaringer innen IT. Flere av klassene driver systematisk med kroppslig aktivitet hver dag for elevene. Finneid skole har også dette året vært øvingsskole for lærerstudenter og det ser ut til at vi fortsatt kommer til å bli det i de nærmeste årene. 29

30 Hovedtall fra regnskap kr Ansvarsområde 2020/2021/2150/ 2320/2220 Brutto driftsutg Brutto driftsinnt Netto driftsutg Avvik i forhold til B Kommentarer til regnskapet (spesielt mht avvik i forhold til vedtatt budsjett) Det positive sluttresultatet skyldes først og fremst at inntektene for sykepenger / fødselspenger ble mye høyere enn det beløpet vi hadde budsjettert med. 30

31 RESULTATOMRÅDE Hauan Oppvekstsenter Beskrivelse av virksomheten: Enhetsleder: Per Arne Mikkelsen Antall årsverk: 20,6 17,9 Sykefravær: 9,69 Ca. 9 Oppgaver: Barnehage: 2 avdelinger 3-5 år Grunnskole: 1-4 skole årstrinn Skolefritidsordning: 1-4 årstrinn, funksjonshemmede under 12 år. Opplæringsloven, barnehageloven, Kunnskapsløftet, Rammeplan for barnehagen POLITISK VEDTATTE MÅL: Mål for perioden : Skole: Bedre kvalitetssikring norsk og matematikk: Sikret gjennom Årshjul og gjennomførte rutiner og systemoppfølging. * Behovsrettet ressursinnsats: Sikret gjennom kartlegging, periode/intensivopplegg. Olweus-program videreføring gjennom praktisk tilrettelegging: Sikret ved ferdigstilt plan, ansvarliggjøring med oppgaver, rutiner for oppfølging. Bedret tilpassing: Sikret gjennom system/oppfølging med læringsstiler/strategier. Barnehage: Muligheter for det gode liv, troen på seg selv og egne ressurser: Sikret ved spesielle og individuelt tilpassede temaer/opplegg Olweus oppfølging SFO: Ivareta det enkelte barn og dets ressurser: Trivsels-opplegg og spesielle tilpassede opplegg. Olweus oppfølging/videreføring: Periodisk/ukentlig i samlingsstunder. Mål og tiltak 2005: Diagnostisering, kartlegging og videreføring, rutine-opplegg. Leseprosjekt oppfølging mot barnehagene i Hauan. Samordning fellesområder for Resultatenhet., rutiner og areal. 31

32 Innarbeiding av rutiner/oppfølging for felles arbeid/konsekvenser mot mobbing. Utvikle uteskole-opplegget. Forberedelser innføring av Kunnskapsløftet System-oppfølging læringsstiler/strategier og tilpassing. IKT bruk og oppgradering Kommentarer til driften i 2005 (spesielt mht resultatoppnåelse og avvik i forhold til planlagte/vedtatte forutsetninger) En del prosjekter er blitt utsatt, redusert eller ikke gjennomført. Det skyldes stort fravær i perioder og dreining mot planlegging for Kunnskapsløftet. Situasjonen forsterket pga. vakanse, vikarstopp, økonomiske nedskjæringer og nedbemanning. Samordning av fellesoppgaver i resultatenheten har blitt forsinket, fordi det ikke har vært nok tid til å gjennomføre nødvendige prosesser i gjennomføring av vedtak og planer. Planlagte investeringer utstyr og materiell er ikke gjennomført, konsekvenser og vansker for opplæringssituasjonen. Hovedtall fra regnskap kr Brutto driftsutg Brutto driftsinnt Netto driftsutg Avvik i Ansvarsområde forhold til B Totalt Kommentarer til regnskapet (spesielt mht avvik i forhold til vedtatt budsjett Totalt: Regnskapet balanser da med et overskudd på kr

33 Beskrivelse av virksomheten: Enhetsleder: Randi Myrbakk RESULTATOMRÅDE Kosmo oppvekstsenter Antall årsverk: Lærere 2,5 Lærere 2 Sykefravær: Oppgaver: Omfatter følgende tjenester: - To til tre-delt skole for ca 25 elever - Skolefritidsordning med tilbud til 20 barn. - Barnehage med 24 plasser for barn i alderen 0-6 år - Oppvekstsenteret skal gi et utviklende tilbud med utgangspunkt i og i samsvar med lov om barnehager (010106), Opplæringsloven, L97 (Kunnskapsløftet fra ), Rammeplan for barnehager (Ny Rammeplan for barnehager fra ) Rammeplan for SFO og egen virksomhetsplan. POLITISK VEDTATTE MÅL: Mål for perioden : 1. Utfordringen for virksomheten er: Å gi et godt og tilpasset opplegg for barn i barnehage, skole og SFO Å ha et helhetlig syn på opplæring fra barna starter i barnehagen til de forlater skolen Å kunne drive en barnehage i økonomisk balanse, der det i perioder er venteliste og i andre perioder er ledige plasser. Å være en del av Fauskeskolen selv om skolen er liten og en distriktsskole. Å kunne gi et godt og trygt tilbud som er utfordrende til tross for de store aldersforskjellene i gruppa. Dette gjelder både barnehage og skole. 2. Mål 1: Barnehage o Stimulere til utvikling av språkferdigheter gjennom systematisk bruk av verktøy. Resultatindikator: Bruke Språksprell/Tras/ o Utvikle de sansemotoriske ferdigheter gjennom lek og andre utfordrende aktiviteter. Resultatindikator: Lekpreget aktivitet som stimulerer til fysisk utvikling (hinderløype ute og inne) Bruke naturen som inspirasjon til fysisk aktivitet. o Alltid ha barnet i sentrum. Resultatindikator: Fast emne på avdelingsmøte Mål 2: SFO 33

34 o Legge til rette for en trygg, trivelig og innholdsrik fritid og gjennom sosial samhandling og lek stimulere til personlig utvikling. Resultatindikator: Samtale med den enkelte for å finne interesseområde og gi mulighet til å få dyrke sine interesser. o Personalet skal alltid ha barnet i sentrum. Resultatindikator: Alltid tema på avdelingsmøter o Øke interessen for litteratur Resultatindikator: Mye bruk av litteratur i form av kosestunder med høytlesing, lydbøker og gi anledning til stillelesing. Mål 3: Skole o Forbedre lese- og skriveferdighetene på alle trinn Resultatindikator: Bruke verktøyet EYLP som er en systematisk opplæring av lese- og skriveferdighetene. Utvikle samlingen av bøker og forplikte elever, skole og foreldre til systematisk lesing. Observere og finne den enkelte elevs egen læringsstil og bevisstgjøre i forhold til læringsstrategier. o Stimulere til økt leselyst Resultatindikator: Økt boklån på skolens bibliotek, bokbussen og folkebiblioteket o Fortsatt jobbe for å forhindre mobbing Resultatindikator: spørreundersøkelser, kontaktsamtaler med elever og foreldre, klassemøter, rask oppfølging ved mistanke om mobbesituasjoner. o Forbedre fysiske ferdigheter Resultatindikator: Bruke naturen som inspirasjon til fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet hver dag. Kommentarer til driften i 2005 (spesielt mht resultatoppnåelse og avvik i forhold til planlagte/vedtatte forutsetninger) Driften i 2005 har også dette året vært preget av vanskelig økonomi. Vi har brukt svært lite av frie driftsmidler for å kunne holde budsjettet. Pedagogisk er det mye vilje til utvikling. Vi har hatt fokusområder, læringsstil og IKT. Opplæring og kurs innenfor området har vært gjennomført. Hovedtall fra regnskap kr Ansvarsområde Brutto driftsutg Brutto driftsinnt Netto driftsutg Avvik i forhold til B , 2520 og Kommentarer til regnskapet (spesielt mht avvik i forhold til vedtatt budsjett) Økonomien i barnehagen var frem til 15/8-05 preget av svikt i barnetallet. Forutsetningene fra slik det så ut i 2004, sviktet. Fra hadde vi fullt opp og fikk dermed opp inntektene. Pga. tilbakeføring pensjon er tallene noe forandret i forhold til de oppsatte tall. 34