INSEKT-NYTT Postboks 1701 Rosenborg 7001 Trondheim Postgironummer:

Transkript

1 , K r.1 4 edlemsblad for Norsk 7

2 INSEKT-NYTT Postboks 1701 Rosenborg 7001 Trondheim Postgironummer: Trykkeri: Offset - Sats, Trondheim ( omslag ), Bkonomitrykk Bod0 ( innhold ) Abonnementspris: Kr I REDAKSJONEN: TOR ALVHEIM (RED, JBRN N I KOLAYSEN OVE BERGERSEN I- \ TROND NORDTUG Forsidebildet: En representant for familien krabbeedderkopper (Thomisidae). Foto: Jnrn Nikolaysen Fra redaksjonen. NEF's formann har ordet. Bergersen, Ove: Forsidedyret... Bjarke, Torstein, Hellgren, Lars, Orstadius, Kerstin: Cheyletiella parasitivorax..... Halvorsen, Dag Einar: Utbredelse av trebukker i Larvikdistriktet Ehnstrijm, Bengt: Entomologisk naturvdrd i Sverige... Hofsvang, Trond: Entomologiske foreninger og tidsskrifter... Referat fra drsmate i NEF. Arsmelding for NEF. Jensen, Lita Greve: GODE INSEKTLOKALITETER: Laerdal og Simadalen. Hagvar, Sigmund: Billige insektkasser i plast... FOTOKONKURRANSE... LESERNES MARKED. KONKURANSE. r h I I STBTT VARP ANNONSBRER - DE STBTTER OSS, , ---,

3 FRA REDAKSJONEN Insekt-Nytt ansker sine lesere et godt nytt dr med siste nummer av bladet i Vi kan si at dette dret har vart et pravedr for bladet. Mye slit har det vart, med bade lyse og marke stunder.det kan imidlertid nd se ut som om vi er pd rett vei; Stofftilgangen er blitt noe bedre, en og annen annonse deiser ned i redaksjonen og det hender vi fdr trivelige brev og telefoner, noe som tyder pd at bladet faller i smak. Vi er imidlertid fremdeles svart mottagelige for konstruktiv kritikk som kan bidra ti1 d gjare bladet bedre. I det kommende dret har vi tenkt d fortsette noenlunde samrne linje som i 1981, og forsake d sikre bladet med den utforming og det sidetall vi har i dag. Dersom vi skal klare dette fullt ut vil vi fremdeles vare avhengig av en god del annonseinntekter. Det ville vare svart onskelig Bake annonseihtektene noe i forhold ti1 det vi har hatt i Dette vil i sin tur bidra ti1 frigjare en stcarre del av foreningens midler ti1 andre form&+ enn Insekt- Nytt. Insekt-Nytt har ellers sammen med Trandelagsgruppa fdtt litt av en julegave ved at vi har sikret oss et eget kontorlokale i umiddelbar narhet av Norges Ltererhayskole pd Rosenborg. Etter en planlagt fellesdugnad burde vi vare sikret meget gode arbeidslokaler i det kommende dr og i overskuelig fremtid.

4 NEF's FORMANN HAR ORDET I siste nummer av "Insekt-Nytt" berettes det om en norsk unggutt sorn kom i vanskeligheter da han forsekte d ta med seg en insektsamling ut av Etiopia. Problemene skyldtes den lokale representant for Verdens Villmarksfond (WWF), sorn pd et tilsynelatende tynt juridisk grunnlag fikk tyunget gutten ti1 d gi fra seg samlingen. I samme nummer av "Insekt-nytt" applauderer WWF'S norske generalsekretaer, Knut Rom, denne avgjarelsen. Under henvisning ti1 den strenge norske praksis ndr det gjelder havarnegg, gjer han seg endog ti1 talsmann for strengere straffereaksjoner i slike tilfeller. Det er med forbauselse man er vitne ti1 et sd betydelig oppbud av adrenalin fra en villmarksadministrator i en sak sorn denne. Knut Rom trekker frisktparallellen mellom havern i Norge og insekter i - Etiopia, og synes uten videre d forutsette at det dreier seg om vern av truede dyrearter. Hans utfall bygger imidlertid pi minst to usikre forutsetninger: A). At de aktuelle insektartene er truet. B). At de er truet av insektsamlere. Insektfaunaen i Etiopia er lite kjent, men den skiller seg neppe meget fra faunaen i de avrige deler der mange arter har vid utbredelse i de tarre steppeomrddene. I utgangspunktet er det liten grunn ti1 d anta at det aktuelle materialet skulle bestd av nevneverdig truede arter. Om det i samlingen mot formodning skulle vaere truede arter, er det ingen grunn ti1 d tro at truselen kommer fra insektsamlere. Det har lenge vart vdrt grunnsyn at vern av insekter bare sjelden bar praktiseres i form av vern av arter, men at det isteden bar drives sorn vern av livsbetingelsene, det vil si de landskapstyper dyrene lever i. Samlere utgjar valigvis en trusel bare dersom livsbetingelsene i videste forstand er sd svekket at arten allerede balanserer pd randen av utryddelse. Dette gjelder nok i minst like sterk grad i Afrika sorn i Norge. Ogsd fra en vitenskapelig synsvinkel er WWF'S restriktive linje i slike saker uheldig. Insektfaunaen er for en stor del lite kjent, og desverre er det smd ressurser tilgjengelig for d endre pd dette forholdet. En stor del av det man i dag vet om insektene i disse omrddene ~kyldes~privatsamlere, sorn har bragt

5 materiale med seg ut og etterhvert forart det ti1 museer. Privatsamling i disse omrddene h r snarere oppmuntres enn kveles gjennom slike meningslase restriksjoner som Knut Rom og WWF gjar seg ti1 talsmenn for. Knut Rom's felttog for skjerpede reaksjoner mot smdsamlere av insekter er dessuten egnet ti1 d lede oppmerksomheten bort fra det som virkelig truer mange insekter og andre dyrearter, nemlig de omfattende naturadeleggelsene som foregdr i regi av storindustri og nydyrking, vanligvis med regjeringenes positive medvirkning. Det kan vere nok b minne om at omfattende utbyggingsprosjekter i dag er i ferd med b adelegge store omrbder med tropisk regnskog, trolig pd en ugjenopprettelig mbte. Knut Rom,s stattearklaring ti1 den etiopiske W-representanten raper en unyansert holdning ti1 verneproblematikk. En velment, men lite gjennomtenkt verneiver har art Knut Rom og dpenbart store deler av den organisasjonen han representerer pd ville veier. Karl Erik ZQchariassen Teksten ti1 fig. s.13 og s. 15 er byttet om: Fig. s. 13 viser Prionychus ater, Fig. s. 15 viser Osmoderma eremita. $5 Tekst ti1 bildene elen mygere I Retlef I artik Opd,f-ve~~~~n side 20: den avbildede arten er Adopaea flava. Side 24: Arten pd bildet er Ochlodes venatus (engsmyger). - Vi beklager og lover bedring. Red.

6 FORSIDEDYRET Av OVE BERGERSEN Krabbeedderkoppene (Fam. Thomisidae) barer sitt navn med rette. Dyrenes kroppsform og bevegelsesmdte - den raske sidegangen - la nok beslag pd svart lite menneskelig fantasi da gruppen skulle navned~pes. Det er innlysende at mah raskt tenker pd krabber straks man ser en krabbeedderkopp bevege seg. Krabbeedderkoppene spinner ikke fangstnett selv om de har spinnkjertler i bakkroppsdelen. Disse benyttes kun ti1 produksjon av eggkokonger og ti1 dannelse av ankertrdder. Krabbeedderkoppen inner man sarlig sittende pd blomster eller blad, med de lange frambeina pekende ut ti1 siden. Der sitter de, uten en bevegelse, ventende pd smd insekter som skulle vare sd uheldige d lande i fanget deres. Det stakkars kryp som sldr seg ned ved en ventende krabbeedderkopp fir en rask dad. Med et byks vil den kaste seg over insektet og drepe det 0yeblikkelig med sine velutviklede giftkroker. Det heter seg at den kan ta sd store insekter som humler. Krabbeedderkopp i karakteristisk positur med de to par lange frambeina pekende ut ti1 siden

7 En interessant gruppe blant krabbeedderkoppene er slekten Miswnenu. Representanter for denne slekten kan ti1 en viss grad skifte farve. Dette farveskiftet tar imidlertid flere dager. Disse edderkoppene kan variere i nyanser av grant, gult og hvitt. De kan i tillegg ogsd ha variable rade flekker eller bdnd. Det er imidlertid noe usikkert hvilke faktorer som pdvirker fargeskiftet hos disse dyrene. Muligens kan grunnfarven i jaktomrddet(oftest en blomst) pdvirke dette skiftet. Skjant det viser seg ofte at edderkoppen ikke virker kamuflert i sitt jaktomrdde. Hos slekten Mimenu er hunnene langt starre og mer i~rynefallende enn hannene, som vanligvis er marke og mer uanseelige. Kommunikasjonen mellom hunog han skjer b1.a. med duftstoffer. Hannen registrerer lukten av silketrdden som hunnen produserer, og kan dermed oppspore hunnen. Etter parringen legger hunnen eggene i en skalformet kokong, som den har spunnet pd forhand. Etter egglegging lukkes kokongen, og hunnen star vakt ved eggene ti1 de klekker. LITTERATUR: Dahl, 6. og Hanstran, B Spindlar - i Djurens vbrld.1v. Dahl, E et. al. (Red.) Ryggradslesa Djur. Mahe (Hrlagshuset Norden AB). Etielsen T-R Smhkryp. Oslo (J.W. Cappelens Forlag A/S). Tambs-Lyche, Edderkoppdyr, Tusenben og Skolopender. - i Norges Dyreliv IV. Feyn, B., Ruud, G. og myse, H. (Red.). Hvirvellese dyr Oslo W.W. Cappelens Forlag). HER SKULLE DET STATT EN ALT KOSTER PENGER: - PAPIR KOSTER - TRYKKING KOSTER - KONTORUTSTYR KOSTER- DERSOM DU ER MED PA A SKAFFE ANNONSBRER FOR A DEKKE DE FASTE UTGIFTENE TIL INSEKT-NYTT, SKAL VI TA oss AV RESTEN, - SA DERSOM DU LIKER INSEKT-NYTT: HJELP OSS A SKAFFE ANNONSBRER I ANNONSEPRISER: 1/3 SIDE 250 Kr. 1/2 SIDE 350 Kr. HELSIDE 600 Kr. Red.

8 Cheyletiella parasit ivorax (~egnin) En midd som overfares fra dyr ti1 menneske CheyZetieZZa pamsitiuomx, en hunn, 450 X 200 micron Farste gang ChegZetieZZa parasitivorax ble beskrevet var i 1878 av Megnin. I 1917 rapporterte Lomholt om hudskader hos mennesket forarsaket av C.p. Medlemmer av to familier, som hver hadde en katt infisert med C. p., led av en voldsom klae, hadde papulors dermatitis (sma hevelser i huden) og ble behandlet med farmaka uten'suksess. Etter at kattene ble fjernet ble alle personene kvitt plagene. I 1947 kom Lomholt med en ny rapport som fortalte om tre medlemmer av en familie som et helt Ar var plaget med C.p.- dermatitis (hudskader forarsaket av Cheytetietta parasitivorax) som stammet fra deres huskatt. En annen familie i Korbenhavn som led av C.p. ble rapportert av Olsen og Roth i Infiseringen kom fra en angorakatt. I 1957 ble det rapportert om et tilfelle av C.p.- dermatitis fra Finnland, og i 1960 om et tilfelle fra Sverige. I

9 Hode av CheytetkZZa pamsitivorax med de store klolignende munndelene., begge tilfellene kom infeksjon- - - ene fra katter. I tilfellet fra Sverige ble midden funnet i et histologisk (vevs-) preparat fra pasientens opphovnede hud. Mens det sa sent som i 1946 ble stadfestet i en rapport at det ikke forela noe bevis for at C.p. angriper sin pattedyrvert, eller at den kan forarsake skader hos mennesket, ble det motsatte bevist av menge forfattere. OM MIDDEN Egg ~ h e y ~ ~ t-&tis~,- i s z ~ ~ det lett 3 bestemme arten. Infeksjon med C.p. ser man frarst og fremst hos hunder og katter. Katter er vanligvis fri for symptomer, men midden er av og ti1 synlig i kattens pels. Den kan ogsa kjemmes ut av pelsen.

10 CheyZetieZZa paradtivorax i det, den biter forsekspersonen. HOS hunden kan midden fordrsake klee og dannelse av flass i persen. Hos valper forarsaker den ofte intens klee, og en gri skjellete skorpe kan observeres pa huden over hele kroppen, sierlig pa ryggen. Hos voksne hunder derimot er symptomene minimale eller helt borte., Parasitologer forteller at kaninpels er det normale vertssted for C.p., og at midden vanligvis ernarer seg av de ersma harsekklevende middene som finnes pa disse dyrene. Middene forsvinner vanligvis fra et infisert dyr ette; gjentatt behandling med insekticidvaskemidler. I hundekenneler er det vanlig at hunder infiseres pa nytt, sarlig fordi den voksne C.p. sannsynligvis er i stand ti1 6 invadere omgivelsene og leve i det fri en stund. EKSPERIMENTER Chey ZetieZZa parasitivorax store huden hos forsekspersonen. For finne ut om midden CheyZetieZZa parasitivorax kunne forarsake skader pa menneskehud ble midden plassert fremme pa armen ti1 en av forfatterne av artikkelen. Denne personen hadde tidligere ikke vart utsatt for C.p.. Midden beveget seg omkring relativt hurtig et par minutter, stanset sa og syntes baye framparten mot huden. En redhet og en lett klse ble merkbar. Etter 2-3 minutter beveget midden seg rundt igjen, sannsynligvis for 3 finne et nytt passende omrade. Det kjentes ingen klae mens midden vandret omkring. Pa en time laget midden store, rade

11 Skader i huden hos en ung pike forarsaket av C.p. san var kononet fra en infisert katt. hevelser ph et omrdde pd 6 X 4 cm. De rsde flekkene, 3-4 mm diameter, forsvant snart. Etter 2 timer var alle tegn ti1 middangrep forsvunnet fra huden. En mdned senere ble den same forsakspersonen utsatt for en C.p.- midd til. Midden beveget seg omkring en- times tid, deretter stoppet den og syntes d bore hodet ned i huden. Den laget en klsende, rod hevelse, 5 mm i diameter, som fsrst forsvant etter 24 timer. En mdned senere ble den same forsskspersonen igjen utsatt for en C.p.-midd, og denne gangen laget midden 3 hevelser, 5-8 mm i diameter. De forsvant 3-4 dager senere. Det syntes som om forsskspersonen var blitt falsom overfor midden. I lapet av eksperimentet hadde vi lagt merke ti1 at midden svart lett falt av huden. Voksne C.p.- midd var svaert fslsomme overfor fall i temperaturen. Ved romtemperatur. (22 OC) ble de liggendi i en dvalelignende tilstand, og etter 24 timer var de dsde. DISKUSJON Hudskader hos en gutt forarsaket av C.p. fra en katt. I en 2-drs periode sakte 37 pasienter vdrt rdd pd grunn av C.p.-dermatitis. Den typiske situasjon var at mor og datter (eller ssnn) sakte lege pd grunn av en plagsomt klaende hudlidelse som hadde plaget dem en tid. Vdre pasienter kom fra 24 hjem. Oftest hadde pasienten eller familien hatt en valp eller kattunge en en uke, en

12 mdned eller (hos 3 familier) 4 ti1 6 mdneder far symptomene pd klae og hudlidelse meldte seg. Symptomene viste seg vanligvis farst pd hasten eller vinteren, og bare 3 pasiente; sakte lege om vdren eller sommeren. Kanskje kontakten rned familiekjaledeggen er mer intim innendars vinterstid. Barn leker ofte rned kjaledeggene i senga. I alle vdre tilfeller viste det seg at familiekjaeledeggen var infisert rned C.p.-midd, men bare i 2 tilfelle hadde eierne mistenkt hundene eller kattene for d vare drsak ti1 deres klaende hudlidelse. I 15 av 24 hjem var familiekjaeledeggen en katt, i 9 hjem en hund. 10 kjaledggger bodde pd landet eller pd smd tettsteder, 2 katter bodde pd gdrd sammen rned andre dyr. 14 dyr bodde i hjem i byene Gateborg og Helsingborg. Kjaledeggen kom oftest fra avlstasjoner pd landet. Utslettet sorn fordrsakes av C.p. kalles ofte "Cheyletosis" (noe sorn for oss synes sorn et svart passende navn for C.p.-hudlidelse hos mennesket) av Hewitt et. al.. Det kan skilles fra skader sorn fordrsakes av Sarcoptes scabei (skabbmidd) ved mangelen ph furer i huden, og ogsd ved den forskjellige fordelingen av skadene pd kroppen. Hos C.p. er skadene lokalisert ti1 innsiden av armene, brystet og maveregionen, mens ved skabbmiddangrep fdr man hovedsakelig skadene mellom fingrene eller taerne, pd handleddene, i genitalregionen og pa seteballene. Ved C.p. forekommer skadene i grupper og de store hevelsene er mer homogene. Ved skabb er bildet mye mer sammensatt. Ved loppeangrep opptrer hevelsene ofte i grupper sorn ved C.p., men disse omradene er generelt mer uregelmessig fordelt omkring pd kroppen. Et sentralpunkt kan ses i hevelsene sorn er fordrsaket av lopper, dette kan vi ikke se i de sorn er laget av C.p.. Etter behandling av det C.p.-infiserte dyr rned antiparasitisk vaskemiddel ble ofte pasienten fri for symptomer kort tid etterpd. Svaert ofte forsvant kleen allerede etter farste gangs behandling av dyret. Enkelte personer synes d vare mer mottakelige enn andre overfor middens gift og noen blir sannsynligvis falsomme overfor den. Hos unge piker var betennelsen ofte intens. Det har forekommet skader rned et sentralt omrdde rned koldbrann. I mange dr har veterinarer fra det sydlige Sverige medgitt at de har observert C.p.-infisering hos husdyr. Det er mulig at tilfeller av C.p.-hudlidelse hos mennesker er blitt observert av

13 leger i dette omradet, men at de ikke er blitt diagnostisert. For d kunne gi en korrekt diagnose er det nadvendig med et samarbeid mellom hundens eier og en erfaren veterinaer. Cooper, K. W The occurence of the mite Cheyletiella parasitivorax (M&gnin) in North America with notes on its synonomy and "parasitic" habit. J.Parasit.32: 480. Fernstram, A.J.B. & Gentele, A Dermatitis caused by mites living on cats. Acta paediat 49: 752. Georgi, J.R Parasitology for veterinarians. W.B. Saunders Comp., Philadelphia, London and Toronto. Hewitt, M., Walton, G.S. & Waterhouse, M Pet animal infestations and human skin lesions. Brit.?. Denn.85: 215. Joshua, J.O. Books Ltd., The Clinical Aspct of Some Diseases of Cats. W.Heineman Med. London. Koffman, M. & ~irid&n, P Nagra Cheyletiella parasitivoraxfall hos katt og kanin. Nord.Vet. Med. 1: 449. Lomholt, S To tilfaelde af Dyrefnat hos Mennesket (Cheyletiella parasitivorax). Dansk Dermatolog. Selsk. 1917, Hospitalstid.61: Ugeskr. Laeg.1947, 109: 228. Muller, G.H. & Kirk, R.W Small animal dermatology. W.B. Saunders Camp., ~hiladelph'ia, London and Toronto. Nilsson, 0. & Orstadius, K Cheyletiellainvasion hos hund, katt og mhnniska. Svensk Vet. tidn. 22: 239. Olsen, S.J. & Roth, H On the mite Cheyletiella parasitivorax occuring on cats, as a facultative parasite of man. J.Parasit.33: 444. Orstadius, K En iiversikt her hudsjukdomar hos hund. Nord.Vet.Med.21: PirilH, V. & Murama, A Dermatitis caused by mites (Cheyletiella parasitivorax) living on cats. Actg Dermatovener (Stockholm) 37: 376. Schaffer, M.H., Baker, N.F. & Kennedy, P.C Parasitism by Cheyletiella parasitivorax. Cornell Vet.47: 440. Weitkamp, R.A Cheyletiella parasitivorax parasitism in dogs.j.amer.vet. Med. Ass. 144: 440. Yasgur, I Cheyletiella dermatitis. Current Vet. Therapy, Vol. 111, pp W.B. Saunders, Philadelphia, London and Toronto. Denne artikkelen ble f~rst publisert i Acta Dermatovener i (Acta Dermatovener (Stockholm) 53: , 1973) (From the Practice of Dr. Bjarke, Aelsingborg, the Department of Dermatology, Sahlgrenska sjukhuset Gothenburg, and The Animal Hospital, Helsingborg Sweden) Artikkelen er lagt ti1 rette for Insekt-Nytt av Tor Alvheim. Forfatteres adresse: Overlege L. Hellgren, Hudavdelingen, Regionsykehuset i Trondheim Trondheim.

14 Utbredelse av trebukker i Larvikdistriktet. Her i distriktet varierer landskapet ganske mye, fra sjrakanten ti1 lsv og blandingsskoger og rene barskoger. Blant..bartrarne domi- nerer grana, men det firkes ogsa rene furuskoger. Det som gjrar skogen litt spesiell er det store utvalget av lravtrar. Her vokser rogn, or, alm, bjsrk,.ask, lind, osp, lrann, bsk, eik, hassel, gran, 'furu og flere andre sammen i en herlig blanding. Mange tjern, vamn og vill- enger bidrar ti1 a t insektbiotopene ofte er meget artsrike. Oberea ocukta, en av de vanlige trebukkene i Larvikdistriktet Foto: Ove Bergersen

15 I mai maned dominerer tammermannen (Acanthocinus aedizis) pd hugget furuved. Et av vare medlemmer har sdgar tatt den sjeldne Achanthocinus griseus i to eksemplarer henholdsvis i Tvedalen (Brunlanes) og Lauvesetra (Hedrum). Av andre arter som er tidlig framme er den vanlige lavtrelaperen (Rhagium mordax). I Ar har jeg vart sa heldig a ta Pyrrhidium sanguineum pa eik og bjarkeved (Kjose - Brunlanes). Semanotus undatus er ogsa tatt i dr (Kjsse). Av de vanlige forsommerdyra mh ogsd nevnes CZytus arietis (vepsebukk), Leiopus nebutosus, MoZorchus mcnor (kortvinget granbukk), Toxotus cursor, Pogonocherus hispidutus, P. hispidus og StenostoZa dubia. Blant de mindre vanlige artene er-pogonocherus decoratus og P. fascicutatus. Foravrig finnes regelmessig XyZotrechus rusticus,. I.. Acanthoderes czavipes,.stenostoza ferrea, Saperda poputnea (liten ospebukk), S. scazaris og StrangaZia mezanura. Den store poppelbukken Saperda carcharias er ogsa blitt funnet en del ganger (Pauler - Brunlanes og Lauvesetra - Hedrum). Trebukken hp- Foto: Ove Bergeraen mbm

16 Vanlig pl blomster av rogn, bjarnehr og skjermplanter her i distriktet er StrangaZia macuzata, S. nigra og S. quadrifasciata. PB samme steder finnes ogsd AZosterna tabacicozor og den sjeldnere Grammoptera rufioornis. Pb skjermplanter og granstokker finnes Leptura sanguinozenta, L. rubra og L. macuzicornis, mens den sjeldne Leptura sexguttata er tatt en gang. Som ellers i landet er bartrelaperen (Rhagium inqisitor) meget vanlig i distriktet, Jragosoma depsarium mi regnes sorn meget sielden, og er tatt bare en gang i distriktet. Sjelden er ogsd Lamia textor som er tatt i syv eksemplar av en og samme person. Av andre trebukker som er ganske vanlige i Larvik-distriktet kan jeg nevne; SpondyZus buprhstoides Itrebiter), Asemum striatum (svart stubbebukk), Tetropium castaneum (granbarkbukk), Gaurotes virginea, JudoZia sexmacuzata, PZagionotus arcuatus (eikebarkbukk) og Oberea ocuzata. To vanligvis sjeldne arter, CaZZidium aeneum 09 Phymatodes alni, var vanlige i Andre har bare vart funhet "enkeltvis eller noen fb ganger sbsom: Monochamus sutor, Aromia moscata (moskusbukk), l'etrops praeusta, Hyzotrupes bajulus (husbukk), Leptura inexpectata og Phymatodes testaceus (lavtrebarkbukk). Som man ser er trebukkfamilien meget godt representert her i distriktet, med hele 51 arter funnet de 3-4 siste drene. ~ette md regnes som et meget bra artsantall tatt i betraktning av at funnene er gjort pd meget fd lokaliteter innen kommunene. Med litt mer finkjemming av omrbdet, er jeg sikker pa at det vil finnes flere arter. Jeg er svart interessert i svar fra klubber eller enkeltpersoner som kan utveksle erfaringer og synspunkter i forbindelse med dette innlegget. Selv har jeg lapebiller (fam. Carabidae) sorn hovedinteresse. Skriv til: Dag Einar Halvorsen, Helgesensgt LARVIK. I v.3,~: i~~,lt?lti~,lt,i lir,,t+'8 ci11 f1.8 f..!.i..r' -- -, I 1 BOAHS HI FI S.111:1<~1 I? 7000 Ttc,n~ll,w~x~ Fit O7') 28 (ii8 BOAHS MUSII<I< Ir~i~l~t~r~r.cl\~,:a.ic i::" Ttoo(lhr:~~n Tlf OiL BOAHS MOSS I<on~j~~t~s~lt Moss Tlf BOAHS FREDRIKSTAD H<,l~n~~clt FI st.~cl Tlf 032 ' : 793 BOAHS OSLO Slorqt 37 iln~~cl.tn<l HI,II,I Anke,t,d;I 21,, n- -,n,., <>r I.%,..

17 Vdrd av den llgre faunaen har ofta en ldg status i de flesta lander. Inom de snava ekonomiska ramarsomofta finns tilldelade f6r naturvbrden maste en prioritering ske. Ofta vlgs allmlnna sociala aspekter in i urvalet av satsningar inom naturvarden, och den llgre faunan har svart at hlvda sig i dessa resonemang. De fdrsta aktiva insatserna i Sverige gjordes pd 1940-talet, dd vissa insektarter fredades i vissa delar av Sverige. Carabus intricatus, Cucujus cinnaberinus, Cerarnbyx cerdo, Copinga achine och ScoZia hirta lr nu fredade i vissa 1Bn i Sverige. I urvaletavdessa arter ser man fortfarande vissa sociala aspekter framskymta genom at dessa arter lr stora och vackra. Ett seridstargument man skulle kunna framfora lr at djuren kan vara lgttsamlade f6r amatdrentomologer och dlrigenom hotade. Betraktar man detta arturval ser man latt at fdrmodligen 100:talet insektsarter Sr sfllsyntare i landet och i stdrre behov av laglig skydd an vad ovan angivna arter lr. Fortfarande kommer doch beglran till de naturvdrdande organ att exempelvis Lucanus cervus och Parnassius apozzo bdr fredas. Redan tidigt pb 1900-talet undersdktes insektfaunaen i vissa nationalparkar sdsom Abisko och Hamra. Under 1940-talet genomfdrdes verkligt seridsa inventeringar dver insektsfaunan i skyddsvbrda naturmiljder. Olof Lundblads arbeten Gver insektfaunaen i Fiby urskog var en av de fdrsta inventeringar som genomfdrts i ett omride som ej redan var skyddat.. Under 1950 och -60-talet var fortfarande i de flesta fall inventeringen av den lagre faunan i naturvardssammanhang fdga genomtlnkta. Resultatet blev i de flesta fall en lista aver de mest frekventa fjgrilds- og skalbaggsarter som hen kunde ha aterfunnits i vilken miljd som helst. Under 1970-talet har dock insektsfaunaen ofta anvlnts som inventeringsobjekt i samband med bade mera dversiktliga och detaljinventeringar av speciella mindre objekt i naturvdrdsammanhang. Viktigt att pdpeka ar at fdr omrddena lampliga -

18 iridikatorgrupper vlljs ut, det vill slga de grupper av djur som blst kan pdvisa hur slreget ett omrdde lr, vilket numera ofta beaktas. I inventeringssammanhang mdste lven nsmnas de mycket ldngvariga undersokningar som utforts vid Goteborgs Naturhistoriska Museum framst i Syd- och Mellansverige. Har har insamlingar skett pd flera tusen lokaler under ca. 50 dr. Det insamlade materialet omfatter frlmst mollusker (blatdyr) och myriapoder (tusenben og skolopendrer), men den marklevande insektsfaunaen finns lven rikt fzretrldd. Delar av detta stora material databehandlas nu vid Bio-Data-gruppen vid Naturhistoriska Riksmuseet i Stockholm och anvlnds i lsnens naturvdrdsplanering. Vid Skogshdgskolan i Stockholm, nuvarande skogsvetenskapliga fakulteten vid Sveriges lantbruksuniversitet, startade 1974 den samarbetsgrupp, som skulle kartllgga skogbrukets inverkan pb fauna och flora och lven pd artnivd faktabearbeta hotade arter. Fdr vertebratfaunan har en slutpublikasjon utkommit (~hlen,j Faunavdrd).. Undertecknade har under tiden genomfort en utredning och en artfaktasammenstlllning betrlffande de ryggradslasa djuren och en slutpoblikasjon forbereds under denna vinter i samarbete med Henrik ~alddn, Gbteborgs Naturhistoriska Museum. I detta arbete har ca. 230 terrestra evertebrater i skogmark artfaktabearbetas. Cirka 200 arter ingdr hlr. Under de senare dren har lven ett intimt samarbete knutits med sdval Skogsstyrelsen som Statens Naturvdrdsverk rdrande vdrd av den lagre faunaen i skogsmark. I Skogsstyrelsens regi har den llgre faunan berbrts ph kurser i sdvll fauna- som floravbrd, dlr personal frdn landets skogsvdrdsstyrelser og llnsstyrelsernas naturvdrdsenheter deltagit. Till faunavdrdskurserna har en lsrobok iordningstlllts (Faunavdrd i skogsbruket, 1979) och i dagsllget har ca personer ute i llnen deltagit i dessa kurser. Till Statens Naturvdrdsverk har Sven en referensgrupp knutits, bestdande av ca. 10 entomologer frdn universitet och museer. I det praktiska naturvdrdsarbetet har under senare tid flera fredade omrbden (naturreservat) tillkommit dlr de enda eller de huvudsakliga skyddsmotiven varit de entomologiska vlrdena. Ej endast i Naturvdrdslagen utan lven i fareskrifterna till SkogsvdrdlSrdslagen finns nu detaljerade fbreskrifter om hlnsyn till fauna och flora i det allmlnna skogsbruket. Detta har vid et flertal tillfkillen tagits i ansprbk rorande den llgre faunan.

19 Inom ramen for den stora urskogsinventering som genomfsrts i ett samarbete mellan Skogsstyrelsen och Statens Naturvbrdsverk har insektsfaunan redan anvlnts och kommer troligenatt framgent anvlndas som urvalskriterium vid prioritering av skyddsvlrda skogsbestbnd. Forskningsprojekt rorande naringsekologi for ndgra hotade arter har startats och ndgra andra er planerade. Genom de nya skogsskyddsb2istemmelserna som har tillkommit under de senaste dren har skogsbrukets installning till fredning av framst gamla granbestbnd blivit negativ. I samband med detta har ett projekt startats fsr att fslja barkborrepopulasjonernaivissa natur- skogs- och kulturskogsbestdnd. Forfatterens adresse: Bengt Ehn~tr6m~Institutionen for vlkst og skogsskydd Avdelingen for skogsento- mologi. Box 7044, UPPSALA. SOMMERKURS OG EKSKURSJON I NORSK ENTOMOLOGISK FORENING Styret i NEF overveier b arrangere et kombinert kurs og ekskur- sjon i ento,nologi sommeren Arrangementet kan legges enten pd Sorlandet, pd 0stlandet eller ti1 fjellet i Trondelagsomrbdet, og styret vil gjerne ha oversikt over hvilke onsker medlemmene har. Kurset vil bli arrangert delvis som forelesninger om inn- samlingsteknikk, preparering, systematikk, biologi og insekters betydning i videste forstand, og delvis som ekskursjoner ti1 om- egnen rundt kursstedet. Vi vil forsoke 2 fd offentlig statte ti1 arrangementet, men deltagerne md vare forberedt pb d dekke reise og opphold selv. Innkvarteringen vil bli gjort sb rimelig som mulig. Interesserte bes vennligst fylle ut slippen nedenfor (eller lage en tilsvarende slipp selv) og returnere den til: NEF, Postboks 70, 1432 As-NLH. Navn:... Adresse:... Jeg kan delta bare dersom kurset holdes pb ( ) S~rlandet ( ) 0stlandet ( ) Trondelag Sett eventuelt flere kryss.

20 Entomologiske foreninger og tidsskrif ter Av TROND HOFSVANG SVERIGE Sveriges Entomologiska Fbrening bestar i dag av 5 lokalforeninger og utgir Entomologisk Tidsskrift. De to eldste og mest kjente av lokalforeningene er Entomologiska fbreningen i Stockholm og Entomologiska sallskapet i Lund. Entomologiska fbreningen i Stockholm ble stiftet i 1879, og det var denne foreningen som opprinnelig utga Entomologisk Tidsskrift. Dette er det eldste entomologiske tidsskriftet i Yorden. Det har kommet ut siden 1879, og 1981 Brgangen er altsd volum 102. Entomologiska fbreningen i Stockholm har ogsd utgitt velkjente serier som Svensk Insektfauna og Svensk Spindelfauna. Ved henvendelse ti1 distributaren Bert Gustafsson, Entomologiska f6reningen, Naturhistoriska Riksmuseet, Sektionen fbr Entomologi, Box 50007, Stockholm, fdr man tilsendt en oversikt over hva som er ti1 salgs av disse seriene, samt eldre hefter av Entomologisk Tidskrift. Entomologiska ssllskapet i Lund utga tidligere tidsskriftene Opuscula Entomologica ( ) og Entomologen ( ). Disse tidsskriftene, samt Catalogus Insectorum Sueciae (sjekkliste for svenske insekter), er ti1 salgs hos distributaren Roy Danielsson, Entomologiska sallskapet, Zoologiska institutionen, Helgonavagen 3, S Lund. Entomologisk Tidskrift i dag bringer typiske faunistiske artikler om svenske eller nordiske insekter, men ogsb oversiktsartikler og nye forskningsresultater fra alle deler av entomologien. Hovedsprdket er svensk. Entomologisk Tidskrift utkommer med 3 hefter i Bret (ca. 160 sider). Abonnement sv. kr. 70,- pr. dr. Medlemmene av de 5 lokalforeningene fdr 30% rabatt, men ma i til-

21 legg betale en lokal kontingent som varierer mellom sv. kr. 10,- kr. 15,- pr. br. DANMARK Den eldste entomologiske foreningen i Norden,og den 10. i rekken av de ennb eksisterende foreningene, er Entomologisk Forening i Kmbenhavn, sorn ble stiftet i Tidsskriftet sorn de utgir, Entomologiske Meddelelser, utkom fmrste gang i Hovedvekten legges her pb artikler sorn gir mkt kjennskap ti1 dansk insektfauna (faunistikk i videste forstand), men ogsb artikler om nordiske og arktiske insekter, om livssyklus, mkologi og zoogeografi tas inn. De fleste artiklene er pb dansk. Det kommar 3 hefter pr. br (ca. 150 sider). Medlemmer av Entomologisk Forening i Kmbenhavn fbr tidsskriftet gratis tilsendt. Medlemskontingenten er d. kr. 85,- pr. br (1981). Adressen er: Entomologisk Forening, c/o Zoologisk Museum, Universitetsparken 15, DK-2100 Kmbenhavn 0. FINLAND Notulae Entomologicae er et tidsskrift sorn utgis av Entomologiska Fbreningen i Helsingfors, Suomen Hybnteistieteellinen Seura (~ntomologiska Fbreningen i Finnland) og Suomen Perhostutkijain Seura (Lepidopterologiska Slllskapet i Finland). Det utkommer med 4 hefter i bret, og abonnementsprisen er f. mk. 50,- pr. br. Artiklefie er pb finsk, svensk og engelsk. Mange av artiklene er faunistiske, og i de siste brene har det kommet mange artikler om utbredelsen av insektgrupper i Finland, gjengitt pd UTM-rutekart. Som eksempler kan nevnes humler (1981), myenstikkere (1980), rettvinger, kakkerlakker og saksedyr (1979) og stikkemygg (1979). Disse artiklene er av stor interresse for samlere sorn arbeider med arter med nordlig og mstlig utbredelse i Norge. Det har ogsb blitt publisert rene sjekklister over finske arter, f. eks. Diptera (1980; UTENOM NORDEN De fleste vest-europeiske land og USA, Canada og Japan har egne entomologiske foreninger. Den eldste er Societ6 Entomologique de France som ble stiftet i 1832 og feirer 150 brs jubileum neste br. I 1833 ble Royal Entomological Society of London stiftet. I Canada og i USA ble de tilsvarende foreningene stiftet i henholds-

22 vis 1863 og Spesielt i de europeiske foreningene og i Japan er mange av medlemmene amatcarer, dvs. insektsamlere pd fritid, i motsetning ti1 fagentomologen som har entomologi som yrke. I Societ6 Entomologique de France er narmere halvparten av medlemmene amatcarer. I Royal Entomological Society of Lond'on er ca. 16% amatcarer, mens det tilsvarende tallet for Entomological Society of America er bare 1%. I Norsk Entomologisk Forening var i 1980 ca. 40% av medlemmene amatcarer. Som eksempler ph tidsskrifter som de store entomologiske foreningene utgir, kan nevnes publikasjonene ti1 Royal Entomological Society of London og ~niomolo~ical Society of America. Den fcarstnevnte foreningen har et medlemsblad, Antenna, som bringer nyheter, kommentarer, bokanmeldelser, nye arter etc. (The British Insect Fauna), kommende mcater og begivenheter, osv. Fagtidsskriftene er inndelt i 3 separate serier, Ecological Entomology, Physiological entomology og Systematic Entomology. Ellers utgis den viktige serien Handbooks for the identification of British Insects. Entomological Society of America utgir medlemsheftene ESA Newsletter og Bulletin of the Entomological Society of America, og fagtidsskriftene Annals of the Entomological Society of America, Environmental Entomology og Journal of Economic Entomo- logy. LITTERATUR OM ENTOMOLOGI I STORT UTVALG, NORSK, SKANDINAVISK OG ENGELSK, UTENLANDSKE BBKER BEST1 LLES UTEN TI LLEGG I PRISEN TLF.: (075) 47022

23 REFERAT FRA ARSMDTE I NEF SUNDVOLDEN HOTEL 4, NOVEMBER 1981, 1. Arsmeldingen ble godkjent. 2. Regnskap. Regnskapet forela ikke i revidert tilstand ti1 brsmetet p.g.a. sykdom. Det reviderte regnskapet vil bli fremlagt pa ekstraordinrert Arsmte pa julem~rtet As 3. desember Valg. Sigmund Hagvar (nestformann), Lise Hofsvang (kasserer) og Tore R. Nielsen (styremedlem) ble enstemmig gjenvalgt ti1 styret. Arne Nilssen og John 0. Solem ble enstemmig gjenvalgt som medlemmer av redaksjonskomiteen i Fauna norv. Ser. B. Det var 25 medlemmer ti1 stede pa arsmtet. 12 med- - lemmer hadde sendt inn stemmeseddel pa forhand. 4. Arsmetet anbefaler at det reviderte/ajourferte Strand-systemet som Karen Anna Okland presenterte pa entomologmetet 3. november 1981, vil bli publisert. Det ble videre foretatt radgivende avstemninger om utformingen av nye koder. 5. Eventuelt. Kontingenten for 1982 vil bli pb kr. 60,som for ~tyret' i NEF vil arbeide videre med saken vern av evertebrater. Sigmund Hagvar er medlem i en nordisk kmite som skal avgi innstilling om disse spersmblene pa det neste nordiske entomoloqmetet i Helsingfors i juli Det har kmet kritikk fra flere hold vedrerende arrangementet av de norske entomologmetene (sted: for dyrt, tidspunkt: helst weekend). Det neste mtet vil bli holdt om ca. 2 Ar. Kongsvoll (lrardag-sendag) ble antydet som et aktuelt sted. I Hendig og instruktiv felthhdbok gir deg omfattende kunnskaper om insekter i skog og mark. Avsnitt om insektenes biologi, slektskap og levexis. Greie bestemmelsestabeller. Rad om innsamling og preparering av insekter. Ca. 800fargebilder og 200 tegninger i svartlhvitt under- 3tatter teksten. Den norske utgave rcdigert av professor, dr. philos Rolf Vik. Zoologisk museum. Oslo. Solid innb. kr. 165,- Til salgs hos alle bokhandlere. I

24 I PERIODEN HAR FORENINGEN HATT FBLGENDE PERSONER I OMBUD: Styret: Formann: Nes tf crmann : Sekretzer : Kasserer : Styremedlemmer: Fsrsteamanuensis Karl Erik Zachariassen, Trondheim Forsker Sigmund HAgvar, As Amanuensis Trond Hofsvang, AL Amanuensis Lise Hofsvang, Oslo Vit.ass. Trond Andersen, Bergen Fagassistent Torstein Kvamme, As Lektor Tore R. Nielsen, Sandnes Redaksjonen av Fauna N0rvegic.a Ser. B (Norwegian Journal of Entomology) Redakt~lr : Professor Ole A. Sather, Bergen Medlemmer av redaksjonskomi teen: F~lrstekonservator Albert Lillehammer, Oslo Fsrstekonservator John 0. Solem, Trondheim Konservator Arne Nilssen, Trans0 Redaktsr av Insecta Norvegiae : EWrstekonservator John 0. 'solem, Trondheim Norsk medlem av redaksjonskomiteen i Entomologica Scandinavica: Dosent Lauritz Semme. Oslo Distributsr: Revisor: Valgkomite: Insektnavnkomite: Adm. dir. Jac. Fjelddalen, As Fung. statsentomolog TrygVe Rygg, As Fsrsteamanuensis Johan Andersen, Tromss Fsrsteamanuensis Erling Hauge, Bergen Amanuensis Trond Hofsvang, As F~rrstekonservator Albert Lillehammer, Oslo Konsulent Reidar Mehl, Oslo Professor Ragnhild Sundbv. As Redaksjonen av Insekt-Nytt. Redakt~lr : Cand. mag. Tor Alvheim, Trondheim Sekretar : Fotograf Jarn Nikolaysen, Trondheim Redaksjonsmedlemmer : Stud. real Ove Bergersen, Trondheim Cand. mag. Trond Nordtug, Trondheim MEDLEMSTALL PR : 268 norske og 30 utenlandske = 298 MBTER ARRANGERT AV HOVEDFORENINGEN: 12 februar: Albert Lillehammer: Forsknings og arbeidsoppgaver ved Entomologisk Avdeling, Zoologisk Museum, Oslo Armate. Tilstede: 25 STYREMBTER: Det har vart holdt ett styremate. FAUNA NORVEGICA SER. B (NORWEGIAN JOURNAL OF ENTOMOLOGY): Vol. 28 no. 1 sendt ut i april, og Vol. 28 no. 2 sendt ut i oktober. Det ble betalt kr. 25,- pr. medlem ti1 Norsk Zoologisk Tidsskriftsentral (NZT) for tidsskriftet. Styret i NEF har bessrget pakking og forsendelse for a spare NZT for uncadige utgifter. 24

25 INSEKT-NYTT Argang 6 nr. 1 utkom i juni og nr. 2 i august. Styret har bevilget kr 6700,- ti1 kjsp av en skrivemaskin ti1 redaksjonen og kr. 800,- ti1 forskjellig redaksjonelt utstyr. Redaksjonen har hatt lokale pa zoologisk Institutt, Trondheim. Det er bevilget kr. 1600,- pr. hefte. LOKALE GRUPPER Styret har vedtatt a gi hver lokalavdeling et komplett sett av de arganger av Norsk Entomologisk Tidsskrift som has pa lager. BVRIGE AKTIVITETER Foreningens binokularlupe har i 1981 vert utlant ti1 2 medlemer. Styret ved Tore Nielsen har engasjert seg i arbeidet for fredning av Grsnndsen ved Gargia fjellstue i Finnmark. Styret har mottatt en henvendelse fra redaksjonen i Fauna angaende behovet for en revisjon av Andreas Strands system for geografisk inndeling av Norge ti1 faunistiske oppgaver. Styret har kontaktet de norske zoologiske museer og bedt dem vurdere saken. Det er utarbeidet en revidert utgave av listen over norske insektnavn, som er sendt Fauna for trykking. Styret ved formannen har ststtet en PR-kampanje for Entomologica Scandinavica i Norge. Styret har ogsd laget adresselapper over NEF's medlemer som er sendt redaksjonen ti1 bruk i PR-kampanjen. Styret har arbeidet for 5 skaffe mer permanente lokaler for redaksjonen i Insekt-Nvtt. WRDERING AV FORENINGENS TILSTAND Styret mener foreningens tilstand er god. Insekt-Nytt er ytterligere opptrappet, save1 layout-messig som innholdsmessig, og finansieringen synes a vaere sikret gjennom annonser. Satsingen pa fargeomslag synes saledes A ha vaert en suksess. Lokalavdelingene synes ha jevnt bra virksomhet, men ingen nye er kommet ti1 siden siste &rsmrate. Takket vaere salg er skonomien tifredsstillende, men ytterligere opptrapping av aktiviteten forutsetter skte inntekter. Ti1 tross for at det i alt er 36 nyinnmeldte medlemmer, er veksten i medlemstallet i underkant av det vi kunne hape. PA den annen side utgjsr "gjennomtrekkenn bare omtrent 5 prosent av medlemstallef, noe som ikke virker pafallende heyt. Det er saledes medlemstilgangen som ma skes. KurZ Erik Zachariassen (formann)!bond Hofsvang (sekrehr)

26 ARSRAPPORTER FRA LOKALAVDELINGENE AV NEF 1981, Larvik Insekt Klubb. 11 miter, 6 medlemmer. Kontaktmann: Bjarnar Borgersen. NEF avd. Drammen. Ekskursjon ti1 Drammenmarka i juni. Hastsemestret: 3 mater. Utstilling i lokalene ti1 Drammens Tidende 15.september ti1 7.november, ca eksemplarer med hovedvekt pa norske insekter. Styre: Lars Ove Hansen, Yngvar Berg og Devegg Ruud. Jsren Entmologklubb: Varsemesteret: 2 mter og en ekskursjon ti1 Brastein. Hsstsemesteret: 3 mcater og en ekskursjon ti1 arboretet ved Sviland. 21 medlemer. Styre: Tore R. Nielsen (formann), Tor B. Lund (nestformann), Knut Rognes (sekretar) og Per Anders Hoe1 (kasserer). NEF avd. Oslo. Vdrsemesteret: 3 miter og en ekskursjon ti1 Gressh0lmen.i indre Oslofjord. Ekskursjonen resulterte i en ny billeart for Norge. Hastsemesteret: 3 mcater deltagere pr. mate. 46 medlemmer. Entmologisk Klubb i Bergen. Varsemestret: 2 mcater. Hcstsemestret: 1 mate. Hjelp med veiledning og utstyr (naler etc.) ti1 skoleelever. Formann Lita Greve Jensen. Varsemestret: 4 mter. Ekskursjoner ti1 Orlandet og Lierne, samt 4 smd turer i omradet rundt Trondheim. mstsemeatret: 9 mter. 1Q - 29 personer pa bertmte. 35 medlemmer. Styret har bestdtt av: Per Sveum (formann)., Jarle Steinkjer (kasserer), Jan Gulbrandsen (materialforvalter) og Trond Nordtug (sekretimr).

27 Postgirokonto pr. 31/12-80 Bergen Bank 3 mnd. pr 31/12-80 kr ,24 kr ,82 INNTEKTER Kontingent Salg av sartrykk og karter Salg av collembol-tabell Innbetalt moteavgift Sundvolden Underskudd kr ,OO kr. 1513,OO kr. 2100,OO kr kr. 1886;34 kr UTG I FTER Por to "Insekt-Nytt* Fauna norv. Ser. B Rekvisita Diverse kr. 1688,94 kr ,50 kr. i267,oo kr. 1224,90 kr kr Aktiva: Postgiro Bergen Bank Invantar, skr ivemaskin Passiva kr. 2102,OO Kapitalkonto kr ,72 kr. 4553,82 kr kr kr Oslo den 27/ Revidert, As den 16/11-81 Lise Hofsvang (kasserer) TKMVe Rmg (revisor)

28 Vi starter her en serie der leserne kan fd presentere sine beste insektlokaliteter. Har du et eller flere steder sorn du synes fortjener oppmerksomhet, kan du sende inn et bidrag. Vi hdper etter hvert d presentere et utvalg av gode insektlokaliteter fra hele landet. Fcarst Ute er Lita Greve Jensen med en beskrivelse av LO steder pd. Vestlandet. ' Laerdal og Simadalen 28 Av og ti1 kommer en ti1 steder hvor det er ekstra spennende d samle insekter. Utbyttet er rikt, artene mange, og kanskje er det sjeldne "godbiter" innimellom. Hvorfor ikke Cele slik viten med andre samlere? Kanskje passer ikke alle dine lokaliteter sd godt for andre, men tanken var d presentere noen spesielle steder i Insekt-Nytt, steder sorn kan vaere lette d nd for eksempel under en biltur gjennom vedkommende landsdel. I denne notisen tar jeg med to-steder pd Vestlandet. Det farste stedet er Lardal i indre Sogn, det andre er Simadalen i indre Hardanger. Bdde indre Sogn og indre Hardanger er fra tidligere kjent for artsinnslag sorn krever varmere og tcarrere klima emndetvi inner lenger Ute, men noen gamle lokaliteter er cadelagte og andre lokaliteter er ikke sd lett tilgjengelige. Tidligere gikk veien fra Valdres gjennom Mrdalscayri sorn na ligger skjult fra hovedveien. Hovedveien carer nd rett videre ti1 en meget naken fergekai hvor innsamlingsmulighetene er lik null. Kj0r heller inn i bebyggelsen etter same rute sorn bussene oa inn frem ti1 buss-stoppen. Her er det heller ikke problemer med parkeringsplass. Nd ser en deler av j'cayri" sorn er en flat-elveslette. Over denne store late sletten gdr det flere gangveier. Sletten er

29 ellers avbrutt av store dammer og avlrap fra elven. Botanikken er frodig med gras og urter. Spennende arter herfra er blant andre dagsommerfuglen Aphantopus hyperantus som er sjelden pd Vestlandet, og gullayet Chrysopa phyzzochroma som hrarer ti1 blant vdre lite vanlige nettvingearter. Flere steder pd elvesletten er det forresten nd bygget strarre industribygg, sd det er mulig at denne lokaliteten blir mer bebygget med drene. Lokaliteten i Simadalen ndr man ved 8 fslge en sidevei fra Eidfjord. Der fjordarmen slutter,fortsetter veien innover i dalen, men en b9r ikke ferlge denne. Best er det d samle i og rundt oreskogen ved tunnelinnslaget for Eidfjordverkene, eller d kjrare et lite stykke opp veien mot Kjedsen. Forbi den frarste tunnelen og et lite stykke oppover, kommer man ti1 fin edellavskog med almog lind. Dessuten er omrddet lite berrart av de store utbyggingene i dalbunnen. Blant spennende arter jeg ant i dr var gressfluen Opomyza punctata Besrak ti1 denne lokaliteten kan kombineres med gratis omvisning i det kjempemessige kraftanlegget som skjuler seg i.fjellet. Sdnt kan vaere kjekt d vite dersom ens fralge pd turen blir lei av d vente ph en ivrig insektsamler: Forfatterens adresse er: Konservator Lita Greva Jensen, Zoologisk Museum, ~us6plass 3, 5014 Rergenfiniv. 1 STEDET FOR. 11 NEDRE MOLLENBEPGGT 39 A TRONDHEIM TLE 24800

30 BILLIGE INSEKTKASSER I PLAST Vanlige insektkasser av tre, og med glass i lokket, er dyre. Dessuten er de for tiden vanskelige b fb tak i. Det viser seg imidlertid at man kan 3 kjapt relativt billige esker i klar plast, som kan gjare god nytte som insektkasser. Det eneste man mb gjare er b legge en isoporplate i bunnen. Eskene er bare litt hayere enn insektnalene, slik at ndlene ikke kan lasne under transport. Plasteskene fbes fra JiHB Plastemballasje a/s, Snauskaret 15, Hauketo, Oslo 12. (Telefon eller ). - Se foravrig annonse i dette nummer av Insekt-Nytt. De oppgitte prisene er eksklusiv moms. Medregnet i prisen er lokk ti1 eskene. Dette lokket er kanskje ikke belt tett, men de som har pravet eskene har ikke vart plaget av dyr som hat kommet inn og adelagt insektene. Bare man er naye nok med b sette lokket ordentlig pb, er eskene antagelig tette nok. Dessverre mb eskene bestilles i hele partier, som nevnt i annonsen. Lokalavdelinger eller andre som slbr seg sammen kan jo bestille direkte fra firmaet. (bestiller man for under 400 kr., md man betale et fakturagebyr pd 25 kr.) Andre som er interessert i et mindre antall esker anmodes om b skrive eller ringe ti1 undertegnede, sb kan jeg kjape inn i starre partier og sende hver enkelt. (Jeg bor nemlig like ved dette firmaet.) Sigmund Hdgvar Solveien 121 E, Oslo 11. Tlf.: arbeid: linje 284 hjemme: P.s.: Ikke send penger far dere far regning. r I ST0TT VARE ANNONSORER - DE ST0TTER OSS I

31 INSEKTKASSER I PLAST VI LEVERER ESKER I KLAR PLAST, OPPBEVARI NG AV I NSEKTER SOM EGNER SEG GODT TIL ESKENE ER PRAKTISKE OG BI LLIGE BRUKES ALLEREDE TIL DETTE FORMAL VED MUSEER OSV, I DE MEST AKTUELLE STflRRELSER: PRIS MED LOKK PR, STK, : i 22,4 X 17,5 X 4,l CM KR, 8,70 VED KJBP AV 48 STK, KR, 9t95 VED KJ0P AV 24 STK, X 11,2 X 4.1 CM KR, 5,35 VED KJ0P AV 96 STK, I KR, 6,10 VED KJBP AV 24 STK, I SE NkRMERE OMTALE AV KASSENE I DETTE NUMMER AV INSEKT- NYTT, (BLANDT ANNET OM BESTILLING AV MINDRE PARTIER., I JiWPlast-embdkqje D TELEFON : Snauskaret 15 I ADRESSE: Postboks 23, Hauketo - OSLO 12

32 obs obs obs obs obs FOTOKONKURRANSE Vi finner det riktig pd nytt d utlyse fotokonkurransen som ble presentert i forrige nummer av Insekt-Nytt. Det viste seg nemlig at innleveringsfristen for bilder ble svart kort, og sannsynligvis derfor ble ogsd deltagelsen svart lav. Utlysningen blir derfor gjentatt her i korte trekk. Temaet for konkurransen er insekter. Du kan delta med fargebilder, lysbilder eller svart-hvitt bilder. Juryen vil vurdere hayt bilder som viser dyrene i aktivitet. De beste bildene vil bli presentert i bladet, eventuelt sammen med artikler. Ndr du sender bilder gjar du pd falgende mdte: Bruk bare glass- lase rammer eller ta bildet ut av rammen. Legg det ned i en liten plastlomme (passepartout), og stiv godt av med papp rundt; Merk hvert enkelt bilde med tydelig navn og adresse, og send bildene rekommandert ti1 Insekt-Nytt. VI LOVER FINE PREMIER. FRIST FOR INNLEVERING AV BILDER: 1/3-1981,

33 LESERNES MARKED KJOP - SALG BYTTING Er noen interessert i gresshoppesanger? I tilfellet kan dere henvende dere ti1 Lars Wallin, Zoologiska Museet, Uppsala Universitet, Boks 561, UPPSALA, og sparre etter "Svenska Grashoppors och Vdrtbitares sdngl8tenw. Dere vil da fd tilsendt en kassett med 25 gresshoppesanger (15 norske) med et hefte hvor det stdr litt om de forskjellige artene. REDAKSJONEN SELGER FBLGENDE: Fauna Ent. Scand. 5:1, K. A. Spencer: Agrornyzidae (Diptera) Fauna Ent. Scand. 5:2, K. A. Spencer: Agrornyzidae (Diptera) Fauna Ent. Scand. 7:1, F. Ossianilsson: Auchenorrynca (Hornoptera) Fauna Ent. Scand. 8, C. A. Collingwood: Forrnicidae (Hymenoptera) Bakene Selges for kr pr. stk. Norwegian Journal of Entomology: Volume 22. No. 2, 1975 Volume 25. No. 1, 1978 Volume 25. No. 2, 1978 Norwegian Journal of Entomology, selges for kr. 6.- pr. stk. Atalanta Norvegica: Norsk Lepidopterologisk Selskaps tidsskrift. Bind 1, september Hefte 3. Bind 2, desember Hefte 2. Bind 2, september Hefte 3. Bind 2, september Hefte 4. Bind 3, mai Hefte 1. Bind 3, desember Hefte 2. Bind 3, november Hefte 3. Atalanta Norvegica, selges for kr. 5.- pr. stk.

34 DON MARTIN:

35 pto: Tor Alvheim r'orrige nummers konkurranse var kanskje noe i vanskeligste laget? I alle fall kom det bare ett svar inn ti1 redaksjonen. Dette svaret var ti1 gjengjeld riktig. Konkurransedyret var hoppeedderkoppen Satticus scenicus (Clerk). Vi gratulerer Erlipg Hauge og oversender bokpremie. Forhapentlig vil ikke konkurransedyret denne gangen fortone seg sa vanskelcg. Ta en god kikk pa denne raringen, kast deg over var utfordring, foreta en sa finpusset bestemmelse som du kan og send ditt beste forslag ti1 Insekt-Nytt innen 1/

36 J - F.- 1' ~." $ f _;. Y." " a.- 4, v r 1,,... d.-,. +-..,* 3.. ' BLI MEDLEM AV NEF... ABBONER PA INSEKT-NYTT -> 4:'".. I.,' 7A., '-I -_.I- - &, DERSOM DU BLIR MEDLEM AV NEF FAR DU INSEKT-NYTT OG FAGTIDSSKRIFST 9 -< -,"*$-,- ' 'FAUNA NORVEGICA SER, B FIRE GANGER I ARET, w..:-',p I TI LLEGG FAR DU IPISECTA.NORVEGIAE (ATLAS OF THE COLEOPTERA OF.,.- 1' NORWAY), som KoMnER ut UREGEmEssIG. 7. k;f - -. I \. - -.% - -.-A '... <- - - &*. ~EDLEMSSKAP I NEF KOSTER KR, * 4,..*.a... *-*hl $ -=-<+ ' - -. ABBONEMENT PA INSEKT-NYTT KOSTER KR, 35.- sr - ' +. *...". ". -. r - '+ k 9. >$>: zr - ~EDLEMSKONTI NGENTEN RETALES T IL: *.- *. -A* *NEF, +POSTBOKS 70, 1432 AS-NLH, POSTG IRONR, ":$ - ABBONEMENT PA INSEKT-NYTT BETALES TI L: S 1701 ROSENBORG, 7001 TRONDHEIM, 9 % STEREOMIKROSKOP + SWIFT MSSBH 20 X OG 40 X FORSTBRRELSE PAFALLENDE OG GJENNOMFALLENDE LYS. - b -2 * -k - (1 > - - LABORATORIEUTSTYR KJEMIKALIER UNDE~VISNINOSMATllllLL -