Dato: 23. desember 2010 KMBY /10. Komite for miljø og byutvikling. Fagfullmakter etter plan- og bygningsloven. BYST

Transkript

1 Dato: 23. desember 2010 KMBY /10 Komite for miljø og byutvikling Fagfullmakter etter plan- og bygningsloven. MAHO BYST Hva saken gjelder: Komite for miljø og byutvikling har i flere sammenhenger drøftet den store arbeidsbelastningen komiteen har. Komiteen har i den senere tid hatt ekstramøter (og formøter) mellom de aller fleste ordinære møtene. Mange av komiteens medlemmer har gitt uttrykk for at den store saksmengden og det store antall ekstramøter for å ta unna saksmengden, er uholdbar for dem som fritidspolitikere. I tillegg har flere stilt spørsmål ved om det er mulig å foreta en forsvarlig behandling av hver sak når mengden saker er så stor og møtene så tett på hverandre. Samtidig har komiteen i ulike sammenhenger gitt uttrykk for ønske om innflytelse på plansaker før sakene legges frem for 2. gangsbehandling. På denne bakgrunn har komiteleder bedt om en vurdering av hvilke klagesaker komiteen behandler nå som eventuelt kan overføres til byrådet, samt en vurdering av om komiteen kan få mulighet for å legge premisser for plansaker på et tidligere stadium i planprosessene. Vurdering av klagesaker etter plbl som kan delegeres til byrådet Komite for miljø og byutvikling hadde frem til 10. april et underutvalg som hadde fullmakt til å behandle klager på tiltak som krevde dispensasjon fra reguleringsplaner, bebyggelsesplaner, plankrav for tiltak i uregulerte byggeområder, krav til byggehøyder og/eller krav til nabogrenser. Da denne myndigheten ble gitt til underutvalget var det på bakgrunn av en argumentasjon om at de klagesakene som skal vurderes ut fra hensyn som omfatter kommunen som helhet, burde ligge til KMBY selv, men at de sakene som skulle vurderes ut fra hensyn som gjaldt for avgrensede områder kunne overføres til et underutvalg av komiteen. På bakgrunn av ujevn sakstilflyt til underutvalget, vurderte komiteen at det var urasjonelt å opprettholde dette utvalget og sakene som underutvalget hadde myndighet til å behandle ble tilbakeført til komiteen selv. De sakene underutvalget behandlet var lite prinsipielle eller strategiske i sin karakter. For reguleringsplaner og bebyggelsesplaner har bystyret ved vedtak av disse planene tatt de prinsipielle og strategiske valgene. For de øvrige sakene er det mer avgrensede skjønnsmessige vurderinger (naboulemper, tomters egnethet for bebyggelse mv) som ligger til 1

2 grunn for behandlingen heller enn prinsipielle eller strategiske valg. Bystyredirektøren mener derfor at det er uproblematisk å delegere disse sakene til byrådet. I 2009 behandlet underutvalget ca. 120 saker. Komite for miljø og byutvikling behandler også klager på ilagt gebyr/tvangsmulkt. Også for denne typen saker har bystyret tatt de prinsipielle og strategiske valgene ved vedtak av kommunens gebyrregulativ, og bystyredirektøren anbefaler at klager på gebyr/tvangsmulkt delegeres til byrådet. I fjor behandlet KMBY sa. 80 slike saker. I tillegg til den type saker som underutvalget behandlet, mener bystyredirektøren at også klager på en del mindre tiltak som krever dispensasjon fra kommuneplanen eller kommunedelplaner kan delegeres til byrådet. Det kan da være hensiktsmessig å avgrense hva som kan regnes som mindre tiltak i samsvar med den avgrensingen av mindre tiltak som fremgår av plbl 20-3 og Under 20-3 kommer mindre tiltak som ikke krever søknad dersom de er i samsvar med plan. Eksempel på slike saker er mindre frittliggende bygning som oppføres på bebygd eiendom og som ikke kan brukes til beboelse (under 15 m 2 ), mindre tiltak i eksisterende byggverk, mindre tiltak utendørs og fasadeendring som ikke fører til at bygningens karakter endres. KMBY har de senere årene hatt svært få klager på slike tiltak. Plbl 20-2 omfatter tiltak som krever søknad, men hvor tiltaket kan forestås av tiltakshaver. Eksempler på slike tiltak er mindre tilbygg (under 50 m 2), fasadeendring, mindre uthus og garasjer på bebygd eiendom. Utdyping av hva som regnes som mindre tiltak etter disse paragrafene fremgår av 3-1 og 4-1 i SAK (se vedlegg). For mange av de sakene som gjelder mindre tiltak (tilbygg, takoppløft, fasadeendringer) er hensikten med tiltaket å få ekstra boenheter for eksempel på loft eller i kjeller. Søknadene for disse tiltakene omfatter da også søknad om bruksendring. Dersom delegering av klager på mindre tiltak til byrådet skal få et omfang av betydning for komiteens arbeidssituasjon, bør det samtidig delegeres en del bruksendringssaker. Bystyredirektøren mener dette kan avgrenses til bruksendringer som er i samsvar med planformålet for området og i tillegg kan det også foretas avgrensing i omfang, for eksempel bruksendring for maks to nye boenheter i eksisterende bygg. Bystyredirektøren vil anslå at saker som gjelder mindre tiltak og/eller bruksendringer som omtalt over, vil utgjøre omlag 100 saker pr. år. Ved å presisere at byrådet gis fullmakt for mindre tiltak som krever dispensasjon fra KPA eller kommunedelplaner, vil mindre tiltak langs sjø og vassdrag ikke omfattes av delegasjonen. Slike tiltak krever dispensasjon fra forbud i plbl 1-8. Etter ny lov om planlegging og byggesaksbehandling er kommunens frist for behandling og oversendelse til fylkesmannen 8 uker. Tidsfristen gjelder nå også saker som krever dispensasjoner. Det ikke mulig å overholde denne fristen dersom sakene etter byrådsbehandlingen skal videre til ytterligere et politisk organ. Ved at flere av klagesakene delegeres til byrådet, vil kommunen i betydelig større grad kunne overholde loves fristkrav. KMBYs innflytelse på plansaker Som nevnt innledningsvis har Komite for miljø og byutvikling i ulike sammenhenger gitt uttrykk for ønske om innflytelse på plansaker på et tidlig stadium i planprosessen. Når KMBY først får plansakene til behandling når de er klare for 2. gangsbehandling, vil eventuelle endringer som krever ny høring forsinke planarbeidet i stor grad. 2

3 Etter ny lov om planlegging og byggesaksbehandling skal det utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. Etter dagens fullmakter er det byrådet som vedtar planprogram. Dersom Komite for miljø og byutvikling får fullmakt til å behandle planprogram, vil komiteen få mulighet til å legge premissene for planarbeidet fra starten for de plansakene som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Bystyredirektøren anbefaler at myndighet til å behandle planprogram etter plbl 12-9 legges til KMBY. Tilsyn og evaluering av eventuelle endringer i fullmaktsfordeling Komite for miljø og byutvikling har tilsynsansvar bl.a. for kommunens behandling av klagesaker etter plbl. Dersom bystyret delegerer flere klagesaker til byrådet, er det viktig at komiteen vurderer hvordan slik delegasjon fungerer. Det må derfor være en spesifikk rapportering til komiteen om byrådets behandling av disse sakene. Nivået på grunnlagsinformasjon til komiteen for slik vurdering, kan være alt fra å få tilsendt protokoller fra byrådets møter fortløpende til statistikk som inntas i de faste tertialrapportene. Komiteen kan når som helst be bystyret om å tilbakeføre fullmakter til KMBY dersom komiteen ønsker det. Bystyredirektøren anbefaler at komiteen i tillegg til regelmessig rapportering, foretar en egen evaluering før neste bystyreperiode av endret delegasjon mht klagesaker og om komiteen mener de får bedre innflytelse på plansaker ved å behandle planprogram. Endringer i fullmaktene og prosess videre På bakgrunn av komiteens pressede arbeidssituasjon og for at kommunen i større grad kan overholde lovens krav til behandlingsfrist, anbefales det at byrådet får fullmakt til å behandle relativt mange flere klagesaker etter plbl. Komiteen kan når som helst kan be bystyret om å tilbakeføre fullmakter dersom komiteen finner at forslått fullmaktsstruktur ikke er hensiktsmessig. Dersom KMBY får færre klagesaker til behandling, kan komiteen bruke mer tid på plansaker ved 2. gangs behandling og andre overordnede saker innen komiteens arbeidsområde. I tillegg anbefales det at KMBY gis fullmakt til å behandle planprogram etter plbl 12-9 slik at komiteen kan få legge premisser for planarbeidet for planer som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Arbeidsgruppen som Forretningsutvalget har nedsatt vedr. arbeidsdelingen mellom bystyret og byrådet, har fremlagt en anbefaling mht hvordan oppgaver og enekompetanse for bystyret skal være. I den fremlagte saken (sak for Forretningsutvalget) bes byrådet om å 3

4 utarbeide sak om byrådets fullmakter og gi en oversikt over hvilke fagfullmakter byrådet har innenfor komiteenes ansvarsområder. Eventuell anbefaling om å delegere flere klagesaker til byrådet, kan enten tas som egen sak eller tas som en del av behandlingen av byrådets generelle fullmakter og fagfullmakter. Bystyredirektøren anbefaler at Komite for miljø og byutvikling først behandler denne saken og tar stilling til om komiteen ønsker å endre fagfullmaktene innenfor disse ansvarsområdene. Hvis det er flertall i komiteen for endringer, tar Forretningsutvalget stilling til den videre behandlingsprosess sett i lys av behandlingen av fullmaktene for øvrig. Forretningsutvalget innstiller til finanskomiteen som innstiller til bystyret i saker vedrørende fullmakter. Forslag til vedtak i Komite for miljø og byutvikling: 1. Komite for miljø og byutvikling anbefaler at følgende klagesaker etter plan- og bygningsloven delegeres til byrådet: a. Klager på tiltak som ikke krever dispensasjon (inkl. tvangsmulkt- og gebyrsaker). b. Klager på tiltak som krever dispensasjon fra reguleringsplaner. c. Klager på tiltak som krever dispensasjon fra bebyggelsesplaner. d. Klager på tiltak i uregulerte byggeområder som krever dispensasjon fra plankrav. e. Klager på tiltak som krever dispensasjon fra krav til byggehøyder. f. Klager på tiltak som krever dispensasjon fra krav til avstand til nabogrense. g. Klager på mindre tiltak (jf avgrensing av mindre tiltak i plpl 20-3) som krever dispensasjon fra KPA eller kommunedelplaner. h. Klager på mindre tiltak (jf avgrensing av mindre tiltak i plpl 20-2) som krever dispensasjon fra KPA eller kommunedelplaner. i. Klager vedrørende bruksendring for maks to nye boenheter i eksisterende bolighus. 2. Komite for miljø og byutvikling anbefaler at planprogram etter plbl 12-9 behandles av komiteen selv. 3. Komite for miljø og byutvikling ber om at det legges frem sak for bystyret med forslag om endring av fullmakter etter plan- og bygningsloven i samsvar med anbefalingene i punktene over. Roar Kristiansen bystyredirektør Marte Holm rådgiver 4

5 Vedlegg: 20-2 og 20-3 i lov om planlegging og byggesaksbehandling og 3-1 og 4-1 i forskrift om byggesak (SAK 10) 20-2 i lov om planlegging og byggesaksbehandling Tiltak som krever søknad og tillatelse og som kan forestås av tiltakshaver Følgende tiltak som er søknadspliktige etter 20-1, er unntatt fra reglene i 20-1 andre ledd: a) mindre tiltak på bebygd eiendom b) alminnelige driftsbygninger i landbruket c) midlertidige bygninger, konstruksjoner eller anlegg som nevnt i 20-1 første ledd bokstav j og som ikke skal plasseres for lengre tidsrom enn 2 år d) andre mindre tiltak som etter kommunens skjønn kan forestås av tiltakshaver. Departementet gir forskrift om hvilke tiltak som omfattes av bestemmelsen i lov om planlegging og byggesaksbehandling Tiltak som ikke krever søknad og tillatelse For følgende tiltak er søknad og tillatelse etter 20-1 ikke nødvendig dersom disse er i samsvar med plan: a) mindre frittliggende bygning som oppføres på bebygd eiendom, og som ikke kan brukes til beboelse b) mindre frittliggende byggverk knyttet til drift av jordbruks-, skogbruks- og reindriftsområder c) mindre tiltak i eksisterende byggverk d) mindre tiltak utendørs e) fasadeendring som ikke fører til at bygningens karakter endres, samt tilbakeføring av fasade til tidligere dokumentert utførelse f) andre mindre tiltak som kommunen finner grunn til å frita fra søknadsplikten. Departementet gir forskrift om hva som er mindre tiltak i bokstav a-d. Tillatelse er heller ikke nødvendig for tiltak som nevnt i 20-1 første ledd bokstav j når tiltaket ikke skal stå lengre enn 2 måneder. Departementet kan i forskrift unnta også andre tiltak fra bestemmelsene i 20-1, herunder plassering av anleggsbrakker i mer enn to måneder i direkte tilknytning til byggeeller anleggstomt hvor arbeid pågår. Tiltakshaver er ansvarlig for at tiltak som nevnt i første til tredje ledd utføres i samsvar med de krav som ellers følger av bestemmelser gitt i eller i medhold av lov. 5

6 3-1 i forskrift om byggesak (SAK 10) 3-1. Mindre tiltak på bebygd eiendom Som mindre tiltak etter plan- og bygningsloven 20-2 første ledd bokstav a regnes oppføring, endring, fjerning og riving mv. av følgende tiltak, og som er i samsvar med planog bygningsloven 1-6 andre ledd: a) et enkelt tilbygg hvor verken samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) er over 50 m 2. Tilbygget kan i tillegg være underbygget med kjeller. b) En enkelt frittliggende bygning som ikke skal brukes til beboelse, og hvor verken samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) er over 70 m 2. Bygningen kan oppføres i inntil én etasje og kan i tillegg være underbygget med kjeller. c) Bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel innenfor en bruksenhet. d) Skilt- og reklameinnretning inntil 6,5 m 2 montert på vegg, eller med høyde inntil 3,5 m og bredde inntil 1,5 m montert frittstående på terreng. Bestemmelsen omfatter ikke plassering av slike skilt- og reklameinnretninger som kan utgjøre fare for personsikkerhet og ikke når flere skal monteres på samme sted eller på samme fasade. e) Antennesystem med høyde inntil 5,0 m. Bestemmelsen omfatter ikke plassering av antennesystem som kan utgjøre fare for personsikkerhet eller når flere antennesystemer skal plasseres på samme sted eller på samme fasade. 4-1 i forskrift om byggesak (SAK 10) 4-1. Tiltak som ikke krever søknad og tillatelse Oppføring, endring, fjerning, riving og opparbeidelse av følgende tiltak som er i samsvar med plan- og bygningsloven 1-6 andre ledd, er unntatt fra kravet om byggesaksbehandling: a) Mindre frittliggende bygning på bebygd eiendom som ikke skal brukes til beboelse. Mønehøyde kan være inntil 3,0 m og gesimshøyde inntil 2,5 m. Verken samlet bruksareal (BRA) eller bebygd areal (BYA) kan være over 15 m 2. Avstand til annen bygning på eiendommen skal ikke være mindre enn 1,0 m. b) Følgende mindre tiltak i eksisterende byggverk: 1. Ikke-bærende vegg innenfor en branncelle eller et lydområde 2. Installering, endring og reparasjon av enkle installasjoner i eksisterende byggverk innenfor en bruksenhet eller branncelle 3. Reinstallering og reparasjon av ildsted. c) Følgende mindre tiltak utendørs: 1. Levegg (skjermvegg) med høyde inntil 1,8 m og lengde inntil 10,0 m. Veggen kan være frittstående eller forbundet med bygning 2. Innhegning mot veg med inntil 1,5 m høyde. Innhegningen må ikke hindre sikten i frisiktsoner mot vei 3. Skilt- og reklameinnretning inntil 3,0 m 2 som monteres flatt på vegg. Unntaket omfatter ikke montering av flere skilt- og reklameinnretninger på samme fasade 4. Mindre antennesystem. Antennemast kan ha høyde inntil 2,0 m. Parabolantenne kan ha diameter inntil 1,2 m 5. Mindre forstøtningsmur på inntil 1,0 m høyde og avstand fra nabogrense på minst 2,0 m, eller forstøtningsmur på inntil 1,5 m høyde og avstand fra nabogrense på minst 6

7 4,0 m. Muren må ikke hindre sikten i frisiktsoner mot vei 6. Mindre fylling eller planering av terreng. Tiltaket må uansett ikke føre til mer enn 3,0 m avvik fra opprinnelig terrengnivå i spredtbygd strøk, eller 1,5 m avvik fra opprinnelig terrengnivå i tettbygd strøk. På eiendom for rekke- eller kjedehus o.l. med tett bebyggelse må avviket ikke være mer enn 0,5 m fra opprinnelig terrengnivå. Avstand fra fyllingsfoten til nabogrense må være minst 2,0 m. Endringer i terreng må ikke hindre sikten i frisiktsoner mot vei 7. Graving for kabler 8. Lokal drenering, samt reparasjoner ved rør- og ledningsbrudd 9. Intern veg på tomt og biloppstillingsplasser for tomtens bruk som ikke krever vesentlig terrenginngrep. Unntaket omfatter også anlegg av oppstillingsplass for landbruksmaskiner til bruk på landbrukseiendom. 7