Etablering av kunnskapspark i Levanger

Transkript

1 Etablering av kunnskapspark i Levanger Et forstudium Sluttrapport avsluttet Presentert for Formannskapet

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Litt om klynger 3. Næringsutviklingsaktører på Innherred 4. Strategisk utgangspunkt 5. Strategiske analyser 6. Arealer for klyngeutvikling 7. Strategiske vegvalg 8. Plan for iverksetting 2

3 1.1 Innledning - Bakgrunn Levanger kommune vedtok den en strategisk kommuneplan for næring, landbruk og naturforvaltning, og den ble tiltaksplanen til denne kommuneplanen vedtatt i Innherred Samkommune. Et av de overordnede målene i planen er å utvikle bærekraftig og nyskapende samfunn som er attraktivt for næringsliv, befolkning, arbeidskraft og eksterne samarbeidspartnere Levanger kommune bygget i 1999 et næringsbygg på Røstad, i nær tilknytning til HiNT. Næringsbygget har ledig areal, er en stor utgiftspost for kommunen. Bygget kan være en viktig arena for utvikling av kunnskapsbasert næringsutvikling Det er et stort behov for å tilrettelegge for næringslivs-fremmende tiltak i Levanger, både for å hindre utflytting av etablerte virksomheter, og for å stimulere til vekst og nyetableringer Det er etablert kunnskapsparker i 15 norske byer. Kunnskapsparken Nord-Trøndelag AS er etablert i Steinkjer, i nær tilknytning til HiNT Steinkjer. Levanger kommune har særlige muligheter til å utvikle kunnskapsbasert næringsvirksomhet relatert til elektronikk, elektromekanikk, helse og media. Viktige samarbeidspartnere kan være Elektrobedriftene i Levanger Elektromekaniske bedrifter i Levanger Helsevirksomhetene HUNT og Helseforetaket i Nord-Trøndelag Mediebedriftene på Innherred FoU-miljøene HiNT, TFU og Kunnskapsparken Nord-Trøndelag Statlige næringstilretteleggere som Innovasjon Norge og SIVA 3

4 1.2 Innledning - Kunnskapsparker Prosjektets eiere er: Levanger kommune (A-eier) Kunnskapsparken Nord-Trøndelag, HiNT, HUNT, Elektroklynga, Elektromekanikklynga, Medieklynga (B-eiere) Levanger kommune er prosjektets oppdragsgiver Styringsgruppe for prosjektet har vært: Grete Ludvigsen Levanger kommune Roar Austvik Margrethe M Solli HiNT Bjørn Bratt Kristian Hveem Hågen Lynum COMMidt AS Kunnskapsparken N-T HUNT Biobank Minoko AS Grete Ludvigsen er prosjektansvarlig, og har: det totale økonomiske ansvar for prosjektet ansvar for at prosjektplan og mål samsvarer overordnet ansvar for kvalitetssikring og oppfølging Styringsgruppe Prosjektansvarlig Prosjektleder Arbeidsgruppe 4

5 1.3 Innledning - Prosjektledelse Hans Morten Løvrød, rådgiver i FJORD Group AS, har vært prosjektleder, og har hatt: det utøvende ansvaret for prosjektet og rapportert direkte til prosjektansvarlig ansvar for forberedelser, møteledelse og dokumentasjon i forbindelse med arbeidsmøtene ansvar for den faglige rapporteringen i forprosjektet TM Det har ikke vært etablert faste arbeidsgrupper i prosjektet. Prosjektleder har gjennomført arbeidsmøter med ulike interessenter under vegs i arbeidet. Grete Ludvigsen har også deltatt på enkelte av disse møtene. Disse arbeidsmøtene er i ettertid blitt referert i møter i styringsgruppa. 5

6 1.4 Innledning - Mål for forstudiet Det overordna målet for arbeidet er å utvikle en arena i Levanger for innovasjon og utvikling av kompetansebaserte virksomheter. Målet for forstudiet var å: kartlegge dagens situasjon, hva er vårt strategiske utgangspunkt? gjennom ressurs- og interessentanalyser gjøre en analyse av dagens situasjon. synliggjøre ulike alternative strategier for framtida. gjøre strategiske vegvalg med bakgrunn i analyser og mulighetsbeskrivelser utvikle en plan for iverksetting av tiltak. 6

7 1.5 Innledning - Hovedaktiviteter I forstudiet har en løst følgende oppgaver: 1. Definere strategisk utgangspunkt for en Kunnskapspark i Levanger 2. Gjennomføre strategiske analyser av våre ressurser og identifisere muligheter og trusler 3. Kartlegge relevant informasjon om Næringsbygget på Røstad og andre aktuelle næringsbygg i Levanger, og sammenfatte dette med eksisterende behov for bygg, fasiliteter og fysiske arenaer 4. Gjennomføre en god vegvalgsprosess basert på fakta og vår samlede kompetanse 5. Utvikle en konkret og praktisk plan for iverksetting av valgte strategier Strategisk utgangspunkt Strategiske analyser Næringsbygg og arenaer for klyngeutvikling Strategiske vegvalg Plan for iverksetting HA1 HA2 HA3 HA4 HA5 7

8 1.6 Innledning - Kritiske suksessfaktorer Kritiske suksessfaktorer (dette må vi lykkes med for å nå det overordnede målet): Vi skal gjennomføre kvalitativt gode analyser, og ta disse til etterretning i våre vegvalg Det er viktig at sentrale interessenter i Levanger er omforent og står samlet bak prioriteringer og vegvalg Vi skal etablere et gjensidig tillitsforhold mellom prosjektets eiere Sørge for en solid forankring hos samtlige av prosjektets eiere 8

9 2.1 Litt om klynger - Hva er en næringsklynge? Et område der bedriftenes produktivitet og dermed lønnsomhet påvirker hverandre gjensidig. A Den enkeltes lønnsomhet øker med antall bedrifter. Helheten er mer enn summen av delene. Analogi: kjøpesenter. Klynger er noe mer enn bare det at bedrifter har transaksjoner med hverandre B HUNT C Klyngeeffekter er knyttet til et område - region, land med mere D 9

10 2.2 Litt om klynger - Klyngeskapende mekanismer Direkte samvirke Komplementære aktiviteter Kunnskapssmitte Indirekte effekter via markeder Felles kundekrets Felles leverandørkrets Felles arbeidsmarked Felles kapitalmarked Selvforsterkende prosesser og kritisk masse Mikroøkonomiske næringsomgivelser Oppgraderingsmekansimer Verdiskaping Markedsforhold Faktorforhold Konkurranse forhold Koblinger - gjennom blant annet: Innovasjon Reduserte transaksjonskostnader Innovasjonspress Komplementariteter Kunnskapspredning Økt verdiskaping 10

11 2.3 Litt om klynger - Kjennetegn ved sterke næringsklynger (1) Aktører Spesialiserte og avanserte arbeidsmarkeder sikrer tilstrekkelig tilgang på høy og relevant kompetanse Spesialiserte og avanserte kapitalmarkeder, både investorer og långivere av kritisk betydning for evnen til å kommersialisere forretningsidéer, finansiere (internasjonal) ekspansjon og sikre konkurransedyktige eiere Kompetente leverandører i området sikrer at bedriftene har tilgang på innsatsfaktorer, noe som er nødvendig for at selv skal være internasjonalt konkurransedyktige Forskningsmiljøer med kritisk masse og internasjonale kontakter bidrar til at næringsklyngen er i den globale kunnskapsfronten, nær kontakt mellom bedrifter og FoU-miljøer er nødvendig for at kunnskap skal bli tatt i bruk Kompetente rådgivningsselskaper som har hele klyngen som kunder bygger opp unik kompetanse som spres gjennom oppdrag til hele næringen Entreprenørmentalitet og markedsorientert kultur er både årsak til og resultatet av en sterk klynge 11

12 2.3 Litt om klynger - Kjennetegn ved sterke næringsklynger (2) Strukturer Geografisk nærhet mellom bedriftene muliggjør økt mobilitet av folk, fører til flere og rikere kommunikasjonsarenaer Mange og varierte kommunikasjonsarenaer bidrar til at kunnskap spres i hele næringen Godt utbygd infrastruktur, både myk og hard øker bedriftenes effektivitet og gjør klyngen mer attraktiv for nyetableringer 12

13 2.3 Litt om klynger - Kjennetegn ved sterke næringsklynger (3) Prosesser Effektiv konkurranse i alle markeder kombinert med krevende kunder fører konkurranse til et innovasjonspress som forplanter seg gjennom hele verdisystemet Nærhet til avanserte og krevende kunder bidrar til at innovasjonsimpulser fra markedet formidles bakover i verdisystemet Samarbeid mellom bedriftene i næringen bidrar til kunnskapsdeling, samtidig som stordriftsfordeler realiseres, f.eks. i FoUprosjekter Mobilitet av ansatte mellom bedriftene i næringen fører til at ansatte tar med seg kunnskap og erfaring fra en jobb til en annen og utvikler kompetansen videre i møte med nye oppgaver og kollegaer Koblinger til internasjonalt ledende kunnskapsmiljøer bidrar til at markeds- og kunnskapsimpulser fra hele verden tilflyter næringsklyngen 13

14 2.4 Litt om klynger - Kunnskapsklynger Det er et sterkt ønske å utvikle en arena for nyskaping og innovasjon i Levanger. Det er er naturlig å ta utgangspunkt i eksisterende bransjemiljøer som kan utvikles til sterke næringsklynger. En klynge er en gruppe bedrifter og tilhørende institusjoner i et geografisk område og i beslektede fagområder, som er knyttet sammen pga likheter og komplementariteter (Porter, 1999) To sentrale dimensjoner er geografisk nærhet koplinger av ulik art Etablerte bedrifter Arena for nyskaping Gründere og småbedrifter Finansieringsinstitusjoner FoUinstitusjoner 14

15 2.5 Litt om klynger - Kunnskapsparker En kunnskapspark er et innovasjonsselskap i fysisk og/eller eiermessig tilknytting til en av de regionale høgskolene. Konseptet bygger på det internasjonale forskningsparkkonseptet (science park), men legger mer vekt på samspill med regionalt næringsliv. Ideen med kunnskapsparkene er å utnytte kunnskapsproduksjonen i undervisnings- og forskningsmiljøet bedre. Utfordringen er å sette denne kunnskapen sammen med forretningskompetansen til det regionale næringslivet, som gir grunnlag for nyskaping og økt verdiskaping. Kilde: Følgende kunnskapsparker er etablert i Norge: Forskningsparken i Narvik AS Gjøvik Kunnskapspark AS Inkubator Halden AS Kongsvinger Kunnskapspark AS Kunnskapsparken Bodø AS Kunnskapsparken Hedmark AS Kunnskapsparken Helgeland AS Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane AS Kunnskapsparken Nord-Trøndelag AS Kunnskapsparken Nord AS Lillehammer Kunnskapspark AS Molde Kunnskapspark AS Origo Nord AS Sørlandet Kunnskapspark AS Ålesund Kunnskapspark AS 15

16 3.1 Næringutviklingsaktører på Innherred - Litt historikk Arbeidet med offentlig initiert og assistert næringsutvikling i Nord-Trøndelag har lange tradisjoner, og med varierende grad av suksess. De siste 20 årene har det på Innherred vært etablert, omstrukturert og avviklet en rekke selskaper som hadde formål om å bidra til næringsutvikling og bedriftsetablering. Arbeidet og initiativene har møtt mange utfordringer, og en av de sterkeste barrierene har vært utfordringene med å etablere et godt og langsiktig samarbeid mellom byene Steinkjer, Verdal, Levanger og Stjørdal. Gjennom arbeidet med å etablere Proneo i 2007, hadde initiativtakerne mål om at dette selskapet skulle utvikles til et kraftig verktøy for næringsutvikling for hele Innherred. Proneo har avtaler om næringsutvikling og oppfølging av etablerere innen ulike forretningsområder med flere kommuner, bl.a. Levanger. Likevel oppfattes Proneo som en næringsutvikler med hovedvekt på industriutvikling. Proneo er lokalisert på Verdal og Stjørdal. Som konsekvens av dette ble ikke høgskolebyene Steinkjer og Levanger koplet til Proneo-nettverket i samme grad som Verdal og Stjørdal. 16

17 3.2 Næringutviklingsaktører på Innherred - HiNT og TFU FoU ved HiNT Forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid i HiNT skal utvikle kvaliteten i utdanningene og bidra til kompetanseutvikling og ny forståelse i samfunns- og næringsliv. HiNT skal til enhver tid utdanne kunnskapsrike og reflekterte praktikere med høg kompetanse som er relevant i forhold til samfunnets behov nå og i framtiden. Det betyr at høgskolens forskning og utviklingsarbeid både skal utvikle kvaliteten i utdanningene og bidra til kompetanseutvikling og ny forståelse i samfunns- næringsliv, formidlet på en måte som bidrar til å utvikle feltet og samfunnet generelt sett. Dette er HiNT sitt samfunnsoppdrag. Koordinator: Margrethe M. Solli Kilde: TFU Selskapet Trøndelag Forskning og Utvikling AS er et regionalt forskningsinstitutt som arbeider med forskning og regional utvikling. Hovedoppgavene er oppdragsforskning og programforskning finansiert av Norges forskningsråd med flere, samt det å anvende kunnskap til utvikling. Eiere Selskapet har overtatt virksomheten til Nord- Trøndelagsforskning og har NTE, Stiftelsen Nord- Trøndelagsforskning, SINTEF Holding AS, Sparebank1 Midt-Norge, Høgskolen i Nord- Trøndelag (HiNT), Innherred Vekst AS, Industri- og prosjektutvikling AS (IndPro), Steinkjer kommune, Stjørdal kommune og de ansatte som eiere. Oppdrag Virksomhet er i all hovedsak oppdragsvirksomhet og omsetningen er på 15 millioner kroner. Dette fordeler seg slik: utlandet 18 prosent, forskningsråd/departement 30 prosent, fylker/kommuner 28 prosent og næringsliv 24 prosent. Kilde: 17

18 3.3 Næringutviklingsaktører på Innherred - Proneo Proneo har i løpet av sin forholdsvis unge levetid rukket å etablere seg som en kommersiell næringsaktør med hovedfokus på to ting: nyskaping og utvikling. Målet er å være en regional innovasjons- og utviklingsaktør som bidrar til vekst og sysselsetting. Siden selskapet ble stiftet 29. juni 2007 med utgangspunkt i selskapene IndPro, Innherred Vekst og SNU Stjørdal, har det vært stor aktivitet og vi er i dag 13 ansatte og to innleide. Selskapet har forretningsadresse i Verdal Industripark og avdelingskontor i Stjørdal. Proneos hjemmemarked er Nord-Trøndelag, men vi ser i dag at vår kompetanse som rådgivere i stadig større grad etterspørres utenfor fylkesgrensene, også i andre land i Europa. Proneo har tre definerte satsingsområder: Inkubatorvirksomhet som verktøy for næringsutvikling Forretningsmessig rådgiving Næringsutvikling på oppdrag fra offentlige tjenesteleverandører. I tillegg driver vi med eiendomsforvaltning på oppdrag fra SIVA. Vårt mål er å være en aktiv pådriver, medhjelper og utvikler når forretningsideer utvikles til kommersielle virksomheter. Vi har et stort nettverk og bred, solid kompetanse som vi tilbyr til våre samarbeidspartnere. Proneo er solid forankret ute i distriktene, og samarbeider tett med lokalt næringsliv, politiske myndigheter og regionale forskningsinstitusjoner. Vår ledestjerne er: Proneo - fra idé til kommersiell virksomhet Kilde: 18

19 3.4 Næringutviklingsaktører på Innherred - Kunnskapsparken Nord-Trøndelag Kunnskapsparken Nord-Trøndelag ble etablert i 2004 og holder til sentralt i Steinkjer, i tillegg til at vi har distribuerte inkubatorløsninger i samarbeid med Namdalshagen i Namsos og Snåsa kommune. Kunnskapsparken er SIVA-godkjent FoUinkubator. KNT tilbyr møblerte kontorlokaler med tilgang til møterom, resepsjonstjenester og lunsj til konkurransedyktige priser. «Resultater gjennom samhandling» er selskapets motto, og arbeider derfor for en god samhandling mellom kompetansemiljøene, som blant andre Høgskolen i Nord-Trøndelag og Trøndelag Forskning & Utvikling. Kunnskapsparken Nord-Trøndelag tilbyr etablerere og forretningsutviklere rådgivning og støtte i arbeidet med å utvikle og kommersialisere gode forretningsideer. Et godt nettverk, tilgang på kapital og gode støttespillere er viktig for å lykkes med utviklingen av en spennende ide. Kilde: 19

20 4.1 Strategisk utgangspunkt - Oppgavebeskrivelse Hensikt: Sikre at prosessen er forankret hos sentrale interessenter Få tydeliggjort vår strategiske posisjon og våre utfordringer Få kartlagt antatte hovedutfordringer Få klarlagt (evt.) absolutte krav og rammer til løsning fra de enkelte aktørers side Strategisk utgangspunkt Strategiske analyser HA1 HA2 HA3 Viktige oppgaver: Oppstartsmøte med repr. for prosjekteiere Møter og dialog med representanter fra sentrale interessenter Beskrive og drøfte (evt.) absolutte krav fra den enkelte aktør Utvikle hypoteser som er retningsgivende for videre arbeid Forventet resultat: Forankring hos prosjekteierne og felles forståelse for strategisk posisjon og utfordringer To til fire strategiske hypoteser Næringsbygg og arenaer for klyngeutvikling Strategiske vegvalg Plan for iverksetting HA4 HA5 20

21 4.2 Strategisk utgangspunkt - Hvor står vi i dag? Levanger kommune opplever at næringslivet i kommunen ikke er tilfreds med tilrettelegging og oppfølging av vilkårene for næringsvirksomhet. Dette gjelderi forhold til både nyetablering, og til drift og vekst i etablerte bedrifter. Kommuneledelsen ser at det kan ligge et uutnyttet potensial i å samle gode krefter, og fokusere på hva som kan skapes i Levanger. Rådmann og ordfører er orientert om etableringen av dette forstudiet. Finansiering av forstudiet med kr ble godkjent av utvalget for regionalt næringsfond for Levanger og Verdal den HiNT har i dag en samarbeidsavtale med Kunnskapsparken Nord-Trøndelag (KNT) på overordnet nivå. KNT har kontakt med fagmiljøene i Steinkjer, noe som er avhengig av personlige relasjoner. Et av målene med samarbeidsavtalen er å institusjonalisere denne kontakten og nettverksbyggingen, og for HiNT vil det være naturlig å få samme link inn i lokalmiljøet i Levanger. HUNT Biobank er bl.a. en del av HUNT Forskningssenter i Levanger, en utestasjon for NTNU i Trondheim, og en del av Institutt for samfunnsmedisin ved Det medisinske fakultet. Ansatte ved HUNT innehar høy faglig kompetanse, med til sammen ca. 50 doktorgrader. HUNT Biobank har rolle som nasjonalt senter for helseforskning, og leder infrastrukturen for biobankene har i landet. Teknologibedrifter som COMMidt, Minoko, Nortroll, Induform, ISI-Tech, Vela, Coriform og Innherred Produkter, med produktutvikling og produksjon på et høyt faglig nivå. Medierelaterte bedrifter som Trøndersk Multimedia (TMM), Hubro Film, Skuggsjå, Mads Pettersen, Fotograf Hattrem og 3-kanten IT, med lang og sammensatt erfaring, et høyt faglig nivå, og et godt utviklet nettverk nasjonalt. 21

22 4.3 Strategisk utgangspunkt - Viktige perspektiv og aktuelle tema Hva tenker vi oss inn i prosjektet? Målet er å skape vekst Viktig å ivareta eksisterende bedrifter, men dette er ikke nok Må tilrettelegge fasiliteter for nyetablerere inkubatortjeneste? Ungdom fra Levanger tar høyere utdannelse, viktig at det skapes et tilbud lokalt gjennom en lokal kunnskapspark Et vekstmiljø for næringslivet vil gi positive ringvirkninger for kommunen Aktuelle tema i prosjektet: Kobling FOU-prosjekter mot næringslivet, også utviklingsprosjekter Skape næringsstipendiatstillinger Forskningsforankret Midler fra forskningsrådet Data fra HUNT Innovasjon Norge Ønske om en felles personalbank i forhold til prosjektmedarbeidere Sjekke eierforhold/reguleringsbegrensninger på tomtearealene på Røstad 22

23 4.4 Strategisk utgangspunkt - Hovedutfordringer Hovedutfordringer Finnes det nok økonomiske midler til gjennomføring av prosjektet? Har Levanger kommune råd til å la være å ta tak i utfordringene? Og hva skal til for at politikerne i kommunen skal se dette? Finansiering av driften av Levanger Kunnskapspark SIVA? NAV? HUNT? HiNT Kan gå inn med personell, men ikke finansiering av dette NTE? Forutsigbarhet i forhold til tidspunkt for etablering, alt tar tid Konkurranse med VIP-senteret på Verdal 23

24 4.5 Strategisk utgangspunkt - Vår posisjon Levanger har dyktige fagmiljøer innen Teknologi Media Helse HiNT har en stor campus på Røstad Utbygging av Trønder-hallen Næringsbygget på Røstad har svært god beliggenhet og lett adkomst, med utviklingspotensial og utbyggingsmuligheter Ledig næringsareal på ca. 20 dekar mellom høyskole-alleen og næringsbygget Ledig næringsareal på ca. 3 dekar rett sør for næringsbygget NTNU har etablert HUNT Biobank i Levanger Levanger har et etablert forskningsmiljø Ledig næringsareal rett nord for næringsbygget Mattilsynet er en grei leietaker Badeland-eksempelet: Tap/tap eller tap/vinn Se på det store bildet næringsutvikling for framtida Legge fortida bak, starte på noe nytt Næringsbygget bør nedskrives til 0, bruke arenaen til å skape en ny retning for næringslivs-satsningen i Levanger Viktig å kunne ta strategiske valg fortløpende, kjenne hverdagen på pulsen 24

25 5.1 Strategiske analyser - Oppgavebeskrivelse Hensikt: Etablere et godt kunnskapsunderlag for drøftinger og veivalg Skaffe oversikt over, og skape forståelse for, prosjekteiernes og regionens ressurser, samt eksterne trusler og muligheter Viktige oppgaver: Trekke ut relevant informasjon fra aktuelle rapporter og strategiske dokumenter Beskrive kompetanseintensivt næringsliv i Levanger og 2-4 utvalgte bransjeklynger Beskrive statlige og regionale virkemidler relatert til innovasjon og kompetansemiljøer Gjennomføre en interessentanalyse Gjennomføre en enkel ressursanalyse for prosjekteiere og regionen Oppsummere analysene i en SWOT-analyse Strategisk utgangspunkt Strategiske analyser Næringsbygg og arenaer for klyngeutvikling Strategiske vegvalg Plan for iverksetting HA1 HA2 HA3 HA4 HA5 Forventet resultat: Kort notat med resultater fra analysene 25

26 5.2 Strategiske analyser - Oppsummering fra aktuelle rapporter Det er gjennomført følgende arbeidsmøter i prosjektet: Mediebedrifter i Levanger HUNT Biobank Kunnskapsparken Nord-Trøndelag Grande Eiendom Frol Næringspark AS Mattilsynet Følgende rapporter / vedtak er relevante: Rapporter: Strategisk Næringsplan for Innherred Samkommune inkluder titaksplan FJORD: Elektroklynga på Innherred FJORD: Medieklynga på Innherred Vedtak: Strategisk Næringsplan for Innherred Samkommune, inkludert tiltaksplan HUNT Biobank Nasjonal biobankressurs for CONOR (Cohort of Norway) 26

27 5.3 Strategiske analyser - Næringsklynger og bransjer i Levanger Vi kan identifisere følgende (spirer til) kompetanseintensive næringsklynger i Levanger: Teknologi Medieproduksjon Helserelatert FoU Høyskolevirksomhet / FoU og undervisning innen: Pedagogikk Helsefag Ledelse Musikk Idrett Andre viktige bransjer og næringer i Levanger: Klinisk helsearbeid og sykehusdrift Landbruk Skogbasert produksjon (papir og energi) Næringsmiddelindustri Entreprenørvirksomheter Logistikkvirksomheter Containerhavn Teknisk og forretningmessig rådgivning Detaljhandel Engroshandel 27

28 5.4 Strategiske analyser - Interessentanalyse relatert til kompetansevirksomheter HiNT Detalj- /engros handel Handelsklynga Magneten Transportører Landbruket Levanger vgs A A Norske Skog / Fiborgtangen Sykehuset Levanger D B D B Helseklynga Teknoklynga Næringsmid.- industri HUNT C A C Mekanisk Industri Levanger kommune D Entreprenørvirksomheter Medieklynga B C Innherred Produkter Tekn./forretn. rådgivning Finansielle tjenester Hoteller / restauranter 28

29 5.5 Strategiske analyser - Ressursanalyse for Levanger /regionen (1) Sterke ressurser Naturresurser Rike landbruksressurser / godt klima Trondheimsfjorden Fjell og utmark (naturreservat) Vilt og fugleliv (fuglereservat) Naturbasert foredlingsvirksomhet Sterkt miljø innen husdyrproduksjon Sterkt miljø innen grønnsakproduksjon Sterke virksomheter innen skogforedling Kultur- og historiske ressurser Fornminner fra stein-, jern- og middelalder Nærhet til Stiklestad og Nidaros Trehusbyen Levanger Marsimartnan Levanger kommune markerer 1000 år i 2011 med kulturaktiviteter i hele kommunen Rikt kulturliv / aktivt kunstnermiljø Kunnskapsressurser Relativt sterkt høgskolemiljø Sterkt miljø innen helsearbeid Internasjonalt miljø innen FoU Helse Gode miljøer innen teknologi og medieproduksjon Sterke tradisjoner innen teknologi Høyt kunnskapsnivå /formalkompetanse Flere profesjonelle eiendomsutviklere Infrastruktur Nærings- og industriarealer E6 Vegforbindelse Sør-Øst-Nord Nordlandsbanen / Trønderbanen Containerhavna på Fiborgtangen Bredbånd med høg kapasitet Kraftnett med høy kapasitet Kort veg til internasjonal flyplass Handelsvirksomhet Detaljhandel (Magneten og sentrum) Engroshandel 29

30 5.5 Strategiske analyser - Ressursanalyse for Levanger /regionen (2) Manglende ressurser Manglende ressurser Kunnskapsressurser Svake koplinger mellom kunnskapsvirksomheter og FoU Svak industrikultur (sett bort fra naturbaserte foredlingsvirksomheter) Manglende undervisningstilbud i industrielle fag Infrastruktur Begrensede utviklingsmuligheter for større industrivirksomheter Mangler mangfold i forhold til arealer, bygg og lokalisering for næringsvirksomhet Konferanse- og overnattingsfasiliteter Få avganger med toget (særlig om kveldene) Lang reisetid med tog til Trondheim / Værnes Manglende infrastruktur (kontor/lager)for etablerte og nystartede virksomheter Mangler en magnet for næringslivet, en motor for miljøet Parkeringsmuligheter i sentrum 30

31 5.6 Strategiske analyser - Ressursanalyse for prosjekteierne (1) Sterke ressurser Levanger kommune En kommune som vil, i forhold til utvikling og tilrettelegging for etablering Åpenhet og nærhet Bolyst-kommune Gode oppvekstvilkår HiNT Flerfaglig forskningsmiljø Studenter tilgjengelig for studentoppgaver Sterkt nettverk Kurs og utdanningstilbud for næringslivet HUNT Høy faglig kompetanse, nasjonalt og internasjonalt Forvalter et unikt grunnlagsmateriale Næret til Sykehuset Levanger Moderne bygg/anlegg med muligheter for utvidelse Teknologiklynga Høy fagkompetanse, og sterkt og tett nettverk, lokalt, nasjonalt og internasjonalt Innovative og kunnskapssøkende miljø Høy spesialiseringsgrad Mange små og mellomstore bedrifter med stort engasjement Medieklynga Høg fagkompetanse og lang erfaring Godt markedsnettverk (NRK, TV2 etc) Brukbart underleverandørnettverk God på gjennomføring og prosjektledelse Rikholdige arkiver Kunnskapsparken Nord-Trøndelag Stort nettverk Aktiviteter i hele regionen God relasjon til høyskolemiljøet Vilje til å lykkes 31

32 5.6 Strategiske analyser - Ressursanalyse for prosjekteierne (1) Manglende ressurser Levanger kommune Utydelig strategi for utvikling av næringslivet Manglende satsning på næringslivet, for få fagpersoner jobber på området Tydelig prioritering av kommunale oppgaver HiNT Svak kobling mot næringslivet Er en profesjonsskole rettet mot off. sektor Uutnyttet potensial for studentoppgaver HUNT Svak kobling mot næringslivet For lite kontorplass, mangler auditorium Henter ikke ut det kommersielle potensialet som ligger i materialet og kunnskapen de forvalter Teknologiklynga Lite utviklet samarbeid Dynamikk i forhold til høyskolemiljøet Mangler limet i bransjen Mangler forum for faglig og uformell kontakt Medieklynga Små og sårbare miljøer / virksomheter Svak rekruttering Trenger fornyelse mht. teknologisk utstyr På etterskudd i fagutvikling / trender Kunnskapsparken Nord-Trøndelag Liten virksomhet i deler av fylket, eksempelvis i Levanger 32

33 5.7 Strategiske analyser - Kultur- og kunnskapskommunen Levanger Kulturkommunen Kunnskapskommunen Kunst, kultur historie og handel Rike landbruksressurser Nærhet til industri og NTNU/SINTEF Bolyst & Reiseliv Lokalisering og utvikling av næring Den grønne landsbyen ved fjorden Infrastruktur E6, jernbane Værnes HiNT, HUNT og sykehus 33

34 5.8 Strategiske analyser - Oppsummerende SWOT-analyse S Sterke sider: Mange som vil Gode næringsareal med stort potensial Sterk og omfattende nettverk God infrastruktur Attraktivt bo- og oppvekstmiljø Sterke fagmiljøer, med høy kompetanse W Svake sider: Ikke gode på å markedsføre våre styrker Beslutningsvegring og lang saksbehandlingstid Mangler gjennomføringskraft Mangler risikovillig kapital Omkampkultur, ser oss for mye tilbake O Muligheter: Utvikling av kunnskapsrelatert virksomhet knyttet til HiNT, HUNT og Sykehuset Utnytte kopling mellom tre kunnskapsklynger Flere eiendomsutviklere står klare Tilgjengelig og regulerte arealer / områder En attraktiv og sterk region Stjørdal- Steinkjer T trusler: Soneinndeling til Innovasjon Norge Små og sårbare enheter Konkurranse innad i regionen Omlegging av sykehusstrukturen Omlegging av høyskolestrukturen Usikkerhet rundt Norske Skog 34

35 6.1 Arenaer for klyngeutvikling - Oppgavetekst Hensikt: Få oversikt over muligheter og begrensninger knyttet til Næringsbygget på Røstad og andre aktuelle næringsbygg i Levanger Få beskrevet næringslivets behov for bygg, fasiliteter og fysiske arenaer. Viktige oppgaver: Sammenfatte tilgjengelig informasjon om Næringsbygget på Røstad. Samle og sammenfatte informasjon om andre aktuelle næringslokaler og tomter i Levanger. Intervjue og sammenfatte krav og forventninger som sentrale næringsaktører har til bygninger, arealer og samhandling med andre. Forventet resultat: Felles forståelse for krav og forventninger. Kart, skisser og tegninger. Et kort notat som oppsummerer funn og resultater. Strategisk utgangspunkt Strategiske analyser Næringsbygg og arenaer for klyngeutvikling Strategiske vegvalg Plan for iverksetting HA1 HA2 HA3 HA4 HA5 35

36 6.2 Arenaer for klyngeutvikling - Røstad / Næringsbygget Næringsbygget: Bygget i 1999, eies av Levanger kommune Gnr. 274, bnr. 17, areal: 8420 m2 Grunnflate/ 1. etasje er 1230 m2 2. etasje er 480 m2 Hele 2. etasje, samt en mindre del av 1. etasje, er langtidsutleid til Mattilsynet. Utleid areal består av kontorer og kantine Ikke utleid areal er i hovedsak større laboratorier og spesialrom, og har vist seg ikke egnet til selvstendig utleie. Lokalet har stått tomt i flere år Tilstøtende eiendommer: Mellom høyskolealléen og Næringsbygget, sørvest for bygget, ligger to ubebygde tomter regulert til næringsformål: 274/ m2, eier er Frol Eiendom AS. Denne tomten er under reguleringsarbeid, og det planlegges oppføring av bygningsmasse på deler av denne eiendommen 274/ m2, eier er Grande Eiendom AS Nordøst for Næringsbygget har Statsbygg en eiendom på m2, med gnr. 274/1 og 2. Kommunestyret vedtok den reguleringsbestemmelser for eiendommen, som i reguleringsplanen blir omtalt som Kunnskapspark Røstad. I reguleringsbestemmelsene heter det bl.a. I området kan oppføres bygninger for lette industri- og kontorvirksomheter med tilhørende anlegg. 36

37 6.3 Arenaer for klyngeutvikling - Sykehusområdet / HUNT Biobank HUNT Biobank Har sine lokaler i Forskningsvegen, Levanger. Bygningsmassen ble tatt i bruk i 2007, og består av laboratorier, kontorer og brakkekontor Tomta er på ca m2, hvorav ca. halvparten er bebygd pr. i dag Eiendommen eies av Grande Eiendom AS, og HUNT Biobank har en leieavtale som løper i 15 år Det foreligger godkjente planer for utbygging av anlegget, noe som vil gi flere kontorplasser, samt auditorium. Status pr. i dag er at finansiering av eventuelt utbyggingsprosjekt ikke er avklart 37

38 6.4 Arenaer for klyngeutvikling - Frol Næringspark Deler av den nedlagte Levanger videregårende skole avd. Frol er ombygd og tilrettelagt for næringsformål Denne eiendommen eies av Frol Utvikling AS Området består av en bygningsmasse på til sammen ca m2 regulert til kontor/verksted/lager, og pr. oktober 2010 er i praksis alt av tilrettelagt og ferdigstilt areal leid ut I 2011 ferdigstilles ytterligere 500m2 kontorlokaler for utleie Frol Næringspark har potensial til å utvikles videre med mye mer bygningsmasse 38

39 7.1 Strategiske vegvalg - Oppgavebeskrivelse Hensikt: Skissere ulike løsningsalternativer Gjennomføre en god veivalgsprosess Gjøre gode og framtidsrettede vegvalg Viktige oppgaver: Utvikle 2-3 ulike løsningsalternativer Vurdere sterke / svake sider ved de ulike alternativene Drøfte alternativene og foreta avvegninger Foreta vegvalg Forventet resultat: Enighet om strategi og vegvalg Kort rapport som er egnet som underlag for vurderinger hos den enkelte prosjekteiere og andre sentrale interessenter Strategisk utgangspunkt Strategiske analyser Næringsbygg og arenaer for klyngeutvikling Strategiske vegvalg Plan for iverksetting HA1 HA2 HA3 HA4 HA5 39

40 7.2 Strategiske vegvalg Mål og vegvalg Overordnede mål Vegvalg Utvikle Levanger til en mer attraktiv kommune med tanke på bolyst og næringsvirksomhet Sterk vekst i arbeidsplasser og konkurransekraft i de utvalgte bransjene, både i etablerte virksomheter og gjennom nyetablering og knoppskyting Utvikle arenaer i Levanger for innovasjon og utvikling av kompetansebaserte virksomheter Tre kunnskapsbaserte bransjeklynger: I. Helse-FoU II. Teknologi III. Medieproduksjon Forsterke koplinger mellom: I. Aktørene i de enkelte bransjeklyngene II. Klyngene og FoU-miljøer i Trøndelag III. De tre bransjeklyngene 40

41 7.2 Strategiske vegvalg Mål og vegvalg A A D B D Helse- klynga Tekno- klynga B C C A D Medieklynga B C 41

42 7.3 Strategiske vegvalg - Viktige tiltak Tiltaksområder: Finansiering av næringsrettet FoU-virksomhet Etablering av Kunnskapsparken Nord- Trøndelag i Levanger Utvikling av fysiske og organisatoriske arenaer for de tre bransjeklyngene Synliggjøre innretning og finansieringsmuligheter for FoU 42

43 7.4 Strategiske vegvalg - Konklusjoner Det er et stort potensial for satsing på kunnskapsbasert næringsutvikling i Levanger Behov for et variert næringsliv, sett i forhold til den kontinuerlige omstillinga i samfunnet Flere aktører sitter og venter på hverandre, men de vet ikke hvem eller hva de venter på Det er behov for en spisset arena for etablering og videreutvikling av næringslivet i de tre nevnte bransjer Sentrale aktører er positive til et samarbeid for felles mål En kunnskapspark i Levanger kan skape en viktig utviklingsarena for det lokale næringslivet En eller flere næringsklynger i Levanger vil kunne styrke eksisterende virksomheter, og gi grobunn for, og næring til, nyetableringer 43

44 8.1 Plan for iverksetting - Oppgavebeskrivelse Hensikt: Sørge for at veivalgene får følger, iverksettingen er det som skaper bevegelse i ønsket retning. Viktige oppgaver: Definere oppgaver, aktiviteter, tidsfrister og ansvarlige. Strategisk utgangspunkt Strategiske analyser HA1 HA2 HA3 Forventet resultat: Praktisk plan for iverksetting Den vedtatte planen blir iverksatt ved at de aktuelle partene kjenner sine oppgaver og er forpliktet i forhold til tidsramme for gjennomføring. Næringsbygg og arenaer for klyngeutvikling Strategiske vegvalg HA4 HA5 Plan for iverksetting 44

45 8.2 Plan for iverksetting - Prinsipper Iverksettingsarbeidet skal gjennomføres etter følgende prinsipper: De strategiske målene skal nås gjennom å initiere og iverksette et antall delprosjekter som organiseres og gjennomføres etter PLPmetoden Iverksettingsarbeidet for prioriterte tiltak definert i denne forstudien ledes av en styringsgruppe utnevnt av prosjekteieren Levanger kommune, HiNT, HUNT og Kunnskapsparken Nord- Trøndelag. Delprosjektene initieres og styres av samme styringsgruppe Prosjektene planlegges og gjennomføres i tett samarbeid med andre aktører Prosjektene ledes og utføres av egne medarbeidere og eksterne ressurser som trekkes inn etter behov Det utpekes prosjektledere som etter en plan rapporterer til Styringsgruppen FP A HP A Iverksetting av pri. tiltak i FS Styringsgruppe FP B HP B FP C HP C FP D HP D 45

46 8.3 Plan for iverksetting - Forslag til forprosjekter og framdrift Følgende forprosjekter foreslås: A. Finansiering av næringsrettet FoUvirksomhet B. Etablering av Kunnskapsparken Nord- Trøndelag i Levanger C. Utvikling av fysiske og organisatoriske arenaer for de tre bransjeklyngene D. Synliggjøre innretning og finansieringsmuligheter for FoU FP A Iverksetting av pri. tiltak i FS Styringsgruppe FP B FP C FP D Følgende framdriftsplan foreslås: Etablering av styringsgruppe apr 2011 Utv. prosjektplaner / finansiering apr 2011 Oppstart av FP A-D apr 2011 Ferdigstilling FP A-D nov 2011 HP A HP B HP C HP D 46