BERGKUNST Verdensarvsenter for bergkunst Alta Museums skriftserie nr. 1

Transkript

1 BERGKUNST NR. 1 Trond Lødøen, Helle V. Stuedal og Hans Chr. Søborg (red.) Fersk forskning, ny turisme, gammel bergkunst ISSN BERGKUNST Verdensarvsenter for bergkunst Alta Museums skriftserie nr. 1 Trond Lødøen, Helle V. Stuedal og Hans Chr. Søborg (red.) Fersk forskning, ny turisme, gammel bergkunst ISBN: Rapport fra nasjonalt nettverkseminar i 2010

2 Trond K. Lødøen, Helle Vangen Stuedal og Hans Christian Søborg (red.) Fersk forskning, nye turisme, gammel bergkunst Rapport fra nasjonalt seminar for Bergkunstnettverket i 2010 Alta 2011

3 Verdensarvsenter for bergkunst Alta Museums skriftserie BERGKUNST NR. 1 Skriftseriens redaksjon: Heidi Johansen Hans Christian Søborg Verdensarvsenter for bergkunst Alta Museum 2011 Skriftet er utgitt med støtte fra Riksantikvaren og Norsk kulturråd ABM-utvikling Bestillinger og henvendelser: Verdensarvsenter for bergkunst Alta Museum Altaveien 19 N-9518 Alta Telefon: e-post: post@altamuseum.no ISBN ISSN Layout: János Kolostyák, Verdensarvsenter for bergkunst Alta Museum, Fagtrykk Idé as Trykk: Fagtrykk Idé, Postboks 1124, N-9504 Alta. Telefon Forsideillustrasjon: Fra oppføring av «steinalderdrama» under nettverksseminaret i Alta 26. mai Noen av deltagerne hjelper elever fra dramalinjen på Alta videregående skole med å løfte duk med helleristningsmotiver i Hjemmeluft æra. Foto: Hans Chr. Søborg, VAM.

4 INNHOLD Forord Innledning om Bergkunstnettverket Ny bergkunstforskning og -forvaltning Jan Magne Gjerde, Tromsø Museum, Universitetet i Tromsø: Ei reise i Barentsregionens bergkunst «litt spreidd småpluk» Flemming Kaul, Nationalmuseet, København og Preben Rønne, Vitenskapsmuseet, NTNU: Ved grænsen for den nordiske bronzealderkultur Ulf Bertilsson, SHFA, Göteborgs universitet: «Från märklige antikviteter för de bildade till kultur- och världsarv för alla» Svenskt Hällristnings Forsknings Arkiv en infrastruktur och ett forskningsprogram Martin Hykkerud, VAM: Vintertildekking av helleristninger i Hjemmeluft, Alta Karin Tansem, VAM: Bergflatenes potensial. Et eksempel fra Hjemmeluft i Alta Martin Hykkerud og Lars Julsrud, VAM: Et digitalt bergkunstarkiv hos Verdensarvsenter for bergkunst Alta Museum Tilrettelegging av bergkunst i et nytt århundre Karin Ibenholt, VISTA-Analyse, Oslo: Verdiskaping og kulturminner Knut Helskog, Tromsø Museum og Universitetet i Tromsø og Anne-Sophie Hygen, Østfold fylkeskommune: Forvaltning og tilrettelegging av bergkunst i Eurasia sett i lys av erfaringer i Alta og Østfold Luitgard Löw, Museene for kystkultur og gjenreisning i Finnmark/Nordkappmuseet: «På spaning efter den tid som flytt». Hällristningarna i Bohuslän som tyskt resmål under och 30-talen Linda Nordeide, Østfold fylkeskommune: Oldtidsveien formidlingsprosjekt tilrettelegging for alle Bitten Bakke, Arkeologisk Museum, Universitetet i Stavanger: Bruk av Ipod i formidling av bergkunsten på Austre Åmøy Jens Flemming Krøger, Rogaland fylkeskommune: 2008-prosjektet «Markører i landskap» Helleristninger i nytt lys Snorre Haukalid, Vest-Agder fylkeskommune: Nytt museum og ny bronsealderutstilling på Lista i Farsund kommune, Vest-Agder Hans Christian Søborg, VAM: Forslag om en reisefører til Norges bergkunst Nasjonale programmer for bergkunstforskning og formidling Trond Lødøen, Bergen Museum, Universitetet i Tromsø: Visjonen om et faglig program for bergkunstforskning sett fra et universitetsmuseum Helle Vangen Stuedal, Stiklestad Nasjonale Kultursenter/Bergkunstmuseet Det magiske berget: En nasjonal plan for formidling av bergkunst sett fra et kulturhistorisk museum DET NASJONALE BERGKUNSTNETTVERKET FAGSEMINAR MAI

5 Vedlegg Seminarprogram Deltagerliste for Bergkunstnettverkets seminar i Bilder fra seminaret DET NASJONALE BERGKUNSTNETTVERKET FAGSEMINAR MAI 2010

6 FORORD Det nasjonale Bergkunstnettverket hadde sitt første fagseminar i Alta mai Seksten av nitten innlegg er gjengitt i omarbeidet utgave som artikler i denne rapporten. Mange av oss oppdaget at det er krevende å skrive en artikkel på grunnlag av en PowerPoint presentasjon. Med sommer- og feltsesong rett etter seminaret tok det lang tid før mange fikk ferdigstilt sine artikler. Rapporten utgis som nr. 1 i en ny skriftserie for Verdensarvsenter for bergkunst Alta Museum (VAM): «BERG- KUNST». I denne skriftserien skal det etter planen utgis både vitenskapelige arbeid, artikkelsamlinger og dokumentasjons- og seminarrapporter. Redaktørene for rapporten har vært tre medlemmer av Bergkunstnettverkets arbeidsutvalg: Trond Lødøen, Bergen Museum, Universitetet i Bergen; Helle Vangen Stuedal, Stiklestad Nasjonale Kultursenter og Bergkunstmuseet Det magiske berget og Hans Christian Søborg, VAM. Arbeidsutvalget for Bergkunstnettverket (AU) var også arrangørkomité for den faglige delen av seminaret. Frem til oktober 2010 var Linda Nordeide fra Østfold fylkeskommune medlem av utvalget og deltok i seminarplanleggingen. Etter seminaret tok Nordeide permisjon fra AU frem til slutten av Som vikar for Nordeide har nettverket vært så heldig å få Snorre Haukalid fra Vest-Agder fylkeskommune. Lokal arrangør med hovedansvar for planlegging og avvikling av programmet inkludert avtaler med de fleste foredragsholdere, ekskursjon og sosiale innslag, var arbeidsutvalgets sekretær Hans Christian Søborg. Assistanse ble gitt av andre ansatte på VAM, først og fremst museets direktør Gerd Johanne Valen og tekniker Jan Roger Eriksen. All bestilling av flyreiser, hotellrom, bespisning og transport ble gjort av VIA Travel Alta v/teamleder Grete Opgård. Under nettverkets seminar i 2010 deltok 55 personer fra Norge, Sverige og Danmark. Deltagerne kom fra kulturhistoriske museer, alle universitetsmuseene, 14 av fylkeskommunenes kulturminnevernavdelinger, Riksantikvaren og Sametinget. Deltagerlisten og foto fra seminaret er trykt bak i rapporten. Seminarets fagprogram og rapportens artikler Temaet for seminaret var Fersk forskning, ny turisme, gammel bergkunst. Det ble holdt 19 foredrag av fagpersoner fra Norge, Sverige og Danmark. Programmet er også gjengitt bak i denne rapporten. Seminaret var inndelt i tre sesjoner: 1) Ny bergkunstforskning og formidling, 2) Tilrettelegging av bergkunst i et nytt århundre og 3) Nasjonale planer og programmer for bevaring, formidling og forskning. Artiklene i rapporten er ordnet etter sesjon og i den rekkefølge forfatterne holdt sine innlegg. Arbeidsutvalget for nettverket la vekt på at programmet skulle favne om alle de tre F-ene: Forvaltning, forskning og formidling for at programmet skulle appellere og være matnyttig for fagfolk som arbeider både i kulturminneforvaltning, ved universitetsmuseer og kulturhistoriske museer. Arrangørene forsøkte å få flere innlegg om forskning under seminaret enn det som har vært vanlig de siste årene. Mange som jobber med forvaltning i fylkeskommuner og med formidling ved distriktsmuseer har savnet oppdatering på forskning som gjøres ved universitetene. Vi ville gjerne ha innlegg fra de som nylig har skrevet dr.gradsarbeid, PhD-avhandlinger og masteroppgaver om bergkunst. Jan Magne Gjerde (som disputerte i oktober 2010) holdt et innlegg av denne typen om sine studier av bergkunsten i Barentsregionen. Det store prosjektet som Nationalmuseet i København nylig har igangsatt om «Nordlige verdener» har også en del som angår bergkunsten i Norge. Innleggene til Flemming Kaul og Ditlev Mahler fra Nationalmuseet og Preben Rønne fra NTNU i Trondheim gjaldt dette prosjektets foreløpige resultater om nordgrensen for den nordiske bronsealderkulturen og agrarøkonomi. DET NASJONALE BERGKUNSTNETTVERKET FAGSEMINAR MAI

7 Bergkunststudier har alltid vært mer internasjonale og transnasjonale enn i mange andre fagfelt. Innleggene til Joakim Goldhahn fra Kalmar og Ulf Bertilsson fra Göteborg bidro til å vedlikeholde tradisjonen om å lære av studier og bergkunstarbeid i våre naboland. Innlegget til Anne-Sophie Hygen og Knut Helskog om deres bidrag til tilretteleggings- og forvaltningsprosjekter i Sentral-Asia og en sammenligning med tilsvarende arbeid i Norge, fikk frem det internasjonale perspektivet på en god måte. De fleste som deltok på seminaret arbeider med forvaltning og formidling av bergkunst i fylkeskommuner og ved kulturhistoriske museer. Det største antall innlegg var om tiltak og prosjekter innenfor disse fagfelt. Disse gjaldt både formidlingsprosjektet «Oldtidsruten» i Østfold, en ny bronsealder- og helleristningsutstilling på Lista i Vest- Agder, bruk av Ipod og lys- og lydinstallasjoner i bergkunstformidling i Rogaland, skoleformidling i Trøndelag og oppbygging av bergkunstarkiv og erfaringer med skjøtselsarbeid i Finnmark. En grunnleggende tanke bak den første delen av seminarplanleggingen var at vi skulle få frem nye perspektiver og ideer om hvordan vi kan arbeide med bergkunst ved å hente inn fagfolk utenfor det tradisjonelle bergkunstmiljøet i Norge. Da tenkte vi ikke bare som nevnt ovenfor på fagfolk fra andre land, men også på personer fra andre fag. Derfor var scenografen Ingri Astri K. Stephens som i mai 2010 jobbet på Forsvarsmuseet, invitert til å snakke om dramaturgiske innfallsvinkler til bergkunstformidling. Samfunnsøkonom Karin Ibenholt fra Vista-analyse var invitert til å snakke om verdiskaping og kulturminner. For å sammenfatte innlegg om de 3 F-ene hadde arbeidsutvalget satt opp en avsluttende sesjon om nasjonale planer og programmer for bergkunst. Seniorrådgiver Eva Sætersdal Walderhaug fra Riksantikvaren (RA) holdt innlegg om «Bevaringsprogrammet for bergkunst» som RA utformet i Nasjonale forskningsprogrammer preger i stadig større grad arkeologisk forskning på universitetene, men bergkunst er stort sett utelatt i disse programmer. AU ville gjerne at en av de som har vært med å lage et av de eksisterende faglige programmene skulle snakke om dette tema. Da det viste seg å være vanskelig å finne en ekstern foredragsholder, tok Trond Lødøen på seg dette oppdraget. På samme måte tok AU-medlemmet Helle V. Stuedal på seg å snakke om betydningen av å lage et fremtidig nasjonalt program for formidling av bergkunst. Endringer i seminarprogrammet og rapporten I tillegg mottok arrangørene henvendelser fra personer som gjerne ville holde innlegg, noe som endte opp med en venteliste. Lederen for Nordnorsk Reiseliv var opprinnelig satt opp med et foredrag om kulturminners plass i markedsføring av Norge som reisemål. Da hun isteden måtte markedsføre Norge i Grand Prix-uken i Oslo fikk vi plass til et innlegg med et helt annet tema, tysk helleristningsturisme til Skandinavia (og «Jakten på Germania») i 1930-årene ved avdelingsleder Luitgard Löw på Nordkappmuseet. Innlegget til Jens Flemming Krøger fra Rogaland fylkeskommune om bruk av lyd- og lysinstallasjoner i tilrettelegging av bergkunst ble fremført av Bitten Bakke fra Arkeologisk Museum i Stavanger da han ble forhindret i å reise til Alta. Hans Chr. Søborg, som var en del av vertskapet, trakk sitt innlegg om en reisefører til Norges bergkunst da det under seminaret kom et uanmeldt ønske fra Arve Kjærsheim og Åge Pedersen om å få presentere et fotoprosjekt om bergkunst. Søborgs innlegg er likevel publisert i sluttrapporten fordi utgivelse av en nasjonal reisefører skal være et hovedtema under bergkunstseminaret som planlegges i november Artikkelen kan kanskje være med på å forberede drøftingen av dette forslaget. På grunn av henholdsvis utenlandsopphold og ny jobb ble ikke innleggene til Joakim Goldhahn eller Inger Astri Kobbevik Stephens omarbeidet til artikler for denne rapporten. Innlegget til Riksantikvarens Eva Sætersdal Walderhaug om Bevaringsprogrammet for bergkunst er ikke publisert fordi selve bevaringsprogrammet har vært under bearbeiding og først ble endelig vedtatt i juni Ekskursjon Vi var heldig med været. Det var solrikt og varmt alle tre seminardager. Om formiddagen 26. mai var det ekskursjon til de eneste helleristninger som er funnet i Alta ordområdet utenom verdensarvområdene ved ordbunnen. Disse felt (5 flyttblokker) ligger på Isnestoften 45 km nord for tettstedet i et storslått landskap med svært mange rike og spennende funn og kulturminner fra forhistorisk og nyere tid: Gårdshaug, steinaldertufter, steinalderboplasser utgravd av Anders Nummedal, hellige samiske ell og botaniske og arkeologiske funn som 8 DET NASJONALE BERGKUNSTNETTVERKET FAGSEMINAR MAI 2010

8 tidligere forskning mente indikerte jordbruk allerede i steinalderen. Ekskursjonen ble gjort med to busser med hver sin guide, museumsdirektør Gerd Johanne Valen og Hans Chr. Søborg. Ved ankomsten tilbake til museumsområdet i Hjemmeluft i Alta ble deltagerne møtt av elever fra dramalinjen ved Alta videregående skole som fremførte steinalderdramaet som de har laget til bruk ved museets årlige «Steinalderdager» for 5. klassinger fra Vest-Finnmark. Dramalinjens leder Heidi Thomassen og museumspedagog Eva D. Johansen orienterte om opplegget for «Steinalderdager» og hvordan bergkunsten blir brukt i dette skoleopplegget. Deretter var det omvisning i helleristningsområdet. Sosialt program Ankomsten for seminardeltagerne var om kvelden tirsdag 25. mai. Det var busstransport fra Alta lufthavn til Rica Alta Hotel og deretter fra Alta Sentrum til en mottagelse på museet i Hjemmeluft. På mottagelsen var det enklere servering, åpningstaler ved seksjonssjef Harald Ibenholt fra Riksantikvaren, kultursjef Jan H. Pettersen fra Alta kommune og museumsdirektør Gerd J. Valen. Musikkinnslag var det en ung musiker fra Kulturskolen i Alta som sto for. Om kvelden onsdag 26. mai var det middag i Laksestua i Sorrisniva ved Altaelva, som har fått flere reiselivs- og restaurantutmerkelser. Musikkinnslag ble besørget av sanggruppen «Bris». På ekskursjonen og i pauser og under middagsarrangementene fortsatte faglige plenumsdiskusjoner og man ble bedre kjent med kollegaer fra hele landet. Seminaret ble holdt i mai, en veldig travel måned for alle instanser som var representert. Bergkunstmøter med ekskursjon i programmet bør holdes i en snøfri måned, men før felt-, turist- og feriesesongen begynner (eller når sesongen er overstått). Arrangørene vil takke de mange som tok seg tid til å komme til «storbyen» i landets nordligste fylke og som deltok med godt humør, gode foredrag og tankevekkende diskusjonsinnlegg! Seminaret ble finansiert med bidrag fra VAM og de andre institusjoner i arbeidsutvalget, ved innkreving av en deltageravgift og med tilskudd fra Riksantikvaren, ABM-utvikling og Alta kommune. Vi vil sende en stor takk til tilskuddsyterne som gjorde det vellykkete seminaret mulig! 8. august 2011 Trond Lødøen Bergen Museum, Universitetet i Bergen Helle Vangen Stuedal Stiklestad Nasjonale Kultursenter Bergkunstmuseet Det magiske berget Hans Christian Søborg Hovedredaktør Sekretær i arbeidsutvalget for Bergkunstnettverket Verdensarvsenter for bergkunst Alta Museum DET NASJONALE BERGKUNSTNETTVERKET FAGSEMINAR MAI

9 INNLEDNING Innledning om Bergkunstnettverket Bergkunstnettverk er ett av 24 faglige museumsnettverk for ulike tema som ble igangsatt som en del av den nasjonale museumsreformen ( ) og som koordineres av Norsk kulturråd (tidl. ABM-utvikling). «Hensikten (med en omstrukturering av museumssektoren) er å styrke den faglige kompetansen på regionalt nivå og å samle museene i et nasjonalt nettverk. Et slik nettverk skal legge til rette for nasjonal arbeidsdeling og samordning, motvirke konkurrerende overlapping og dermed sikre faglig sammenheng og god ressursutnyttelse» (St. prp. nr. 1 ( ) Kulturdepartementet) Utdrag fra «Rammenotat for museumsnettverk» (ABM): «Museumsreformen skal danne grunnlaget for bedre og sterkere museer, som forutsettes å delta i utvikling og drift av ulike nasjonale nettverk. Museene skal ha en så sterk faglig og økonomisk plattform at de på en meningsfull måte kan bidra aktivt. Samlet vil disse utgjøre det nasjonale nettverket. Nasjonale nettverk tar utgangspunkt i temaer, funksjoner og/eller metoder. Eksempler kan være flerkultur, kystkultur, samferdsel, skog, kunst, samtid, bygning og håndverk.» Mer informasjon om nasjonale museumsnettverk finnes på nettsidene til Norsk kulturråd: Formål med Bergkunstnettverket Nettverkets formål er å samle bergkunstmiljøet på tvers av sektorene og departementstilhørighet og gjennom prosjekter og annet samarbeid skape ny kunnskap om bergkunst som kilde til opplevelse i aktiviteter som kombinerer bevaring, forskning og formidling. Nettverket vil gå nye veier, men vil bygge på resultatene til det nasjonale «Bergkunstprosjektet » og utfylle Riksantikvarens arbeid på dette området. I en statusrapport til ABM-utvikling datert 23. september 2008 ble formålet for Bergkunstnettverket punktvis formulert slik: - Være arena for utforming av prosjekter knyttet til formidling av forskning, grunnforskning og dokumentasjon, skjøtsel og metoder for formidling av bergkunst. - Være en arena for alle fagpersoner og -miljøer som arbeider med bergkunst og utvikle et varig nettverk mellom forskning, forvaltning og kulturhistoriske museer. - Bidra til økt oppmerksomhet om bergkunst. - Bidra til økt ressurstilgang ved å finne nye finansieringskilder. - Prøve ut metoder for dokumentasjon, skjøtsel, analyse og formidling. - Prøve ut metoder for universell utforming. Organisasjon En avtale ble inngått med ABM-utvikling om at Verdensarvsenter for bergkunst Alta Museum (VAM) skal være hovedansvarlig institusjon for nettverket. VAM er også nettverkets sekretariat, og har stilt til rådighet 1/3 stilling for sekretariatsfunksjonen. Nettstedet for nettverket har denne adresse: Nettverket har et arbeidsutvalg som frem til oktober 2010 besto av Helle Vangen Stuedal, Stiklestad nasjonale kultursenter og Bergkunstmuseet Det magiske berget; Trond Lødøen, Bergen Museum, Universitetet i Bergen; Linda Nordeide, Østfold fylkeskommune ved Fylkeskonservatoren og Hans Christian Søborg, VAM. Nordeide tok permisjon fra AU fra oktober 2010 frem til slutten av Vikar for Nordeide er Snorre Haukalid fra Vest-Agder fylkeskommune. I september 2010 ble det bestemt at seniorrådgiver Eva Walderhaug fra Riksantikvaren (ansvarlig for Bevaringsprogrammet for bergkunst) også vil delta på utvalgets møter der det er relevant. Utvalget hadde tre møter i DET NASJONALE BERGKUNSTNETTVERKET FAGSEMINAR MAI 2010

10 Nettverket er åpent for alle institusjoner og fagpersoner som arbeider eller vil arbeide med bergkunst. Nettverket utmerker seg ved samarbeid mellom både museene under Kulturdepartementet og universitetsmuseene under Kunnskapsdepartementet og mellom kulturminnevernet og museumssektoren som er en erklært nasjonal prioritering i Stortingsmelding nr. 48 ( ) (Kulturpolitikk fram mot 2014, s. 185). Nettverket har ikke formelle medlemskapsavtaler. De som deltar på nettverkets møter, seminarer og/eller er med på nettverkets prosjektarbeid oppfattes som medlemmer. Nettverkets «historie» Bergkunstmiljøet i Norge har langvarige og brede erfaringer med ulike typer samarbeid. Det største samarbeidet var i Riksantikvarens Bergkunstprosjekt som la vekt på dokumentasjon og sikring av lokaliteter i Norge, og som er blitt videreført i samarbeid mellom forvaltningsnivåene i årene etterpå. Satsningen vil fortsette gjennom Riksantikvarens Bevaringsprogram for bergkunst Det har vært større nordiske prosjekter som Intereg IIIb-prosjektet «RANE Rock Art of Northern Europe» som hadde mange delprosjekter for ulike typer oppgaver. I slutten av 1990-årene var det et mer uformelt «Bergkunstnettverk» som samlet personer som jobbet med bergkunst i Norge til møter med ekskursjon i en ny landsdel hvert år. I ABMs vurdering av planene for et bergkunstsenter i Alta av star det: «ABM-utvikling mener det nå bør vurderes om Alta Museum skal innta rollen som ansvarlig for et nasjonalt nettverk for formidling og tilrettelegging av bergkunst. I dette nettverket vil også andre sentrale omrader for bergkunst kunne inngå, for eksempel miljøer og konsoliderte museer knyttet til bergkunst i Østfold, Ausevik og Stjørdal. Nettverket vil bidra til a samordne miljøene og styrke formidlingsarbeidet, og ha både et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Både landsdelsmuseene og aktuelle fylkeskommuner bør ta del i nettverket, som sentrale aktører og premissleverandører». VAM diskuterte muligheten for et slikt nettverk med bergkunstmuseet i Nord-Trøndelag og med kultursektoren i Flora kommune/vestnorsk bergkunstsenter Ausevik. VAM tok kontakt med ABM-utvikling for å inngå en avtale om nettverksansvaret og innkalte til et etableringsmøte i Alta 8. oktober Det var 21 deltagere fra 11 museer, fylkeskommuner, ABM-utvikling, Riksantikvaren og andre instanser. Instansene som var representert var fra Lista i sør til Porsanger i nord. Et arbeidsutvalg ble utnevnt. Utvalget fikk i oppdrag å blant annet å jobbe videre med planene om et fellesprosjekt med temaet: Utfordringer i skjæringspunktet mellom bevaring, forskning og formidling av bergkunst. Dette prosjektet viste seg imidlertid å være så stort og mangslungent at det ble for vanskelig å administrere og komme i gang med. Det var heller ikke mulig å få tilstrekkelige midler til delprosjekter. Vi velger å oppfatte perioden fra oktober 2007 til oktober 2009 (da vi skrev prosjektbeskrivelser og søknader) som en tid da vi tilegnet oss erfaringer og kunnskaper om nettverksarbeid. Nå mener arbeidsutvalget at vi har funnet frem til bedre rammer og prosjekter for nettverket. På fagseminaret mai 2010 i Alta var det 55 deltagere. De kom fra kulturhistoriske museer, alle universitetsmuseene, 14 av fylkeskommunenes kulturminnevernavdelinger, Riksantikvaren og Sametinget. Fagpersoner i bergkunstmiljøet i Norge har alltid vært flittige deltagere på internasjonale bergkunstkonferanser. Fagfolk i hele Norden kjenner hverandre godt og har gode erfaringer med å jobbe sammen om ulike problemstillinger. Det har vært vanlig at bergkunsteksperter fra de andre nordiske land deltar på seminarer og møter i Norge. Når ABM-utvikling har oppfordret nettverkene til å først bli vant med å arbeide sammen innenfor landegrensene og så etter hvert prøve å få et større nordisk og internasjonalt format over samarbeidet, kan det sies at et slikt internasjonalt nettverk har eksistert i mange år i dette kunnskapsfeltet. Alt var derfor som det pleier å være da det på seminaret i 2010 var flere deltagere og foredragsholdere fra Sverige og Danmark. Flere fra våre naboland følte seg litt uteglemt og etterlyste en invitasjon da det ble kjent at det skulle vært et nettverksseminar i Alta og de ikke var på vår adresseliste for utsending av informasjon. Nettverkets arbeidsform Samtidig som fagpersoner i Norge har samarbeidet nasjonalt og internasjonalt er det samlete bergkunstmiljøet lite og man har tidligere i stor grad jobbet enten med forskning, bevaring eller formidling, og i det daglige stort sett innenfor vertsinstitusjonens geografiske arbeidsområde enten det var en landsdel, et fylke eller en kom- DET NASJONALE BERGKUNSTNETTVERKET FAGSEMINAR MAI

11 mune. Mange ansatte på museer og i fylkeskommuner har bergkunst som ett av mange arbeidsområder. I nettverket forsøker vi å samordne miljøene og styrke formidlingsarbeidet. Gjennom nettverket vil vi bidra til kompetanseheving, effektivising av arbeidet, bedring av ressurstilgangen og synliggjøring av resultater. Nettverket har siden det ble etablert ønsket å være prosjektorientert og oppnå synlige resultater som kan være nyttige for hele fagmiljøet og for publikum. Vi har tatt sikte på å arbeide med konkrete prosjekter og arrangere et årlig seminar i tilknytning til disse. Erfaringer har vist at det er nødvendig og ønskelig å holde et nasjonalt seminar som kan samle miljøet og holde kontinuitet i samarbeidet. I forbindelse med Riksantikvarens «Bergkunstprosjekt » ble det arrangert et årlig seminar. I brev datert 17. april 2009 uttrykte RA velvilje til tanken om at ABM-nettverket ønsket å arrangere et årlig bergkunstseminar. I 2011 har arbeidsutvalget kommet frem til at det kan være gunstig å bare ha et stort seminar med et omfattende foredragprogram om flere ulike arbeidsområder annethvert år. Det er viktig å publisere seminarinnlegg som kan ha overføringsverdi. Planlegging og avvikling av et flerdagers seminar og publisering av mange innlegg på Internet og i papirutgave fra et stort seminar er meget krevende målt i både tid og penger. Nettverket tar imidlertid sikte på å hvert år arrangere et fagseminar eller workshop om et mer avgrenset tema. I 2011 planlegges et fagseminar om utgivelse av en reisefører til Norges tilrettelagte bergkunstlokaliteter. Dette seminaret skal etter planen holdes 2. november i forkant av Det norske arkeologmøtet som i 2011 finner sted i Kristiansand november. På denne måten håper vi også å få redusert kostnadene med arrangementet og få enda flere arkeologer med i nettverksarbeidet. Formål med utgivelse en reisefører En reisefører vil kunne bidra til å oppfylle målsettingene til Riksantikvarens Bevaringsprogram for bergkunst slik disse er formulert av Miljøverndepartementet i St. meld. Nr. 26 ( ) og i programstrategien som Riksantikvaren utarbeidet høsten Vi vil forsøke å «utnytte utviklet kompetanse (til) å gjøre mer av bergkunsten bedre tilgjengelig» (jfr side 97 i stortingsmeldingen). Mer spesifikt er formålet med en reisefører til tilrettelagte bergkunstlokaliteter i Norge å: - Skape økt fokus på norsk bergkunst som tema for kunnskap og opplevelse. - Være et svar på det hyppig stilte spørsmålet fra publikum: «Hva kan vi se andre steder av bergkunst?» - Medvirke til økte inntekter gjennom større besøk og dermed større billett- og suvenirsalg. Disse inntekter kan brukes til både skjøtselsarbeid og videre tilrettelegging og også komme lokalsamfunnet til gode. - Medvirke til bedre bevaring av bergkunst og vedlikehold av installasjoner for besøkende. - Medvirke til samordning av tilretteleggingstyper. - Medvirke til samordning av informasjon for eksempel ved at det utgis brosjyrer til enkeltlokaliteter i samme format og med samme design. - Gi mulighet for dialog med brukerne om både selve bergkunsten og tilretteleggingen (særlig en digital utgave). - Dirigere besøk til felt som er tilrettelagt for publikum og bort fra de man vil beskytte. Nåværende publikasjoner og utstillinger for bergkunstområder/fylker/landsdeler omtaler også felt som er stengt for publikum. Utgivelse av en nasjonal veiviser vil trolig etter hvert også føre til at universell tilrettelegging blir gjennomført på flere steder der landskapet gjør dette mulig. En reisefører vil kunne virke samlende på bergkunstmiljøet. Andre viktige arbeidsområder for nettverket I den avsluttende sesjonen på nettverkets fagseminar i mai 2010 var det innlegg om behovet for nasjonale programmer for forskning om og formidling av bergkunst. I Trond Lødøens artikkel om visjonen om et forskningsprogram i denne publikasjonen argumenterer han for at initiativet til et slikt program bør komme fra Riksantikvaren og at det bør utarbeides i samarbeid med universitetsmuseene. De kulturhistoriske museer bør også engasjere seg i dette arbeidet. Vi siterer fra siste del av Lødøens artikkel i denne publikasjonen: «Et faglig program for bergkunstforskning vil skape en bedre oversikt over relevante problemstillinger bidra til å identifisere og gi en bedre oversikt over kunnskapshull. Det vil bidra til å knytte sammen forskningsmiljø og bygge 12 DET NASJONALE BERGKUNSTNETTVERKET FAGSEMINAR MAI 2010

12 bro mellom fagområder både innen og utenfor landegrensene. Trolig vil det være hensiktsmessig i første fase å la det være et nasjonalt program som kan bidra til å knytte sammen forskningsmiljø og forene relevante fagområder (arkeologi, kunsthistorie, ikonografi, samt relevante naturvitenskapelige disipliner). Det ville også være nyttig for å etablere internasjonale samarbeidsarenaer. Men ikke minst vil det bedre kommunikasjonen mellom oppsplittede fagmiljø: universitetsmuseum, instituttsektor, kulturhistoriske museum, fylkeskommuner og Riksantikvaren Riksantikvaren (bør).. ta initiativ til at et faglig program for bergkunst blir utviklet. Konkret kan det nok gjennomføres ved at den samlede kompetanse ved både universitetsmuseum og instituttsektor, samt kompetanse ved andre institusjoner tar del i dette arbeidet». Nettverkets møter og seminarer kunne tenkes å være naturlige diskusjonssteder for et slikt forskningsprogram. I siste artikkel i denne publikasjonen tar Helle Vangen Stuedal opp behovet for et nasjonalt program for formidling av bergkunst. Utforming av et slikt program kunne være en velegnet oppgave for Bergkunstnettverket. Vi siterer fra siste del av Stuedals artikkel: «En målsetting for et nasjonalt program kunne være å fremme formidling av fersk forskning gjennom vandreutstillinger og utveksle disse mellom deltakere i Bergkunstnettverket Å holde fast ved erfaringer og kunnskap Ansatte ved de kulturhistoriske museene konfronteres stadig med hvor sårbar og flyktig kunnskap og erfaring om formidling er. Nettopp fordi populærvitenskapelig formidlingsarbeid tradisjonelt har vært lite meritterende og i liten grad har vært gjenstand for analyse og publisering, er erfaringene sjelden publisert og ivaretatt for ettertiden. Som del av en nasjonal plan, bør det etableres en skriftserie der det også er rom for formidling. Kan en nasjonal plan for bergkunstformidling engasjere flere kulturhistoriske museer i formidling av bergkunst? I 2010 er det få kulturhistoriske museer som deltar i Bergkunstnettverket. Dette skyldes blant annet de nevnte forskjellene på disse museenes forhold til bergkunst som tema. Noen museer er tungt involvert i bergkunstarbeidet. Disse er få, færre enn områdene med store konsentrasjoner av bergkunst. De har bergkunst som en av få hovedoppgaver, legger ressurser inn i arbeidet, gjør store grunnlagsinvesteringer for å formidle, driver gjerne også bevaringsarbeid, dokumentasjon og til dels forskning. Mange flere er museene som ikke har bergkunst som hovedoppgave, men som ønsker å utnytte formidlingspotensialet i lokaliteter i nærområdet. Museene møter forventninger om dette fra lokalbefolkning og næringsliv, utfordres på det i nasjonale føringsdokumenter (St.meld. nr. 49 ( )). Et faglig program for bergkunstformidling bør inneholde et sett råd om samhandlingsmåter mellom kulturhistoriske museer og forvaltningen angående bergkunstformidling, råd om rollefordeling, prioritering og handlingsrekkefølge». Stuedal påpeker noe som kan oppfattes som et paradoks. Nettverket har hittil klart å samle ganske mange fra universitetsmuseer og kulturminneavdelingene i fylkeskommunene, men relativt få fra den sektoren som tok initiativet til nettverket, dvs fra kulturhistoriske museer av typen som tidligere ble kalt «ABM-museer». Det er relativt få slike museer som har bergkunst som et hovedarbeidsområde, men dertil mange som har det som en av sine mange «andre» oppgaver. Vi er nå inn i strammere økonomiske tider og reisemidler må prioriteres nøyere enn før finanskrisen. ABM-utvikling (nå del av Norsk kulturråd) gir ikke midler til drift av museumsnettverk. Deltagelse i nettverk skal ta utgangspunkt i det enkelte museums driftsmidler ettersom disse ble økt i reformperioden. Men både ABM-utvikling/Norsk kulturråd og Riksantikvaren har gitt støtte til samhandling i form av seminar for Bergkunstnettverket og det er mulighet for å søke tilskudd til prosjektarbeid. Å dømme etter tilbakemeldingene fra deltagere gav seminaret i 2010 nye ideer, kunnskaper og lyst i arbeid med den mest spennende type fortidsminne vi kjenner, bergkunst og til å gjøre dette arbeidet sammen med andre. Vi håper også andre i og utenfor fagmiljøet vil la seg inspirere av artiklene i denne publikasjonen! Hans Christian Søborg Sekretær i arbeidsutvalget for Bergkunstnettverket Verdensarvsenter for bergkunst Alta Museum DET NASJONALE BERGKUNSTNETTVERKET FAGSEMINAR MAI

13

14 Ny bergkunstforskning og -forvaltning

15 Ei reise i Barentsregionens bergkunst «litt spreidd småplukk» Jan Magne Gjerde Seksjon for Kulturvitenskap Tromsø Museum jan.magne.gjerde@uit.no «Some of these clues will as the researcher so often finds consist of nothing but misread natural structures, veinings, variously coloured strata in the surface of the rock, etc. Many such pictures drawn by Nature herself, have attracted the attention of the Lapps, by whom they have been worshipped as in some way or other connected with their deities or myths» (Hallström, 1938:19). Avreise Med denne artikkelen ynskjer eg å foreta ei kort reise i Barentsregionens bergkunst. Utgangspunktet for denne artikkelen er innlegget ved Bergkunstnettverkets seminar: Bergkunst 2010 i Alta. Eg vil sjå dette som ein anledning til å bevege meg litt fritt i bergkunstens landskap i Barentsregionen eller som Gutorm Gjessing formulerte det i Nicolay på midten av 1970-talet under fana «-litt spreidd småplukk» (Gjessing 1974). «og det gjør jeg gjerne under forutsetning av at jeg får lov til å se den fra kan hende litt uvante synspunkt» (Gjessing 1974:3). Sentralt ligg det i dette at eg vil foreta ei reise i dette store området sin bergkunst med Hein Bjerck sine ord om oversiktskunnskapen i bakhovudet: «En viktig fellesnevner i kritikken i de seneste oversiktsverkene er den geografiske rammen, norsk, Noreg og Norden. Dette berører et sentralt problem. I arkeologisk perspektiv er nasjonalstater moderne konstruksjoner, og det er ikke gitt at det norske huser en hensiktsmessig standardramme for den kommende oversiktskunnskapen» (Bjerck 2002:166). Funnhistorikken har prega forskingsfokuset i dette store området. Då Gustaf Hallström starta sine bergkunststudiar i 1906 var det kjent om lag 20 lokalitetar med veideristningar. Det totale talet kjende figurar er usikkert, sidan få av felta tidlegare var dokumentert. Det intensive forskingsfokuset på bergkunst både i Skandinavia og i Nordvest-Russland gjorde at ved slutten av 1930-talet hadde ein oversikt over om lag 55 lokalitetar. Men ikkje minst var om lag all bergkunst tilgjengeleg og omfattande diskutert (Bøe 1932; Gjessing 1932; Engelstad 1934; Gjessing 1936; Ravdonikas 1936; Hallström 1938; Ravdonikas 1938). Etter dette er det få materialpublikasjonar, med unntak av Simonsen (1958) sin «komplettering» av Gjessings Arktiske helleristningar (Gjessing 1932), Hallström sin publikasjon av den svenske bergkunsten med referansar til det russiske materialet (Hallström 1960) og Savvateev sin publikasjon om det nyfunne materialet fra Vyg ved Kvitsjøen i Nordvest-Russland (Savvateev 1970). Fråværet av gode materialpublikasjonar gjer det vanskeleg å nærme seg den tradisjonelle oversiktskunnskapen, særskilt når ein skal krysse administrative grenser. Ironisk nok er det i Finland, med berre eit funn av bergkunst før 1963, at me i dag finn den mest oversiktlege materialoversikten med om lag 125 lokalitetar (Kivikäs 1995; Lahelma 2008; Kivikäs 2009). Dei manglande materialpublikasjonane er særs problematisk for store materialstudiar sidan ein dei 20 siste åra har funne om lag 100 nye lokalitetar med bergkunst frå steinalder i Fennoskandia (Gjerde 2010), i tillegg til at me veit at det ved tidlegare kjende lokalitetar er funne store nyfunn, som til dømes ved Alta (Helskog 2004b) og Nämforsen (Larsson & Engelmark 2005). I dag er det kjent om lag 276 lokalitetar med meir enn figurar (Fig. 1). Dette syner kor vanskeleg det er å nærme seg oversiktskunnskapen, oftast ein ern draum, sidan me spesialiserar oss som arkeologar. Sjeldan har me tid til å krysse administrative grenser og langt mindre landegrenser. Funnoversikten presentert i Fig.1 syner ein tydeleg distribusjon av lokalitetar i samlingar relatert til forskingsintensitet. Ein kan bli fascinert av skiljet mellom aust og vest når ein ser på distribusjon av lokalitetar ved grensa mellom Finland og Russland. Det er lite truleg at dei noverande nasjonale grensene var dei same i steinalderen. Eg er av den oppfatning at det berre er ei fråge om tid før den fyrste bergmalingslokaliteten vert funne på russisk side ved dei finske lokalitetane. I tillegg er kunnskapsproduksjonen i dag enorm, og som Kalle Sognnes påpeika ved tusenårsskiftet er det problematisk å halde tritt med publiseringsmengda av bergkunst (Sognnes 2003b). Nokre gonger er det viktig i bergkunstens landskap å reflektere over korleis forskingshistoria og «bergkunstens landskap» hadde sett ut om ikkje det hadde vore så klare grenser mellom aust og vest eller om Alta-materialet var funne tidleg på talet og var ein del av dei store materialpublikasjonane til Gjessing eller Hallström. I Skandinavia har me delt bergkunsten inn i veidekunst og jordbrukskunst. Denne inndelinga vart etablert i starten av det førre hundreåret (Hansen 1904; Brøgger 1906; Brøgger 1909). Todelinga vart ført vidare gjennom Gjessing og Hallström (Gjessing 1932, 1936; Hallström 1938; Gjessing 1939) og seinare av blant andre, Hagen (1973, 1976) og Simonsen (1958, 1971, 1973). Denne todelinga ser ein klart og tydeleg gjennom stort sett alle 16 DET NASJONALE BERGKUNSTNETTVERKET FAGSEMINAR MAI 2010

16 helleristningsarbeid der få har stilt spørsmål ved bruken av desse omgrepa, sjølv om den vart heftig debattert og kritisert på 1970-talet (Hagen 1973; Simonsen 1973). Når ein kjem til Finland og Nordvest-Russland har ein ikkje teke i bruk omgrepa veideristningar og jordbruksristningar sjølv om dette er utbredt praksis i Skandinavia. Bruken av omgrepa vart av Knut Helskog sett på som «kanskje den største tvangstrøyen som finnes innen nordisk helleristningsforsking» (Helskog 1990a:72). Fleire problem er knytt til denne tvangstrøya. I fyrste omgang vart dei sett på som nordlege eller sørlege fenomen, så vart dei sett i høve til økonomi i høve til veiding eller jordbruk. Men det største problemet har vore relasjonane til tid. Motiv er knytt til tid om ein studerar bergkunsten i Barentsregionen. Ein har tradisjonelt knytt motiv som menneske og båtar til bronsealder og avbildingar av vilt til steinalder. Dei tidlege funna frå Vingen i Vest-Noreg (Bing 1912; Bøe 1932) og Bardal i Midt-Noreg (Lossius 1896) burde opna opp for ein vidare debatt om motivtilfanget i relasjon til tid. Men funnhistorikken har sterkt prega studiet av bergkunst i relasjon til datering. Mest truleg ville dei typologisk-kronologiske rekkjene sett annleis ut, om til dømes Alta i Finnmark, som vart funne i 1973, hadde vore funne samtidig med for eksempel Vingen i 1912, eller i alle høve før dei «etablerte» tvangstrøyene eller den typologiske reise vart etablert og tonegivande for all vidare bergkunstforsking i Skandinavia. Figur 1. Distribusjonskart over bergkunst datert til Steinalder i Fennoskandia. Karta syner bergkunst funne før 1900, 1940, 1990 og Illustrasjon: Jan Magne Gjerde. DET NASJONALE BERGKUNSTNETTVERKET FAGSEMINAR MAI

17 Ei reise i bergkunstens tid Sjølv om dette er ei kort reise gjennom meir enn ti tusen år er den viktig når ein reflekterar over bergkunsten i Barentsregionen. Det er laga bergkunst i lang tid, heilt sidan dei fyrste pionerane busette seg i nord etter siste istid. I relasjon til den eldste bergkunsten, vil eg starte med geologen Rekstad sitt utsegn da han diskuterte dei geologiske tilhøva ved lokaliteten Sagelva i Nordland (Fig. 2) og kom til at dei slipte helleristningane måtte være betydelig eldre enn tapessenkningen: «Jeg vet ikke om arkeologene vil tilkjenne disse helleristninger en så høi alder» (Rekstad 1919:55). Figur 2. Slipte helleristningar ved Sagelva i Nord-Noreg markert med kritt. Foto: Gustaf Hallströms arkiv, Forskningsarkivet, Universitetet i Umeå. Ein kan eigentleg tale om ein kort kronologi og ein lang kronologi når ein ser korleis bergkunstens tid har vore omnemnt i forskinga. Medan Povl Simonsen argumenterte for ein kort kronologi der «all» bergkunst høyrde heime i yngre steinalder (Simonsen 1978: 32 33), er studia til Anders Hesjedal overbevisande der han argumenterar for ein lang kronologi der den eldste bergkunsten høyrde heime i eldre steinalder (Hesjedal 1990, 1993, 1994). Dateringa av Alta-materialet (Helskog 1983) støtta heller ikkje den «korte kronologien» til Simonsen (Helskog 1989: ) og Simonsen aksepterte etterkvart det som i dag er sett på som den lange kronologi (2000) som finn støtte også i nyare forsking der ein finn at bergkunst i Fennoskandia har ein meir enn år lang tradisjon (Gjerde 2010). Den mest omfattande endringa i bergkunstens tid skjedde mellom om lag 5500 f.kr og 5000 f.kr. Det er i dette tidsrommet ein kan tale om bergkunstens eksplosjon. I tillegg til at lokalitetane vert mange, finn ein store konsentrasjonar med bergkunst, slik som Vingen i Vest-Noreg, Hammer i Midt-Noreg, Alta i Nord-Noreg, Nämforsen i Nord-Sverige, Astuvansalmi-området i Sør-Finland, Onega og Vyg i Nordvest- Russland. Felles for alle desse store bergkunstområda er at det ser ut som om dei starta bergkunstproduksjonen «samstundes», og at det vart laga bergkunst i same området over lang tid, slik som ved Alta der det er laga helleristningar i meir enn 5000 år (Gjerde 2010). For å kome nærare fråga om bergkunstens tid må ein sjå på datering av bergkunst. Den mest nytta dateringsmetoden er i dag strandlinjedatering. Landhevinga gjer at ein ved hjelp av kombinasjon av geologiske og arkeologiske dateringar kan knytte bergkunsten til fortidige strandlinjer for å få ei maksimumsdatering. Vær merksam på at dette gjer ein maksimal alder, der brukstid er særs problematisk. Datering ved hjelp av strandlinjer gjer at ein må sjå på lokalisering av bergkunsten. Ein har funne overleira busetnader og helleristningar som gjer 18 DET NASJONALE BERGKUNSTNETTVERKET FAGSEMINAR MAI 2010

18 at ein somme stadar er sikker på at helleristningane låg i strandlinja. Somme tider er den mest truleg plassert i strandsona mellom middelhavstand og høgast om lag to meter over flodmål, i sjøsprøytsona, der det er liten eller ingen vegetasjon og figurane vil væra særs synlege (sjå Fig. 3. Dette har lenge vore forklart funksjonelt (Bakka 1975; Mikkelsen 1977), men det er og truleg at dette kan være kosmologisk grunna (Helskog 1999). I arktisk kosmologi er verden som regel inndelt i tre verdenar; ein oververden, ein mellomverden og ein underverden (Helskog 1999). Helleristningane ligg plassert i det som vil være mellomverdenen, slik som til dømes ved Besov Nos ved Onega i Nordvest-Russland (Fig. 4). Å gå inn på dateringa for Barentsregionens bergkunst er for omfattande for denne anledning, men eit eksempel frå bergkunsten i Ofoten (sjå Fig. 5), syner at om ein nyttar strandlinjedatering på desse lokalitetane vil dei fyrste være laga om lag 9250 f.kr og dei yngste være frå slutten av steinalderen (Gjerde 2010). Figur 3. Strandsona ved Hjemmeluft i Alta. Legg merke til sjøsprøytsona som er fri for vegetasjon der figurar ved å bli hugge inn i denne sona vil være særs synlege. Foto: Jan Magne Gjerde. Figur 4. Helleristningane si lokalisering i mellomverdenen ved Besov Nos, Onega i NV-Russland. Foto: Jan Magne Gjerde. DET NASJONALE BERGKUNSTNETTVERKET FAGSEMINAR MAI

19 Figur 5. Dateringsoversikt over helleristningane i Ofoten. Oversikten er basert på strandlinjedatering. Kalkeringar henta frå: Gjessing 1932, Hallström 1938 og Simonsen Illustrasjon: Jan Magne Gjerde. Medan det meste som er skrive om bergkunst dei seinare åra har fokusert på steinalder og bronsealders bergkunst er det truleg at bergkunsten på dei yngste felta ved Alta er laga omkring Kr.f, kanskje er dei enda yngre. Dei nyfunne helleristningane ved Badjelánnda i Nord-Sverige (Mulk & Bayliss-Smith 2006) og ved Reinøya i Nord- Noreg (Fig. 6), aktualiserar studiet av dei yngste helleristningane våre. Desse er gjerne ikkje meir enn nokre få hundreår gamle. I Barentsregionen er det ikkje unaturleg å knytte dei yngste helleristningane til samisk tradisjon slik som for Badjelánnda (Mulk & Bayliss-Smith 2006). Helleristningar av reinsdyr ligg ved ein samisk offerplass på ellet Aldon i Varanger som knyt nokre av desse yngre ristningane til samisk tradisjon. 20 DET NASJONALE BERGKUNSTNETTVERKET FAGSEMINAR MAI 2010

20 Figur 6. Helleristningane ved Reinøya utanfor Tromsø i Nord-Noreg. Foto: Jan Magne Gjerde. Ei båtreise i Barentsregionen Før 1970-talet var få båtfigurar funne i Barentsregionen. Båtfigurane ved Forselv i Skjomen (Gjessing 1931) var unntaket i Nordland. I Nord Sverige var Nämforsen tidleg datert til bronsealder av Hallström ved hjelp av båtfigurane (Hallström 1907b, 1907a). Båtfigurane måtte være frå bronsealder. Få arbeid reflekterte over Gjessing si studie av Forselv, der han daterte helleristningane til steinalder: «As far as can be seen, there are no really positive reasons for placing the carving to the Bronze Age. The boats can scarcely be any proof in that direction they are entirely associated with the sphere of ideas of the Stone Age carvings» (Gjessing 1931:285). Hallström endra si datering av Nämforsen i sitt store studie av Nämforsen og daterte helleristningane til både steinalder og bronsealder (Hallström 1960). Sjølv om russiske arkeologar hadde datert helleristningane, inkludert båtfigurane ved Onega og Vyg, til steinalder (Ravdonikas 1936, 1938; Savvateev 1970) vart dette med få unntak (Bakka 1976) «neglisjert» eller lite omhandla av skandinaviske arkeologar. Mest synleg er dette i dei korologiske studiane til Malmer der ein «stilstudie» synte at alle båtar hadde sitt opphav i Sør-Skandinavia (Malmer 1981). Det sør-skandinaviske opphavet til båtfigurane vart styrka gjennom ein sør-nord retning i studiane (Simonsen 1971, 1973, 1991) med lite kjennskap til det russiske materialet frå Vyg og Onega. Dei eldste båtfigurane i Alta var overbevisande plassert til tidsrommet mellom 4200 f.kr. og 3300 f.kr. av Knut Helskog (1983, 1988). Den etablerte evolusjonistiske typologien utarbeidd og manifestert på 30-talet vart ført vidare av Simonsen for Nord- Noreg, og i publikasjonane hans finn han det vanskeleg å akseptere dateringa for Alta, der han argumenterar for ein kort kronologi der all bergkunst må tilhøyre yngre steinalder (Simonsen 1991). Arbeidet til Anders Hesjedal med dei slipte helleristningane (Hesjedal 1990, 1993, 1994), gjorde at Simonsen i sitt siste arbeid om bergkunst aksepterte den lange kronologi og dermed kunne akseptere ein yngre steinalder-datering for Altamaterialet. I eit kort arbeid om båtar frå nord (Gjerde 2008) i tillegg til doktorgradsavhandling om bergkunst og landskap i nordre Fennoskandia har eg argumentert for at dei eldste båtane som er kjent i bergkunsten i Fennoskandia er frå Nordvest-Russland og Nord-Noreg. Mest truleg vart dei fyrste båtfigurane hugge inn i berg før 5000 f.kr. (Gjerde 2008, 2010). Dette gjer at båtar vart hugge inn i berg i nordområda om lag 3000 år før dei fyrste båtane vart hugge i Sør-Skandinavia. Likskapen i dei eldste båtfigurane i nordområda er og slåande når ein jamsteller dei (Fig. 7). Det store fellestrekket er elghovudbåtane som syner stor likskap og kan argumentere for liknande båttypar og kontakt over store avstandar (Gjerde 2010). DET NASJONALE BERGKUNSTNETTVERKET FAGSEMINAR MAI

21 I denne korte «båtreisa» i bergkunsten sett frå nord ligg det eit sentralt tema i søken etter oversiktskunnskapen. Ein må krysse landegrenser. Eit anna sentralt tema er det tilgjengelige materialet og tilgjenge på materialet. Når ein ser Barentsregionen under eitt i dag er det tydeleg korleis oversiktskunnskapen er prega av tilgjengelegheit, der store delar av studiar baserar seg på imponerande materialpublikasjonar frå 1930-talet. Denne tilgjengelegheita er prega både av mangel på materialpublikasjonar dei siste 50 åra i Skandinavia, og korleis «oversiktskunnskapen» og forskinga med få unntak stort sett har vore delt mellom aust og vest. Figur 7. Oversikt over elghovudbåtar frå Barentsregionen. Kalkeringar frå Alta etter Helskog (1989: fig. 4), kalkeringar frå Nämforsen etter Hallström (1960), kalkeringar frå Kanozero etter Gjerde (2010), kalkeringar frå Vyg etter Savvateev (1970), kalkeringar frå Onega etter Ravdonikas (1936b:plate 1 og 13) og Hallström (1960:plate XXVIII), kalkeringar frå Finland etter Lahelma (2005b:fig. 1). Illustrasjon: Jan Magne Gjerde. Figur 8. Frotage av fiskescena ved Forselv i Nord-Noreg. Frotage: Jan Magne Gjerde. Kvifor ein har valt å hugge båtar inn i berget er det mest truleg mange grunnar til. Ein av desse er avbilding av aktivitet slik som til dømes fiskescena etter kveite ved Forselv i Nord-Noreg (Fig. 8). Ein har liknande scener der båtar er avbilda i fiske- eller jaktsituasjonar, men båtfigurane kan og fortelje meir. Hallström foreslo at dei små båtane ved Nämforsen kunne være relatert til jakt og fiske medan dei større med stort mannskap kunne illustrere reiser til og frå Nämforsen (Hallström 1945:33). Å reise må ha vore viktig i steinalderen for utveksling av råstoff, gjenstandar og ideologi, men ikkje minst utveksling av kunnskap (Lindgren 2007). På den måten kan båten referere til reiser over korte og lange avstandar samstundes som den kan symbolisere ideen om å reise, og resultat av kulturkontakt (Gjerde 2010). Langdistansereiser har vore føreslått for helleristningane i bronsealderen i Sør-Skandinavia (Kristiansen & Larsson 2005), men eg er av den oppfatning av at dette har vore like viktig i steinalderen. Eit anna aspekt ved lange reiser er at dei kan være knytt til omfattande ritual, som omskrive i etnografiske kjelder av mellom anna Mary Helms (1988). Eit annan viktig faktor som ser ut til å ha vore viktig er reiser mellom dei ulike verdenane i kosmologien der ein kunne reise mellom reelle og imaginære stadar. 22 DET NASJONALE BERGKUNSTNETTVERKET FAGSEMINAR MAI 2010