Referat Arbeidsutvalgsmøte for bergkunstnettverket

Transkript

1 Referat Arbeidsutvalgsmøte for bergkunstnettverket Torsdag 30. september 2010 Telefonmøte Deltagere: - Trond Lødøen (TL), Bergen Museum, Seksjon for ytre kulturminnevern - Linda Nordeide (LN), Østfold fylkeskommune - Helle Vangen Stuedal (HVS), Stiklestadmuseene/Bergkunstmuseet, Stjørdal - Hans Christian Søborg (HCS), AU-sekretær, Verdensarvsenter for bergkunst Alta Museum. - Eva Sætersdal Walderhaug (ESW), Riksantikvaren deltok også på møtet. Tidspunkt: Torsdag 30. september 2010 kl Møteleder: Helle Vangen Stuedal. Saksliste: 1) Årsseminar a) Sted. 1b) Dato. 1c) Tema. 2) Fremtidsplaner for nettverket. 2a) Hvem skal være med? 2b) Skal vi først og fremst være et møteforum eller/også arbeide med prosjekter? 2C) Hva skal vi prioritere på seminarer? 3) Relasjonen mellom nettverket og RAs bevaringsprogram framover på bakgrunn av erfaringer så langt. 4) SØKNAD til ABM om midler for a) Midler til årsseminar for nettverket i 2011? 4b) Skal vi også søke om midler til et formidlingsprosjekt (prioritert område nr. 2 i utlysningsteksten)?

2 5) Trykking av rapporten etter årets seminar. 6) Forslag til møteplan AU-møter for høsten ) Eventuelt Anm. Pga tidsmangel ble sak 5-6 utsatt til neste møte torsdag 7. oktober kl Ingen eventuelt saker ble behandlet. Resultat av AU-møtet: 1) Årsseminar a) Sted. HCS hadde på forhånd foreslått Fredrikstad/Østfold. LN kunne opplyse at forslaget var blitt drøftet med Anne-Sophie Hygen, fylkeskonservatoren i Østfold og man var kommet frem til at man ikke ønsket å ha seminaret i Østfold i Dette skyldes prioriteringer blant mange oppgaver. Denne beslutningen er gjort til tross for at man syntes årets seminar i mai i Alta var veldig godt og nyttig. LN mente for øvrig at det ikke var nødvendig å ha seminar hvert år, annethvert år kunne muligens være tilstrekkelig. HVS, TL og HCS var imidlertid enig om at det både av faglige grunner og av hensyn til å holde samarbeidet og nettverket i gang var ønskelig med et årlig bergkunstseminar. Konklusjon: Alle deltagere var enige om at Nordland ville være et godt og spennende alternativ. På en ekskursjon var det spesielt ønskelig å besøke lokaliteter med slipte helleristninger. HCS fikk i oppdrag å kontakte Nordland fylkeskommune og høre om de støttet ideen om å ha seminaret i deres fylke. Anm. Etter møtet har HCS kontaktet NFK v/martinius Hauglid. Han var personlig ikke avvisende til tanken. Han ba HCS om å sende en e-post forespørsel til avdelingens leder med kopi til han selv.

3 Anm. Andre forslag hvis det ikke blir mulig å ha seminaret i Nordland: Under diskusjonen nevnte TL muligheten for å ha seminaret i Alta igjen. HCS mente Oslo kunne være et bra alternativ fordi det er lett og billig for deltagere å reise dit. 1b) Dato. TL påpekte at mai er en veldig travel måned og at september kunne være et bedre alternativ. Da hadde mange ferske erfaringer fra feltsesongen. EWS har påpekt at lysforholdene for å se slipte figurer er best i september. HVS mente også september var et godt tidspunkt. LN mente det var en fordel å ha seminaret i forkant av feltsesongen. Konklusjon: AU var enig om å ha seminaret i mai, men etter oppfordring fra TL så tidlig som mulig i denne måneden. 1c) Tema. Konklusjon: AU mente seminaret burde legges opp med tanke på forslaget om at nettverket skal utgi en veiviser til tiltrettelagt bergkunst og at man dessuten ønsket innlegg fra forskere som nylig har lagt frem nye forskningsresultater om bergkunst fortrinnsvis fra nye masterdoktorgradsarbeid. AU mente det også måtte være en forvaltningsrettet seminardel. 2) Fremtidsplaner for nettverket 2a) Hvem skal være med? 2b) Skal vi først og fremst være et møteforum eller/også arbeide med prosjekter? 2c) Hva skal vi prioritere på seminarer? 3) Relasjonen mellom nettverket og RAs bevaringsprogram framover på bakgrunn av erfaringer så langt. Sak 2 og 3 ble satt opp etter forslag fra EWS og ble diskutert under ett.

4 Diskusjonen dreidde seg bl.a. om forholdet mellom nettverket/nettverkets årsseminar og bevaringsprogrammet (jfr. MDs St.meld. nr. 26 ( ) side 97), Riksantikvarens faggruppe for bergkunst og skjøtselseminaret som RA arrangerer årlig for fylkeskommunene. LN gav uttrykk for at de fortrinnsvis hadde nytte av å delta på skjøtselsseminaret. Bergkunst er tross alt bare 1 av flere typer kulturminner som fylkeskommuner har ansvaret for. Bergkunst har gjennom Bergkunstprosjektet vært prioritert i mange år og man hadde også mange andre oppgaver. LN stilte spørsmål om det er behov for et nettverk utenfor RA. HCS påpekte at Bergkunstnettverket i sin tid ble opprettet av ABM-u som ett av 23 nettverk for ulike fag fordi ABM-u mente at dette var et arbeidsområde som flere museer arbeidet med og det var viktig å koordinere arbeidet mellom museene og kulturminneforvaltningen. ABM-u har ment at formidling burde prioriteres og at det var viktig å samordne bergkunstarbeidet mellom instanser som ligger under ulike departementer. Deltagelse ABM-nettverk skal være forpliktende og virksomheten må innebære mer enn at deltagerne treffes og snakker sammen (mer info:. abm-utvikling.no/museum/nasjonale-museumsnettverk). ESW påpekte at RA allerede har et nettverk for bergkunst, og at det ikke var hensiktsmessig med to konkurrerende eller parallelle nettverk. Man måtte supplere hverandre og trekke samme vei. ESW utarbeider nå på vegne av RA en handlingsplan for bevaringsprogrammet for bergkunst. RA vil måtte prioritere bruken av ressursene strengere i framtida. Noen hos RA synes at bergkunst hadde vært prioritert lenge nå. Bergkunst er likevel 1 av 10 typer kulturminner den nevnte stortingsmelding har valgt å prioritere og å lage et bevaringsprogram for. Anm. Etter møtet har ESW kommet med følgende nyttige merknad som tas med i referatet for å unngå misforståelser om hva RAs nåværende nettverk er: RAs nettverk er ikke bare faggruppen men strengt tatt landsdelsmuseer og fylkeskommuner som over tid har vært involvert i bergkunstarbeidet over post og som er i dialog på ulike vis gjennom praktiske tiltak, faggruppen, seminarer, kurs osv. Faggruppen har så langt ikke hatt deltagelse fra fylkeskommunene, men primært fra landsdelsmuseene. Hvilken form RAs formaliserte nettverk skal ha framover er for tiden åpent for diskusjon. Hvorvidt den gamle faggruppen skal møtes i forbindelse med nettverkets seminarer (noe den vel gjorde i forbindelse med RAs bergkunstseminar) avhenger derfor av hvilken form disse nettverkene skal ta i framtiden. Formidling av bergkunst vil være en viktig del av handlingsplanen til bevaringsprogrammet. RA var som ESW påpekte den største bidragsyter til årets seminar i Alta. RA synes det var naturlig at RA derfor var på å utforme nettverkseminarets innhold. ESW opplyste at RA hadde fått en del tilbakemeldinger om at den regionale forvaltningen savnet dekking av reise og opphold fra RA for 1 fra hver institusjon til årets seminar slik man var vant til under Bergkunstprosjektet. (Saksopplysning fra HCS: Ved årets seminar ble reise og opphold ble dekket for 3 deltagere fra RA i tillegg til 3 fra AU og for de 14 tilreisende deltagere som hadde innlegg (av totalt 18 innlegg). Dermed ble en større del av utgifter dekket for 16 av de 55 deltagere (i tillegg til de 16 var 8 deltagere fra Alta som ikke hadde hotell- eller reiseutgifter). TL mente at nettverket var nødvendig for å få en økt vektlegging på fremlegging av ny kunnskap

5 angående både forskning, forvaltning og formidling. De tidligere bergkunstprosjektseminarer dreidde seg i større grad om (nedbryting av) berget enn om bergkunsten. TL mente at man istedenfor foredrag kunne i større grad ha gruppearbeid som sendte inn sine resultater til RA innen en bestemt frist etter seminaret. Dermed kunne det være mer nyttig for RA og kanskje deltagerne. TL mente at prosjektarbeid kunne være en god ide for eksempel den foreslåtte veiviseren/reiseguide. Men informasjons-/erfaringsutveksling var heller ikke uten betydning. TL påpekte også at det tar tid å bygge opp nettverk. RANE-nettverket som varte i flere år kom feks først i gang da det offisielt var ferdig. TL spurte hvordan det sto i våre naboland, har de velfungerende nettverk for bergkunst? ESW mente man var kommet lengst i Norge når det gjelder oppbygging av et slikt nettverk. HVS påpekte at museene som Stjørdal og Alta som har mange av skjøtselsoppgavene i sine regioner og dessuten ansvar for formidling ikke er med i faggruppa og ikke er invitert til å delta på skjøtselseminarene. Landsdelsmuseene er med i faggruppa, men ikke fra ABM-museene som også driver med skjøtsel og formidling. HVS påpekte at samtalen med ABM-u i stor grad har skjedd gjennom å sende søknader dit, og at denne form for kommunikasjon tar tid. Da nettverket fikk avslag på den første søknaden om midler til et lyssettingsprosjekt som ble sendt i 2008, tok det tid å endre retning i nettverkets arbeid mot tiltak som seminar som ABM gir støtte til. Konkrete tiltak HSV foreslo var reiseguiden og brune vegskilter for bergkunst. HVS mente det ville være veldig gunstig hvis RA bidro med innspill til nettverkets arbeid og var med på utformingen av planer. HVS mente nettverket kunne være med på å løse oppgaver i tråd med handlingsplanen for bevaringsprogrammet. Hun mente at det var viktig for museene å delta i ABM-nettverk. Nettverket for bergkunst er det eneste nettverket museene i Nord-Trøndelag ( Stiklestadmuseene ) deltar i og var derfor viktig for denne konsoliderte enheten. I nettverket er bergkunstsamarbeidet i Norge tilført en 30 % stilling av VAM.

6 KONKLUSJON: Møtet tok opp grunnleggende spørsmål om nettverkets eksistensberettigelse og forholdet til andre organer og møter. Ved å røske opp i viktige spørsmål var møtet nyttig og fremtidsrettet. Bergkunstnettverket må arbeide med både forvaltning, forskning og formidling av bergkunst for å kunne samle det tross alt lille bergkunstmiljøet i Norge. Et bergkunstnettverk vil ha livets rett dersom virksomheten samordnes og samkjøres med andre organer som arbeider med bergkunst og andre kulturminner: faggruppa og skjøtselsseminaret. Museene under Kulturdepartementet som driver med skjøtsel og formidling er ikke medlemmer av faggruppa eller invitert til å være med på skjøtselsseminaret til RA. Derfor burde nettverket ha spesiell betydning for disse institusjoner. Alle instanser (både ABM-museer, universitetsmuseer, fylkeskommuner og RA) som deltar med fagpersoner i nettverket har mange andre oppgaver enn bergkunst. Virksomheten til et bergkunstnettverk må derfor oppfattes som viktig og attraktiv å være med på for å få disse personer og instanser til å delta aktivt. Virksomheten må bidra til oppfylle målsettinger i bevaringsprogrammet og programmets handlingsplan. Nettverkets virksomhet (for eksempel seminar) må derfor utformes i samarbeid med og etter innspill fra RA. Utveksling av erfaringer, løsing av konkrete oppgaver og for eksempel utforming av en veiviser til bergkunst som er tilrettelagt for publikum kan være slike tiltak. Anm. Etter møtet har VAMs direktør Gerd Johanne Valen foreslått at man kunne lettere oppfylle ønsket om samordning med virksomheten til faggruppa for bergkunst hvis faggruppa hadde møte samme sted som nettverkets årsseminar og i forkant av seminaret. Dermed ville også en større del av deltagerne få dekket sine reiseutgifter og en del av oppholdsutgiftene. ESW har påpekt at RA gjorde nettopp det GJV foreslår ved årets seminar. Det var faggruppemøte i forkant av seminaret og de som deltok fikk dekket sine reiseutgifter til Alta. NESTE MØTE: TELEFONMØTE TORSDAG 7. OKTOBER Kl Hans Christian Søborg Sekretær 7. oktober 2010