Styret for kultur, omsorg og undervisning

Transkript

1 Styret for kultur, omsorg og undervisning Utvalg: Møtested: Gjenreisningsmuseet Dato: Tidspunkt: 09:00 Møteinnkalling Forfall meldes til utvalgssekretæren på telefon eller e-post som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Saksliste Saksnr Innhold PS 37/15 Bosetting av flyktninger PS 38/15 PS 39/15 Revidering av retningslinjer for Hammerfest Ungdomsråd Styrke kultur for læring, økt samarbeid hjem-skole PS 40/15 Forslag til kommuneplanens samfunnsdel for PS 41/15 PS 42/15 PS 43/15 PS 44/15 PS 45/15 PS 46/15 PS 47/15 Søknad om serveringsbevilling - Gamle Mårøy AS Søknad om ny alminnelig skjenkebevilling - Gamle Mårøy AS Inndragning av skjenkebevilling - ØTM AS - Kaikanten Serveringsbevilling og alminnelig skjenkebevilling - fullmakt sommeren 2015 Årsrapport Hammerfest kommune Kvartalsrapport 1.kvartal Hammerfest kommune Økonomiplan Hammerfest kommune PS 48/15 Renhold Kirkeparken omsorgssenter og Turistveien TFF - opprettelse av stillinger PS 49/15 Idrettsveien PS 50/15 Godkjenning av protokoll fra møte Muntlig orientering: Mulighetsstudie Hammerfest bibliotek Saksdokumentene er lagt ut til offentlig gjennomsyn på Hammerfest rådhus - servicekontoret, Hammerfest bibliotek og kommunens hjemmeside. Møtet er åpent for publikum! Berit Hågensen leder

2 Saksbehandler: Alvin Vaséli Saksnr.: 2015/ Utv.saksnr Utvalg Møtedato 37/15 Styret for kultur, omsorg og undervisning Formannskapet Kommunestyret Saksfremlegg Saksdokumenter ikke vedlagt: Bosetting av flyktninger med bakgrunn i dagens flyktningkrise brev fra BLD Bosetting av flyktninger i 2015 brev fra KS Bosetting av flyktninger Saken gjelder Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet ved statsråd Solveig Horne har i et brev til landets kommuner 23.april 2015 bedt om tilbakemelding om hvor mange flyktninger kommunene kan bosette i Sakens bakgrunn og fakta Bakgrunnen for departementets brev til kommunene er flyktningkatastrofen som har utviklet seg etter borgerkrigen i Syria, og at det vurderes å bosette flere kvoteflyktninger i På denne bakgrunn bes det om at Hammerfest kommune ser på mulighetene for å bosette inntil 18 flere flyktninger i 2015 og 10 flere i Hammerfest kommunestyre vedtok 20.juni 2013 å bosette 30 flyktninger årlig, inkludert 5 enslige mindreårige, i perioden Dette er en målsetning som kommunen har klart å oppfylle. Hittil i 2015 er det bosatt 23 flyktninger. Disse er bosatt fra mottak i Norge eller direkte fra flyktningleirer i utlandet. Det er familier og enslige, og de kommer fra Syria, Afghanistan, Eritrea, Bhutan og Somalia. Staten har ulike økonomiske tilskuddsordninger som skal ivareta kommunenes forpliktelser ved bosetting av flyktninger: Tilskudd Sats Utbetaling Integreringstilskudd skal dekke utgifter ved bosetting, introduksjonsprogram og administrasjon Kr ,- (enslige voksne) Kr ,- (barn og andre voksne) Utbetales over 5 år. Tilskuddet utbetales over 3 år ved familiegjenforening Barnehagetilskudd Kr ,- Engangstilskudd Eldretilskudd Kr ,- Engangstilskudd Særskilt tilskudd enslig mindreårige Kr ,- Utbetales til og med

3 året de fyller 20 år Personer med kjente Tilskudd 1: kr ,- (engangstilskudd) funksjonshemminger Tilskudd 2: Inntil kr i inntil fem år Dessuten får kommunene tilskudd til opplæring i norsk/samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Ved bosetting av enslige mindreårige dekkes en vesentlig del av utgiftene gjennom refusjon fra Bufetat. Kommunen får også ordinært ramme/innbyggertilskudd for bosatte innvandrere. Økt bosetting av flyktninger, vil gi større integreringsinntekter til kommunen: Budsjett flere kjente familiegjenforente i 2015 gir økning på Økte inntekter ved anmodning om bosetting av 8 flere personer Økte inntekter ved bosetting av ytterligere 10 personer Total økning for , , , , ,- For 2016 vil bosetting av 10 flere personer enn vedtatt, bety kr i økte integreringsinntekter. I tillegg kommer integreringstilskudd i forbindelse med et ukjent antall familiegjenforente i Rådmannens vurdering Rådmannen viser til kommunens tidligere vedtak om å bosette 30 personer pr. år i perioden Kommunen blir nå bedt om å utrede mulighetene for å bosette flere flyktninger i 2015 og 2016 i tilknytning til flyktningkatastrofene. Kommunen kan vise til gode resultater når det gjelder integrering av bosatte flyktninger i utdanning, arbeid og samfunnsliv, og på denne bakgrunn ble kommunen tildelt bosettingsprisen i Kommunen har også opparbeidet seg erfaring og kompetanse til å møte de utfordringene som bosetting og opplæring av flyktninger gir. Den største utfordringen fremover er å skaffe egnede og tilstrekkelige boliger. Kommunen har i dag et boligprosjekt finansiert av Husbanken, og i den forbindelse har kommunestyret vedtatt innkjøp av fem familieboliger i Boligprosjektet har som mål å anskaffe ytterligere ti utleieboliger i 2015/16, noe som er nødvendig for å bosette flyktninger i årene fremover. En økning i bosettingene betyr større utgifter til introduksjonslønn for de som skal delta i kommunens introduksjonsprogram. Det innebærer også behov for mer midler til oppfølging og styrking av innvandrertjenesten, grunnskoler/barnehager, forebyggende tjenester og NAV. Men flere bosatte betyr også økte statlige integreringstilskudd til kommunen, som kan være med å finansiere nye tiltak. Hammerfest kommune har, på samme måte som andre kommuner, et moralsk ansvar til å stille opp i denne katastrofale flyktningsituasjonen verden ikke har opplevd siden andre verdenskrig. På denne bakgrunn foreslår rådmannen følgende: Rådmannens forslag til vedtak: 1. Hammerfest kommunestyre vedtar å bosette 8 flere flyktninger i 2015 i tråd med anmodningen fra IMDi. 2. Kommunestyret vedtar i tillegg å bosette inntil 10 flyktninger fra Syria hvert år i dersom myndighetene vedtar å øke antallet kvoteflyktninger. 3. Kommunestyret ber administrasjonen utrede mulighetene for å anskaffe 10 nye

4 utleieboliger til familier i 2015/2016 i regi av Hammerfest eiendom og/eller private boligselskap/utleiere. 4. Kommunestyre vedtar at økte integreringsinntekter på kr ,- brukes til følgende formål i 2015: - Kr på grunn av flere deltakere i introduksjonsprogrammet - Kr til stilling som boveileder/boligmiljøarbeider i perioden Kr til lærerstilling for å styrke opplæring av fremmedspråklige barn - Kr til styrking av forbyggende tjenester 5. Kommunestyret vil i forbindelse med budsjettet 2016 komme tilbake til finansiering av videreføring og eventuelt styrking av tiltakene 6. Hammerfest kommunestyre ber sentrale myndigheter styrke de økonomiske virkemidlene for bosetting og integrering av flyktninger, noe vi tror kan bidra til at flere kommuner vil bosette flyktninger.

5 Saksbehandler: Henrik Skjelbred Saksnr.: 2015/953-2 Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 38/15 Styret for kultur, omsorg og undervisning Formannskapet Kommunestyret Vedlegg 1 Retningslinjer for ungdomsrådet i Hammerfest 2 Forslag til revidering av retningslinjer for Hammerfest Ungdomsråd Saksdokumenter ikke vedlagt: Ingen Revidering av retningslinjer for Hammerfest Ungdomsråd Saken gjelder Administrasjonen foreslår nye retningslinjer for Hammerfest Ungdomsråd, med tilpasninger til dagens arbeidsform og behov. Sakens bakgrunn og fakta Gjeldende retningslinjer for Hammerfest Ungdomsråd ble vedtatt av kommunestyret i 2006 (PS 006/06). Med bakgrunn i erfaringer fra både ungdommer og administrasjonen ser vi nå behovet for å revidere retningslinjene. Hensikten med dette er først og fremst å gi ungdomsrådet et tydeligere mandat for å utøve sine oppgaver. Det er stor enighet om at ungdomsmedvirkning er et viktig satsingsområde. Kommuneplanens samfunnsdel fastslår at det er et mål å finne en god tilknytning mellom ungdomsrådet og de folkevalgte organer. Sjumilssteget kommuneanalysen 2014 tar blant annet for seg kommunens fokus på Barnekonvensjonens artikkel 12: Artikkel Partene skal garantere et barn som er i stand til å gjøre danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet.

6 2. For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ, på en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal rett. En av konklusjonene i Sjumilssteget er at ungdomsrådets opplæring og arbeid må settes bedre i system. I tillegg bør ungdomsrådets rolle som høringsinstans styrkes og formaliseres. Revidering av retningslinjene er et ledd i denne prosessen. Rådmannens vurdering Forslaget til nye retningslinjer er generelt mer detaljerte enn gjeldende retningslinjer. Dette er gjort bevisst for å gjøre dem mer håndgripelige for ungdomsrådet selv, samt for å lette overlappingen ved en eventuell utskifting i sekretariatet. De mest sentrale endringene begrunnes nærmere: Administrasjonen foreslår at bestemmelsen om ungdomsrådets arbeidsutvalg tas ut av retningslinjene. Denne arbeidsformen har vist seg å være ugunstig, da kun et fåtall av ungdomsrådets medlemmer får inngående kjennskap til sakene som behandles. Administrasjonen mener at antallet faste møter heller bør økes, slik at alle medlemmer får ta del i saksbehandlingen. Det er viktig å understreke at deltakelse i ungdomsrådet i tillegg til å utøve innflytelse i stor grad handler om opplæring i politiske og demokratiske prosesser. Dette bør komme alle medlemmene til gode. Forslaget til nye retningslinjer åpner for øvrig for at ungdomsrådet ved behov kan sette ned egne utvalg for å jobbe spesifikt med enkeltsaker. Møtene bør legges til dagtid, og da primært avholdes på Rådhuset. Dette gjør avstanden til politisk og administrativ ledelse kortere, og gjør det enklere å invitere eksterne personer til å delta på møtet. Erfaring har vist at det er en stor utfordring å finne tidspunkt på ettermiddagstid som passer for alle medlemmene. I løpet av valgperioden oppstår gjerne nye elementer som eksempelvis deltidsjobb, noe som ofte fører til at ungdomsrådet nedprioriteres. En svakhet ved å legge møtene til dagtid er at medlemmene går glipp av inntil seks skoledager per år. Samtidig åpner denne modellen for å styrke medlemmenes faglige opplæring knyttet til politisk arbeid. Fravær for deltakelse på faste møter bør derfor ikke registreres på elevenes vitnemål. Administrasjonen foreslår at det innføres møtegodtgjørelse samt utgiftsdekning for deltakelse på faste møter. Stadig flere kommuner har dette som praksis. Møtegodtgjørelse anses som en bekreftelse på det arbeidet som utføres blir verdsatt, og her er det naturlig at ungdomsrådet sidestilles med andre råd og utvalg i kommunen. Ved fastsettelse av ungdomsrådets årlige budsjett må det tas høyde for denne utgiftsposten. Etter dagens satser (Reglement for godtgjøring til folkevalgte i Hammerfest kommune, pkt. III(1) og III(4)) vil dette utgjøre kr ,- for seks møter dersom ni representanter er til stede. Rent praktisk vil det være naturlig at midler til dette bevilges i forbindelse med nytt budsjettår For at ordningen med møtegodtgjørelse og utgiftsdekning likevel skal kunne gjelde fra høsten 2015, foreslås det at Hammerfest Ungdomsråd etter eget vedtak kan velge å sette av midler til dette fra eget budsjett. Det må understrekes at det ikke er ønskelig å etablere et system som primært rekrutterer ungdom med et økonomisk motiv. Til gjengjeld viser

7 erfaring at det er behov for insentiver som forplikter til møtedeltakelse. Her anses møtegodtgjørelse som et nyttig virkemiddel. Administrasjonen foreslår at valgperioden utvides fra ett til to år. I dette spørsmålet er det fordeler og ulemper med begge løsninger. Argumentet for å forlenge valgperioden begrunnes med at medlemmene får tilstrekkelig tid til opplæring og reell saksbehandling. Dagens løsning med valg hvert år medfører i praksis at medlemmenes aktive tid i ungdomsrådet blir om lag åtte måneder, når tiden som går med til ferieavvikling og konstituering av elevråd er trukket ifra. Det er også et poeng at politiske prosesser ofte er tidkrevende. Ungdomsrådet bør i størst mulig grad få anledning til å følge den politiske saksgangen fra start til slutt. Et argument mot å utvide valgperioden er at ungdomstiden er kort og til dels uforutsigbar. Både jobb og flytting kan være grunner til at muligheten for å prioritere ungdomsrådet endres. Mye av denne problematikken vil løses ved at møtene legges til dagtid, slik at det ikke kommer i konflikt med kveldsjobb og fritidsaktiviteter. I tillegg vil gode rutiner for fratreden og suppleringsvalg sikre kontinuitet i rådet ved endringer. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret vedtar administrasjonens forslag til retningslinjer for Hammerfest Ungdomsråd. 2. Nye retningslinjer trer i kraft Midler til møtegodtgjørelse og utgiftsdekning legges inn i budsjettet fra og med Dersom møtegodtgjørelse og utgiftsdekning skal utbetales for gjenværende møter i 2015, må Hammerfest Ungdomsråd bevilge midler til dette fra eget budsjett.

8 Saksbehandler: Christer Ringheim Saksnr.: 2015/963-1 Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 39/15 Styret for kultur, omsorg og undervisning Saksdokumenter ikke vedlagt: Styrke kultur for læring, økt samarbeid hjem-skole Saken gjelder Kommunestyret vedtok i sak 110/14 det verbale forslaget: Styrke kultur for læring, økt samarbeid hjem-skole Hammerfest kommune har i likhet med andre kommuner i Finnmark et stort frafall i videregående skole. Årets resultater fra nasjonale prøver fra 5.trinn viser imidlertid at mye av det arbeidet som gjøres i Hammerfestskolen gir resultater, og forhåpentligvis bidrar dette til et mindre frafall på sikt. Samtidig vet vi at det må en innsats til fra flere hold. Foresatte har en avgjørende rolle i forhold til den kultur for læring som finner sted i Hammerfestsamfunnet. For å styrke denne rollen ytterligere, ber Hammerfest kommunestyre administrasjonen utrede hvordan samarbeidet hjem-skole kan styrkes med mål om å forbedre kulturen for læring. I utredningen bes det om at administrasjonen ser på muligheter for en helhetlig plan for hjemskole samarbeid i et 13-årig løp, hvor noen utvalgte tema kan presenteres på storforeldremøter på AKS for alle på eksempelvis 1., 4., 7. etc. klassetrinn i kommunen. Her vil det være naturlig å vurdere å bruke eksterne forelesere som er spesielt kvalifisert innenfor det enkelte tema, slik at kostnader også synliggjøres i utredningen. Sakens bakgrunn og fakta Administrasjonen har fått i oppgave å utrede hvordan samarbeidet mellom skole og hjem kan styrkes med mål om å forbedre kulturen for læring i Hammerfest kommune. Utredningen skal inneholde en helhetlig plan for skole hjemsamarbeidet i et 13-årig løp. Utredningen skal også inneholde storforeldremøter på angitte skoleårstrinn, med bestemte tema, gjerne med eksterne forelesere.

9 Administrasjonen har hittil inngått et samarbeid med den videregående skolen i Hammerfest og satt ned en gruppe bestående av skoleledere fra grunnskolen, administrasjon i Barn og Unge og representant fra videregående skole. Gruppen har utarbeidet en skisse for en helhetlig plan for innholdet på foreldremøter i det 13- årige skoleløpet. Planen ivaretar faglige og sosiale tema i tillegg til å gi hver enkelt skole rom for egne prioriteringer. Gruppen skal videreutvikle skissen og innarbeider også mål for og form av foreldremøter. På Fjordtun skole forsker de på ulike måter å gjennomføre foreldremøter på. Erfaringer derifra kan bli nyttige i det videre arbeidet. Planen vil gjelde fra skoleåret 2015/2016. Ved oppstart av nytt skoleår planlegger administrasjonen et storforeldremøte for alle foreldre med barn som begynner i første klasse. Tema for møtet er skole-hjem samarbeid og læring. Vi ønsker at ordfører skal innlede møtet. Møtet skal også inneholde innlegg fra Foreldreutvalget for grunnskolen, (FUG), Hammerfest kommune og videregående skole. Erfaringer fra møtet tas inn i en helhetlig plan for skole-hjem samarbeidet. Rådmannens vurdering Utvikle kultur er noe som tar lang tid. Dette skal ikke være til hinder for å starte et arbeid som kan utvikle eller styrke kulturen for læring i Hammerfest. Gjennom et forskningsprosjekt i blant annet Sogn og Fjordane skiller det fylket seg ut når det gjelder foreldrenes rolle og interesse for skolen og barnas skolearbeid. I Sogn og Fjordane viser foreldrene et gjennomgående større engasjement i skolen. De søker blant annet mer informasjon og har mer kontakt med skolen. Dette viser seg å ha betydning for elevenes læring og dermed elevenes resultater. Foreldrene mener og uttrykker at læring er viktig og det har betydning for elevenes læring. Ser vi på problemstillingen i et samfunnsutviklingsperspektiv kan vi trekke frem at det viser seg at jo høyere grunnskolepoeng elevene har, desto færre elever som faller fra i videregående opplæring, flere er kvalifisert til å ta høyere utdanning og kommunen får dekket mer av sitt behov for faglærte arbeidstakere. Ved å involvere foreldre i skolens innhold gjennom en fornuftig og motiverende form vil vi kunne oppleve en mer aktiv deltakelse, et engasjement og en involvering fra foreldrene i skolen gjennom et økt samarbeid vil være veien å gå for å skape en bedre kultur for læring i Hammerfest. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Orienteringen tas til etterretning

10 Saksbehandler: Grethe Nissen Saksnr.: 2014/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 40/15 Styret for kultur, omsorg og undervisning Eldrerådet 34/15 Styret for miljø og utvikling Rådet for funksjonshemmede 23/15 Arbeidsmiljøutvalget Administrasjonsutvalget Formannskapet Kommunestyret Vedlegg 1 Forslag til kommuneplanens samfunnsdel for Bilag: Hundrevis av gode innspill og forslag til tiltak... Saksdokumenter ikke vedlagt: Planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel Forslag til kommuneplanens samfunnsdel for Saken gjelder Førstegangsbehandling av forslag til kommuneplanens samfunnsdel for Sakens bakgrunn og fakta I hht. kommunens planstrategi vedtok Hammerfest kommunestyre i sak 236/2014 okt.2014, planprogram for revidering av gjeldende kommuneplanens samfunnsdel I planstrategien ble det vedtatt at det skulle gjennomføres en begrenset revisjon av samfunnsdelen i planstrategiperioden. Planprogrammet bygger på dette. Planprogrammet er styrende for planprosessen. Planprogrammet inneholder: - Formålet med planarbeidet - Planprosessen med frister og deltagere - Opplegg for medvirkning

11 - Beskrivelse av hvilke alternativ som vil bli vurdert - Behovet for utredninger Med bakgrunn i hvilket formål kommuneplanens samfunnsdel skal ha, samt vurdering av gjeldende plan, ble det i planprogrammet lagt til grunn at ny kommuneplan skal gjelde for og - bygge på hovedelementene i gjeldende kommuneplan - gjenspeile samfunnsendringer, utfordringer og forventninger - omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen - være mer kortfattet - fremstå mer «spisset» og tydelig Planprosesess og medvirkning: I hht planprogram har det pågått tema- og medvirkningsprosess fra oktober 2014 til april Prosjektgruppa oppnevnte 6 administrativt sammensatte grupper som utarbeidet innspill om - Trivsel, livskvalitet og oppvekst - Ung i Hammerfest mot Kunnskap og kompetanse - Næringsutvikling - Klima, miljø og energi - Tjenester og økonomi Innenfor hvert tema ble det gjennomført medvirkningsaktiviteter: Åpne folkemøter i Kårhamn, Akkarfjord, Forsøl og Hønseby/Eidvågeidet Åpent folkemøte om trivsel, livskvalitet og oppvekst Gjestebud Veggaviser ute på arbeidsplasser vedr. «det gode liv» Kafèbesøk Facebookside om «det gode liv» Tenketank om kunnskap og kompetanse Temakveld på Bootleg, fremtidsverksted om «Ung i Hammerfest» Møter med ungdomsgrupper Grupppearbeid i stor ledergruppe om tjenester og økonomi Åpen workshop om næringsutvikling De ulike aktivitetene har åpnet for en bred medvirkning og engasjert mange, både i organisasjonen, fra andre organisasjoner og blant kommunens innbyggere. Dokumentasjon om medvirkningsaktivitetene er lagt ut på kommunens hjemmeside. Innspillene fra de ulike aktivitetene og ulike aktører har vært en viktig del av grunnlaget til temainnspillene. Innspillene er blitt bearbeidet og sydd sammen til de 5 satsningsområdene som ligger i forslaget til plan. Utover de faglige temainnspillene, har prosjektgruppa lagt til grunn en befolkningsutredning for Hammerfest, Måsøy, Kvalsund og Hasvik (Norut), og et bolignotat. En har også fulgt med på kommunestruktur-arbeidet som har pågått parallelt i regionen. Gjeldende kommuneplan 2006-

12 2018 har vært benyttet som grunnlag for tema og innhold, men en har løsrevet seg fra planoppbyggingen. Kommuneplanens samfunnsdel har vært tema i styringsgruppa(formannskapet) og kommunestyret en rekke ganger underveis i prosessen. Her kan nevnes dialog om fremdriftsplan, Hammerfest om 12 år, boligutfordringer, prioritering av strategier og tiltak i Hammerfest de neste 12 år, plansystem mm. Innspill / signaler fra ulike diskusjoner er tatt med i planarbeidet. Tidsplanen for arbeidet er fulgt, og planen legges derfor frem til 1.gangsbehandling i mai/juni Den reviderte kommuneplanens samfunnsdel er innholdsmessig mer spisset og kortere, med satsningsområder, mål og strategier. Bildene skal bidra til å vise mangfoldet i kommunen. Med bakgrunn i den brede medvirkningsprosessen som har funnet sted, er det utarbeidet et bilag til kommuneplanen. Dokumentet «Hundrevis av gode innspill og forslag til tiltak..» bygger på referatene fra folkemøtene og fremtidsverkstedene. Bilaget synliggjør folks engasjement, og at det er mange gode innspill og forslag til tiltak som kan bidra til at Hammerfest skal være en god kommune å bo i for alle fremover. Dokumentet er kun å betrakte som en dokumentasjon, og ligger ikke som en del av saken som skal behandles. Rådmannens vurdering Rådmannen vurderer at arbeidsprosessen med kommuneplanens samfunnsdel har vært god, og i hht planprogrammets formål som er å sikre kvaliteten i gjennomføringen. Tidsplanen har vært fulgt. Organiseringen av planarbeidet, med styringsgruppe, prosjektgruppe og arbeidsgrupper har sikret god styring, kreativitet og faglig grundighet. Det har vært lagt ned mye arbeid i planprosessen, og bredt engasjement har bidratt til eierskap og forankring. Rådmannen legger frem et forslag til kommuneplanens samfunnsdel som med sin form og innhold skal bidra til langsiktig og stø kurs, samtidig som den skal gi mulighet for raske endringer gjennom planberedskap og et godt plansystem. For å sikre en god implementering av kommuneplanen, vil strategisk ledelse planlegge og gjennomføre aktiviteter som bidrar til at planen blir godt kjent innad i organisasjonen og utad i lokalsamfunnet. Det legges opp til at planen tas i bruk som styringsverktøy allerede ved neste rullering av handlingsdel/økonomiplan. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Hammerfest kommunestyre vedtar forslag til revidering av kommuneplanens samfunnsdel Forslaget sendes ut på offentlig høring i hht. plan-og bygningslovens bestemmelser.

13 Saksbehandler: Bente Foshaug Saksnr.: 2015/843-7 Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 41/15 Styret for kultur, omsorg og undervisning Saksdokumenter ikke vedlagt: Søknad om serveringsbevilling av 14. april 2015 Skatteoppkreveren i Hammerfest sin uttalelse av 21. april 2015 Politiets uttalelse av 23. april 2015 Søknad om serveringsbevilling - Gamle Mårøy AS Saken gjelder Gamle Mårøy AS søker om serveringsbevilling for båten Gamle Mårøy. Rådmannen innstiller i saksfremlegget til at serveringsbevilling innvilges som omsøkt. Sakens bakgrunn og fakta Bevillingssøker er selskapet Gamle Mårøy AS ved daglig leder Kari-Ann Iversen. Gamle Mårøy AS skal drive serveringsstedet Gamle Mårøy, som er en et vernet lokalruteskip av stål. Båten vil ligge ved kai i Hammerfest og ellers også dra på turer i Finnmark. Søker forklarer at de tenker å drive servering av mat og drikke både inne og ute på dekk, og at båten skal brukes til overnatting, selskap, utstillinger, bryllup med mer. Saken er rutinemessig sendt ut på høring til politiet, skatteoppkreveren og Skatteetaten. Politiet uttaler i høringsuttalelse av 23. april 2015 vedrørende virksomheten og daglig Leder at de ikke har noen merknader eller innsigelser til søknaden. Den kommunale skatteoppkreveren uttaler i høringsuttalelse av 21. april 2015 at: «Skatteoppkreveren har ingen merknader til søknaden.» Skatteetaten har foreløpig ikke kommet med en uttalelse i denne saken, det er purret på skatteetaten angående dette. Skatteetatens uttalelse fremlegges i møte 26. mai Rådmannens vurdering Det følger av serveringsloven 3 at:

14 «Den som vil gjøre seg næring av å drive serveringssted må ha serveringsbevilling gitt av kommunen. Bevilling skal gis dersom kravene i 4 til 6, jf 7, er oppfylt, og det ikke foreligger forhold som av politimessige hensyn gjør det utilrådelig at serveringsbevilling gis. Bevilling gis til den for hvis regning serveringsstedet drives. Den gjelder for det serveringssted som er nevnt i bevillingen. Kommunen kan sette som vilkår for bevillingen at krav i 3 og 5 oppfylles innen en nærmere fastsatt tidsfrist.» I serveringsloven 4 til 7 er det krav om at virksomheten skal ha en daglig leder, at daglig leder skal ha avlagt en etablererprøve, og at daglig leder, eiere og personer som har en vesentlig innflytelse på virksomheten skal ha en uklanderlig vandel når det gjelder relevant lovgivning. Høringsuttalelsene viser at daglig leder, eiere og andre involverte har uklanderlig vandel. Daglig leder, Kari-Ann Iversen, har per i dag ikke dokumentasjon for bestått etablererprøve for serveringsvirksomhet. Serveringsbevilling foreslås innvilget, under forutsetning av at daglig leder avlegger etablererprøven. Serveringsbevillingen vil kun være gyldig etter at daglig leder har bestått etablererprøven. Rådmannens forslag til vedtak: 1. I henhold til serveringsloven 3 gir Styret for kultur, omsorg og undervisning Gamle Mårøy AS serveringsbevilling for båten Gamle Mårøy. 2. Daglig leder er Kari-Ann Iversen. 3. Serveringsbevillingen er ikke gyldig før daglig leder har bestått etablererprøven.

15 Saksbehandler: Bente Foshaug Saksnr.: 2015/843-8 Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 42/15 Styret for kultur, omsorg og undervisning Formannskapet Saksdokumenter ikke vedlagt: Søknad om skjenkebevilling av 14. april 2015 Skatteoppkreverens høringsuttalelse av 21. april 2015 Rus og psykiatritjenestens høringsuttalelse av 22. april 2015 Politiets høringsuttalelse av 23. april 2015 Søknad om alminnelig skjenkebevilling Gamle Mårøy AS Saken gjelder Selskapet Gamle Mårøy AS søker om alminnelig skjenkebevilling for et nytt skjenke og serveringssted i Hammerfest, båten Gamle Mårøy. Det søkes om skjenkebevilling for innvendige arealer og utvendige arealer (på dekk). Rådmannens innstiller i saksfremlegget til at søknaden innvilges som omsøkt. Sakens bakgrunn og fakta Selskapet Gamle Mårøy AS ønsker å starte et ny skjenke- og serveringssted i Hammerfest på båten Gamle Mårøy. Selskapet har to eiere: Håkon Rønbeck og Jan Egil Sørensen. Styrer er Kari-Ann Iversen, stedfortreder for styrer er Håkon Rønbeck. Begge skal avlegge kunnskapsprøven. Båten eies av selskapet Gamle Mårøy AS. Virksomheten søker om alminnelig skjenkebevilling innenfor kommunens maksimaltider. Det søkes om skjenkebevilling for alle alkoholgrupper. Høringer Søknaden har rutinemessig vært sendt på høring til politiet og rus og psykiatritjenesten for en vurdering av de ordensmessige og ruspolitiske forholdene, samt skatteetaten og skatteoppkreveren.

16 Politiet uttalte i sin høringsuttalelse av 23. april 2015 at det ikke var noen merknader til vandel for de involverte personer og selskaper, og at politiet ikke har innsigelser for bevillingen. Rus og psykiatritjenesten uttalte i høringsuttalelse av 22. april 2015: «Rus og psykiatritjenesten ser at dette vil berike tilbudet til Hammerfest sin befolkning og er et tilbud som er litt utenom det som finnes fra før. Dette tenker tjenesten er positivt. Samtidig tenker tjenesten at det vil være hensiktsmessig med en ros analyse ang sikkerhet ved skjenking til 300, ute og inne, mennesker om bord i en båt. Samtidig vurderes det om dette også er tilrettelagt funksjonshemmede.» Rus og psykiatritjenesten ønsker også at de aktuelle prøvene må være avlagt før bevilling gis. Skatteoppkreveren i Hammerfest kommune har uttalt i sin høringsuttalelse av 21. april 2015: «Det er ingen skatterestanser for driftsansvarlig og eier av skjenkestedet, og det er heller ingen restanser for eiere og styrer. Skatteoppkreveren har ingen merknader til søknaden.» Skatteetaten har foreløpig ikke kommet med en uttalelse i denne saken, det er purret på uttalelse. Skatteetatens uttalelse fremlegges i møte. Rådmannens vurdering Alkoholloven 1-7a første ledd angir kommunens skjønn i søknader om alminnelig skjenkebevilling at «Ved vurderingen av om bevilling bør gis, kan kommunen blant annet legge vekt på antallet salgs og skjenkesteder, stedets karakter, beliggenhet, målgruppe, trafikk og ordensmessige forhold, næringspolitiske hensyn og hensynet til lokalmiljøet for øvrig. Det kan også legges vekt på om bevillingssøker og personer som nevnt i 1-7b første ledd er egnet til å ha bevilling.» Personer som nevnt i 1-7 b er bevillingshaver og andre personer som har vesentlig innflytelse på virksomheten. Ved vurderingen etter 1-7 a må det særlig etterstrebes likebehandling av bevillingssøkerne. Hammerfest kommune har ikke satt tak på antall skjenkebevillinger som gis. Innvilgelse av den omsøkte skjenkebevillingen vil føre til en økning i det totale antallet skjenkebevillinger i forhold til tidligere. Driftskonseptet er å bruke båten til turer i Finnmark, samt å ha båten liggende ved kai i Hammerfest sentrum slik at den fungerer som et serverings- og skjenkested også der. Rådmannen vurderer at konseptet er noe annerledes enn de øvrige utestedene i Hammerfest, og at det således er et positivt tilskudd til for å skape et variert utelivstilbud i Hammerfest. Rådmannen kan ikke se at innvilgelsen av søknaden vil ha nevneverdige konsekvenser for trafikk- og ordensmessige forhold eller lokalmiljøet for øvrig. Heller ikke høringsinstansene hadde merknader til dette. Hensynet til likebehandling tilsier at søknaden innvilges som omsøkt. Andre skjenkeaktører i Hammerfest sentrum har fått bevilling for samtlige alkoholgrupper for innvendige arealer hvor det er søkt om dette. Bevillingshaver og andre personer som har vesentlig innflytelse på virksomheten oppfyller kravene til vandel. På denne bakgrunn kan ikke rådmannen ser at det foreligger saklig grunn til ikke å innvilge Gamle Mårøy AS sin søknad om alminnelig skjenkebevilling i dette tilfellet. Det er et vilkår for å benytte skjenkebevillingen at det er gitt serveringsbevilling, jf. serveringsloven 3. Egen sak om serveringsbevilling avgjøres av KOU den 26. mai Skjenkebevillingen kan ikke benyttes før det foreligger gyldig serveringsbevilling.

17 Verken styrer eller stedfortreder har avlagt kunnskapsprøve. Det bør stilles som krav at kunnskapsprøven er bestått før skjenkebevillingen er aktiv. Bevillingsperioden etter alkoholloven 1-6 er inntil fire år. Nåværende skjenkebevillinger ble fornyet for perioden i juni Det er praktisk at Gamle Mårøy AS sin skjenkebevilling har samme utløpsdato slik at fornyelse av gjeldende skjenkebevillinger kan være gjenstand for en samtidig behandling i Rådmannen innstiller etter dette til at skjenkebevilling innvilges som omsøkt for perioden Rådmannens forslag til vedtak: Formannskapet innvilger følgende skjenkebevilling for perioden ; Bevillingssøker Gamle Mårøy AS Virksomhetens navn/skjenkested Gamle Mårøy Driftskonsept Overnatting, serveringssted, samt lokale for eksempelvis overnattinger, bryllup, selskaper Antall gjesteplasser inne/ute 150/150 Alkoholgruppe Gruppe 1,2 og 3 Skjenketid Innendørs og utendørs Gruppe 1 og 2: Mandag til torsdag og søndag og helligdag: klokken 10:00 01:00 Fredag og lørdag klokken 10:00 03:00 Gruppe 3: Mandag til torsdag og søndag og helligdag: klokken 13:00 01:00 Fredag og lørdag klokken 13:00-03:00 Styrer Stedfortreder Kunnskapsprøve Kari-Ann Iversen Håkon Rønbeck Kreves bestått for aktiv bevilling For bevillingen skal det betales årlig bevillingsgebyr i henhold til alkoholloven 7-1 og forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk mv Det gjøres oppmerksom på at det i henhold til alkoholloven 3-7 tredje ledd ikke er tillatt med salg eller utlevering av alkoholholdig drikk med over 4,7 volumprosent alkohol på søndager og helligdager, 1. og 17. mai og på stemmedagene for stortingsvalg, fylkesting, kommunestyrevalg og folkeavstemning vedtatt ved lov. Bevillingen forutsettes utøvet i nøye samsvar med alkoholloven med forskrifter samt kommunens alkoholpolitiske retningslinjer.

18 Saksbehandler: Bente Foshaug Saksnr.: 2012/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 43/15 Styret for kultur, omsorg og undervisning Formannskapet Vedlegg 1 Forhåndsvarsel om inndragning av skjenkebevilling for en periode på 1-2 måneder - ØTM AS 2 ØTM AS-Hammerfest Kommune, svar varsel om inndraging Skannet på kopimaskin - Hammerfest -Etterforskning001 4 Kaikanten - utfyllende opplysninger fra politiet 5 E-postkorrespondanse angående Kaikanten, politiets rapport Saksdokumenter ikke vedlagt: Varsel om vedtak til ØTM AS av 14. april 2015 Inndragning av skjenkebevilling - ØTM AS - Kaikanten Saken gjelder Saken gjelder et særlig alvorlig brudd på alkoholloven med forskrifter, samt vilkår i skjenkebevillingen. Rådmannens innstiller i saksfremlegget på at den alminnelige skjenkebevillingen inndras for en periode på seks uker. Sakens bakgrunn og fakta ØTM AS er bevillingshaver for alminnelig skjenkebevilling for skjenkestedet Kaikanten Bar og Spiseri (heretter Kaikanten). Hammerfest kommune har mottatt en rapport fra politiet i Vest-Finnmark angående brudd på skjenkebevillingen natt til søndag 22. mars Politiet har informert Hammerfest kommune om at de ved flere tilfeller den aktuelle natta avdekket åpenbart berusede personer som enten kom inn eller forlot Kaikanten. Politiet viser til at det var flere åpenbart berusede personer i lokalene til Kaikanten. Politiet viser også i sin rapport til fem konkrete hendelser: En person som var åpenbart beruset, ble avvist i døra for å så bli sluppet inn på Kaikanten et halvt minutt senere.

19 En person som kom ut fra Kaikanten var så beruset at han ikke klarte å stå på beina. Vedkommende ble tatt med i arresten. En person som kom ut fra Kaikanten var så beruset at han sjanglet fra side til side, og falt flere ganger. En person som kom ut fra Kaikanten var så beruset at han ble tatt med i arresten etter at han urinerte utenfor lokalene. En person som var åpenbart beruset, og tidligere på kvelden bedt av politiet om å dra hjem, ble påtruffet rundt en halvtime senere inne på Kaikanten. Vedkommende hadde da en halvliter øl, som han forklarte at han hadde kjøpt i baren. Politiet har forklart at de etter stengetid snakket med Øystein Mølmann angående det de observerte. På forespørsel fra Hammerfest kommune, har politiet forklart at de ikke husker konkret hva som var sagt til Mølmann den aktuelle kvelden, men at de oppfattet det slik at han ikke var enig med politiet. Gøran André Olsen, som jobbet som dørvakt den aktuelle kvelden, har senere nevnt til politiet at han har foreslått at de skal være to dørvakter på jobb i helgene for å klare å holde kontroll med gjestene. Kaikanten har mottatt varsel om vedtak angående dette tilfellet i brev fra kommunen av 14. april ØTM AS ble gitt frist til å komme med sine kommentarer til varselet innen 28. april Da det ennå ikke var kommet noe svar 27. april, ble fristen utsatt til 4. mai Kaikanten har svart på varselet i brev av 28. april Rettslig grunnlag Etter alkoholloven 8-11 er det forbudt å selge, utlevere eller skjenke alkoholholdig drikk til personer som er åpenbart påvirket av rusmidler, eller skjenke alkoholholdig drikk på en slik måte at vedkommende må antas å bli åpenbart påvirket. Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk mv. 4-1 presiserer at personer som er åpenbart påvirket av rusmidler ikke må gis adgang til skjenkestedet. Dersom en person som er åpenbart påvirket av rusmidler befinner seg på skjenkestedet, har bevillingshaver plikt til å sørge for at vedkommende forlater stedet. Bevillingshaver har plikt til å sørge for at personer som trenger det, får nødvendig bistand. I henhold til Hammerfest kommunes alkoholpolitiske retningslinjer punkt er skjenking av åpenbart berusede personer vurdert som en særlig alvorlig overtredelse. Sanksjonsformene fremgår av punkt 11.3 og særlig alvorlige overtredelser skal som utgangspunkt medføre inndragning av bevillingen for en viss periode. Hvor den samme overtredelsen har funnet sted ved tre tilfeller skal bevillingen som utgangspunkt inndras for en periode på 1-2 måneder. Ved vurdering av reaksjon skal hver sak vurderes konkret med særlig vekt på: Type overtredelse Overtredelsens grovhet Klanderverdige forhold hos bevillingshaver Hva som er gjort for å rette opp forholdet Tidligere praktisering av bevilling Ved brudd på skjenkebevillingen kan bevillingen inndras, jf. alkoholloven 1-8.

20 Rådmannens vurdering Vurdering av saken ØTM AS har svart på kommunens forhåndsvarsel om vedtak i brev av 28. april Brevet fra ØTM AS berører hovedsakelig fire punkter: 1. det etterlyses hjemmel for at politiet kan foreta kontroll med skjenkebevillingen 2. kritikk av tidsbruk før ferdigstillelse av rapport fra politiets side, samt kommunens tidsbruk for å få rapporten videresendt til ØTM AS 3. kritikk av unøyaktige tidspunkt for når hendelsene skal ha utspilt seg, samt manglende beskrivelse av gjestene som vanskeliggjør mulighet til kontradiksjon 4. anførsel om at alle hendelsene som politiet beskriver, har skjedd på utsiden av Kaikantens lokaler. ØTM AS etterlyser hjemmel for at politiet kan drive skjenkekontroll. Kontroll med utøvelsen av kommunale bevillinger etter alkoholloven 5-3 første ledd tilligger kommunen, jf. alkoholloven 1-9, første ledd. Det følger også av alkoholloven 1-15 at «Dersom politiet eller skatte- og avgiftsmyndighetene avdekker forhold som kan antas å ha vesentlig betydning for bevillingsspørsmålet, plikter de av eget tiltak og uten hinder av taushetsplikt, å informere bevillingsmyndigheten om det.» Det innebærer at politiet har en plikt til å informere kommunen om brudd på bevillingen, og at kommunen har rett til å vektlegge de opplysningene som politiet gir blant annet i forbindelse med inndragning av bevillingen. Det stilles krav til kommunenes saksbehandling etter forvaltningsloven, derunder krav til tidsbruken. Etter forvaltningsloven 11 a skal forvaltningen forberede og avgjøre saker uten «uten ugrunnet opphold». Rapporten kom frem til Hammerfest kommune fredag før påske, 27. mars Varsel om vedtak ble sendt ut til ØTM AS den 14. april Denne tidsbruken ligger klart innenfor de krav som forvaltningsloven setter. Politiet har ingen plikt til å ferdigstille rapporten sin til kommunen umiddelbart. Hvilken vekt som kan legges på politiets rapport, henger tett sammen med beviskravene for at kommunen skal kunne fatte vedtak om inndragning i skjenkesaker. Beviskravet er alminnelig sannsynlighetsovervekt, med andre ord at det er mer sannsynlig at det har utspilt seg slik som politiets rapport beskriver enn at det ikke har gjort det. At rapporten var ferdigstilt først etter 5 dager, svekker ikke politiets forklaring slik rådmannen ser det. Det er fremdeles snakk om svært få dager, og det må legges til grunn at polititjenestemennene husket hendelsene fra helga. For ØTM AS sin del, var det allerede den aktuelle kvelden klart at politiet reagerte på praktiseringen av skjenkebevillingen da Øystein Mølmann ble kontaktet av politiet på slutten av kvelden. Da varsel om vedtak kom frem til ØTM AS, kunne det dermed ikke være tvil om hvilken kveld det gjaldt. Det var heller ikke snakk om så lang tidsbruk at ØTM AS ville ha problemer med å kunne imøtegå politiets påstander. Det påpekes i denne sammenhengen at ØTM AS selv benyttet de to ukene med svarfrist på kommunens varsel om vedtak. Dette kan likevel ikke sies å ha fratatt bevillingshaver muligheten til å forsvare seg mot og forklare seg om det som fremkom i politiets rapport. ØTM AS skriver i sitt brev at både tidspunkt og de aktuelle gjestene er så lite beskrevet i politiets rapport at de ikke kan imøtegå politiets påstander. ØTM AS forklarer også hvordan de oppfattet den aktuelle kvelden. Det beskrives at de ansatte på Kaikanten ved ett tilfelle lot en svært beruset gjest komme inn for å gå på do, og at vedkommende så ble ledet ut igjen etter det. ØTM AS forklarer at dette kan være den første konkrete hendelsen som politiet viser til. ØTM

21 AS forklarer at de den aktuelle kvelden måtte bortvise flere gjester grunnet at de var for berusede. Gjestene var i følge ØTM AS stoppet og bortvist i inngangspartiet. I tillegg ble noen gjester bedt om å forlate Kaikanten grunnet at de nærmet seg å bli åpenbart beruset. Rådmannen oppfatter brevet fra ØTM AS slik at de ikke er enig i, eller eventuelt ikke har observert, at Kaikanten den aktuelle kvelden hadde gjester som var åpenbart beruset. Selv om det skulle legges til grunn at den ene hendelsen politiet beskriver i sin rapport var den ene gjesten som Kaikanten valgte å slippe inn for å gå på do, så gjenstår likevel flere hendelser der politiet har forklart at gjestene var svært berusede. Det påpekes også at i tillegg til de fem konkrete hendelsene som politiet trekker frem i rapporten, gir politiet uttrykk for at det den aktuelle kvelden var «flere overstadig berusede personer i lokalet og på vei ut fra Kaikanten». De konkrete eksemplene politiet tar var dermed ikke de eneste tilfellene av åpenbar beruselse som politiet observerte den aktuelle kvelden. Politibetjent Kjetil E. Ringseth, som var på kontroll hos Kaikanten, oppklarer dette i e-post av 15. mai d.å.: «I hvertfall et par av de overstadig berusede personene kom ut da utestedet stengte for kvelden. De andre kom ut tidligere og de kan derfor ha blitt kastet ut slik Kaikanten hevder. I alle fall har det foregått kraftig overskjenking på utestedet ettersom flere var så fulle at de ikke klarte å stå oppreist da de kom ut derfra.» Politibetjent Ringseth beskriver dermed at flere gjester var svært beruset. Selv om det legges til grunn at enkelte av gjestene ble bortvist av Kaikanten, så fremstår det som klart at en del gjester har vært skjenket på Kaikanten til de har blitt åpenbart beruset, basert på p.b. Ringseths forklaring om både beruselsesgrad og at de kom ut fra Kaikanten ved stengning for kvelden. ØTM AS viser til at kjennetegn på beruselse må nedtegnes, slik at graden av beruselse kan vurderes. Etter politiets rapport, fremkommer det flere klare tegn på beruselse hos de aktuelle gjestene. To av gjestene beskrives som at de ikke klarte å gå selv uten å falle eller sjangle, derav den ene av disse samt en til ble vurdert så beruset at politiet valgte å ta de med i arresten. Politiet har patruljer ute i byen svært ofte. Politiet er dermed svært trent i å vurdere beruselsesgrad. Politiets vurdering må derfor tillegges stor vekt. ØTM AS skriver i brevet at de oppfatter av politiets rapport at de hendelsene som er beskrevet har som fellestrekk at de utspilte seg utenfor lokalene til Kaikanten. I politiets rapport fremkommer det imidlertid klart at «det ble observert flere overstadig berusede personer i lokalet og på vei ut fra Kaikanten». Det er dermed klart at det også var åpenbart berusede personer inne på Kaikanten. ØTM AS viser også til den siste hendelsen som politiet viser til i sin rapport, der en person som var svært beruset ble påtruffet igjen på Kaikanten en halvtimes tid etter at politiet sist var i kontakt med han. Gjesten hadde da en halvliter øl som han forklarte an hadde fått i baren på Kaikanten. ØTM AS skriver i sitt brev at det ut fra politiets rapport ikke er klart at vedkommende gjest var beruset. Politibetjent Kjetil E. Ringseth som var på kontroll hos Kaikanten skriver i e-post av 15. mai d.å.: «Den personen som vi hadde snakket med tidligere på kvelden var overstadig beruset. Det var derfor vi reagerte på at han hadde kommet seg inn på Kaikanten og fått kjøpt en øl i baren.» Det kan etter dette legges til grunn at det har foregått skjenking av en åpenbart beruset person hos Kaikanten den aktuelle kvelden. Det fremstår etter det ovennevnte som svært sannsynlig at Kaikanten den aktuelle kvelden hadde flere gjester i lokalet som var åpenbart beruset. Det fremstår også som svært sannsynlig at Kaikanten har skjenket åpenbart berusede personer i sine lokaler, jf. særlig den siste hendelsen som politiet viser til. Beviskravene er dermed oppfylt, og det skal etter dette legges til grunn at det har skjedd skjenking til åpenbart berusede personer på Kaikanten natt til 22. mars, samt at

22 det har vært åpenbart berusede personer inne i lokalene til Kaikanten uten at disse har blitt bortvist. Vurdering av inndragning Hendelsene av natt til 22. mars 2015, regnes som særlig alvorlige hendelser jf. det ovennevnte. Særlig alvorlige overtredelser skal som utgangspunkt medføre inndragning av bevillingen for en viss periode. I vedtak av 29. februar 2015 fikk ØTM AS inndratt skjenkebevillingen for 7 dager som følge av brudd på bevillingen. I den saken ble det lagt til grunn tre ulike hendelser som alle var særlig alvorlige overtredelser etter kommunens alkoholpolitiske retningslinjer. Det ble i vedtaket lagt til grunn at den eldste hendelsen var så gammel at det var svært formildende. Reaksjonen ØTM AS fikk i den saken var dermed hovedsakelig for de to nyeste overtredelsene. I lys av dette, vil det være mest korrekt å legge til grunn at hendelsene av natt til 22. mars 2015 må regnes som den tredje særlig alvorlige overtredelsen innen bevillingsperioden når det gjelder reaksjon på bruddet. Ved tre tilfeller av særlig alvorlige overtredelser innen samme bevillingsperiode skal bevillingen som utgangspunkt inndras for en periode på 1-2 måneder, jf. Hammerfest kommunes alkoholpolitiske retningslinjer pkt Det må likevel gjøres en konkret vurdering av forholdene når det gjelder hvilket tidsrom en bevilling skal inndras for. Slik Hammerfest kommune vurderer saken må det vektlegges i skjerpende retning at ØTM AS nylig har hatt en sak angående brudd på skjenkebevillingen. Hendelsene som var lagt til grunn, førte til at det 29. februar 2015 ble vedtatt inndragning av skjenkebevillingen i 7 dager. Inndragningen ble gjennomført fra og med 30. mars til og med 5. mars Selve inndragningen ble dermed gjennomført uka etter hendelsene som som politiets rapport omhandler. At det er så kort tid mellom vedtak om inndragning og nye brudd på skjenkebevillingen, ses det meget alvorlig på. Videre anses det som skjerpende at det den aktuelle kvelden var så mange ulike hendelser. Alle hendelsene gjaldt også overskjenking av gjester slik at gjestene ble åpenbart beruset, eller at det ble tillatt åpenbart berusede gjester i lokalene. Det understrekes at politiet endte med å ta med to av Kaikantens gjester til arresten grunnet beruselse. Politiets beskrivelse av hendelsene den kvelden, viser også at beruselsesgraden til enkelte av gjestene var svært høy da det var flere gjester som ikke klarte å stå oppreist eller som sjanglet og falt. Det gjør at overtredelsene av natt til 22. mars 2015 må anses å være særlig grove. Det fremkommer av politiets e-post at dørvakta som var på jobb den aktuelle kvelden har foreslått at det skal være to dørvakter på jobb for å holde bedre kontroll. Dette er et positivt signal. Likevel påpekes det at dette kun kommer fra en vanlig ansatt. ØTM AS selv er taus om dette. Den foreslåtte endringen virker ikke å være gjennomført. Slike signaler, som kan forbedre praktiseringen av skjenkebevillingen, må komme fra selskapets ledelse dersom det skal kunne vektlegges som et forsøk på å rette opp forholdet fra ØTM AS sin side. Rådmannen finner ingen formildende omstendigheter i denne saken. På bakgrunn av det ovennevnte, bør det gis en strengere reaksjon enn minimumslengden for 3. gangs overtredelse. Det foreslås dermed at ØTM AS sin skjenkebevilling inndras for en periode på 6 uker.

23 Rådmannens forslag til vedtak: 1. I medhold av alkoholloven 1-8 inndras skjenkebevillingen til Kaikanten Bar & Spiseri, bevillingshaver ØTM AS, for en periode på 6 uker. 2. Inndragningen iverksettes innen fire uker etter vedtak om inndragning. Tidspunktet for inndragningen fastsettes etter nærmere avtale mellom bevillingshaver og bevillingsmyndigheten.

24 Saksbehandler: Bente Foshaug Saksnr.: 2011/ Saksfremlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato 44/15 Styret for kultur, omsorg og undervisning Formannskapet Saksdokumenter ikke vedlagt: ingen Serveringsbevilling og alminnelig skjenkebevilling - fullmakt sommeren 2015 Saken gjelder Delegasjon av fullmakt til å innvilge serveringsbevillinger og alminnelige skjenkebevillinger fra KOU og Formannskapet til administrasjonen i perioden 1. juni 21. august Sakens bakgrunn og fakta Serveringsbevillinger I henhold til serveringsloven 10 skal kommunen ta stilling til en søknad om serveringsbevilling så snart som mulig og senest innen 60 dager. Søknader som kommer inn tett før eller i løpet av sommerferien risikerer å ikke bli behandlet innen fristen dersom de skal avgjøres på alminnelig måte av KOU i perioden 1. juni august Administrasjonen har nå en søknad om serveringsbevilling til behandling som gjelder Smart Hotell Hammerfest. Søknaden ble mottatt og har således et krav på avgjørelse innen 6. juli. Det er også varslet at det vil komme søknad om serveringsbevilling fra Finnmarksverden AS, som skal drive restaurant i Smart Hotell Hammerfest. Skjenkebevillinger I henhold til alkoholloven 1-11 skal en søknad om alminnelig skjenkebevilling og salgsbevillinger avgjøres så snart som mulig og senest innen fire måneder. Tidligere år har det likevel vært praksis å innvilge fullmakt til rådmannen til å behandle søknader om alminnelig skjenkebevilling som mottas i løpet av sommermånedene, fordi det har vurdert at det vil være uheldig for søkerne dersom det ikke kan gis bevilling før de politiske møtene er i gang etter sommerferien. Administrasjonen har nå to søknader om alminnelig skjenkebevilling til behandling. Søknadene er fra Finnmarksverden AS som gjelder alminnelig skjenkebevilling for en restaurant i det nye Smart Hotell Hammerfest, samt Smart Hotell Hammerfest. Disse er mottatt og frist for å avgjøre saken er dermed Selv om saken kan behandles på alminnelig måte innen 4 måneder fra søknaden kom inn til kommunen, påpekes det at Smart Hotell Hammerfest er