LANGTIDSPLAN

Transkript

1 LANGTIDSPLAN Vedtatt på biljardtinget juni 2012

2 1. Innledning Langtidsplanen er styrende for norsk biljard i årene Det var derfor viktig at alle deltakerne på tinget 2012 var med på å utarbeide planen. 2. Utfordringer De viktigste utfordringene for norsk biljard og for Norges Biljardforbund de kommende årene er: a. Økonomisk fundament og rekruttering Kostnadene ved investering og drift av biljardanlegg er store. Historisk sett har mange klubbers faste spillesteder derfor vært avhengig av inntekter fra spilleautomater (bortfalt i 2010), at spillestedet kan selge øl, vin, og brennevin. Det er behov for andre driftsformer som kan skape godt økonomisk basis, slik at ikke bare klubbene, men også faste tilholdssteder drives i tråd med norsk idretts idealer. Norsk biljard har et meget stort potensial for rekruttering blant barn og unge, noe som kan gi sterk forbedring av økonomien i både klubber og forbund. Økt rekruttering vil også høyne nivået på sporten i løpet av noen år. b. Selveide anlegg Det er behov for å få opp selveide anlegg i mye større grad, bl.a. gjennom mer aktiv utnyttelse av ordningen med spillemidler til idrettsanlegg. Dette kan også være en viktig forutsetning for å skape bedre økonomisk grunnlag for drift av klubbene. Det er også behov for spredning av anleggene til nye steder hvor det i dag ikke finnes tilfredsstillende anlegg. c. Klubbutvikling Mange klubber er i praksis drevet av enkeltpersoner. Det er behov for å arbeide systematisk med klubbutvikling, slik at en får engasjert flere personer med ulik kompetanse til ikke bare å ta ansvar for, men også å jobbe med, ledelse, økonomistyring, trening, coaching, rekruttering, aktivitetsledelse osv. Samarbeid mellom klubbene kan være nyttig. d. Attraktivitet Det må gjøres noen grep for å at turneringene skal oppleves som mer attraktive, særlig blant de mer etablerte spillerne. e. Nivåhevning I løpet av de siste årene har det blitt tatt flere medaljer enn tidligere i internasjonale turneringer, særlig på juniorsiden. Sett i relasjon til målene fra Røldals-møtet i 2004 om at Norge skulle være en ledende biljardnasjon i Europa i 2015, er det imidlertid langt igjen. f. Dialog og tillit Situasjonen de siste par årene med ekstraordinært ting osv., har skapt en situasjon preget av splittelse og mistillit mellom ulike deler av biljardmiljøet i Norge. Det er en utfordring å gjenskape tillit gjennom åpenhet, dialog og kommunikasjon.

3 3. Mål for perioden På bakgrunn av de utfordringer som er definert i avsnitt 2 foran, vedtas følgende mål for tingperioden og de påfølgende år: A. Økning i medlemsmassen, særlig for aldersgruppene år og 7-12 år B. Flere selveide biljardanlegg finansiert med spillemidler C. Klubbutvikling - styrking av medlemsklubbenes egenkompetanse D. Mer attraktive turneringer, både på elite- og andre nivåer E. Økt nivå, både på elitespillere og andre F. Informasjon, dialog og tillit 4. Strategier og tiltak for perioden Strategier og tiltak for hvert av hovedmålene A-F fremgår i det følgende. Mål A: Økning i medlemsmassen, særlig for aldersgruppene år og 7-12 år En økning av medlemsmassen i aldersgruppene og 7-12 er svært viktig for klubber og forbund, både økonomisk og for sportslig utvikling på sikt. Klubbene vil i de fleste kommuner motta kroner i LAM-midler pr. person pr. år for ungdom år, ca. halvparten for barn 7-12 år. I mange kommuner kan man oppnå kommunale tilskudd til barne- og ungdomsorganisasjoner i tilsvarende størrelsesorden. En klubb som får 300 nye medlemmer i alderen år, kan derfor ha mulighet til økte inntekter i størrelsesorden kroner pr. år. Forbundet sentralt får ca 530 kroner pr. år i tilskudd pr. ungdom år og ca. 106 kroner pr. år for barn 7-12 år (gjelder 2012) nye medlemmer på landsbasis i aldersgruppen år vil derfor kunne gi et økt tilskudd til forbundet på mer enn 1 million kroner. Dette vil igjen gi helt andre muligheter til å satse på utvikling av spillere både i topp og bredde. 1. Det utdannes instruktører/aktivitetsledere som kan arbeide inn mot fritidsklubber og skoler og sette i gang fylkesmesterskap ol. for skoler/fritidsklubber. Parallelt må det tilrettelegges gjennom lav medlemspris og organiserte samlinger/treningskvelder, slik at de aktuelle ungdommene blir medlemmer av lokale biljardklubber. 2. Det utvikles informasjonsmateriell i form av video og brosjyrer til bruk overfor foreldre, skoler og fritidsklubber. Dette er en investering til fremtidig inntekt som eventuelt forsvarer bruk av forbundets egenkapital til formålet. 3. Klubbene må få orden på formaliteter som regnskap, revisjon osv., som forutsetning for å få tilgang til LAM-midler og eventuelt kommunale driftstilskudd. Klubbene får hjelp til dette av idrettskretsene og kompetanseavdelingen i NIF. (Se også mål C). 4. Det tas initiativer for å fremme biljard som valgfag i skolen. 5. Forslag om å kjøpe inn biljardbord til promosjon av biljard på kjøpesentre mv. vurderes av styret. 6. Forslag om å besøke alle tettsteder som ikke har biljard vurderes også av forbundsstyret.

4 Mål B: Flere selveide biljardanlegg finansiert med spillemidler For å redusere kostnadene til investeringer og drift av biljardklubber, er det avgjørende viktig at klubbene kan utnytte mulighetene for å få spillemidler til idrettsanlegg. Sammenlignet med andre idretter har norsk biljard gjort lite eller ingenting på dette området. Kostnadene ved investering/kjøp og drift av biljardanlegg har derfor vært svært store enten det dreier seg om anlegg eiet av klubbene eller anlegg der man leier seg inn (som kafeer o.l.). Noen steder har salg av alkoholholdig drikke vært en forutsetning for å få økonomien i balanse. Særlig i forhold til å kunne rekruttere ungdom (se mål A), er det et problem med høy leiepris for biljardbord og/eller omsetning av alkoholholdig drikke (ref NIF s krav om trenings- og konkurranseanlegg for ungdom som skal være alkoholfrie). Det å få spillemidler til idrettanlegg er en prosess som ofte kan ta 5-6 år dersom man begynner på scratch. Man må inn i kommunal prioritering, ha idrettsteknisk godkjenning fra departement osv. En raskere måte for å få tilgang til spillemidler, er å satse på fleridrettsanlegg, f.eks. fotball og biljard sammen. Dette kan gjøres ved å komme inn i et eksisterende anlegg for fotball, håndball e.l. Minimum 150 kvm. må omdefineres til biljardanlegg, noe som kan utløse kroner i spillemidler. Egeninnsatsen fra klubbens er det arealet som omdefineres til biljard, dvs. at man ikke trenger nye, friske penger. 1. Det arbeides for å få opp selveide biljardanlegg i noen av de større byene, finansiert med spillemidler. Dette kan gjerne være fleridrettsanlegg som fotball/biljard 2. I første omgang er det viktig å få opp gode, rimelige og selveide anlegg i Oslo og Bergen (perioden ). 3. I neste omgang ( ) er det et mål å få opp selveide anlegg flere steder i Norge, herunder også i byer hvor det mangler anlegg i dag (Kristiansand, Skien/Porsgrunn osv.) 4. Klubbene må tilføres kunnskaper om finansieringsordninger for anlegg. 5. Forslag om ett nytt klubbdrevet anlegg pr. år vurderes av forbundstyret. Mål C: Klubbutvikling - styrking av medlemsklubbenes egenkompetanse Det er et stort problem for mange klubber at for få personer deltar i styrearbeid og i de oppgavene som skal løses mht. økonomistyring, aktivitetsledelse, rekruttering, instruksjon/coaching osv. I noen tilfeller er det en enkelt person som har alle oppgavene. Kort sagt er det for mange oppgaver som løses av for få personer. Mange av de foran nevnte nøkkelpersonene er ildsjeler som brenner for biljardsporten og som legger ned store mengder av sin fritid i dette arbeidet. De har ikke nødvendigvis kompetanse innenfor styrearbeid, organisasjonsarbeid eller økonomistyring. Kravene fra Norges Idrettsforbund mht. organisering av årsmøter, regnskap, revisjon osv. er langt fra innfridd i mange av biljardklubbene. Noen opplever også dette som plagsomt i en situasjon hvor man bruker så mye tid på det man brenner for. Samtidig må disse kravene innfris dersom vi skal være en del av norsk idrettsbevegelse og ha tilgang til ulike økonomiske støtteordninger. Det er også viktig å fremheve gode klubbmodeller, slik at klubbene kan lære av hverandre.

5 1. Alle medlemsklubbene starter en prosess i 2012 for å diskutere styrker/svakheter, hvordan man kan få flere til å ta medansvar mht. styrearbeid, bedre rutiner rundt økonomistyring, ansvar for aktivitetsledelse, rekruttering, coaching osv. 2. Biljardforbundet kan bistå klubbene i å kjøre klubbutviklingsprosesser ute i klubbene. Slike klubbutviklingsprosesser kan ende opp i at vi f.eks får inn idrettskretsen til å kjøre kurs i økonomi eller styrearbeid. Eller kanskje de vil ha trenerkurs som NB kan kjøre. 3. Rent konkret anbefales klubbene også å få hjelp av Idrettskretsene (kurs i styrearbeid, start- og oppfølgingsmøter osv.) og kompetansavdelingen i NIF som har utdannet veiledere i de fleste idrettskretsene nettopp for å bistå klubbene i slikt arbeid. 4. Biljardforbundet skal spre gode eksempler på styrearbeid, økonomisystemer osv. 5. I 2012 skal alle særforbund være i gang med "Trenerløypa" organisert via NIF. I denne forbindelse bør biljardforbundet som minimum ha i gang Aktivitetslederkurs høsten 2012 og Trenerkurs 1 våren Alle medlemsklubber i biljardforbundet skal ha en plan for rekruttering utarbeidet i løpet av Det er behov for kurs for turneringsledere. Spesielt på de steder hvor man kjører større arrangementer som åpne NM osv. (6-7 steder) bør det være godt skolerte turneringsledere. 8. Det bør utarbeides en "turneringspakke" som kan sendes alle arrangørklubber. 9. Klubbhåndboka og turneringslederhåndboka bør ajourføres og videreutvikles. Mål D: Mer attraktive turneringer, både på elite- og andre nivåer Det er behov for å skape større attraktivitet rundt turneringene, særlig for etablerte spillere. Dette dreier seg både om innhold, rammer, markedsføring, evt. pengepremier, antall turneringer osv. 1. Forbundet bør utdanne 6-10 "profesjonelle" turneringsledere som kan stå ansvarlig for større turneringer som NM osv. 2. Det må skapes mer blest om større turneringer, bl.a. gjennom aktiv markedsføring. 3. Forbundsstyret bør være mer til stede ved større og viktige turneringer, dele ut premier osv. 4. Det bør sikres høy og lik kvalitet på ulike bord som brukes på viktige turneringer. 5. Forbundsstyret bør vurdere en "svensk modell" for sponsing av Eurotour mv., dvs. at pengestøtte går til stipendier for reise og startavgift (ikke hotell) slik at flere kan delta 6. Tiltak for vurdering av forbundsstyret: a) Færre men større turneringer. b) Differensierte startavgifter. c) Ulike turneringsformer tilpasset ulike nivåer. d) Forutsigbare tidsrammer (start/slutt). Mål E: Økt nivå, både på elitespillere og andre Det er et mål å øke kvaliteten både i bredde og topp. Bredde skaper topp og topp skaper bredde. Her er det viktig å tenke ulike opplegg for ulike nivåer: Elite, 1. divisjon, junior, kvinner, veteran osv. 1. Det må utdannes trenere på ulike nivåer, gjerne som en del av Trenerløypa i NIF (Aktivitetsledere, Trener 1 og 2 osv.) 2. Elitespillere og veteraner må kunne brukes mer systematisk som inspiratorer, trenere og coacher for yngre, lovende spillere. 3. Forbundsstyret bør vurdere opplegg for systematisk trening i tillegg til Player Ability Test (PAT). 4. Forbundsstyret bør vurdere færre spillere i elite, f.eks. 16.

6 Mål F: Informasjon, dialog og tillit Det er behov for å arbeide mer målrettet med å bygge opp tillit og god kommunikasjon mellom klubbene og forbundsledelsen. Det må skapes en forståelse av at "forbundet" er det samme som et "forbund av klubber". Forbundsstyret er valgt av klubbene og representerer klubbene. Forbundsledelsen er også til for klubbene, ikke for seg selv. Vi må derfor unngå å komme i den situasjonen som vi delvis har sett de siste par årene, at det blir "oss her ute" mot "dem der inne". 1. Forbundsstyret og administrasjonen må være mer til stede ute i klubbene for å fange opp behov og samtidig være på tilbudssiden. Dermed skapes tillit som resultat av dialog og kommunikasjon. 2. Forbundsstyret må være enda mer aktive med å informere klubbene om tilskuddsordninger mv. 3. Samtidig må klubbene være flinkere til å dele sine erfaringer. Janteloven må unngås! Andre innspill til forbundsstyret fra tinget 2012: Det er ønskelig med et enklere (tydeligere, mer forståelig) regelverk for uttak til EM, VM osv. Terminlistene bør være klare tidligere på høsten for året som kommer. Forbundsledelsen bør hjelpe klubbene med systemer for regnskapsføring, kassadagbok osv. Forbundsledelsen bør fremforhandle rammeavtale om underslagsforsikring (som alle klubber er pålagt å ha i løpet av 2012). Forbundsledelsen bør vurdere bruk av SMS i markedsføring av turneringer. Biljard som bedriftsidrett. Eldrebiljard? Treningssamlinger for andre enn juniorer. Forum bør gjenåpnes.