Høringsnotat. Om endringer i forskrift 28. februar 1997 nr. 153 om kringkasting

Transkript

1 Høringsnotat Om endringer i forskrift 28. februar 1997 nr. 153 om kringkasting 1. INNLEDNING OG BAKGRUNN Kultur- og kirkedepartementet legger med dette frem forslag til endringer i kringkastingsforskriften Bakgrunnen for forslaget er todelt. For det første legges det opp til en rekke endringer i prinsippene for utlysing og tildeling av lokalradiokonsesjoner. Medietilsynet har i dag kunngjort muligheten for å søke konsesjon. Nærmere opplysninger om dette finnes på tilsynets hjemmeside (Medietilsynet.no). Kunngjøringen forutsetter enkelte justeringer i forskrift 28. februar 1997 nr. 153 om kringkasting (kringkastingsforskriften). For det andre skaper etableringen av et digitalt bakkenett for fjernsyn behov for justering av reglene for lokalfjernsyn i kringkastingsforskriften, samt i reklamereglene. 2. FORSLAG TIL ENDRINGER I KONSESJONSORDNINGEN FOR LOKALRADIO 2.1 Tildelingskriterier: lokalt mediemangfold Medietilsynets vil som ett av flere tildelingskriterier legge vekt på å oppnå lokalt mediemangfold i konsesjonsområdet. I dette kriteriet ligger det bl.a. en vurdering av søkernes bidrag til å oppnå et eiermessig mangfold, planer om å sende lokalt innhold, samt planer om lokal tilstedeværelse. Eiermessig mangfold innebærer at Medietilsynet vil legge vekt på om en søker bidrar mer spredt eierskap i lokale medier i området. Det eiermessige mangfoldet vil i utgangspunktet styrkes dersom en konsesjonær ikke er en aktør som allerede har en dominerende eierposisjon i lokalmarkedet. Med lokalt innhold forstås redaksjonelt stoff med lokal redaksjonell tilknytning og forankring i lokalområdet. Eksempler på lokalt innhold kan være informasjon om lokale arrangementer, dekning av lokalpolitiske saker, lokale nyheter og værmeldinger. Med lokal tilstedeværelse siktes til om søkeren har til hensikt å etablere en redaksjonell aktivitet i det aktuelle konsesjonsområde, både i forhold til produksjon av programmateriale og selve studiovirksomheten. 1

2 Lokalt mediemangfold er ikke nevnt blant kriteriene i kringkastingsforskriften 7-5 første ledd om hva som skal vektlegges ved tildeling av konsesjon. Dette bør tas inn i bestemmelsen. 2.2 Overføring av konsesjon/eierandeler Kringkastingsforskriften 7-1 andre ledd inneholder i dag et krav om at overføring av konsesjon til lokalkringkasting skal godkjennes av Medietilsynet. Det er ingen krav om at overføring av eierandeler i rettssubjektet som innehar konsesjonen, skal godkjennes. Det fremgår av kringkastingsloven 2-1 andre ledd at det bl.a. kan gis forskriftsbestemmelser om eierskapsbegrensninger. Den tidligere bestemmelsen i kringkastingsforskriften 7-13 andre ledd, som innebar at Medietilsynet også skulle godkjenne overføring av mer enn en tredel av eierandeler i konsesjon, ble opphevet sommeren Dette har ført til at aktører i realiteten kan kjøpe seg konsesjoner gjennom å erverve aksjer som gir kontroll i selskaper med konsesjon. Ved konkret vurdering kan Medietilsynet unntaksvis likestille en eieroverdragelse med en konsesjonsoverdragelse som derved krever godkjenning. Ettersom Medietilsynet vil legge vekt på eiermangfold ved tildelingen, er det behov for regler som sikrer at dette hensynet også blir ivaretatt etter tildelingen. I hvilke situasjoner overføring av eierandeler i realiteten må behandles som en konsesjonsoverføring, har etter opphevelsen av bestemmelsen i 7-13 framstått som uklart, og det har vært forholdsvis enkelt å omgå godkjennelsesprosedyren i 7-1 andre ledd. Departementet foreslår på denne bakgrunn at det gis en ny regel i kringkastingsforskriften 7-1 andre ledd om at erverv som fører til at en annen aktør får kontroll med konsesjonen skal godkjennes av Medietilsynet. Kontroll med konsesjon skal som hovedregel forstås slik at en eier får kontroll med 50 pst. Eller mer av aksjene/andelene. I særlige tilfeller kan Medietilsynet avgjøre at en aktør som har mindre enn 50 pst. eierandel har kontroll i foretaket. I helhetsvurderingen kan det blant annet legges vekt på den øvrige aksjefordeling, stemmerettigheter, selskapets vedtekter, avtaler mellom aksjonærer, representasjon i selskapets ledende organer, opsjoner, lånevilkår med videre. 1 Regelen vil ikke innebære dobbeltregulering i forhold til medieeierskapsloven ettersom medieeierskapslovens lokale regulering er opphevet og de regionale eierskapsbegrensningene kun kommer til anvendelse for aviser. I en vurdering av om samtykke til eierendringer eller konsesjonsoverføring skal gis, skal Medietilsynet særlig legge vekt på hensynet til å oppnå et lokalt mediemangfold. 1 Faktorene som kan tillegges vekt i en slik vurdering, fremkommer blant annet av Europakommisjonens kunngjøring om fusjonsbegrepet, EFT nr. C 66, Se også NOU 1995:3 vedlegg V. 2

3 Momenter ved vurderingen kan blant annet være om eierforhold har vært tillagt vekt ved tildelingen, hvilken type konsesjon det er tale om, antall sendernett i konsesjonsområdet, i hvilken grad erververen har til hensikt å videreføre radiodrift i samsvar med opprinnelig tildelingsgrunnlag, driftsforutsetninger, mv. Hvis eierforhold har spilt en underordnet rolle ved tildeling, erververen sannsynliggjør et godt driftsgrunnlag for et radiotilbud som i det vesentlige samsvarer med tildelingsgrunnlaget og overføring ikke vil føre til uheldig mediekonsentrasjon i konsesjonsområdet, bør samtykke normalt være kurant. For øvrig vil hensynet til å skjerme mindre radioer fra press om oppkjøp og hensynet til omgåelser av tildelingsgrunnlagene stå sentralt. 2.3 Konsesjonsperiodens varighet Departementet foreslår å forlenge konsesjonsperiodens varighet fra fem til sju år for lokalradio. Bakgrunnen for dette er å legge til rette for stabil drift. Dette forutsetter en endring i kringkastingsforskriften 7-2 første ledd. 2.4 Behandling av søknader i konsesjonsperioden Kringkastingsforskriften 7-4 andre ledd fastsetter at søknader som kommer inn etter søknadsfristens utløp i særlige tilfeller kan innvilges. Etter departementets vurdering er det grunnlag for å foreta en språklig presisering i bestemmelsen for bedre å få fram at den reelt omhandler behandling av søknader som kommer inn i selve konsesjonsperioden. 2.5 Sendetidsfordeling Stortinget vedtok 13. juni 1995 at alle lokalradioer skal ha rett til sendetid mellom kl og Kringkastingsforskriften 7-9 første ledd fastsetter at det er konsesjonærene på hvert sendernett innen konsesjonsområdet som avgjør fordeling av sendetid på sendernettet. Andre ledd fastsetter en plikt til å innrapportere fordelingen til Medietilsynet, mens tredje ledd foreskriver at Medietilsynet fastsetter fordelingen dersom konsesjonærene ikke blir enige. Myndighetene har i sin konsesjonskunngjøring etablert enkelte prinsipper for hvordan konsesjonærene skal innplasseres på sendernettene i de enkelte konsesjonsområdene, avhengig av om området har ett, to eller tre eller flere sendernett (storby) til disposisjon. Prinsippene innebærer at sendetiden nå i større grad skal være fastsatt på forhånd. I den nye konsesjonsperioden vil det være tre kategorier konsesjoner: (1) alminnelige konsesjoner (alminnelig radio med krav til lokalt innhold), 3

4 (2) 24/7 konsesjoner (døgnkontinuerlig radio med krav til lokalt innhold) og (3) nisjeradioer. Sendetid vil bli fordelt ulikt avhengig av antall sendernett i hvert konsesjonsområde. Hovedprinsippene for sendetidsfordelingen fremgår av følgende tabell: Alminnelig lokalradio Døgnkontinuerlig lokalradio Nisjeradio 1 sendernett 2 sendernett 3 eller flere sendernett Minsterett til 12 En eller flere timer alminnelige sammenhengende konsesjoner med attraktiv sendetid minsterett til 12 på hverdager timer sammenhengende attraktiv sendetid på hverdager Nisjeradioer deler hele eller resterende sendetid Én konsesjonær vil disponere all sendetid på ett sendernett Nisjeradioer deler all sendetid på ett sendernett Én eller flere konsesjonærer disponerer all sendetid på ett eller flere sendernett. Nisjeradioer deler resterende sendetid Det er nødvendig å innta en nærmere presisering av bestemmelsen i 7-9 første ledd for å presisere at konsesjonærene vil være bundet av prinsippene. Departementet foreslår enkelte justeringer i hvilke kriterier som skal vektlegges ved avgjørelse av sendetidstvister. Ved fordeling av sendetid skal det bl.a. legges vekt på ulike radioers behov for å nå sine målgrupper, radioens behov for sendetid som er tilpasset inntektsgrunnlag, samt radioenes behov for sendetid som er tilpasset drift med hhv. lønnet eller frivillig arbeidsinnsats. Departementet har også fremmet forslag for Stortinget om å oppheve plenarvedtaket av 13. juni 1995 om sendetidsfordeling, jf St.prp. nr. 4 ( ) om sendetidsfordeling i lokalradio. 2.6 Lokalt innhold Departementet foreslår at det blir fastsatt minstekrav til sending av lokalt innhold som erstatter dagens samsendings- og videresendingsregler i kringkastingsforskriften

5 I praksis har disse reglene vist seg å være utilstrekkelige for å sikre formidling av lokalt innhold. Det er kun alminnelige konsesjonærer med minsterett til sendetid og 24/7- konsesjonærer som foreslås å bli pålagt minstekrav til lokalt innhold. Nisjeradio innebærer i seg selv en berikelse for det lokale mediemangfoldet uten at det nødvendigvis formidles noe lokalt innhold. Departementet legger til grunn at minstekravene til lokalt innhold som fastsettes i forskriften ikke bør være for strenge. Dette må sees i sammenheng med de som søker allmennradiokonsesjon vil få anledning til å by på lokalt innhold utover det som følger av minstekravene. Budene på lokalt programinnhold vil være forpliktende i den forstand at de vil bli fastsatt som konsesjonsvilkår. Søkerne må følgelig selv vurdere hva som er realistisk å skape av lokal programproduksjon. Som lokalt innhold regnes nyhets- og aktualitetsstoff med tilknytning til konsesjonsområdet. Innspilt musikk, reklame, bingo og egenpromotering vil ikke bli regnet som redaksjonelt innhold. Departementet foreslår at minstekravene knyttes til sendetiden mellom kl og på hverdager hvor lytteroppslutningen erfaringsmessig er størst. I løpet av denne sendeflaten må konsesjonærene sende minst 30 minutter lokalt redaksjonelt innhold fordelt på tre eller flere atskilte programflater. Departementet legger til grunn at minstekravene bør være absolutte. Kravene vil ikke kunne fravikes eksempelvis når en konsesjonær med minsterett til sendetid på delte sendernett frivillig avstår deler av sin sendetid til nisjeradioene. Minstekravene vil bli knyttet til lokalradiokonsesjonærer som har en konsesjonsfestet rett til å disponere minsterett til sendetid eller andre som faktisk bruker mer enn 12 timer daglig sendetid på hverdager, eller som etter søknad fra Medietilsynet har fått opphevet inntektsbegrensningene, jf pkt. 2.8 nedenfor. 2.7 Frist for levering av årsmelding Etter kringkastingsforskriften 7-11 plikter konsesjonærene hvert år innen 1. mars å gi Medietilsynet melding om virksomheten for det foregående år. Medietilsynet har erfart at det kan være vanskelig for lokalkringkasterne å få fram økonomiske tall av god kvalitet innen denne fristen. God kvalitet på tallene er viktig fordi tallene skal brukes til statistikk. Ettersom det nå vil bli fastsatt bindende vilkår om lokalt innhold som Medietilsynet skal etterprøve, vil innrapporteringen for allmennradiokonsesjonærene bli mer omfattende enn før. Til sammen taler disse forhold for å innrømme en noe lenger frist med å levere årsmelding. Departementet foreslår at fristen settes til 1. april. 2.8 Inntektsbegrensning for nisjeradioer 5

6 Både døgnkontinuerlige og alminnelige lokalradioer vil ha plikt til å tilby lokalt innhold, jf pkt I tillegg vil disse påta seg programforpliktelser som en følge av at konsesjonene skal tildeles på grunnlag av en skjønnhetskonkurranse. Nisjeradioer vil ikke være underlagt tilsvarende programforpliktelser. De lokale reklamemarkedene har begrenset størrelse lokalt. For stimulere til et sunt økonomisk grunnlag for radioer som må forholde seg til programforpliktelser, og for å hindre at kommersielle interesser utnytter ordningen i strid med formålet, foreslås det å innføre visse restriksjoner i nisjeradioenes inntjeningsgrunnlag. Departementet foreslår at nisjeradioer ikke kan ha mer enn kr i årlige reklame- og sponseinntekter, eller alternativt skal maksimalt 30 % av virksomhetenes samlede inntekter skrive seg fra reklame eller sponsing. Departementet legger med samme begrunnelse opp til at nisjeradioer ikke skal kunne betale utbytte til sine eiere. 3. FORSLAG TIL ENDRINGER I KONSESJONSORDNINGEN FOR LOKALFJERNSYN 3.1 Skille mellom analogt og digitalt lokalfjernsyn I praksis vil framtidige konsesjoner for lokalfjernsyn kun bli gitt for digitale sendinger. I en overgangsperiode vil det imidlertid være både analoge og digitale lokalfjernsynskonsesjoner. Dagens forskrift gjelder analoge konsesjoner. Disse reglene må videreføres for den gjenværende del av konsesjonsperioden (til og med 31. desember 2009). Samtidig er det behov for å utforme regler som er tilpasset digitalt fjernsyn. Departementet foreslår at reglene som gjelder digitalt lokalfjernsyn samles i 7-3 og at det presiseres i tittelen til øvrige bestemmelser ( 7-4, 7-5) at disse gjelder analog lokalkringkasting og analogt lokalfjernsyn ( 7-6). Dagens lokalfjernsynsselskaper med analoge konsesjoner har enerett innenfor sine konsesjonsområder. Dette har gitt grunnlag for å fastsette krav om lokal programprofil i forskriftens 7-6. Departementet legger til grunn at det ikke lenger vil være grunnlag for å begrense antallet lokalfjernsynskonsesjonærer i digitale nett, jf. St.meld. nr. 30 ( ) Av denne grunn legges det heller ikke opp til å stille krav til innholdet i lokalfjernsyn. Alle søkere som oppfyller minimumsvilkår mht faglige og økonomiske forutsetninger vil få konsesjon. Departementet foreslår dessuten å ta inn et nytt fjerde ledd i 7-3, slik at Medietilsynet kan ta med i betraktning om søkere på digitale konsesjoner har overholdt relevante lover og forskrifter. Det vil bare være ved grovere forhold at bestemmelsen vil ha betydning. 6

7 3.2 Konsesjonsperiodens lengde Etter kringkastingsforskriften 7-3, første ledd gis konsesjoner til lokalfjernsyn for en periode på sju år. Departementet foreslår at konsesjoner i det digitale bakkenettet skal gis for en periode på ti år. Forslaget innebærer likebehandling mellom lokalt og riksdekkende fjernsyn. En forlengelse av konsesjonsperioden vil kunne gi lokalfjernsynsselskapene større forutsigbarhet om rammevilkårene og bedre forutsetningene for stabil drift. Departementet foreslår videre at ordningen med faste konsesjonsperioder oppheves og erstattes med flytende konsesjonsperioder knyttet til den enkelte konsesjonær. Man vil etter dette kunne søke Medietilsynet om konsesjon på et hvilket som helst tidspunkt. Den enkelte konsesjon vil ha en varighet på ti år fra dato for tildeling. 3.3 Oppheving av konsesjonærens enerett til allment lokalfjernsyn i en region Etter kringkastingsforskriften 7-3 tredje og fjerde ledd er hovedregelen i dag at en lokalfjernsynskonsesjon i praksis innebærer en enerett til bakkesendt lokalfjernsyn i området konsesjonen gjelder for. Departementet vil ikke legge opp til å begrense antall konsesjonærer i et gitt område og foreslår derfor at kringkastingsforskriften 7-3 tredje og fjerde ledd oppheves. 3.4 Konsesjonstildeling i perioden I gjeldende 7-2 andre ledd (lokalradio) og 7-3 andre ledd (lokalfjernsyn) er det likelydende bestemmelser som innebærer at konsesjoner som tildeles i løpet av konsesjonsperioden (etter bestemmelsene i 7-4 andre ledd) skal gjelde for den resterende delen av konsesjonsperioden. Bestemmelsen i 7-3 foreslås opphevet siden den ikke vil gi mening for digitalt lokalfjernsyn når ordningen med faste konsesjonsperioder oppheves. Det er likevel nødvendig å beholde bestemmelsen for analog lokalkringkasting. Departementet ser for øvrig at de foreslåtte endringer i kapittel 7 også skaper behov for å justere henvisningen i forskriftens 4-3 om formidlingsplikt. 3.5 Tekstplakater i lokalfjernsyn I de nærmeste årene er det neppe sannsynlig at et flertall av lokalfjernsynsselskap vil ha ordinære døgnkontinuerlige sendinger. Lokalfjernsynsselskapene ønsker å sende en teksttjeneste utenom ordinær sendetid i det digitale bakkenettet for fjernsyn og i kabelnett. En slik tjeneste vil kunne bestå av løpende aktualiteter i tekstformat i kombinasjon med reklameplakater. Reklame i tilknytning til tekstplakater vil kunne komme i strid med kringkastingslovens regler for reklamemengde. Reklamemengdereglene har imidlertid som formål å forhindre avbrudd i 7

8 fjernsynsprogrammer. De samme hensynene synes ikke relevante for rene teksttjenester som sendes utenom ordinær sendetid. Kringkastingslovens 3-1, 1. ledd hjemler unntak fra reklamemengdereglene for tekstplakater i lokalfjernsyn: Reklameinnslag skal samlet ikke overstige 15 prosent av kringkasternes daglige sendetid. Kongen kan gjøre unntak fra denne bestemmelse for sending av tekstplakater i lokalfjernsyn. Norske Forbund for Lokal-TV (NFL) har bedt om at kringkastingsforskriften endres, slik at reklamemengdereglene ikke kommer til anvendelse for tekstplakater i fjernsyn. Departementet viser til at lokalfjernsynsselskapene står ovenfor betydelige konkurransemessige, teknologiske og økonomiske utfordringer ved overgangen til digital teknologi. Tekstreklame i tilknytning til tekstplakater utenom ordinære sendinger vil kunne bidra til å øke inntektene til bransjen. Departementet legger til grunn at reklame i tilknytning til tekstplakater skal være enkel og tekstbasert, dvs. uten animasjoner og/eller levende bilder. Departementet foreslår at 3-14 som i dag unntar tekstfjernsyn fra reklamemengdebestemmelsen i forskriftens 3-4, 3-6 og 3-13 utvides til også å omfatte tekstplakater i lokalfjernsyn. 4. ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER Forslagene til forskriftsendringer vil gi lokalradioene bedre forutberegnelighet om de formelle rammene for driften. Forslaget til sendetidsfordeling vil for de fleste aktører ikke innebære vesentlige endringer sammenliknet med dagens situasjon. Departementet legger til grunn at forslaget samlet sett vil sikre bedre økonomiske rammevilkår for lokalradiosektoren. For Medietilsynet vil forslaget medføre enkelte nye oppgaver. Tilsynet skal bl.a. behandle søknader om samtykke til overføring av konsesjon/eierandeler og føre tilsyn med programforpliktelser. Forslaget til endrede regler for lokalfjernsyn vil bl.a. innebære at dagens ordning der lokalfjernsynsaktørene har enerett innenfor sine konsesjonsområder vil bortfalle. Dette vil gjøre det mulig for andre aktører å etablere seg, samtidig som de etablerte aktørene kan regne med å møte hardere konkurranse. For Medietilsynet vil ordningen innebære mindre ressursbruk, fordi alle søknader som oppfyller minstekravene skal tildeles konsesjon. 8

9 5. FORSLAG TIL ENDRINGER I KRINGKASTINGSFORSKRIFTEN Kapittel 3 Reklame, sponsing, tilsyn 3-14 Forholdet til tekstfjernsyn Med unntak for 3-4, 3-6 og 3-13 første ledd gjelder bestemmelsene i dette kapittel ikke tekstfjernsyn eller tekstplakater i lokalfjernsyn. Kapittel 4 - Kabelsendinger mv Formidlingsplikt Kabeleier har plikt til å formidle Norsk rikskringkastings fjernsynssendinger, TV 2s fjernsynssendinger og bakkesendt allment lokalfjernsyn med konsesjon, jf Hver formidlingspliktig sending skal disponere èn kanal i kabelnettet. Formidlingspliktige programmer skal formidles over kanaler som er tilgjengelige for alle abonnenter i nettet. Eier av kabelnett med liten kanalkapasitet kan søke Medietilsynet om fritak for formidlingsplikt etter denne bestemmelse. Kapittel 7 Særskilte bestemmelser for lokalkringkasting 7-1. Konsesjon til drift av lokalkringkasting Medietilsynet gir konsesjon til drift av lokalkringkasting. Konsesjon til lokalkringkasting kan ikke overføres uten godkjenning fra Medietilsynet. Det samme gjelder erverv av aksjer eller andeler som gir kontroll over foretak, forening eller annen sammenslutning som har konsesjon til lokalkringkasting Tildeling av konsesjon til drift av lokalradio Konsesjon for drift av lokalradio gis for en periode på fem sju år. Departementet kan i særlige tilfeller forlenge konsesjonsperioden. Det kan tildeles tre typer konsesjoner: 1. Til alminnelig lokalradio 2. Til døgnkontinuerlig lokalradio 3. Til nisjeradio 9

10 I konsesjonsområder med ett sendernett kan det kun tildeles konsesjoner etter annet ledd nr. 1 og 3. I konsesjonsområder med to sendernett kan det kun tildeles konsesjoner etter annet ledd nr. 2 og 3. I konsesjonsområder med tre eller flere sendernett kan det tildeles konsesjon etter annet ledd nr. 1, 2 og 3. Medietilsynet kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra dette ledds første, andre og tredje punktum. Konsesjonstildelinger som nevnt i 7-4 andre ledd til lokalradio skal gjelde for den resterende delen av konsesjonsperioden. Det kan i særlige tilfeller gis korttidskonsesjoner for lokalradiosendinger til dekning av lokale arrangementer i avgrensede områder. Korttidskonsesjonens lengde fastsettes i forhold til arrangementets lengde. I konsesjonsområder med mer enn ett sendernett for lokalradio avgjør Medietilsynet hvilke konsesjonærer som skal sende på de ulike nett. Medietilsynets vedtak om plassering på sendernett kan påklages til departementet etter forvaltningslovens regler. Nisjeradioer kan hente inntil kr ,- per driftsår i reklame- og sponseinntekter, eller maksimalt 30 prosent av virksomhetens samlede inntekter i driftsåret. Nisjeradio kan ikke betale utbytte til sine eiere. Det kan i særlige tilfeller søkes om dispensasjon fra inntektsgrensen i konsesjonsperioden. Dette gjelder bare i områder med ett sendenett hvor det ikke er tildelt en alminnelig konsesjon, og etter undersøkelse av hvorvidt det foreligger andre konsesjonsinteresser. Ved opphevelse av inntektsgrensen inntrer innholdsforpliktelser etter 7-7. Medietilsynet fastsetter i forskrift konsesjonsområder for lokalradio Tildeling av konsesjon til drift av digitalt lokalfjernsyn Konsesjon til drift av digitalt lokalfjernsyn gis etter søknad til Medietilsynet for en periode på sju ti år. Departementet kan i særlige tilfeller forlenge konsesjonsperioden. Konsesjoner tildeles fortløpende. Konsesjonsperioden regnes fra tidspunktet for tildeling. Det kan i særlige tilfeller gis korttidskonsesjoner for lokalfjernsynssendinger til dekning av lokale arrangementer i avgrensede områder. Korttidskonsesjonens lengde fastsettes i forhold til arrangementets lengde. Konsesjonstildelinger som nevnt i 7-4 andre ledd til lokalfjernsyn skal gjelde for den resterende delen av konsesjonsperioden. I hvert konsesjonsområde kan det gis èn konsesjon til allment lokalfjernsyn sendt via bakkesendere i VHF- eller UHF-båndet. I tillegg kan det i samme sendernett gis konsesjon til universiteter, høgskoler og folkehøgskoler til drift av undervisningsfjernsyn. 10

11 Dersom sendinger fra bakkesendt allment lokalfjernsyn etter tredje ledd ikke kan mottas i et område innenfor konsesjonsområdet, kan det gis konsesjon til lokalfjernsyn sendt via bakkesendere begrenset til dette området. Konsesjon til digitalt lokalfjernsyn skal tildeles etter objektive og ikkediskriminerende kriterier. Ved behandling av søknader om konsesjon for digitalt lokalfjernsyn skal Medietilsynet legge vekt på søkernes faglige og økonomiske forutsetninger. Ved behandling av søknader kan det også legges vekt på om søkeren har overholdt lov, forskrifter og konsesjonsvilkår for lokalfjernsyn Søknad om konsesjon til drift av analog lokalkringkasting Adgangen til å søke om konsesjon til analog lokalkringkasting kunngjøres av Medietilsynet med fast søknadsfrist. Søknader skjer på fastsatt skjema. Søknader som kommer inn etter søknadsfristens utløp at konsesjonsperioden har startet, kan i særlige tilfeller innvilges. Med særlige tilfeller forstås bl.a. at det ikke er tildelt konsesjon i første ordinær tildelingsrunde, at eksisterende konsesjon er trukket tilbake eller bortfalt, mv. Konsesjoner som tildeles etter at konsesjonsperioden har startet skal gjelde for den resterende delen av konsesjonsperioden. Søknad om korttidskonsesjon må innsendes seinest tre måneder før avviklingen av det arrangement som ønskes dekket, og må angi tekniske spesifikasjoner for ønsket formidlingsform Behandling av konsesjonssøknader om drift av analog lokalkringkasting Konsesjon til analog lokalkringkasting skal tildeles etter objektive og ikkediskriminerende kriterier. Ved behandling av søknader om konsesjon til drift av lokalkringkasting skal det legges vekt på søkerens faglige og økonomiske forutsetninger for forsvarlig drift av konsesjonen og for å gjennomføre prosjektet i samsvar med søknaden. Det skal også legges vekt på hensynet til lokalt mediemangfold. Ved behandling av søknader om konsesjon til drift av bakkesendt allment lokalfjernsyn, skal det også særlig legges vekt på om søkeren tar sikte på å etablere et lokalt allmennfjernsynstilbud og å samarbeide med lokale organisasjoner mv. om programutvikling. Søknader om lokalkringkastingskonsesjon innkommet etter søknadsfristen og søknader om korttidskonsesjon skal forelegges eventuelle eksisterende konsesjonærer i konsesjonsområdet til uttalelse før søknadene avgjøres. 11

12 Ved behandling av søknad om fornyet konsesjon skal det også legges vekt på om vedkommende konsesjonær har overholdt lov, forskrifter og konsesjonsvilkår for lokalkringkasting Analogt lokalfjernsyn - programprofil, videresending, mv. 1. I lokalfjernsyn skal det på hverdager sendes lokalt produserte programmer med lokalt innhold. Det er en målsetting at sendingene alle dager skal inneholde slike programmer. 2. Den som har konsesjon etter 7-3 tredje ledd første punktum og fjerde ledd til allment lokalfjernsyn sendt via bakkesendere i VHF- eller UHF-båndet, eller til lokalfjernsyn sendt via bakkesendere begrenset til et område innenfor et annet konsesjonsområde kan etter avtale med vedkommende programselskap videresende reklamefrie og reklamefinansierte fjernsynsprogram mottatt via satellitt eller andre overføringsmedier i sine lokalfjernsynssendinger. 3. Lokalfjernsynskonsesjonæren har ansvar for at sendingene ikke er i strid med gjeldende regler om kringkasting. 4. Avtale om videresending som nevnt i nr. 2 må inngås skriftlig. Medietilsynet skal på forhånd godkjenne avtaler om slik videresending. Avtalen skal inneholde bestemmelser om: a) at partene forplikter seg til å samarbeide om utveksling av programmer og videreutvikling av fjernsynskompetanse, b) at programselskapets sendinger ikke skal være i strid med norsk lov, herunder norske reklameregler, c) at lokalfjernsynskonsesjonæren har ansvar for sendingene, d) at netto inntekt fra salg av lokal reklame tilfaller lokalfjernsynskonsesjonæren, og e) at sendingene på hverdager skal inneholde lokalt produserte programmer med lokalt innhold. 5. Den Universiteter, høgskoler og folkehøgskoler som har konsesjon etter 7-3 tredje ledd til drift av undervisningsfjernsyn kan inngå avtale om videresending til undervisningsformål Lokalradio - programprofil, videresending, mv. I lokalradiosendinger skal minst 75 prosent av konsesjonærens daglige sendetid bestå av program produsert av konsesjonæren eller andre med tilknytning til konsesjonsområdet. Medietilsynet kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra dette kravet. Medietilsynet fastsetter retningslinjer for samsendinger i lokalradio. 12

13 Lokalradio med konsesjon etter 7-2 nr. 1 eller 2 skal på hverdager i tiden mellom sende minst 30 minutter nyhets- og aktualitetsstoff med tilknytning til konsesjonsområdet. Innholdet skal være fordelt på minst tre atskilte programflater. Konsesjonærene plikter å føre logg over hvilke programflater som oppfyller dette kravet Ansvarlig redaktør, ansvar for sendingene Sending kan bare skje når navnet på en redaktør som nevnt i straffelovens 431 er meldt til Medietilsynet. Konsesjonæren skal ved sendingens begynnelse og slutt opplyse hvem som sender og hvem som er ansvarlig redaktør for sendingen Sendetidsfordeling i lokalradio Konsesjonærene på hvert sendernett innen konsesjonsområdet avgjør fordeling av sendetid på sendernettet. Lokalradio med konsesjon etter 7-2 nr. 1 skal i det minste disponere 12 timer sammenhengende sendetid på hverdager Lokalradio med konsesjon etter 7-2 nr. 2 skal disponere all sendetid på ett sendernett.. I konsesjonsområder hvor lokalradio med konsesjon etter 7-2 nr. 1 og/eller nr. 3 deler sendernett, avgjør konsesjonærene på sendernettet fordeling av sendetid. Sendetidsfordelinger og endringer i disse skal innrapporteres til Medietilsynet innen en måned etter at fordelingen er fastsatt eller endret. Dersom konsesjonærene ikke kommer til enighet om sendetidsfordeling, kan hver av partene bringe tvisten inn for Medietilsynet, som kan fatte vedtak om fordelingen. Ved vedtak om sendetidsfordeling skal det bl.a. tas hensyn til konsesjonærenes behov for kontinuitet i driften, ønske om sendetid mellom og og at nye konsesjonærer skal ha mulighet til å etablere seg konsesjonærenes behov for å nå sine målgrupper, samt planlagt inntektsgrunnlag og driftsform. Medietilsynet kan ved fastsettelse av sendetiden for en ny konsesjonsperiode endre sendetidsfordelingen i forhold til forrige konsesjonsperiode. Etter at sendetiden for konsesjonsperioden er fastsatt i henhold til første eller dette ledd eller i klagebehandling etter fjerde ledd, kan en konsesjonær ikke fratas sendetid i et nytt vedtak om sendetidsfordeling i samme konsesjonsperiode. Hvis samtlige konsesjonærer på et sendernett er enige om å endre sendetidsfordelingen, kan sendetidsfordelingen likevel endres i løpet av konsesjonsperioden. Inntil vedtak om sendetidsfordeling for konsesjonsperioden foreligger, plikter konsesjonærene å følge den sendetidsfordeling flertallet av konsesjonærer går inn for. Ved stemmelikhet hos konsesjonærene og i saker om ny sendetidsfordeling i en konsesjonsperiode kan Medietilsynet fastsette midlertidig fordeling som gjelder inntil Medietilsynet har fattet vedtak om sendetidsfordeling etter dette ledd. 13

14 Medietilsynets vedtak om sendetidsfordeling kan påklages til departementet etter forvaltningslovens regler Anlegg for lokalkringkasting Ved tildeling av konsesjon etter lovens 2-2 til opprettelse eller drift av anlegg for lokalkringkasting eller videresending av lokalkringkasting skal Medietilsynet sette som vilkår at konsesjonæren så snart som mulig stiller anlegget til disposisjon for alle med konsesjon til lokalkringkasting i det aktuelle konsesjonsområdet. Medietilsynet skal også stille som vilkår at partene inngår skriftlig avtale om bruken av anlegget og om eventuelt vederlag for bruken av anlegget Årsmelding Konsesjonærene skal innen 1. mars 1. april hvert år på fastsatt skjema gi Medietilsynet melding om virksomheten det foregående år. 14